Frankrike: Streikedemonstrasjoner og brutalt opprørspoliti
Fransk TV sender formell klage til Ukraina på grunn av «drapslista» Myrotvorets
Har Amerikanske forskere lagd ny dødelig covid-variant?
Lovgivere ber om krigstidsfullmakter for Pentagon til å kjøpe våpen til Ukraina
Fastlegekrise og privatisering i helsetilbudene gir økte klasseforskjeller
Vesten lever i fornektelse, overbevist om at de er de gode gutta
Det som er bra for Volvo er bra for – Kina?
CGT står på krava – Frankrike en kruttønne
Frankrike: Streikedemonstrasjoner og brutalt opprørspoliti
Av red. PSt - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/frankrike-streikedemonstrasjoner-og-brutalt-opprorspoliti/
Det franske fagforeningsopprøret styrker seg, og statsmakta til Macron svarer på den eneste måten de kan – med vold.
Er det Iran? Nei.
Franske fagorganiserte gir seg ikke så lett.
Sanksjonspolitikken til EU har ført til ei dyrtid i Europa som vi ikke har sett maken til på svært lenge.
Den franske streikehøsten har så vidt begynt. Godt gravd, gamle mulvarp!
Ferskt vann?
Av Anders Nordstad - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/ferskt-vann/
Av Anders Nordstad.
Grilstad har laget et nytt produkt som de har kalt «FERSK SALAMI»
Er det hydrolyserte vegetabilske proteinet ferskt? Guargummien, kanskje? Eller kanskje er druesukkeret laget av hånd- og nyplukkede druer? Ikke godt å si.
Kanskje det bare er vannet som er ferskt?
Når alt kommer til alt.
Her er innholdet:
«Til 100 gram ferdig vare er anvendt 119 g kjøtt av svin, spekk, vann, rapsolje, salt, konserveringsmiddel (natriumnitritt E250), fortykningsmidler (natriumalginat E401, guargummi E412), stabilisator (difosfat E450), surhetsregulerende middel (kalsiumsulfat E516), druesukker, maltodekstrin, hydrolysert vegetabilsk protein, antioksidant (natriumaskorbat E301), krydder, krydderekstrakt, aroma, farge (karmin E120), rødbetepulver, startkultur. Røkt med bøk»
Kilde: grilstad.no
Hva som gjør dette produktet ferskt er sannelig ikke godt å si!
Utover at det trolig utløser fersk betalingsvilje. Ferskt er jo bedre enn noe som er det motsatte av ferskt. Hva nå det enn heter. Gammelt? Slitt?
Grilstad opplyser ingen verdens ting om hvor kjøttet kommer fra – det angår oss visst ikke. Vi kan bare konstatere at produktet ikke er merket med Nyt Norge. Og det er det helt sikkert en grunn til.
Dette innlegget ble først publisert på bloggen til Anders Nordstad.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Fransk TV sender formell klage til Ukraina på grunn av «drapslista» Myrotvorets
Av skribent - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/fransk-tv-sender-formell-klage-til-ukraina-pa-grunn-av-drapslista-myrotvorets/
En erfaren fransk gravejournalist har sendt oss denne artikkelen etter at han hadde lest Eva Thomassens artikler om «drapslista» Myrotvorets. På grunn av situasjonen i franske medier med sensur og yrkesforbud ønsker han å være anonym.
Red.
Av journaliste d’enquête, Paris, oktober 2022.
Ukrainsk «drapsliste»
«France Television», Frankrikes offentlige TV-kanal vil sende inn en offisiell klage til den ukrainske regjeringa og sende en rapport til Quai d’Orsay (utenriksdepartementet) den 14. oktober.
Som svar på et spørsmål fra en leser som spurte Libération: «Hva er Myrotvorets-plattformen, presentert som ukrainske myndigheters «hitliste»?», skrev den franske dagsavisas «Check News» et langt svar.
Ja, sier avisa, Myrovorets «hevder å liste opp fiendene til den ukrainske nasjonen. Siden tilbyr gratis tilgang til filer på titusenvis av ukrainske personligheter, men også og spesielt utlendinger. Vi finner mer eller mindre fullstendige meldinger klassifisert i forskjellige kategorier som «forræder mot moderlandet», «russiske leiesoldater», «russiske krigsforbrytere» eller «medskyldige» av sistnevnte.
Mesteparten av informasjonen kommer fra åpne data, sier Libération. Og i noen tilfeller er de også et resultat av hacking. For bak Myrotvorets er det blant andre hackere. Blant våpenbragdene deres hadde de for eksempel klart i 2016 å gjenopprette databasen til innenriksdepartementet i «Folkerepublikken Donetsk».
Å kalle dem en «drapsliste» kan «virke støtende, siden nettstedet ikke krever drap på personer som er registrert. Men den fordømmer ikke de dødelige angrepene som er rettet mot dem. Dermed sperrer nettstedet bildene med en stor rød omtale som indikerer «likvidert», for alle personene på listen som har blitt drept, og ser dermed ut til å gratulere seg selv. Dette er for eksempel tilfelle av den italienske journalisten Andrea Rocchelli, drept av ukrainsk hærs ild mens han dekket krigen i Donbass i 2014, og posthumt lagt til på Myrotvorets.» Libération prøver deretter å finne ut om nettstedet har noen koblinger til de ukrainske myndighetene og går i detalj i historien til opprettelsen, uten å indikere ekstern støtte.
