Nyhetsbrev steigan.no 19.12.2024
Strømprisen: Bryter samfunnstilliten med løgner
«Sentrum kan ikke holde» – regjeringene kollapset i både Tyskland og Frankrike
Vestens «frigjøringshelt» i Syria vil innføre sharialov og moralpoliti
Foreldre som protesterer mot pornografi i skolen blir demonisert
Anti-russisk propaganda som vitenskap
Israels forsvarsminister: Gaza skal fortsatt være okkupert
Legespesialist Johan Ræder – og perspektiver på medisin og samfunn (3)
Tre krigerske ryttere fra imperialismen rir videre, men verden er i endring
Strømprisen: Bryter samfunnstilliten med løgner
Av Ove Bengt Berg - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/stromprisen-bryter-samfunnstilliten-med-logner/
Det at strømmen som koster 12 øre å produsere skal kunne koste 13 kroner å kjøpe, og kanskje det dobbelte, er et eksempel på den økte splittelsen mellom de styrte og de styrende. Bortsett fra noen lydhøre ekstremister har høyere strømpriser ikke vært i nærheten av noe folkekrav. Våre styrende, som på militært vis har spredd seg i flere partier og medier, bryr seg ikke om hva som tjener landet de skal styre, hvis de kan innynde seg hos mektige som EU.
I Europa, og i USA, blei de styrendes overstyring av de styrte tydelig alt før 2016, før vi fikk Brexit og Trump. For ti år sia kunne vi si som Øyvind Østerud i 2019; «Europeisk krise, norsk skjelv». Med de bevisste løgnene om strømprisene fra Arbeiderpartiets, Høyres og medienes ledere bryter de kraftig ned på tilliten mellom de styrte og de styrende. Når de blir avslørt fortsetter de som om ingenting har skjedd. Det går bare en vei.
De styrende er i panikk for sin politikk. Hva ender det med? I Europa blir velgere som utgjør 30-40 prosent avvist enhver innflytelse og aksept. Med fortsatt økende motstand, hvordan vil eliten reagere på det? Kan de tåle å bli nedstemt?
Løgnene
22. mars 2018 la Jonas Gahr Støre ut følgende om Acer på sin Facebook-konto:
Det har vært påstått at Norge med dette setter eierskapet til energiressursene våre i spill, overdrar suverenitet til å styre dem og at energiprisene vil stige.
Jeg vil på det sterkeste si; Arbeiderpartiet ville aldri på vilkår gått med på en avtale som hadde slike konsekvenser.
Dagbladet skreiv 24.03.2021 at:
«I et forsøk på å så splid i arbeiderbevegelsen frir Vedum nå til industridelene i LO, og advarer mot at Acer vil føre til høyere kraftpriser. Det er rett og slett feil, og det vet sannsynsynligvis strategene i LO godt»?
Høyres Nicolai Astrup sa som partiets energipolitiske talsperson 20.01.2022 at
«Solberg-regjeringen ikke kunne forutse at det skulle bli så høye strømpriser». Partifelle Lene Westgaard-Halle lovte at strømmen ikke kunne stige mer enn 2-3 øre. [Utheva av Politikus]
Hva løgnerne må ga visst
For det første : Marginalprisen
Morten Jerven, økonom og professor er sitert fra Klassekampen 07.09.2022 på Politikus 12.09.2022:
Det er ikke bare det at strømprisen er høy, og at den fastsettes uavhengig av norsk produksjonspris, og for det tredje på internasjonale børser. Det verste er at det ikke en gang er markedsprisen som bestemmer prisen, men at det er marginalprisen!
…
Det vil si den høyeste prisen man kan tilby for en kilowattime. Prisen blir lik den dyreste kilowattimen som kan tilbys i morgen. Jeg gjentar: den dyreste.
Dette fikk Arbeiderparti-politikerne tydelig forklart i Debatten på NRK 06.09.2022 av Øystein Stray Spetalen. Ap visste hva de vedtok.
For det andre: «Frontrunning»:
Øystein Stray Spetalen sier til Børsen 14.12.2024 at det i tillegg er noe som praktiseres, nemlig «frontrunning».
I løpet av noen dager avtaler spekulanter kjøp av så mye strøm at det blir knapphet – for deretter å selge når prisene er på topp.
Spetalen viser til at vi har fulle vannmagasiner og gassprisene er lave, likevel blir strømprisene så høye. Han konkluderer:
Dette er på grunn av spekulanter som sitter og spekulerer med norsk strøm, fram og tilbake.
– De tjener enormt med penger, sier den profilerte investoren og milliardæren. Det er hele systemet. Dansker og tyskere og trading-selskaper rundt i Europa sitter og manipulerer, mens nordmenn går konkurs fordi naive, norske politikere ikke skjønner hva de er utsatt for.
Spetalen kaller tradingselskapene for «parasitt-selskaper».
Hvorfor hylles ikke spekulantene?
et er et faktum at et nær enstemmig Storting aksepterer denne ordninga. Hvorfor skryter de ikke mer av dette? Hvorfor skriver ikke de politiske journalistene flere hyllningsartikler om den norske politiske støtten til «parasitt-selskapene»? Det må da være et enormt antall velgere å hente med hjelpen til parasittene?
Avledningsmanøver: Stortingsvedtaket «om å gjøre noe»:
Feige løgnere
Rødt fremma et forslag om at «Stortinget ber regjeringen komme med ekstraordinære tiltak som kan innføres i Sørvest-Norge.» som fikk enstemmig oppslutning i Stortinget. Inkludert dem som har programfesta at det er et viktig klimatiltak at strømprisen er så høy som mulig; MDG, Venstre og SV. Og de siamesiske tvillingene Arbeiderpartiet og Høyre. Vedtaket er knapt nok som et plaster å regne om det føre til noe som helst. Det framstår mer som et sleipt forsøk på å unngå å bli avslørt for at mesteparten av stortingspolitikerne er helt bestemt og fastlåst på at vitsen med strømproduksjonen i Norge er å tjene det mektige EU, ikke Norges befolkning.
