Nyhetsbrev steigan.no 19.10.2024
Zelensky bløffer med atomtrussel
Hungersnøden truer i Gaza på grunn av Israels blokade
Von der Leyens autoritære komplott
Tedros hevder at informasjon som utfordret WHOs covid-narrativ var like dødelig som viruset
Zelensky bløffer med atomtrussel
Av red. PSt - 19. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/zelensky-bloffer-med-atomtrussel/
President Zelensky sa i en tale til et EU-toppmøte at Ukraina ville skaffe seg atomvåpen hvis de ikke fikk bli med i NATO. Dette skriver The Telegraph.
Ukraina arvet verdens tredje største atomarsenal, estimert til flere tusen atomstridshoder, da Sovjetunionen kollapset i 1991, men overga dem tre år seinere.
Bilds pro-ukrainske reporter, Julian Röpcke, ble rystet av disse uttalelsene og skrev:
Etter at rapporten forårsaket en storm av de helt store, ble imidlertid Zelenskys pressekontor tvunget til å utstede en offisiell tilbakevisning av Roepckes uttalelser:
Kontoret til Ukrainas president avviste rapporter fra tabloidavisa Bild om at ukrainske myndigheter angivelig seriøst vurderer muligheten for å gjenopprette kjernefysiske lagre.
Ifølge Dmytro Lytvyn, rådgiver for president Volodymyr Zelensky, har det lenge vært mulig å bli forvirret over hva som er ordene til militærspaltisten Bild Julian Röpcke, og hva som er er uttalelsene til russiske propagandister, skriver Channel 24.
«Derfor kaster både Röpke og russisk propaganda «det samme tullet inn i informasjonsrommet», la han til.
Ukraina hadde aldri kontroll over atomvåpnene
For det første: Ukraina hadde aldri kodene til våpnene, så de ville ikke ha kunnet bruke dem.
For det andre ble det avslørt at det faktisk var USA selv i stedet for Russland som tvang Ukraina til å gi opp sine atomvåpen i denne perioden, og ikke ønsket at levende atomvåpen skulle falle i hendene på en eller annen mislykket stat. Selvfølgelig ville Ukraina ikke vært i stand til å lansere dem, men kunne potensielt ha åpnet dem og solgt det anrikede plutoniumet til dårlige aktører på det svarte markedet.
Ukraina taper jevnt og trutt på slagmarka
Tempoet i de russiske territorielle erobringene øker, men selv med en fortsatt moderat økning vil disse gevinstene i seg selv sannsynligvis ikke tvinge Ukraina til å gi opp før tidligst i 2027, skriver den svenske analytikeren Mikael Valtersson. En ansvarsfraskrivelse er selvfølgelig at mindre vestlig støtte, en kollaps av UkrAF eller et stort russisk gjennombrudd kan endre alt mye raskere.
Valterson skriver at Russland i løpet av årets første 9 måneder har erobret 1558 kvadratkilometer og 750 kvadratkilometer bare i oktober, men dette utgjør under 0,3% av Ukrainas territorium.
Det er tiktig, men dette har ikke vært en territoriell krig. Det er en utmattelseskrig der Russland med hell har prøvd å ødelegge Ukrainas væpnede styrker og deres våpen og utstyr. Hvis krigen går over til å bli en krig om territorium, kan kollapse til Ukraina komme langt fortere.
Les: Zelensky Once More Puts Allies Under Nuclear Shadow
Hungersnøden truer i Gaza på grunn av Israels blokade
Av skribent - 19. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/hungersnoden-truer-i-gaza-pa-grunn-av-israels-blokade/
Hele befolkninga i Gaza står overfor en mulig katastrofal hungersnød og opplever for tiden en «nødsituasjon» av akutt matusikkerhet, har et globalt sultovervåkingsorgan sagt, og situasjonen forventes å forverres etter hvert som Israel skjerper beleiringen nord for den palestinske enklaven. Dette skriver Middle East Eye.
Ingen mat eller hjelp av noe slag har kommet inn i det nordlige Gaza siden 1. oktober midt i en massiv bakkeoperasjon iverksatt av den israelske hæren.
