Nyhetsbrev steigan.no 19.12.2021
Dagens overskrifter:
Moskvas røde linjer er ikke et forhandlingsutspill
Hotellkjemper varsler massepermitteringer
Flere irrelevante argumenter i energidebatten
FHI gjorde alle statistikeres amatørtabbe og skremte regjeringa til stengning
Roter FHI med tallene sine for at ingen skal se hva som egentlig foregår?
Statsministeren som sentralbanksjefens sekretær
Økonomisk krise forkledd som pandemikrise
FHI om vaksinering og sykehusinnleggelser
Moskvas røde linjer er ikke et forhandlingsutspill
Av Pål Steigan - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/moskvas-rode-linjer-er-ikke-et-forhandlingsutspill/
Russland har lagt fram et forslag til sikkerhetsgarantier som landet ønsker at USA og NATO skal gi. Utkastet til dokumentene, som ble gitt til USAs assisterende utenriksminister Karen Donfried onsdag og avslørt for offentligheten fredag, inkluderer en forespørsel om et bredt spekter av garantier fra både NATO og Washington som Moskva hevder er rettet mot å øke sikkerheten til alle involverte parter.
Det har vært en del diskusjon blant analytikere av forholdet mellom Vesten og Russland om hvordan dokumentene skal oppfattes.
Analytikeren Dmitry Orlov er ikke i tvil. I en artikkel under tittelen Washingtons forbrytelse og straff, som er gjengitt på The Vineyard of the Saker skriver han:
De to dokumentene beskriver i detalj hva Washington må gjøre for å unngå konsekvensene av å bryte den muntlige avtalen som ble inngått med Mikhail Gorbatsjov om å ikke utvide NATO østover mot Russlands grenser – i hovedsak for å fryse NATO-styrker der de var i 1997, før NATO ekspanderte lenger øst. Dokumentene tar også for seg andre aspekter ved deeskalering, som å fjerne alle amerikanske atomvåpen fra fremmed territorium og begrense amerikanske styrker til farvann og luftrom hvorfra de ikke kan true Russlands territorium.
En forklaringslinje, sist uttrykt i Washington og andre steder, er at disse dokumentene er et forhandlingsspill (ikke et ultimatum), som skal diskuteres privat (for å unngå fullstendig tap av ansikt for USA) og i samråd med NATO-medlemmer og partnere, pluss, kanskje, EU, Europarådet, OSSE, Amnesty International og Greenpeace (for å unngå å gjøre deres kombinerte irrelevans åpenbar for alle). Jeg er enig i at det er lite å hente på offentlige diskusjoner; når alt kommer til alt, har Moskva allerede oppnådd den nødvendige «bombeeffekten» gjennom offentlig utgivelse av disse dokumentene og ved å tvinge Washington til å erkjenne mottakelsen og samtykke til «forhandlinger».
Jeg er uenig i at det er noe som skal forhandles: disse dokumentene er ikke ment å brukes som utgangspunkt for forhandlinger; de er en invitasjon til Washington om å erkjenne og rette opp sine overtredelser. Washington brøt avtalen de gjorde med Moskva om ikke å utvide østover. Den kunne gjøre det fordi Moskva i årene etter oppløsningen av Sovjetunionen var for svakt til å motstå og drives av folk som trodde det var mulig for Russland å integrere seg i Vesten, kanskje til og med å bli med i NATO. Men den epoken er over for en tid siden og det kollektive Vesten må nå sette sine kollektive tær bak den røde linjen – enten frivillig eller ikke – og det er det eneste som ennå ikke er bestemt. Det er det eneste valget som må tas: stå av frivillig og gjøre opp for seg eller nekte og bli straffet.
Russland vil svare med mottrusler
Uttalelser fra Russland viseutenriksminister Alexander Grusjko antyder at Orlov har rett.
Skulle Vesten ignorere Moskvas forsøk på å få ned spenningen, vil Russland ty til å «skape sine egne mottrusler», sa Grusjko, med henvisning til potensiell utplassering av nye våpensystemer innenfor Russlands grenser.
«Det vil da være for sent å spørre oss hvorfor vi har tatt slike beslutninger, hvorfor vi har implementert slike systemer,» sa han.
Hotellkjemper varsler massepermitteringer
Av red. PSt - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/hotellkjemper-varsler-massepermitteringer/
Quality Hotel Ålesund hører til kjeden Nordic Choice som varsler massepermittering.
Lønnsstøtten er ikke god nok til å unngå permitteringer for hotellkjedene Nordic Choice og Thon Hotels, skriver nettavisa E24.
Fredag ettermiddag la regjeringen frem den lenge etterspurte lønnsstøtteordningen for næringslivet.
De store hotellaktørene Nordic Choice og Thon Hotels håper ordningen skulle være god nok til at de kunne unngå permitteringer, og dermed tape kompetanse som allerede er vanskelig å få tak i etter tidligere nedstengningsrunder
Det mener de ikke pakken som ble lagt frem i dag er.
– Det er et nederlag for trepartssamarbeidet, for oss og våre ansatte, og for regjeringen at man ikke får til dette, sier konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels.
Anslår 1000 permitteringer
Thorvaldsen anslår at de må permittere rundt 1000 ansatte, og har allerede sendt ut varsel.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik ber bedriftene om å trekke tilbake permitteringsvarslene, men hvor mye kraft har LO til å få gjennomslag?
Det hagler inn med permitteringer
Color Line varsler permittering av nesten 100 ansatte – tar Color Viking ut av drift.
Utelivsaktør frykter å måtte permittere halvparten.
Unge arbeidstakere hardest rammet av smitteverntiltak
Smitteverntiltakene som ble innført i mars, rammet spesielt næringer med mange unge arbeidstakere. Det viser en ny SSB-rapport gjengitt i Fri Fagbevegelse.
Rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på konsekvensene av de omfattende smitteverntiltakene som ble innført i mars 2020 og fram til mai 2021.
Næringene som ble hardest rammet av tiltakene, var overnattings- og serveringsvirksomhet, transport og lagring, personlig tjenesteyting, som blant annet omfatter kultur- og fritidsaktiviteter, og forretningsmessig tjenesteyting, der blant annet vakttjenester, reisebyråvirksomhet og arbeidskrafttjenester inngår.
Særlig hardt rammet var overnattings- og serveringsvirksomhet, som er næringen med lavest gjennomsnittsalder. I tillegg er utdanningsnivået og lønnsnivået i denne næringen lavere enn i mange andre næringer.
Arbeiderklassen i servicenæringene kastes under bussen igjen, på hvilket grunnlag?
Og hvorfor har regjeringa innført tiltak som fører til tap av jobb og inntekt for så mange mennesker?
Jo, på grunnlag av tulletall fra FHI:
Les: FHI gjorde alle statistikeres amatørtabbe og skremte regjeringa til
De rike kommer nok en gang til å komme godt ut av det, mens arbeidsfolk rammes. Dette kalles klassekamp.
Flere irrelevante argumenter i energidebatten
Av Odd Handegård - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/flere-irrelevante-argumenter-i-energidebatten/
Av Odd Handegård.
I begynnelsen av denne uka gikk jeg gjennom 11 typiske argumenter som brukes av energinæringens ekkokammer for å legitimere den norske klimapolitikken (innlegget «Klimasuppe»). Ingen av de 11 argumentene holder. Det dreier seg om resonnementer som tilsynelatende handler om det globale klimaet, men som slett ikke gjør det. Nedenfor følger flere eksempler på slik irrelevant klima-«dokumentasjon»:
1. Norge er en «klimaversting». Helt feil. Regnestykket overser at vi sløser bort 10-20 TWh årlig på strømeksport til EU – energien kunne lett brukes til å fjerne mye fossil energi i Norge. Regnestykket ser også bort fra at den kraftkrevende norske industrien i stor grad bruker vannkraft (vel 50 TWh). Alternativt ville industrien blitt en gigantisk klimaversting, om den hadde vært flyttet ut av Norge. Norske myndigheter har ikke oppfattet at den kraftkrevende industrien er vårt viktigste «klimatiltak». Det er Solberg og Gahr Støre og Naturvernforbundet som eventuelt er klimaverstinger.
2. Strømkablene våre lekker strøm. For ca. 10 år siden (tror jeg) opplyste Statnett at det norske kraftnettet samlet brukte 10 TWh for å sende strømmen rundt om i Norge og til utlandet. Seinere er kabelnettet utvidet i betydelig grad, også til utlandet, og mer er planlagt. Men jeg har ikke sett noe revidert tall for strømlekkasjen. Er tallet hemmelig?
3. Energieffektivisering (som er noe annet enn «strømsparing») – uten oppfølgning: Arnstad-utvalget skrev i 2010 at energieffektivisering av norske bygg kunne spare 39 TWh i 2050 og inntil 45.000 norske arbeidsplasser kunne etableres. Enova skrev nylig at potensialet i næringsbygg er 16.5 TWh. Stortinget vedtok i 2015 at regjeringen skulle legge fram en plan om energieffektivisering på 10 TWh i 2030. Men omtrent ingenting har skjedd. Regjeringene har kun vært opptatt av vindkraftutbygging – oppfølgningen har vært en farse.