Elitenes oppslutning stuper
Vestens og Norges ledere omgås bare sine egne. De kan ikke og vil ikke innse at dette mener ikke folket. De enser det ikke. Kjører bare på. Rundt partiledelsene finnes det ikke noen med innsikt som kan hjelpe dem ut av denne krisa, som forstår noe som helst. Foreløpig med å overse motstanden. Trond Giske kunne hjulpet Ap med tilsløring, ingen reell endring, men Ap-lederne avskyr han.
I 2019 holdt statsviterprofessor Øystein Østerud en tale på Bjørnsonfestivalen i 2019. Europeisk krise, norsk skjelv. Et varsel fullstendig ignorert.
I Tyskland vil de forby opposisjonen, de har tradisjoner for sånt i Tyskland. Flere andre europeiske stater er inne på det samme. De styrende vil ikke ta hensyn til folkemeningen, og taper all tillit. Hvordan løser de det?
Hva kommer først: Et «demokratisk» diktatur, eller verdenskrigen? Kanskje samtidig?
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
«Sentrum kan ikke holde» – regjeringene kollapset i både Tyskland og Frankrike
Av Pål Steigan - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/sentrum-kan-ikke-holde-regjeringene-kollapset-i-bade-tyskland-og-frankrike/
Aksen Tyskland–Frankrike er bærebjelken i EU. Nå brister denne bjelken mens vi ser på. I Frankrike måtte Michel Barnier gå av som statsminister etter å ha fått et mistillitsvotum. Og det ble ikke bedre da François Bayrou med bare 6 prosents oppslutning tok over som landets fjerde statsminister på ett år. I Tyskland tapte Olaf Scholz votering over et forslag om tillit til regjeringa. Så der blir det nyvalg.
Den gamle kolonimakta Frankrike er i kaos og Tyskland som var Europas lokomotiv og industrinasjon nummer én er nå ødelagt av sin egen «grønne» energipolitikk og USA-pålagte sanksjoner mot Russland.
I det apokalyptiske diktet The Second Coming skriver William Butler Yeats:
Alle ting faller fra hverandre. Sentrum kan ikke holdeDet lyder som en rapport fra dagens Paris og Berlin.
Macron og Scholz kan fort få følge av Canadas Justin Trudeau som står overfor harde krav om å gå av etter at finansministeren hans plutselig trakk seg.
Og bak dette spøker naturligvis Donald Trumps knusende valgseier i USA. Demokratenes regime i Washington er slutt og da er det ikke rart at de vasallene som har tjoret seg fast til skuta deres også er i trøbbel.
Hva er det som skjer?
Etablishment – høyre eller venstre eller i midten – har gjort en dårlig jobb med å adressere den virkeligheten de fleste velgerne opplever», sier Daniel Hamilton, seniorstipendiat ved Foreign Policy Institute ved Johns Hopkins University School of Advanced International Studies.
Hamilton, som er ekspert på Tyskland og transatlantiske forbindelser, er også senior stipendiat ved The Brookings Institution, en tenketank for djupstaten i USA.
Han sier i et intervju:
Jeg tror du kan spore en dynamikk, inkludert her (i USA), som er en følelse av at vanlige velgere ser på livet deres og synes at eliten rett og slett ikke tar hensyn til utfordringene deres. Og at etablissementet – høyre eller venstre eller sentrum – har gjort en dårlig jobb med å adressere de fleste velgernes opplevde erfaringer. Det har i bunn og grunn vært en historie om pandemiske nedstengninger, om inflasjon, om høye energipriser i mange land. En følelse av at fordelene du pleide å få fra staten ikke er hva de pleide å være, og tjenestene bryter sammen. En polarisering i holdninger.
Jeg tror det er et utbredt fenomen i både Europa og Nord-Amerika. Klagene er like. I USA tror jeg det var hovedbudskapet til demokratene, at den opplevde virkeligheten til mange velgere rett og slett ikke ble gjenspeilet i deres politikk. Jeg tror det er det samme problemet Trudeau står overfor i Canada, og det er også problemet Macron står overfor – at han på en eller annen måte ikke virker som en del av samfunnet han leder. Han foretrekker å komme med store uttalelser om utenrikspolitikk, men tar ikke hensyn til folks problemer hjemme.
Hadde Hamilton visst noe om Norge, kunne han uten videre ha føyd til Jonas Gahr Støre som også elsker å komme med store erklæringer om utenrikspolitikk, men er ute av stand til å skjønne de store økonomiske problemene vanlige folk sliter med.
Tyskland: AfD nest størst
Foran nyvalget i Tyskland ligger AfD som en solid nummer to i hele Tyskland og som nummer én i de fleste delstatene i Øst-Tyskland:
Vestens «frigjøringshelt» i Syria vil innføre sharialov og moralpoliti
Av red. PSt - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/vestens-frigjoringshelt-i-syria-vil-innfore-sharialov-og-moralpoliti/
Den syriske opprørslederen Ahmed al-Sharaa, også kjent som Abu Mohammad al-Julani, har sagt at det nye syriske regimet vil operere i henhold til sharialoven.
I en tale i Damaskus sa al-Julani at regimets moralpoliti vil operere under innenriksministeren og være under oppsyn av religiøse geistlige og mullaer.
Sedelighetspolitiets jobb vil være å sørge for at offentligheten implementerer sharialoven, og ved å gjøre det vil den prioritere veien til «dawah», proselytisering og utdanning, i stedet for å operere med makt.
Dette er fordi brutal makt «viser vår manglende evne til å formidle sharia til folket», forklarte han.
Imidlertid, la al-Julani til, det nye regimet vil ikke nøle med å bruke makt mot de som forsøker å hindre det i å implementere sharialoven. «Jihad er obligatorisk av denne grunn», understreket han.
