Nyhetsbrev steigan.no 19.11.2023
USA bruker britisk base på Kypros for å sende våpen til Israel i hemmelighet
Handlingsrom og politisk vilje
Xi utmanøvrerte Biden i San Francisco
Hvordan står det til med likestillingen i «verdens mest likestilte land»?
Norge har allerede fått sult, flere hopper over måltider, og alt er i rute
Verdens største pengevaskemaskin – og Norge bidrar
Knebling og demonisering av Palestinasypatisører i Frankrike
USA bruker britisk base på Kypros for å sende våpen til Israel i hemmelighet
Av skribent - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/usa-bruker-britisk-base-pa-kypros-for-a-sende-vapen-til-israel-i-hemmelighet/
USA transporterer våpen til Israel fra hele Europa ved å bruke Storbritannias enorme flybase på Kypros, men forsvarsdepartementet i London nekter å fortelle DeclassifiedUK hvilke amerikanske fly som flyr eller hvilke våpen som er om bord.
Storbritannias Kypros-base har blitt internasjonalt militært knutepunkt som støtter Israels bombekampanje i Gaza
Amerikansk C-25 militærtransportfly fløy fra britisk base på Kypros til Tel Aviv onsdag
US Air Force foretar transportflyvninger fra sine enorme baser i Tyskland, Tyrkia og Spania til Storbritannias Kypros-base
Halvparten av amerikanske fly som flyr fra Britisk Kypros sies å bære våpen for Israel
Den respekterte israelske avisa Haaretz har rapportert at over 40 amerikanske transportfly, 20 britiske transportfly og sju tungtransporthelikoptre har fløyet til RAF Akrotiri, Storbritannias enorme base på Kypros, med utstyr, våpen og soldater.
RAF Akrotiri har lenge vært mellomstasjon for britiske militæroperasjoner og bombekampanjer i Midtøsten. Det ligger 180 miles fra Tel Aviv med en flytid på 40 minutter.
Flyene har blitt lastet med last fra strategiske depoter som tilhører USA og NATO i Europa, rapporterte Haaretz. Rundt halvparten av de amerikanske flyvningene sies å «levere militærhjelp».
Deklassifisert har funnet ut at disse amerikanske våpnene og utstyret sannsynligvis blir levert til RAF Akrotiri fra amerikanske baser i Tyrkia, Spania og Tyskland.
Den 18. og 24. oktober fløy USA to enorme C-17A Globemaster militære transportkjøretøyer til RAF Akrotiri fra sin flybase i Rota i Sør-Spania. Den 25. oktober fløy USA en annen C-17 til Akrotiri fra Ramstein flybase i Tyskland, stedet for NATOs luftkommando.
C-17 er i stand til å transportere 134 personell og mange typer militært utstyr, inkludert Abrams stridsvogner og Black Hawk-helikoptre. Det amerikanske militæret bemerker at C-17s rolle er å «raskt projisere og opprettholde en effektiv kampstyrke nær et potensielt kampområde».
5. november fløy et amerikansk C-130J Hercules militærtransportfly fra Adana i det sørlige Tyrkia til RAF Akrotiri. Adana er hjemmet til Incirlik flybase, et stort amerikansk anlegg med 5000 amerikansk personell. Hercules kan frakte 128 soldater og 19 600 kg last.
DeclassifiedUK kunne ikke finne noen US Air Force (USAF)-fly som ankom fra disse basene i løpet av de to månedene før Gaza-bombekampanjen startet.
Amerikanske fly som lander på Nevatim Air Force Base – som ligger i det sørlige Israel nær Negev-ørkenen – har levert våpen til Israels militær, rapporterte Haaretz også. I tillegg har amerikanske fly som har landet på Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv, fraktet blant annet pansrede kjøretøy.
U.S. military is secretly supplying weapons to Israel using UK base on Cyprus
Handlingsrom og politisk vilje
Av Jan Christensen - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/handlingsrom-og-politisk-vilje/
Etter å ha samlet inn millioner av kroner til rettssaken mot det tredje ACER-direktivet – og tapt – kan det kanskje være lurt for oss EU-motstandere å tenke nøye gjennom hvilke aksjonsformer som heretter bør prioriteres.
Kanskje er en lærdom at rettsapparatet ikke er det rette sted å føre EU-kamp? En annen at det kun er folkelig mobilisering og grasrotpress mot våre politikere som kan føre fram? Og en tredje: Med spesielt Høyre i maktposisjon kan alle seire bli kortvarige.
Om Høyesterettsdommen legges til grunn, har Norge større spillerom innafor EØS-avtalen enn vi har trodd. Når det for mange ikke kan virke sånn, kan det komme av at vår politiske elite er mer opptatt av markedets og Brussels interesser framfor Norges. De sminker oss som ei brur for å gjøre landet vårt mest mulig lekkert foran et ønsket giftermål i Brussel.
En annen forklaring kan være manglende kunnskap. EU- og EØS-regelverket er blitt for omfattende og for komplisert – også for politikerne. Da er det tryggest bare å jatte med eller holde kjeft.
Toneangivende krefter i store partier presser fram stadig større EU-underkastelse. Disse finnes først og fremst i Arbeiderpartiet og Høyre. Følgelig kan enhver stemme på disse partier være en stemme for stadig mer ukritisk EU-tilnærming.
For en fagbevegelse med økende EØS/ACER-motstand er dette et tankekors. Hvorfor støtte partier dominert av politikere som motarbeider – eller er lunkne – til våre viktigste kampsaker?
