Nyhetsbrev steigan.no 20.01.2022
Dagens overskrifter:
Sterke protester i Mali mot Frankrikes rolle i landet
Hurtigtesting for SARS-CoV-2-virus gir falsk trygghet
Høvdingen på Lerkendal
Fattige land får den første regninga for lockdownpolitikken – 11 milliarder dollar i økte gjeldskostnader
Boris Johnson avslutter koronaregimet like ulogisk som han startet det
Markering – politisk kontroll over strømprisene
Covidkultens siste dager
Koronapass: Jeg vil stå på scenen igjen, men ikke for enhver pris
Sterke protester i Mali mot Frankrikes rolle i landet
Av red. PSt - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/sterke-protester-i-mali-mot-frankrikes-rolle-i-landet/
Det har vært mange store demonstrasjoner i den tidligere franske kolonien Mali etter at Economic Community of West Africa States (ECOWAS) vedtok sanksjoner mot landet for å ramme militærjuntaen.
I hovedstaden Bamako, i Timbuktu og andre byer tok folkemassene til gatene sist helg, skriver France24. Demonstrasjonene kom delvis på oppfordring fra juntaen, men det er liten tvil om at raseriet i Mali er ekte og at det går djupt i befolkninga.
Les: Mali leaders join thousands at anti-sanctions rally
Overgangsregjeringa i Bamako har sagt at den ønsker å revurdere forsvarsavtalen med Frankrike fra 2013.
I et intervju med France24 søndag sa Malis utenriksminister Abdoulaye Diop at Bamako offisielt har bedt Frankrike om en gjennomgang av den bilaterale forsvarspakten. Forespørselen, som inkluderte foreslåtte endringer, ble gjort i slutten av desember, la Diop til.
Frankrike har ennå ikke offisielt reagert på forespørselen, selv om franske diplomatiske kilder har fortalt journalister at Paris «undersøker» den.
Den maliske forsvarsministerens offentlige kunngjøring av gjennomgangsforespørselen betyr at innsatsen øker og «situasjonen er mye vanskeligere, og blir mer og mer komplisert med Frankrike», forklarte Wassim Nasr, France24s antiterrorekspert.
Forholdet mellom Frankrike og Mali har stupt siden den vestafrikanske regionale blokken ECOWAS (Economic Community of West African States) 9. januar kunngjorde tøffe sanksjoner mot Mali på grunn av juntaens forsinkede plan for nyvalg. Juntaen, som tok makten i august 2020, er under regionalt press for å føre landet tilbake til sivilt styre.
Sanksjonene, som er støttet av Frankrike og EU, har effektivt stengt innlandsnasjonens land- og luftgrenser, med FN og Air France som kunngjorde en midlertidig stans av flyvninger til Mali.
Forsvarsavtalen mellom Frankrike og Mali ble undertegnet i mars 2013 etter lanseringa av den franske militæroperasjonen i Mali 11. januar 2013. For nesten et tiår siden, da Nord-Mali falt til lokale opprørs- og jihadistgrupper, ba maliske myndigheter offisielt om en fransk militær intervensjon da opprørere rykket frem mot hovedstaden Bamako.
Frankrike etterkom dette ønsket og satte ut rundt 4000 soldater under Operasjon Serval.
Et år senere ble det militære oppdraget utvidet til å dekke anti-opprørsoperasjoner i Mali og den breiere Sahel-regionen under Operasjon Barkhane.
Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister
Frankrike står bak forberedelsene til terrorgrupper som opererer i Mali , Bamako har bevis for det, sa statsminister for overgangsregjeringa i Mali Shogel Kokalla Maiga i et intervju med RIA Novosti.
«De terroristene som er til stede i Mali kom fra Libya. Og hvem ødela staten Libya ? Det samme Frankrike med allierte. Da den maliske staten samarbeidet med Frankrike om intervensjonen i Mali for å bekjempe terrorisme, ba vi om hjelp med etterretning og luftstøtte. Ingen snakket om å sende militære på bakken. Frankrike respekterte denne traktaten i Kona, Gao, Timbuktu. Da de nærmet seg Kidal, forbød de det maliske militæret å gå inn der, sa han.
Ifølge statsministeren opprettet franske tropper en enklave i Kidal og overleverte den til en bevegelse dannet av representanter for Ansar al-Din, som samarbeider med Al-Qaida og er anerkjent som en internasjonal terrororganisasjon.
«Mali har ikke tilgang til Kidal, det er en enklave kontrollert av Frankrike. De har væpnede grupper trent av franske offiserer. Og vi har bevis på dette. Vi har uttrykket at hvis du leter etter en nål på rommet ditt, men hvis den som er er med på letinga etter denne nåla står på den, da vil du aldri finne den. Og dette er en situasjon som vi for tida har i Mali og som vi ikke forstår og ikke vil tåle,» understreket han.