Les: De ukrainske drapslistene beskyttes av NATO og CIA
Det faktum at to reportere fra TF1 blir fremstilt som skyldige i «propaganda for russisk fascisme», eller en journalist for France Television for «hvilket passnummer vises», er «et sensitivt tema for franske medier»
«På TF1-siden foretrekker de «ikke å komme med kommentarer». På sin side kunngjør gruppen for offentlig fjernsyn til CheckNews at France Televisions offisielt går «inn for å klage på det overfor Ukrainas ambassade i Paris, og for å lage en rapport til Quai d’Orsay». Og den forbeholder seg «retten til å ta rettslige skritt» for å beskytte teamene sine.
De fleste av de intervjuede redaksjonene holder seg til et enkelt prinsipp: «Journalister som drar til russisk-okkuperte områder, drar ikke til Ukraina, og omvendt», forklarer en redaktør i et annet stort medie. Da de ble kontaktet av CheckNews sa Quai d’Orsay at det ikke hadde noen kommentarer til dette emnet.
Den ukrainske ambassaden i Paris flippet ut og fikk Libération til å legge til et avsnitt i sin nettversjon av artikkelen som sier at de ikke har noe å kommentere «fordi Myrotvorets ikke har noe med ukrainske myndigheter å gjøre, og enda mindre med ambassaden. Den spesifiserer ganske enkelt at det er «rettslige prosesser i gang i Ukraina, særlig på grunn av tilstedeværelsen av filer som angår mindreårige» og at «ikke i noe tilfelle stoler ukrainske myndigheter på dette nettstedet for noe», som selvfølgelig er en løgn siden databasen er utnyttet og anerkjent av de ukrainske domstolene.
Les også: Statsledere og politikere på den ukrainske dødslista
En fornøyd angiver
Svarteliste mot blant annet journalister ligger på serveren til NATO
Har Amerikanske forskere lagd ny dødelig covid-variant?
Av skribent - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/har-aamerikanske-forskere-lagd-ny-dodelig-covid-variant/
Laboratorieteamet bak mutantvarianten blir beskyldt for å «leke med ilden»
Forskere ved Boston University hevdes å ha skapt en ny variant av Covid-19 med en dødelighet på 80 %, ved å kombinere den svært overførbare omikronvarianten av koronaviruset med den opprinnelige Wuhan-stammen. Forskningen, som beskriver eksperimenter som antas å ha skapt viruset i utgangspunktet, har forårsaket opprør.
I en forskningsartikkel publisert i forrige uke forklarte forskerne at de isolerte piggproteinet til omikronvarianten og kombinerte det med «ryggraden» i den opprinnelige stammen som sirkulerte tidlig i 2020. Dette skapte et virus som «robust unnslipper vaksineindusert … immunitet» og påfører «alvorlig sykdom» på laboratoriemus, hvorav 80 % døde under testing, heter det i artikkelen.
Mens teamet innrømmet at deres mutantstamme sannsynligvis ville være mindre dødelig hos mennesker enn mus, fant de at den produserte fem ganger så mange viruspartikler i laboratorievoksne humane lungeceller sammenlignet med omikronvarianten.
Artikkelen er ennå ikke fagfellevurdert.
Boston University benekter at de har lagd en ny og dødelig covid-variant
Etter at denne artikkelen slo ned som en bombe på nettet, har Boston University gått ut og på det sterkeste benektet at de har utviklet en ny og dødelig covid-variant.
«Dyremodellen som ble brukt var en spesiell type mus som er svært mottakelig, og 80 til 100 prosent av de infiserte musene bukker under for sykdom fra den opprinnelige stammen, den såkalte Washington-stammen,» sier Corley. «Mens Omicron forårsaker en veldig mild sykdom hos disse dyrene.»
Dette tallet på 80 prosent er det medierapportene har satt seg fast på, og gir en feilaktig fremstilling av studien og dens mål.
«Dette var en uttalelse tatt ut av kontekst for sensasjonsformål,» sier Corley, «og det gir en fullstendig feilaktig fremstilling av ikke bare funnene, men [også] formålet med studien.»
Nyheten om forskningen forårsaket opprør på nettet, da det er allment antatt at lignende «gain-of-function» -forskning – et begrep som beskriver endringen av et patogen for å forbedre dets styrke – ved Wuhan Institute of Virology i Kina etter noens mening førte til den globale Covid-19-pandemien. USA finansierte slik forskning ved Wuhan-instituttet, selv om det fortsatt er uklart om det spesifikke koronaviruset som forårsaket pandemien stammer fra laboratoriet.
Jeffrey Sachs, som leder koronakommisjonen til The Lancet, skriver: Covid possibly came out of a U.S. biotechnology lab, says Columbia professor.
– «Dette burde være helt forbudt, det er å leke med ilden», sier Shmuel Shapira, tidligere leder for Israel Institute for Biological Research , om Boston-eksperimentene. «Hvor mange ganger sa virologer at de ikke gjorde kimære SARS-virus mer dødelige? Hvor mange???» tvitret reporter Paul Thaker.
Vi tar ikke stilling til hva Boston University har gjort eller ikke gjort, men vi viser til den polemikken som har oppstått i kjølvannet av artikkelen i Daily Mail.
Boston-teamet er eventuelt ikke de eneste forskerne som vender tilbake til potensielt farlig forskning i kjølvannet av pandemien. EcoHealth Alliance, det private selskapet som er ansvarlig for mye av Wuhan-instituttets gain-of-function-forskning før 2020, ble tildelt et tilskudd på $ 650 000 av USA i forrige måned for å studere «potensialet for fremtidig flaggermus-koronavirusfremvekst i Myanmar, Laos og Vietnam».
