Nyhetsbrev steigan.no 19.09.2023
USAs toppgeneral: Å fjerne Russland fra Ukraina er å «legge lista veldig høyt»
Akkurat som ved kriminell innsidehandel
Brasils store katter truet av vindindustrien
McCullough: – Ikke fall for det tredje narrativet!
Titusener protesterte mot krisa og krigen i Praha
CBDC – digital sentralbankvaluta – frihet eller digitalt fengsel?
Krigsdagbok del 75 – 22. til 27. juli 2023
USAs toppgeneral: Å fjerne Russland fra Ukraina er å «legge lista veldig høyt»
Av red. PSt - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/usas-toppgeneral-a-fjerne-russland-fra-ukraina-er-a-legge-lista-veldig-hoyt/
Hærgeneral og formann i Joint Chiefs of Staff, Mark Milley sier i et intervju at et raskt utfall av krigen i Ukraina er usannsynlig, og la til at en ukrainsk seier i konflikten er å «legge lista veldig høy» og det vil ta «veldig lang tid».
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har nektet å forhandle om en fred med Russland. Han sa at det beste resultatet ville være å fjerne Russland fra hele ukrainsk territorium.
Milley trekker seg fra sin stilling som formann for Joint Chiefs of Staff i slutten av denne måneden. Når han sier at en ukrainsk seier er å «legge lista veldig høyt» mener han i virkeligheten ikke lar seg gjøre. Dette er et av mange signaler fra USA til Kiev om at de er i ferd med å tape krigen og at USA ikke vil klare å hindre det.
Ukrainas etterlengtede motoffensiv har gjort sakte framskritt mot russiske linjer i landets østområder, skriver The Hill. I virkeligheten er framskrittene så små at man må ha kart i stor målestokk for å se dem. Og offensiven kan ha kostet så mange som 70.000 ukrainske soldater livet.
Dette kartet er fra det svært proukrainske Institute for the Study of War.
Her er kartet blåst opp slik at man kan se de små framskrittene Ukraina har gjort. Det har angivelig kostet 70.000 ukrainske soldater livet:
Det sakte tempoet har bekymret vestlige allierte og Milley har tidligere både forsvart den ukrainske innsatsen og sagt at suksessen vil kreve tålmodighet.
«Dette kommer til å bli langvarig. Det kommer til å bli vanskelig. det kommer til å bli blodig,» sa Milley i juli.
Russland blir ikke utmattet av krigen
I mai rapporterte The Economist at kostnadene ved krigen er et mindre problem for Russland:
Likevel har all denne skaden kommet til en relativt mild kostnad for Russland. Som vi har rapportert holder økonomien seg mye bedre enn nesten noen forventet. Og de direkte skatterelaterte kostnadene ved krigen – hva landet bruker på mannskaper og maskiner – er overraskende lave.
Russlands økonomi blomstrer: Moskvas økonomi har vokst med mer enn en femtedel de siste fem årene til tross for alvorlige utfordringer i løpet av den tiden, ifølge varaordfører for økonomisk politikk Vladimir Efimov.
I en tale i går sa Russlands president Vladimir Putin at han forventer at landets økonomi vil vokse med mellom 2,5% og 2,8% ved utgangen av dette året.
Russland har også bygd ut sine allianser i Eurasia, Afrika og Latin-Amerika slik at landet ikke på noen måte står i fare for å bli isolert.
Det er Ukraina som blir ødelagt og Europa som blir utarmet.
Se Glenn Diesens intervju med oberst (ret.) Douglas Macgregor:
Akkurat som ved kriminell innsidehandel
Av red. PSt - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/akkurat-som-ved-kriminell-innsidehandel/
Det er alt sammen kjent. Erna Solbergs mann, Sindre Finnes, kjøpte tusenvis av aksjer i Norsk Hydro to dager før Norsk Hydro annonserte at de skulle inngå et samarbeid med Lyse AS, og dermed omgå hjemfallsretten, og få tilgang på 9,5 TWh (9,5 milliarder KWh) i strømområdet NO2 inn i evigheten. Så solgte han 14500 aksjer dagene etter nyheten var kjent.
https://e24.no/…/sindre-finnes-kjoepte-tusenvis-av…
Dette er nøyaktig sånn man gjør det ved kriminell innsidehandel. Man kjøper opp stort før nyheten blir offentlig kjent, og selger etter nyheten kommer ut. Kjøp på informasjonen, selg på nyheten.