Macron avviste i forrige uke anklagen og satte spørsmålstegn ved legitimiteten til de maliske myndighetene som overvåker overgangen til valg etter to kupp på litt over et år. Macron kalte uttalelsene fra Malis fungerende statsminister for «skammelige».
Russland har begynt å gi Mali militær bistand, noe som irriterer det franske utenriksdepartementet over deres tålegrense.
Det franske utenriksdepartementet skriver på sine nettsider:
«Vi beklager dypt at de maliske overgangsmyndighetene valgte å bruke knappe offentlige midler til å betale utenlandske leiesoldater i stedet for å støtte de maliske væpnede styrker og offentlige tjenester til fordel for det maliske folket. Vi er klar over involveringen av den russiske føderasjonens regjering i å gi materiell støtte til utplasseringen av Wagner-gruppa i Mali og oppfordrer Russland til å gå tilbake til en ansvarlig og konstruktiv oppførsel i regionen.»
Ansvarlig og konstruktiv, som Frankrike da, antakelig?
Norge deltar fortsatt med soldater i Mali, angivelig for å «bekjempe terroren».
På steigan.no – les mer om Mali.
Hurtigtesting for SARS-CoV-2-virus gir falsk trygghet
Av red. PSt - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/hurtigtesting-for-sars-cov-2-virus-gir-falsk-trygghet/
Bruk av antigenhurtigtester for påvisning av SARS-CoV-2-virus kan gi falsk trygghet og økt smittespredning.
Dette skriver professor Elling Ulvestad, som er avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis Øyvind Kommedal, som er seksjonsoverlege ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Artikkelen deres er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening.
De to medisinske fagfolkene skriver:
I desember 2021 holdt Norge på å gå tom for antigenhurtigtester for SARS-CoV-2-virus, til tross for at norske helsemyndigheter hadde kjøpt inn mer enn ti millioner enheter. Ettersom bruk av hurtigtester kanskje kan avlaste behovet for mer inngripende smittevernsregimer, ble det raskt inngått kjøpsavtaler om 15 millioner hurtigtester og ytterligere 50 millioner tester med leveranse tidlig i 2022 (1). Testene er angitt å koste 30 kroner per stykk (2), og så langt er 2,25 milliarder kroner båndlagt til selvtester i statlig regi. I januar 2022 ble ytterligere 5 milliarder kroner foreslått avsatt for innkjøp av selvtester. I tillegg kommer flere millioner selvtester solgt gjennom kommersielle kanaler.
Testing ved hjelp av antigenhurtigtester anbefales for alle som mistenker at de har vært utsatt for smitte, og til screening av skoleelever og studenter for å kunne holde skoler og universiteter åpne (3). Anbefalingen har en viss testteoretisk støtte: Epidemiologiske modeller tilsier at hurtigtester kan være effektive til å luke ut smittede i situasjoner med lav sykdomsprevalens (4). Vurderingen tar imidlertid ikke tilstrekkelig høyde for konsekvensene av et falskt negativt prøvesvar. Etter hvert som smitten øker, er det åpenbart at tester med lav sensitivitet vil «frikjenne» så mange smitteførende personer at virusspredningen uansett blir omfattende (5).
Antigenhurtigtestene har en sensitivitet på 79 % hos symptomatiske og 55 % hos asymptomatiske personer dersom testene utføres av trent helsepersonell (6).
NB: For ordens skyld «asymptomatisk» betyr en person som ikke har symptomer, det vi tidligere kalte friske mennesker.
Kommentar: Fem milliarder rett ut av vinduet
Regjeringa har lagt fram ei pakke på 9,5 milliarder kroner for angivelig å motvirke koronasmitte. I den pakka inngår 5 milliarder til anskaffelse av tester. Alt tyder på at dette er å kaste penger rett ut av vinduet.
Tre medisinske spesialister har analysert effekten av massetesting og har kommet til at den ikke har noen hensikt. Lege og professor Mette Kalager, lege og førsteamanuensis Magnus Løberg og lege og professor Michael Bretthauer skriver i Bergens Tidende: Dropp massetestingen – gi elevene mat i stedet!
Nasjonale myndigheter har anbefalt at barn og unge tester seg før skolestart for å forhindre smitte på skolene. Det kan vitne om handlekraft og et tegn på at vi er ansvarlige og tar smitte på alvor. Men hvor god er egentlig massetesting for covid-19 med hurtigtester?
I artikkelen viser de til at Vestland fylke i fjor vår gjennomførte et pilotprosjekt med massetesting i videregående skole.
På bakgrunn av en analyse av dette prosjektet skriver de tre:
«Vi mener det er rimelig å spørre seg om dette var et vellykket prosjekt og om 7,2 millioner kroner kunne vært brukt på annen måte.»