Samme Jolani sees her i en situasjon der han tvinger en kvinne til å dekke til håret sitt.
Jolani har også gjort det klart at under hans regime skal Syria ikke være base for angrep på Israel.
HTS officials order Palestinian resistance factions to disarm, close bases in Syria: Report
HTS driver for tida en terror- og drapskampanje mot den religiøse minoriteten alawittene i Syria.
Avisa Klassekampen skriver om En historisk sjanse i Syria og forteller sine lesere om at Flere tusen syrere tar til gatene for å feire friheten.
Hvilken frihet?
Foreldre som protesterer mot pornografi i skolen blir demonisert
Av skribent - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/foreldre-som-protesterer-mot-pornografi-i-skolen-blir-demonisert/
«Et stygt forsøk på å drepe en sunn debatt».
I kronikken «En konspirasjonsteori med lange historiske røtter har nådd Arendal» går Lasse Josephsen og Ole Jacob Madsen langt i å koble en underskriftskampanje mot «porno i skolebiblioteket» til den polariserte amerikanske valgkampen, selv om det ikke har noe med norske forhold å gjøre.
Dette skriver psykologspesialist og podkastvertinne av «Snakk med Silje» Silje Schevig i et svar i Aftenposten.
Hun skriver videre:
Document-journalist Espen Teigen sier at boken «Gender Queer», som er tilgjengelig på barns skolebibliotek, har flere tilfeller av eksplisitte grafiske fremstillinger som illustrerer sex som fremmer pedofil grooming. Madsen og Josephsen mener det er en konspirasjonsteori at boken fremmer pedofil grooming, og prøver å koble Teigen opp imot de mest ytterliggående politikerne på høyresiden i USA.
Grooming er et ord som brukes om det å innynde seg hos barn, med mål om å ha seksuell kontakt med dem.
Lasse Josephsen er en selverklært ekspert på høyreradikalisme fordi han har tilbrakt mye tid i høyreradikale miljøer. Han bruker ofte den samme hersketeknikken: Han kobler meningsmotstandere opp mot noe som er mye mer ekstremt enn det de selv sier. Han ser en mening han ikke liker, kobler personen til ekstreme miljøer og fantasier om andre folks intensjoner. Slik har han holdt på tidligere ved å skrive flere artikler og innlegg i sosiale medier hvor han plasserer Svein Østvik (Charter-Svein) i nynazistiske miljøer på samme måte. Det triste er at Josephsen aldri har tatt seg tid til å snakke med Østvik for å avklare hvilke holdninger han egentlig har til nynazisme. Jeg forventer mer av en som kaller seg selv journalist. Jeg syns det er ugreit å stemple folk ved å tillegge de ekstreme holdninger, uten å høre med de hva de egentlig mener. Dette bidrar ikke til annet enn en banalisering av debatten.
51,5 prosent av befolkningen vil at norsk skole skal lære barn at det kun finnes to kjønn. Det viser en meningsmåling Infact har gjennomført for den kristne avisa Dagen. 27,1 prosent svarer «nei».
Blant nordmenn mellom 18 til 29 år svarer 59,7 prosent at det bør undervises at det kun finnes to kjønn.
Anti-russisk propaganda som vitenskap
Av Glenn Diesen - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/anti-russisk-propaganda-som-vitenskap/
Propaganda er en vitenskap om overtalelse som vanligvis omgår de rasjonelle hensynene til individet ved i stedet å appellere til den ubevisste gruppepsykologien. Det bevisste sinnet har en tendens til å være rasjonelt, men menneskelig atferd og handlinger er i stor grad formet av ubevisste, urinstinkter og følelser. Det rasjonelle individet har sterke impulser til å tilpasse seg gruppen, dermed har propaganda som mål å påvirke den irrasjonelle gruppepsykologien.
Propaganda som vitenskap
Sigmund Freud utforsket irrasjonaliteten til «gruppepsykologi» som overstyrer den rasjonelle og kritiske kapasiteten til individet. Freud erkjente at «en gruppe er usedvanlig godtroende og åpen for påvirkning, den har ingen kritisk evne». [1] Overensstemmelse med gruppens ideer er kraftig nettopp fordi den er ubevisst. Freud definerte gruppepsykologi som å være: «opptatt av det enkelte menneske som medlem av en rase, av en nasjon, av en kaste, av et yrke, av en institusjon eller som en del av en mengde mennesker», som utgjør en kollektiv gruppebevissthet, sosialt instinkt, flokkinstinkt eller stammementalitet. [2]
Nevøen til Sigmund Freud, Edward Bernays, bygde på arbeidet til onkelen sin for å utvikle den grunnleggende litteraturen om politisk propaganda. Bernays hadde som mål å manipulere den kollektive bevisstheten og identiteten til gruppen for å kontrollere hjertene og sinnene til massene uten at da har bevissthet om å bli manipulert:
«Gruppen har mentale egenskaper som er forskjellige fra individets, og er motivert av impulser og følelser som ikke kan forklares ut fra det vi vet om individuell psykologi. Så spørsmålet oppsto naturligvis: Hvis vi forstår mekanismene og motivene til gruppesinnet, er det ikke da mulig å kontrollere og organisere massene etter vår vilje uten at de vet det?»[3]
Edward Bernays og Walter Lippman jobbet begge i propaganda for Woodrow Wilson-administrasjonen. Bernays hadde hjulpet til med å overbevise den amerikanske offentligheten om å bli med i første verdenskrig ved å selge krig som evig fred med slagord som » krigen for å avslutte alle kriger» og for å «gjøre verden trygg for demokrati».