EØS-avtalen var Gro Harlem Brundtlands «genistrek» i begynnelsen av 90-årene. Mens den folkelige motstanden mot EU bare vokste, ble EØS en politiker-utvei som skulle undergrave et eventuelt folkeavstemnings-nei.
Riktignok sikret folkets nei at vårt fiske og vårt landbruk fortsatt ble et nasjonalt anliggende, og at vi skulle ha Handlingsrom – reservasjonsrett – når det gjaldt nye EU-bestemmelser. Vi skulle kunne si ja eller nei til å innlemme disse i vårt lovverk.
Dessverre har praksis vist at dette bare er en papirbestemmelse. Eller som det hevdes i Nei til EU-tidsskriftet «Vett» 1/23:
«Skiftende regjeringer har tilpasset oss, og slukt kameler både medhårs og mothårs – enkelte ganger endog på tvers – tilsynelatende uten engang å kremte etter å ha satt sine handlinger fast i halsen. Vi kan jo ikke bruke handlingsrommet vårt til å komme med innsigelser og vetorett i tide og utide, blir det med stor pondus hevdet. EU kan jo komme med motreaksjoner må vite. Motspørsmålet mot det må bli hva vi skal med et handlingsrom som kun brukes på enkle og relativt sett små saker. Med andre ord er det i praksis et spill for galleriet og ikke egentlig ment å bli brukt.»
Hittil har Norge bare brukt Handlingsrommet en gang siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. For drøye 10 år siden ble Stoltenberg-regjeringa presset av fagbevegelsen til å si nei til 3. postdirektiv. Kort tid etterpå kom Erna Solberg til makten, og reservasjonen ble opphevet – for evig og alltid – så lenge Norge er underlagt EØS-avtalen. I dag kan vi se resultatet: Rasering av postjenester over hele landet.
Ikke bare ligger Handlingsrommet dødt, våre politikere har også undergravd vår råderett på de områder som ikke omfattes av EØS-avtalen.
Importen av tollfrie landbruksprodukter fra EU øker stadig, mens vår eksport av landbruksvarer til EU står på stedet hvil. Bruk legges ned, våre distrikter avfolkes, vår sjølbergingsevne reduseres.
Vi har lenge vært i strid med EU om bl.a. kvoter og fiskevernsoner på Svalbard. Markedsliberal og EU-vennlig tenkning får innpass: Fiskekonsesjoner til et fåtall tråler-redere, uthuling av leveringsplikten. I dag foredler Polen mer norsk fisk enn vi nordmenn gjør selv. Vi taper arbeidsplasser i Kyst-Norge. Vi taper inntekter. Salg av ferdigvarer er mer lønnsomt enn salg av råvarer.
Tilgangen til EUs «indre marked» for industrivarer var i sin tid et viktig argument for EØS-avtalen. Vår eksportindustri skulle slippe toll på det europeiske marked. Betingelsen var at vi ga samme fordeler til EU-landenes industrivare-eksport til Norge, samt at vi betalte godt for en sånn «likeverdighet». 8-9 milliarder kroner årlig, i kontingent. Analysebyrået Menon Economics har funnet mange skyggesider ved EØS-avtalen. Blant annet at næringslivet bruker den som ei sovepute, se her. Vi har gjort oss for avhengig av det europeiske marked og ligger på en jumboplass når det gjelder utvikling av nye markeder i andre land.
Som gjenytelse har vi også måtte akseptere at det settes pristak på norsk gass. Dette betyr at Norge, stikk i strid med EUs markedsliberale prinsipper, tvinges til å selge gass til under markedspris.
Mange EU-land har truffet særegne tiltak for å beskytte egen industri. Frankrike, Spania, Østerrike, Italia og Tyskland har for lengst innført flere støtteordninger og eksportreguleringer.
Frankrike har eksempelvis – stikk i strid med EU-regelverket – både innført fastpris på strøm og prioritert innenlandske kunder framfor strømeksport.
Kunne Norge gjøre lignende? Høyesterett mener tydeligvis ja.
At vi har handlingsrom, men at denne hindres av manglende politiske beslutninger.
Selv vil jeg vektlegge:
EUs stormakter og tidligere kolonimakter, er vant til å gjøre det som tjener deres egne interesser. Solidaritet og samhold har sine begrensninger, med eller uten Handlingsrom.
I den norske politiker-eliten rår husmandsånden og underdanigheten, en overdreven respekt for importerte lover og regler og nærmest blind tro på at alt som bestemmes i Brussel er til vår fordel.
Med sånne holdninger forblir de Brussel-tro også etter at Dovre – og Høyesterett – har falt.
Dette innlegget ble først publisert i nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU.
Jan Christensen
Xi utmanøvrerte Biden i San Francisco
Av Pepe Escobar - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/xi-utmanovrerte-biden-i-san-francisco/
På den ene siden av bordet, en Global Sør-leder med full kontroll over spillet sitt. På den andre siden, en mumie som selger illusjonen om at han er «lederen av den frie verden».
Det var regien til en cliffhanger – før, under eller etter det avgjørende bilaterale møtet mellom verdens to fremste stormakter. Allerede under de innledende bemerkningene var USAs utenriksminister Tony Blinken, som satt på høyre side av mumien, like livredd som James Stewart, redd for høyder i Hitchcocks «Vertigo» – en følelse av at undergangen ville komme hvilket øyeblikk som helst.
Så gjorde det det – på den siste pressekonferansen. Joe Biden, skuespilleren som spiller Mumien, sa etter et velkjent smil: Kinas president Xi Jinping er «en diktator». Fordi han er leder av et kommunistisk land.