For én million kroner kan vi finansiere ti pasienter med samme gjennomsnittlige liggetid og fordeling mellom sengepost og intensivavdeling som vi har sett ved covid, der om lag en av fem pasienter blir lagt inn på intensiv.
For 7,2 millioner kroner kan vi behandle om lag 74 covid-pasienter på sykehus. Kostnaden ved å forhindre smitte hos en ungdom var altså dobbelt så stor som kostnaden ved å behandle en covid-pasient på sykehus. For hvert unngåtte smittetilfelle, kan vi behandle to covid-pasienter på sykehus.
Tallene fra de tre medisinske fagfolkene viser at en gjennomsnittlig covidpasient på sjukehus koster 100.000 kroner. Hvor mange covidpasienter kunne man ha behandlet for de fem milliardene som regjeringa vil bruke på tester? Fem milliarder delt på 100.000 er 50.000. 15. januar var det 228 innlagte på norske sjukehus i tilknytning til covid-19. Sjøl bare én av de fem milliardene ville ha løst alle tenkelige kapasitetsproblemer på sjukehusene sjøl om tallet på sjuke skulle bli langt høyere enn i dag.
Det eneste man oppnår med massetesting er å få opp tallet på «tilfeller». Og det er det som er formålet!
Men det er jo gode dager for aksjonærer og ledere i selskapene som produserer disse ubrukelige og unødvendige testene. De kan le hele veien til banken.
Høvdingen på Lerkendal
Av leserinnlegg - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/hovdingen-pa-lerkendal/
Tanker ved Nils Arne Eggens bortgang
Av Jan Hårstad.
Den store dikteren Kristofer Uppdal (1878-1961) var en inntrønder, både en slags mystiker og arbeiderdikter.
Utvilsomt var han også en trøndersk patriot da han mente at trønderne fra hans tid var et høvdingefolk.
Jeg har grublet litt over dette utsagnet og jeg er slett ikke sikker på at det har relevans for de nåværende trøndere, men for én person er utsagnet helt korrekt: Nils Arne Eggen.
Nå er han gått bort og vi kan trygt si at noe sånt kommer ikke tilbake ved første korsvei. Nils Arne Eggen (1941–2022) viste allerede som skihopper og fotballspiller i ung alder at han var en trøndersk urkraft. Og denne ekstreme energien satte han inn som fotballtrener for både landslag, Rosenborg og Moss.
Å se Nils Arne Eggen utfolde seg på Lerkendal var som å se en slags hærfører, han var en befaler som de klassiske trønderske høvdingene må ha vært det i middelalderen.
Du skal ha en enorm kraft for å temme unge ambisiøse fotballspillere til å forstå at fotball er et lagspill og ikke en oppvisning i privat briljering. En person som klarer noe sånt er en suveren fotballtrener, men uten vilje og autoritet vil ikke noe sånt lykkes.
En annen gigantisk trønderhøvding var Oddvar Brå fra Hølonda, skikongen. Det Brå og Eggen hadde til felles var dette: viljen til å ville vinne. Et fotballag må gjerne bestå av tekniske bBallkunstnere og smartinger, men ikke noe av dette hjelper hvis du ikke har viljen til å vinne.
Eggens visjon var å samle opp alle fotballbegavelser fra Midt-Norge og her regnet han med Bodø. Banal journalistikk vil ha det til at det er trøndere som spiller på Rosenborg, men det ble under Åge Hareide helt feil. Trøndere ble utrensket og måtte finne seg nye klubber og inn med folk fra hele Norden. Nå i dag er det umulig å si om dette vil utvikle seg til en ytterligere større verden, eller om en kan vende tilbake til Eggens visjon.
Den nye treneren Kjetil Rekdal har det til felles med Eggen at han har et kraftfullt temperament og vilje til å vinne. Vi kan ikke se bort fra at vi får en ny høvding på Lerkendal.
Vi takker for all moro og glede høvdingen Nils Arne har gitt oss gjennom et langt liv for fotballen.
Denne artikkelen ble først publisert av Derimot.no.
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
Fattige land får den første regninga for lockdownpolitikken – 11 milliarder dollar i økte gjeldskostnader
Av red. PSt - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/fattige-land-far-den-forste-regninga-for-lockdownpolitikken-11-milliarder-dollar-i-okte-gjeldskostnader/
Verdens fattigste land står overfor en økning på 10,9 milliarder dollar i nedbetaling av gjeld i år etter at de gikk ut på kapitalmarkedene for å finansiere koronatiltakene sine. Dette går fram av en artikkel i den britiske finansavisa Financial Times. Den rosa London-avis skriver videre:
Ei gruppe på 74 lavinntektsnasjoner vil måtte betale tilbake anslagsvis 35 milliarder dollar til offisielle bilaterale og private långivere i løpet av 2022, ifølge Verdensbanken, opp 45 prosent fra 2020, de siste dataene som er tilgjengelige.