Dette skriver Eivind Salen på Facebook.
Omfanget Sindre Finnes har handlet aksjer i, bør også gjøre at det kan bli stilt spørsmål ved hva han egentlig har holdt på med i arbeidstiden som fagsjef i Norsk Industri. VG har offentliggjort listen, som er helt syk. Fagsjef i Norsk Industri har handlet aksjer i bull og bear instrument, girede konstruksjoner som gjør at gevinsten ved vekst og nedgang blir større, og også tapet om man bommer på veddemålet.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rljlvA/sindre-finnes
Disse veddemålene har Sindre Finnes kunnet gjøre, mens han kanskje, kanskje ikke hadde tilgang på informasjon andre i aksjemarkedet ikke har hatt, fordi han var gift med landets statsminister.
Tilfellet Norsk Hydro er eksepsjonelt grovt, for her tjener ekteparet Solberg/Finnes penger på politiske vedtak med katastrofale konsekvenser for innbyggerne i Røldal og innbyggerne i Sunnhordland, Rogaland, Agder, Telemark og områdene i Buskerud og Vestfold med i strømregion NO2. Det er vi som nå i flere måneder har hatt strømpriser flere titalls ganger høyere enn resten av Sør-Norge, resten av landet.
Spekulerte i legemiddelfirma under corona
Legemiddelfirmaet Vistin Pharma var blant selskapene som deltok i møter med norske helsemyndigheter. De er blant verdens største produsenter av metformin, som er et legemiddel som brukes mot diabetes 2. Dette skriver Børsen – Dagbladet.
– Vistin Pharma har tilbudt seg å samarbeide med myndigheter og andre aktører med å forsyne norske pasienter med metformin gjennom denne corona-tida, sa administrerende direktør Kjell-Erik Nordby til VG i slutten av mars.
9. juni 2020 uttalte Nordby til fagtidsskriftet Farmatid.no at de produserte for fullt under coronakrisa og merket at kunder og myndigheter så viktigheten av lokal legemiddelproduksjon.
I denne perioden handlet Sindre Finnes, daværende statsminister Erna Solbergs ektemann, aktivt i selskapets aksjer.
Fra 13. mai til og med 16. juni gjennomfører Finnes 37 aksjetransaksjoner – kjøp og salg – i selskapet.
Den nye norske modellen
Slik er Norge blitt. Politikerne øser ut titalls av milliarder kroner i støtte til diverse krigersamtidig som de sleipeste av dem bruker innsideinformasjon til å sko seg økonomisk på dette.
De ser ikke på det å være politiker som et tillitsverv, men en karrierevei og en vei til å bli rik.
Det norske folkets ve og vel gir de blanke blaffen i.
Brasils store katter truet av vindindustrien
Av red. PSt - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/brasils-store-katter-truet-av-vindindustrien/
De veier mer enn 50 kilo og har lenge hersket over den varme og halvtørre regionen i Brasil. De utviklet tøffere poter for den brente jorden og nådd hastigheter på 80 kilometer i timen for å legge ned villsvin og hjort.
Men ingenting kunne ha forberedt Brasil store kattedyr på de 150 fot lange knivene som nå skjærer opp den dypblå himmelen over dem.
Jaguarer og pumaer står overfor utryddelse i Caatinga, Brasils nordøstlige bushområder, mens Europa og Kina investerer i vindparker, og punkterer landet med enorme turbiner som skremmer dyrene bort fra regionens knappe vannkilder.
De er følsomme for endringer i habitatet sitt, så jaguarene og pumaene forlater hulene sine så snart byggearbeidene på vindturbinene begynner, sa Claudia Bueno de Campos, en biolog som hjalp til med å grunnlegge gruppa PROGRAMAAMIGOS DA ONÇA (Jaguarenes venner) og har sporet regionens forsvinnende kattedyrstamme. De streifer så store avstander over de støvete slettene på jakt etter nye bekker og elver.
