Nyhetsbrev steigan.no 19.12.2023
Norge inn i USAs krig mot Jemen
Kommentar til Hovigs artikkel om inflasjon
Stortinget vedtok å frata Stortinget makt
Bondeprotester i Berlin, traktordemonstasjoner ved Brandenburger Tor
Rapport: Israelske bulldosere kjører over telt, begraver palestinere levende
Israelsk byrådsleder sier Israel bør få Gaza til å se ut som Auschwitz
Krigsdagbok del 88 – 10. til 14. oktober 2023
Norge inn i USAs krig mot Jemen
Av red. PSt - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/norge-inn-i-usas-krig-mot-jemen/
USAs forsvarsminister Lloyd Austin har annonsert at landet har samlet en allianse under navnet Operation Prosperity Guardian for å gå til krig mot Houthiene i Jemen, foreløpig rettet mot å sikre skipstrafikken i Rødehavet.
I hans erklæring fra forsvarsdepartementet i USA heter det:
Den nylige eskaleringen av hensynsløse Houthi-angrep som stammer fra Jemen truer den frie flyten av handel, setter uskyldige sjøfolk i fare og bryter internasjonal lov. Rødehavet er en kritisk vannvei som har vært avgjørende for navigasjonsfriheten og en stor kommersiell korridor som letter internasjonal handel. Land som søker å opprettholde det grunnleggende prinsippet om navigasjonsfrihet, må gå sammen for å takle utfordringen ved at denne ikke-statlige aktøren skyter ballistiske missiler og ubemannede luftfartøyer (UAV) mot handelsfartøy fra mange nasjoner som lovlig passerer internasjonalt farvann.
Dette er en internasjonal utfordring som krever kollektiv handling. Derfor kunngjør jeg i dag etableringen av Operation Prosperity Guardian, et viktig nytt multinasjonalt sikkerhetsinitiativ under paraplyen av de kombinerte maritime styrker og ledelsen av dens Task Force 153, som fokuserer på sikkerhet i Rødehavet.
Operasjon Prosperity Guardian samler flere land for å inkludere Storbritannia, Bahrain, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Seychellene og Spania, for i fellesskap å møte sikkerhetsutfordringene i det sørlige Rødehavet og Adenbukta, med mål om sikre navigasjonsfrihet for alle land og styrke regional sikkerhet og velstand.
Legg merke til at Saudi-Arabia og Emiratene ikke deltar i koalisjonen. Jemen har gjort det uttrykkelig klart st dersom de to landene gikk inn i alliansen, ville Ansarullah sørge for å eliminere deres viktigste oljeanlegg med de enorme konsekvensene, også for verdensøkonomien som det ville fått. Bahrain stiller seg derimot til hogg, og så får vi se hva det får å si for dem.
Ellers er det fristene å kommentere denne lista av de siste dagers villige med: jasså de fikk med seg Seychellene gitt. Seychellene er riktignok en viktig øystat i Indiahavet, et usenkbart hangarskip som nok er tiltekt akkurat den rollen. Men det er et land med 100.000 innbyggere og er ikke akkurat noe India eller Pakistan.
Norge er med
Og nesten som alltid stiller Norge seg til disposijon i alliansen av «de villige».
Mandag ettermiddag opplyste regjeringen at Norge styrker bidraget til «Combined Maritime Forces i Rødehavet».
Norge vil bidra med flere stabsoffiserer til den internasjonale innsatsen for å sikre sivil skipsfart i Rødehavet, skriver regjeringen.
– Vi ser veldig alvorlig på situasjonen. Norge er en av landene med størst handelsflåte i verden. Det er utrolig viktig at det blir kontroll på situasjonen og at angrep på skipsfarten stoppes. Derfor vil Norge bidra med økt innsats i området, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til VG.
En høyst risikabel operasjon
Hvis det virkelig blir krig mellom USA og houthiene, slik det nå ser ut, vil Suez-kanalen bli fullstendig stengt og alle skip vil omgå hele Afrika for å nå Europa, noe som vil få vareprisene til å stige.
Fra et militært synspunkt risikerer USA å miste noen av sine marinefartøyer, vel vitende om hvilke våpen houthiene har til rådighet. I prinsippet er det ingenting i veien for at houthiene kan vøre i stand til å senke eller skade et hangarskip. Det ville i så fall være et knusende slag mot hele USAs militære posisjon i verden.
USAs og deres allierte, deriblant Norge, kan bare gjøre situasjonen verre.
Houthiene er ikke til å spøke med
En iransk analytiker skriver:
Ansarullah (Houthi)-bevegelsen brukte vellykket sitt anti-skip ballistiske missil med en rekkevidde på 300 km på et bevegelig mål ved 25 knop og skrev dermed historie.
Skulle dette bli en krig som også trekker inn Iran har vi noe som er flere størrelsesordener mer alvorlig.
Iran har anti-skip ballistiske missiler med en rekkevidde på 1500 km som ennå ikke er avduket. Missilet strekker seg i verdensrommet med en hastighet på Mach 8 og kan treffe bevegelige mål med presis nøyaktighet. Fiendtlige hangarskip og krigsskip har ikke lenger sikkerhet i en avstand på 1500 kilometer
New York Times: Populariteten til Ansarullah stiger i hele Midtøsten
New York Times, onsdag (13/12/2023) rapporterte at analytikere mener at de konkrete skrittene som ble tatt av Ansarullah Yemen, for å støtte Palestina, har skapt regional innflytelse som kan øke deres makt hjemme. Han la til at folket i Midtøsten berømmet Jemens Ansarullah som den eneste regionale makten som er villig til å angripe Israel, og ikke bare gi uttalelser for å hjelpe Palestina. «Det Ansarullah gjorde har økt vår selvtillit, fordi dette skrittet ble tatt på et tidspunkt da ingen parter gjorde noe, og bare så på,» sa Khaled Nujaim, en av arbeiderne ved et firma for leveranse av medisinsk utstyr i Sanaa, Jemen.
Kommentar til Hovigs artikkel om inflasjon
Av leserinnlegg - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/kommentar-til-hovigs-artikkel-om-inflasjon/
Av Jonny Solem.
Tollef Hovig har flere innlegg som handler om inflasjon, blant annet fra 12. november. Der fremheves salg av kroner som den store inflasjonsdriveren. Nå er imidlertid ikke kronekollapsen noe som har skjedd bare det siste året. Kronen har svekket seg mot euro og dollar betydelig de siste 10-15 årene. Men samtidig i disse årene, har Norges Bank trykket mer kroner enn USA har trykket dollar og mer enn EU har trykket euro.
Les: Kronekurs, inflasjon og sponsing av kapitaleiere
Noe slår pengetrykking ut når det kommer til inflasjon, men ikke når det kommer til inflasjon over tid. I en krigsøkonomi øker prisene selv om banken stenger, men det gir ikke inflasjon over tid. At Norge det siste året har solgt kroner i et tempo som ingen andre gir inflasjon, men ikke inflasjon over tid. Til og med økonomer forstår at om det skjer, kan krona i løpet av overskuelig tid bare brukes til å betale skatt med. Så det gjøres grep for at krona ikke skal kollapse. Om krona hadde kollapset til halvparten av dagens nivå hadde Staten fått et oljefond dobbelt så stort, men samtidig hadde folket i Norge blitt Europas nye moldovere, Europas fattigfolk. Politikerne vil ikke la det gå så langt. Da blir de ikke gjenvalgt.
Tollef skriver også: «Når det gjelder kapitaleierne holder de som eier produksjonskapitalen sitt overskudd oppe gjennom inflasjonen. Når det gjelder kapitaleierne innenfor finanskapitalen tjener de store penger ved hjelp av den økte renten. Resultatet blir en massiv overføring av penger fra det arbeidende folket til kapitaleiere av alle slag. Dette er en villet politikk fra kapitaleiere, Norges Bank og politikerne i finansdepartementet.»
«Kapitaleierne» i Norge er for de fleste praktiske forhold Staten. Staten Norge kontrollerer nå ca like mye av BNP som Sovjetunionen gjorde, ca 66 %. I Sovjet hadde de en svart økonomi på ca 35 %, som gjorde at de tross alt gikk rundt så lenge som de gjorde, mens her til lands øker Staten sin andel år for år. I Norge stemmer de rikeste private kapitaleiere med bena.