Etter første verdenskrig brukte Bernays sin ekspertise til å manipulere opinionen til kommersielle formål med markedsføringskampanjer. For eksempel ledet Bernays en markedsføringskampanje som overbeviste kvinner om at det var feminint og frigjørende å røyke sigaretter med kampanjen «Torches of Freedom». Bernays betalte kvinner for å røyke i Eastern Sunday Parade i 1929, som følger prinsippet om kildens troverdighet, ettersom propaganda er mer effektivt når folk stoler på kilden og ikke er klar over at det er propaganda.
Bernays brukte de samme markedsføringsprinsippene for politiske mål, da han også ble ansatt av United Fruit Company da regjeringen i Guatemala innførte nye arbeidslover for å beskytte arbeidere. Bernays overbeviste den amerikanske offentligheten om at den liberale kapitalistiske presidenten i Guatemala var en kommunist som truet grunnleggende friheter. Etter at Bernays endret den amerikanske opinionen med bedrag, lanserte president Eisenhower en militær intervensjon for å velte regjeringen i regi av å bekjempe kommunismen og forsvare friheten. På 1920-tallet ble Joseph Goebbels, som skulle bli nazistenes propagandaminister, en ivrig beundrer av Bernays og etterlignet propagandateknikkene hans. Som Bernays senere erkjente: «De brukte bøkene mine som grunnlag for en destruktiv kampanje mot jødene i Tyskland». [4]
Etter hvert som verden ble mer kompleks, ble allmennheten mer avhengig av kognitive snarveier som ofte er avhengige av tildelte identiteter for å behandle komplekse spørsmål. Mennesker må ta hundrevis eller tusenvis av tolkninger og beslutninger daglig, og helt rasjonelle valg avhenger av en omfattende vurdering av alternativer og kunnskap om relevante variabler. Heuristikk manipuleres ved å konstruere stereotypier basert på virkelige eller fiktive opplevelser og atferdsmønstre.
De fleste ledende forskere på propaganda erkjente at demokratier er mer sannsynlig å engasjere seg i propaganda ettersom det er et større behov for å styre massene når suvereniteten bor blant publikum. Propaganda antas også å være statlige mediers instrument. Propaganda er imidlertid avhengig av kildens troverdighet ettersom meldingen har større innflytelse når den overføres gjennom en tilsynelatende godartet tredjepart. Amerikansk og britisk propaganda var mer effektiv enn sovjetisk propaganda under den kalde krigen ettersom vestlig propaganda kunne spres gjennom private selskaper og «ikke-statlige organisasjoner». Propaganda ble tidligere ansett som et normalt yrke inntil tyskerne ga det negative assosiasjoner i første verdenskrig. Edward Bernays omdøpte propaganda til «public relations» for å skille mellom «vår» gode propaganda og «deres» ondsinnede propaganda.
Anti-russisk propaganda: De dydige «oss» mot den onde «andre»
Mennesker organiserer seg i grupper som familier, stammer, nasjoner eller sivilisasjoner for mening, sikkerhet og til og med en følelse av udødelighet ved å reprodusere gruppen. Konformitet til gruppen er drevet av kraftige instinkter for å organisere seg rundt felles tro, ideer og moral, mens gruppen også straffer individet for ikke å samsvare. Gruppekonformitet er et overlevelsesinstinkt som forsterkes når de konfronteres med utgruppen. «Annet» av et folk eller en stat er medvirkende til å overdrive den opplevde homogeniteten til in-gruppen og styrke den kollektive identiteten og solidariteten, mens ut-gruppen er avbildet og de-legitimert som det diametralt motsatte. Stereotyper brukes til å maskere fornuft og virkelighet, slik som motstanderens menneskelighet. Propaganda innebærer å appellere til det beste i menneskets natur for å overbevise publikum om å gjøre det verste i menneskets natur.
Russland har i århundrer blitt avbildet som den sivilisatoriske «andre» til Vesten. Vesten og Russland har blitt stilt sammen som vestlig versus østlig, europeisk versus asiatisk, sivilisert versus barbarisk, moderne versus tilbakestående, liberalt versus autokratisk, og til og med godt mot ondskap. Under den kalde krigen falt ideologiske skillelinjer naturlig ved å kaste debatten som kapitalisme versus kommunisme, demokrati versus totalitarisme og kristendom versus ateisme. Etter den kalde krigen ble anti-russisk propaganda gjenopplivet ved å tolke alle politiske spørsmål gjennom den forenklede binære stereotypen av demokrati versus autoritarisme, som gir liten om noen heuristisk verdi for å forstå kompleksiteten i relasjoner. Å fremstille Russland som en barbarisk annen antyder at Vesten må sivilisere, inneholde eller ødelegge Russland for å øke sikkerheten. Videre trekker en siviliserende misjon eller sosialiseringsrolle til Vesten ut at dominans og fiendtlighet er godartet og veldedig, noe som bekrefter Vestens positive selvidentifikasjon. Alle konkurrerende maktinteresser er skjult i liberalismens, demokratiets og menneskerettighetenes godartede språk.
Russofobi er ikke et forbigående fenomen, men har vist seg å være utrolig varig på grunn av sin geopolitiske funksjon. I motsetning til den forbigående germanofobien eller frankofobien som har vært knyttet til bestemte kriger, har russofobi en utholdenhet som kan sammenlignes med antisemittisme. Fra Peter den stores innsats for å europeisere Russland på begynnelsen av 1700-tallet til Jeltsins lignende innsats for å «vende tilbake til Europa» på 1990-tallet, har Russland ikke vært i stand til å unnslippe rollen som «den andre». Vestens avvisning av en inkluderende europeisk sikkerhetsarkitektur etter den kalde krigen, til fordel for å skape et nytt Europa uten Russland, ble i stor grad legitimert av den antatte varige dikotomien mellom Vesten og Russland.