Hindringen av humanitær hjelp og intensiteten av bombekampanjen har økt risikoen for hungersnød betydelig for innbyggere i det nordlige Gaza ettersom mat, vann, drivstoff og medisinske forsyninger minker.
I en ny FN-støttet vurdering publisert torsdag, sa Integrated Food Security Phase Classification (IPC) at rundt 1,84 millioner mennesker over hele Gaza lever gjennom høye nivåer av akutt matusikkerhet og 133.000 mennesker lider av «katastrofal» matusikkerhet.
IPCs prognose sier:
Mellom november 2024 og april 2025 vil nesten 2 millioner mennesker, mer enn 90 prosent av befolkninga, bli klassifisert i IPC fase 3 (Krise) eller høyere, hvorav 345.000 mennesker (16 prosent) er i katastrofe (IPC fase 5), og 876.000 mennesker (41 prosent) i nødssituasjon (IPC fase 4). Selv om det er mindre befolket, vil Rafah og de nordlige guvernørene sannsynligvis møte mer alvorlig akutt matusikkerhet.
IPC klassifiserer den mest ekstreme advarselen som fase 5, som har to nivåer, katastrofe og hungersnød.
Anslagsvis 60.000 tilfeller av akutt underernæring vil ramme små barn mellom september 2024 og august 2025, la de til.
I desember rapporterte IPC at andelen familier i Gaza som opplever alvorlig akutt matusikkerhet er den høyeste som noen gang er dokumentert på verdensbasis, og overgår Afghanistan og Sudan.
FNs menneskerettighetssjef Volker Turk beskrev vurderinga som «bortenfor skremmende».
«Denne krisa er hovedsakelig konsekvensen av beslutninger tatt av israelske myndigheter. Det er i deres makt å endre situasjonen – snarest,» sa han og la til at sulting av sivile som en metode for krigføring utgjør en krigsforbrytelse.
EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell var uvanlig klar:
«I Gaza er vi ikke lenger på randen av hungersnød. Vi er i en tilstand av hungersnød. Det er ikke en flom. Det er ikke et jordskjelv. Det er helt og holdent menneskeskapt. Av hvem? La oss tørre å si hvem er det! Det er Israel som provoserer fram hungersnød».
Lever vi en løgn?
Av Tom Green - 19. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/lever-vi-en-logn/
Kort om sannhetens levekår anno 2024.
Mor Åse - «Peer du lyver!»
Peer Gynt - «Nei, jeg gjør ei!»
Henrik Ibsen
Jo Peer, du lyver!
Hvis vi ikke kan ta oss selv i å snakke usant, hvordan skal vi forstå hva sannhet betyr?
Umulig.
Ingen sannhet uten usannheter.
Når det er “synd” å snakke usant, vil ikke da sannheten om oss selv være en illusjon,
… og livene våre være basert på en livsløgn?
Kjære livsløgn
Lever vi en livsløgn, så vet vi ikke dens omfang.
Det er jo derfor det blir en livsløgn.
Vet vi omfanget, er løgnen avdekket.
Og vi er i ferd med å finne sannheten om oss selv.
I den prosessen er det helt nødvendig å erkjenne at mye av det vi sier og tenker ikke nødvendigvis er sant, men også kan være direkte usant.
Uten den erkjennelsen,
… er vi fanget i et nett av usannheter, som utgjør våre kjære livsløgner på «Trygghetsskolen».
Visste du at våre kjære livsløgner er årsaken til at vi «peker» mot andre, uten å se skrått ned på de 3 kanskje 4 fingre som peker mot oss selv?
Og det gjelder oss alle, ikke bare de på bildet nedenfor.
Skjermbilde Debatten 15 August 2024. Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Fredrik Solvang.
Sannhetens levekår
Når vi ser skrått ned på de 3 kanskje 4 fingre som peker mot oss selv, kan vi søke om opptak på «Sannhetsskolen». (2)
Det er på «Sannhetsskolen» vi på egen hånd erkjenner at mye av det vi sier og tenker ikke nødvendigvis er sant, men også kan være direkte usant.
