Nyhetsbrev steigan.no 19.11.2022
G20 fremmer WHO-standardiserte globale vaksinepass og identitetsskjema for «Digital Helse»
Klaus Schwab ga instrukser til G20-lederne på Bali
Forskere finner massiv anti-russisk ‘bot-hær’
Republikanerne vil granske president Bidens rolle i sønnens virksomhet
En fantastisk æresbevisning fra Fritt Ord
CNN: USA i ferd med å slippe opp for våpen
Ny katastrofemåling for Støre – hva kan det komme av?
G20 fremmer WHO-standardiserte globale vaksinepass og identitetsskjema for «Digital Helse»
Av red. PSt - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/g20-fremmer-who-standardiserte-globale-vaksinepass-og-identitetsskjema-for-digital-helse/
Ledere av Group of 20 ( G20 ) har utstedt en felleserklæring som fremmer en global standard for vaksinasjonsbevis for internasjonale reiser og ber om etablering av «globale digitale helsenettverk» som bygger på eksisterende digitale COVID-19-vaksinepassordninger. Dette skriver Epoch Times.
Denne fellesuttalelsen er lagt ut av utenriksdepartementet i USA, og fulgte etter avslutninga av G20-toppmøtet som ble holdt på Bali i Indonesia, der ledere diskuterte globale utfordringer og koordinerte politikk som svar, inkludert framtidige pandemier.
«Vi anerkjenner viktigheten av delte tekniske standarder og verifiseringsmetoder, under rammen av IHR (2005), for å lette sømløse internasjonale reiser, interoperabilitet og anerkjennelse av digitale løsninger og ikke-digitale løsninger, inkludert bevis på vaksinasjoner,» heter det i G20-erklæringa.
The International Health Regulations (2005) er et folkerettslig instrument utviklet i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) som fastsetter et globalt rammeverk for å reagere på internasjonal spredning av sjukdom.
Felleserklæringa følger anbefalingene fra Indonesias helseminister Budi Gunadi Sadikin som han ga under et Business 20 (B20) panelet i forkant av G20-toppmøtet.
«La oss få et digitalt helsesertifikat godkjent av WHO – hvis du har blitt vaksinert eller testet riktig – så kan du bevege deg rundt,» sa han 14. november.
Sadikin la til at fordelen med et globalt WHO-standardisert vaksinepass ville være å lette internasjonale reiser.
«Så for den neste pandemien, i stedet for å stoppe bevegelsen til folket 100 prosent, noe som stoppet økonomien globalt, kan du fortsatt gi folket noe bevegelse,» la han til.
Sadikin la til at G20-landene har gått med på et slikt globalt digitalt helsesertifikat, og at tanken nå er å introdusere det som en revisjon av IHR-rammeverket på neste World Health Assembly planlagt i mai 2023 i Genève, Sveits.
WHOs pandemitraktat – et angrep på menneskeheten
Dette betyr en tilslutning til WHOs planer om å bli en «pandemiregjering» for hele verden.
Aldri før i menneskehetens historie har en organisasjon åpenlyst planlagt et kupp mot suvereniteten og helsefriheten til ethvert menneske på jorden. Dette skriver James Rugosky i en lang artikkel om WHOs pandemitraktat.
Han oppsummerer innholdet i traktaten slik:
Verdens helseorganisasjon ønsker å kontrollere måten DU administrerer helsen din på.
WHO prøver å ta enda mer makt over livet ditt. Den søker å utvide sin evne til å kontrollere hele verdens respons på den neste pandemien langt utover dens nåværende begrensede juridiske myndighet. WHO ønsker å gjøre mer enn bare å gi råd til land. Den vil ha full kontroll.
WHO søker å håndheve en autoritær «one size fits all»-tilnærming til verdens helse som kontrolleres av dem og dem alene.
WHO søker også å utvide sine økonomiske ressurser og årlige budsjett kraftig.
Dette handler ikke bare om USA. Innsatsen må være verdensomspennende. Fra 1. juni 2022 er «Pandemic Treaty» ennå ikke utarbeidet. NÅ er tiden inne for å gjøre stemmene dine hørt. Vi må AKTIVT arbeide for å forhindre at disse traktatforhandlingene krenker hele verdens rettigheter og friheter. Våre stemmer må bli hørt. Våre meninger må vurderes. Våre rettigheter må respekteres.
Forhandlingene mot denne «traktaten» blir kontrollert av byråkrater, politikere, advokater, offentlige helsetjenestemenn, ikke-statlige organisasjoner og farmasøytiske representanter som ønsker å plassere seg selv i kontroll over å bestemme fremtiden for verdens «helse.»
Innspillet fra uavhengige leger, sykepleiere, forskere og helsepersonell som faktisk reddet millioner av menneskeliv, blir fullstendig ignorert.
Meningene og ønskene til «We The People» blir ignorert.
Som en internasjonal traktat kan WHOs pandemipakt være juridisk bindende OVER USAs grunnlov og dermed krenke våre rettigheter og begrense våre friheter. For land rundt om i verden (og deres interne stater og provinser) vil denne juridisk bindende avtalen overstyre deres individuelle grunnlover og pandemiresponsstrategier.
USA er en «medsponsor» av de nåværende forhandlingene, men de er IKKE medlem av arbeidsgruppen som leder prosessen. ( KLIKK HER )
Det internasjonale forhandlingsorganet ( INB ) ledes av delegater fra seks land, som representerer verdens hovedregioner – medformann Ms. Precious Matsoso (Sør-Afrika) og Mr. Roland Driece (Nederland), ambassadør Tovar da Silva Nunes (Brasil) , Mr. Ahmed Salama Soliman (Egypt), Mr. Kazuho Taguchi (Japan) og Dr. Viroj Tangcharoensathien (Thailand)
En liste over delegater til spesialsesjonen til Verdens helseforsamling finner du HER .
Ministeren for helse og menneskelige tjenester (Xavier Becerra) leder den amerikanske delegasjonen til Verdens helseforsamling . Del dine meninger med ham direkte: Xavier.Becerra@HHS.gov Twitter: @ SecBecerra
Vi skylder fremtidige generasjoner å beskytte deres suverenitet og deres helsefrihet. Vi må kreve og sikre at USAs delegasjon til WHO jobber for å opprettholde suvereniteten til folket i USA og opprettholde våre helsefriheter.
I stedet for å la sentralisert, autoritær, diktatorisk, biomedisinsk fascisme ta over og kontrollere livene våre, må vi AKTIVT jobbe for å insistere på helsefrihet for alle på jorden.
En rekke dokumenter er tilgjengelige via disse lenkene: IHR , IPPPR , Governing Pandemics , WGPR , INB , WHASS , WHO-bidragsytere og ikke-statlige aktører .
Hele artikkelen leser du her.
På steigan.no har vi publisert en rekke artikler om dette emnet.
WHO forbereder ny traktat som vil gi organisasjonen globale diktatoriske fullmakter
WHO-traktaten er knyttet til et globalt digitalt pass og ID-system
WHO sitt hemmelege kupp: å diktere Gates’ og farmasigigantane sin globale helseagenda
Helseminister Kjerkol: – Vi må konsolidere WHO som et byrå som har nulltoleranse for feil oppførsel
Klaus Schwab ga instrukser til G20-lederne på Bali
Av red. PSt - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/klaus-schwab-ga-instrukser-til-g20-lederne-pa-bali/
Av en eller annen grunn var lederen for World Economic Forum Klaus Schwab, invitert til å tale på G20-møtet på Bali. Mannen som burde spilt skurkerollen i James Bond-filmer fikk muligheten til å spre sitt evangelium om The Great Reset.
Schwab holdt en tale på arrangementet der han ba om en strukturell tilbakestilling av hele verden, ved å bruke et språk som høres veldig ut som det han har sagt tidligere om The Great Reset. Han snakket om «en økonomisk, politisk, sosial og økologisk og institusjonell krise», som bare åpner døren for at han kan ta opp det han egentlig hadde på hjertet.
«Men faktisk det vi må konfrontere er en dyp systemisk og strukturell omstrukturering av vår verden,» sier han. «Og dette vil ta litt tid. Og verden vil se annerledes ut etter at vi har gått gjennom denne overgangsprosessen.»
Men vi registrerer en bekymret tone hos Schwab denne gangen.
«Politisk er drivkreftene for denne politiske transformasjonen, selvfølgelig, overgangen til en multi-poly-verden som har en tendens til å gjøre verden mye mer fragmentert. Av disse grunnene er begivenheter som denne, G20, og så videre de veldig viktige kontaktpunktene.»
Schwab ser den multipolare verdenen komme, og det bekymrer ham. Derfor vil han ha overnasjonale fora som G20, særlig hvis han får sette dagsordenen.
Under koronakrisa skrev Schwab:
«Det er nå en kort mulighet for globale ledere til å samarbeide for å oppnå en «Great Reset» – et skritt videre til en mer robust, sammenhengende, rettferdig og velstående verden.»