Walter Lippman observerte for mer enn et århundre siden at propaganda er bra for krig, men dårlig for fred. Propaganda styrker intern solidaritet og bistår med å mobilisere ressurser mot en motstander. Imidlertid vil publikum avvise en brukbar fred hvis de tror det er en kamp mellom godt og ondt. Lippman hevdet at for å overvinne offentlighetens treghet mot konflikt «måtte fienden bli fremstilt som inkarnert ondskap, som absolutt og medfødt ondskap … Som et resultat av dette lidenskapelige tullet ble opinionen så forbannet at folket ikke ville akseptere en brukbar fred» . [5]
Denne leksjonen forblir sann i dag. Å selge fortellingen om et ondskapsfullt og imperialistisk Russland som utløser et uprovosert angrep på et blomstrende demokrati rettferdiggjorde å fyre opp en stedfortrederkrig og avvise alle forhandlinger. Hitler-analogien er kraftig ettersom fred krever seier, mens diplomati er ettergivelse. En brukbar fred er nå vanskelig å rettferdiggjøre ettersom den innebærer det gode kompromiss med det onde.
Artikkelen inkluderer utdrag fra boken min «Russophobia: Propaganda in International Politics».
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Glenn Diesen.
Eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen fra engelsk er vårt ansvar.
Israels forsvarsminister: Gaza skal fortsatt være okkupert
Av Dave DeCamp - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/israels-forsvarsminister-gaza-skal-fortsatt-vaere-okkupert/
Kommentarene fra Israel Katz kommer midt i rapporter som sier at Israel og Hamas er nær en gisselavtale som vil innebære en midlertidig våpenhvile.
Antiwar.com, 17. desember 2024.
Israels forsvarsminister Israel Katz, sa tirsdag at det israelske militæret vil okkupere Gaza som det gjør på Vestbredden, selv etter at folkemordskrigen på Gaza-stripen er over.
«Etter at vi har beseiret Hamas militær- og regjeringsmakt i Gaza, vil Israel ha sikkerhetskontroll over Gaza med full handlefrihet, akkurat som det gjorde i Judea og Samaria (Vestbredden)», skrev Katz på X.
Katz kommentarer kommer samtidig med rapporter om at Israel og Hamas er nær en gisselavtale som vil innebære en midlertidig våpenhvile. Tirsdag fortalte imidlertid israelske tjenestemenn Axios at det gjenstår betydelige hull og at en avtale ikke er nært forestående, til tross for optimistiske uttalelser.
Hamas innrømmet angivelig ikke å søke en israelsk militær tilbaketrekning som en del av avtalen, men Hamas-tjenestemenn sier at deres forslag innebar en gradvis slutt på den israelske militære tilstedeværelsen, noe som betyr at Katz kommentarer kan sabotere forhandlingene.
Ifølge Middle East Eye rapporterte israelske medier at Israel planlegger å holde tropper på plass i Gaza, for å forhindre fordrevne palestinere fra å returnere til Nord-Gaza, hvor IDF har gjennomført en plan for etnisk rensing, kjent som «Generalens plan».
Israelske ministre og medlemmer av Knesset har ikke vært sjenerte i sitt ønske om å etablere jødiske bosetninger i det nordlige Gaza, og ledere for bosetterne har allerede dratt for å speide etter steder.
Haaretz rapporterte tirsdag at Israel og Saudi-Arabia oppnådde et gjennombrudd i normaliseringssamtalene, som kan føre til en gisselavtale med Gaza, men det ble raskt benektet av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Rapporten sa at Israel gikk med på å inngå en vag forpliktelse til en palestinsk stat, noe som Netanyahu sa var «absolutt falskt».
«Netanyahu har handlet, og handler, mot etableringen av en palestinsk stat som vil sette Israels sikkerhet i fare», sa statsministerens kontor i en uttalelse.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Israeli Defense Minister Says Israeli Military Will Occupy Gaza After War
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Aaron Maté: US Media and Syrian Terrorists
Matt Hoh: Assassination in Moscow
The Future of Russian Liberalism – Paul Robinson, Alexander Mercouris & Glenn Diesen
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Legespesialist Johan Ræder – og perspektiver på medisin og samfunn (3)
Av Foreningen lov og helse - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/legespesialist-johan-raeder-og-perspektiver-pa-medisin-og-samfunn-3/
I del 2 svarte lege Johan Ræder på våre spørsmål, og jeg skal trekke ut tre elementer fra svarene hans og komme med mine betraktninger. I denne delen tar jeg for meg det første elementet.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
Filosofering over hva slags samfunn og helsetenkning vi vil ha
Dette er kanskje det mest basale og viktige temaet i hele denne debatten. Først skal se litt på dette om hvorvidt medisinering kan eller bør sees på som en samfunnskontrakt, der Ræder blant annet svarte:
Jeg mener ikke – og har heller ikke skrevet – at det å skulle bli tvunget til å ta medisin eller vaksine skal være et ledd i en samfunnskontrakt. Man skal heller aldri nektes behandling av sykdom eller skade fordi man ikke har fulgt gode råd. Det jeg sier er imidlertid at hvis man velger å ikke følge et godt og velfundert råd som beviselig er viktig for at ens eget samfunn skal bli tryggere og/eller bedre, så må man akseptere at det kan komme individrettede risikoreduserende restriksjoner på andre områder. (mine uthevinger)
Dette skal jeg kommentere kort. Jeg må jo først si at jeg synes Ræder her trekker seg fra sitt opprinnelig utsagn, som i DN hadde overskriften “Skal de ikke-vaksinerte fritas fra samfunnskontrakten?”. Hvis det ikke er noen samfunnskontrakt i dette henseendet, er det jo heller ikke noen samfunnskontrakt å fritas fra, så da blir jo den opprinnelige overskriften til Ræder i DN litt meningsløs.