4. Fleksibilitet i strømforbruket: Fleksibilitet er et begrep som mer og mer brukes av kraftsektoren for å kamuflere negative konsekvenser av energipolitikken, bl.a. innføring av høyere strømpris ved å få folk til å flytte bading og kaffekoking om morgenen og middagslaging seinere på dagen. Men nå har til og med Statnett, i en ny analyse, funnet at folks forbruk av strøm i svært liten grad lar seg påvirke av pris. «Det er nesten ingen prisrespons på forbrukersiden selv med ekstremt høye priser», ifølge en konserndirektør i Statnett. Likevel ser det ut til at Gahr Støre/Vedum kommer til å innføre den nye nett-tariffen fra nyttår. (Statnett: «Kortsiktig kraftmarkedsanalyse for 2021-2026»).
5. Putin: På TV2, for noen uker siden, ble det sendt et intervju med adm.dir. Knut Kroepelien og en direktør i et kraftselskap (som jeg ikke husker navnet på). Sistnevnte hevdet oppsiktsvekkende nok at årsaken til de økte strømprisene i Norge og EU hadde én årsak: Putin. Noen omfattende analyse av forholdet mellom Russland og EU, skal jeg ikke prøve meg på, men alle har vel oppfattet at Russland faktisk har bygd en ny gassledning til Tyskland – i samarbeid med Merkel – i tillegg til kabelen gjennom Ukraina som det har vært litt trøbbel med. Men uansett småproblemer med disse kablene, er det velkjent at hovedproblemet med russisk gass til Europa er USAs økonomiske boykott av Russland og USAs ønske om å utvide USAs egen gasseksport til Europa.
6. Hjelper det klimaet i verden om Norge kutter i oljeproduksjonen – hjelper det klimaet om Norge bygger 50 TWh mer vindkraft? Dette er et vanlig spørsmål i ulike varianter. Norges bidrag til reduserte CO2-utslipp og til ny fornybar energi, oppfattes av mange som så forsvinnende lite at det er uten betydning. Nesten helt korrekt. En deltaker her spurte forleden «ironisk» om det samme gjelder hundebæsj: «Her i byen er det ca 20.000 hunder. Jeg har bare en av dem. En hund av 20.000 er så lite at jeg trenger ikke plukke opp hundebæsjen. Så jeg lar den ligge og satser på at alle andre plukker opp etter sine hunder». Jeg svarte: «Du misforstår. Hundebæsjen i en by med 20.000 hunder bør selvfølgelig fjernes av hver enkelt hundeeier for sin hund. Da vil jo alle delta i oppryddingen. – Når det gjelder bruk av fossil energi i verden er situasjonen totalt annerledes. De fleste land gjør lite eller ingenting for å redusere bruken av fossil energi. Også bruken av fossil energi vokser faktisk. Norge bør derfor kunne vente med «klimatiltak» inntil andre land kommer i gang». Med andre ord: Det er meningsløst for Norge «å gå foran» og å bruke hundrevis av milliarder på å ødelegge norsk natur og norsk energipolitikk, så lenge andre land lar utslippene sine vokse (og hundebæsjen sin ligge).
7. Import av kraft fra EU til Norge. Framstilles ofte som en fordel for Norge (bedre forsyningssikkerhet m.m.). Men den norske energipolitikken skal jo angivelig også være et klimatiltak. Hvordan i all verden kan det bli et klimatiltak av å eksportere fornybar energi og importere «elektrisitet» som i hovedsak er lagd av kull, gass og tvilsom bioenergi. Hykleri – i beste fall.
Eksemplene ovenfor og i innlegget på mandag, illustrerer hvordan ganske håpløse og ulogiske argumenter preger argumentasjonen til de som er bekymret for klimaet. Mange tror sikkert på argumentene, men den sentrale kjernen i energibransjens ekkokammer, vet at de lyver.
Nyhetsbrevet fortsetter etter bildet.
FHI gjorde alle statistikeres amatørtabbe og skremte regjeringa til stengning
Av Pål Steigan - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/fhi-gjorde-alle-statistikeres-amatortabbe-og-skremte-regjeringa-til-stengning/
502 kjente tilfeller av omikron var grunnlaget bak skrekkscenarioene om 90.000 til 300.000 smittetilfeller pr. dag i Norge, skriver Aftenposten.
«En av Folkehelseinstituttets tallknusere vedgår nå at scenarioene som ble presentert på mandag om hyperrask spredning av omikronsmitte i Norge, kan ha vært bygget på for tynt og feil datagrunnlag.
– Det var lite data og mye usikkerhet, sier forsker og seniorrådgiver Gunnar Rø i Folkehelseinstituttet.»
Her må vi nesten ha lov til å si: Hva sa vi?
Les: Nå er de igang igjen – nye skremsler skal bane veien for «harde tiltak»
I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:
– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette går fram av en artikkel i VG.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.
Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.
Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.
Nye tallskremsler for å trumfe gjennom ulovlige tiltak
Hvis vi skal ta FHI på alvor, vil alle mennesker i Norge være smittet innen 10. februar 2022, hvis det laveste scenariet slår til, og innen 10. januar hvis det høyeste anslaget slår til.
Dette er samme type matematikk som Espen Nakstad har spesialisert seg på:
Nakstad 4. mars: – Vi risikerer 50 ganger flere smittede og innlagte i sykehus når vi kommer til 17. mai.
Helsedirektoratets drevne medietalsmann Espen Rostrup Nakstad fant grunn til å gå ut i Dagbladet 4. mars i år og advare slik: Risikerer 50-dobling innen 17. mai.
– Vikingene var 60 cm høye
Det FHI og deres «tallknusere» har gjort seg skyldige i er den statistiske amatørfeilen over alle amatørfeil, nemlig å ekstrapolere over et altfor spedt og ikke-analysert grunnlag.
Tegneren og forfatteren Kjell Aukrust satte denne typen amatørisme i et humoristisk lys da han fortalte om «Bror min», det vil si Odd Aukrust, mangeårig forskningssjef og forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå.
Kjell Aukrust skriver at «bror min» allerede som liten gutt hadde en hang til tall. Han leste i avisa at norske rekrutter år for år hadde blitt stadig litt høyere. Ut fra dette tallmaterialet regnet den unge Odd seg til at gjennomsnittshøyden på bondehæren ved slaget på Stiklestad må ha vært om lag 60 centimeter.
Nå ha FHI gjort samme feilen i det de kaller en prognose og gjort en mygg til en elefant.
Kriminelt av Norges sentrale helseinstans å gjøre en sånn feil
Aftenposten har bedt om innsyn i tallene som lå til grunn for tallene som skremte Norge. Og de tallene viser noe annet enn FHIs offisielle skremmebilde:
Aftenposten spør:
– Er ikke tabellen med smitte fra 26. november til 7. desember et syltynt grunnlag for å komme frem til at det kunne bli 90.000 til 300.000 smittede pr. dag i Norge?
Forsker og seniorrådgiver Gunnar Rø vil ikke godta begrepet «syltynt grunnlag», men det er nettopp det det er. Det er bondehæren til «bror min» o igjen, bar at det er ikke morsomt lenger.
Disse tallene, som altså er totalt uten vitenskapelig grunnlag, er blitt brukt til å sette i gang tiltak som er grove brudd på smittevernloven.
Loven krever at tiltakene er forholdsmessige
For at det skal kunne iverksette slike tiltak, kreves det etter smittevernloven § 1-5 at de aktuelle tiltakene er forholdsmessige sett i lys av smittesituasjonen. Er ikke tiltaket forholdsmessig, er det heller ikke lovlig.
– En av mine virkelig store kjepphester er at vi får for lite dokumentasjon og innsyn i regjeringens egne vurderinger etter rapportene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. For at vi jurister skal kunne gjøre jobben vår, er det helt avgjørende at det er offentlighet rundt de forholdsmessighetsvurderingene som ligger bak de inngripende smitteverntiltakene, sier Hans Fredrik Marthinussen ved Det juridiske fakultet i Bergen til Advokatbladet.
Også professor Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet i Oslo mener mangelen på offentlige opplysninger er problematisk:
– Når saksbehandlingen og prosessen er så lukket, blir det nærmest umulig å etterprøve om tiltakene faktisk er forholdsmessige. Det er mulig forholdsmessighetskravet er oppfylt, men vi får ikke nok informasjon til å vurdere om dette faktisk er tilfelle, forklarer Graver.
Nå vet vi hva beslutningsgrunnlaget var, en amatørfeil ingen forsker skulle kunne gjøre.
Og på det grunnlaget smadrer man nok en gang utelivsbransjen, kulturlivet og ødelegger jula for folk.
«Det er galskap, men det er en viss metode i det»
Denne replikken faller i Shakespeares skuespill, Hamlet, og den passer ypperlig på det som kommuniseres fra FHI og regjeringa nå, for denne typen kardinalfeil gjøres ikke i vanvare.
Det ligger en hensikt bak, og det er å bygge opp til en så stor frustrasjon i befolkninga at mange vil krever koronapass og tvangsvaksinering.
Det er det samme manuset som brukes i land etter land, der slett vitenskap har brolagt veien helt fram til det totalitære samfunnet, slik som i Australia, New Zealand, Baltikum og Østerrike.
Det er galskap, men det er definitivt en metode i galskapen!
Les: Kjære vaksineentusiast – de har lurt deg!