EcoHealth Alliance er finansiert av blant andre Bill & Melinda Gates Foundation.
Les også: JEFFREY SACHS PRESENTS EVIDENCE OF POSSIBLE LAB ORIGIN OF COVID-19
Og: A call for an independent inquiry into the origin of the SARS-CoV-2 virus
Lovgivere ber om krigstidsfullmakter for Pentagon til å kjøpe våpen til Ukraina
Av skribent - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/lovgivere-ber-om-krigstidsfullmakter-for-pentagon-til-a-kjope-vapen-til-ukraina/
Et tillegg til National Defense Authorization Act (NDAA) i 2023 vil løsne restriksjoner på Pentagons muligheter til å kjøpe våpen gjennom langsiktige kontrakter.
Av Dave DeCamp, Anti-War, 17. oktober 2022.
Senatorer introduserte et tillegg til Senatets versjon av 2023 National Defense Authorization Act (NDAA) som vil gi Pentagon fullmakter til anskaffelser som i krigstid, slik at landet kan kjøpe flere våpen til Ukraina.
Ifølge Defense News vil endringen tillate Pentagon å kjøpe våpen ved hjelp av flerårige oppdragsgivere, som vanligvis er reservert for anskaffelse av marinefartøy og krigsfly.
Det vil gi Pentagon makt til å låse kontrakter for regnskapsåret 2023 og 2024 for å kjøpe ammunisjon laget av Lockheed Martin, BAE Systems, Kongsberg Defence & Aerospace, og Raytheon, den tidligere arbeidsgiveren til forsvarsminister Lloyd Austin.
Våpenprodusentene har tjent penger på USAs og NATOs politikk med å bevæpne Ukraina, og endringen tar sikte på å stimulere dem til å øke produksjonen av visse våpen. Lovgivningen vil tillate Pentagon å samarbeide med NATO for å kjøpe våpen til alliansemedlemmer i store mengder.
Endringen vil også fjerne andre byråkratiske barrierer, inkludert å tillate Pentagon å kjøpe våpen til Ukraina med ikke-konkurrerende kontrakter. Det ville også reise et krav til entreprenører om å levere sertifiserte kostnads- og prisdata, som er ment å sikre at Pentagon betaler en rettferdig pris.
Lovgivningen viser at Kongressen forventer å støtte Ukraina i krigen i årene som kommer. Politico rapporterte i forrige uke at NATO har en 10-års plan for å gjenoppbygge Ukrainas militær- og våpenindustri, for å pense landets væpnede styrker over fra å bruke sovjetisk utstyr, til primært å bruke NATO-våpen.
En høytstående kongressrepresentant som snakket med Defense News sa at tillegget også kunne brukes til å kjøpe våpen, slik at USA bedre kunne konfrontere Kina. «Enten du vil kalle det krigstidskontrakter eller nødkontrakter, vi kan ikke leke lenger,» sa assistenten, og snakket på betingelse av anonymitet.
«Vi kan ikke liste oss rundt med en minimums-rate for å opprettholde kjøp av denne ammunisjon. Det er vanskelig å tenke seg noe som står så høyt på alles liste, som å kjøpe massevis av ammunisjon de neste årene, for våre operasjonelle planer mot Kina og fortsette å forsyne Ukraina,» la rådgiveren til.
Senatets NDAA inkluderer også 10 milliarder dollar i militærbistand til Taiwan, som vil bli utbetalt i løpet av de neste fem årene. Senatet forventes å stemme over sin versjon av NDAA når mellomvalget er over i november. Etter at det skjer, må Huset og Senatet forhandle om den endelige versjonen i en konferanse, der endringer kan forandres eller fjernes.
Lawmakers Seek Emergency Powers for the Pentagon to Buy Arms for Ukraine
Forfatter: Dave DeCamp
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.
Oversatt for steigan.no av Hans Snøfjell
Fastlegekrise og privatisering i helsetilbudene gir økte klasseforskjeller
Av Romy Rohmann - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/fastlegekrise-og-privatisering-i-helsetilbudene-gir-okte-klasseforskjeller/
Mangelen på fastleger bare øker, nå er vi oppe i 235.000 nordmenn som ikke har fastlege viser tall fra august.
Av Romy Rohmann.
I statsbudsjettet har det kommet en satsing, men noen mener det er for seint.
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen i forslag til statsbudsjettet for 2023 skriver Dagens medisin 5. oktober.
Budsjettforslaget gjelder fra 1. mai 2023, og den totale prislappen på forslaget for et helt år blir 920 millioner kroner, skriver VG.
480 millioner skal brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai 2023 og endre den slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging.
– Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det legger til rette for at fastlegene kan ha kortere lister og vil gi dem mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Målet er at det skal bli enklere å kombinere jobben med et vanlig liv, sier Kjerkol.
200 millioner kroner skal sikre den såkalte Alis-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.
10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.
De skriver videre:
En undersøkelse Legeforeningen publiserte i august, viste at 235.000 innbyggere står på listen uten fastlege.
I et debattinnlegg i Tidsskriftet, den Norske legeforening går ei gruppe ut og peker på nye tiltak for å beholde de fastleger vi har. De skriver bla:
Mens over 200 000 nordmenn står uten fastlege, står samtlige fastleger med et mangelfullt offentlig tilbud for kunnskapstilgang og faglig oppdatering. Tiden er overmoden for å hjelpe fastleger på alle måter vi kan.