Går vi fortsatt på «Trygghetsskolen», må andre fortelle oss det!
Og det er en av de tøffeste jobbene som finnes, som Edward Snowden og Henrik Ibsen antyder i sitatene ovenfor.
En jobb det er veldig godt å se at noen nå også har begynt å gjøre i FNs hovedforsamling, i EU-parlamentet og i geopolitikken.
Skjermbilde 13 Oktober 2024. Benjamin Netanyahu.
Referanser
Edward Joseph Snowden er en amerikansk tidligere NSA-etterretningsspesialist og varsler av globale overvåkingsprogrammer. Han ble russisk statsborger i 2022. Wikipedia.
Von der Leyens autoritære komplott
Av Thomas Fazi - 19. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/von-der-leyens-autoritaere-komplott/
Nasjonale demokratier vil være underordnet hennes kommisjon.
Den europeiske union er i ferd med å gå inn i det som kan vise seg å være den mest illevarslende fasen i sin urolige historie. Om noen uker tiltrer Ursula von der Leyens nye EU-kommisjon offisielt, og da vil hun ha nesten uhemmet kontroll over blokkens politikk.
Da von der Leyen introduserte den nye kommisjonens oppstilling og organisasjonsstruktur i forrige måned, ble til og med de typisk Brussel-vennlige mainstream-mediene tvunget til å innrømme at det hun hadde utført var intet mindre enn et kupp. Ved å plassere lojalister i strategiske roller, marginalisere kritikerne og etablere et komplisert nett av avhengigheter og overlappende plikter som hindrer et individ fra å få overdreven innflytelse, har kommisjonspresidenten lagt scenen for et enestående overnasjonalt «maktgrep» som vil sentralisere makt og autoritet ytterligere. i Brussel – nærmere bestemt i hendene på von der Leyen selv.
Hun er opptatt med å forvandle kommisjonen «fra et kollegialt organ til et presidentkontor», bemerket Alberto Alemanno, EU-jusprofessor ved HEC Paris. Men dette er kulminasjonen av en langvarig prosess. Kommisjonen har utvidet sine fullmakter i lang tid, og utviklet seg fra teknisk organ til fullblods politisk aktør, noe som har resultert i en stor overføring av suverenitet fra nasjonalt til overnasjonalt nivå på bekostning av demokratisk kontroll og ansvarlighet. Men denne «Commissionization» blir nå tatt til et helt nytt nivå.
Se på blokkens utenrikspolitikk, og spesielt dens forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det har gått relativt upåaktet hen at von der Leyen har brukt Ukraina-krisen til å presse på for en utvidelse av kommisjonens toppstyrte utøvende makt, noe som har ført til en de facto overnasjonalisering av EUs utenrikspolitikk (til tross for at kommisjonen ikke har noen formell kompetanse). over slike saker), samtidig som man sikrer blokkens tilpasning til (eller rettere sagt, underordnet) USA-Nato-strategien.
Et signalaspekt ved dette trekket har vært utnevnelsen til sentrale forsvars- og utenrikspolitiske roller av representanter fra de baltiske statene (total befolkning: litt mer enn 6 millioner), som nå har blitt dratt opp i den politiske næringskjeden fordi de deler von der Leyens über-haukiske holdning til Russland. En spesielt viktig figur er Andrius Kubilius, tidligere statsminister i Litauen, som, hvis det blir bekreftet, vil ta på seg rollen som EUs første forsvarskommissær. Kubilius, kjent for sine nære bånd til USA-finansierte NGOer og tenketanker, vil være ansvarlig for den europeiske forsvarsindustrien og forventes å presse på for større integrering av militærindustriell produksjon. Videre fungerte Kubilius i det rådgivende styret til International Republican Institute og er tidligere medlem av Atlantic Councils EuroGrowth Initiative – to atlantiske organisasjoner hvis primære mål er å fremme amerikanske bedrifts- og geopolitiske interesser rundt om i verden.