En leser skriver til oss:
Media og helsetopper sprer vrangforestillinger på høygir. De uvaksinerte må vaksineres for å stoppe smitte, kollaps av helsesystemet og ned stengninger med økonomisk ruin til følge. Dagsavisen skrev på lederplass i går: «Liten tue kan velte stort lass». Den lille tuen er de uvaksinerte. Bare klikk deg inn på nettsiden til TV2 om du orker. Det er det samme overalt, NRK, Dagbladet, alle sammen. Et perfekt synkronisert orkester av vrangforestillinger.
Analysen fra smitteutbruddet på Aker Brygge, er nå kommet fra FHI. Den viser at de vaksinerte greier å smitte hverandre på egenhånd. Angrepet på de uvaksinerte som årsak til smittetrykk og nedstengning har intet grunnlag. https://www.fhi.no/nyheter/2021/funn-fra-utbruddsetterforskning-av-julebordet-pa-aker-brygge-i-oslo-publise/
Roter FHI med tallene sine for at ingen skal se hva som egentlig foregår?
Av skribent - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/roter-fhi-med-tallene-sine-for-at-ingen-skal-se-hva-som-egentlig-foregar/
Av Hovard Widding.
Den siste ukerapporten fra FHI har en hel del besynderlige avvik der tall og tekst ikke henger sammen, og de som prøver å summere vil ikke få rett sluttsum, og for meg ser det rent faktisk ut som at dette er gjort med overlegg for å dekke over noe, da de i denne ukes rapporten IKKE opplyser vaksine status for de 45 døde fra uke 49.
For ukerapportene for uke 47 og uke 48 var vaksine stauts opplyst, og summen som da dekker 5 uker bakover fra uke 48 viser at ca. 79% av de som dør av Covid er FULL VAKSINERTE, mens bare 72% av folket er fullvaksinert. Det betyr at for den 5 ukers perioden var det en «overdødelighet» på 10% for fullvaksinerte sammenlignet med uvaksinerte, og jeg har ingen grunner for å tro at den trenden plutselig skulle endre seg, og derav må man stille spørsmålstegn til hvorfor vaksine status for døde er utelatt i rapporten for uke 49.
Jeg stilte spørsmålet 2 ganger på veggen til FHI, men de besvarte IKKE, og valgte å blokkere min adgang til å stille spørsmål.
Den samme rapporten for uke 49, har også andre besynderlige tall som ble brukt av Camilla Stoltenberg til å påstå at uvaksinerte nå er i flertall, men det er en sannhet som først kommer til syne etter en rekke modifikasjoner i tallmaterialet. FHI hevder at de baserer dette på hvem som er innlagt med Covid som hoved årsak, og skriver følgende (sitat)
Her er en tabell fra FHIs ukerapport for uke 49, og det er tallene merket med gult vi nå skal ettergå i sømmene.
Som alle kan se av tabellen, opplyses der en TOTAL av 307 nye pasienter, og vi ser tallet 102 for uvaksinerte. Det betyr at rundt regnet 66% eller 2/3 deler er vaksinerte, men så skjer der noe og jeg klipper og limer rett fra rapportens side 12.
I uke 49, blant 205 nye pasienter innlagt i sykehus i Norge med covid-19 som hovedårsak, var 106 (52 %) uvaksinert og 90 (44 %) fullvaksinert. Av disse 90 hadde 6 mottatt en tredje dose. Tre pasienter var delvaksinert. Andel nye pasienter per uke som er fullvaksinert, har vært høyere enn andelen uvaksinerte fra uke 41 til uke 48, i uke 49 er det nå flere nye pasienter innlagt på sykehus som er uvaksinerte (Figur 7)
Om dette VAR basert på KUN de pasienter som var innlagt med Covid som hovedårsak, skulle de brukt tallet 222 (se tabellen), IKKE 205 som de opplyser, og summen av det de opplyser passer heller ikke med 205, og slettes ikke med 222.
106 uvaksinerte (som er 102 i tabellen ovenfor) + 90 fullvaksinerte + 3 delvaksinerte = 199, ikke 205 og slettes ikke 222.
Med start i 222 minus 102 uvaksinerte (46%) iflg tabellen ovenfor, er 120 vaksinerte (54%) , og derav er også påstanden om at uvaksinerte er flere enn vaksinerte ett falsum, og her basert på tall som ikke engang stemmer med hva de selv opplyser noen sider tidligere.
Når FHI både dribler med tallene så de snubler i egne ben, og holder tilbake vaksinestatus for 45 døde, er det mer en berettiget å spørre hva de prøver å skule, siden det de gikk ut med i media åpenbart ikke er riktig basert på deres egne tall, for de vaksinerte er i flertall uansett beregningsmetode, og de-facto er det altså 307 på sykehus med covid, og bare 102 av de er uvaksinerte, mens 205 er vaksinert.
Statsministeren som sentralbanksjefens sekretær
Av Ove Bengt Berg - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/statsministeren-som-sentralbanksjefens-sekretaer/
Av Ove Bengt Berg.
Natos generalsekretær, tidligere statsminister Jens Stoltenberg, sier han har fått beskjed («blitt oppfordret») om å søke på stillinga som sjef for Norges Bank. Av hvem? Den som ga han jobben som Nato-sjef? Hans tidligere underordna, nå statsminister, Jonas Gahr Støre?
Tidligere partileder Stoltenberg, han som Støre har alt å takke for at han har både partileder- og statsministerjobben, kommer som sentralbanksjef til å styre over statsminister Støre. Statsministeren blir sentralbanksjefens sekretær. Og sentralbanksjefen blir de politiske kommentatorenes yndlingssjef, den de lytter til i alle politiske spørsmål.
En skadeskutt kommer tilbake
Natos generalsekretær vender tilbake til Norge som et skadeskutt og såra vilt. Han kom ikke langt nok fram til Moskva med USAs tropper. Russland under Putin kneler ikke, Natos innringingspolitikk har møtt motstand. I tillegg tapte Stoltenberg også i Afghanistan. Han har ikke beseira Syria, bare ødela landet for innbyggerne akkurat som han spilte en avgjørende aktiv rolle i å ødelegge Libya. På oppdrag fra fredsprisvinner Barak Obama. Han måtte legge veldig press på sin utenriksminister Støre for å få han til å snu og støtte bombinga av Libya. Støre bøyde seg.
Mens han var borte fra Norge er det klussa med ett av livsverka til Stoltenberg: pensjonsnedskjæringene. Pensjonistene skal ikke få pensjonen redusert fullt så mye når det er lønnsnedgang for arbeidstakerne.
Stoltenberg har mye å rette opp i. Støre har vakla litt i de verste utslaga av Arbeiderpartiets nyliberale høyreorienterte politikk. Det var nødvendig for å sikre at Ap får oppslutning over 20-tallet.
Heldagspolitiker hele livet
Jens Stoltenberg har vært heldagspolitiker i hele livet sitt. Bortsett fra et par måneder i Statistisk sentralbyrå rett etter studiene. For han ligger det ikke å bruke sentralbanksjefstillinga som en avtroppende hvilestilling før pensjonsalder. Han er vant til å kjempe de politiske kampene som er nødvendig for hans politikk og fjerne dem som kommer i vegen for hans politiske korstog, som Thorbjørn Jagland som han fikk fjerna som partileder. Han tar «oppfordringa» han fikk åpenbart som et klarsignal til å bruke stillinga som sentralbanksjef som legitimitet som en allmenn overordna politisk stilling i Norge, som et politisk orakel. Han kan begrunne sin innblanding i alle saker med at de har økonomiske og finansielle konsekvenser.
I siste nummer av Dag og Tid skriver Rune Slagstad at Gro Harlem Brundtlands «marknadsteknokratiske hamskifte [blei] fullført av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre.» Støre sammen med Gudmund Hernes, Rune Bjerke med flere sprengjobba ved danninga av Stoltenbergs regjering i 2000 med delprivatisering av Statoil, Telenor og fikk til den statlige foretaksmodellen for sjukehusa med færre sjukehussenger, mindre helsepersonell, men proppfull av høytlønna byråkrater. Dette var full tilpasning til de nye aggressive krava som kapitalismens fremste talspersoner krevde i hele Vesten for «å overleve». Politiske styringsprinsipper som er omtalt i Maktutredninga fra 2003 som «et virus som har satt seg fast i forvaltningsapparatet». Wolfgang Streeck har omtalt Jens Stoltenbergs og Jonas Gahr Støres politikk som «Den nyliberale kontra-revolusjonen og sosialdemokratiets fall». Den politikken fulgte Ap lojalt. Ved valget i 2001 med denne politikken falt Aps oppslutning fra 35 til 24 prosent.
Det er ikke nødvendig, som Hege Ulstein skriver i Dagsavisen i dag, å leite «med lys og lykte etter forhold de kan klandre Stoltenberg for.» Det ligger så altfor synlig oppe i dagen.
Med Stoltenberg: Kraftig høyreorientert sentralbank
Norge har tidligere hatt en sentralbanksjef som styrte norsk økonomi og politikk. Mellom 1920 og 1947 styrte Nicolai Rygg Norges Bank, henta til jobben av daværende statsminister Gunnar Knudsen. Rygg stramma inn på kreditten og lanserte en økonomisk politikk som han holdt på hele tida til store økonomiske konsekvenser. Seinere har vi hatt en sentralbanksjef, Hermod Skånland fra 1985 til 1993, som brukte mye av tida til særlig å bekjempe folketrygdens pensjoner. Så Stoltenberg kan vise til tidligere sentralbanksjefer for å begrunne sine tradisjoner som en politisk å tre naturlig inn i.