Og denne vidunderlige nye verden skal sjølsagt styres av WEF og deres 1000 milliardærpartnere i det Schwab kaller «stakeholder capitalism».
steigan.no har publisert om lag 100 artikler der temaet har vært World Economic Forum, og alle har vært forankret i hva WEF sjøl sier og skriver om sine mål og metoder. Les her.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Forskere finner massiv anti-russisk ‘bot-hær’
Av skribent - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/forskere-finner-massiv-anti-russisk-bot-haer/
Et australsk universitet har avdekket millioner av tweets fra falske kontoer som presser desinformasjon om Ukrainakrigen, rapporterer Peter Cronau. Utvalgsstørrelsen overskygger andre studier av skjult propaganda – om krigen på sosiale medier.
Av Peter Cronau, Declassified Australia, 6. november 2022
Et team av forskere ved University of Adelaide har funnet ut at så mange som 80 prosent av tweets om invasjonen av Russland-Ukraina i 2022, i de første ukene, var en del av en skjult propagandakampanje som stammer fra automatiserte falske «bot»-kontoer.
En antirussisk propagandakampanje som stammer fra en «bothær» av falske automatiserte Twitter-kontoer oversvømmet internett i begynnelsen av krigen.
Forskningen viser at av de mer enn 5 millioner tweets som ble studert, kom 90,2 prosent (både bot og ikke-bot) fra kontoer som var pro-Ukraina, med færre enn 7 prosent av kontoene klassifisert som pro-russiske.
Universitetsforskerne fant også at disse automatiserte tweets med vilje hadde blitt brukt til å øke frykten blant folk som ble målrettet av dem, og økte et høyt nivå av statistisk målbar «angst» i den elektroniske diskursen.
Forskerteamet analyserte et massivt enestående 5.203.746 tweets, sendt med viktige hashtags, i de to første ukene av den russiske invasjonen av Ukraina fra 24. februar. Forskerne så hovedsakelig på engelskspråklige beretninger. Om lag 1,8 millioner unike Twitter-kontoer i datasettet postet minst en engelskspråklig tweet.
Resultatene ble publisert i august i en forskningsartikkel, med tittelen «#IStandWithPutin versus #IStandWithUkraine: Samspillet mellom bots og mennesker i diskusjonen om Russland / Ukrainakrigen,» ved University of Adelaide’s School of Mathematical Science.
Størrelsen på utvalget som studeres, over 5 millioner tweets, overstiger langt de andre nyere studier av skjult propaganda i sosiale medier rundt Ukraina-krigen.
Den lite rapporterte Stanford University / Graphika-undersøkelsen om vestlig desinformasjon, analysert av Declassified Australia i september, undersøkte i underkant av 300 000 tweets fra 146 Twitter-kontoer.
Meta/Facebook-undersøkelsen om russisk desinformasjon, bredt rapportert av hovedstrømsmediene, blant annet av Australian Broadcasting Corporation (ABC) fjorten dager senere, så bare på 1 600 Facebook-kontoer.
Dekningen av den nye forskningen har bare dukket opp på noen få uavhengige mediesider, og på Russlands RT. Den banebrytende studien som avslører en massiv antirussisk desinformasjonskampanje på sosiale medier, har effektivt blitt ignorert av vestlige etablissementsmedier, det viser hvordan historier som ikke passer til den ønskede pro-vestlige fortellingen, rutinemessig blir begravet.
Desinformasjonens Blitz Krieg
Forskerne ved Adelaide University, avdekket en massiv organisert pro-Ukrainsk påvirkningsoperasjon som pågår fra de tidlige stadiene av konflikten. Samlet sett fant studien at automatiserte «bot» -kontoer var kilden til mellom 60 og 80 prosent av alle tweets i datasettet.
De publiserte dataene viser at i den første uken av Ukraina-Russland-krigen var det en stor masse pro-ukrainsk hashtag-botaktivitet. Omtrent 3.5 millioner tweets ved hjelp av hashtaggen #IStandWithUkraine ble sendt av roboter den første uken.
Faktisk var det som om noen hadde slått på en bryter i begynnelsen av krigen da pro-Ukraina botaktivitet plutselig brøt ut i livet. På den første dagen av krigen ble den #IStandWithUkraine hashtaggen brukt i så mange som 38 000 tweets hver time, stigende til 50 000 tweets i timen, etter dag tre av krigen.
Til sammenligning viser dataene at det i den første uken var et nesten totalt fravær av pro-russisk botaktivitet ved hjelp av de viktigste hashtags. I løpet av den første uken av invasjonen sendte prorussiske roboter tweets ved hjelp av #IStandWithPutin eller #IStandWithRussia hashtags, med en hastighet på bare flere hundre i timen.
Gitt den tilsynelatende langsiktige planleggingen for invasjonen av Ukraina, uttrykte cybereksperter overraskelse over at russiske cyber- og internettresponser var så sene. En forsker ved Senter for sikkerhetsstudier i Sveits sa: «De [pro-russiske] cyberoperasjonene vi har sett, viser ikke lange forberedelser, og ser i stedet ganske tilfeldige ut.»
Etter å ha blitt tilsynelatende forlatt, ble #IStandWithPutin hashtag, hovedsakelig fra automatiserte roboter, til slutt fyrt opp en uke etter krigens begynnelse. Den hashtaggen begynte å vises i høyere tall 2. mars, dag 7 av krigen. Den nådde 10.000 tweets i timen bare to ganger i løpet av de neste to dagene og fortsatt langt bak pro-Ukraina-tweeting-aktiviteten.
Den #IStandWithRussia hashtag-bruken var enda mindre, og nådde bare 4,000 tweets i timen. Etter bare to dagers drift hadde den prorussiske hashtag-aktiviteten falt nesten helt bort. Studiens forskere bemerket at de automatiserte botkontoene «sannsynligvis brukt av russiske myndigheter» ble «sannsynligvis fjernet av pro-ukrainske myndigheter».
Reaksjonen mot disse pro-russiske kontoene hadde vært rask. Den 5. mars, etter at den #IStandWithPutin hashtaggen hadde trendet på Twitter, kunngjorde selskapet at det hadde utestengt over 100 kontoer som brukte hashtaggen for brudd på deres «plattformmanipulering og spam-policy» og for å ha deltatt i «koordinert ikke-autentisk oppførsel».
Senere samme måned skal Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) ha raidet fem «botfarmer» som opererte inne i landet. Det rapporteres at de Russland-tilknyttede botoperatørene opererte gjennom 100 000 falske sosialmediekontoer som spredte desinformasjon som var «ment å inspirere til panikk blant ukrainske masser».
Ukrainske sikkerhetsstyrker avdekket en prorussisk automatisert «bothær» som opererte ut av en leilighet i mars 2022. Raidet fant 100 sett med GSM-gateways, venstre og 10.000 sim-kort, høyre, som driver 100.000 falske botkontoer. (SBU)
Ufiltrert forskning
Adelaide Universitys forskning er banebrytende og skiller seg fra tidligere avsløringer på en unik og spektakulær måte.
Mens Stanford-Graphika og Meta-forskningen ble produsert av forskere som har lange dype bånd til den amerikanske nasjonale sikkerhetsstaten, er Adelaide University-forskerne bemerkelsesverdig uavhengige. Det akademiske teamet er fra universitetets matematiske vitenskapsskole.
Ved hjelp av matematiske beregninger satte de seg fore å forutsi og modellere folks psykologiske egenskaper basert på deres digitale fotavtrykk.
I motsetning til datasettene som ble valgt og gitt for Stanford / Graphika og Meta-forskningen, kom ikke dataene Adelaide University-teamet fikk tilgang til, fra kontoer som hadde blitt oppdaget for brudd på retningslinjene og stengt av Meta eller Twitter.
Adelaide University campus, Australia, 2008. (PDFPDF, Public domain, Wikimedia Commons)
Joshua Watt er en av de ledende forskerne på universitetsteamet, og er masterstudent i filosofi, i anvendt matematikk.
Han fortalte Declassified Australia at datasettet på 5 millioner tweets ble åpnet direkte av teamet, fra Twitter-kontoer på internett ved hjelp av en akademisk lisens som gir tilgang til Twitter API.
«Application Programming Interface» er et programvareverktøy for datakommunikasjon som gjør det mulig for forskere å hente og analysere Twitter-data direkte.
Falske tweets og automatiserte botkontoer hadde ikke blitt oppdaget og fjernet av Twitter før de ble analysert av forskerne, selv om noen muligens ble fjernet i Twitters mars-rengjøring.
Watt fortalte Declassified Australia at mange av botkontoene bak de 5 millioner tweets som ble studert, sannsynligvis fortsatt er i gang.