Kubilius sin nominasjon kommer sammen med Kaja Kallas, tidligere statsminister i Estland, til rollen som europeisk utenriks- og sikkerhetspolitisk sjef; av Finlands Henna Virkkunen til rollen som konserndirektør og kommissær for teknologi og av Latvias Valdis Dombrovskis, til kommissær for økonomi og produktivitet.
Det burde ikke komme som noen overraskelse at Atlantic Council, som har utmerket seg for sin svært krigerske tilnærming til Russland-Ukraina-konflikten, har ønsket dannelsen av denne «baltiske troppen» velkommen, og ser det som et signal om at EU anser Russland for å være dens «primære trussel», og at blokken vil forbli låst fast til Amerika når det gjelder Ukraina og andre viktige geopolitiske spørsmål, som Kina.
I tillegg til å omforme EUs utenrikspolitikk, søker von der Leyen også å sentralisere unionens budsjettprosess – et grep som vil konsolidere makten hennes ytterligere. Under dagens system er rundt to tredjedeler av EUs strukturfond dekket av blokkens regionale eller sosiale samholdspolitikk, hvor pengene gis direkte til regioner, og i stor grad forvaltes av dem, for gjennomføring av EU-godkjente prosjekter. Men von der Leyen planlegger nå å endre systemet radikalt.
Den nye budsjettplanen for perioden 2028-2034 foreslår å opprette en enkelt nasjonal pott for hvert medlemsland, som vil bestemme utgifter i sektorer som spenner fra landbrukssubsidier til sosial boligbygging. Under von der Leyens foreslåtte modell, ville pengene ikke lenger gis til lokale organer, men til nasjonale myndigheter, betinget – og dette er nøkkelen – etter implementering av reformer diktert av Brussel. Dette vil i hovedsak skape et institusjonalisert system for økonomisk utpressing, og gi kommisjonen et kraftig verktøy for å presse land til å følge EUs agenda ved å holde tilbake midler i tilfelle manglende overholdelse. Kritikere hevder også at dette er et røykteppe for å kutte eksisterende programmer og lede penger mot nye prioriteringer, som forsvar og industriell oppbygging.
Planen legger videre opp til en ad hoc styringsgruppe som skal håndtere budsjettprosessen. Denne gruppen vil bestå av von der Leyen selv, budsjettavdelingen og generalsekretariatet, som opererer under presidentens direkte myndighet. Denne sentraliseringen vil flytte makten bort fra regioner, som ofte har en mer konservativ politisk tilbøyelighet, og andre kommisjonsavdelinger, over i hendene på von der Leyen.
Presidentens stadig mer autoritære tilnærming var åpenbar under en konfrontasjon i Europaparlamentet med Viktor Orbán, da von der Leyen brøt den diplomatiske protokollen for å levere et skarpt angrep på den ungarske statsministeren. Hun anklaget Orbán for å opprettholde diplomatiske og økonomiske forbindelser med Russland, og kalte ham «en sikkerhetsrisiko for alle», og kritiserte implisitt forsøkene hans på å prøve å megle en fredsavtale med Vladimir Putin. Orbán slo tilbake, grillet den katastrofale fiaskoen til EUs Ukraina-strategi, og argumenterte for at EU-kommisjonen burde være «nøytral» og en «vokter av traktatene», og at von der Leyen i stedet handlet på en upassende politisk måte.
«Europa er ikke i Brussel, ikke i Strasbourg», sa Orbán. «Europa er i Roma, Berlin, Praha, Budapest, Wien, Paris. Det er en allianse av nasjonalstater». I materielle termer har Orbán selvfølgelig rett: Europeiske nasjoner og deres folk er depotene for Europas kulturelle, sivilisatoriske og, tør jeg si, åndelige kapital. I en grunnleggende forstand er de «Europa». Men sannheten er at EU sluttet å være «en allianse av nasjonalstater» for lenge siden.