Norsk helsevesen er avhengig av en velfungerende fastlegeordning. Dette har hele Norges befolkning blitt oppmerksomme på gjennom den pågående krisen i ordningen. Men fastlegeordningen trenger ikke bare rekruttering av nye kolleger. Fastleger trenger også at forholdene legges til rette for god, effektiv og faglig forsvarlig behandling. Et lite, men viktig bidrag vil være å sikre solid formidling av oppdatert, tilgjengelig og praktisk rettet kunnskap.
De skriver om det nye Helsebiblioteket som lanseres i disse dager som kan hjelpe leger med å være faglig oppdatert.
VI har tidligere skrevet om dette på steigan.no og skrevet om hva legeforeningen sjøl uttaler om hva som må til.
https://steigan.no/2022/07/beredskap-og-helse/
Fastlegene har lenge rapportert om hvor dårlig avtalene for fastlegene er og at dette er utslagsgivende for rekrutteringen og grunnen til at mange slutter. Først 30. juni ble partene enige om årets normaltariff. Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen.
Men situasjonen i fastlegeordningen er fortsatt helt avhengig av en ekstraordinær satsing.
«Finansieringen som er nødvendig for å løse krisen i fastlegeordningen kommer ikke i normaltarifforhandlingene, men er et politisk ansvar som må resultere i økte bevillinger i statsbudsjettet for 2023. Den kritiske situasjonen i fastlegeordningen er likevel en faktor som har spilt inn i forhandlingene. Det har gjort at oppgjøret har vært krevende og trukket ut i tid,» forklarer Anne Karin Rime, president i den Norske Legeforening.»
Det er for lite og for sent sier en tidligere fastlege til Avisa Nordland etter at statsbudsjettet blei lagt fram.
Økningen i basistilskuddet er på rundt 15 prosent, og forslaget gjelder fra mai neste år. Det er for lite og for sent. Vi har hatt en krise i lang tid. Jeg kaller det ikke en fastlegekrise, men en pasientkrise. Den er i økende grad blitt synlig i form av at pasienter står uten fastlege, sier Ålien.
Han minner om at helseministeren tidligere har sagt at basistilskuddet bør dobles. Legeforeningen har regnet ut at en dobling alene ville kostet 3,5 milliarder kroner.
Fastlegekrisa øker presset på legevaktordningene skriver lokalaviser, ville det vært mer konstruktivt å kalle dette ei krise i det offentlige helsetilbudet?
Det er det offentlige helsetilbudet som opplever denne mangelen på personell, og dette går utover de som ikke kan benytte seg av de private tilbudene. For i det private helsetilbudet er det ingen personellmangel kan det se ut som.
Et kjent privat medisinsk senter på V skriver på sin hjemmeside:
Dyktig, erfarne og engasjerte leger og spesialister som tilbyr legetime med kort ventetid. Privat sykehus og medisinsk senter med et bredt utvalg av leger og spesialister. Velkommen.
Vi kan sjølsagt skylde på 8 års borgerlig styre, og at disse åpnet døra på vid vegg for privat inntreden i den norske helse- og velferdssektoren. Men det var Stoltenberg 1 regjeringa som innførte Fritt sykehusvalg i 2001.
Innst. 213 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det var Stoltenberg I-regjeringen som i 2001 ga norske pasienter rett til å velge behandlingssted ved sykdom. Det ble den gang kalt Fritt sykehusvalg og innebar at pasienter har kunnet velge behandling blant alle offentlige sykehus, samt hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak. Regjeringen har i tillegg innført finansieringsordningen Fritt behandlingsvalg, der kommersielle behandlingsklinikker og private behandlere gis rett til å drive for de offentlige sykehusbudsjettenes regning, frikoblet fra prioritering eller kontroll med behandling, såfremt de har en godkjennelse fra HELFO.
Vi har også sett en økning av «legetjenester på nett».
Du kan ved å betale for det få legehjelp over telefon, Chat eller en videokonferanse. Etter en slik samtale kan du hente ut reseptbelagte medisiner uten å ha møtt legen personlig.
Morten Munkvik, spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger gikk ut i vår og advarte mot denne utviklingen, har ble intervjuet av NRK Sørlandet.
– Det vi ser nå er økende privatisering av helsevesenet. Vi har sett en tredobling av private helseforsikringer på få år.
Han tror også privatiseringen fører oss mot et samfunn med større sosiale ulikheter.
– Privat behandling er mer kostbart for pasienten. I Norge burde behandling være dekket av det offentlige.
– Er de digitale tilbudene et resultat av at mange nordmenn nå står uten fastlege?
– Ikke nødvendigvis et direkte resultat. Men når myndighetene ikke legger til rette for en levelig fastlegetjeneste, så åpnes døren for alternative legetjenester.
Når så hver fjerde fastlege er over 60 år sier det seg sjøl at noe må gjøres med rekruttering og legenes arbeidsvilkår.
Flere kommuner forsøker seg på nye ordninger, som Fredrikstad gjør her med å ansette legene sjøl, dette koster kommunen, men løser utfordringen med mangel på fastleger.
Vesten lever i fornektelse, overbevist om at de er de gode gutta
Av Jonathan Cook - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/vesten-lever-i-fornektelse-overbevist-om-at-de-er-de-gode-gutta/
Sterke motsetninger i Vestens behandling av Ukraina-krigen og okkupasjonen og beleiringen av Palestina bør tjene som en vekker.
Av Jonathan Cook, Anti-War, 17. oktober 2022
Ingen tok ansvar for eksplosjonen i helgen, som raste gjennom en del av Kertsjbroen som forbinder Russland med Krim og ble bygget av Moskva etter at den annekterte halvøya tilbake i 2014.