Når Johan H. Andresen åpner for å flytte til Sverige fordi «han er halvt svensk» eller fordi han synes Stockholm er en fin by, så kan det jo hende at det stemmer. Men så fint da, at han sparer skatt mens han gjør det. Akkurat som de andre med mye penger, som har flyttet til Sveits. Og krona blir ikke mer verdt når ikke engang landets elite vil bo i landet. Politikerne vil, får vi håpe, i utgangspunktet lage et land som er attraktivt for både nordmenn og utlendinger. Det er bare det at de bommer så kapitalt med gjennomføringen.
Moderne inflasjonspolitikk har lagt til rette for at statene kan vokse raskt og uhemmet. Omfordelingseffekten av inflasjonspolitikken er gigantisk. De fattige, som ser lite av de nye pengene, men som allikevel må betale de høyere prisene på mat husly, lider mest, mens middelklassen står i fare for å bli utryddet. Hvis man slutter å stirre blindt på prisene, vil man oppdage at inflasjon slett ikke er komplisert. Inflasjon er politikk. Så enkelt er det.
I et annet innlegg som ikke har kommet på trykk, skrev jeg:
«Videre hvordan sentralbanker har trykket opp penger og gått konkurs opp gjennom årene, og opp til i dag, hvor feks. Staten ved Norges Bank har trykket i gjennomsnitt 7 % mer penger pr år, mens inflasjonen offisielt har vært lavere (med andre ord svindel) og lønninger stiger langt mindre enn 7 %.»
Det stemmer ikke at sentralbanker gikk konkurs. En sentralbank kan i prinsippet ikke gå konkurs, fordi de bare kan trykke nye penger. Derimot har noen nasjonale banker gått konkurs.
Så derfor kan den setningen kuttes ned til:
«Videre hvordan sentralbanker har trykket opp penger f.eks. «Norges Bank som har trykket i gjennomsnitt 7 % mer penger pr år, mens inflasjonen offisielt har vært lavere (med andre ord svindel) og lønninger stiger langt mindre enn 7 %.»
Vennlig hilsen
Jonny Solem
Israels død
Av Chris Hedges - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israels-dod/
Nybyggerkolonistater har en begrenset holdbarhet. Israel er intet unntak.
Israel vil framstå som triumferende etter at det er ferdig med sin folkemordskampanje i Gaza og på Vestbredden. Støttet av USA vil landet nå sitt demente mål. Dets morderiske herjinger og folkemordsvold vil utrydde eller etnisk rense palestinere. Dets drøm om en stat eksklusivt for jøder, med eventuelle palestinere som forblir fratatt sine grunnleggende rettigheter, vil bli realisert. Det vil glede seg over sin blodgjennomvåte seier. Det vil feire sine krigsforbrytere. Folkemordet vil bli slettet fra offentlig bevissthet og kastet inn i Israels enorme svarte hull av historisk hukommelsestap. De med samvittighet i Israel vil bli brakt til taushet og forfulgt.
Men når Israel oppnår sin desimering av Gaza – Israel snakker om måneder med krigføring – vil landet ha signert sin egen dødsdom. Dets fasade av høflighet, dets antatte beryktede respekt for rettsstaten og demokratiet, dets mytiske historie om det modige israelske militæret og den jødiske nasjonens mirakuløse fødsel, vil ligge i askehauger. Israels sosiale kapital vil være oppbrukt. Det vil bli avslørt som et stygt, undertrykkende, hatfylt apartheidregime, som fremmedgjør yngre generasjoner av amerikanske jøder. Dets beskytter, USA, vil, etter hvert som nye generasjoner kommer til makten, distansere seg fra Israel slik det tar avstand fra Ukraina. Dets folkelige støtte, som allerede er erodert i USA, vil komme fra USAs kristne fascister som ser på Israels dominans over eldgamle bibelske land som en varsler om Jesu tilbakekomst og i dets underkastelse av arabere en beslektet rasisme og hvitt overherredømme.
Palestinsk blod og lidelse – 10 ganger så mange barn som har blitt drept i Gaza som i to år med krig i Ukraina – vil bane veien til Israels glemsel. De titalls tusen, kanskje hundretusener av spøkelser vil få sin hevn. Israel vil bli synonymt med sine ofre slik tyrkere er synonyme med armenerne, tyskere er med namiberne og senere jødene, og serbere er med bosniakerne. Israels kulturelle, kunstneriske, journalistiske og intellektuelle liv vil bli utryddet. Israel vil være en stillestående nasjon hvor de religiøse fanatikerne, stormennene og jødiske ekstremistene som har tatt makten vil dominere den offentlige diskursen. Landet vil finne sine allierte blant andre despotiske regimer. Israels frastøtende rasemessige og religiøse overherredømme vil være dets definerende egenskap, og det er grunnen til at de mest retrograde hvite supremistene i USA og Europa, inkludert filosofemitter som John Hagee, Paul Gosar og Marjorie Taylor Greene, inderlig støtter Israel. Den hyllede kampen mot antisemittisme er en tynt forkledd feiring av White Power.
Despotisme kan eksistere lenge etter forfallsdatoen. Men de er i siste fase. Du trenger ikke å være en bibelforsker for å se at Israels begjær etter elver av blod er i motsetning til jødedommens kjerneverdier. Den kyniske militariseringen av Holocaust, inkludert å stemple palestinere som nazister, har liten effekt når du utfører et direktesendt folkemord mot 2,3 millioner mennesker fanget i en konsentrasjonsleir.
Nasjoner trenger mer enn makt for å overleve. De trenger en mystikk. Denne mystikken gir formål, høflighet og til og med adel for å inspirere innbyggerne til å ofre for nasjonen. Mystikken gir håp for fremtiden. Det gir mening. Det gir nasjonal identitet.
Når mystikken imploderer, når den avsløres som løgner, kollapser et sentralt fundament for statsmakt. Jeg rapporterte om døden til den kommunistiske mystikken i 1989 under revolusjonene i Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Romania. Politiet og militæret bestemte at det ikke var noe å forsvare. Israels forfall vil skape den samme sløvheten og apatien. Den vil ikke være i stand til å rekruttere urbefolkningssamarbeidspartnere, som Mahmoud Abbas og de palestinske myndighetene – utskjelt av de fleste palestinere – til å gjøre det som kolonisatorene vil. Historikeren Ronald Robinson siterer det britiske imperiets manglende evne til å rekruttere urfolksallierte som punktet der samarbeid ble omvendt til ikke-samarbeid, et avgjørende øyeblikk for starten på avkoloniseringen. Når ikke-samarbeid fra innfødte eliter forvandles til aktiv opposisjon, forklarer Robinson, er imperiets «raske retrett» sikret.
Alt Israel har igjen er eskalerende vold, inkludert tortur, noe som som akselererer nedgangen. Denne grossistvolden virker på kort sikt, som den gjorde i krigen som ble ført av franskmennene i Algerie, den skitne krigen ført av Argentinas militærdiktatur og under Storbritannias konflikt i Nord-Irland. Men på lang sikt er det suicidalt.
«Du kan kanskje si at slaget ved Alger ble vunnet ved bruk av tortur,» sa den britiske historikeren Alistair Horne, «men at krigen, den algeriske krigen, var tapt.»
Folkemordet i Gaza har gjort Hamas-krigere til helter i den muslimske verden og det globale sør. Israel kan utslette Hamas-ledelsen. Men tidligere – og nåværende – attentater på mange palestinske ledere har i liten grad sløvet motstanden. Beleiringen og folkemordet i Gaza har produsert en ny generasjon med dypt traumatiserte og rasende unge menn og kvinner hvis familier er blitt drept og hvis lokalsamfunn er utslettet. De er forberedt på å ta plassen til martyrledere. Israel har sendt antallet av sine motstandere opp i stratosfæren.
Israel var i krig med seg selv før 7. oktober. Israelere protesterte for å forhindre statsminister Benjamin Netanyahus avskaffelse av rettslig uavhengighet. Dens religiøse fanatikere, som for tiden har makten, hadde satt i gang et målrettet angrep på israelsk sekularisme. Israels enhet siden angrepene er prekær. Det er en negativ enhet. Det holdes sammen av hat. Og selv dette hatet er ikke nok til å hindre demonstranter fra å fordømme regjeringens forræderi mot israelske gisler i Gaza.