I løpet av de siste 15 årene har kommisjonen utnyttet Europas «permakrise» til radikalt, men i det skjulte, å øke sin innflytelse over kompetanseområder som tidligere ble ansett for å være forbeholdt nasjonale myndigheter – fra finansbudsjetter og helsepolitikk til utenrikssaker og forsvar. Som et resultat av dette har EU, gjennom Kommisjonen, i praksis blitt en kvasi-diktatorisk suveren makt med myndighet til å påtvinge medlemslandene og deres borgere sin agenda, uavhengig av deres demokratiske ambisjoner. Dette «kompetansekuppet» nådde nye høyder under Ursula von der Leyens første presidentskap (2019-2024), som svar på Covid-19 og Ukraina-krisene – og er nå på nippet til å bli institusjonalisert med sin andre periode.
På mange måter er følelsen at EU definitivt har gått inn i sitt sen-sovjetiske stadium. Stilt overfor blokkens samfunnsmessige og økonomiske sammenbrudd, eskalerende geopolitiske kriser, kollapsende demokratisk legitimitet og økende «populistiske» opprør, har Europas politisk-økonomiske eliter valgt å erklære total krig mot det som er igjen av demokrati og nasjonale suvereniteter. Boltene til EUs teknoautoritære regime skrus stadig tettere fast. For et glimt av håp kan vi vende oss til historien til selve Sovjetunionen: For 30 år siden fremskyndet den autoritære tilbakeslaget til krisen i det sovjetiske systemet ganske enkelt regimets bortgang. Vil det samme vise seg å gjelde for EU også?
Denne artikkelen ble publisert av UnHerd.
Tedros hevder at informasjon som utfordret WHOs covid-narrativ var like dødelig som viruset
Av Nina Cappelen - 19. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/tedros-hevder-at-informasjon-som-utfordret-whos-covid-narrativ-var-like-dodelig-som-viruset/
World Health Summit (WHS) er en årlig internasjonal konferanse som samler ledende skikkelser fra politikk, vitenskap, privat næringsliv, og sivilsamfunn for å sette dagsorden for en “sunnere” fremtid. Årets konferanse ble avholdt i Berlin fra 13. til 15. oktober under slagordet “Building Trust for a Healthier World”.
Den sentrale begivenheten under årets toppmøte var at medlemslandene har gitt løfter om til sammen én milliard amerikanske dollar i finansiering med visjonen “Alt for helse, helse for alle”. Konferansen regnes som et signatur-event for WHO der blant annet forbundskansler i Tyskland Olaf Scholz, styreleder for Gates Foundation, Bill Gates, og generaldirektør i WHO, Tedros Ghebreyesus holdt tale fra scenen. Mer enn 1 700 deltakere var tilstede, og langt mer enn 46.500 fulgte møtet digitalt, ifølge konferansens egen nettside.
Under åpningstalen søndag satte Tedros tonen for samlingen ved å formidle sine vrangforestillinger om hvordan “bygge tillit”.
“Internett- og sosiale medier-plattformer har satt turbo på spredningen av feilinformasjon og desinformasjon, noe som har bidratt til mistillit til vaksiner og andre helseintervensjoner, drevet av stigmatisering og diskriminering, og til og med ført til vold mot helsearbeidere og marginaliserte grupper”, sa han.
“Under covid19-pandemien spredte usannheter om masker, vaksiner og lockdown seg like raskt som selve viruset, og var nesten like dødelige. Medier, kjendiser, influencere, og politikere har spredt falske påstander om at avtalen vil gi nasjonal suverenitet til WHO, og gi den makt til å pålegge land lockdown og vaksinetvang,”sa han.
Les også Covid-«vaksinen» er et bevisst forsøk på folkemord
Tedros hevdet videre at myndigheter og sosiale medier-selskaper har et ansvar for å forhindre spredning av skadelige løgner, og fremme tilgang til nøyaktig helseinformasjon. Han opplyste videre at WHO nå jobber med en rekke selskaper, forskere, og partnere for å forstå hvordan feilinformasjon og desinformasjon sprer seg, hvem som er målgruppene, hvordan de påvirkes, og “hva vi kan gjøre for å motvirke dette problemet”.
We cannot assume or expect trust; we must earn it.
– Tedros A. Ghebreysus
Du kan lese hele talen hans HER.
Min kommentar:
Kanskje noen bør sende Tedros den nye boken til Naomi Wolf?