Men det var ikke bare Kievs gledesstrålende feiringer som indikerte den hovedmistenkte. I løpet av få timer hadde ukrainske myndigheter gitt ut et sett med minnefrimerker som viste ødeleggelsen.
Russlands president Vladimir Putin hadde heller ingen illusjoner. Mandag slo han til med en strøm av raketter som traff store ukrainske byer som Kiev og Lvov. Det var et blekt, slavisk ekko av Israels periodiske bombardementer av Gaza, som uttrykkelig er ment å sende den palestinske enklaven «tilbake til steinalderen».
Hvis scenene så kjent ut – et angrep fra den ene parten, etterfulgt av et massivt gjengjeldelsesangrep fra den andre – stemningen og språket som møtte det ukrainske angrepet og det russiske motangrepet, føltes merkbart annerledes enn det som går for vanlige vestlige kommentarer om Israel og Palestina.
Eksplosjonen på Kertsjbroen ble ønsket velkommen med dårlig skjult begeistring fra vestlige journalister, politikere og analytikere, mens Moskvas angrep på Kiev ble enstemmig fordømt som russisk brutalitet og statsterrorisme. Det er ikke slik ting fungerer når Israel og palestinske fraksjoner engasjerer seg i sine egne runder med kamper.
Hadde palestinerne åpent feiret sprengningen av en bro i Øst-Jerusalem, et territorium som ble ulovlig annektert av Israel på 1960-tallet, og drept israelske sivile som følgeskader i prosessen, hvem kan egentlig forestille seg at vestlige medierapporter hadde vært tilsvarende støttende?
Vestlige akademikere ville heller ikke ha stilt opp, som de gjorde for Ukraina, for å forklare i detalj hvorfor det å ødelegge en bro var en forholdsmessig handling og fullt ut i samsvar med folkerettens rettigheter til et okkupert folk under en krigførende okkupasjon, til å gjøre motstand.
I stedet ville det ha vært tordnende fordømmelser av palestinsk villskap og «terrorisme».
I virkeligheten er palestinsk motstand i dag langt mer beskjeden – og likevel mottas den med vestlig sensur. Palestinerne trenger bare å avfyre en hjemme-laget rakett, eller avfyre en «brannballong», vanligvis ineffektivt, ut av buret sitt i Gaza – der de i årevis har vært beleiret av sine israelske forfølgere – for å pådra seg Israels og vestmaktenes vrede som hevder å utgjøre det «inter-nasjonale samfunnet».
Enda mer perverst, når palestinere utelukkende angriper israelske soldater, som de utvetydig har rett til å gjøre i henhold til folkeretten, blir de på samme måte utskjelt som kriminelle.
Regelmessige herjinger
Men dobbeltmoralen slutter ikke der. Vestlige medier og politikere var uforbeholdent forferdet over Moskvas gjengjeldelsesangrep mot den ukrainske hovedstaden. Til tross for medienes vektlegging av Russlands målretting av sivil infrastruktur, ble antallet sivile drept over hele Ukraina av bølgen av missiltreff på mandag, rapportert å være lavt.
Vestlige medier er langt mindre forferdet når det gjelder Israels regelmessige herjinger over hele Gaza – selv når Israel «gjengjelder» etter mye mindre provokasjon og når angrepene påfører langt større lidelse og skade.
Og selvfølgelig er det ikke bare Israel som drar nytte av dette hykleriet. USAs «Sjokk og ærefrykt» – bombekampanjen som innledet krigen mot Irak i 2003 – og som imponerte vestlige kommentatorer – drepte mange tusen sivile irakere. Russlands angrep på Kyiv blekner i sammenligning.
Det er andre åpenbare uoverensstemmelser. Etter Russlands missilangrep får Ukraina et enda mer mottakelig øre i vestlige hovedsteder, for sine krav om ytterligere våpen for å bidra til å gjenvinne de østlige territoriene Moskva har annektert.
Derimot er det ingen i Vesten som foreslår at palestinerne skal bli bevæpnet for å hjelpe dem med å bekjempe tiår med israelsk okkupasjon og beleiring. Snarere tvert imot. Det er alltid vestlige våpen som regner ned over Gaza, levert til den krigførende israelske okkupanten av nettopp de partiene som nå fordømmer Russland.
Og i sterk kontrast til Storbritannias helhjertede støtte mens Ukraina kjemper for å stoppe Russlands annektering av landets østlige territorier, uttalte Storbritannias statsminister, Liz Truss, senest i forrige måned at hun kan komme til å belønne Israel for den ulovlige annekteringen av Jerusalem ved å flytte den britiske ambassaden dit.
Mens palestinerne stadig blir bedt om å utsette sin frigjøringskamp og vente på at deres okkupant skal gå med på fredssamtaler, selv når Israel åpent håner engasjementet, blir ukrainere presset av Vesten til å gjøre det stikk motsatte. De forventes å utsette eventuelle forhandlinger med Russland og fokusere på slagmarken.
På samme måte blir de som fremmer samtaler mellom Israel og Palestina, som aldri kommer til å finne sted, rost som fredsskapere. – De som tar til orde for samtaler mellom Ukraina og Russland – når Moskva gjentatte ganger har uttrykt forhandlingsvilje, selv om deres tilnærmelser blir nedvurdert av Vesten – angripes som ettergivende – appeasers.
Russland står i mellomtiden overfor vedvarende og omfattende sanksjoner pålagt av vestlige stater for å tvinge landet i kne.
I motsetning til dette blir de som foreslår et langt svakere verktøy – grasrotboikott – for å presse Israel til å løsne sitt strupetak på Gaza, svertet som antisemitter og står overfor lovgivning om å forby deres aktiviteter av de samme vestlige statene som sanksjonerer Moskva.