Videre vil jeg stille spørsmål ved om det er så selvfølgelig som Ræder vil ha det til at man må akseptere individrettede inngrep og restriksjoner? Må man egentlig det? Og restriksjoner mot uvaksinerte er jo ikke individrettet heller, men mot en gruppe. Min betraktning er videre at det gjerne må komme “gode og velfunderte råd” til befolkningen som gruppe, men så blir det individets oppgave og faktisk plikt å vurdere om dette er noe det enkelte individ bør følge eller ikke. Det er ingen plikt å følge et råd, for er det plikt er det ikke lenger et råd, men noe annet (pålegg/tvang).
Det kan med første øyekast virke som en edel ting å forfekte at “samfunnet” må kunne innføre restriksjoner eller inngrep mot de som oppfører seg “dumt” og ikke følger “gode og velfunderte råd”, men problemet med konseptet er at det i praksis omtrent umiddelbart vil føre galt av sted omtrent før konseptet er ute av startblokken, noe jeg kommer tilbake til.
I tillegg til å diskutere ting prinsippielt bør man også vurdere hver enkelt sak helt konkret, og i tilfellet vaksine mot Covid-19 var jo ikke dette et godt og velfundert råd. Det var ikke velfundert, men tvert imot en gigantisk svindel og propaganda-operasjon, ei heller var det var noe godt råd, faktisk har det vel knapt blitt gitt et verre råd til befolkningen noensinne.
Videre skrev Ræder:
Eksempelvis får ikke en epileptiker lov å kjøre bil hvis man ikke vil ta medisin som sikrer anfallsfrihet over en viss periode. Diabetikere kan miste førerkortet hvis de ikke har god kontroll på sin medisinering osv.
Jeg mener Ræders sammenligning med en epileptiker ikke er helt konsistent. For nettopp et konkret individ som er epileptiker, hvor det er snakk om en konkret medisin samt en konkret fare/konsekvens (alvorlige trafikkulykke) blir altså en slik individrettet helse- og risikovurdering som er nettopp det Covid-vaksinene ikke var/er. Altså er disse sakene prinsippielt forskjellige i sin art; man tvinger faktisk ikke epilepsi-medisin inn i alle norske borgere som ikke er epileptikere “bare sånn i tilfelle”.
Og igjen, vi må ikke glemme sannheten eller virkeligheten i den spesifikke sak, og den er jo at man som uvaksinert mot Covid-19 ikke var noen risiko. Tvert imot, vaksinen mot Covid-19 er trolig den største risikoen for norsk helsevesen vi noen gang har sett, og man burde med Kinnander, Ræders et als logikk tvert imot vurdere om de vaksinerte burde få for eks. ekstra skattetrekk (Kinander), restriksjoner på jobben (Kinander) og mindre tilgang til offentlige arrangementer (Kinander og Ræder). Men som sagt, konseptet fører jo galt av sted.
Faktisk er hele tankegangen om at man som menneskehet skal bruke ressurser for å hindre spredning av all verdens luftveissykdom ganske sprø i sine grunnvoller, snakk om å løpe etter regnbuen! Big Pharma’s beste forretningsidé noensinne må ha vært å innbille leger, helsearbeidere, politikere og hvermansen at det er relevant å gå til evig krig mot spredning av luftveissykdom ved hjelp av sprøyter de førstnevnte tjener milliarder på.
En totalitær-autoritær medisinsk-fascistisk samfunnsorden
Jeg skrev lenger opp at konseptet fører galt av sted, og dit det fører temmelig raskt er etter min mening til det jeg har som overskrift til dette avsnittet. Jeg mener at alle mennesker bør gjøre et lite selvstudium på hva fascisme er for et fenomen. Det Kinander og til dels Ræder forfektet i sine leserinnlegg huker etter min mening av for veldig mange sentrale bokser i definisjonen til en variant av fascisme. Det eneste som mangler er det brutale voldselementet, men dets lillebrødre Tvang og Autoritær er jo med her i Norge. Covid-19 vaksineringen i Norge huker altså av for følgende fascisme-elementer:
totalitær (ekstremt gjeldende for Norge),
autoritær (til stede, men mindre enn for det totalitære),
kollektivisme – individet nedgraderes (så til de grader gjeldende for Norge, verdens mest kollektivistiske land, men kollektivisme er jo også et super-kjennetegn for kommunismen samt for fascismens voldsomme storebror nazismen),
korporatisme (sterkt gjeldende for Norge),
Vi finner helt klart også autoritære trekk over norske myndigheter, men det jeg vil hevde at er mye mer til stedet er det totalitære: Norge er en ekstremt totalitær nasjon! Dette totalitære elementet burde vært drøftet videre, men det er det ikke plass til her. Jeg skal nøye meg med å si at jeg her sikter til to aspekter ved det totalitære: for det første at myndighetene blander seg inn i omtrent alle sider av folks liv (i tillegg til å stjele folks penger på alle mulige måter ved først høy skatt og så for eksempel dikte opp gebyrer og avgifter, og gjerne oppå hverandre, og så moms oppå oppdiktede gebyrer og avgifter), og for det andre at hele befolkningen opprettholder og utfører det hele på vegne av staten (tysteren som ringte politiet i 2021 og sa at naboen hadde 6 gjester på julemiddag, når det bare var lov å ha 5 osv).
Det er videre viktig å også forstå det siste elementet, korporatisme. Pandemien ble det endelige kapittelet i en bok som riktignok startet lenge før pandemien, hvor de store korporasjonene med Big Finance, Big Tech, Big Media og Big Pharma smeltet sammen til en koloss, en koloss som i sin tur i praksis smeltet sammen med alle Vestens regjeringer, småskala næringsliv samt til og med militæret! (Vaksineutrullingen var jo et militærprosjekt fra det amerikanske forsvaret, og en av de sterkeste pådriverne for å få gjennom de autoritære og tvilsomme endringene i IHR 2005 samt WHO-traktaten var i tillegg til elite- og rikmannsklubben World Economic Forum faktisk Pentagon og det amerikanske Forsvarsdepartementet).