Declassified Australia kontaktet Twitter for å spørre hvilke tiltak de kan ha tatt for å fjerne de falske botkontoene som er identifisert av forskningen til University of Adelaide. De hadde ikke svart da dette innlegget gikk i trykken.
Kritisk verktøy i informasjonskrigen
Denne nye forskningsrapporten bekrefter økende frykt for at sosiale medier – skjult har blitt det forskerne kaller «et kritisk verktøy i informasjonskrigføring som spiller en stor rolle i den russiske invasjonen av Ukraina.»
Adelaide University-forskerne prøvde sitt beste for å være upartiske i å beskrive aktivitetene til de falske Twitter-kontoene, selv om de hadde funnet at de aller fleste – over 90 prosent – var anti-russiske meldinger. De uttalte: «Begge sider i den ukrainske konflikten bruker det elektroniske informasjonsmiljøet til å påvirke geopolitisk dynamikk og påvirke opinionen.»
De fant at de to viktigste deltakende sidene i propagandakrigen har sine egne spesielle mål og stil. «Russiske sosiale medier presser fortellinger rundt deres motivasjon, og ukrainske sosiale medier har som mål å fremme og opprettholde ekstern støtte fra vestlige land, samt fremme deres militære innsats, samtidig som de undergraver oppfatningen av det russiske militæret.»
Mens forskningsresultatene konsentrerte seg om automatiserte Twitter-bots, var det også funn om bruk av hashtags av ikke-bot-twitrere. De fant betydelig informasjonsflyt fra ikke-bot pro-russiske kontoer, men ingen signifikante strømmer fra ikke-bot pro-Ukraina-kontoer.
I tillegg til å være langt mer aktiv, ble pro-Ukraina-siden funnet å være langt mer avansert i bruken av automatiserte roboter. Den pro-ukrainske siden brukte flere «astroturf bots» enn pro-russerne. Astroturf bots er hyperaktive politiske roboter som kontinuerlig følger mange andre kontoer for å øke tilhengerne av den kontoen.
Sosiale mediers rolle i å øke frykten
Avgjørende er at University of Adelaide-forskerne også undersøkte den psykologiske innflytelsen de falske automatiserte botkontoene hadde på den elektroniske samtalen i løpet av de første ukene av krigen.
Disse samtalene i en målgruppe kan utvikle seg over tid til støtte eller motstand mot regjeringer og politikk – men de kan også ha mer umiddelbare effekter som påvirker målgruppens umiddelbare beslutninger.
Studien fant at det var tweets fra de falske «bot» -kontoene som mest drev en økning i samtaler rundt «angst» blant folk som ble målrettet av dem. De fant at disse automatiserte botkontoene økte «bruken av ord i angstkategorien som inneholder ord relatert til frykt og bekymring, for eksempel» skam «, terrorist», «trussel», «panikk.»
Ved å kombinere «angst» -meldingene med meldinger om «bevegelse» og geografiske steder, fant forskerne at «botkontoene påvirker mer diskusjon rundt flytting / flykte / gå eller bli.» Forskerne mener denne effekten godt kan ha vært å påvirke ukrainere, selv utenfor konfliktsonene, til å flykte fra hjemmene sine.
Forskningen viser at falske automatiserte «bot» -kontoer på sosiale medier, manipulerer den offentlige mening ved å forme diskursen, noen ganger på svært spesifikke måter. Resultatene gir en skremmende indikasjon på de svært reelle, ondartede effektene, som desinformasjonskampanjer på sosiale medier kan ha på en uskyldig sivilbefolkning.
Opprinnelsen til Twitter Bot-kontoer
Forskerne rapporterer at det overveldende nivået av Twitter-desinformasjon som var antirussisk, var fra roboter «sannsynligvis [organisert] av pro-ukrainske myndigheter».
Forskerne hevdet ingen ytterligere funn om opprinnelsen til de 5 millioner tweets, men fant at noen roboter «presser kampanjer som er spesifikke for visse land [ikke navngitt], og dermed deler innhold på linje med disse tidssonene.»
Noen indikasjon på opprinnelsen og målrettingen av meldingene kan utledes fra de spesifikke språkene som brukes i 5 millioner tweets. Over 3,5 millioner tweets, eller 67 prosent, var på engelsk, med færre enn 2 prosent på russisk og ukrainsk.
I mai 2022 avslørte National Security Agency (NSA) direktør og amerikansk cyberkommandosjef, general Paul Nakasone, at Cyber Command hadde gjennomført offensive informasjonsoperasjoner til støtte for Ukraina.
«Vi har gjennomført en rekke operasjoner over hele spekteret: offensive, defensive og informasjonsoperasjoner,» sa Nakasone.
U.S. Cyber Command treningsøvelse ved Nellis Air Force Base, Nevada, 2011. (Fort George G. Meade Public Affairs Office, Flickr, CC BY 2.0)
Nakasone sa at USA har gjennomført operasjoner med sikte på å demontere russisk propaganda. Han sa at operasjonene var lovlige, utført gjennom politikk bestemt av det amerikanske forsvarsdepartementet og med sivilt tilsyn.
Nakasone sa at USA forsøker å fortelle sannheten når de gjennomfører en informasjonsoperasjon, i motsetning til Russland.
US Cyber Command hadde i Ukraina utplassert et «jakt fremover» cyberteam i desember, for å hjelpe til med å styrke Ukrainas cyberforsvar og nettverk mot aktive trusler i påvente av invasjonen.
Et nyopprettet EU cyber rapid response team bestående av 12 eksperter ble med i Cyber Command-teamet, for å se etter aktive cybertrusler i ukrainske nettverk og for å styrke landets cyberforsvar.
USA har investert 40 millioner dollar siden 2017 for å hjelpe Ukraina med å støtte sin sektor for informasjonsteknologi. Ifølge USAs viseutenriksminister Wendy Sherman, har investeringene hjulpet ukrainere med å «holde internett på og informasjon flytende, selv midt i en brutal russisk invasjon».
Kriger og løgner i lommene
Med fremveksten av internett vil krig og væpnet konflikt aldri bli det samme. Analytikere har bemerket at den russiske invasjonen av Ukraina har innledet en «ny digital æra av militær, politisk og økonomisk konflikt» manipulert av «lap top generaler og bothærer».
«I alle dimensjoner av denne konflikten spiller digital teknologi en nøkkelrolle – som et verktøy for cyberangrep og digital protest, og som en akselerator for informasjonsflyt og desinformasjon», skriver analytikere ved Heinrich Boll Stiftung i Brussel.
«Propaganda har vært en del av krig siden begynnelsen av historien, men aldri før kunne den bli så bredt spredt utover et faktisk konfliktområde og rettet mot så mange forskjellige målgrupper.»
Joshua Watt, en av de ledende forskerne ved University of Adelaide-teamet som gjennomførte landemerkestudien, oppsummerte det:
«Tidligere har kriger primært blitt utkjempet fysisk, med hærer, luftvåpen og marineoperasjoner som de primære kampformene. Sosiale medier har imidlertid skapt et nytt miljø der opinionen kan manipuleres i veldig stor skala».
«CNN brakte en gang så fjerne kriger langt inn i stuene våre,» uttalte en annen analytiker, «men TikTok og YouTube og Twitter har puttet dem i lommene våre.»
Vi bærer alle med oss en kraftig kilde til informasjon og nyhetsmedier – og helt sikkert, desinformasjon som kommer nådeløst mot oss fra påvirkningsoperasjoner drevet av «dårlige aktører» hvis mål er å bedra.
Researchers Find Massive Anti-Russian ‘Bot Army’
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Peter Cronau er en prisbelønt gravejournalist, forfatter og filmskaper. Hans dokumentarer har dukket opp på ABC TVs Four Corners og Radio National’s Background Briefing. Han er redaktør og medstifter av DECLASSIFIED AUSTRALIA. Han er medredaktør av den nylige boken A Secret Australia – Revealed by the WikiLeaks Exposés.
Republikanerne vil granske president Bidens rolle i sønnens virksomhet
Av Romy Rohmann - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/republikanerne-vil-granske-president-bidens-rolle-i-sonnens-virksomhet/
Med Republikansk flertall i Representantenes hus vil de undersøke om den amerikanske presidenten er «kompromittert» av sønnens forretningsforbindelser.
Av Romy Rohmann
Republikanske lovgivere kunngjorde torsdag 17.november at de ville undersøke om USAs president Joe Biden har vært aktivt involvert i sønnen Hunter Bidens forbindelser til det kinesiske kommunistpartiet og deres lukrative kontrakter. President Biden har møtt mer enn et dusin av Hunters utenlandske medarbeidere, inkludert lederen av et ukrainsk energiselskap som ansatte presidentens sønn, avslørte filer fra Hunters bærbare datamaskin.