Alle de tidligere forseggjorte planene raknet på et blunk. Et tentativt rosenrødt scenario ble til en film noir. Det kinesiske utenriksdepartementets svar var så skarpt som en Dashiell Hammett one-liner – og satt i sammenheng: dette var ikke bare «ekstremt galt», men «en uansvarlig politisk manipulasjon».
Alt det ovennevnte forutsatte selvfølgelig at Mumien visste hvor han var og hva han snakket om, «rett fra levra», og ikke diktert av hans allestedsnærværende øretelefon.
Det hvite hus gir bort handlingen
Xi-Biden-dramaet som varte i litt over to timer, var ikke akkurat en nyinnspilling av «Vertigo». Washington og Beijing virket ganske vennlige og lovet i fellesskap den velkjente promoteringen og styrkingen av «dialog og samarbeid på forskjellige felt», en mellomstatlig dialog om kunstig intelligens, narkotikakontroll samarbeid, tilbake til militær-til-militær samtale på høyt nivå, en «maritim sikkerhetskonsultasjonsmekanisme», betydelig økende flyvninger innen begynnelsen av 2024;og «utvide utveksling» innen utdanning, internasjonale studenter, kultur, sport og næringsliv.
Hegemonen var langt fra å ha en uvurderlig malteserfalk («de tingene drømmer er laget av») å tilby Beijing. Kina er allerede konsolidert som verdens beste handelsøkonomi. Kina går i rasende fart framover i teknologikappløpet selv under gufne amerikanske sanksjoner. Kinas myke makt over det globale sør/globale flertallet øker for hver dag. Kina organiserer sammen med Russland det samordnede arbeidet i retning av multipolaritet.
Det hvite hus-referatet, så intetsigende som det kan virke, gir faktisk bort nøkkeldelen av handlingen.
Biden – eller faktisk ørepluggen hans – understreket «støtte for et fritt og åpent Indo-Stillehavet», forsvaret av «våre Indo-Stillehavs-allierte», «forpliktelsen til frihet til navigering og overflygingning», «tilslutning til internasjonal lov», «opprettholde fred og stabilitet i Sør-Kinahavet og Øst-Kinahavet», «støtte til «Ukrainas forsvar mot russisk aggresjon» og «støtte til Israels rett til å forsvare seg mot terrorisme«.
Beijing forstår i detalj konteksten og de geopolitiske overtonene til hvert av disse løftene.
Det referatet ikke sier er at de som styrer Biden også prøvde å overbevise kineserne om å slutte å kjøpe olje fra deres strategiske partner Iran.
Det kommer ikke til å skje. Kina importerte i gjennomsnitt 1,05 millioner fat olje om dagen fra Iran i løpet av de første 10 månedene av 2023 – og og importen er økende.
US Think Tankland har alltid utmerket seg i feilinformasjon og desinformasjon og trodde på sin egen barnslige projeksjon av Xi som tøffing mot USA i Asia, vel vitende om at Washington ikke har råd til en tredje kjærlighetsaffære, beklager, krigsfront, på toppen av Ukraina og Israel /Palestina.
Faktum er at Xi vet alt som er å vite om imperiets roterende hybridkrigsfronter, pluss andre som kan slås på med et trykk på en bryter. Hegemonen fortsetter å provosere forstyrrelser ikke bare i Taiwan, men i Filippinene, Japan, Sør-Korea, India, og fortsetter å flørte med mulige fargerevolusjoner i Sentral-Asia.
Det har ennå ikke vært noen direkte konfrontasjon mellom USA og Kina takket være tusenårs kinesisk diplomatisk ekspertise og langsiktig visjon. Beijing vet i detalj hvordan Washington samtidig er i Full Hybrid War-modus mot BRI (Belt and Road Initiative) og BRICS – snart BRICS 11.
Bare to alternativer for Kina og USA
En kinesisk-amerikansk reporter spurte etter de innledende bemerkningene Xi på mandarin om han stolte på Biden. Den kinesiske presidenten forsto spørsmålet perfekt, så på henne og svarte ikke.
Det er en nøkkelvri i plottet. Tross alt visste Xi fra begynnelsen at han snakket med behandlerne som kontrollerte en øretelefon. Dessuten var han fullt klar over at Biden, faktisk hans behandlere, utropte Beijing som en trussel mot den «regelbaserte internasjonale orden», for ikke å snakke om nådeløse anklager om «folkemord i Xinjiang» pluss innringingstsunamien.
Det avr ikke noe uhell da Xi i mars i fjor, i en tale til kommunistpartiets framtredende ledere, uttalte eksplisitt at USA er engasjert i «omfattende inneslutning, omringing og undertrykkelse mot oss.»
Den Shanghai-baserte forskeren Chen Dongxiao foreslår at Kina og USA bør engasjere seg i «ambisiøs pragmatisme». Det var tilfeldigvis akkurat tonen i Xis viktigste resultat i San Francisco:
«Det er to alternativer for Kina og USA i en tid med globale transformasjoner som ikke har vært sett på et århundre: Det ene er å styrke solidariteten og samarbeidet og gå sammen for å møte globale utfordringer og fremme global sikkerhet og velstand og den andre er å klamre seg til nullsum-mentaliteten, provosere rivalisering og konfrontasjon, og drive verden mot uro og splittelse. De to valgene peker på to forskjellige retninger som vil avgjøre framtida til menneskeheten og planeten Jorden.»