Det finnes for øvrig knapt noe bedre symbolikk for denne korporatismen enn at nordmenn fikk Covid-19 sprøyter på kjøpesentre rundt om i landet. Eller at man nå kan bli stukket på kino (!), som jeg skrev om nederst i denne gjennomgangen.
Alle samfunnets store aktører er altså i full pardans med å promotere milliardindustrien til Pfizer og de andre selskapene, og med norske og vestlige myndigheters hemmelige kontrakter med Big Pharma. Hele pandemihåndteringen og ikke minst tildekkingen etterpå har oppsiktsvekkende mange og tydelige trekk fra noe jeg mener bør benevnes som fascisme. Skjønt, siden det brutale voldselementet fra den historiske fascismen mangler, i hvert fall i Norge, kan begrepet “soft fascisme” kanskje være et enda mer treffende begrep.
Jeg skal understreke at jeg ikke mistenker Johan Ræder og en del andre for å bevisst ønske fascisme, jeg mistenker heller at de bare ikke ser farene eller implikasjonene av veien man beveger seg inn på. Og ikke minst – man har glemt eller ikke lært av historien!
Svar fra Johan Ræder
Jeg avslutter denne diskusjonen fra min side. Det blir for drøyt å trekke inn fascisme og slå meg sammen med innlegget til Kinander. Samtidig konstaterer jeg at Foreningen Lov og Helse har et helt annet syn på Covid og nytte av vaksinering enn det jeg og det store flertall av nøytrale vitenskapsfolk som jobber med evidens grunnlag har. Mitt poeng er ikke å straffe de som ikke vaksinerer seg, jeg har aldri snakket om skattetrekk eller lignende. Poenget er at samfunnet hadde strenge pålegg knyttet til hvor man kunne bevege seg fritt i perioden før vaksinen kom. Dette var for å begrense smitte og det var faktisk straffbart (bøter) å bryte disse påleggene. Når vaksinen kom gikk smittefaren – og faren for alvorlig sykdom ned – og man kunne lette på disse restriksjonene. Så oppdaget man at de som ikke vaksinerte seg var grovt overrepresentert blant de alvorlig syke, derav tanken om at de kanskje kunne få pålegg om opprettholde restriksjoner i sin bevegelsfrihet. Dette som et alternativt tiltak for å redusere smitte, et alternativ til å velge å ta vaksine. Valget er den enkeltes – enten vaksine eller annet smittereduserende tiltak, slik som redusert bevegelsesfrihet. Poenget er ikke straff, men å finne tiltak som reduserer smitte mest mulig for flest mulig.
Tre krigerske ryttere fra imperialismen rir videre, men verden er i endring
Av Bertil Carlman - 19. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/tre-krigerske-ryttere-fra-imperialismen-rir-videre-men-verden-er-i-endring/
Hvis du bor i en av de mer utviklede kapitalistiske vasallstatene i USA-imperialismen, som Sverige, er det bare ett alternativ bort fra dette vasallforholdet. Det alternativet er sosialisme. Arbeidsfolket i Sverige, i Norge, i Storbritannia eller i noen av de andre vasalkstatene, må kvitte seg med politikere som på vegne av USA-imperialismen i økende grad undergraver velferdssystemene og den relative uavhengigheten som disse vasallene en gang hadde. På steigan.no finnes det mange artikler om det, om for eksempel energikrisen.
När jag gick i pension 2007 hade jag som lärare kunnat konstatera att utvecklingen av den svenska skolan gick från allt bättre resurser fram till slutet av 1970-talet, till en påtaglig utförsbacke. Jag sade till hustrun «Det är nog bara en tidsfråga innan vi får höra att allt tal om satsning på ’skola vård och omsorg; skola, vård och omsorg’ upphör, och att värdet av min pension mer och mer kommer att urholkas». Jag blev då naturligtvis inte ett dugg förvånad när jag nyligen fick höra vad NATO:s nya generalsekreterare Mark Rutte sa i ett tal dagen före Lucia. Han sade, precis som sin föregångare Jens Stoltenberg, att NATO-länderna måste satsa mer på försvaret (det är vad USA-imperialismen kräver). Han var till och med lite mer precis i hur denna satsning skulle gå till. Det går att ta pengar från välfärden, till exempel från pensionssystemet, och föra över dem till att satsa på vapen, sade han rent ut. Mark och Jens är inte några extrema typer i den styrande överheten i Europa, de är, som redaktör Steigan påpekat några gånger, de är den nya normalen.
Ungefär samtidigt som Mark Rutte, inför en likasinnad åhörarskara entusiastiskt talar om hur man i NATO-länderna skall försämra pensionerna för att kunna fortsätta sitt proxykrig i Ukraina mot Ryssland; pågår ett intressant möte i Shanghai. Mötet går under namnet ’The Global South Academic Forum’ som alltså ägde rum i Kina 5–6 december. Närvarande på mötet var 250 inbjudna personer från 35 länder och regioner. Temat var «Global South and Global Modernisation».
Det var alltså ett möte helt utanför den sfär i vilken krigsryttarna Mark Rutte och Jens Stoltenberg känner sig hemma, den sfär som emellanåt kallas ’the Global North’. På mötet i Shanghai deltog bland annat personer som läsare av nättidningen steigan.no bör kunna känna till. Vijay Prashad är en av dem, Fred M’membe en annan.
I öppningsanförandet på mötet sade Meng Zhongjie «Att främja utvecklingen av den internationella ordningen i en mer rättvis och rimlig riktning, är ett heligt historiskt uppdrag som åligger länderna i det Globala Syd, och det är också en gemensam samtida fråga som det akademiska samfundet och media i det Globala Syd står inför.» Vi kan nog anta att herrar Mark och Jens hade känt sig ganska obekväma på detta möte. Det handlade ju om «Att främja utvecklingen av den internationella ordningen i en mer rättvis och rimlig riktning» medan Mark och Jens kämpar och kämpat för motsatsen, att USA-imperialismen, bland annat med NATO som verktyg, skall kunna behålla sitt grepp om jorden.