De svakeste omkommer underveis. Andre våger seg nærmere landsbyer, hvor lokalbefolkningen har begynt å legge feller for å beskytte sine små flokker med geiter og sauer, ofte deres eneste mullighet til å overleve i denne fattige regionen.
Vindkraftindustrien har doblet sin kapasitet i Brasil siden 2018, og vil gjøre landet til verdens fjerde største produsent innen 2027, bak Kina, USA og Tyskland, ifølge bransjeorganisasjonen Brazilian Wind Power Association.
Ved angivelig å bidra til å løse ett problem – klimaendringer – risikerer vindindustrien å skape andre, advarer naturvernere. Urfolksgrupper har nylig arrangert protester i Brasil mot installasjon av turbiner på land som de sier er deres rettmessige, mens miljøvernere har også reist bekymring for at vindindustri installert på komprimerte sanddyner på nordkysten kan ha skadet underjordiske vannreservoarer.
I USA har industrien nylig rammet en rekke tilbakeslag, fra forsyningskjedeproblemer til økende kostnader.
Vindindustrien hevder at den løser miljøproblemer, men den skaper langt flere enn den løser. Utbygginga krever enorme mengder betong, som igjen betyr store utslipp, og den ødelegge naturen og miljøet der den plasseres.
McCullough: – Ikke fall for det tredje narrativet!
Av Julia Schreiner Benito - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/mccullough-ikke-fall-for-det-tredje-narrativet/
Kardiolog Peter McCullough sier at det kun er to ting som har hatt effekt mot covid-19: Tidlig behandling og naturlig immunitet.
Her kan du se opptaket fra Europaparlamentet 14. september.
Den tidligere professoren ved Texas University beskriver hvordan farmasøytisk industri, WHO, FN, WEF (World Economic Forum), Gates Foundation, Gavi, Cepi, CDC, FDA og EMA – altså ikke-folkevalgte, overnasjonale organer – opererte som én forledende enhet. Dessuten hvordan de hindret leger som ham i å gi c-19 pasienter tidlig behandling og redde liv.
De opererte og konspirerte som én koordinert enhet, og resultatet har vært katastrofalt. McCullough.
– Fra januar 2020 opererte og konspirerte disse som én koordinert enhet, og resultatet har vært katastrofalt. Tre år senere aksepterer WHO fortsatt ikke tidlig behandling-19 av c, det bør fortelle mye. (Artikkelen fortsetter.)
Møt nordmenn hvis helse har blitt rasert etter c-19-vaksinering i denne lille filmen. Hemali fikk ikke kjøpe annonseplass av TV2 eller Dagsavisen for filmen, sistnevnte begrunnet avslaget slik:
“Vi har gjort en vurdering av videoen og har konkludert med at innholdet er såpass kontroversielt at vi ikke kan ta inn videoen som annonsørinnhold. Det vil kunne skape sterke reaksjoner fra lesere, noe som gjør at vi ikke ønsker å markedsføre denne videoen.”
Immunolog Charlotte Haug i video:
– Slik studiene på vaksinene er utført, er det ikke mye bevis for effekt. Når vaksinene gis til friske, bør vi være sikrere.
Professor Eivind Hovig i video: – Eksperimentell genterapi og mangelfull forskning.
– Jeg ser blodpropper som ikke forsvinner
Under høringen advarer McCullough sterkt mot mRNA-vaksinene og sier blant annet:
– Jeg har pasienter som har hatt blodpropper i to år, de løser seg ikke opp. Vi finner spikeproteinet i blodproppene, og slikt har vi aldri sett i medisinen før.
Videre beskriver han myokarditt, (hjertemuskelbetennelse) nevrologiske tilstander, immunsvikt, arytmi, slag, utslett, lammelser…
– Jeg er hovedforfatter av den største obduksjonsstudien om død etter c-19. Vi har gjennomgått 600 rapporter og kliniske funn, vår konklusjon er at 73,9 prosent av død etter c-19 skyldes mRNA-vaksinen. Ikke covid.
NB: Før studien ble fagfellevurdert, ble den fjernet av The Lancet fordi “studiens konklusjoner ikke støttes av studiemetodikken.” Utdrag av studien:
Metode
“Studien gjennomgikk alle publiserte obduksjonsrapporter relatert til covid-19-vaksinasjon frem til 18. mai 2023. Opprinnelig 678 studier og, etter screening for våre kriterier, 44 rapporter med 325 obduksjoner. Tre leger gjennomgikk alle dødsfall uavhengig av hverandre for å undersøke om covid-19-vaksinasjon var den direkte årsaken eller bidro betydelig til døden.