Et av de mest sårbare landene er Sri Lanka, hvor ratingbyrået S&P Global forrige uke advarte om mulig mislighold i år da det nedgraderte landets statsobligasjoner. Investorer er også bekymret for blant annet Ghana, El Salvador og Tunisia.
David Malpass, president i Verdensbanken, advarte om at «utvinning av ressurser». . . av kreditorer» betydde at «risikoen for uordnede mislighold vokser».
«Land står overfor en gjenopptakelse av gjeldsbetalinger på akkurat det tidspunktet de ikke har ressursene til å gjøre dem,» sa han.
Økningen reflekterer utviklingsøkonomier som tar på seg mer gjeld for å takle de økonomiske og helsemessige konsekvensene av koronaviruset, samt de økende kostnadene ved å refinansiere eksisterende lån og gjenopptakelsen av gjeldsnedbetalinger som ble suspendert da pandemien inntraff.
Omtrent 60 prosent av alle lavinntektsland trenger å restrukturere gjelda eller står i fare for å trenge det, og nye statsgjeldskriser er sannsynlige, advarte Verdensbanken i økonomiske prognoser publisert forrige uke.
Regjeringer og selskaper i lav- og mellominntektsland utstedte obligasjoner verdt rundt 300 milliarder dollar hvert år i 2020 og 2021, mer enn en tredjedel høyere enn nivåene før pandemien, ifølge data fra Institute of International Finance, en finansbransjeforening.
Kommentar: Dette er ei planlagt gjeldskrise
Leserne av steigan.no vil vite at vi har varslet om at dette ville skje siden den såkalte «pandemien» startet. Lockdownpolitikken raserte økonomien for hundrevis av millioner mennesker og satte de fleste land i verden i ei djup gjeldskrise, som måtte slå til med all sin brutalitet når regnskapene skal gjøres opp.
Den gjeldsregninga som Financial Times skriver om er brutal nok i seg sjøl. Den vil føre til at regjeringer i fattige land vil tyne sine befolkninger enda mer enn før, at fattigdommen, og dermed også død på grunn av fattigdom, vil øke dramatisk. Rasering av helsevesen, skolevesen, offentlige ytelser, pensjoner og lønninger vil komme som en tsunami. I fattige land vil flere milioner dø som følge av den økonomiske virkning av tiltakene, ikke av virus. Og som FT peker på: Når landene ikke kan betale vil kreditorene kreve realverdier i stedet, les: gruver, oljekilder, jordbruksland, vannkilder osv.
Og det kommer till å bli mye verre. Gjeldsberget er nemlig ikke på 11 milliarder dollar. Det er på tusenvis av milliarder dollar. Og det er blitt så stort på grunn av den politikken G7 vedtok på møtet i Jackson Hole Wyoming i august 2019.
På forslag fra verdens rikeste og mektigste finansfond, BlackRock, vedtok de en finansiell operasjon uten sidestykke. De foreslo å «go direct», det vil si, forsyne seg direkte fra statskassene.
Planen ble presentert i dokumentet:
Les: – Vi er inne i alle finansboblers mor
Største bykset i gjeld på femti år
I de mest utviklede landene har den offentlige gjelda økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Den private gjelda har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Gjeldsøkning på 29 prosentandeler på ett år. Det er helt vanvittig. Vi kjenner ikke til at det har skjedd noen gang tidligere.
Den private gjelda økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
IMF skriver:
Den store økningen i gjeld ble rettferdiggjort av behovet for å beskytte folks liv, bevare arbeidsplasser og unngå en bølge av konkurser. Hvis regjeringer ikke hadde tatt grep, ville de sosiale og økonomiske konsekvensene vært ødeleggende.
Og det er nettopp det som har vært rasjonalen. Men vi vet at den store gjeldsøkninga startet før «pandemien» og at den var motivert av noe helt annet: nemlig å sikre finanskapitalen.
Finanskapitalen har hatt en gigantisk suksess med å velte hele denne finanskrisa over på det offentlige og på vanlige lønnsmottakere, som allerede har fått betale noe av regninga, men som snart kommer til å ane rekkevidden av hva de har tapt.
Og dessverre: Denne operasjonen har blitt applaudert og støttet av det som skulle ha vært ei venstreside. Fordi påskuddet har vært en «pandemi» omtrent på størrelse med en litt alvorlig influensasesong, har man godtatt alt. For finanskapitalen har det vært som å stjele sukkertøy fra småunger.
Les: Nyttårfest for finanskapitalen
Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år
Boris Johnson avslutter koronaregimet like ulogisk som han startet det
Av derimot.no - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/boris-johnson-avslutter-koronaregimet-like-ulogisk-som-han-startet-det/
Storbritannia avslutter sine Covid-restriksjoner fra torsdag 27. januar og det vil ikke komme flere lovpålagte covid-restriksjoner, ifølge en notis på NRK.no publisert i går, onsdag 19. januar.