Som en pågående høyreorientert politiker kommer Stoltenberg til å gjøre sentralbanksjefstillinga til en framskutt politisk posisjon. Først og fremst i økonomiske spørsmål, men åpenbart også i alle politiske spørsmål. Det ligger i hans politiske gener.
Med Stoltenberg som sentralbanksjef vil Norges Bank bli fullstendig underlagt EUs og USAs økonomiske behov, ikke Norges.
Forholdet Støre-Stoltenberg
Etter at Jonas Gahr Støre nølte seg fram til at han ville bli Ap-politiker og ikke Høyre-politiker, kom han med i den indre kretsen som i år 2000 på få dager endevendte Norge politisk og økonomisk med nyordninger i New Public Management sin ånd. Støre gjorde jobben han blei pålagt og fikk Stoltenbergs tillit. Lederen var Stoltenberg, og det ønsker han helt sikkert også å fortsette som, også som «bare» sentralbanksjef.
Dagsavisen i Haakon Lies ånd: Stoltenberg som sentralbanksjef!
I Arbeiderbladet var Haakon Lie en sentral person, Aps partisekretær med kontor i samme bygg som redaksjonen. Lie var en aggressiv representant for USA og Israel i Norge. Arbeiderbladet har skifta navn til Dagsavisen. Men Haakon Lies ånd henger tydeligvis også igjen i de nye redaksjonslokalene. I en egen leder gikk Dagsavisen sterkt inn for Stoltenberg som ny sentralbanksjef. I dag skriver Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen, et engasjert innlegg til støtte for Stoltenberg. Han trenger tydeligvis støtte nå.
Politiske vennetjenester
Lederen i Dag og Tid 17. desember i år frarår at Stoltenberg blir sentralbanksjef. Redaktør Svein Gjerdåker mener at det ikke passer seg at regjeringa til Støre «utnemner den som var med på å lyfta den noverande statsministeren opp og fram i politikken. I politikken må ein vera ekstra varsam med å etterlata inntrykk av at folk i maktposisjonar tilset kvarandre.» Gjerdåker viser til at da nåværende sentralbanksjef i 2012 foreslo å endre handlingereglen fra fire til tre prosent avkastning, «vart dette same kvelden kontant avvist av dåverandre statsminister Jens Stoltenberg. Spørsmålet er om statsminister Støre ville avvist sentralbanksjef Stoltenberg like kontant.»
Med Stoltenberg som ny sentralbanksjef er ikke bare Norge «et lite land» fortsatt, det blir i økende grad et land som det ikke lukter godt av.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Økonomisk krise forkledd som pandemikrise
Av Tollef Hovig - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/okonomisk-krise-forkledd-som-pandemikrise/
Av Tollef Hovig.
For å forstå den nåværende krisens egenart, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk. På 1970-tallet sluttet kapitalismen å virke på den måten vi har vært vant til å tenke på den. Vi har tenkt at årsaken til vekst er den fortjenesten som skapes i produksjonskapitalen når den forbedrer produktiviteten, som så investeres i ny og utvidet produksjon. Siden 1980-tallet har årsaken til vekst i høyinntektslandene vært økning i gjeld, administrert av de private bankene. De private bankene har hatt «lisens» til å utstede lån til all produksjonskapital som kunne skilte med et fortjenestepotensial. Dette er en modell som har virket så lenge renten kunne gå ned. Den enkle mekanismen har vært at når renten halveres, kan man låne dobbelt så mye penger til samme daglige kostnad. Når styringsrenten lander rundt null, virker ikke denne mekanismen lenger, fordi renten ikke kan gå ned lenger. Da sitter høyinntektslandene med et problem, de har en produksjonskapital som ikke er i stand til å skape fortjeneste som kan skape vekst, og produksjonskapitalen kan heller ikke låne seg til vekst uten å øke de daglige kostnadene. Til dette punktet kom veldig mange høyinntektsland under, eller i kjølvannet av finanskrisen i 2010.
Produksjonskapitalens gjeldsberg
Dersom vi ser på utviklingen av gjeldsberget til produksjonskapitalen i USA, har den artet seg som vist i grafen fra den amerikanske sentralbanken under:
De grå stripene, angir tidligere tiders økonomiske kriseperioder. Det vi ser er en stabil oppbygging av gjeldsberget administrert av de private bankene, med en slakk i kurven fra 1970 til 1980. Utviklingen er ganske stabil fra 1980 helt fram til finanskrisen i 2010. Da skjer det en helt ny utvikling, og gjeldsøkningen går noe ned, før den igjen tar seg opp fram mot 2020. Har produksjonskapitalen virkelig klart seg uten tilførsel av kapital i denne perioden, er et spørsmål som umiddelbart dukker opp.
Svaret på det er nei. Sentralbanken har overtatt finansieringen fra de private bankene, etter finanskrisen. Vi kan illustrere det med en graf som viser sentralbankens balanse, dvs hvor mye penger den har skapt.
Vi ser at det skjer en kraftig økning fra 2010, samme tidspunkt som økningen av gjeldsmengden fra de private bankene avtar. Om disse pengene har blitt kanalisert gjennom kvalitative lettelser eller på andre måter, spiller i denne sammenhengen ikke så stor rolle. 4,5 trillioner utgjør rundt 25% av det årlige amerikanske BNP. Hvis denne summen legges til lån fra de private bankene, ser vi at tilførselen av kapital på den øvre grafen hadde fortsatt på samme kurs som før dippen i 2010.
Denne perioden med sentralbankfinansiering (2010-2020), som ikke medførte noen inflasjon, har gitt grobunn for tanker om at dette er framtidens løsning for finansiering av et kapitalistisk system som ikke lenger virker etter hensikten. Det er kommet teorier som MMT (Modern Monetary Theory, The Great Reset (World Economic Forum), En ny økonomi (Mariana Mazzucato), og flere vil følge. Felles for disse er at de legger sentralbankfinansiering av kapitalismen til grunn for dens videre utvikling.
Produksjonskapitalen er ikke levedyktig
Før vi går videre, er det nødvendig å se litt på konsekvensen av «ekstern finansiering» av produksjonskapitalen. Tidligere (før 1970-tallet) var det sånn at produksjonskapitalen skapte nok fortjeneste gjennom forbedringer av produksjonen til å skape vekst i samfunnet. Ny tilleggskapital ble skapt ut ifra produksjonskapitalens fortjenestemargin, og kunne forventes å bli investert til omtrent samme fortjenestemargin. Når det tilføres kapital utenfor dette egenskapte fortjenestevolumet, noe som skjer med oppbyggingen av gjeldsberget fra 1980-tallet, kommer det stadig mer kapital enn det produksjonskapitalen selv skaper inn i systemet. Det kan kalles «ekstern finansiering». Denne kapitalen øker produksjonsvolumet, noe som på kort sikt stimulerer fortjenesten i produksjonen, men denne tilleggskapitalen må nødvendigvis investeres i virksomhet som gir en dårligere fortjenestemargin enn den gjennomsnittlige produksjonskapitalen selv skaper. Det fører til en langsiktig trend med utvanning og et fall i fortjenestemarginen.
Eksempel fra virkeligheten
Strømprisene har gjort energiproduksjon til et hett tema for tiden. Dersom vi ser på prognosene for energiforbruket og energiproduksjonen i USA, ser det ifølge Rystad Energy ut som vist på grafen under.
Den viser et svakt stigende forbruk (prikkete svart linje), og en langt raskere stigende produksjon. Av den produksjonen utgjør fossile energikilder (olje, gass og kull) 79%, atomkraft 9% og fornybare energikilder 12%, altså en ikke veldig miljøvennlig energimiks. Produksjonen av skiferolje og gass er heller ikke spesielt miljøvennlig. Det framskrevne produksjonsvolumet tilsier at USA skal være selvforsynt med energi omtrent i 2020, og så begynne å eksportere energi til en verden som skriker etter energi. Det vi ser er en relativ balanse mellom tilbud og etterspørsel, som ikke skulle medføre store svingninger i prisen.
Hvis vi ser nærmere på utviklingen av kredittverdigheten til kraftprodusentene i USA ser vi imidlertid et annet bilde:
Den røde linjen viser utviklingen i kredittverdigheten til de store olje- og gass-selskapene i USA med 2016 som nullpunkt. Den må sies å ha falt dramatisk. Sannsynligheten for konkurs har økt med 40% på et år (2019-2020), og 83% av selskapene har en kredittvurdering på bb+ eller dårligere. ExxonMobil, som er det største olje og gass-selskapet i USA, planlegger å låne 8 milliarder dollar for å betale utbytte i 2021, en lånepraksis som de hverken er alene om, eller er ny av året. Det vi ser er en kritisk lav fortjenestemargin i noe som burde være en markedsmessig stabil situasjon for produksjon og forbruk av kraft. Et godt eksempel på en produksjonskapital preget av lav fortjenestemargin.