James Comer listet opp elektronisk svindel, skatteunndragelse, hvitvasking av penger, konspirasjon og brudd på Foreign Agents Registration Act, Foreign Corrupt Practices Act og Trafficking Victims Protection Act, som en del av det «brede spekteret av kriminalitet» Biden-familien skal ha vært involvert i.
Disse påstandene ble beskrevet i en rapport som ble utgitt kort tid etter orienteringen.
A President Compromised – The Biden Family Investigation
Hunter Bidens utenlandske forretningsforbindelser har blitt gransket av republikanere helt siden New York Post publiserte innholdet på den bærbare datamaskinen hans i oktober 2020. E-poster og meldinger lagret på datamaskinen antydet at Hunter ble betalt millioner av dollar av utenlandske tjenestemenn og magnater for introduksjoner til hans far, som i store deler av denne tiden var visepresident i USA.
Filer fra den bærbare datamaskinen viser at under en enkelt middag i 2015 møtte Joe Biden Hunters forretningsforbindelser fra Kasakhstan, Ukraina og Russland, inkludert en leder fra Burisma Holdings, det ukrainske energiselskapet som betalte Hunter $50 000 per måned fra 2014 til 2018 for å sitte i styret. Dagen etter sendte Burisma-sjefen en e-post til Hunter og takket ham for at han «ga en mulighet til å møte faren din».
Republikanerne har ikke vært i stand til å sette i gang undersøkelsene rundt denne informasjonen før nå, da det har vært demokrater som har hatt flertallet i begge kongresshusene. Fra og med onsdag vil imidlertid Republikanerne ha et lite flertall i Representantenes hus neste år, og James Comer vil lede tilsynskomiteen.
«Jeg vil være tydelig,» uttalte Comer på pressekonferansen og fortsatte «dette er en undersøkelse av Joe Biden, og det er der komiteen vil fokusere på denne neste kongressen.»
Les også: Hunter Bidens laptop – hva dreier det seg om?
Over 120 000 Hunter Biden-e-poster lastet opp til søkbar database
Ikke en gang mainstream media klarer å beskytte Hunter Biden for alltid
En fantastisk æresbevisning fra Fritt Ord
Av Pål Steigan - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/en-fantastisk-aeresbevisning-fra-fritt-ord/
Fritt Ord har offisielt erklært steigan.no som ulven i den norske sauefarmen. De deler ut tre millioner kroner for å «motvirke blogger som Steigan.no», som det heter i pressemeldinga deres. For oss er dette 17. mai og julaften på samme dag.
Av Pål Steigan.
Fritt Ord skriver:
– Lager ny medieplattform på venstresiden. Tre millioner i støtte til journalistikk
Fritt Ord har i oktober tildelt journalistikk-midler til Manifest Media for å bygge en «digital medieplattform til venstre for midten i norsk politikk» og motvirke blogger som Steigan.no.
Et av prosjektene Fritt Ord har støttet i oktober, er dannelsen av Manifest Media, en medieplattform som håper å nå folk i 20-og 30 årsalderen. Bak prosjektet står tankesmien Stiftelsen Manifest Media. Manifest-miljøet har så langt brukt en million kroner på redaksjonell utvikling og utstyr, og håper frem mot våren 2023 å lansere fem faste programmer, dels podkast og dels web-tv.
– En av våre ambisjoner er å skille grunnløs konspirasjonsteori fra begrunnet systemkritikk, forklarer styreleder Magnus Marsdal i Manifest Media.
Fritt Ord har støttet prosjektet med 1,5 millioner kroner. Prosjektet totalt vil koste det mangedobbelte, og Manifest Media jobber med videre finansiering på flere kanter.
Anerkjennelse
Vi har ikke fått fem flate øre av Fritt Ord, men vi har fått noe som er mye viktigere, en anerkjennelse av at vårt arbeid blir tatt ytterst seriøst og at vi oppfattes som en farlig utfordrer til det offisielle norske narrativet.
Manifest, som fra før av har solgt seg til Kjell Inge Røkke for å propagandere for havvind, får nå store penger for å kjempe mot steigan.no. Symboltungt! Vi har skrevet om dette tidligere:
De som har drevet fram kampanjen for havvind i Rødt er først og fremst miljøet rundt tankesmia Manifest og Magnus Marsdal. For dem er dette et hovedelement i det de kaller Grønn Industri 21, et prosjekt som er finansiert av blant annet Kjell Inge Røkke gjennom selskapene Kværner og Aker Solutions. Det vakte en smule oppsikt da Røkke ga en million kroner til det som kaller seg «venstresidens tankesmie», men Magnus Marsdal sa til Aftenposten at «– Venstresiden og miljøbevegelsen har ikke noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen.»
Vi takker og bukker.
Marsdal sier til Fritt Ord:
– Skal jeg være ærlig, var den store vekkeren at en konspiblogg som steigan.no kunne løftes til topps i offentlighetens flaggstang, av medier som Aftenposten og Dagbladet, og bli framstilt som «venstresidens røst på internett i Norge». Så tomt er dagens vakuum, sier Marsdal.
Ikke bare er vi løftet til topps av Aftenposten og Dagbladet, men også av Atlantic Council, Forsvarets Forskningsinstitutt og organet med det misvisende navnet Faktisk.no.
Les: Atlantic Council advarer mot steigan.no
I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
Og nå gjør altså Fritt Ord det samme gjennom å erklære vår påvirkning som så farlig, eller hva de nå mener, at det må tennes en motbrann mot oss. At Marsdal føler behov for å kalle oss en «konspiblogg» tar vi i denne sammenhengen som en gave.
Systemgodkjent systemkritikk
Marsdal sier videre:
– Via gjør-det-selv-medier som steigan.no og Resett siver det inn en skadelig nihilisme i det digitale ordskiftet som undergraver saklig diskusjon, redelighet og presseetikk. Den russisk-inspirerte «nyhetsnihilismens» metode er å røre sammen fakta og saklig begrunnet systemkritikk med løgn og grunnløs konspirasjonsteori, sier Marsdal.
Manifest Media håper altså skille useriøs «konspi» fra seriøs systemkritikk gjennom redaksjonelle satsinger som fremmer alternativ politikk og samtidig følger og forsvarer presseetiske spilleregler.
– Krav til redelighet og etterrettelighet er fundamentale forutsetninger for en opplyst offentlighet, sier han, men advarer mot «svenske tilstander» på feltet.
Vi ønsker Marsdal & co velkommen. Det skal bli svært interessant å studere deres «saklig begrunnede systemkritikk». Vi kan vel ikke håpe at de vil sette noe søkelys på hvordan milliardærer som Røkke kjøper seg innpass i politiske partier gjennom å dele ut penger til fraksjoner i dem, men det kan jo hende at den nye kanalen vil komme med noe det er verdt å høre på.
Hva blir deres «saklig begrunnede systemkritikk» av det norske koronaregimet, av den massive støtten til sanksjonspolitikken i Europa som gjør hundrevis av millioner mennesker fattigere eller av den nesegruse norske begeistringen for krig mot Russland?
Vi gleder oss som småunger på julaften.
Spark til Klassekampen
– Demokratiet svekkes når den nasjonale offentligheten mister kontakt med arbeidslivet til folk flest og offentligheten domineres av eliter i Oslo. Venstresiden er blitt litt blind for formatene som faktisk er framtida, fordi det har gått så bra med Klassekampen på papir, sier Marsdal.– Klassekampens imponerende suksess har vært en sovepute og hindret utsikten til problemet – at ingen under 35 år leser papiraviser. Det digitale vakuumet gir rom for importerte konflikter fra kulturkrigen i USA, mye mas om «woke» og andre skyttergravskriger, frykter Marsdal.
Ja, Klassekampen har sovet i timen, og ser ut til å ville fortsette med det.
Og inn kommer altså Magnus Marsdal i Manifest Media i samarbeid med Mimir Kristjánsson. De har startet opp med podkasten «Mímir&Marsdal», men hvis den skal legge malen, tror vi at Fritt Ord vil måtte bevilge mye mer penger, for M&M er jo ikke mer enn litt sjølhøytidelig småpludder. Det er nok ikke menge som vil kjøpe den som «saklig begrunnet systemkritikk».
Enda en innrømmelse
Enkelte folk i Rødt har likt å framstille steigan.no som «høyreorientert» og liknende, men begrunnelsen til Fritt Ord og argumentasjonen til Marsdal viser at de ser på oss som en utfordring fra venstre. For hvorfor skulle de ellers demme opp mot oss ved å lage en soft-venstre «systemkritisk» kanal, «til venstre for midten», som det heter?
Litt smådesperat
I tillegg til å bevilge store penger til å lede svake sjeler bort fra steigan.no, har også Fritt Ord lagd et skrivekurs der en av oppgavene å motvirke steigan.no.