Det er så alvorlig som det kan bli. Xi la til kontekst. Kina er ikke engasjert i koloniplyndring, er ikke interessert i ideologisk konfrontasjon, landet eksporterer ikke ideologi og har ingen planer om å overgå eller erstatte USA. Så USA bør ikke forsøke å undertrykke eller omringe Kina.
Bidens behandlere kan ha fortalt Xi at Washington fortsatt følger One China-politikken – selv om USA fortsetter å bevæpne Taiwan under den forvrengte logikken om at Beijing kan «invadere». Xi ga nok en gang den konsise sluttreplikken: «Kina vil til slutt, uunngåelig bli gjenforent» med Taiwan.
$40 000 for middag med Xi
Midt i all den knapt skjulte spenningen kom lettelsen i San Francisco i form av forretninger. Alle og hans bedriftsnaboer – Microsoft, Citigroup, ExxonMobil, Apple – ønsket å møte ledere fra flere APEC-nasjoner. Og spesielt fra Kina.
APEC står tross alt for nesten 40% av den globale befolkningen og nesten 50% av verdenshandelen. Dette handler om Asia-Stillehavet – ikke «Indo-Stillehavet», et tomt «regelbasert internasjonal orden»-spill som ingen vet noe om, og langt mindre som brukes overalt i Asia. Asia-Stillehavet vil stå for minst to tredjedeler av den globale veksten i 2023 – og det teller.
Derav den store suksessen til en forretningsmiddag på Hyatt Regency, med billetter som koster mellom $2000 og $40.000, arrangert av National Committee on United States-China Relations (NCUSCR) og US-China Business Council (USCBC). Xi var den ubestridte stjernen i showet.
Businesseliten visste godt på forhånd at USA valgte bort den omfattende og progressive avtalen for Trans-Pacific Partnership (CPTPP) og at det nye handelsspillet, det såkalte Indo-Pacific Economic Framework (IPEF) ikke treffer sakens kjerne: lavere tariffer og bred markedstilgang.
Så Xi var der for å «selge» til investorer, ikke bare Kina, men også en stor del av Asia-Stillehavet.
En dag etter San Francisco flyttet hjertet av handlingen til Shanghai og en Russland-Kina-konferanse på høyt nivå. Det er den typen møte der det strategiske partnerskapet formulerer veier framover i den lange marsjen mot multipolaritet.
I San Francisco gjorde Xi et poeng for å understreke at Kina respekterer USAs «historiske, kulturelle og geografiske posisjon», mens han håpet at USA ville respektere «sosialismens vei med kinesiske særtrekk».
Og det er her film noir-plottet nærmer seg den endelige skuddvekslinga. Det Xi håper aldri vil skje med de gærne neocons som styrer USAs utenrikspolitikk. Og det ble sterkt bekreftet av The Mummy, også kalt Joe «Dictator» Biden .
Så mye for realpolitisk utøver Joseph «myk makt» Nye, en av få realister som mener Kina og USA, som James Stewart og Kim Novak i «Vertigo», trenger hverandre, og ikke bør skilles.
Vel, dessverre, i «Vertigo» stuper heltinnen inn i avgrunnen og dør.
Denne artikkelen ble blant annet publisert her.
Hvordan står det til med likestillingen i «verdens mest likestilte land»?
Av Romy Rohmann - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/hvordan-star-det-til-med-likestillingen-i-verdens-mest-likestilte-land/
I Norge slår vi oss på brystet og sier gjerne det, at vi er et av verdens mest likestilte land. Likestilling har i Norge vært kvinnekamp og kvinner har gjennom årelang kamp oppnådd mye.
Av Romy Rohmann
I dag 19. november er det den internasjonale mannsdagen, Gratulerer til dere, gutter og menn der ute.
Gutter og menn står overfor mange utfordringer i dagens Norge og det er mange områder å ta tak i for å oppnå likestilling.
I forhold til jentene taper gutter i skolen, statistikken viser at de får dårlige karakterer, dropper oftere ut av skolen og utgjør et mindretall ved høyere utdanning.
I 2022 passerte andelen kvinner med lang utdanning på universitets- og høyskolenivå for første gang tilsvarende andel for menn, ifølge SSB.
Menn topper statistikken på kriminalitet, rus og selvmord. De lever kortere og er oftere utsatt for dødelige arbeidsulykker.
I tillegg er de oftere ufrivillig barnløse, og dersom en mann først har barn, og går gjennom et samlivsbrudd (gjerne mot sin vilje, to av tre skilsmisser initieres av kvinnen), så har han automatisk dårligere kort på hånden under omsorgsfordelingen av barna.
En del av disse utfordringene ble berørt på en likestillingskonferanse på Litteraturhuset i Oslo i går, 18. november.
Se programmet her.
Temaet på denne konferansen var Utenforskap og i starten på konferansen fikk vi se og høre kunstner Kenneth Bamberg lose oss gjennom en visuell fortelling om maskulinitet.
En av hans utstillinger som han har kalt Johan gjorde stort inntrykk, utstillingen var om menn som var utsatt for vold. Disse mennene opplevde ikke bare vold, men også bagatellisering og å ikke bli trodd fordi det var en kvinne som var utøver av volden.
Mange av Kenneth Bambergs bilder kan dere se på hans hjemmeside
https://kenbam.com/
Han skriver om denne samlingen som han har kalt Johan dette,
I dedicate this exhibition to Johan.
Johan wanted to be part of this work, but his ex-wife murdered him before such a thing could happen.