Allerede i dag, 20. januar, er de slutt på krav om munnbind for skoleelever. Torsdag 27. januar er det slutt på krav om hjemmekontor, munnbind og vaksinepass for alle briter, ifølge NRK.
Det vil også bli slutt på lovpålagte covid-tiltak, ifølge statsminster Boris Johnson.
– Heretter vil det komme råd og anbefalinger, ikke lovpålagte tiltak, skal Boris Johnson ha sagt i en tale til underhuset i går ettermiddag.
Fra mandag reduseres isolasjonsperioden for briter som tester positivt for covid-19 til fem dager og to negative selvtester. Kravet om selv-isolasjon etter positiv covid-test vil bli avsluttet 24. mars, men datoen kan bli framskyndet, skriver The Guardian.
En kan se et klipp fra det britiske parlamentet der han annonserer dette:
Tekst: Derimot.no.
Kommentar:
Johnson ga ingen vitenskapelige referanser til hvorfor det som har vært hellige lovpåbud til nå, beskyttet av politivold og drakoniske straffetiltak, plutselig ikke er det lenger. Og hvis det er sånn at det ikke er behov for masker og koronapass etter 27. januar, hvorfor er det behov for dem fra 20. til 27. januar? Sjøl ikke Monty Pyton kunne ha lagd en bedre svart komedie enn dette.
Markering – politisk kontroll over strømprisene
Av red./MaL - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/markering-politisk-kontroll-over-stromprisene%ef%bf%bc/
Stortinget 20.01 – 1400
Industriaksjonen holder markering utenfor Stortinget 20. januar 2022 sammen med femten av LOs lokalorganisasjoner. Over 35 andre organisasjoner og fagforeninger er tilsluttet.
Appellanter:
Remy Penev – Leder Industriaksjonen
Stein Lier-Hansen – Leder Norsk Industri
Ingunn Gjerstad – Leder LO i Oslo
Jørn Eggum – Forbundsleder Fellesforbundet
Kjersti Hoff – Småbrukerlaget
Facebookside for arrangementet.
Les Odd Handegårds innlegg om energipolitikk her på steigan.no og hans facebookgruppe.
LES: Nå foreligger el-tallene for 2021
LES: Hvorfor må Norge selge så mye vannkraft til EU
LES: Gir «klimatiltak» økt sysselsetting i Norge?
LES: Økte strømpriser bare en liten begynnelse
Covidkultens siste dager
Av C.J. Hopkins - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/covidkultens-siste-dager/
Av C. J. Hopkins.
Dette kommer ikke til å bli pent, folkens. Når en dødskult faller sammen er det sjelden dét. Det kommer til å bli jamring og gnissing av tenner, usammenhengende fanatisk babling, massesletting av pinlige tweets. Det kommer til å bli en veritabel tsunami av desperat rasjonalisering, slitsom fornektelse, skamløs skyldskifte og andre former for å dekke sin egen ræv, ettersom plutselig tidligere Covidikult-medlemmer i siste liten tar en pause i jungelen før de fullvaxxede-og- boosterforsterkede «Trygg og effektiv Kool-Aid»-servitørene tar dem igjen.
Ja, det stemmer, som jeg er sikker på at du har lagt merke til, faller den offisielle Covid-fortellingen endelig fra hverandre, eller blir raskt demontert, eller historisk revidert, rett foran øynene våre. «Ekspertene» og «myndighetene» erkjenner endelig at «Covid-dødsfall» og «sykehusinnlagte»-statistikken er kunstig oppblåst og totalt upålitelig (som de har vært helt fra begynnelsen), og de innrømmer at mirakel-«vaksinen» deres ikke ikke fungerer (med mindre du endrer definisjonen av ordet «vaksine»), og at de har drept endel mennesker, eller kanskje flere enn noen få mennesker, og at nedstengninger sannsynligvis var «en alvorlig feil.»
Jeg skal ikke ta meg bryet med flere sitater. Du kan surfe på Internett like bra som meg. Poenget er at «Apocalyptic Pandemic» PSYOP har nådd sin utløpsdato. Etter nesten to år med massehysteri over et virus som forårsaker milde til moderate forkjølelses- eller influensalignende symptomer (eller absolutt ingen symptomer overhodet) hos omtrent 95 % av de som blir smittet, og den totale infeksjonsdødeligheten er omtrent 0,1 % til 0,5 %, folks nerver er utslitt. Vi er alle utslitte. Til og med Covidkultistene er utslitte. Og de begynner å forlate kulten en masse.
Det var alltid for det meste bare et spørsmål om tid. Som Klaus Schwab sa, «pandemien representerte et sjeldent, men smalt vindu med mulighet til å reflektere, gjenskape og resette verden.»