Denne stemplinga av de frafalne kjenner vi igjen fra religiøse sekter, men problemet for sektledere er at i det øyeblikket de utnevner en «satan» som de troende skal vokte seg for, vil alltid en viss prosent av menigheten deres fristes til å gå akkurat den veien. Vi fryder oss over de psykologiske fellene våre venner i Fritt Ord har lagt for seg sjøl og den saueflokken de mener de skal passe på.
For det er ikke det frie ordet de fremmer, det er det akkurat passe, litt rampete, men akk så veldig trygge og salongradikale ordet. Vi klarer å leve med det.
Takk for utfordringa
Vi gleder oss over at vi nå får en ny konkurrent, og vi skal love å behandle dem med respekt og saklighet.
Vi trengte denne utfordringa nå. Det hjelper oss til å sette oss nye mål, og det gjør oss mer sultne.
Fritt Ord gir altså Marsdal & co 1,5 millioner. I tillegg har de satset en million til. Skal vi tippe, er målet minst det dobbelte. Venstreorienterte journalister er dyre.
Det setter et fint mål for innsamlingene til steigan.no. Vi har som kjent ingen rike onkler eller tanter, men lever 100 prosent av lesernes bidrag. Vi burde kanskje sette oss et mål for 2023 på 200.000 i måneden, for da ville vi matche Manifest Media ganske godt og vil kunne gjøre mye spennende som vi ikke har ressurser til i dag. Vi følger de små talls lov. Hvis 2000 folk bidrar med 100 kroner hver i måneden, så er vi der. Det klarer vi vel?
Les også: Fritt ord til en Fri Broder
CNN: USA i ferd med å slippe opp for våpen
Av red./KAJ - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/cnn-usa-i-ferd-med-a-slippe-opp-for-vapen/
I følge en artikkel publisert på CNN sin nettutgave har USA nå knapt med våpen å sende til Ukraina. Dessverre har CNN en lei uvane med å utelate navn på sine kilder og viser til «tre amerikanske tjenestemenn med direkte kunnskap» som kilde for opplysningene.
«Når den første hele vinteren av Russlands krig med Ukraina setter inn, begynner USA å få lite avanserte våpensystemer og ammunisjon tilgjengelig for overføring til Kiev» skal tjenestemennene ha fortalt til CNN
Blant våpensystemene der det er særlig bekymring for amerikanske lagre som oppfyller ukrainske krav, er 155 mm artilleriammunisjon og Stinger antiluftskyte-raketter.
Det skal også være bekymring for amerikansk produksjon av ytterligere våpensystemer, selv om USA skal ha tatt tiltak for å øke produksjonen.
CNN hevder at årsaken til slukne våpenlagre er at USA «for første gang på to tiår er ikke er direkte involvert i en konflikt etter å ha trukket seg ut av Afghanistan og gått over til en rådgivende rolle i Irak.» og at behovet for å produsere våpen og ammunisjon for en krig derfor ikke er lenger har vært like påtrengende.
I følge militær-observatøren bulgarianmilitary.com har den amerikanske hæren fra 1999 til i dag kjøpt totalt 3 000 000 artillerigranater, kaliber 155 mm. Dette betyr at over 30 % av dem – nær én million, allerede er sendt til Ukraina. Gitt nedgangen i antall ammunisjonskjøp over omlag en 20-års periode, er det fortsatt tvil om at gapet etter den ukrainsk-russiske krigen kan fylles på kort sikt.
Det amerikanske utenriksdepartementet lister den 10.november opp:
«Ukraina er en viktig regional strategisk partner som har gjort betydelige anstrengelser for å modernisere sitt militære og øke sin interoperabilitet med NATO. Det er fortsatt en presserende prioritet for sikkerhetshjelp å gi Ukraina utstyret det trenger for å forsvare seg mot Russlands krig mot Ukraina.»
Siden januar 2021 har USA investert omtrent 19,3 milliarder dollar i sikkerhetshjelp for å demonstrere vår varige og standhaftige forpliktelse til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet. Dette inkluderer cirka 18,3 milliarder dollar siden Russland startet sin overlagte, uprovoserte og brutale krig mot Ukraina 24. februar. Siden 2014 har USA gitt cirka 21,5 milliarder dollar i sikkerhetshjelp til trening og utstyr for å hjelpe Ukraina med å bevare sin territorielle integritet, sikre sin territorielle integritet. grenser, og forbedre interoperabiliteten med NATO.»
USAs sikkerhetshjelp forpliktet til Ukraina inkluderer:
Over 1,600 Stinger anti-aircraft systems;
Over 8,500 Javelin anti-armor systems;
Over 38,000 other anti-armor systems;
Over 700 Switchblade Tactical Unmanned Aerial Systems;
142 155mm Howitzers and up to 924,000 155mm artillery rounds;
4,000 precision-guided 155mm artillery rounds;
9,000 155mm rounds of Remote Anti-Armor Mine (RAAM) Systems;
36 105mm Howitzers and 180,000 105mm artillery rounds;
276 Tactical Vehicles to tow weapons;
22 Tactical Vehicles to recover equipment;
38 High Mobility Artillery Rocket Systems and ammunition;
20 120mm mortar systems and 125,000 120mm mortar rounds;
1,500 Tube-Launched, Optically-Tracked, Wire-Guided (TOW) missiles;
Four Command Post vehicles;
Eight National Advanced Surface-to-Air Missile Systems (NASAMS) and munitions;
Missiles for HAWK air defense systems;
Four Avenger air defense systems;
High-speed Anti-radiation missiles (HARMs);
20 Mi-17 helicopters;
45 T-72B tanks;
Over 1,000 Armored High Mobility Multipurpose Wheeled Vehicles (HMMWVs);
44 trucks and 88 trailers to transport heavy equipment;
200 M113 Armored Personnel Carriers;
250 M1117 Armored Security Vehicles
440 MaxxPro Mine Resistant Ambush Protected Vehicles;
Mine clearing equipment and systems;
Over 11,000 grenade launchers and small arms;
Over 84,000,000 rounds of small arms ammunition;
Over 75,000 sets of body armor and helmets;
Approximately 1,800 Phoenix Ghost Tactical Unmanned Aerial Systems;
Laser-guided rocket systems;
Puma Unmanned Aerial Systems;
15 Scan Eagle Unmanned Aerial Systems;
Two radars for Unmanned Aerial Systems;
Unmanned Coastal Defense Vessels;
Over 50 counter-artillery radars;
Four counter-mortar radars;
20 multi-mission radars;
Counter-Unmanned Aerial Systems;
Ten air surveillance radars;
Two harpoon coastal defense systems;
58 coastal and riverine patrol boats;
M18A1 Claymore anti-personnel munitions;
C-4 explosives, demolition munitions, and demolition equipment for obstacle clearing;
Obstacle emplacement equipment;
Tactical secure communications systems;
Four satellite communications antennas;
Thousands of night vision devices, surveillance systems, thermal imagery systems, optics, and laser rangefinders;
Commercial satellite imagery services;
Explosive ordnance disposal equipment and protective gear;
Chemical, Biological, Radiological, Nuclear protective equipment;
100 armored medical treatment vehicles;
Medical supplies to include first aid kits, bandages, monitors, and other equipment;
Electronic jamming equipment;
Field equipment, cold weather gear, and spare parts;
Funding for training, maintenance, and sustainment.
Totalbeløpet som USA har brukt på Ukraina er omlag 54 milliarder dollar, vesentlig høyere enn det som oppgis i dette skrivet. Biden ba for noen dager siden Kongressen om ytterligere 37.7 milliarder dollar til Ukraina. Fra 9. september 2022 har nesten 50 land gitt «sikkerhetshjelp» til Ukraina. Norge er en større bidragsyter enn USA, om en går ut fra BNP.
Euromaidan Press skriver:
«Ikke alle de 54 milliarder dollar som USA fikk gjennomslag for i kongressen for hjelp til Ukraina i løpet av 2022 er faktisk for Ukraina – et betydelig beløp sendes til mål utenfor landet. Av disse 54 milliarder dollar er 19 milliarder dollar tildelt sikkerhetshjelp direkte til Ukraina for regnskapsåret 2022, som slutter 30. september. Av disse 19 milliarder dollar er 12,7 milliarder dollar allerede sendt til Ukraina. USAs bistand har økt betydelig i løpet av 2022, selv om den har økt siden 2014, år etter år.»
Den siste uken har det også blitt kjent at store pengesummer, foreløpig er totalen ikke avklart, har gått tilbake til det demokratiske partiets valgkamp og representanter via en «vaskeprosess» som har gått via Ukraina og kryptovalutabørsen FTX som nå er konkurs.
De to største produsentene av militært utstyr og våpen er Lockheed Martin som oppgir en omsetning på 67 milliarder dollar i 2021, og Raytheon. I januar i år, før Russlands SMO tok til forventet Raytheon en økning i salg til 68.5 – 69.5 milliarder dollar.