Rest in peace Johan.
https://kenbam.com/project/johan
Det var et spekket program både med presentasjon av ny forskning og innlegg i en kjønnsdebatt hvor likeverd og maktkamp mellom kjønn blei berørt. Sjøl skriver MannsForum om arrangementet at:
Mannsdagen 2023 setter søkelyset på menns utenforskap i Norge. I løpet av dagen vil det være spennende foredrag og diskusjoner som tar for seg ulike aspekter av utenforskap.
Vi ønsker å utforske emner som menns helse, utdanning, familieliv, følelsesmessig velvære og yrkesliv, samt hvordan vi kan skape et samfunn der menns utfordringer blir møtt med empati, forståelse og støtte.
Det var mange innledere og jeg vil trekke fram Berit Lund Koksvik, jurist med spesialisering innen rettsområdene kontraktsrett og politirett, hun snakket om Rettsikkerhet eller ulikhet for loven? Hun sa at likestilt lovgivning er ikke likestilt med mindre vi anvender loven slik den er tiltenkt og viste til flere grove rettsikkerhetsbrudd i barnefordelingssaker.
Det var flere til stede som snakket om arbeidet som gjøres i det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget som skal resultere i en NOU. Flere av innlederne har gitt ut artikler og annen forskning som det ble vist til og som det kan være interessant å ta for seg spesielt, men det får komme etter hvert.
På et av konferansebordene lå også en Kortversjon av Likestillingsbarometer med Mannsperspektiv som MannsForum har gitt ut, her ble det presentert tall og fakta på flere områder som
Likeverd i familien
Ubalanse i kjønnssensitive yrker og tjenester
Ulikhet for loven
Kjønnsfavorisering
Levekår
Samfunnsbidrag
Litt tilbake til start
I Norge slår vi oss på brystet og sier gjerne det, at vi er et av verdens mest likestilte land. Likestilling har i Norge vært kvinnekamp og kvinner har gjennom årelang kamp oppnådd mye. Denne kampen har vært en kamp mot menn generelt, men er det menn generelt som har sittet med makt og privilegier? Uten å snakke om og trekke inn hvem som egentlig har makt, både den økonomiske og definisjonsmakta det vil si å snakke om og ta med klasseperspektivet vil arbeid for likestilling eller likeverd bli ufullkomment.
På konferansen fikk vi høre mer om de menn som ikke står for utøvelsen av denne makta, de som også er undertrykket og som ikke har fått tatt så mye del i framskrittene innafor likestillingen og likeverdet.
Hele konferansen kan du se her:
Likestillingens pris
Av Knut Erik Aagaard - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/likestillingens-pris/
Oppvekst i Norge 7
Dr. philos Knut Erik Aagaard skrev en serie artikler i dagspressa fra midten av 1990-tallet og framover. Vi har valgt å presentere dem i en serie hver søndag i en del uker framover. Artiklene har emneknaggen @Oppvekst. – Red.
Dagbladet 03.06.98
I mars gikk en debatt om likestillingens pris. Om kostnaden for samfunnet i form av kriminalitet og kulturell forarming. Om private kostnader i form av svekket psykisk helse og atferdsvansker. Kjente kvinneaktivister i Storting, etater og presse gjorde seg lystige over fhv. Riksadvokat Rieber-Mohns utspill om voldens årsaker. Kanskje har de rett, og kanskje bør de likevel tørke fliret av seg.
Debatten var overraskende fordi ideologene jo hevder at likestillingen ikke har noen pris, bare gevinster. Synet deles av de fleste politikere, redaktører og forskere. Tidspunktet overrasker også, for det har ikke skjedd noe spesielt i det siste. Skilsmissetallene er stabilt høye og kvinnen befester sin stilling i arbeidslivet. Barna er under offentlig tilsyn det meste av dagen i hele oppveksten. Kunnskapsnivået er jevnt lavt i skoleverket, og barna velter graver og brenner kirker, raner gamle damer og stikker hverandre med kniv til de dør.
Dette er vi jo blitt vant til – det når knapt førstesidene – og det skyldes angivelig ikke likestillingen, men helt andre, såkalt komplekse forhold. Det er jo slik i vitenskapen, at iøynefallende, men ideologisk uakseptable sammenhenger vikles inn i komplekse forhold.
Volden skal være femdoblet siden 1965, mens familien gikk i oppløsning, mens kvinnen utdannet seg, tok jobb, skilte seg og overlot barna til Kommunen. Kan det være en sammenheng her? Samtidigheten er åpenbar. Men som en klok mann engang sa, og han het ikke Stoltenberg: Forskjellige ting skjer av og til samtidig, til stor forvirring for vitenskapen.
Likevel: Sosialvitenskapene har lært oss noen elementære sannheter. Demokratiet forutsetter omforente rammer for samfunnsformasjonen og konsensus om grunnleggende spilleregler, et minimum av felles kulturelle referanser og en viss emosjonell modenhet i befolkningen. Vi vet også at disse samfunnets frukter og demokratiets forutsetninger ikke ble vedtatt og innført over natten. De er resultatet av langsom organisk vekst i noen hundreår. De ideologer og sosiale ingeniører som ville fjerne det gamle og konstruere det nye, spilte fallitt i vårt århundre, til en rystende pris.
Det er en vitenskapelig sevfølgelighet at familien – uansett form – er samfunnskroppens enkeltcelle. Der kulturen formidles, dannes borgeren. Herav dannelse. Dør cellene, dør kroppen.