Funn
Det mest impliserte organsystemet i covid-19 vaksine-assosiert død var
det kardiovaskulære, (53 %),
etterfulgt av det hematologiske systemet (17 %),
luftveiene (8 %)
og andre organsystemer (7 %).
Tre eller flere organsystemer ble påvirket i 21 tilfeller. Gjennomsnittlig tid fra vaksinasjon til død var 14,3 dager. De fleste dødsfallene skjedde innen en uke fra siste vaksine.
Totalt ble 240 dødsfall (73,9 %) uavhengig funnet å være forårsaket av covid-19 vaksinasjon, eller at denne betydelig hadde bidratt til døden.
Tolkning
Konsistensen blant tilfellene med kjente covid-19-vaksinebivirkninger, mekanismene og relatert overdødelighet kombinert med obduksjoner antyder stor sannsynlighet for en årsakssammenheng mellom covid- 19 vaksiner og død i de fleste tilfeller. Ytterligere og umiddelbare undersøkelser er nødvendig for å avklare funnene våre.”
Det tredje narrativet
– Det første falske narrativet eller fortellingen var nedstengning, det andre var at covid-19-vaksinene er “trygge og effektive”. Ikke la deg forlede ved å falle for det tredje: “Det er ikke vaksinen, men covid-19.” For den medisinske litteraturen viser noe annet. Vaksinene skaper sykdom, sier McCullough under høringen.
McCullough omtaler en dansk studie som viser meget stor variasjon i bivirkninger utifra de ulike partiene av samme c-19-vaksine.
– Tall fra VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting) viser det samme. De fleste batchene er trygge, men 4,2 prosent av befolkningen i Europa har vært uheldig. De har blitt vaksinert fra farlige batcher, sier McCullough.
Hemali har møtt motstemmer
Hemali traff Alexandra Henrion-Caude, forskningsdirektør ved National Institute of Health and Medical Research (INSERM) fra 2012 til 2018. Som genetiker er hennes spesialfelt RNA -teknologien.
Se videointervjuet med henne der hun forklarer løgnene, konspirasjonene og farene. Tekstet på norsk.
Hemali traff patolog Ryan Cole: – Jeg vet hva jeg ser i mikroskopet.
Hemali traff forsker Astrid Stuckelberger: – En pandemi av løgner.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Titusener protesterte mot krisa og krigen i Praha
Av red. PSt - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/titusener-protesterte-mot-krisa-og-krigen-i-praha/
Titusenvis av tsjekkere samlet seg i hovedstaden lørdag for å kreve regjeringens avgang på grunn av høye energipriser og andre priser samt krigen i Ukraina. Dette skriver Reuters.
Protesten omfattet folk fra høyre, venstre og sentrum og var den tredje slike massemønstringer på Václavplassen i Praha i år. Den ble organisert av et nytt politisk parti kjent som PRO (Lov, Respekt, Ekspertise). Demonstrantene ropte gjentatte ganger slagord om at fempartikoalisjonen må gå av. Lederen for den populistiske gruppa, Jindrich Rajchl, beskyldte regjeringa «for å følge ordre fra Brussel», kritiserte landets støtte til Ukraina og dets nære bånd med USA. Gruppa hans har ingen seter i parlamentet. Noen demonstranter krevde landet å slutte i NATO.
Kritikere av Rajchl ser på ham som høyreekstremist.
Under den nåværende regjeringa har Tsjekkia vært en nær alliert av Ukraina, og sendt stridsvogner, rakettoppskytere, helikoptre, artillerigranater og annet materiale.
Seks av ti tsjekkere opplever den økonomiske situasjonen i landet som dårlig.
Den europeiske sentralbanken økte 14. september for tiende gang på rad sine rentesatser. Dette vil slå dårlig ut i en europeisk økonomi som allerede er i resesjon eller nærmer seg å være det.