Det er ufattelige mengder våpen som blir sprengt i Ukraina, og like ufattelige mengder drivstoff for å frakte og drifte alt sammen. I tillegg all skade på mennesker og eiendom forårsaker dette svært alvorlige konsekvenser for natur og miljø.
I lys av det fremstår det som ren hån at de samme statslederne som svir av til sammen hundrevis av milliarder dollar på våpen, står på podiet på «klimakongress» i Egypt og preker om «klimakrise», «klimagasser» og om hvordan de vil tvinge hvermannsen til å spise syntetisk kjøtt og insekter, fryse i egne hjem og kun ha begrenset reisefrihet.
Raudåta
Av Frode Bygdnes - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/raudata/
Raudåta er en viktig liten skapning. Den har en nøkkelrolle i næringskjeden, er næringsrik og lite giftig. Det kommer stadig nye oppdagelser om hvor sunn den er. Den egner seg til ADHD-medisin med mere. Leveransene til apotekene er så liten at det ikke er noe å snakke om.
Av Frode Bygdnes.
Men nå er raudåta i fare. Oppdrettsnæringa trenger den til fôr. Den løser næringas mange problemer. Fôret oppdrettsnæringa har til rådighet gjør laksen til en vegetarianer. I dag får laksen mye det samme fôret som kyllingen. Mye av foret går ufordøyd gjennom fisken. Det som synker til bunnen, forurenser. Fettet laksen har i dag kan ikke måle seg med det marine omega-fettet. Med raudåte slipper en å tilsette fargestoff. En regner med å gjøre laksen mindre giftig med raudåte. Så er raudåta kortreist fôr og da kan ikke næringa bli beskyldt for å medvirke til nedhugst av regnskog. Skal næringa vokse må de finne mer fôr fra havet. Derfor er de så ivrig å starte fiske etter raudåta. Da blir det snakk om å fange mer raudåte enn den mengden sjømat Norge omsetter.
Skal vi høste så mye raudåte må vi først studere denne skapningen. Vi deler næringskjeden inn i produsenter, primærkonsumenter og predatorer som også kan kalles rovdyr. Vi har fra tre til fem nivå der vi mennesker er i enden av næringskjeden fordi «ingen» spiser oss.
Produsentene er grønne vekster. På jorda er det gras, trær, grønnsaker, frukt og bær. Til og med menneskene kan spise noe av primærkonsumentene som grønnsaker, bær og frukt, men ikke gras. Derimot har vi mange dyr som gjør produsentene om til biomasse, eksempelvis ku, sau, geit og mange ville dyr og fugler. Noen bruker vi som husdyr, så menneskene har god kontroll med produksjonen av biomasse på landjorda.
I sjøen er det verre. Det er algene som omdanner sollys til energi. Primærkonsumentene er i hovedsak krill, ishavsåte og raudåta. Krillen er i antarktisk og ishavsåta i arktisk. Raudåta er vår viktigste primærkonsument utafor vår kyst. Den er vår flaskehals i næringskjeden. Forsvinner den, må resten av predatorene i havet spise hverandre. Tilskudd av proteiner, eggehvitestoffer, eller det vi kaller for energi, stopper opp. De andre smådyr i havet er snyltere og sørger bare for resirkulering av energi. Uten primærkonsumenten er det ikke noe å høste for noen av predatorene, heller ikke for menneskene.
Fisket er kanskje ikke den største trusselen mot raudåta. Alarmen gikk da vi så at bare små mengder av avlusningsmiddelet hydrogenperoksid angrep reka og drepte raudåta. Raudåte er et skalldyr som i likhet med lakselus, ikke tåler kjemikaliene.
«Seismisk skyting skadar ikkje raudåte noko særleg», sier Havforskningsinstituttet (HI). De innrømmer altså at den skader raudåta litt. Det er skutt en del seismikk. Naturvernforbundet melder at 70 % av raudåta har forsvunnet i Nordsjøen i de siste 50 årene. Det er mens oljealderen har pågått.
Er det oljenæringa eller klimaet som er skyld i denne nedgangen av primærkonsumenten? Uansett har de begge kommet hit nord. Bakteppet er derfor at vi allerede har skadet bestanden og mye tyder for at denne skaden vil fortsette også her i gytefeltene. Da er det ikke tid for å starte med enda en belastning av arten som fangst er.
Fiskerne er engstelig for at det er blitt mindre raudåte i havet. Det hevdes at fisken ikke er så feit der det har foregått tråling etter raudåta. Da kan det tenkes at trålen ødelegger vel så mye av raudåta som de klarer å fiske. Fiskernes meldinger må aldri ignoreres.
Det fokuseres på at raudåta er et av jordas største arter og derfor behøver vi ikke å være redd for at vi skal fiske den opp. Det må være skrivebords teoretikere som uttaler seg. Vi snakker om en skapning som er ca 2 mm. Vi kan knapt se den. Den kan ikke telles, bare beregnes. Vi har ennå ikke forstått syklusen til denne skapningen. Sannsynligvis lever den et år, formerer seg når planteplanktonet gror. Det skjer når sola kommer tilbake. Oppgaven til raudåta er å spise planteplanktonet. Dermed gjøre de alger om til biomasse.
Vi må derfor være forsiktig med raudåta. Da det heller ikke er noen andre dyreplankton hos oss som kan beite på planteplankton, risikerer vi å ødelegge balansen i havet. Raudåta er vårt vern mot at våre fjorder skal gro igjen. Algeoppblomstringer vi har hatt for ikke lenge siden, drepte bl.a. laksen i merdene. Det ser ikke ut til at forskerne har brydd seg om balansen i naturen, den kan vippe.
Uten tvil er det stort overskudd av raudåte enkelte år. Andre år er det mindre. At vi høster av «toppene» skulle i utgangspunktet ikke bety noe. Men det er overfloden som gjør at vi får gode fiskeår. Disse svingningene gir direkte utslag i om det blir gode torskeår, gode sildeår osv. Slipper vi til fiske etter raudåta for oppdrettsnæringa, så må leveransene være stabile og store. Derfor vil det bli fisket ikke bare i toppårene, men også i bunnårene. Da er fiske et større inngrep og gjør mer skade. Vi må ikke ødelegge økobalansen i havet.
Den viktigste rollen raudåta har, er å være mat for mange fiskearter. Den kommer opp av havdypet der den har overvintra. Så begynner den å beite på planteplanktonet når sola er tilbake hos oss. Den er kjapp med å formere seg. Rogna den lager blir da den første føden til fiskelarver. Golfstrømmen er med på å samle planteplankton, dyreplankton, egg, larver og yngel. Vi har det perfekte blandinga for et rikt oppblomstring av biomasse i havet utafor hos oss. Derfor har vi og et av verdens rikeste fiskerier. Her er det mange ukjente faktorer som gjør at vi må slå et slag for føre-var-prinsippet.
Lønnsomt fiske vil skje der oppveksten og konsentrasjonen er størst. Det vil ikke foregå på Atlanterhavsdypet der åta overvintrer. Det vil først være hensiktsmessig å tråle når raudåta kommer opp til overflata, drevet inn til kysten og har begynt å vokse. Fødestua for de fleste fiskeslag er akkurat i vekstsonene til raudåta. Det er her de nye årsklasser av alle fiskearter er.
Det lar seg ikke gjøre å fiske med finmasket nett på størrelse med millimeteren, uten å få planteplankton, egg, larver og yngel i trålen. Planteplankton gjør at trålen må vaskes. Da tilføres kjemikalier i oppvekstområdet for den yngel som skal vokse opp og gi grunnlag for den norsk-arktiske torskestammen. Begynner vi å ta yngelen så ødelegger vi vår viktigste fornybare ressurs.
Vi burde ha lært da vi på 90-tallet satte torskekvotene i tonn i stedet for å ta hensyn til antall individ. Det er individene vi må verne. For å høste optimalt, må vi ta fisken når den er størst mulig, og i hvert fall ikke før den er kjønnsmoden.
Gytinga skjer i april og i juni får vi yngel. Så beroliges vi med at fisket ikke skal skje før om sommeren når eggene er klekket. Da er også raudåta størst. Men da er også yngelen mest levedyktig. Det er den yngelen som har klart seg best, vi da fisker på. Da er ikke overlevelsesprosenten 1 promille som Havforskningsinstituttet (HI) beregner, men kanskje 50 %. Den yngelen som nå ikke overlever, vil dessuten blitt nødvendig mat til den fisken vi skal leve av. Her er det ikke overskudd.