Ingen av våre moderne vitenskaper ville – på forhånd – våge å anbefale at barna skulle fjernes fra familien, sendes nakne ut i gaten, indoktrineres av de multinasjonale Engulf & Devour og oppfostres i anstalter som eksplisitt forutsetter en funksjonell og intakt familie. Men det er dét vi har gjort. Vi har ofret barna på likestillingens alter, uten engang å forsøke å gi dem kompensasjon for familiens død. Denne overlegent viktigste og skjebnetyngste reform i moderne tid er gjennomført uten plan, refleksjon og vanlig saksbehandling. Det bare ble slik. Den urett kvinnen led, måtte barna sone, kunne man si, fra et rent vitenskapelig synspunkt.
Om vitenskapen og staten nå – i etterhånd – skal forsøke å rake kastanjene ut av ilden, prøve å gjøre noe med barns oppvekstforhold, noe som på sikt kan bedre befolkningens emosjonelle stabilitet og nasjonens kulturformidling, bør de spørre hva som gikk tapt ved familiens død og hvordan det tapte kan introduseres i dagens omsorgsarenaer. Det barna før fikk i familien og delvis i skolen og nærmiljøet, kan kort oppsummeres slik: Kjærlighet, kunnskaper og faste rammer for atferd og gode samværsformer. Disse tre faktorene, som er nødvendige for generasjonsvekslingen, eksisterer ikke for titalls prosent av barnebefolkningen i dag. Hvordan blir det i morgen?
Likestillingen har selvfølgelig en pris, for det kvinnene vant, har barna og dermed samfunnet tapt underveis og kanskje for godt. Denne prisen kunne vært betalt på ærlig vis. Vi kunne kjøpt likestillingen for en annen politikk i skoleverket og kulturlivet, i eteren og på arbeidsmarkedet. Årsaken til voldsutvikling og kulturell forarming er altså ikke likestillingen, men at prisen for den ikke er betalt. Likestillingens pris er tvertimot saldert – med barns oppvekst og landets fremtid. Dette innlysende forhold er så selvfølgelig at det burde danne felles basis for videre debatt. At premisset savnes hos aktørene, kan ikke skyldes manglende kunnskap eller sviktende intellektuelle forutsetninger. Enkle sammenhenger forstås også av helt enkle mennesker.
Årsaken til at likestillingens pris ikke er betalt på ærlig vis, men saldert, er ideologiens forrang for sannheten. Ideologien vil nesten alltid seire i en kamp mot sannheten. På et lavere nivå er årsaken at pressen og politikerne bøyer seg i støvet for ideologiserende samfunnsvitenskaper: En provinsiell sosialvitenskap som i det små gjør mye bra, men som i det store – grosso modo – gjør mer skade enn gavn. I dette perspektivet er kontantstøtten og verdikommisjonen positive tiltak. Positive, men marginale og patetiske.
@Oppvekst
Norge har allerede fått sult, flere hopper over måltider, og alt er i rute
Av Kjetil Tveit - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/norge-har-allerede-fatt-sult-flere-hopper-over-maltider-og-alt-er-i-rute/
«Nå dreier det seg om vond, gammeldags fattigdom av den typen som folk var vant til i mellomkrigstida eller i årene like etter andre verdenskrig. (…) Det at ein får ein framvekst av folk som faktisk ikkje har nok mat, tyder på at vi kan få lommer av absolutt fattigdom i Noreg.» Nettavisen.
FNs generalsekretær António Guterres forklarte i juni 2022 at vi ville få sultkatastrofe, og at ingen land var immune: «Ingen land vil være immune mot de sosiale og økonomiske følgene av en slik katastrofe, sa Guterres.»
Guterres sa ikke at Norge var immune. Han sa at ingen land var immune. Årsakene til at prognosene i 2022 tilsa global sult var ifølge Guterres Ukraina-krigen, klimaendringer (det grønne skiftet) og pandemi-(narrativ). Hvis Guterres har rett i hva som har ført til- og fører til, global sultkatastrofe, kunne denne vært unngått?
Ukraina-krigen
Ifølge vår tidligere statsminister Thorbjørn Jaglands skriverier i oktober, forsøkte man tydeligvis ikke med diplomati i forkant av Ukraina-krigen (Klassekampen). Jens Stoltenberg innrømmet i høst at Putin ga tilbud så sent som i 2021 om at de ikke ville angripe nabolandet hvis Nato ville gå med på stans i (den aggressive) Nato-utvidelsen ved grensen mot Russlands. Så om Ukraina-krigen fører til global sultkatastrofe, så kunne denne vært unngått med en annen Nato-sjef blant annet.
Klimaendringene (Det grønne skiftet)
Energi er mat, og mat er energi. Kunstgjødsel er ekstremt energikrevende å lage fordi den skal nettopp skape de kaloriene som vi skal spise. Diesel til traktoren er energi. Bakerier går konkurs i Norge fordi ovnen man baker brød i krever energi. Slakteriene klarer heller ikke strømmregningen til blant annet fryselagrene. Bare en måned før Guterres kunne «spå» global sultkatastrofe sto DNB-sjefen Kjerstin Braathen på podiet hos verdens føydalherrer, Verdens økonomiske forum (WEF)- som forøvrig gjorde omfattende samarbeidsavtale med FN i 2019 (Aftenposten) – og sa følgende: «Energiomstilling vil skape energiknapphet og smerte, men det er verdt det» (steigan.no).
Enten det dreier seg om grønt-skifte-krise, krig, eller pandemikrise beriker de rikeste seg ved at de «næres» av globale kriser mens vi ser på at middelkassen i land etter land spiller falitt.