Hat er en farlig politisk vare. Når de er ferdige med en fiende, går de som brenner hat på jakt etter en annen. De palestinske «menneskedyrene», når de blir utryddet eller underkuet, vil bli erstattet av jødiske frafalne og forrædere. Den demoniserte gruppen kan aldri bli forløst eller kurert. En hatpolitikk skaper en permanent ustabilitet som utnyttes av de som søker å ødelegge det sivile samfunn.
Israel var langt på vei den 7. oktober da det kunngjorde en rekke diskriminerende lover mot ikke-jøder som ligner de rasistiske Nürnberg-lovene som rammet jøder i Nazi-Tyskland. Samfunnsgodkjenningsloven tillater utelukkende jødiske bosetninger å utestenge søkere om opphold på grunnlag av «egnethet til fellesskapets grunnleggende syn.»
Mange av Israels best utdannede og unge har forlatt landet til land som Canada, Australia og Storbritannia, med så mange som én million flyttet til USA. Selv Tyskland har sett en tilstrømning av rundt 20.000 israelere i løpet av de to første tiårene av dette århundret. Rundt 470.000 israelere har forlatt landet siden 7. oktober. I Israel blir menneskerettighetsforkjempere, intellektuelle og journalister – israelske og palestinere – angrepet som forrædere i regjeringssponsede svertekampanjer, satt under statlig overvåking og utsatt for vilkårlige arrestasjoner. Det israelske utdanningssystemet er en indoktrineringsmaskin for militæret.
Den israelske lærde Yeshayahu Leibowitz advarte om at hvis Israel ikke skilte kirke og stat og avslutter sin okkupasjon av palestinerne, ville det gi opphav til et korrupt rabbinat som ville forvrenge jødedommen til en fascistisk kult. «Israel,» sa han, «ville ikke fortjene å eksistere, og det vil ikke være verdt å bevare det.»
Den globale mystikken til USA, etter to tiår med katastrofale kriger i Midtøsten og angrepet på Capitol 6. januar, er like forurenset som deres israelske allierte. Biden-administrasjonen, i sin inderlighet etter å ubetinget støtte Israel og blidgjøre den mektige Israel-lobbyen, har gått utenom kongressens regler og prosedyrer via utenriksdepartementet for å godkjenne overføringen av 14.000 runder med tankammunisjon til Israel. Utenriksminister Antony Blinken hevdet at «det eksisterer en nødsituasjon som krever umiddelbart salg.» Samtidig har han kynisk oppfordret Israel til å minimere sivile tap.
Israel har ingen intensjon om å minimere sivile tap. Landet har allerede drept 18.800 palestinere, 0,82 prosent av Gazas befolkning – tilsvarende rundt 2,7 millioner amerikanere. Ytterligere 51.000 er såret. Halvparten av Gazas befolkning sulter ifølge FN. Alle palestinske institusjoner og tjenester som opprettholder liv – sykehus (bare 11 av 36 sykehus i Gaza fungerer fortsatt «delvis«), vannbehandlingsanlegg, strømnett, kloakksystemer, boliger, skoler, offentlige bygninger, kulturhus, telekommunikasjonssystemer, moskeer, kirker, FNs matutdelingssteder – er blitt ødelagt. Israel har myrdet minst 80 palestinske journalister sammen med dusinvis av deres familiemedlemmer og over 130 FN-hjelpearbeidere sammen med medlemmer av deres familier. Sivile tap er poenget. Dette er ikke en krig mot Hamas. Det er en krig mot palestinerne. Målet er å drepe eller fjerne 2,3 millioner palestinere fra Gaza.
De drepende skuddene mot tre israelske gisler som tilsynelatende slapp unna fangevokterne og nærmet seg israelske styrker med skjortene av, viftet med et hvitt flagg og ropte om hjelp på hebraisk er ikke bare tragisk, men et glimt av Israels regler for engasjement i Gaza. Disse reglene er – drep alt som beveger seg.
Som den pensjonerte israelske generalmajoren Giora Eiland, som tidligere ledet det israelske nasjonale sikkerhetsrådet, skrev i Yedioth Ahronoth, «staten Israel har ikke noe annet valg enn å gjøre Gaza om til et sted som er midlertidig eller permanent umulig å bo i. …Å skape en alvorlig humanitær krise i Gaza er et nødvendig middel for å nå målet.» «Gaza vil bli et sted der ingen mennesker kan eksistere,» skrev han. Generalmajor Ghassan Alian erklærte at i Gaza, «vil det ikke være elektrisitet og ikke vann, det vil bare være ødeleggelse. Du ville ha helvete; du vil få helvete.»
Nybyggerkolonistater som består, inkludert USA, utrydder gjennom sykdommer og vold nesten hele deres urbefolkning. Gamle verdens plager brakt av kolonisatorene til Amerika, for eksempel kopper, drepte anslagsvis 56 millioner urbefolkninger over rundt 100 år i Sør-, Sentral- og Nord-Amerika. Ved 1600 gjensto mindre enn en tidel av den opprinnelige befolkningen. Israel kan ikke drepe i denne skalaen, med nesten 5,5 millioner palestinere som lever under okkupasjon og ytterligere 9 millioner i diasporaen.
Biden-presidentskapet, som ironisk nok kan ha signert sin egen politiske dødsattest, er knyttet til Israels folkemord. Den vil prøve å distansere seg selv retorisk, men samtidig vil den sende av gårde de milliarder av dollar med våpen som kreves av Israel – inkludert 14,3 milliarder dollar i supplerende militærhjelp for å øke de 3,8 milliarder dollar i årlig bistand – for å «fullføre jobben». Det er en fullverdig partner i Israels folkemordprosjekt.
Israel er en pariastat. Dette ble vist offentlig 12. desember da 153 medlemsland i FNs generalforsamling stemte for våpenhvile, med bare 10 – inkludert USA og Israel – som var imot og 23 avsto. Israels brente jord-kampanje i Gaza betyr at det ikke blir fred. Det blir ingen tostatsløsning. Apartheid og folkemord vil definere Israel. Dette varsler en lang, lang konflikt, en konflikt som den jødiske staten til slutt ikke kan vinne.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Chris Hedges:
The Death of Israel
Våpen er veien til fred
Av skribent - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/vapen-er-veien-til-fred/
Våpen er veien til fred er et direkte sitat som NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har gjentatt både her hjemme på årskonferansen til NHO og internasjonalt under paneldebatten ved det årlige møtet i Verdens økonomiske forum i Davos. Hovedbudskapet vil være mer støtte, mer avansert støtte, tyngre våpen og mer moderne våpen, sa Stoltenberg. – Om Putin vinner, er det en tragedie for ukrainerne, men også en fare for oss. Beskjeden vil da være at om de bruker militær makt, oppnår de det de vil sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Så selv om det kan høres ut som et paradoks, er våpen til Ukraina veien til fred.
Og et paradoks er det. Ikke bare av hensyn til at vestlige land har brukt militærmakt for å oppnå det de ville, utelukkende gjennom en salig blanding av økonomiske sanksjoner og militære intervensjoner initiert på falske premisser som i ettertid aldri blir ansvarliggjort eller får noen som helst følger, annet enn fengsling og politisk forfølgelse for varselpersonene som står frem om de mange omfattende menneskerettighetsbruddene gjennomført av vestlige styrker – men også fordi det viktigste formålet med og resultatet av krig er å skade.
Og la oss ikke gå videre med å analysere hvorvidt spekulasjonene om Nord-Koreas, Irans og Kinas våpenforsyninger til Russland er sanne, men kan og burde disse da bli oppfattet som de respektive landenes besluttsomme innsatts for fred, om man da bruker Stoltenbergs logikk?
Den 27. oktober 2023 reiste utenriksminister Espen Barth Eide til Brussel for å advare sine NATO-kolleger om at «Mange land opplever at våre verdier om demokrati og menneskerettigheter bare gjelder når det passer oss. Hvis vi kritiserer Russland for maktbruk i strid med humanitærretten i Ukraina, men ikke kritiserer når våre venner gjør det samme, da kommer ingen til å tro på oss,» sier Eide. Her adresserer utenriksministeren elefanten i rommet – kjernen i de globale maktforhandlingene i dag – hvor stor del skal vestlige makter ha av beslutningstagning på den globale arenaen?
Enda utenriksministerens Barth Eides bekymring kan virke å ta utgangspunkt i humanitære idealer, er hans uforskjønnede mening en utilitaristisk, machiavellisk, og en som den utenomvestlige verden kjenner til altfor godt: den undergraver de globale målene som vestlige land har satt for seg.