Hvilken type økonomisk krise er det vi har med å gjøre
Den økonomiske krisa som startet i 2020 er ikke en typisk finanskrise. Den skyldes ikke ubalanse i det finansielle økonomiske systemet. Den er mer grunnleggende en det. Den skyldes sammenbruddet i hele det finansieringsmodellen som har vært rådende siden den ble etablert på 1980-tallet. Et finansieringssystem administrert av de private bankene som har medført et økende gjeldsberg fram til styringsrentene har lagt seg rundt 0. Den «eksterne finansieringen» av produksjonskapitalen dette systemet har medført, kombinert med stadig mindre forbedringer av produksjonen, har ført fortjenestemarginen i produksjonskapitalen ned mot svært lave nivåer. Nivåer som på lang sikt blir ytterligere forverret av sentralbankfinansiering, men som på kortere sikt vil gå opp som følge av det økende produksjonsvolumet som følger av sentralbankfinansiering. Vi har for oss en økonomisk krise som er en konsekvens av at videre økning i gjeldsberget gjennom privatbanksystemet har stoppet opp, noe som har ført til at fortjenestemarginene til produksjonskapitalen er, for dem, kritisk lave.
Hvilke løsninger har en slik krise – pandemiforkledning
Den eneste mulige kortsiktige løsningen er tilførsel av kreditt direkte til produksjonskapitalen fra sentralbanksystemet. Dette er en løsning som under normale omstendigheter vill hatt store politiske motkrefter.
Venstresiden vill motarbeidet «bistand til kapitalistene» og høyresiden «uansvarlig pengebruk». Pandemien stilner alle slike politiske ytringer. De blir erstattet av «vaksinerte mot uvaksinerte», «koronapass», «tvangstiltak» etc.
På lengre sikt vil produksjonskapitalen måtte se seg om etter andre løsninger enn «ekstern finansiering». Tidligere kunne den forbedre produksjonen, og gjennom det hente fortjeneste. Dette er produksjonskapitalen ikke lenger i stand til. Den må i stedet satse på omfordeling fra andre kilder i samfunnet. Måten de gjør det på, er å heve prisene sine uten at de har forbedret produksjonen sin. Prisøkningene starter gjerne hos råvare- og kraftprodusentene, men vil etter hvert spre seg til rent produserende ledd. Dersom arbeidere og fagbevegelse klarer å kompensere for prisøkningen gjennom lønnsøkninger, vil produksjonskapitalens prisøkninger omdannes til inflasjon. Det typiske med inflasjon er lønns- og prisøkning, noe som gjør penger mindre verdt og arbeid/varer mere verdt. Da vil finans- og formueskapitalen bli tapere. Dersom arbeidere og fagbevegelse ikke klarer å kompensere for prisøkningen, snakker vi om en varig omfordeling i form av en økende bruksverdi på råvarer og varer. Da vil tapet fordeles på arbeidere, formueskapital og finanskapital.
Hvordan blir kapitalismens nye finansieringsmodell
Perioden med privatbankfinansiering av produksjonskapitalen tok slutt når styringsrentene landet rundt null. Som vi har sett er den eneste nye mulige modellen en sentralbankfinansiering av kapitalismen. Rundt dette finnes allerede en langt utviklet politisk diskusjon, sentrert rund det grønne skiftet og annen ressursknapphet. Utfallet av den diskusjonen er ikke så lett å spå. Det som i alle fall kan slås fast, er at den langsiktige konsekvensen av en sentralbankfinansiering av høyinntektslandene, vil være den samme som for oppbyggingen av det private gjeldsberget; en videre utvanning og reduksjon av fortjenestemarginene til produksjonskapitalen. Det vil igjen føre til et stadig tilbakevendende behov hos produksjonskapitalen for omfordeling til fordel for den, dvs. økte priser uten forbedringer av produksjonen. Dette vil igjen medføre et latent trykk for reduksjon av reallønninger og økte motsetninger mellom de ulike kapitalformene.
Les også: Inflasjon eller permanent omfordeling
Hvorfor pandemikrisen er kapitalens favorittkrise
I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
FHI om vaksinering og sykehusinnleggelser
Av innsendt/red - 19. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/fhi-om-vaksinering-og-sykehusinnleggelser/
Jon A. Lindstrøm, førsteamanuensis
Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet
Innledning
For en tid tilbake hadde Folkehelseinstituttet (FHI) et innlegg på Facebook som ble mye delt og likt (gikk «viralt») på sosiale medier. Innlegget er ikke bare rettet mot såkalte «vaksinevegrere» som ikke har tatt sine kvasi-obligatoriske to doser, men også mot alle som nå etter hvert vil få tilbud om en tredje booster-dose (og antagelig et fjerde, femte og gud-vet-hvor-mange stikk i tiden fremover). Per dags dato gjelder dette alle over 65 år. Men regjeringen planlegger også at alle mellom 18-64 år skal få tilbud til neste år.
FHI skriver i sitt innlegg:
» Er du i tvil om du ønsker å ta koronavaksine eller ikke? Tenker du at overskrifter i media som «Flere fullvaksinerte enn uvaksinerte innlagt på sykehus» og «Stadig flere fullvaksinerte blir smittet», er bevis på at vaksinene ikke fungerer slik de skal?
Ta i så fall også dette med i vurderingen:
Vi vet at ikke alle vaksinerte oppnår full beskyttelse. Det betyr at etter hvert som en større andel av den voksne befolkningen er vaksinert, vil naturlig nok også en større andel av de som smittes være vaksinerte. Noe annet er uunngåelig, all den tid vi ikke har vaksiner som beskytter oss 100 prosent mot smitte.
Tallene levner imidlertid ingen tvil.
De vaksinerte:
Smittes sjeldnere
Legges sjeldnere inn på sykehus
Trenger sjeldnere intensiv- og respiratorbehandling
Skrives raskere ut fra sykehus hvis de først havner der
Har lavere risiko for alvorlig sykdom og død som følge av covid-19
Smitter sjeldnere videreDet er lurt å takke ja til vaksinen.»
Nedenfor vil jeg imidlertid argumentere for at tallenes tale slett ikke er så entydige som FHI vil ha det til.
Sviktende sykehuskapasitet
I følge tallene fra FHI, var det 12 av 100.000 blant de uvaksinerte og 1,5 av 100.000 blant de vaksinerte som ble innlagte på sykehus med Covid-19 i uke 44. Hva innebærer disse tallene overført på en mellomstor norsk by som Bodø, med ca. 50.000 innbyggere? Tilsynelatende betyr de at man ville fått 6 sykehusinnleggelser hvis alle bodøværingene var uvaksinerte, mot bare 1 hvis alle er/var vaksinerte. Å forebygge at 5 bodøværinger må legges inn på sykehus i løpet av en uke, vil utvilsomt være en fordel både for dem det måtte gjelde, og for Nordlandssykehuset som sikkert har andre ting å bruke sin ikke ubegrensede kapasitet på.
Man kan likevel spørre hvor dramatisk denne forskjellen er i et større helsepolitisk perspektiv. Er det at en by med 50.000 innbyggere risikerer å få 5 uønskede sykehusinnleggelser i løpet av en uke, virkelig noen særlig tungtveiende grunn til å innføre all verdens ekstraordinære smittevernstiltak, som potensielt kan involvere alt fra full lockdown til koronapass og karantenehotell? Det kunne vært interessant sammenlikne dette med tall over hvor mange som har vært innlagte for influensa på Nordlandssykehuset under (harde) influensasesonger før 2020, f. eks. i 2017-18 hvor 7600 pasienter på landsbasis var innlagte på sykehus med påvist influensa. I 2017, 18 og 19 var det langt flere innlagte på norske sykehus uten at noen da ville stenge ned samfunnet, slik AN-kommentator Stein Sneve påpeker.
Kapasitetsproblematikken i helsevesenet skyldes uansett ikke primært Covid-19. I en utmerket fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet «Samfunn og økonomi», beskriver tre professorer i medisin hvordan Helseforetaksreformen, som er forankret i økonomisk New Public Management-tenkning, har ført til en eksplosiv vekt i ledelse, byråkrati, konsulenter, kontrollering og rapportering, samtidig som antall sengeplasser har blitt halvert siden 1980.
Som bl.a. Minerva fortjenestefullt har satt fokus på, inneholdt Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014 planer for hvordan sykehusene skulle kunne takle over ti ganger så mange innleggelser som man har nå:
Sykehusene skulle ifølge pandemiplanen fra 2014 være dimensjonert for opp til 2500 samtidige innleggelser under en pandemi. Denne planen ble ved oppstarten av koronapandemien revidert til å si at sykehusene skulle klare 4500 samtidig innlagte, hvorav rundt 1200 med behov for intensivbehandling. I skrivende stund er det 314 pasienter på sykehusene, 108 av dem ligger på intensiv.
Likevel har helsemyndighetene knapt gjort en tøddel for å bygge ut kapasiteten i helsevesenet i løpet av de snart to årene som pandemien har pågått. Fra politisk hold har det begynt å komme krav om at noen må gå. Men helsetoppene har naturligvis ingenting å frykte så lenge hovedstrømsmediene er på deres side.
Jakten på syndebukker
Ikke før var det begynt å gynge litt under føttene til helsetoppene, samtidig som myndighetene gjeninnførte massive tiltak mange innbilte seg var historie på «V-dagen» 25.september 2021 kl. 16.00, så rullet riksmediene ut en voldsom hetskampanje mot de uvaksinerte.
«Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg», kunne Aftenpostens kommentator Joacim Lund nylig forsikre sine lesere. I samme ånd har Bergens Tidende, med streng formynderstemme, formant på lederplass: «Uvaksinerte bidrar tungt til den nye nedstengingen. De bør ta samfunnsansvar»; mao. må alle nå ta vaksinen på tørre møkka uansett hvor unge, friske og minimal sannsynlighet de i realiteten måtte ha for å bli innlagte på sykehus, og antagelig helst også uten å stile noen kritiske spørsmål. «Bare følg vitenskapen», liksom, slik alle andre gjør. Fra Danmark kan Aftenposten også spe på med litt tomtønneskramling fra forfatter Carsten Jensen. Her er det ikke plass til å kommentere alle hans stråmenn, tvilsomme empiriske påstander og ideologiske oppheng.
«Egoisme og uvitenhet kan være en farlig kombinasjon», skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys. Dette er det lett å si seg enig i. Fjellheim er en ofte forfriskende stemme fra Nord-Norge, som kunne ha godt av å lese følgende artikkel til Hemali-journalist Julia Schreiner Benito. Kanskje vil han etter det fortsatt mene at absolutt alle som kan bør ta sine respektive stikk. Men han vil ikke med den intellektuelle redeligheten i behold kunne avfeie de uvaksinertes motiver som bare «en salig blanding mellom apati, utenforskap, tro på det overnaturlige og hang til alternativ tenking, konspirasjonsteorier og i noen tilfeller religiøse begrunnelser».
«Vi blir holdt som gisler av en minoritet», syter BI-professor Morten Kinander, som om de uvaksinerte noensinne har vært i posisjon til å tvinge en suffisant maktperson som tidligere har vært ansatt i den såkalte tankesmien Civita til noe som helst. Kinanders debattinnlegg fikk likevel et tonn med «likes» på Facebook, og støtte fra kjente Facebook-personligheter som Halvor Fosli og Kjetil Rolness. Sistnevnte har tidligere markert seg med kvass kritikk av R-talls-demagogien til assisterende helsedirektør Nakstad. Men det er likevel lett å forstå at mannen føler seg litt i ulage etter at hans stadig modnere kvinnelige fanskare for andre året på rad ble snytt for et sensuelt møte med Jens Pikenes & co før jul. Vi er alle bare mennesker. Bedre lykke til neste år.
Lengst går professor emeritus Johan Raeder, som i et rabiat innlegg i Dagens Næringsliv mener at de uvaksinerte bør ha «totalt forbud mot: å besøke eldre, delta i kulturliv, delta i sosiale sammenkomster, gå på byen, gå på restaurant, møte opp på kontoret, foreta reiser og så videre». Når Raeder retorisk spør om de uvaksinerte skal fritas fra «samfunnskontrakten», er det lett å få fornemmelsen av at denne kontrakten vil kunne bli stadig mindre attråverdig i fremtiden.
Heldigvis har vi jusprofessor Hans Petter Graver, som korrekt påpeker at samfunnet hittil ikke har «akseptert å stenge personer ute fra fellesgoder fordi de har foretatt ufornuftige valg som belaster helsevesenet». Gjennom hele pandemien har Graver rakrygget forsvart rettsstatlige og demokratiske prinsipper mot autoritære og vilkårlige inngrep fra «smittevernsstaten».
Les: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Rent allment kan man skjønne at enkelte faller for fristelsen til å stille seg opp på den digitale såpeboksen sin og brøle ut «ta den jævla vaksina!» til den lille gjenstridige minoriteten som nå, ifølge hoffkommentatorene i media, er ansvarlige for nye nedstengninger. Vi kan jo alle føle behov for å slippe ut litt orwellsk tominuttershat en gang i blant. Et nøkkelpoeng er imidlertid at selv om man for argumentets skyld svelger premisset om at de uvaksinerte er noen egoistiske og uansvarlige slyngler, så er det totale antall innleggelser likevel ikke i nærheten av å være høyt nok til å kunne legitimere at myndighetene nok en gang klasker til med massive nedstengningstiltak.
FHI skal ha litt honnør for at de den siste tiden ikke har stilt seg bak heksejakten på de uvaksinerte, selv om de også godt kunne ha gjort noe mer for å roe gemyttene. Vaksinering er tross alt fortsatt frivillig. La oss med det gå videre og se nærmere på FHIs tall og argumenter.
Smittetall og innleggelser
I en kronikk i Nettavisen, har mediekritiker George Gooding pekt på en grunnleggende svakhet ved FHIs tall. Mange eldre, som stort sett er vaksinerte, blir behandlet for Covid-19 på sykehjem og inngår derfor ikke i statistikken over hvor mange som blir behandlet på sykehus. FHI vet derfor ikke hvor stor andel av de vaksinerte som totalt sett blir behandlet for Covid-19.
I et innlegg på Facebook kommenterer Gooding også påstanden fra FHI om at smitten er fire ganger høyere blant uvaksinerte enn blant vaksinerte:
«Innbakt i denne påstanden er en enorm feilkilde: den nasjonale TISK-strategien ble etter sommeren endret slik at vaksinerte i all hovedsak ikke blir testet med mindre de velger det selv.
Blant 65+ viser tallene at forskjellen er svært liten mellom vaksinerte og uvaksinerte, som jo ikke burde vært mulig hvis det var vaksinasjon som utgjorde forskjellen. En grunn kan være at yngre blir testet mer uten at de selv ber om det, f.eks. smittesporing og massetesting ifm. skole.
Sannheten er at FHI ikke egentlig vet hvor stor forskjell det er mellom smitte blant vaksinerte i forhold til uvaksinerte. Tallene vi har nå er ikke kontrollert for feilkilder som er i stand til å overdrive smitten blant uvaksinerte.»
Generelt ville det vært en stor fordel om den jevnlige strøm-flommen av tall over smittede, syke, innlagte og døde av Covid-19, i langt større grad ble sammenliknet med tall over hvor mange som blir smittet, syke, innlagte og til slutt dør av alt mulig annet – årsaker som stort sett regnes som normale.
Alder og sykdomsprofil til de innlagte
FHI gjør et nummer av at medianalderen for innlagte uvaksinerte er 47 år, mot 78 år blant de uvaksinerte. Dette skyldes imidlertid at de uvaksinerte har langt lavere gjennomsnittsalder enn de vaksinerte, ikke at alle over 18 år har noen nevneverdig risiko for å bli innlagt på sykehus for Covid-19 uavhengig av helsetilstand for øvrig. I uke 44-47 var det 16 personer i aldersgruppen 18-29 år som var innlagte på sykehus for Covid-19, ifølge FHIs tall (se tabell 3, s. 11). I samme periode i fjor, da ingen var vaksinerte, var det 8 personer i aldersgruppen 20-29 år som var innlagte på sykehus for samme sykdom (se tabell 7, s. 22).
At antall sykehusinnleggelser blant unge voksne i 20-åra det siste året har blitt fordoblet, selv om over 80 % i denne gruppen nå er fullvaksinerte (se tabell 22, s. 58), skyldes muligens økt utbredelse av mer smittsomme varianter, samt økt smittetrykk. Be that as it may. Det er uansett vanskelig å se at vaksineringen har vært noen betydningsfull «game changer» for unge og friske voksne så langt – i hvert fall ikke i positiv forstand.
En ting man savner i FHIs tallmateriale, er mer informasjon om den generelle helsetilstanden til de innlagte. Noen som av medisinske grunner ikke kan vaksinere seg, vil kunne ha større sannsynlighet for å bli alvorlige syke med Covid-19, og trekke opp andelen uvaksinerte som havner på sykehus. I den grad de uvaksinerte innlagte har visse komorbiditeter felles, vil det kunne være et argument for å vaksinere alle som lider av disse komorbiditetene. Men det vil ikke utgjøre et argument for at alle må vaksinere seg uansett hvor sunne og friske de måtte være.
Det er også et spørsmål om ikke flere innleggelser kunne være unngått med tidlig behandling og sunnere kosthold og livsstil. Uavhengig av hvilke positive virkninger de måtte ha, er vaksiner langt fra det eneste som kan bidra til å styrke immunforsvaret.
Smitteoverføring
De vaksinerte smitter sjeldnere andre, ifølge FHI. Dette kan tas til inntekt for at i hvert fall alle voksne bør ta vaksinen (og alle «boostere» som måtte komme til Dovre faller), selv om de personlig ikke har noen nytte av den, og selv om selveste Nakstad mener at mange kan ha overvurdert vaksinens smittebegrensende effekt.
FHI insisterer på at vaksinene bidrar til «betydelig mindre smittespredning», selv om de store «offisielle» studiene som ble utført i regi av Pfizer & co (og som ledet til betinget godkjenning av Comirnaty), aldri var designet for å undersøke (asymptomatisk) smittespredning. Grunnen er, i følge direktør Geir Bukholm, er at selv om syke vaksinerte skiller ut like mye virus som syke vaksinerte, så vil vaksinerte likevel skille ut mindre virus fordi de har mye mindre sannsynlighet for å bli syke. Vil ikke bestride dette. Men hvor betydningsfull er egentlig denne forskjellen hvis alle syke holder seg hjemme, og unngår å skille ut virus overfor folk som tilhører en risikogruppe (f. eks. eldre)?