Det er ikke over, men det vinduet lukkes, og vår verden har ikke blitt «gjenskapt» og «resatt», ikke ugjenkallelig, ikke ennå. Det er klart at GloboCap undervurderte den potensielle motstanden mot Great Reset, og tiden det ville ta å knuse den motstanden. Klokken løper, og motstanden er ikke knust … tvert imot, den vokser. Og det er ingenting GloboCap kan gjøre for å stoppe det, annet enn å åpenlyst kjøre totalitært, noe den ikke kan, da det ville være selvmord. Som jeg noterte i en nylig spalte:
«Ny Normal totalitarisme – og enhver global-kapitalistisk form for totalitarisme – kan ikke vise seg som totalitarisme, eller for den saks skyld som autoritarisme. Den kan ikke erkjenne sin politiske natur. For å eksistere, må den ikke eksistere. Fremfor alt må den viske vekk volden sin (volden som all politikk til syvende og sist hviler på) og fremstå for oss som en i hovedsak velgjørende reaksjon på en legitim «global helsekrise» …»
Den simulerte «globale helsekrisen» er, i alle henseender, over. Noe som betyr at GloboCap har driti på draget. Saken er at hvis du har til hensikt å holde massene pisket opp i et tankeløst vanvidd av anus-rynkende paranoia over en «apokalyptisk global pandemi», må du, på et tidspunkt, produsere en faktisk apokalyptisk global pandemi. Forfalskede statistikker og propaganda vil bære deg en stund, men til slutt vil folk trenge å oppleve noe som i det minste ligner en faktisk ødeleggende verdensomspennende pest, i virkeligheten, ikke bare på telefonene og på TV.
GloboCap overspilte også alvorlig hånden sin med mirakel-«vaksinene». Covidkultister trodde virkelig at «vaksinene» ville beskytte dem mot smitte. Epidemiologieksperter som Rachel Maddow* forsikret dem om at de ville bli slik:
[Rachel Maddow er en amerikansk programleder.Red]
«Nå vet vi at vaksinene fungerer godt nok til at viruset stopper med hver vaksinerte person,» sa Maddow på showet sitt 29. mars 2021. «En vaksinert person blir utsatt for viruset, viruset infiserer dem ikke, viruset kan da ikke bruke den personen til å dra noe annet sted, la hun til med et skuldertrekk. «Den kan ikke bruke en vaksinert person som vert for å ramme flere mennesker.»
Og nå er de alle syke med … vel, en forkjølelse, ganske enkelt, eller er «asymptomatisk smittet» eller et eller annet. Og de ser på en fremtid der de må underkaste seg «vaksinasjoner» og «boostere» hver tredje eller fjerde måned for å holde «overholdelsessertifikatet» oppdatert, for å få lov til å ha en jobb, gå på en skole, eller spise på en restaurant, som, OK, hardcore-kultister synes er helt greit, men det er millioner av mennesker som har etterkommet, ikke fordi de er fanatikere med vrangforestillinger som ville pakket barnas hoder i cellofan hvis Anthony Fauci beordret dem til det, men rett og slett av «solidaritet», eller bekvemmelighet, eller flokkinstinkt, eller … du vet, feighet.
Mange av disse menneskene (dvs. ikke-fanatikerne) begynner å mistenke at kanskje det vi «tinnfolie-hatte-bærende, Covid-fornektende, anti-vax, konspirasjonsteoretiske ekstremister» har fortalt dem de siste 22 måneder er kanskje ikke så vanvittig som de opprinnelig trodde. De ror seg vekk, rasjonaliserer, reviderer historien og finner på alle slags selvtjenende tull, som hvordan vi nå er i “en post-vaksine-verden” eller hvordan “vitenskapen har endret seg” eller hvordan “Omicron er annerledes,” for å unngå å bli tvunget til å innrømme at de er ofre for en GloboCap PSYOP og det verdensomspennende massehysteriet det har skapt.
Som … greit, la dem fortelle seg selv hva de de nå enn trenger for sin forfengelighets skyld, eller deres rykte som undersøkende journalister, kjendisvenstre eller Twitter-revolusjonære. Hvis du tror at disse «rehabiliterte» Covidkult-medlemmene noen gang kommer til å offentlig erkjenne all skaden de har gjort på samfunnet, og på mennesker og deres familier, siden mars 2020, langt mindre be om unnskyldning for all sjikanen de har utløst mot de av oss som har rapportert fakta … vel, det kommer de ikke til å gjøre. De kommer til å spinne, fordreie, rasjonalisere og lyve så det renner av dem, uansett hva som skal til for å overbevise seg selv og publikum om at når the shit hit the fan, klikket de ikke skohælene sammen som «en god tysker».