«Tilliten til Vesten svekkes når det oppleves at vi har ulike standarder. Mitt poeng er ikke om vi har det, men at det oppfattes slik, sier han til VG.»
Selvfølgelig lot ikke kommentarene i norsk presse seg vente – Dersom problemet er at det oppfattes slik, gjør Barth Eide sitt ytterste for å bekrefte den oppfatningen skriver VG kommentatoren Hanne Skartveit. Hun er ikke den eneste hvis innlegg skyr ingen midler i å påpeke den kritikken som Israel har høstet i tiden etter Hamas-angrepet den 7. oktober og hvordan den krigen skiller seg fra Russland-Ukraina konflikten. Russland har invadert et naboland, med mål om å overta landet, og gjøre innbyggerne der til russere. Russland er en stat som har gått til angrep på en annen stat, helt uprovosert. En invasjonskrig, av en type vi ikke har sett siden andre verdenskrig. Krigen i Gaza kommer som et svar på en terrorhandling, med det mest omfattende massedrapet på jøder siden Holocaust. skriver Skartveit.
Altså både Hamas og Russlands angrep kom uprovosert som lyn fra klar himmel og med ingen andre hensikt enn å utøve ondskap. En slik forklaring ignorerer den lange historien med undertrykkelse som fostret Hamas-frigjørergruppen. Den går så langt tilbake som 1947 til konflikten som Israelerne beskriver som «frigjøringskrigen» og palestinerne som ‘katastrofen’. Jeg skal nå begi meg på tynn is ved å påpeke at jeg snublet over statistikk som viser til at 85% av Hamas-soldatene vokser opp som foreldreløse etter å ha mistet familiene sine tidlig på grunn av israelsk vold. Det som derimot er stødig grunn, er tall dokumentert av FN som viser at antall døde / sårede i Israel – Palestina konflikten fra 2008 til 2020 er enormt disproporsjonert med overvekt av palestinske ofre. Kombiner dette med det faktum at verken USA eller Norge anerkjenner Palestina som en stat, til tross for Oslo I-avtalen. Dette gir virkelig ingen insentiv for Vesten til å komme palestinerne til unnsetning, som er drevet inn i det som rettmessig er beskrevet som «verdens største åpne fengsel,» nemlig Gaza. Og sammenlign det med de konflikter hvor Vesten har posisjonert seg som en forkjemper for demokrati og menneskerett – Korea, Vietnam, Gulfkrigen, Yugoslavia, Afghanistan, Iraq, Libya, Syria – hvor geriljagrupper som bruker samme taktikk som Hamas blir omhandlet som frihetskjempere. Men det er fraværet av det aller største insentivet for humanitære intervensjoner som er avgjørende for vestlig passivitet i denne konflikten – nemlig muligheten å tjene på den.
Det er ikke tilfellet med Russland. Planene for «Balkanisering» av Russland var allerede lagt til grunn da kuppet i Ukraina i 2014 tok sted. Fra 2012 har Russland gjentatte ganger lagt frem et forslag til resolusjon for FNs generalforsamling mot glorifisering av nazismen. Og skammelig nok har Norge, sammen med de fleste vestlige land, gjentatte ganger stemt imot. Et steg som ikke kan forklares annet enn ved en nærmere analyse av situasjonen i Ukraina.
Det største hinderet for pressefrihet er motstridende synspunkter
Som en som har involvert seg i Ukraina-konflikten med over gjennomsnittlig interesse, har jeg ofte prøvd å debattere krigshisserne og Ukraina-fanatikerne på deres hjemmebane – ved å kommentere direkte under deres artikler eller ved å motargumentere med egne svar på deres innlegg. Uten hell. I begynnelsen forsøkte jeg å sende leserinnlegg inn til medier som Dagbladet, VG, Aftenposten – med velargumenterte synpunkter og dokumenterbare fakta.
Til ingen nytte. Til syvende og sist og etter en lang og omfattende verifiseringsprosess fikk jeg kommentere innleggene til Nettavisens Jørn Sund-Henriksen. Jeg angrep forfatterens gjennomgående mangel på kildehenvisning, kommenterte med lenker til vestlige artikler som direkte motstridet artikkelforfatterens poeng og til og med bilder fra ukrainsk tv-kanal som direkte indikerte et svimlende antall ukrainerne drept i konflikten, samt om hvorfor Russland har med stor hell greid å omgå vestlige sanksjoner. Dette knyttes tett opp mot nettopp det utenriksminister Barth Eide advarte sine NATO-allierte om – nemlig at de utenomvestlige maktene har noe å si om hvem de anser som sine venner. Følger man med på ikke-vestlige kilder enes de om at politikken i den desidert største delen av den globale befolkningen ikke lenger skal bli diktert av 1,5 milliard selvforherligende, hovedsakelige likegyldige til de vanskeligheter resten av verdens befolkning står ovenfor folkeslag.
Nettavisens svar – «Det er interessant at du kaller det andre kilder enn vestlige. Den reelle skillelinjen går mellom land som har pressefrihet og land som ikke har det. Informasjon fra medier som ikke er frie har nesten ingen verdi.»
Muligens hadde argumentet hatt noe vekt om den ikke ble skrevet etter at Nettavisen så seg nødt til å utestenge meg fra kommentarfeltet samt hindre mange av mine kommentarer som direkte bestred artikkelforfatterens poeng fra å se dagens lys. Også de kommentarene som omhandlet de høye ukrainske tapene ble sensurert. Artikkelforfatteren Jørn Sund-Henriksen, som utenom å være journalist også er leder for Norsk-Ukrainsk Venneforening, kommenterte også at han beskrev allmenn kjent viten, og at han derfor ikke trengte å gå inn i kildehenvisningen.
Interessant nok innrømmet han i en av kommentarene at han kjente til Mediazona – et prosjekt som i samarbeid med BBC sporer antall døde russere i konflikten, med et dokumentert antall russiske tap som er flere størrelsesordener lavere enn det mediene i Norge hevder, men at han ikke anså det som troverdig.
I motsetning til Jørn Sund-Henriksen, Hanne Skartveit, og samtlige andre spaltister i de største og mest prestisjefulle medieflatene i Norge, anser jeg det som ikke bare en god skikk, men en forutsetning for god journalistikk å henvise til kildene. Analytikere som den tidligere amerikanske marinesoldaten Brian Berletic fra kanalen The New Atlas henviser til nettopp vestlige kilder da han gang på gang tar ett oppgjør med vestlig propaganda. En slik tilnærming ville uten tvil satt kjepper i retorikken til samtlige av disse kommentatorene, for de ville da måtte begrunne deres meninger i utgivelser, statistikk, henvisninger som ville være mulig gjenstand for argumentasjon, og det er jo neppe hensikten med deres ytringer – det er vanskelig å hevde at Russlands inntog i Ukraina er uprovosert om man trekker frem NATOs brutte løfte om å ikke ekspandere, drapene av sivile i Donetsk og Luhansk som førte til Minsk 1 og 2 avtalene og de påfølgende bruddene av dem fra vestlig side, NATO offiserens Jacques Bauds benektelse av Russlands involvering i utbryterregionenes opprør mot Kiev-regimet, USAs og Storbritanias rolle i sabotasjen av fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina i forkant av fullskala invasjonen som kunne ha satt en stopper for den eskalerende konflikten, som nylig bekreftet av den parlamentariske lederen av Zelenskys «Folkets tjener»-parti David Arakhamia under et intervju, stikk i strid med Jens Stoltenbergs utsagn om «– Vi la ned en betydelig politisk og diplomatisk innsats i å hindre krig. Helt til det aller siste. Men president Putin valgte likevel å gå til angrep.»
Hensikten med dette fraværet av journalistiske prinsipper, kan neppe være noe mer komplisert enn å forene den norske folkeopinionen mot en fordreid og svartmalt Russland, som ikke hadde vært mulig om kravet om journalistisk standard var overholdt. For å unngå å måtte ta stilling til objektivitet nøyer mediene seg med å skrive «dette er et utrykk for forfatterens mening».