Europeisering av krigen
Europa har overgått USA i mengden bistand som er lovet til Ukraina, og de totale europeiske støtteforpliktelsene er nå dobbelt så store. En tysk tenketank, Kiel Institute for the World Economy, undersøkte støttekunngjøringer fra 24. januar 2022 til 31. juli 2023. I en rapport som ble 7. september 2023 sier tenketanken at EUs medlemsland og organisasjoner har lovet totalt rundt 131,9 milliarder euro, eller rundt 141 milliarder dollar, mens USA har forpliktet seg til 69,4 milliarder euro, eller omtrent 74 milliarder dollar i støtte til Kiev. Instituttet sier at dette er første gang Europa har gått forbi USA i lovet bistand til Ukraina siden den russiske invasjonen startet.
Dette stemmer overens med det vi tidligere har pekt på, nemlig at USA ønsker å lempe ansvaret for krigen i Ukraina over på Europa, så både tsjekkere og andre vil få rikelige grunner til å arrangere nye protester.
CBDC – digital sentralbankvaluta – frihet eller digitalt fengsel?
Av red. PSt - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/cbdc-digital-sentralbankvaluta-frihet-eller-digitalt-fengsel/
Konferanse i Oslo 2. oktober og Stavanger 3. oktober. Hovedforedrag med Catherine Austin Fitts (USA).
Med Sentralbankers digitale valutaer (CBDC) får sentralbankene en betydelig økt kontroll over pengeoverføringer. Dette reiser bla. legitime spørsmål omkring personvern, individuelle rettigheter, frihet og potensielt misbruk i form av kontroll, overvåking og muligheter til å «programmere penger”. Vi står derfor overfor et svært viktig verdivalg.
Sparebank 1 SR Bank skriver på Linkedin:
“Om noen år kan vi ha digitale mynter som kan programmeres til å ha ulike egenskaper. De kan for eksempel ha en utløpsdato eller kun brukes til øremerkede formål. De kan også overføres direkte til mottaker når alle forhåndsdefinerte vilkår er oppfylt, uten bruk av mellomledd som banker og meglere.”
Sentralbankers digitale valutaer (CBDCs) fremstilles av World Economic Forum (WEF) som en aktuell løsning for verdensøkonomien og det finansielle systemet.
WEF er en sterk pådriver i globaliseringsprossen, i tett samarbeid med FN, WHO og EU. Ingen av disse organisasjonene er folkevalgte, men har likevel meget stor internasjonal innflytelse overfor både politikere, næringslivsledere og personer med stor makt i samfunnet.
I en reportasje i Kapital 3. desember 2021, kunne man lese at Sentralbanker verden over vurderer digitale løsninger for å møte morgendagens utfordringer. Blant dem er Norges Bank, som snart står overfor et veivalg som kan få store konsekvenser.
Ifølge informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge pågår det, litt under radaren for de fleste, en revolusjon i pengevesenet og betalingsinfrastrukturen. Dette er for viktig til å ikke snakke om, mener han.
“Dette er uhyggelig komplekst og har så stor innvirkning på så mange områder at man får litt pusteproblemer. Og jo mer man graver i materien, jo mer innser man at det er veldig mye man ikke forstår og mange sammenhenger man ikke helt klarer å gripe fatt i», sier Staavi til Kapital (Fordelene og ulempene med digitale sentralbankpenger | Kapital).
Nå, halvannet år etter reportasjen i Kapital, har mange av oss fremdeles en rekke spørsmål knyttet til CBDC. Eller er det slik at mange av oss ikke en gang aner hvilke prosesser som pågår og hvilke endringer som er på gang?
Forstår vi konsekvensene av å si “ja” til programmerbare penger som kan få utløpsdato? Kan vi risikere at politikere og myndigheter bestemmer hva “Hvermansen” kan bruke penger på og når disse kan brukes? Kan penger bli programmert som et ledd for å nå FN sine klimamål? Risikerer vi å våkne opp til en blå-mandag som er verre enn det vi erfarer med strømkablene til Europa (Acer avtalen)?
Spotlight-konferansen har invitert Catherine Austin Fitts til Oslo og Stavanger, henholdsvis 2. og 3. oktober. Med sin sterke bakgrunn innenfor bank og finans, samt hennes inngående kunnskap om CBDC, er hun sansynligvis en av få personer i verden som virkelig forstår hva dette dreier seg om.