Det er nesten som om det «frihetselskende» Vesten har en helt inkonsekvent agenda når det gjelder situasjonen i Ukraina og Palestina. Israels grep om Palestina er uheldig, men berettiget; Russlands over Ukraina er det etter-trykkelig ikke.
Ukrainsk motstand mot Russlands «uprovoserte aggresjon» er heroisk. Palestinsk motstand mot Israels vold – alltid presentert som selvforsvar – er terrorisme.
Dobbeltmoral
Vestlige nyheter er for øyeblikket en oppramsing av disse dobbeltmoralene og juridiske og etiske motsetningene – og likevel ser det knapt ut til at noen legger merke til det.
Vestlige mennesker, for eksempel, jubler for tiden over protestene i Iran, der kvinner og jenter har tatt til gatene og skapt masseforstyrrelser på skolene. Protestene deres ble utløst av Mahsa Aminis død, etter at hun ble satt i vare-tekt for å ha brukt hijabhodeplagget for løst.
Vestlige medier hyller disse unge kvinnene som kaster hijaben til side i trass mot de utilregnelige geistlige, som hersker over dem. Vesten sørger over slagene og angrepene de blir utsatt for fra et tyrannisk, patriarkalsk iransk teokrati.
Og likevel er det ingen tilsvarende solidaritet med palestinerne når de kollektivt trosser en uansvarlig israelsk okkupasjonshær som hersker over dem. Når de viser seg å protestere mot gjerdet Israel har bygget rundt Gaza for å fengsle dem, hindre dem i å dra på jobb eller for å se familie i utlandet, eller for å nå sykehus som er mye bedre rustet enn deres egne, som har vært under israelsk blokade i årevis, blir de skutt ned av israelske snikskyttere.
Hvor er applausen for de modige palestinske demonstrantene som står opp mot sine undertrykkere? Hvor er fordømmelsene av Israel for å tvinge palestinerne til å utholde et tyrannisk, apartheid-håndhevende israelsk militære?
Hvorfor er det ikke bemerkelsesverdig at palestinere – unge og gamle, menn og kvinner – regelmessig blir slått eller drept av Israel, mens døden til en enkelt iransk kvinne er nok til å redusere vestlige medier til plutselige utbrudd av ukontrollert raseri?
Og, like relevant, hvorfor bryr Vesten seg så mye om livene til unge iranske kvinner og deres hijabprotester, når det ser ut til å gi faen i disse kvinnenes liv, eller deres brødres, når det gjelder å håndheve tiår med vestlige sanksjoner? Disse restriksjonene har kastet deler av det iranske samfunnet ut i dyp og vedvarende fattigdom som setter iranske liv i fare.
Slik er det refleksive hykleriet, at israelske kvinner som ikke har vist solidaritet med palestinske kvinner, som ble misbrukt og drept av den israelske hæren, dukket i forrige uke opp for å klippe håret, i en offentlig søsterskapshandling med iranske kvinner.
Vestlige diktater
Det er ikke noe nytt med denne dobbeltmoralen. De er forankret i vestlig tenkning, basert på et dypt rasistisk, kolonialt verdensbilde. – en som ser «Vesten» som de gode og alle andre som moralsk kompromitterte, eller uopprettelig onde, hvis de nekter å bøye seg for vestlige diktater.
Dette understrekes i den pågående kampen mellom en 88 år gammel palestinsk forretningsmann, Munib al-Masri, om å oppnå en unnskyldning fra Storbritannia.
På hans instruksjon, har to eminente advokater – Luis Moreno Ocampo, en tidligere sjefsanklager ved Den internasjonale straffedomstolen, og Ben Emmerson, en tidligere FN-ekspert på menneskerettigheter – gjennomgått bevis for forbrytelser begått av britiske styrker i årene før 1948, da Storbritannia styrte Palestina under et mandat.
Da Storbritannia trakk seg ut, tillot det sionistiske institusjoner å ta sin plass og skape den selverklærte, jødiske staten Israel, på ruinene av palestinernes hjemland.
Bevisene dokumentert av Ocampo og Emmerson – som de beskriver som «sjokkerende» – inkluderer forbrytelser som vilkårlige drap og fengslinger, tortur, bruk av menneskelige skjold og riving av hjem som våpen, som kollektiv avstraffelse.
Hvis alt dette høres kjent ut, bør det gjøre det. Israel har terrorisert palestinere med den eksakt samme politikken de siste 74 årene. Det er fordi Israel innlemmet det britiske mandatets «nødforskrifter», som tillater slike forbrytelser i sine juridiske og administrative koder.
Masri håper å presentere det 300-siders dokumentet for den britiske regjeringen senere i år. Ifølge mediene vil den bli «grundig gjennomgått» av Forsvarsdepartementet. Men hold ikke pusten og vent på en unnskyldning.
Realiteten er at Ocampo og Emmerson ikke trengte å etterforske. Ingenting de forteller den britiske regjeringen vil være en åpenbaring. Britiske tjenestemenn vet allerede om disse forbrytelsene. Og det er ingen anger – som demonstrert av, om ikke annet, det faktum at Storbritannia fortsetter å støtte Israel til det aller ytterste, selv mens det israelske militæret fortsetter det samme regimet av statsterror.
Israels oppgave var å pakke om det britiske mandatets brutale kolonistyre over den palestinske befolkningen, til et «vestlig demokrati». Det er grunnen til at Israel mottar milliarder av dollar i bistand fra USA hvert år, og hvorfor de aldri står til rette for konsekvensene av sine forbrytelser.