Av 1 million gyteegg hevder forskerne at bare 5,8 individer torsk vil nå kjønnsmoden alder. Denne dødeligheta fra naturen sin side brukes til å bagatellisere om noen larver kommer som bifangst. HI konkluderer med at det bare går med en torsk pr 1 tonn raudåte som fiskes. Dette er ikke seriøs forskning, det er tallmagi. Og da må vi og kunne leke med tallene til HI. De prøver å dele opp bifangstene med å dele dem opp til hvert tonn raudåte. Men la oss snu på regnestykket. Innblanding av larver pr tonn raudåta i 2021: Sild 13702, Uer 4673, Torsk 3953, andre arter 3568 individ. Det blir 26 tusen individ pr tonn raudåte som bifangsten i 2021. (K&F uke 31,2022)
Så må vi se på hva det skal fiskes. Totalbestanden av raudåta er beregna til 300 mill. tonn i Norskehavet og det skal kunne høstes 1 % av dette. Det er 3 mill. tonn. Gange dette med 26 tusen individ. Det vil bli 78 mrd. individ. Og det kaller de ubetydelig?
Så sies det at raudåtefangsten i år bare var 1300 tonn, men at det vil kunne åpnes for 15000 tonn fanget kystnært i 2023. Av vårt regnestykke, bygd på fangstene i 2021, er det tatt 34 millioner individ i år og til neste år, i 2023, vil det bli tatt 390 mill. individ av den yngel som har størst overlevelsesmulighet fordi den er kommet lengst i utviklinga. Det tillates et fiske som ødelegger villfiskebestanden.
Eller vi kan regne utfra tillatt bifangst på 10 %. Av 3 mill. tonn blir det 300 tusen tonn yngel. Og vi som trodde at reguleringsmyndighetene hadde lært at vi ikke må fange fisk før den er kjønnsmoden.
For oppdrettsnæringa gjør yngelen samme nytte som raudåta. Yngelen er naturlig og godt fôr til laksen, bedre enn kyllingfôret den får i dag. Vi kan ikke stole hverken på raudåtefiskerne som får betalt i tonn, eller på fabrikkene som produserer fangsten. De får betaling i vekt uansett om det er raudåte eller yngel. Kan vi stole på HI som får sine budsjetter fra ei regjering som spør etter løsninger for å få opp oppdrettsproduksjonen?
Det skal gjøres prøver om bord i båtene. Så sendes prøvene inn til HI. Uke 30 melder HI at innblandinga var ubetydelig for fiskebestanden. Kontrollmyndighetene godtok at en sluttet å telle egg i prøvene. For å spare penger har de sluttet med å sette alle prøvene inn under mikroskop, slik en gjorde før. Dataprogram skal nå plukke ut prøver til analysen. En fullverdig undersøkelse gjøres bare av et lite utvalg av prøvene. Er det ikke da litt frekt å si at de tar tre prøver av alle kast, et i bunn, et midt i og et i toppen av trålhivet?
Zooca-direktøren sier at de ikke ønsker innblanding av yngel for det svekker kvaliteten på produktet de skal gi oppdrettsnæringa. Yngelen gir mer biomasse og er naturlig føde for laksen. Det skulle vært interessant å høre hvorfor yngel forurenser raudåteblokkene? Eller er det bare opportunt å si at de ikke er ute etter småfisk?
Fagsjef i Zooca AS er Alice Pedersen. Hun tok doktorgraden på raudåte ved UIT med professor Kurt Tande som veileder. Han er også grunder for Zooca AS for å kommersialisere produktet og Pedersen ble den første ansatte. Båtene leverer 25 kilos frosne blokker til fabrikken på Sortland. De ser for seg dette som en stor nasjonal industri for eksport.
Jørgen Berge ved UIT skryter av at UIT har vært med på å skape næring av en ny ressurs i havet. UIT er ikke lenger uavhengig og fri, de har direkte interesser å levere de ønskede svar næringa og regjeringa ønsker.
Havforskningsinstituttet får penger av ei regjering som ber dem om å finne løsninger på større oppdrettsproduksjon. Vi har dessverre ikke en uhildet forskning lenger, vi har fått en bestillingsforskning. Dermed har vi en markedstilpasset forskning som bagatelliserer problemene og tøyer grensene for hva naturen og havet tåler.
Sjømatnæringa sine ambisiøse mål er en trussel for den ville fisken som holder seg med mat sjøl. Fisk i merdene er ikke bærekraftig. Dette kaller de for et grønt skifte. Det grønne skiftet kan bli svært farlig, det kan føre til svart hav.
Frode Bygdnes
Klassekrigen vender tilbake
Av Malcom Kyeyune - 19. november 2022
https://steigan.no/2022/11/klassekrigen-vender-tilbake/
Arbeiderne trenger ikke venstresiden for å starte opprør
Av Malcom Kyeyune – 14. november 2022
Det var en historie venstresiden pleide å fortelle på begynnelsen av 2010-tallet som alle tok for gitt. Tiden med store arbeiderstreiker var over sa de. Sovjetunionen hadde falt, Thatcher hadde knust gruvearbeiderne, de største fagforeningsorganisasjonene var i tilbakegang. Som en utslokt vulkan eksisterte ikke lenger kapasiteten for den typen store utbrudd vi leser om i historiebøkene. Eller det trodde vi.
Ti år senere gjennomgår Vesten en hektisk periode med opprørske arbeidere. Bønder protesterer i Nederland, Tyskland og Frankrike. Jernbanearbeidere truer den amerikanske økonomien med nedleggelser på grunn av lønnsøkninger og mangel på betalt sykefravær. I Canada stengte lastebilførere flere grenseoverganger og okkuperte Ottawa i mer enn en måned. Britiske sykepleiere og canadiske lærere er nær arbeidsnedleggelse. I Frankrike truer arbeidere i kjernekraftsektoren med streikeaksjoner, mens en streik blant raffineriarbeidere tidligere i år førte til akutt drivstoffmangel med timelange køer og rasjonering på bensinstasjonene.
Denne bølgen av stridslyst viser ingen tegn til å avta med det første. Om noe, vil ting sannsynligvis bli verre, gitt den generelle økonomiske situasjonen: inflasjonen eksploderer, energi er mangelvare og levekostnadene øker. Arbeidere vil bli sintere, og de har evnen til å gjøre sinne kjent på måter som smerter.
Spennende nok har denne gjenopplivingen av arbeidermilitansen ikke gjort noe for å endre oppslutningen til den radikale eller populistiske venstresiden. Den har bare avslørt at bruddet mellom dem og arbeiderklassen over hele Vesten har blitt mer eller mindre permanent. Seks år etter at Bernie Sanders og Jeremy Corbyn så aksjene deres stige, blir legitim arbeidersinne ofte avvist som et verktøy for ytre høyre, og arbeidsmilitansen fryktet og foraktet.
Det er lett å le av venstresiden i denne situasjonen – men dens reaksjon fra entusiasme til redsel i møte med faktiske protester og arbeidskamper ute på gaten er ganske rasjonell. Venstresidens frykt forteller om en av vår tids sentrale politiske konflikter: en økende bevissthet blant arbeidsfolk om at den største skillelinjen går mellom menneskene som er ansatt i den «virkelige» økonomien og de som jobber i den «virtuelle».
I løpet av det siste tiåret har en rekke begreper blitt oppfunnet for å beskrive dette skillet, fra «profesjonell lederklasse» til «e-postkasten». Ingen av disse merkelappene er perfekte, men deres økende popularitet taler til at flere og flere mennesker nå kan se at det virkelig er en konflikt på gang her. Mannen som kjører en lastebil eller traktor og revolusjonæren som jobber for en milliardærstøttet NGO er ikke bare langt fra å være naturlige allierte, men deres forskjellige roller i økonomien gjør dem i økende grad til reelle fiender.
Det er ingen overraskelse at bøndene havner i denne kampens frontlinje. En absurd illustrasjon av de dype motsetningene i våre gjeldsbelastede, avindustrialiserte vestlige økonomier kan sees – hvor ellers? — på Twitter og TikTok, hvor du kan se klipp av unge, radikale klimademonstranter som vil «avskaffe oppdrett». Landbruk er visstnok så veldig skadelig for planeten når det gjelder CO2-forurensning at vi må kvitte oss helt med industrien.
Legg til side det latterlige ved dette ønsket, som hvis det ble implementert ville dømt oss alle til å sulte. Tenk heller på det faktum at vi lever i et samfunn der det å ha denne innstillingen – å kjempe mot jordbruk for klimaendringenes skyld – ikke bare er mulig, men også beundret. For unge mennesker i høyskolebyer er spørsmålet om hvor maten kommer fra helt abstrakt; og mens de vandrer langs sin valgte livsvei, fra universitetsradikalisme til en NGO til offentlig tjeneste og så tilbake igjen, trenger de ikke å møte noe for å få dem til å endre sin oppfatning av verden. Deres frakobling den virkelige verden – fra bøndene som jobber hardt for å dyrke avlingene sine, og fra lastebilførerne som sørger for at maten dukker opp i hyllene – er nesten fullstendig.