Deres svar mot kritikk og motstridende synspunkter – knebling og demonisering av meningsmotstandere. Om spørsmål om opprinnelsen av fascistiske bevegelser og hvorvidt nazismen kan dukke opp igjen i vår tid har fra tid til annen streifet tankene, kan de som spekulerer på emnet se hvordan fascismen som fenomen åpenbarer seg i norske og generelt vestlige medier i sanntid. Nivået av konformiteten blant massemediene og den politiske klassen er totalitært, og det gis ingen rom til debattanter med avvikende synspunkter – helt i tråd med hva man som meningsmotstander opplevde under fremveksten av nazi-bevegelsen i Tyskland i kjølvannet av 1. verdenskrig. Og det blir med den største selvfølgelighet stempling av meningsmotstandere, uansett hvor godt overveide, balanserte og faktadrevne deres argumenter er, som spredere av russisk propaganda.
Nettstedet steigan.no, som en av de få bastionene for divergerende synspunkter, har blitt utsatt for denne behandlingen. Og det har undertegnede også av blant annet Jørn Sund-Henriksen, spaltisten som etter det nærmeste en kommer en «debatt» har vist seg å være mer klar over virkeligheten i Ukraina enn han er villig å belyse ovenfor leserne, fra en avis som lar kommentarer som omtaler russere som undermennesker stå, mens den sensurerer poster som blant annet refererer de astronomiske tallene på døde ukrainske soldater fra nettopp ukrainske kilder, som ellers blir gjentrykket som den største sannhet.
Det er i denne sammenheng bemerkelsesverdig at Russland, som beskyldes for å spre falskheter og desinformasjon, tyr til midler som prank calls: Forbundskontoret for beskyttelse av Grunnloven i Tyskland har advart ministre mot telefoner fra den russiske pranker-duoen Vovan & Lexus skriver Bild. Advarselen – Vovan & Lexus får europeiske ledere til å se dumme ut (!) gjennom å fiske etter hva politikerne egentlig mener. Altså – å fortelle sannheten.
Alt en kan si og i påventet av den neste varianten av Nürnberg-rettssakene har blitt uttrykt av den tyske dramatikeren Bertolt Brecht; – «Den som ikke vet hva som er sant er bare en tulling, men den som kjenner sannheten og kaller det for løgn, er en kriminell». Hvordan stiller du deg som media-personal i Norge?
Nylig gjennomførte Russlands president Vladimir Putin sin årlige direkte sesjon hvor han svarer publikum på spørsmål. Vestlige journalister var invitert, i sterk kontrast med vestens absolutte utestengelse av russiske journalister. Og dette gir belegg for et annet sitat å komme til tankene: «Beskyld den andre siden for det du selv er skyldig i,» som ofte tilskrives Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels. Mens det strides om hvorvidt den presise formuleringen kan tilbakeføres direkte til Goebbels, samsvarer følelsen med propagandastrategiene til det nazistiske regimet, og er i tråd med propagandataktikken som nazistene brukte, der de ofte brukte feilinformasjon og manipulasjon for å diskreditere motstanderne sine.
Det største hinder for demokratiet er folkeviljen
Mens Putin er i gang med å forene folk fra verdensdelene som tidligere var europeiske kolonier, er europeere opptatt med å kansellere historien – monumenter for de sovjetiske soldatene som slåss mot nazi-tyskland blir demontert rundt omkring i diverse europeiske stater, og historien blir skrevet om i verste Goebbels – stil:
Storbritannia hadde ikke klart å slå Hitler uten hjelp fra USAs mektige militærmaskin skriver en annen krigshisser fra Nettavisen, Anders Magnus. Alle som har et snev av interesse for historie vil med en gang påpeke at Storbritannia ikke hadde klart å slå Hitler uansett. Og at USAs bidrag i krigen tilsvarte «en vitaminsprøyte» for å sitere min norske historielærer på barneskolen. Det var Sovjetunionen som delte de avgjørende slagene mot Tysklands krigsmaskin. Det er meg en særlig glede å kunne meddele at norske styrker vil ta del i operasjonene, sammen med de sovjet-russiske tropper, og således atter kjempe på norsk jord. Slik lød Proklamasjon fra Kong Haakon i anledning sovjet-russiske styrkers inntog i Finnmark 26. oktober 1944.
Den samme Anders Magnus skriver i samme kronikk at det blir en katastrofe dersom Donald Trump atter en gang blir valgt som president i USA – «vi som elsker demokratiet lever i svært skumle tider», fordi Trump har uttalt at han ønsker slutt på krigen i Ukraina. Fysj og fy. Tenk deg en Amerikansk president som avslutter kriger, ikke starter dem! Anders Magnus demonstrerer her en merkelig logikk når han hevder at de som elsker demokratiet lever i skumle tider samtidig som han påpeker at Trump er på vei til å bli valgt. Det vil da si – den amerikanske velgermassen foretrekker Donald Trump som president og bruker demokratiske virkemidler til å stemme frem sin foretrukne kandidat.
Lignende uttalelser har man hørt fra medlemmer av den sittende regjeringen i Nederland etter seieren til Geert Wilders, grunnleggeren og lederen i Frihetspartiet under folkeavstemningene i november – «vi skal stikke kjepper i hjulene på dem» skal en av de sittende ministrene ha fortalt pressen.
Tyskland følger trenden med kansellering av demokratiet for demokratiets skyld ved å forsøke å forby landets største parti, AFD. Og Annalena Baerbock, sittende utenriksminister, har rett ut sagt «vi vil fortsette å støtte Ukraina til tross for hva velgerne måtte mene».
Kombiner dette med at vestlige land begrenser ytringsfriheten og man har det som George Orwell i romanen «1984» kalte for «Doublespeak», som refererer til språk som med vilje forvrenger, skjuler eller fordreier betydningen for å manipulere offentlig oppfatning. Det innebærer fenomenet der en person holder to motstridende narrativer i hodet samtidig og tror på begge som sanne. Dette skaper en form for kognitiv dissonans, der individer aksepterer eller godtar informasjon som tilsynelatende motsier hverandre. Dette er en manipulerende taktikk brukt av styresmaktene, der personer blir påvirket til å akseptere inkonsekvente påstander uten å stille spørsmål, og det bidrar til den forvrengte oppfatningen av virkeligheten som er assosiert med begrepet.
De mer beleste av leserne, som jeg forventer leserne av steigan.no å være, vil muligens allerede ha trukket paralleller med denne artikkelens 3 overskrifter og de 3 postulater gjengitt i George Orwells bok «1984» – War is peace. Freedom is slavery. Ignorance is strength.
I en verden snudd på hodet er det ikke lett å vite hvem som snakker sant og ikke. Men året er ikke 1945 lenger, og selv om russiske tv-kanaler blir bannlyst og det bygges et nytt Berlin-mur, i en overførbar betydning, denne gangen fra vestens side, så gir dagens teknologi mulighet til å finne objektive beskrivelser av den situasjonen som nå er dominerende i verden. For jeg kan si meg enig i Jørn Sund-Henriksens utsagn, informasjon fra medier som ikke er frie har nesten ingen verdi.
For øvrig, spesielt for de som påstår at Ukraina ikke kan være nazistisk og ikke kan holde seg fra å skrive «slava ukraine» i ethvert innlegg, så burde denne korte videoen være en god forklaring på hvorfor man skal la være.
Stortinget vedtok å frata Stortinget makt
Av Pål Steigan - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/stortinget-vedtok-a-frata-stortinget-makt/
Mot sterke advarsler overkjørte Høyre, Ap og Sp kritikerne: Snart kan framtidige regjeringer innføre isolasjon og karantene uten å gå veien om Stortinget.
Det gikk jo som det måtte gå. Det var aldri noen reell spenning fordi styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet er motstandere av nasjonal sjølråderett og demokrati og fordi Senterpartiet har solgt sjela sin uten en gang å få 30 sølvpenger.
NRK skriver:
Flere aviser har på lederplass gått ut mot regelendringen. Mens Dagbladet har kalt grepet et «autoritært forslag», har VG karakterisert det som «demokratisk galskap».
Også flere jusseksperter har reagert sterkt.
– Lovendringene som er til behandling i Stortinget, er dramatiske for demokratiet, menneskerettighetene og norsk suverenitet, skriver professorene Hans Petter Graver og Morten Walløe Tvedt i Aftenposten.
De mener alle endringene i loven bør ses i sammenheng etter at man har hatt en bred behandling av hvordan hjemlene utformes.
Senterpartiets helsepolitiske talsperson Lisa Marie Ness Klungland påsto at «Stortinget vil fremdeles ha høyeste myndighet og vil kunne stemme ned regjeringen dersom det er nødvendig.»