I sitt nyckelanförande, under rubriken «en ny stämning i det Globala Syd», sade Vijay Prashad bland annat, att denna nya stämning berodde på finanskrisen i det Globala Nord, oansvarig krigshets i länder som Libyen och användningen av ensidiga tvångssanktioner mot länder som Venezuela. Han påpekade vidare att framväxten av BRICS 2009 innebar en strävan mot ett större syd-syd-samarbete, samtidigt som Kinas BRI tillhandahöll kritisk infrastruktur för detta. Han noterade också att det populära kravet på suveränitet och utveckling var det som underbyggde den nya stämningen i det Globala Syd. Vad beträffar den oansvariga krigshetsen i Libyen, så minns jag tydligt vad Marks och Jens´ företrädare som NATO:s generalsekreterare, Anders Fogh Rasmussen, sade i en intervju. Han sade att «Operationen i Libyen er en af NATOs mest vellykkede!» Anders är alltså en tredje krigsryttare för USA-imperialismen.
Det andra huvudanförandet på mötet i Shanghai hölls av Nepals före detta vice premiärminister Narayan Kaji Shrestha. I det varnade han för att länder i det Globala Syd inte kunde kopiera den exploaterande moderniseringsväg som det Globala Nord följt. Istället borde det Globala Syd utveckla en modell som tar itu med människors behov och ambitioner, samtidigt som man tar hänsyn till inkludering och en hållbar utveckling.
Diskussionspanelerna på forumet berörde ett brett spektrum av ämnen, inklusive krigen i Ukraina, Gaza och Sahel, och det nya kalla kriget i Taiwansundet. Talarna diskuterade också de viktiga utmaningarna med att utveckla nya strategier för ekonomisk utveckling i det Globala Syd, hur man skall kunna reformera det globala finansiella systemet, bygga upp staternas kapacitet och hur man skall kunna konstruera en ny världsinformations- och kommunikationsordning. Det senare, informations- och kommunikationsordning, är oerhört viktigt även för oss som lever i det Globala Nord. Samtidigt som jag i svensk public service kan få höra och se vad krigsryttarna Mark Rutte, Jens Stoltenberg och Anders Fogh-Rasmussen tycker är viktigt, så får jag knappt någon information om vad som händer ute i den stora världen, det Globala Syd, där cirka 85 procent av jordens befolkning bor. (Krigshetsaren Jens Stoltenberg har sommarpratat i Sveriges Radio två gånger.
Första gången var den 22 juli 2004 och andra gången den 22 juli 2021.) Jo vissa saker, som naturkatastrofer omnämns, men sådant som BRICS-mötet i Kazan i oktober berörs knappt. Inte heller kommer detta möte i Shanghai att omnämnas hos oss i det Globala Nord. Av artikeln som jag nu studerar, framgår att China Global Television Network (CGTN), Telesur, RT, Prensa Latina, och TVT(Televisión Torrevieja) gjorde inspelningar på mötet. Men så «välkända» informationskanaler som BBC då? Ja, som det allt oftare framgår, så är de illa ute i det Globala Syd. Niger: Authorities Suspends BBC for «Fake News» – teleSUR English. Denna för de västliga mediaoperatörerna allt mer försämrade status i länderna i det Globala Syd är naturligtvis allvarlig för väst; Fake News är nämligen det viktigaste vapen de har för att kunna behålla sin makt.
Flera talare på Shanghaimötet, bland andra Gao Mobo och John Ross tog upp hur viktiga lärdomarna av Kinas modernisering var för utvecklingen i det Globala Syd.
Delegater från Gannan i Jiangxi-provinsen och Rongjian i Guizhou-provinsen, gick igenom erfarenheterna och lärdomarna från Kinas fattigdomsbekämpning och program för revitalisering av landsbygden. Gäster från den globala södern fick lära sig om erfarenheterna från sociala ledare och partikadrer i dessa regioner, och om vikten av gräsrotsorganisationer för att övervinna efterblivenhet och underutveckling. (Gannan var startpunkten för den långa marschen, och Rongjian var en av de sista regionerna i Kina som undkom absolut fattigdom.)
I ett avslutande anförande för forumet efterlyste Lyu Xinyu, (bland annat ordförande för Global South Academic Forum), en radikal omprövning av arvet från det kalla kriget för att förstå dagens kriser. Lyu hävdade att västerländska uttryck som «demokratier vs. auktoritära stater», som används för att demonisera främmande länder, under historiens gång har använts för att utesluta betydelsen av kapitalistiska kriser för att underblåsa instabilitet och konflikter.
Vidare så kopplade Lyu ihop kampen i det Globala Syd med de borgerliga nationernas dominans över jordbruket, landsbygden och bönderna. «Om 2000-talets socialistiska utvecklingsteorier och -praxis, inklusive utvecklingskommunikation, kan överskrida denna logik kommer att avgöra det öde som delas av nationerna i det Globala Syd, inklusive Kina.» Han drog också slutsatsen att socialism var avgörande för att överskrida rasistiska och kulturella barriärer och för att garantera suveränitet och solidaritet mellan nationer. «Utan socialism kan självständighetsrörelser bland svagare nationer under den imperialistiska eran inte ta itu med frågor om ny och gammal kolonialism.»
Lyu talade alltså specifikt om jordbruket och landsbygden och om nödvändigheten av socialism för svagare nationer. Riktigt var gränsdragningarna går för dessa begrepp framgår inte av artikeln. Betydelsen av Kinas utveckling för utvecklingen i hela det Globala Syd, som bland andra Gao Mobo och John Ross tog upp, kanske ytterligare belyses i senaste numret av Wenhua Zonghen som nyligen utkom China’s Ecological Transition | Tricontinental: Institute for Social Research. Översättning kommer eventuellt.