Catherine Austin Fitts har bakgrunn fra det amerikanske finansmiljøet, bla. som administrerende direktør i Dillion, Read & Co (Wall Street). Hun har etablert og sluttet transaksjoner og investeringer for over 25 milliarder USD og har ledet en portefølje på ca 300 milliarder USD.
Austin Fitts har også arbeidet innenfor amerikansk embetsverk under presidentskapet til George H.W. Bush (den første Bush administrasjonen), der hun var assisterende sekretær for bolig og føderal boligkommissær i ”USA Department of Housing and Urban Development”. Hun var senere president for Hamilton Securities Group, Inc.
Hun har undersøkt, skrevet og kommentert teamatikk rundt offentlige utgifter og har satt søkelyset på flere tilfeller av statlig svindel.
Catherine Austin Fitts er nå president for Solari, Inc., utgiver av Solari-rapporten, og medlem av Solari Investment Screens, LLC. (tidligere Solari Investment Advisory Services, LLC.)
Austin Fitts har en BA fra University of Pennsylvania, en MBA fra Wharton School – og studerte mandarin-kinesisk ved det kinesiske universitetet i Hong Kong. Hun er en ettertraktet foredragsholder, har gitt utallige intervjuer, skriver og blogger for Solari-rapporten på www.solari.com
Kjell Erik Eilertsen vil innlede og være ordstyrer for konferansen. Med sin bakgrunn som både journalist og politiker, i tillegg til lang erfaring innenfor næringsliv og finans, vil han berike det hele med sine innspill og kommentarer.
Greg Baer, president og administrerende direktør i Bank Policy Institute (USA), advarte under et arrangement ved Cato Institute, om at CBDC betyr alt annet enn vanlig drift for finansinstitusjonene. Selv om CBDC kommer i forskjellige former, er det viktig å forstå at dette er direkte forpliktelser fra sentralbanken (https://www.cato.org/commentary/introducing- cbdc-would-be-catastrophe-banking-system).
Hva er forskjellen på “bankpenger” og CBDC?
Når kontanter settes inn i det nåværende systemet, blir disse teknisk sett omdannet til en annen form for penger – kjent som «bankpenger». Dersom en CBDC skal eksistere i et parallelt system basert på blockchain teknologi, i en separat digital lommebok, vil en transformasjon til “bankpenger”- ikke finne sted. Man kan si at CBDC kan sammenlignes med kontanter som blir oppbevart i en bankboks. Banken vil kunne ta vare på kontoen, men de kan ikke uten videre røre det som er på konto siden de til syvende og sist oppbevarer penger på vegne av sentralbanken. CBDC er i tillegg programmerbare og kan ha utløpsdato.
I praksis betyr et slikt system at finansinstitusjoner ikke vil kunne bruke CBDC på samme måte som de bruker kontanter som settes inn på lønns- og sparekontoer i dagens system – og som gjør det mulig for banker å låne ut penger til bedrifter og individer. Dagens system som tillater banker å “trykke penger” basert på innskudd og utlån, er langt fra perfekt, men det gir bla. gode muligheter for utlån.
Fra et perspektiv hvor man primært går over til CBDC, vil banker i verste fall risikere at folk (og bedrifter) tar pengene ut av innskuddskontoer for å veksle dem over i CBDC. Da vil det være svært lite penger tilgjengelig for utlån. Det er også et spørsmål om bankene får lov til å låne ut penger i det hele tatt. Det kan hende at lån kun kan opprettes via sentralbanken og at det vil være svært begrenset med penger tilgjengelig for utlån. Dette vil kunne resultere i at svært få individer og bedrifter vil få innvilget lån.
Når finansinstitusjoner står overfor trusselen om å miste innskuddsfinansiering, vil de enten kunne skaffe midler i kapitalmarkeder (økt risiko og kostnad) eller øke rentene på innskuddskontoer – i et forsøk på å vinne tilbake tapte midler (til en økt kostnad). Begge deler vil sannsynligvis resultere i meget høye utlånsrenter for folk som ønsker å skaffe seg et hjem, en bil, eller til og med bare ta et forbrukslån for å klare seg gjennom en tøff periode.