Pandemi-«krise»-narrativ
Allerede i januar 2022 hadde formuene til verdens ti rikeste økt mer under coronapandemien enn de siste 14 årene til sammen kunne VG skrive (VG). Et halvt år senere, da pengene var innkassert sa Bill Gates at man på den tiden ikke visste at covid-19 hadde en ganske lav fatalitetsrate, og at det var synd vi ikke visste tidligere at covid-19 ikke var stort verre enn en influensa. Se når han selv sier det i denne videoen (Jimmy Dore). Men at covid-19 ikke var så dødelig likevel beviste verdens mest kjente epidemiolog John Ioannidis tidlig i pandemien, og vår egen professor Halvor Næss ved Haukeland slapp som så mange andre ikke til i massemediene.
Her forteller han om bedraget og manipulasjonen i helsemagasinet hemali.
På tegnebrettet
FNs António Guterres hadde ingen krystallkule da han «spådde» global sultkatastrofe i 2022. Alle disse «krisene» som leder til sult-krisen kunne slik jeg har vist vært unngått hvis man ikke hadde planlagt dem. FN hadde som nevnt i 2019 gjort samarbeidsavtale med føydalherrene i WEF som nå også får sultkatastrofen de kan næres på. Sultkrisen er bare et ledd i kavalkaden med konstruerte kriser som legitimerer, og framviser «behovet for» et sentralstyrt globalt verdensherredømme, jamfør globalismen som rir oss som en plage.
Men heldigvis er det ikke føydalherrenes egne mager som skal romle i smerte i desperasjonen. Og DNBs Kjerstin Braathen har vel til knekkebrød hun også med sine 14 millioner i inntekt. Og godt er det, for det er vondt å gå sulten. Som hun som nevnt sa i WEF om deres baby som beriker dem; det grønne skiftet vil «skape energiknapphet og smerte, men det er verdt det». Så når magen skriker, vet vi at alt er i rute. Man kan alltids skrive avisartikler at man synes synd på de som sulter, og at nå er det på tide å brette opp ermene og lage mer sosialistisk rettferdighet.
Det er musikk i ørene til luksuskommunistene i Davos… som eier medieimperene. Det er lenge siden de sosialistiske nyfascistene giftet seg med den politiske venstresiden. Søker du på «equity» på gutteklubben grei (WEF) sine egne nettsider tar det aldri ende med artikler (Weforum). Men videosnutten der de sa: «you will own nothing and you will be happy», måtte de til slutt fjerne da for mange avslørte at de selv skulle eie, mens vi skulle leie- og være avhengige av «grisene» i Orwells Kamerat Napoleon. Men går du til kjernen i sultproblemet vil du bli kansellert i kanselleringskulturen som globalist-ulvene selv har innført ved social engineering.
Du vil bare unntaksvis få komme på trykk i storavisene hvis du avslører ønske om årsaksrettet «medisin» for samfunnet som har fått kreft. Husk at maktens narrespill og deres absurditeter alltid vil næres av en kultur som kansellerer i stedet for å avsløre.
Portvokterne
Journalistene har blitt ånds-eliten som kansellerer reell kritikk på bakgrunn av rykter som de selv setter ut på avsender eller dens «gruppetilhørighet». Redaksjonene har blitt maktelitens champagne-sosialistiske portvoktere. Portvoktere som med kirurgs presisjon forsørger at skrapingen i overflaten forblir overflatisk, og ikke «konspiratorisk» som de sier i øst og i vest når de deler ut merkelapper i tribalismen mens de himler med øynene.
Makteliten elsker dem. De er deres nyttige idioter. De vet ikke at også de som middelklasse snart skal elimineres, og at artiklene og himlingen med øynene over «the basket of deplorables» som tilhører «feil tribe» snart skal produseres av roboter med algoritmer justert til splitt og hersk-funksjon.
Verdens største pengevaskemaskin – og Norge bidrar
Av Pål Steigan - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/verdens-storste-pengevaskemaskin-og-norge-bidrar/
BlackRock har tatt fullstendig kontroll over Ukrainas finanser. Sjefredaktør Pål Steigan forklarer hvordan.
Milliarder av dollar, euro og kroner strømmer inn i Ukraina. De havner åpenbart ikke hos det ukrainske folket som er enda fattigere enn før, men de havner i et svært lukrativt marked der de inngår i verdens største pengevaskingsanlegg for så å dukke opp på kontoene til oligarker, våpenhandlere, spekulanter eller amerikanske senatorer og investorer.
Les også: Zelensky legger Ukraina åpent for BlackRock
Vladimir Zelenskyy og BlackRocks Larry Fink ble enige 28. desember 2022 om å «fokusere på kort sikt på å koordinere innsatsen til alle potensielle investorer og deltakere i gjenoppbyggingen av landet vårt, og kanalisere investeringer inn i de mest relevante og virkningsfulle sektorene i den ukrainske økonomien.» Dette skriver CNBC.
Vesten forbereder seg på å plyndre etterkrigstidas Ukraina med nyliberal sjokkterapi
Mens USA og Europa oversvømmer Ukraina med våpen for titalls milliarder dollar, bruker det som en anti-russisk stedfortreder og heller bensin på bålet til en brutal krig som ødelegger landet, legger de også planer om å plyndre landets etterkrigsøkonomi.
Representanter for vestlige regjeringer og selskaper møttes i Sveits i juli 2022 for å planlegge en rekke harde nyliberalistiske politiske retningslinjer som skal påtvinges Ukraina etter krigen, og ber om å kutte arbeidslovgivningen, «åpne markeder», droppe tollsatser, deregulere industrier og «selge statseide bedrifter til private investorer.»