Man bør også stille spørsmål ved hvor mye mindre sannsynlighet det eventuelt er snakk om. La oss for argumentets skyld anta man har like stor sannsynlighet for å bli smittet av SARS-CoV-2 om man omgås 2 uvaksinerte personer, som om man omgås 3 vaksinerte personer. Vil dette bety noe særlig fra eller til for folk som ikke lever i en eremittilværelse, og omgås flere titalls personer i løpet av en uke? Viktigere enn å vaksinere Gud og hvermann uansett hvem de omgås, kan det være å jevnlig teste alle som er i kontakt med utsatte grupper, f. eks. ansatte på sykehjem, enten de har blitt vaksinerte eller ei.
Liggetid og dødelighet
Med belegg fra en norsk registerbasert studie, hevder FHI at vaksinerte skrives raskere ut fra sykehus hvis de først havner der. Men de nevner ikke at den samme studien ikke fant noen forskjell overhodet mht. dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte som havner på sykehus.
Til slutt påstår FHI at de vaksinerte har lavere risiko for alvorlig sykdom og død som følge av Covid-19. Men de unnlater å referere til den «offisielle» Pfizer-studien som førte til at Comirnaty for et år siden ble godkjent for «emergency use» i USA og deretter gjenstand for betinget godkjenning i EU og Norge. Den konkluderte med at den eksperimentelle mRNA-vaksinen gir en viss beskyttelse mot Covid-19, inkludert enkelte tilfeller av alvorlig koronasykdom. Men den fant ingen signifikant forskjell mht. dødelighet. La oss pirke nærmere borti denne materien.
Beskyttende virkning mot sykdom
Resultater fra Pfizer-studien ble først publisert i en artikkel i det renommerte tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM). 44.000 forsøksdeltakere ble randomiserte i to like store grupper, der den en gruppen fikk to doser med vaksine, mens den andre gruppen fikk to doser placebo (saltvann). I utgangspunktet var dette en stor randomisert, kontrollert studie (RCT), som regnes som gullstandarden innen moderne evidensbasert medisin (EBM). To måneder etter 2. dose, var det 8 PCR-bekreftede Covid-19-tilfeller i den vaksinerte gruppen mot 162 tilfeller i placebogruppen.
Dette gir en relativ risikoreduksjon på 95 %. Men som redaktør i The BMJ (tidligere British Medical Journal) Peter Doshi påpeker i en kritisk kommentar, var den absolutte risikoreduksjonen i underkant av 1 %. Over 99 % i placebogruppen ble heller aldri rammet av PCR-bekreftet Covid-19, hva nå enn det måtte skyldes. I de fleste tilfellene var det også snakk om milde symptomer som forkjølelse eller «a touch of the flu».
I følge en rapport fra det amerikanske tilsynsorganet Food and Drug Administration (FDA) om Pfizer-vaksinen, var det over 20 ganger så mange tilfeller av mistenkt Covid-19 som ikke ble bekreftet av PCR: “Among 3410 total cases of suspected, but unconfirmed covid-19 in the overall study population, 1594 occurred in the vaccine group vs. 1816 in the placebo group” (s. 42). Den relative risikoreduksjonen av vaksinen for alle mistenkte tilfeller av Covid-19 var således ikke mer enn 20-30% (hva nå enn det måtte skyldes).
Virkning etter 6 måneder
I september publiserte forskere tilknyttet Pfizer-studien en ny artikkel i NEJM som rapporterte om effekt og bivirkninger av vaksinen over en periode på 6 måneder. Konklusjonen var at vaksinens (relative) effektivitet fortsatt var høy med 91,3 % i snitt for hele perioden. 4-6 måneder etter 2. dose var imidlertid den (relative) risikoreduksjonen sunket til 83.7%.
Andre studier fra Israel og Sverige tyder på at den beskyttende effekten faller dramatisk, og kanskje blir helt borte, etter 6-9 måneder. Dette gjelder angivelig/kanskje/særlig den nye Omikron-varianten som gjør at «vi er i en svært alvorlig situasjon», skal man tro Camilla Stoltenberg.
I følge forskerne tilknyttet Pfizer-studien var det totalt 30 tilfeller av «severe Covid-19» i placebogruppen, mot bare 1 i den vaksinerte gruppen. Det gir en relativ risikoreduksjon på 96,7%, men også en absolutt risikoreduksjon på ikke mer enn 1-2 ‰. Som Peter Doshi påpeker i et annet kritisk bloginnlegg på The BMJ, sier artikkelen ikke noe om hvor mange av disse som ble innlagte på sykehus. De fleste var antagelig så dårlige at de var sengeliggende en stund, samtidig som de ble friske av seg selv. Pfizer-studien var for øvrig ikke designet til å undersøke langtids(bi)virkninger, inkludert såkalt «long covid», hva nå enn det måtte være.
Dødelighet
Gjemt bort i et appendiks som må lastes ned som et separat dokument, kan man finne en tabell over antall døde i begge gruppene. Den viser 2 dødsfall av Covid-19 blant de uvaksinerte, mot 1 blant de vaksinerte. Med 22.000 i hver gruppe, kan ikke dette regnes som et statistisk signifikant funn. Gjennomsnittsalderen for Covid-19-relaterte dødsfall i Norge ligger på minst 83 år, som er på nivå med gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel. Mange (og antagelig de fleste) som dør av Covid-19, dør i realiteten primært av underliggende komorbiditeter og langt fremskreden «immunosenescence» (alderdomssvakhet i immunforsvaret); mao. de dør primært med koronasykdom, og ikke av den. I tabellen fremstår Covid-19 som én ikke spesielt prominent dødsårsak blant 25 andre (se Table S4 på s. 11).
I følge et FDA-notat datert 08.11.2021, var det faktisk flere som totalt sett døde i den vaksinerte enn i den uvaksinerte gruppen:
From Dose 1 through the March 13, 2021 data cutoff date, there were a total of 38 deaths, 21 in the COMIRNATY group and 17 in the placebo group. None of the deaths were considered related to vaccination (se s. 23).
Dette kan jo dreie seg om statistiske tilfeldigheter. Uansett er det påfallende at en såpass stor RCT-studie med et antall forsøksdeltakere på størrelse med en mellomstor norsk by, ikke greide å finne noen positiv livsbesparende effekt overhodet i løpet av et halvt år hvor pandemien raste. I den grad det forelå noen tendens overhodet, syntes pilen dessverre å peke i negativ retning.
Likevel, hvis Comirnaty har en viss forebyggende effekt på alvorlig sykdomsforløp av Covid-19, virker det rimelig at den også kan forhindre et og annet dødsfall. Akkurat hvor mange, er det vanskelig å si noe sikkert om. Hvis man tar utgangspunkt i tallene fra Pfizer-studien, kan det virke plausibelt at man ved å vaksinere et antall mennesker på nivå med innbyggerantallet i en mellomstor norsk by som Bodø (med rundt 50.000 innbyggere), vil kunne forhindre noen titalls tilfeller av alvorlig koronasykdom, 5 sykehusinnleggelser, og 1 dødsfall. La oss si 1-2 dødsfall, for å være litt optimistisk. Det vil i så fall utgjøre en potensiell besparelse av 100-200 dødsfall på landsbasis. Er ikke det en hest det tross alt kan være verdt å satse en del på?
Redningsvester og sikkerhetsseler
I et nokså blærete innslag i «Nytt på Nytt», presenterte kjendiskomiker Bård Tufte Johansen følgende «argument» for at ingen har noen grunn til å si nei til vaksinering:
Du sitter i båten: «Vi drar ikke på båttur før alle har på seg vest». «Jeg er litt usikker på vest. Jeg tror du får autisme hvis den blåser seg opp». Så kan du ikke dra på båttur. Sånn er det nå. Ta den vaksina» (se fra 24:20 i innslaget).
Andre vil sammenlikne det å ta koronavaksine med å bruke bilbelte. Selv om 49.999 bilturer forløper helt udramatisk, kan det utvilsomt være en livreddende fordel å bruke sikkerhetsbelte den ene, ytterst sjeldne gangen man måtte være så uheldig å havne i en alvorlig bilulykke.
Disse analogiene er imidlertid helt bak mål. For det første: Hvorfor fører ikke Sjøfartsdirektoratet et register over bivirkninger av bruk av redningsvester? Kort svar: Fordi slike vester i verste fall er litt ubehagelige å ha på seg, aldri direkte farlige. For det andre: Hvorfor har ikke Statens vegvesen opprettet et register over bivirkninger av bruk av bilbelte? Kort svar: Fordi at selv om enkelte liberalister og anarkister måtte få klaus av å bruke bilbelte, så er ikke bilbeltebruk forbundet med noen større, objektive skadevirkninger. Til sammenlikning: Legemiddelverket fører registre over bivirkninger fra alle slags vaksiner og medikamenter, fordi de i et betydelig antall tilfeller kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser.