Gi disse menneskene et helvete hvis du har behov for det. Jeg føler meg like sint og forrådt som deg. Men la oss ikke miste det ultimate som står på spill av syne her. Ja, den offisielle fortellingen smuldrer endelig opp, og Covidkulten begynner å implodere, men det betyr ikke at denne kampen er over. GloboCap og marionettene deres i regjering kommer ikke til å kansellere hele «New Normal»-programmet, late som om de to siste årene aldri har skjedd, og trekke seg grasiøst tilbake til de overdådige bunkere sine i New Zealand og mega-yachtene sine.
Totalitære bevegelser og dødskulter går vanligvis ikke ned på noen elegant måte. De går vanligvis ned i en umotivert orgie av hensynsløs, nihilistisk vold når kulten eller bevegelsen desperat forsøker å opprettholde sitt grep over sine vaklende medlemmer og forsvare seg mot at virkeligheten skal trenge inn. Og det er der vi er for øyeblikket
Byer, stater og land over hele verden presser på med å implementere det Nye Normale biosikkerhetssamfunnet, til tross for at det ikke lenger er noen plausibel begrunnelse for det. Østerrike går videre med tvungen «vaksinasjon». Tyskland forbereder seg på å gjøre det samme. Frankrike ruller ut et nasjonalt segregeringssystem for å straffe «de uvaksinerte». Hellas bøtelegger «uvaksinerte» pensjonister. Australia driver «karanteneleire». Skottland. Italia. Spania. Nederland. New York City. San Fransisco. Toronto. Listen fortsetter, og fortsetter, og fortsetter.
Jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Jeg er ikke et orakel. Jeg er bare en satiriker. Men vi nærmer oss det punktet hvor GloboCap må bli fullstendig fascistisk hvis de vil fullføre det de startet. Hvis det skjer, kommer det til å bli veldig stygt. Jeg vet, ting er allerede stygge, men jeg snakker om en helt annen type stygg. Tenk på Jonestown, eller Hitlers siste dager i bunkeren, eller de siste månedene til Manson-familien.
Det er det som skjer med totalitære bevegelser og dødskulter når trolldommen brytes og deres offisielle fortellinger faller fra hverandre. Når de går ned, prøver de å ta hele verden med seg. Jeg vet ikke med deg, men jeg håper vi kan unngå det. Etter det jeg har hørt og lest, er det ikke mye moro.
C. J. Hopkins er en prisvinnende dramatiker, romanforfatter og politisk satiriker. Han skriver også på Substack, og Patreon
Artikkelen The Last Days of the Covidian Cult er oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson.
Koronapass: Jeg vil stå på scenen igjen, men ikke for enhver pris
Av skribent - 20. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/koronapass-jeg-vil-sta-pa-scenen-igjen-men-ikke-for-enhver-pris/
Koronapass-debatten: Vi må ikke bli en uverdig, maktesløs brikke i et internasjonalt spill om helsepolitikk. Komponist Martin Romberg avviser koronapass i kulturen.
Av Martin Romberg, komponist og musikksjef.
Ulvetider. I dag onsdag går for første gang kulturnorge fysisk på barrikadene mot de uforholdsmessige nedstengningene av norske scener under pandemien. Det var på tide. Ingen samfunnsgruppe er behandlet mer urettferdig, mindre forholdsmessig og mindre basert i smittevernvirkeligheten enn scenekunstnerne. Ingen har vært flinkere til å opprettholde regelverk, avstander, begrensninger, kohorter, desinfisering av mikrofoner og andre objekter enn de som jobber med og på scenen. Og oftest har folk i bransjen fulgt regelverket pliktskyldigst og helt uten spørsmål om tiltakene er fornuftsbasert eller ikke. For det er de ikke. Det er konstatert at kulturarrangement innebærer minimal, i praksis ikke-eksisterende, smitterisiko.
Ut av situasjonen leser vi i hvilken grad dagens kunstnere og kulturaktører er mer pragmatiske, mer dresserte, mindre oppviglerske og revolusjonære en noensinne i nyere historie. Dette ligger i tidsånden. Det er og har vært hjerteskjærende å være vitne til utbrentheten, demotivasjonen og stillheten i en gruppe som på sitt særnorske vis sitter stille i båten med troen på at myndighetene vil behandle næringen med fornuft. Men myndighetene vil ikke behandle næringen med fornuft. Til det er den altfor veloppdragen og stilltiende.
Situasjonen forvandler seg til et klassisk faustisk dilemma. For å komme videre står man ovenfor valget mellom å gå ned med flagget til topps, eller å legge ut sjelen sin ut for salg til nærmeste Mefisto.
Sistnevnte prosjekt ble i forrige uke igangsatt av seks av landets store kulturorganisasjoner, representert gjennom Norske kulturhus, Norske Konsertarrangører, Virke, NTO, Creo og Spekter, i et brev til myndighetene. Essensen i brevet er et ønske om gjenåpning av kulturlivet og ikke mist innføringen av det såkalte koronasertifikatet så «fort som mulig».