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Nina Cappelen.
Flatt batteri for Morrow
Av Øyvind Andresen - 19. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/flatt-batteri-for-morrow/
Den nye batterifabrikken Morrow i Arendal møter enda flere problemer. Tidligere har politiet avslørt at ni arbeidere på anlegget fra Asia som ikke hadde tillatelse til å arbeide i Norge. Nå har politiet og UDI nektet mellom 60 og 80 arbeidere fra Sør-Korea og Japan å arbeide på fabrikken.
Konsernsjef Lars Christian Bacher i Morrow sier til DN 18/10 at «det er mellom 60 og 80 ansatte hos våre japanske og sørkoreanske underleverandører som nå nektes å jobbe på vår fabrikk av norske myndigheter. Vi tror dette vil bety at oppstarten blir fire måneder forsinket, og at denne utsettelsen vil koste oss rundt 100 millioner kroner».
DN skriver:
“Det er tolkningen av en forskrift for såkalt teknisk ekspertise fra land utenfor EØS-området som skaper hodebry for Bacher og Morrow. For rundt to uker siden ble flere arbeidere stoppet på Kristiansand Lufthavn. De fikk lov å reise til anlegget til Morrow, men forbud mot å arbeide.
Det er mellom 60 og 80 arbeidere fra Morrows underleverandører i Japan og Sør-Korea som var ment å komme til Arendal for å ferdigstille batterifabrikken. Morrow har kjøpt avansert produksjonsutstyr for rundt to milliarder kroner fra de to asiatiske landene. Bacher hevder at det er politiet som har endret syn på hvordan en forskrift skal tolkes”.
Morrow-ledelsen legger skylda på politiet. Men har ledelsen ikke hatt noe kjennskap til at de i ti måneder har brukt ulovlig arbeidskraft? Dette er ikke troverdig.
Morrow er nærmest et datterselskap under kraftselskapet Å Energi AS som eier 49% av aksjene. Å er eid av 30 kommuner i Agder og Buskerud, samt Statkraft. Det offentlig har allerede brukt 1,7 milliarder på Morrow. Nå kommer nok kravet om ytterligere offentlig støtte for å redde stumpene til dette vaklende prosjektet.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Snillisme har mange former
Av Lars Birkelund - 19. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/snillisme-har-mange-former/
I 1991 fikk Rune Gerhardsen både venner og fiender etter boka Snillisme på norsk, der han kritiserte sider ved velferdsstaten og integreringspolitikken, sider som kan føre til misbruk av felles goder.
Ettertida har vist at Gerhardsen fikk et visst gjennomslag, tross kraftig kritikk fra de «snille», som påsto at han gikk FRPs ærend.
Snillismen i utenrikspolitikken, som inkluderer «snille» bomber har det ikke blitt tatt noe oppgjør med. I 2011 skulle man være tilhenger av å bombe Libya hvis man ønsket å bli betraktet som god og snill. For det bestemte Stortinget pluss Jens Stoltenberg og mediene de har til sin disposisjon når de ønsker krig. Og i 2024 skal man være tilhenger av å sende våpen til Kievs allerede tapte krig for å bli regnet blant de snille og gode.
Vi som argumenterte mot bombingen av Libya fordi vi ikke trodde på krigspropagandaen, og av andre, helt prinsipielle grunner, fikk huden full av kjeft med påstander om at vi var tilhengere av diktatur og folkemord. Men det var vi som fikk rett da vi sa at bombingen bygde på løgner om folkemord og ville gjøre vondt verre. Likevel er det de som tok feil som fortsetter å styre Norge og norske medier.
Er det hunden som logrer med halen eller omvendt? Hvem styrer hvem, egentlig? Det finnes det ikke noe entydig svar på. For mediene og politikerne har gjensidig nytte av hverandre. Det er en symbiose. Et annet eksempel på symbiose er «maur som ‘melker’ bladlus for honningdugg; mauren beskytter bladlusene og får honningdugg som belønning» (Wikipedia).