Alvorlige bivirkninger
Etter 8 millioner satte doser er det kommet inn over 42.000 meldinger om mistenkte bivirkninger, hvorav over 4000 anses som alvorlige. 226 meldinger om dødsfall har skjedd i tidsmessig sammenheng med vaksinering, uten at det nødvendigvis betyr at dødsfallene var forårsaket av vaksinering (se Legemiddelverkets bivirkningsrapport for koronavaksiner pr. 23.11.2021, s. 6). Mange vil kanskje si at disse tallene ikke er spesielt høye, gitt antall doser. Men sjansen for å få en alvorlig bivirkning, synes likevel å være vesentlig høyere enn 12 av 100.000, som ifølge FHI er sannsynligheten for at uvaksinerte havner på sykehus som en følge av Covid-19.
Det er videre en kjensgjerning at underrapportering av bivirkninger er et stort problem i medisinen. For å sitere en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening: «I størrelsesorden 1 – 10 % av alle bivirkninger blir meldt. For dødelige bivirkninger meldes maksimalt 30 –50 %». Etter mitt skjønn er det grunn til å mistenke at underrapporteringen er ekstra stor under det pågående koronavaksinasjonsprogrammet. Det offisielle narrativet om at vi ikke kan komme tilbake til normalen med mindre (nesten) alle vaksinerer seg, kan disponere for en autoritær korpskultur der helsepersonell blir tilbøyelige til å bortforklare at alvorlige «adverse events» kan skyldes vaksinen. Mange som opplever betydelige bivirkninger, vil kanskje heller ikke rapportere om dem fordi de tror det er normalt og ikke noe å bry seg om, eller fordi de synes det er greit å «å ta en for laget».
Det er all grunn til å være bekymret for mulige langtidsbivirkninger som ikke er oppdaget ennå, ikke minst sett i lys av at Pfizers «offisielle» utprøvningsstudie ikke vil bli avsluttet før i 2023. Likevel bør folk som er skeptiske til koronavaksinasjonsprogrammet være varsomme med å super-overdramatisere mengden av påviste og potensielt ukjente bivirkninger. Vaksinene er slett ikke noen effektive midler til avfolkning. Det er viktig at folk som opplever alvorlige bivirkninger står frem med sine historier. Slike fortellinger vil imidlertid lett drukne i hovedstrømsmedienes fryktpropaganda for Covid-19.
Hva som er pedagogisk viktig, er å sammenlikne tallene for alvorlige bivirkninger ikke med Holocaust, men med 12 av 100.000 (FHIs tall over uvaksinerte på sykehus) og 30 av 22.000 (antallet i placebo-gruppen som ble alvorlig syke i Pfizer-studien). Det er skapt et inntrykk av at vaksinene redder tusenvis av liv på landsbasis og millioner på verdensbasis. I så fall kan noen tusen alvorlige bivirkninger her og der virke som en pølse i slaktetida. Men hvis Comirnaty (og Spikevax fra Moderna) ikke redder mer enn 100-200 liv på landsbasis, kan det faktisk ikke utelukkes at vinninga går opp i spinninga mht. dødelighet totalt sett.
Vaksinering av mindreårige
En annen svakhet ved særlig bilbelteanalogien, er at mens en bilkollisjon typisk nok innebærer livsfare for alle uansett hvor gamle de er, er det for Covid-19 en dramatisk forskjell i dødelighet mellom unge og gamle. For barn er den absolutte risikoen for å dø av Covid-19 i størrelsesordenen 1 til 500.000, ifølge en britisk studie.
I Norge er det ca. 1,1 millioner barn og unge i alderen 0-18 år. Hva tallene fra Storbritannia innebærer, er at hvis man vaksinerer alle disse, så vil man i teorien kunne redde to barn fra å dø av COVID-19 – to barn som antagelig ikke er spesielt friske. Sannsynligheten for at (minst) to barn dør av (svært) sjeldne bivirkninger, kan være vel så stor som at noen blir reddet fra å dø av koronasykdom. Ikke desto mindre har FHI prestert å anbefale koronavaksinasjon av barn ned til 12 år med den begrunnelse at det vil kunne redusere «tiltaksbyrden» i samfunnet.
Hjerte og smerte
I tabellen over dødsfall i den «offisielle» Pfizer-studien (hvor altså 21 døde i den vaksinerte gruppen mot bare 17 i placebogruppen), kan man se at 4 døde av hjertestans i den vaksinerte gruppen mot bare 1 i placebo-gruppen. Dette er små tall, som ikke nødvendigvis er statistisk signifikante. Likevel bør de gi grunnlag for en viss bekymring, med tanke på at koronavaksinene i sjeldne tilfeller kan gi seg utslag i bl.a. myokarditt og perikarditt.
En forsker som var ansatt ved et av Pfizers utprøvningssteder, har varslet om utstrakt dataforfalskning og dårlig pasientsikkerhet. Slik fusk og sjusk gjør det vanskeligere å feste lit til påstanden i NEJM-artiklene om at ingen av dødsfallene skyldes vaksineringen. Saken ble først omtalt i The BMJ, men her til lands har selv Dagbladet har fått seg til å beskrive dette som «en rystende skandale».
I følge en israelsk undersøkelse har det vært en 500 % økning i antall FIFA-spillere som har dødd av hjertestans i 2021. Dette er i verste fall snakk om relativt få personer. Men slike data underbygger at det kan være viktige undergrupper i befolkningen som netto har en negativ «impact» av koronavaksinering. Etter mitt skjønn bør slike forhold undersøkes mye nærmere før man «gunner på» med booster-doser til hele den voksne befolkningen, og antagelig også så mange barn som mulig. For øvrig kan det være verdt å ta en kikk på denne Wikipedia-artikkelen med oversikt over toppfotballspillere som har dødd mens de har spilt kamper de senere årene.
Pfizers søknad om endelig godkjenning
18. mai leverte Pfizer/BioNTech en søknad på 329.000 sider til FDA om «full approval» av Comirnaty. Den ble innvilget 23. august, selv om ingen enkeltperson kan lese 3400 sider saksdokumenter om dagen 96 dager i strekk. FDA har dessverre langt mindre tid til å frigjøre de kliniske rådataene i Pfizers søknad. Angivelig tar det så mye tid å redigere bort en del privat og sensitiv informasjon fra disse dokumentene at FDA, i følge eget utsagn, ikke klarer å offentliggjøre mer enn 500 sider i måneden. Etter at FDA fikk ettersendt 59.000 sider med dokumenter, vil det nå ta til sammen 75 år å offentligjøre alle dataene fra Pfizer-studien.
Hvis vaksinen er så effektiv og trygg som det påstås, hvorfor har man da alt dette hemmelighetskremmeriet?
Konklusjon
Den store offisielle fortellingen om at vi ikke kunne åpne samfunnet igjen før nesten hele befolkningen var vaksinerte, har etter mitt skjønn aldri hengt på greip. Jeg har undertegnet Barrington-erklæringen, som tar til orde for fokusert beskyttelse av utsatte grupper (særlig de eldre) i stedet for lockdown-politikk som på verdensbasis har svære negative konsekvenser. Men dermed er det ikke sagt at jeg er noen såkalt «anti-vaxxer». I utgangspunktet er jeg positiv til at forskere og farmasøytiske selskaper prøver å utvikle koronavaksiner. Et ufravikelig krav er imidlertid at alle stikk må være reelt frivillige, og basert på genuint informert samtykke.
FHI har produsert et par svulstige plakater med tittelen «Med vaksine kan vi endelig se fremover». Disse er ment å vise hvordan vi endelig kan få «familieklemmen» og «generasjonsklemmen» tilbake bare alle i alderen 18-64 år vaksinerer seg. I min bok er dette politisk propaganda, ikke saklig og nøktern helseinformasjon. Kontra Erna Solberg, vil jeg også på det sterkeste bestride at det er en borgerplikt å ta de hasteutviklede og betinget godkjente vaksinene fra Pfizer og Moderna. Vår kraftig BMI-utfordrede tidligere statsminister bør spørre seg om det ikke like gjerne burde være en borgerplikt å slanke seg, gitt at fedme angivelig koster Norge 68 milliarder kroner årlig.
Kost/nytte-vurderinger av koronavaksinering vil ikke nødvendigvis gi samme resultat for 90-åringer med flere underliggende komorbiditeter, rimelig friske og spreke 70-åringer med et fortsatt oppegående immunforsvar, og unge og sunne 20-åringer som har nær mikroskopisk sannsynlighet for å bli alvorlig syke og dø av Covid-19. For noen middelaldrende og aldrende, med relativt stor sannsynlighet for å bli syke av Covid-19, og relativt liten sannsynlighet for å få alvorlige bivirkninger i hjertet osv., kan det meget mulig være fornuftig å ta vaksinen. Men selv for disse kan jeg ikke se at det er noen moralsk plikt å la seg injisere med vaksiner som for alt man vet kan ha mange ukjente bivirkninger på lang sikt. Fremtidens vaksineringspolitikk bør i mye større grad reflektere slike realiteter, og antagelig være på linje med den policy vi har for influensavaksinering.
1) Denne studien ble i hovedsak gjennomført av Pfizer med litt støtte fra deres tyske juniorpartnere BioNTech. For enkelthets skyld vil jeg i denne teksten ofte referere til Comirnaty som «Pfizer-vaksinen».
2) Jeg har ikke lest forskningslitteraturen som presenterer funnene fra den «offisielle» Moderna-studien som gjorde at Spikevax ble godkjent (for «emergency use»). Mitt inntrykk er at det ikke er noen kjempeforskjell mellom denne og Comirnaty.