I beste fall, vil folk rett og slett ikke bruke CBDC og beholde sine sparekontoer, dersom bankene får tillatelse til å opprettholde et system med “bankpenger” parallelt med CBDC.
Hva er veien videre?
Spotlight-konferansen vil oppfordre Norges Bank og politikere til å bli tydelige på hvorvidt og evntuelt når det planlegges å innføre CBDC i Norge. Det er på tide at det redegjøres for veien videre, slik at det blir kjent:
Hvordan vil CBDC påvirke små og store banker, samt utlånspraksis?
Hvilke muligheter gir CBDC for finansmarkedene?
Hvilke muligheter vil CBDC kunne gi politikere og myndigheter?
Vil CBDC gi mer makt og kontroll til sentralbankene på bekostning av personlig frihet?
Hvordan kan vi bygge robuste samfunn som ikke er avhengige av sentralisert kontroll?
CBDC presenteres som en spennende og kanskje uunngåelig utvikling. Hva vil dette kunne bety for pengevesenet, og hvordan kan det påvirke deg, næringsliv og samfunnet ellers? Hvilke valg og alternativer står vi overfor? Kan dette være et av de viktigste verdivalg vi tar for denne og kommende generasjoner?
Dette er en god anledning til å forstå mer av de store økonomiske endringene som ligger foran oss. De kan bli store og betydelige.
Arrangør: Spotlight-konferansen er et initiativ fra en gruppe samfunnsengasjerte privatpersoner, i samarbeid med Binders initiativet og Children’s Health Defense (CHD) Sveits.
Oslo – 2.oktober 18.00-21.00
https://www.strawberry.no/hotell/norge/oslo/clarion-hotel-oslo/
Stavanger – 3.oktober – 18.00-21.00
https://www.strawberry.no/hotell/norge/stavanger/clarion-hotel-energy/
Nye vinder over verden
Av Kari Elisabet Svare - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/nye-vinder-over-verden/
USA synes som besatt av frykt for å bli forbigått. Dermed blir ethvert samarbeid, der store makter som Russland og Kina står sentralt, automatisk møtt med skarpladd kritikk, nedverdigende vendinger, økonomiske straffetiltak eller andre våpen.
Ingenting varer evig
Dollarsystemet har vært vesentlig for amerikansk dominant og global finansmakt. De fleste av verdens pengereserver har lenge blitt holdt i amerikansk valuta. Både Saddam i Irak og Gaddafi i Libya var uvillige når det gjaldt å underlegge seg det amerikanske finansveldet. Sistnevnte arbeidet for å innføre en felles afrikansk valuta. I hvilken grad var dette bakenforliggende årsaker for volden disse landene er utsatt for? I dag er begge destabiliserte og ødelagte og befinner seg i sørgelig tilstand.
Nye føringer
På BRICS-møtet, som ble arrangert i Sør-Afrika 22-23. august, ble 5 medlemsland til 11. Saudi-Arabia, Egypt, Emiratene, Argentina, Iran og Etiopia er tatt opp i sammenslutningen. Ytterligere 23 land har søkt og 40 har vist interesse.
Denne finansielle samarbeidsorganisasjonen representerer per i dag 46% av planetens befolkning og kontrollerer 37;1% av verdens BNP. Til sammenligning har G7-landene kontroll på cirka 30 %. Etter utvidelsen forvalter BRICS opp imot 80 % av den globale oljeproduksjonen. (Klassekampen 30/8) Neste medlemsopptak forventes i 2024. Da er det snakk om å inkludere Venezuela, Algerie og Kasakhstan. I så fall vil BRICS kunne råde over så mye som 90 % av all olje- og gasshandel. (Pepe Escobar, brasiliansk journalist og geopolitisk analytiker.)
Afrikanske sentralbanker arbeider allerede for en afrikansk union med tanke på felles betalingssystem. De er med andre ord i ferd med å videreføre Gaddafis arbeid. Ved å gi lån i sørafrikansk rand reduseres avhengigheten av dollar. Afrikanske nasjoner mener det vil spare dem for milliarder av amerikanske dollar i valutaomregningskostnader, skriver Financial Times.
Nye taktstokker og nye toner
På BRICS-toppmøtet i Johannesburg sa Kinas statsminister Xi Jinping at utvikling er en umistelig rettighet for alle land, ikke et privilegium for de få.