Den 4. og 5. juli 2022 møttes topptjenestemenn fra USA, EU, Storbritannia, Japan og Sør-Korea i Sveits for en såkalt «Ukraina Recovery Conference«. Der planla de Ukrainas gjenoppbygging etter krigen og kunngjorde ytelsesforpliktelser – mens de siklet over en bonanza av potensielle kontrakter.
I mars 2022 vedtok det ukrainske parlamentet en nødlovgivning som tillater arbeidsgivere å suspendere tariffavtaler. Så i mai vedtok parlamentet ei permanent reformpakke som effektivt fritok det store flertallet av ukrainske arbeidere (de i bedrifter med færre enn 200 ansatte) fra ukrainsk arbeidslov.
Dokumenter som ble lekket i 2021 viste at den britiske regjeringa veiledet ukrainske tjenestemenn i hvordan de kunne overbevise en motstridig offentlighet til å gi opp arbeidernes rettigheter og implementere antifagforeningspolitikk. Opplæringsmateriell beklaget at folkemeningen til de foreslåtte reformene var overveldende negativ, men ga meldingsstrategier for å villede ukrainere til å støtte dem.
Thomas Fazi: Kapitalistene sirkler over Ukraina
Dette er det største finansielle svindelsystemet noensinne. Det betyr en fullstendig plyndring av Ukrainas ressurser under ledelse av verdens største finansfyrster. Og det bidrar til en hvitvaskingsoperasjon uten sidestykke der offentlig bistand fra Vesten og deriblant Norge inngår. Norsk venstreside, som ifølge sine programmer er imot både hvitvasking, finanskapitalister og misbruk av offentlige midler, bidrar entusiastisk og kaller det «solidaritet» og «anti-imperialisme».
Knebling og demonisering av Palestinasypatisører i Frankrike
Av Daniel Ducrocq - 19. november 2023
https://steigan.no/2023/11/knebling-og-demonisering-av-palestinasypatisorer-i-frankrike/
Hva fører dette til?
I Frankrike har det lenge vært risikabelt å erklære i full offentlighet sin støtte til det palestinske folk. Fra 2010 ble det straffbart å appellere til boikott av israelske varer (BDS kampanjen). I 2014 var allerede et hundretalls personer bøtelagt for å ha delt ut BDS løpesedler på gaten.
Siden Hamas angrepet 07 oktober har demonisering av palestinernes sympatisører og støttespillere blitt systematisk og massiv. Forbud mot propalestinske demonstrasjoner (som titusenvis har trosset), arrestasjoner, bøtlegging, svertekampanjer, press på folkevalgte og irettesettelser av journalister, er noen av metodene som er brukt for å kneble dem som opponerer mot den vedtatte rådende politiske »korrektheten».
Press på de folkevalgte
På den franske nasjonale forsamlingen ble det vist en film om Hamasangrepet på Israel. Filmen fremprovoserte redsel hos et hundretalls folkevalgte som var til stede under visningen, skrev Le Point 14 oktober. En av parlamentarikerne som så filmen, erklærte at Hamasangrepet »er et angrep på hele menneskeheten». Folkevalgte som har en annen forståelse av konflikten, blir mistenkt og anklaget for antisemittisme og for å »lefle med terrorisme».
Slik utøves det et uutholdelig press på de franske politikerne som erklærer sin støtte til den palestinske kampen.
Massacres du Hamas : une projection à l’Assemblée suscite l’« effroi » chez des députés (msn.com)
Irettesettelser av journalister
De fleste i Norge ville reagere med vantro om stortingsrepresentanter innkalte en avisredaktør på teppet for å refse dekningen av Palestinakonflikten.
Men dette er tilfelle i Frankrike hvor politikerne kan gripe inn direkte i det redaksjonelle uten at dette problematiseres.
Direktøren og sjefredaktøren til nyhetsbyrået Agence France Presse (AFP) ble nylig innkalt på teppet av senatorer og ble »grillet» i en timestid av parlamentarikere, skrev Le Point 15 oktober. Hva hadde nyhetsbyrået gjort seg skyldig i? Nyhetsbyrået hadde ikke omtalt Hamas som en terrororganisasjon. Det skulle ikke mer til for å bli mistenkt for antisemittisme.
Sjefredaktøren i AFP påpekte for de anklagende parlamentarikerne at det er USA, EU og Israel som omtaler Hamas som terrororganisasjon, ikke resten av verden.
Meyer Habib som sitter i den franske nasjonalforsamlingen, har nære bånd til israelske Likud og er personlig venn av Benjamin Netanyahu, erklærte at » antisemittismen er av og til å finne i AFPs nyhetsdekning.»
Slik utøves det et uutholdelig press på de få nyhetskanalene som ikke gir et »korrekt» bilde av verden.
Muslimer utgjør 8% av Frankrikes befolkning og noen av dem husker fortsatt den franske kolonitiden. Det er dermed ikke tvil om at franske muslimer identifiserer seg med de koloniserte palestinerne. Når sympatisører og støttespillere til det palestinske folk knebles og demoniseres, når regjeringen, de fleste partiene og media gir en uforbeholden støtte til Israel, gis det et klart signal om at den franske koloniånden lever fortsatt. Det er et signal som den muslimske befolkningen i landet ikke kan ignorere.
Ser vi her kimen til fascismens renessanse i Frankrike?
Daniel Ducrocq