Mer skadelig er det at en økende krise med overregulering skapt og deretter drevet av «e-postkasten» også begynner å ta form. Denne stadig voksende samlingen av forordninger skaper bare frustrasjon og sinne blant fysiske arbeidere som må etterleve dem. Det er ikke slik at disse reglene nødvendigvis er ondsinnede. For å ta ett eksempel, ideen om at vi skal gjøre forbrenningsmotoren overflødig på midten av 2030-tallet er sannsynligvis motivert av genuin bekymring for miljøet. Problemet er at disse lovene er fullstendig frakoblet virkeligheten.
I fjor stilte den kanadiske lastebilsjåføren Gord Magill et enkelt, radikalt spørsmål: «Hvor viktig er «e-postjobb»-kasten?» Magills artikkel var et tidlig eksempel på en ny klassebevissthet som sakte bygget seg opp i Vesten. Det var en åpen erkjennelse av at det er et skille mellom «oss mot dem» som nekter å passe inn i venstresidens oppfatning av «99% vs 1%». For Magill er det bøndene, lastebilistene og flymekanikerne som utgjør «oss». Og det er NGO-ansatte, aktivistregulatorene og lederne som utgjør den mer umiddelbare fienden.
Enten du ser på en bonde som protesterer i Nederland eller en lastebil-okkupasjon i Canada, eller til og med en pilotstreik i Florida, er det økende ekko av denne analysen overalt. Fiendefiguren i dag er i økende grad ikke lenger kapitalisten i flosshatten. Det er Klaus Schwab; det er lederen og regulatoren. De håper å legge ned gården din, digitalisere valutaen din og avskaffe privat eierskap. På et tidspunkt i løpet av 1900-tallet var figuren «sosialingeniøren» populær i de arbeiderdominerte sosialdemokratiske partiene i Vesten. I 2022 har den samme sosiale ingeniøren nå blitt en hatet fiende. Han blir ikke lenger sett på som å ha noen gode intensjoner overfor vanlige arbeidsfolk, og man kan heller ikke stole på at han forstår hvordan den virkelige verden fungerer.
2020-tallet lover derfor å bli et tiår fylt med misnøye og stadig mer dramatiske demonstrasjoner av militante arbeidere. Utover inflasjon og sinne over de økende kostnadene for drivstoff, oppvarming og mat, er det nå et ulmende politisk raseri som motiverer folk til å gå ut i gatene og i streik. I likhet med Gord Magill, bestemmer arbeidere seg for at de har fått nok av å bli styrt av en «e-postkaste». Hvis e-postarbeidere ikke lenger bryr seg om den virkelige økonomien de har etterlatt seg, hvorfor skal arbeiderne bry seg om dem?
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd: The return of class war
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Malcom Kyeyune er en frilansjournalist som bor i Uppsala i Sverige.
Han har også skrevet artikler som:
Justin Trudeau’s phoney dictatorship
How the Left betrayed the Truckers
The radical Left is now extinct
Ny katastrofemåling for Støre – hva kan det komme av?
Av Pål Steigan - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ny-katastrofemaling-for-store-hva-kan-det-komme-av/
I Dagsavisens novembermåling får Arbeiderpartiet 16,9 prosent. Valgforsker Jonas Stein beskriver regjeringens fall som spektakulært og uten sidestykke i norsk historie. Dette skriver VG.
Det vil si at Ap har falt nesten ti prosentpoeng siden stortingsvalget i fjor, da partiet fikk 26,3 prosent.
– Det har vært en brutal høst for mange i Norge, kanskje spesielt for regjeringen. De hadde kanskje håpet at statsbudsjettet skulle gi dem et løft, men det ser ut til at det har gitt svært lite effekt, sier valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø til VG.
Senterpartiet har heller ingen grunn til å juble, med kun 5,3 prosent oppslutning. Til sammen får regjeringspartiene bare 22,2 prosent.
– Det spektakulære er fallet. At Arbeiderpartiet og Senterpartiet på litt over et år er nesten halvert. Det har ikke skjedd i norsk historie at en regjering har falt så mye på så kort tid før, sier Stein til VG.
Regjeringa har kollapset, men kan ikke skylde på andre enn seg sjøl
Arbeiderpartiet gikk til valg på parolene «Nå er det vanlig folks tur», «Mer fellesskap. Mindre forskjeller».
Men det de har levert er «Det er krigsindustriens tur nå!», «Det er kraftspekulantenes tur nå!» og «Det er EUs tur nå!»
Og fortsatt diskuterer AP og valgforskerne hva det kan være som har ført til kollapsen.
Støre snakket med VG i august: Støre ut mot å stenge strømeksporten til Europa: − Det Norge vil ikke jeg være statsminister i
I dette intervjuet slår Støre hardt tilbake mot partiene som vil kutte krafteksporten til Europa – og leverer et varmt forsvar av de utskjelte kablene som han sier Norge er helt avhengige av. Han sier også at ingen kan forvente at strømkrisen kan løses på 1–2–3.
– Det strukturproblemet som er i Europa, med en krig som fører til bortfall av energi, det er klart at det skaper en krise som du ikke klarer å løse over natta, sier Støre.
Fredag ble statsminister Jonas Gahr Støre utfordret på tidligere valgløfter i en episode av TV 2-programmet «Ærlig talt».
Støre kaller situasjonen vi står i for en alvorlig krise. Likevel mener han det er feil at vanlige folk har fått det verre under hans ledelse.
– Det er ikke riktig. For hvis du ser på de store tallene, så går norsk økonomi veldig bra. Vi har fått hundre tusen flere i jobb på disse månedene, og mange nordmenn har spart. Mange klarer seg veldig bra, sier Støre til nyhetskanalen.
Dette fikk den tidligere programlederen Oddvar Stenstrøm til å skrive på Facebook:
«Det må ha klikka for ham (Støre). Å si noe sånt! Etter mye dyrere strøm, mat, drivstoff og stadig høyere renter!!! Hvilken verden lever han i? Hvem er det han omgås? Med flere sånne utsagn er Arbeiderpartiet snart nede på 15-tallet på målingene. Ikke rart vanlige folk er forbanna».
Hvorfor kan de ikke spise kake?
Jonas Gahr Støre seiler med dette opp som en soleklar kandidat til å vinne årets Marie Antoinette-pris. Da folket i Frankrike klagde sin nød over at de ikke hadde råd til å kjøpe brød, skal den franske dronningen ifølge anekdoten ha sagt: «Hvorfor kan de ikke spise brioche?» (kake) Det har ikke latt seg bevise at hun faktisk sa dette, men anekdoten er blitt stående fordi det var slikt et medlem av det franske kongehuset godt kunne ha sagt. Det var slik de tenkte.
«Huset Bourbon har vært vanskelige å slå når det gjelder å være uten kontakt med virkeligheten. Nå har de fått konkurranse.» Dette skrev Financial Times i et syrlig oppgjør med dagens europeiske ledere.
Rødt angriper med rette den usosiale profilen, men freder militærbevilgningene
På Facebook skriver Bjørnar Moxnes:
Flere hundre tusen familier forteller nå at de må velge mellom måltider og strøm for å få det til å gå rundt. I Stortinget i går spurte jeg statsminister Jonas Gahr Støre hva regjeringa vil gjøre med priskrisa. Blant dem som nå sliter økonomisk er det mange som er syke, og som må leve på alt for lave trygder.
Statsminsteren svarte blant annet at «Vi har økt trygdene, de er lønnsjustert gjennom året for å komme gjennom denne vanskelige tiden.»
Svaret er i beste fall en halvsannhet.
Trygdene lønnsjusteres 1. mai hvert eneste år, uansett hvem som sitter i regjering. Dette er ikke noe Støre gjør for å hjelpe folk gjennom den vanskelige tida. Dessuten holder det ikke å lønnsjustere ytelsene for dem som har minst når prisene vokser lang fortere enn lønningene.
Først i mai til neste år justeres trygdene og pensjonene igjen. For mange mennesker er det alt for lenge til.
Dette er skåring for åpent mål. AP har forrådt sine kjernevelgere, og det får partiet merke.
Men Rødt tier fullstendig om at den økonomiske situasjonen i Norge hadde vært vesentlig bedre om ikke Norge hadde plassert seg i verdenstoppen med militær og sivil bistand til krigen i Ukraina. Partiet tier, fordi partiet støtter denne krigen og har et fullstendig unyansert syn på den.
I år og neste år kommer regningen for norsk militær støtte og sivil bistand til Ukraina opp i til sammen 13,8 milliarder kroner, viser en oversikt som NTB har fått fra Statsministerens kontor (SMK). Norge bidrar med mer enn USA i forhold til BNP.
Disse pengene blir tatt fra noen steder, og det er ingen andre steder å ta dem fra enn fra norske forbrukere og skattebetalere.
Men heller ikke Rødt kan lure velgerne i det lange løp. Moxnes kommer før eller seinere til å måtte svare på hvorfor han prioriterer krigsbevilgninger foran vanlige folks behov i Norge.