Hun viste til at Stortinget gjorde nettopp det under pandemien for å avslutte skjenkestoppen. (!)
Endringa innebærer at helsebyråkratene vil kunne vedta isolering, karantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten.
Hvis partiene Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemmer for lovforslaget, som de har varslet, setter de Stortinget på sidelinjen på flere måter.
Dette skrev Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo og Morten Walløe Tvedt, professor i rettsvitenskap, Høyskolen Innlandet i en kronikk i Aftenposten.
Som hånd i hanske med WHO
De to professorene skriver videre:
Den første måten Stortinget setter seg på sidelinjen ved å vedta paragraf 4-3a, er en overføring av selvråderett angående isolasjon, karantene eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten, til Verdens helseorganisasjon (WHO). Sammenhengen mellom forhandlingene av nye «International Health Regulation» (IHR) i WHO og nye paragraf 4-3a, er ikke behandlet av Helse- og omsorgsdepartementet i proposisjonen.
I International Health Regulation er det foreslått regler som vil gi generaldirektøren i WHO myndighet til å pålegge medlemslandene rettslig bindende anbefalinger om isolering, karantene og begrensninger i bevegelsesfriheten. En forpliktelse i IHR er at land skal gjennomføre en anbefaling fra generalsekretæren i WHO umiddelbart etter at han har vedtatt den.
Selv om det er usikkert om noe slikt blir vedtatt, passer en ny paragraf 4-3a som hånd i hanske. I IHR er det nemlig også foreslått at medlemslandene skal lage lovbestemmelser på forhånd som gjør at helsebyråkratene skal kunne gjøre anbefalingen fra WHOs generalsekretær i nasjonal rett umiddelbart. Nye paragraf 4-3a forhåndsoppfyller forslag til endringer i IHR.
Kan få dramatiske konsekvenser
Vedtaket av paragraf 4-3a vil bety at Helse- og omsorgsdepartementet kan binde Norge til de nye globale reglene uten å legge IHR frem for Stortinget til ratifikasjon. Sammenhengen mellom IHR og hjemlene i smittevernloven legger til rette for umiddelbar overføring av beslutninger fra generalsekretæren i WHO direkte i norsk forskrift. Stortinget vil da ikke ha noe rettslig grunnlag til å reversere en forskrift våre folkevalgte synes at går for langt.
Kommentar
To av Norges fremste eksperter på rettsvitenskap har uttalt seg og gitt så tunge argumenter for å stemme ned dette endringsforslaget til Smittevernloven fra regjeringa at det burde falle som stein på djupt vann. En nasjonalforsamling som vedtar å kastrere seg sjøl framover i tid hører jo ikke noe sted hjemme.
Men både den forrige og den nåværende regjeringa har vist at den med glede og entusiasme svikter det norske folkets interesser og prinsippene for folkestyre for å underlegge oss et ikke-valgt globalt regime, så fra dem er det lite annet å vente.
I denne saka har imidlertid mediene våknet av sin tunge dvale og sett alvoret i situasjonen, slik man for eksempel kan lese i VGs leder:
VG på lederplass: – Galskap å endre smittevernloven
Forslaget om å gi fremtidige regjeringer blankofullmakt til å stenge ned landet uten godkjenning fra Stortinget, er demokratisk galskap. Dette skriver avisa VG på lederplass 10. desember 2023.
Og for en gangs skyld var mediene sitt ansvar bevisst og gikk ut mot dette alvorlige forsøket på å undergrave norsk demokrati og sjølråderett.
Har seg sjøl å takke
Men verken mediene eller opposisjonen på Stortinget har noen ærerik fortid å vise til. De aksepterte alle sammen et koronadiktatur som var totalt i strid med minst 13 paragrafer i Grunnloven og en hel serie andre lover. De aksepterte det uten å blunke og drev heltidspropaganda for lockdown, maskepåbud, skolestengninger og annen samfunnskadelig virksomhet uten at det fantes noe som helst vitenskapelig eller helsefaglig grunnlag for det. Og venstresida var verst. Den ikke ukjente Mads Gilbert gikk minst to ganger i spissen for krav om lockdown. I partiet Rødt ble kritikk av tiltakene bannlyst og skolepartiene SV og Rødt godtok de massive overgrepene mot barn og ungdom som ble begått i denne perioden.
Dermed har opposisjonen og mediene sjøl lagt grunnlaget for at mandagens vedtak var mulig. Den norske befolkninga er paralysert, forrådt, forvirret og er spilt ut over sidelinja. Dermed er vi et langt skritt videre på vei mot det globale diktaturet – med smittevernstaten mot rettsstaten, med BigPharma og teknokapitalismen mot folkestyre og nasjonal sjølråderett.
Bondeprotester i Berlin, traktordemonstasjoner ved Brandenburger Tor
Av Romy Rohmann - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/bondeprotester-i-berlin-traktordemonstasjoner-ved-brandenburger-tor/
Det var store demonstrasjoner i Berlin den 18. desember mot den tyske regjeringas forslag om fjerning av subsidier på landbruksdiesel og fritak for kjøretøyavgift.
Bøndene demonstrerte under mottoet: «Zu viel ist zu viel! Jetzt ist Schluss!»
(For mye er for mye! Nå er det slutt)
(Bilde: Deutscher Bauernverband)
Deutscher Bauernverband (Det Tyske Bondelaget) krever at regjeringa trekker planene de har for å fjerne subsidiene på landbruksdiesel og kjøretøyavgift i budsjettet. Hvis det ikke skjer, vil regjeringa møte «massiv motstand» fra bøndene allere fra januar uttalte bondepresidenten Joachim Rukwied.
Det ble enighet om statsbudsjettet i Tyskland, den 13. desember etter vanskelige forhandlinger. Etter ukelange forhandlinger ble Tysklands tre regjeringspartier til slutt enige om et statsbudsjett for 2024.
Regjeringa begrunner disse forslagene med at dette handler om å redusere klimaskadelige subsidier. Scholz’ regjering ble tatt på sengen da landets forfatningsdomstol slo fast at ubrukte midler som skulle brukes på å bekjempe coronakrisen, ikke kunne settes av til klimaprosjekter.
Scholz (Sosialdemokrat) presenterte sammen med finansminister Christian Lindner Freie Demokratische Partei (FDP) og næringsminister Robert Habeck (De Gønne) det nye budsjettet.
Økonomiministeren Habeck har forsvart den kontroversielle fjerningen av subsidier til landbruksdiesel.
Landbruksministeren Cem Özdemir fra De grønne var kritisk til regjeringas planer, og har uttalt at «smertegrensen for bøndene er nådd» at han forsto bøndenes bekymring. Han har også sagt at «Du kan ikke bare konvertere tungt maskineri til elektrisk kraft» og har advart om at dette vil være en konkurranseulempe sammenlignet med andre land.
Finansminister Christian Lindner hadde tidligere signalisert at han var åpen for å diskutere alternativer, men dette var underveis i budsjettforhandlingene.
Her har det foregått mye underveis i budsjettforhandlingene
Forbundskansleren, finansministeren og jeg måtte ta avgjørelsen om subsidier til landbruksdiesel i ånden av en helhetlig løsning, sa Habeck til nyhetsbyrået dpa. Det var ikke lett, og jeg vet også hvor vanskelig det var. Landbruksministeren har advart mot å slette landbruksdieseltilskuddet og kjenner bøndenes situasjon. Habeck sa videre at han også hadde diskutert disse argumentene med sine regjeringspartnere. Men som et resultat av den føderale konstitusjonelle domstolens kjennelse om de ubrukte midlene, må vi nøye oss med mindre penger og begrense utgiftene. Og vi tre tok denne avgjørelsen som en del av den totale pakken.
President Joachim Rukwied (Bondeforbundet) sier at dette kan bety at landbruket i Tyskland ikke har noen fremtid, og varsler store protester framover.
https://www.tagesschau.de/inland/agrardiesel-subventionen-100.html
https://www.bauernverband.de/topartikel/aufruf-zur-bauerndemo-fuer-agrardiesel
Her kan du høre Joachim Rukwied (Bondeforbundet) sin tale på demonstrasjonen, for dem som kan tysk.
Rapport: Israelske bulldosere kjører over telt, begraver palestinere levende
Av Dave DeCamp - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/rapport-israelske-bulldosere-kjorer-over-telt-begraver-palestinere-levende/
En Al-Jazeera-korrespondent i Gaza sier bulldoserne ødela telt der palestinske familier søkte ly utenfor et beleiret Gaza-sykehus.