Den stygge sannheten er at vestlige mennesker bor i sin egen, permanente boble av desinformasjon, blåst opp av deres ledere og media, som tillater dem å forestille seg selv som de gode gutta – uansett hva bevisene faktisk beviser.
Dobbeltmoralen i Vestens behandling av Ukraina sammenlignet med Palestina, bør være et øyeblikk da den harde erkjennelsen endelig gryr. Dessverre synes det vestlige publikum bare å synke stadig dypere inn i den trøstende illusjonen av selvrettferdighet.
Westerners Live in Denial, Convinced They’re the Good Guys
Jonathan Cook vant Martha Gellhorns spesialpris for journalistikk. Hans siste bøker er Israel and the Clash of Civilizations: Iraq, Iran and the Plan to Remake the Middle East (Pluto Press) og Disappearing Palestine: Israel’s Experiments in Human Despair (Zed Books). Nettstedet hans er www.jonathan-cook.net.
Oversatt for steigan.no av Hans Snøfjell.
Det som er bra for Volvo er bra for – Kina?
Av Bertil Carlman - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/det-som-er-bra-for-volvo-er-bra-for-kina/
Av Bertil Carlman.
Den 17:e augusti 2017 skrev Jonas Fröberg en artikel i Svenska Dagbladet med rubriken ”Det som är bra för Geely är bra för Volvo”*. Han syftade då på vad P. G. Gyllenhammar sagt när han var vd för Volvo (1971 till 1983) ”Det som är bra för Volvo är bra för Sverige”. På ’Volvo Cars Global Media Newsroom’ kan vi dessutom läsa ”Volvo Cars and Geely Auto to Deepen Collaboration” och det skrevs så sent som i februari förra året.
*Geely Autos moderbolag Zhejiang Geely Holding förvärvade Volvo från Ford Motor Co. för bara 1,8 miljarder dollar 2010, när den amerikanska biltillverkaren höll på att återhämta sig från den globala finanskrisen. Bloomberg Intelligence-analytiker uppskattade i december att Volvo skulle kunna värderas till mellan 8,1 och 11,6 miljarder dollar.
Rent allmänt kan vi nog säga att P. G. Gyllenhammar på sin tid, liksom ledarna för europeisk bilindustri idag var/är bra mycket klokare, än vad den europeiska politikerklassen är. Det belyses mycket klart i artikeln Sanksjons- og energipolitikken betyr katastrofe for europeisk bilindustri | steigan.no. Den politikerklass som nu styr över Europa har med ökande hastighet visat att den helt saknar kunskap om hur Europas länder måste styras för att åtminstone någorlunda undvika att gå mot ’katastrofe’. Det gäller inte bara bilindustrin vilket påpekas av Global Times i artikeln Tyska företag investerar mer i Kina i takt med att ’frikopplingshypen’ avtar. Artikeln nämner till exempel att tyska BASF, som är jordens största kemikalieproducent är i färd med att bygga sin blivande näst största fabrik i Kina. I en annan artikel pekar GT ut Tysklands vicekansler och förbundsminister för ekonomi och klimatåtgärder, Robert Habeck, som representant för den framförallt i ekonomiska frågor okunniga politikerklassen.
Men GT har också en framåtblickande artikel om samarbetet mellan europeisk och kinesisk bilindustri. China, EU need cooperation, not rivalry, in developing NEVs. (Nev = new-energy vehicle).
Global Times
I en rapport som släpptes på måndagen sa den Brysselbaserade klimatgruppen ”Transport & Environment” att tillväxten av försäljningen av elfordon (EV) i EU hade avtagit och att EU måste ge fler regleringsincitament för sina biltillverkare att skala upp EV-produktionen, eller riskera att förlora marknadsandelar till kinesiska rivaler, rapporterade Reuters. Rapporten kan ses som ett mikrokosmos av EU:s oro för att bli omsprunget av Kina. Trots de nära ekonomiska banden mellan Kina och EU betraktar vissa människor inom EU fortfarande Kina som en rival, och de har till och med trappat upp sin «frikopplingsretorik» mot Kina under sken av att «minska beroendet». Ändå är det trösterikt att notera att stora europeiska länder som Tyskland och vissa EU-tjänstemän har uttryckt stödjande ståndpunkter om ekonomiska förbindelser med Kina de senaste dagarna.