Nå vet vi at de også tok feil om Syria og Ukraina. Jeg sikter fortsatt til Stortinget, norske regjeringer og norske medier fra NRK til TV 2, Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen, Klassekampen osv. Likevel er det fortsatt de som har makta i Norge, ikke minst definisjonsmakta. Og det er de, mediene og myndighetene, som er snille og gode, forteller de oss. Og de slipper unna med det fordi de er bukken som passer på havresekken.
Med definisjonsmakt mener jeg blant annet makta til å bestemme hvilke problemer Norge har og hvordan de skal løses. For eksempel blir Russland og Kinas eventuelle påvirkning på Norge karakterisert som utelukkende dårlig og noe som må bekjempes, mens det ikke en gang blir vurdert om USA og andre allierte har en skadelig eller farlig innflytelse på Norge og nordmenn.
«USA, som stadig presser og truer Norge inn i kriger, har altså ikke dårlig påvirkning på Norge, mener Forsvarets ‘forsker’ Eskil Grendahl Sivertsen».
Audun Lysbakken var en av de 164 bombetilhengerne på Stortinget i 2011. Så vidt jeg vet var det kun hans partikollega Hallgeir H. Langeland som stemte mot. Langeland er for lengst ute av norsk politikk. For man når ikke til toppen i norsk politikk hvis man er mot krig. Ikke en gang til toppen av SV og Rødt.
Langeland har ellers gitt ut bok nylig, Furet, værbitt – eit politisk liv. Den har ikke blitt debattert på Dagsnytt 18. Hva kan det skyldes?
Men Lysbakken får medie-PR for sin nye bok. Onsdag 16. oktober fikk han dessuten anledning til å klage og sutre på Dagsnytt 18 over «mediedrivet» mot ham i 2012 og fordi han og SV ikke fikk bli med i regjeringen til Støre i 2021.
Jeg tviler ikke på at «mediedrivet» var en belastning for Lysbakken. Men det skyldtes en liten sak sammenlignet med det å ødelegge Libya, Afrikas beste velferdsstat, bedre enn flere europeiske land.
Det har faktisk Lysbakken omsider beklaget. Men han poserer fortsatt som «snill» med det blågule ukrainske flagget på Facebook. Og det er fortsatt rundt 160 stortingsrepresentanter som IKKE har beklaget at de var med på å ødelegge Libya. Det gjelder også Jens Stoltenberg, som da var statsminister (han sa tvert i mot at han ville ha gjort det igjen), og Jonas Gahr Støre som var utenriksminister da og statsminister nå.
Ine Eriksen Søreide sa at hun var stolt av bombingen. Hun kan bli utenriksminister på nytt om et år. Vil hun da gå inn for å bombe Libya på nytt? Eller har hun andre land i siktet?
Det at flertallet mener noe er slett ingen garanti for at det er riktig. Jeg hadde nær sagt tvert i mot. Og når det gjelder de store sakene blir hele det vestlige propaganda-apparatet, der de norske mediene er en relativt liten gren, satt inn for å lure oss. Samt at de i mange tilfeller lurer seg sjøl med sin egen propaganda.
Aller viktigst er det naturligvis å lure de som sitter på pengesekken, nemlig politikerne. Og ingen er reddere for å mene noe som er upopulært enn dem. Det må i så fall være deres embedsfolk, samt journalistene og redaktørene.
Hvis norske medier hadde vært frie, kritiske og uavhengige – som de hevder at de er – hadde de ‘pisket’ Lysbakken, Stortinget, Stoltenberg, Støre og Søreide for at de ødela Libya. Men det slipper de unna med, samt mye annet, som krigføringen mot Syria og den pågående krigen mot Russland, der de skyver ukrainere foran seg som kanonføde.
Sånn er'n bare - bokbad med Øystein Sunde
Tilbud til våre lesere. 20 prosent rabatt på konsertbilletter.
Førstkommende tirsdag braker det løs med bokbadskonsert! Få billetter igjen!
Lesere av steigan.no kan skaffe seg billetter med rabatt.
Meld deg på via denne lenken og få 20% rabatt: https://folketeateret.eventim-billetter.no/webshop/webticket/shop?mc=bok20&event=1555