The Cradle – 16. desember 2023
Israelske bulldosere har drept dusinvis av palestinere ved å kjøre over og knuse teltene der de søkte ly utenfor Kamal Adwan-sykehuset i Gaza, rapporterte Al-Jazeera 16. desember.
«Dusinvis av fordrevne, syke og sårede mennesker ble levende begravet. Okkupasjonsmaktens [israelske] bulldosere kjørte gjennom teltene til de fordrevne i sykehusgården og knuste dem brutalt,» rapporterte Anas al-Sharif, arabisk korrespondent for Al-Jazeera i Gaza.
«En skremmende massakre og unevnelige scener. Det den israelske okkupasjonen gjorde inne på Kamal Adwan-sykehuset er en forferdelig forbrytelse mot innbyggere og medisinsk personell, sier Sharif i et innlegg på X.
Anslagsvis 3.000 palestinere har søkt tilflukt på sykehusområdet, som har vært under beleiring av den israelske hæren i åtte dager.
Ifølge Gazas helsedepartement er 12 palestinske babyer fortsatt fanget i kuvøser på sykehuset. Uttalelsen la til at israelske styrker «samler menn, inkludert medisinsk personell, i sykehusets gårdsplass».
Departementet oppfordret «FN, Verdens helseorganisasjon og Røde Kors til å iverksette umiddelbare tiltak for å redde livene til de som er på sykehuset».
Etter at israelske styrker okkuperte barnesykehuset Al-Nasr nord i Gaza by i begynnelsen av november, og tvang de ansatte til å evakuere, døde fem babyer i kuvøser da de ble etterlatt. Deres råtnende kropper ble oppdaget to uker senere da den emiratiske journalisten Mohammad Balousha var i stand til å besøke sykehuset da en 7-dagers våpenhvile stoppet kampene midlertidig.
Israels angrep på Gazas sykehus ser ut til å være et bevisst forsøk på å kollapse helsevesenet i den bombede og beleirede enklaven.
«Siden begynnelsen av krigen har Israel strategisk angrepet helseinstitusjoner,» sier Nebal Farsakh, talsperson for Røde Halvmåne, til The New Arab.
Israelske angrep har blant annet vært rettet mot Al-Shifa-sykehuset, Al-Quds-sykehuset, Al-Ahli-sykehuset, Al-Nasr- og Al-Rantisi-sykehusene for barn, og det indonesiske sykehuset.
Ifølge Gazas helsedepartement er 18.800 palestinere drept, de fleste kvinner og barn, og mer enn 51.000 såret siden begynnelsen av Israels forferdelige bombekampanje i Gaza begynte 7. oktober.
Israeli bulldozers demolish tents, bury Palestinians alive: Report
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Israelsk byrådsleder sier Israel bør få Gaza til å se ut som Auschwitz
Av Dave DeCamp - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israelsk-byradsleder-sier-israel-bor-fa-gaza-til-a-se-ut-som-auschwitz/
David Azoulai sier Gaza bør tømmes for palestinere og jevnes med jorden.
David Azoulai, byrådsleder for den nordlige israelske byen Metula, har oppfordret Israel til å få Gazastripen til å se ut som den beryktede nazi-opererte konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Ifølge The Jerusalem Post mener Azoulai at Gaza bør tømmes for palestinere og jevnes med jorden. Han foreslo at den israelske marinen kunne transportere palestinere til flyktningleirer i Libanon.
«Deretter bør det etableres en sikkerhetsstripe fra havet til grensegjerdet mot Gaza, helt tomt, som en påminnelse om hva som en gang var der. Det skal ligne konsentrasjonsleiren Auschwitz,» sier Azoulai.
«Be alle i Gaza om å dra til strendene. Marineskip skal laste terroristene på kysten av Libanon. Hele Gazastripen bør tømmes og jevnes flatt, akkurat som i Auschwitz. La det bli et museum, som viser egenskapene til staten Israel og fraråder noen fra å bo på Gazastripen. Det er dette som må gjøres for å gi dem en visuell representasjon,» legger han til.
Mange israelske tjenestemenn har oppfordret andre land til å ta imot palestinske flyktninger for å lette den etniske rensingen av Gazastripen. Et lekket dokument forfattet av Israels etterretningsdepartement, sa at det beste alternativet for et etterkrigs-Gaza ville være at hele befolkningen ble presset inn i Egypt, men Kairo er sterkt imot ideen, og tvinger israelske tjenestemenn til å se andre steder.
Byen Metula, der Azoulai leder rådet, ligger nær grensen mellom Israel og Libanon og har blitt evakuert på grunn av skuddvekslingen mellom Israel og Hizbollah. Israelske tjenestemenn har truet med krig i Libanon hvis Hizbollah ikke beveger seg tilbake fra grensen. Azoulai sa at for at innbyggerne skal komme tilbake til Metula, må Hizbollah skyves tilbake til Litani-elven, som ligger 18 miles nord for grensen.
Israeli Town Council Head Says Israel Should Make Gaza Look Like Auschwitz
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Krigsdagbok del 88 – 10. til 14. oktober 2023
Av Lars Birkelund - 19. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/krigsdagbok-del-88-10-til-14-oktober-2023/
Dette er 88. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
10. oktober
Flere og flere ukrainere skjønner at de har blitt forrådt av sine ledere (og av NATO), viser en ny måling:
«Resultatene fra Gallup-undersøkelsen som ble utgitt på mandag, viser at støtten til å «kjempe til krigen er vunnet» har falt til 60 % fra 70 % i fjor. Antallet ukrainere som ønsker å søke en diplomatisk løsning har økt fra 25 % til 31 % i løpet av siste 12 måneder. Støtten for å finne en slutt på krigen er sterkest i regionene der det pågår kamper (…)
Den synkende støtten til Zelenskys løfte om å gjenerobre Donbas og Krim gjennom militære midler kommer etter at Kiev har tett kontroll over ukrainske medier. Kort tid etter starten av krigen nasjonaliserte Zelensky media og tillot bare utsalgssteder å operere med statlige lisenser. I tillegg har ukrainsk politi samlet inn borgere som uttrykte misnøye med krigen.
Godkjenningen for å hjelpe krigen i Ukraina krymper også i USA. En Reuters/Ipsos-undersøkelse fant at 41 % av amerikanerne støtter å sende flere våpen til Ukraina, mens 35 % er imot ytterligere militær bistand. Da den samme undersøkelsen ble gjennomført i mai, støttet 46% av amerikanerne å sende våpen, mens 29% var imot».
11. oktober
Nå er Dagbladet, NRK og de andre løgnmaskinene i gang igjen. Nå vil de at vi skal tro at Russland har sabotert en gassrørledning mellom Finland og Estland.
Seinere samme dag:
Hvis noe er for godt til å være sant er det som oftest usant.
Man kan gå ut fra at mye av det man hører om en krig er usant. Og aldri tidligere har norske/vestlige medier propagandert så ivrig for en krig som for NATOs krig mot Russland. Myten om den store, Churchill-aktige, motstandsmannen Volodomyr Zelensky ble grunnlagt med den John Wayne-aktige replikken «I need ammunition, not a ride» (jeg trenger ammunisjon, ikke skyss), som han skal ha sagt rett etter at han ble tilbudt å bli evakuert ut av Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar i fjor. Denne replikken, som skal ha kommet spontant, var også for god til å være sann, men den ble spredd ukritisk av norske medier.
I denne videoen forteller Scott Ritter at replikken kom fra CIAs PR-avdeling.
Men allerede 6. mars 2022 fortalte Washington Post at det var vanskelig å få bekreftet replikken:
Seinere samme dag:
Aftenposten glimter til i blant. I en podcast av 7. oktober sies det blant annet at det kan hende vi blir «rundlurt» av Zelensky. I alle fall har norske medier villig latt seg lure, eller blende.
Seinere samme dag:
Jørn A. Sund-Henriksen, som er Nettavisens «Ukraina-ekspert» (og leder for Norsk-Ukrainsk Venneforening), og andre som ser på seg sjøl som venner av Israel (og Ukraina) har spredd en konspirasjonsteori om at Russland var involvert i Hamas angrep på Israel. Ben Zvi, Israels ambassadør til Russland sier at det er sludder, “complete nonsense” (RT).