En som også argumenterer for er Harald Furre, direktør ved Kilden teater og konserthus i Kristiansand. I sitt innlegg i Ballade den 6. januar beskriver han korrekt den dype urettferdigheten som rammer kulturnorge. Siviløkonomen Furre, som mange andre ledere i kulturnorge med bakgrunn fra politikken og næringslivet, står frem som en pragmatiker som ser sin stillings verd i å sikre sine ansatte forutsigbarhet og trygghet.
For fagforeningsfolk og økonomer virker det vanskelig å skulle stå frem i det offentlige rommet som filosofer og forsvarere av menneskerettigheter, menneskets ukrenkelige verdighet og selvbestemmelsesrett over egen kropp.
Faktum er at et såkalt koronasertifikat uforholdsmessig og iskaldt diskriminerer på bakgrunn av vaksinasjonsstatus. Konseptet som virkemiddel bryter fundamentalt med verdier definert gjennom menneskerettigheter, sunn fornuft og den norske grunnloven. Det er verd å huske at grunnlovens paragraf 98: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» er tatt ut av verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel én fra 1948. Der heter det:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Disse store linjene, som i siste instans kan spores tilbake til antikken, antyder noe om kunstens viktighet og vesen. En kunstner står ikke på en scene for «å overleve», men fordi han har noe å forsvare. Han står der for noen andres, og for noe annets skyld, enn sin egen. For det kan ikke finnes kunst uten samtale, brorskap, dyp tillit, og dypt vennskap til alt levende. Denne tilliten er også grunnlaget for en fungerende samfunnskontrakt.
Ifølge innlegg fra professor i jus Hans Peter Graver og professor i jus Alf Petter Høgberg, har vi i dag to stater i staten. En tilsynelatende rettsstat som opererer i henhold til vedtatte normer, og den såkalte smittevernstaten. Smittevernstaten lar i følge Høgberg ikke grunnlovsbestemmelser, formålsbetetraktninger, forholdsmessighetsvurderinger, menneskerettigheter eller alminnelige krav til begrunnelse og transparens sette en stopper for sine protokoller, som i siste instans har potensialet til å forvandle seg til et viskelær for individuelle rettigheter. Smittevernstaten er ikke basert på brorskap, tillit eller vennskap, men iskalde teknokratiske beregningsmodeller, kontroll, overvåkning, og underlige hemmeligholdte avtaler med internasjonale helseindustrigiganter.
Å innføre det dystopiske QR-kode-passet til kulturarrangement vil kunne by på mange skuffelser for de som tror på det. Fremmedgjøringen av en stor del av publikum som uansett står på nippet til å droppe konsertopplevelsen som en faktor i livet, er et element. Å bli en uverdig, maktesløs brikke i et internasjonalt spill om helsepolitikk og helsemakt er et annet.
Skal kulturen stå sinerte mot smitte» gjennom et slik diskriminerende helsepass? For meg er svaret nei. Som kunstnere er vi betalt for å være modige og uselviske. Vi må promotere toleranse og verdighet i ord og handling.
Retten til å stå på en scene inkluderer retten til å lytte. Dette fundamentale prinsippet i den demokratiske sinnstilstanden ble i sin tid unnfanget i de greske bystatene. Borgerne i polis levde under betingelser der de kunne oppnå «udødelig ry», ved å tre frem for hverandre i sin enestående ulikhet, skriver Hannah Arendt i Vita Activa (1958). «Publikumet», som inkluderte både levende og døde, guder og mennesker, ble til et tilskuerrom der alle var både tilskuere og aktører på samme tid. Polis var en «evig scene» der borgerne kunne komme til syne. En slik balanse forutsetter både radikal toleranse, at man har noe på hjertet og at man har noe å forsvare. Alle, både syke og friske, dumme og kloke, begavede og ubegavede innehadde den samme retten.
Situasjonen akkurat i dag byr derfor på uante muligheter. Endelig, etter mange år med verdimessig åndstørke, har kulturen muligheten til å stå for noe annet enn sin egen overlevelse. For å risikere alt bør være en naturlig og velkommen del av kunstens vesen. Sokrates sa for 2400 år siden: «Om jeg var nødt til enten å gjøre urett eller å lide urett, ville jeg ha valgt å lide urett fremfor å gjøre urett.» (Gorgias 469c.)
Tiden er kommet til å kreve en umiddelbar oppheving av alle restriksjoner, men helt uten koronapass som premiss. Stå på en scene, ja selvsagt. Men ikke for enhver pris.
Martin Romberg er utdannet komponist fra Musikkuniversitetet i Wien, hvor han studerte klassisk komposisjon og filmmusikk. Han er også skribent, forlagssjef, og dessuten musikksjef på Roseslottet utenfor Oslo.
Denne artikkelen ble først publisert i Ballade og gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.