Förra veckan sade Tysklands förbundskansler Olaf Scholz att «frikoppling» från Kina skulle vara en felaktig väg, medan EU:s handelskommissionär Valdis Dombrovskis enligt medierapporter sade att «frikoppling» från Kina inte är ett alternativ för företag i EU. Vid en tidpunkt då den europeiska ekonomin står inför sådana utmaningar som konflikten mellan Ryssland och Ukraina, energikris och hög inflation är det kristallklart huruvida Kina och EU bör minska eller stärka det bilaterala ekonomiska samarbetet och handelssamarbetet. Ta fordonssektorn som exempel. Europeiska biltillverkare är helt klart mer rationella än vissa europeiska politiker (som har missuppfattningar om ekonomiska och handelsmässiga förbindelser med Kina), eftersom de fortsätter att investera i Kina. Förra veckan tillkännagav Volkswagen planer på att investera 2,4 miljarder euro (2,3 miljarder dollar) för att starta ett samriskföretag med Kinas Horizon Robotics för autonom körning. I juni öppnade BMW officiellt en ny fabrik på 2,2 miljarder dollar i Kina, som till stor del kommer att fokusera på produktion av elbilar. Det är biltillverkarens största investering i Kina. I juli började Audi bygga en EV-fabrik i Kina, i samarbete med den statliga biltillverkaren FAW Group, för att öka sin exponering för snabbt växande lokal efterfrågan. En anledning till de europeiska biltillverkarnas kraftiga investeringar i Kina är att landet, som har världens största inre marknad för bilar, fortfarande har en enorm tillväxtpotential. Under de första nio månaderna i år nådde Kinas försäljning av nya energifordon (NEV) 4,57 miljoner, en ökning med 110 procent jämfört med föregående år. Landets ”market opening dividend” är en annan anledning till att utländska biltillverkare i allt högre grad lockas till Kina. Kina lyfte rektionerna för utländskt ägande för specialfordon och NEV 2018, och denna liberalisering följdes av kommersiella fordon 2020 och personbilar 2021. Med den växande efterfrågan på NEV i Europa, visar kinesiska biltillverkare samtidigt ökande intresse för marknaden. Det tyska biluthyrningsföretaget Sixt sa nyligen att det tänker köpa mer än 100 000 elbilar från den kinesiska biltillverkaren BYD för sin europeiska flotta fram till 2028, enligt medierapporter. NIO, SAIC, Geely och Xpeng försöker komma in på den europeiska marknaden. Oavsett om europeiska biltillverkare åker till Kina eller kinesiska biltillverkare åker till Europa, pekar utvecklingen faktiskt på ett närmare samarbete mellan kinesiska och europeiska företag i NEV och deras industrikedjor, vilket bidrar till att främja grön omställning och hållbar utveckling på båda sidor. Det som har hänt med bilsektorn är bara en aspekt av ömsesidigt fördelaktigt samarbete.
År 2021 översteg handeln mellan Kina och Europa för första gången 800 miljarder dollar, vilket visar att omfattande gemensamma intressen och liknande strategiska mål i bilateralt samarbete har stark motståndskraft och potential. Visserligen finns det ideologiska motsättningar mellan de två sidorna, men oavsett hur tufft vissa européer talar om Kina bör de bilaterala förbindelserna inte avvika från huvudlinjen för pragmatiskt samarbete. Så länge vi fortsätter att stärka samarbetet och samspelet med rationella krafter i Europa och utökar utrymmet för emiskt samarbete och handelssamarbete kommer röster mot Kina så småningom att förlora mot EU:s rationella krafter. Därför är vi fortfarande övertygade om att det övergripande investeringsavtalet mellan Kina och EU kommer att drivas framåt trots nuvarande bakslag. När allt kommer omkring ligger det i båda sidors övergripande intresse.
CGT står på krava – Frankrike en kruttønne
Av Jan Herdal - 19. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/cgt-star-pa-krava-frankrike-en-kruttonne/
Av Jan Herdal
Den en gang kommunistorienterte Confédération générale du travail (CGT) er fortsatt Frankrikes mest militante. Den har i motsetning til andre fagorganisasjoner nå endelig valgt å stå på krava, og sette hardt mot hardt. Det lukter tradisjonell klassekamp.
Den landsomfattende streiken fortsetter. Det er arbeiderne på oljeraffineriene og oljelagrene som går i spissen. De lammer distribusjonen av drivstoff over hele landet, og situasjonen blir stadig mer prekær. De er tilbudt 7 prosent, men krever 10. Det trenger de for å opprettholde kjøpekrafta.
CGT: Mobilisation pour les salaires et le droit de grève
At det er nettopp disse gruppene som går i spissen, understreker klassekampaspektet. Arbeidere som i likhet med andre grupper får reallønna ødelagt av inflasjonen, stilles opp mot historiens mest vanvittige direktørbonuser, i en oljesektor med overskudd som vokser ut over alle proporsjoner.
Bare i første halvår i år kjemmet Frankrikes dominerende oljeselskap Total inn tilsvarende vel 100 milliarder kroner i profitt. Esso, som også er store i Frankrike, tjente 180 milliarder kroner bare i 2. kvartal i år. Total har antydet vilje til forhandlinger, Esso vil ikke en gang snakke med arbeiderne.
Til og med den høyst moderate innenriksministeren Gérald Darmanin har i et radiointervju appellert til direktørene i oljeindustrien om å føre en mer rettferdig lønnspolitikk, da folk merker at lønna ikke lenger holder tritt med levekostnadene.
Macron prøvde å bruke rettsvesenet, men det hjalp ikke. I stedet sluttet flere grupper seg til streiken, i skolen, transportsektoren og i offentlig sektor. Minner litt om «de gule vestene». En kjempedemonstrasjon i Paris søndag var en ren styrkedemonstrasjon.
– Denne gangen virker regjeringen mer hjelpeløs, og Frankrike ligner en kruttønne klar til å eksplodere, skriver Piero Messina på nettstedet Southfront.
Ifølge Messina ser franske politiske analytikere faren for at protestene vil spre seg til stadig nye grupper arbeidere. Inflasjonen undergraver kjøpekrafta til alle franskmenn med vanlig lønn.
– Samtidig slår en felles europeisk politikk sprekker. Det er bare et spørsmål om tid før det blir åpenbart hvor dypt skillet er mellom ulike medlemsland. Hvert land for seg. Det er slutten på en global drøm for det gamle kontinentet, skriver han.
Siste nytt fra oljearbeiderne er at de ikke viker en tomme. De skal ha lønnsøkningen sin.
I have been in Kristiansand before and I did have a treatment there wtih laser hair remover.
the clinic i visited was name MK LASER with webpage www.mklaser.no does anyone know which laser they used?
https://www.mklaser.no/