Seinere samme dag:
Konflikten/krigene mellom Israel og Palestina er blant de få som norske medier klarer å dekke noenlunde balansert. Dvs, før var de helt på Israels side. Men det skjedde noe i retning balanse etter at norske Libanon-soldater mot slutten av 70-tallet vendte hjem og kunne fortelle om hva de opplevde der mens det sørlige Libanon var okkupert av Israel. Likevel er medienes omtale fortsatt noe til fordel for Israel, mener jeg.
Men propagandaen mot Russland fortsetter, som den har gjort i 75 år, først for å skremme oss inn i NATO, så for å holde oss der.
NRK innrømmer at de ikke har bevis for at Russland sprengte Nord Stream. Likevel gjør de mye for å få oss til å tro at det var Russland. På samme måte med tidligere tilfeller som de angivelige forgiftningene av Skripals og Navalnyj og sprengningen av Kakhova-demningen i Ukraina i sommer. Også da fikk Russland skylda uten fnugg av bevis.
Nå vil NRK og de andre NATO-mediene at vi skal tro at Russland har sabotert en gassrørledning mellom Finland og Estland (kommentar: etter en stund begynte de i stedet å skylde på Kina). Dette i går og på Dagsnytt 18 i dag ved Sigrid Sollund, Joakim Reigstad og deres ‘ekspert’ Geir Hågen Karlsen. Reigstad var så frekk og løgnaktig at han insinuerte at kun Russland har kapasitetene til å gjennomføre det.
NRK, og nesten alle andre norske medier, tør ikke å si sannheten om Nord Stream-sabotasjen og lignende. Men de vet at det alltid er populært å skylde på Russland, uansett hva det er. Derfor gjør de det.
12. oktober
«US policy in Middle East ‘obviously failed’ – Putin» (RT).
Uansett hva man ellers kan si om Putin er det åpenbart at USAs og dermed Norges Midtøsten-politikk, som inkluderer den oppskrytte Oslo-avtalen, har feilet. Og det gjelder ikke bare Israel/Palestina-konflikten. Derfor er det også lett å slutte seg til Putin når han sier «Western political system doesn’t bring smart people to the top». Eller som jeg har sagt en rekke ganger: Vesten mangler ansvarlige, seriøse og kompetente ledere. Og de har lullet seg inn i barnslige forestillinger om at de representerer en høyere form for sivilisasjon og at de derfor har rett til å herske over andre (NATO/EU ble dannet av kolonimakter, og slik oppfører de seg). Det er derfor bare logisk at Vesten taper i anseelse og innflytelse i verden.
Det betyr sjølsagt ikke at jeg støtter Russlands invasjon av Ukraina (eller andre deler av Russlands politikk). Men det er i det minste lett å forstå at Russland gjorde det etter 30 år med provokasjoner og ydmykelser. Og særlig etter at USA/NATO i åtte år hadde væpnet Ukraina til krig mot Russland, også det en katastrofe som skader «oss» mer enn «dem». Asiatiske, afrikanske og latin-amerikanske folk og ledere ler og rister på hodet av Biden og andre vestlige ledere. Med god grunn.
USA insisterte på å lede verden etter den kalde krigen. Og når man insisterer på lederskap har man også ansvar for hva som skjer. Verden har ikke vært så lite fredelig siden andre verdenskrig og det meste skyldes USA/NATO/EUs politikk. USA med NATO og EU-landene har derfor misbrukt sin makt og bør overlate mye av sin makt til land som oppfører seg mer ansvarlig og fredelig i verdenssamfunnet. Og da tenker jeg først og fremst på Kina, som det siste året har meglet fred mellom Iran og Saudi Arabia og slik lagt til rette for fred i Yemen og Syria, samt at Kina også har kommet med konstruktive forslag ift Ukraina og Israel/Palestina-konflikten.
Seinere samme dag:
«Vi vil støtte dere så lenge det er nødvendig. Deres kamp er vår kamp», har vestlige ledere sagt til ukrainske ledere siden 2014. Nå har pipa fått en annen lyd, og det var ikke annet å vente. USA kan ikke støtte Ukraina i det uendelige, støtten kan være nær veis ende, heter det nå fra Det Hvite Hus, ifølge RT. Og i en annen RT-artikkel skinner det i gjennom at USA ser seg nødt til å prioritere våpen til Israel etter Hamas angrep inn i Israel 7. oktober.
Seinere samme dag:
Gunther Fehlinger er NATO og EU-tilhenger og arbeider for at Russland skal splittes opp i 41 stater, som kartet illustrerer. Han har altså omtrent samme mål som mange vestlige strateger på høyt nivå og jeg vet at det også er mange i Norge som syns det er en god ide. Dette er naturligvis russerne klar over og dermed vet de at de fører en eksistensiell krig, med USA/NATO/EU/Ukraina som motpart. Hvorfor forteller ikke norske medier om dette? Kan det skyldes annet enn sensur?
I dag forteller Nettavisens ‘Ukraina-ekspert’, Jørn A. Sund-Henriksen at han har vært i et hjertelig møte med fantasten Fehlinger og at han støtter prosjektet med å splitte opp Russland i småbiter, noe som vil føre til tilstander som får andre verdenskrig til å blekne.
Det finnes i sannhet mange farlige, ideologisk forblindede og totalt skruppelløse mennesker i NATO-landene, inkludert i norske medier og på Stortinget. Likevel har ikke Russland noe å frykte, påstår de.
13. oktober
Russland og Tyrkia vurderer humanitær konvoi til Gaza, mens USA, med stilltiende eller aktiv støtte fra Norge og mange andre NATO-land, sender våpen, bomber og krigsskip til den sterkeste parten i denne 75 år lange konflikten. Slik graver NATO og EU-landene igjen sin egen grav, i hvert fall hvis målet er fortsatt å dominere verden, en verden som nå føler mest med palestinerne.
Seinere samme dag:
Jens Stoltenberg presterer å påstå at NATOs støtte til Ukraina ikke er svekket ETTER at både NATO-landene Polen og Slovakia har sagt at de ikke lenger vil levere våpen til Ukraina og TROSS økende folkelig motstand mot våpen til Ukraina i øvrige NATO-land. Ja, sjøl ETTER at USA har sagt at USAs våpenstøtte til Ukraina ikke kan pågå i det uendelige. Inntil for noen dager siden sa USA at denne støtten vil pågå så lenge det er nødvendig. Dessuten tyder det meste på at USA, og dermed NATO, nå vil prioritere å hjelpe Israel (mens NATO-landet Tyrkia støtter Palestina).
Jens Stoltenberg, Norges Komiske Ali?
Seinere samme dag:
Konflikten/krigene mellom Israel og Palestina er unik på den måten at norske medier dekker den fra begge sider. Så ikke når det gjelder krigen i Ukraina, som med svært få unntak har blitt dekket kun fra Kiev-regimets side av fronten og dermed også på USA/NATO/EU/Norges premisser. Og det helt siden 2014.
Det samme gjelder krigene i Libya og Syria. Hva gjør det med folks oppfatning av det som skjer?
14. oktober
Studien, som granskar varenda rikstidning och större regional tidning i Sverige sedan Ukrainakrigets tidigaste skeden, visar att svenska nyhetstidningar – oavsett politisk färg eller vare sig den är privat eller statlig – uppfyller en statlig propagandafunktion till nästan 100%, där alla statliga grundantaganden om kriget antas undantagslöst.
Sitert fra svensk medieundersøkelse, en «pilotstudie på svensk propaganda om ukrainakriget (…) den första systematiska studien av sitt slag om svenska medier i ämnet. Artikeln är ett anpassat utdrag ur Andi Olluris kommande bok Organ för Självdisciplin: Tankekontroll i det fria Sverige och Väst».
Ensrettingen er altså total og sånn er det i Norge også. Det er årsaken til at ca 85% av det norske folk er for å sende våpen til Ukraina. Men på Stortinget er det enda verre. Der er alle partiene for det, mens kun en eller to av Rødts åtte representanter er mot.
Den gode nyheten er at flere og flere skjønner at det det er galskap, nordmenn er bare tregere enn de fleste andre. Og aller tregest er politikerne. De kommer til å sende våpen til det råtne og krigerske Kiev-regimet så lenge USA forlanger det. Men også det kan gå mot slutten.
Det är intressant att notera att referenserna till Minsk-avtalet, den internationella planen för att upprätta fred i Ukraina innan februari 2022, nämndes i endast 6 artiklar av 100.000.