Intensjonen er mer demokrati og rettferdighet i internasjonale relasjoner. Medlemmene skal være likeverdige på en vei der samhandel og samarbeid prioriteres. Sammen kan de stå sterkere, endre kurs og dessuten motsette seg Vestens sanksjoner. Denne typen økonomisk straff påfører mest av alt sivilbefolkningen store lidelser.
BRICS er i ferd med å skape et alternativ til den USA-dominerte finansorden og erstatte Verdensbanken, IMF, SWIFT o.a. med egne organer, banker og handelssystemer. SCO, Shanghai Cooperation Organization, en eurasiatisk organisasjon med vekt på politikk, økonomi og sikkerhet, er blant dem som støtter opp. En felles BRICS-valuta er fortsatt umoden, men på gang. Foreløpig arbeides det aktivt med å tilrettelegge for nye betalingsveier, økonomisk inkludering og handelstransaksjoner, som ikke overstyres av én overmektig aktør.
Negativ respons
Våre medier tolker initiativet, som vanlig er, med vestlig tankegang: En konkurrent har kun en hensikt: Å knuse motstanderen. Det pekes derfor på at interessene hos «BRICS 11» spriker, og det snakkes nedlatende om ny valuta. Som om en slik kan erstatte dollaren? Og så mange forskjellige land kan da ikke klare og dra ett lass sammen? Vil de vise muskler eller? Og representerer de en reell fare?
Hva sier en norsk ekspert om saken?
Den 23. august ble Torkel Brekke, forsker med religion og politikk som spesialfelt og professor ved Oslo Met og deltidsansatt i Civita-akademiet, intervjuet på P2. Han hevdet at BRICS sitt primære formål er å definere Vesten som fiende. Men intensjonen, det å danne en alternativ verdensorden, vil ikke ha noen positiv effekt for de fleste, påsto han. «Vi kan jo tenke oss selv siden Kina har en ledende posisjon. Det er et brutalt diktatur. Og russerne fører, som alle vet, en type politikk som vi ser i Ukraina.» Mannen avsluttet med at «Kina anses som en stor trussel i verden.» En ekspert burde vite at utsagnet er feil. Ellers er retorikken typisk, svartmaling og harselering. Ikke å forundres over at mannen argumenterte i Aftenposten nylig for at Norge og Vesten må motarbeide BRICS.
Å overse og undervurdere den pågående avdollariseringen er både farlig og dumt. Likeså det å gå til motangrep. Det betyr kamp, ikke fred, og fiendskap framfor samhold. Om «BRICS 11» klarer å forene seg og vektlegge likeverd og rettferdig samarbeid gjenstår å se. Men tenk om de får det til! Det vil i tilfelle være en bragd.
Når skal norsk offentlighet ta inn at vi tilhører mindretallet?
Til tross for Vestens forsøk på å globalisere krigen i Ukraina, har 33 av FNs 195 nasjoner, som representerer litt over en 1/8-del av verdens befolkning, innført sanksjoner mot Russland og sendt militærhjelp. Bare Australia, Canada, Japan og Sør-Korea samt de obligatoriske støttespillerne, EU- og NATO-nasjonene, binder seg trofast, det vil si fast, til et USA, som er ved å miste fotfestet som supermakt. Mer enn noe vil amerikanerne svekke Kina. Forsøket på å splitte samholdet mellom verdens andre makter, har vist seg mislykket. Krigen i Ukraina fremskynder tvert imot svekkelse av Europa, inkludert Norge samt USA selv. Strategien er mislykket.
Flere frigjørende prosjekter på gang
ASEAN, Association of Southeast Asian Nations, er en annen økonomisk og politisk sammenslutning av sørøstasiatiske nasjoner, som ble grunnlagt i 1967 av Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand. I dag har organisasjonen ti medlemmer, blant annet Vietnam, Filippinene og Brunei. Disse sørøstasiatiske økonomiene vil slutte opp om et sammenkoblet QR-kodebetalingssystem som tar sikte på å fremme bruk av lokale valutaer og redusere avhengigheten av amerikanske dollar.
Fra 10. til 13. September ble det årlige møtet i Eastern Economic Forum avviklet i Vladivostok; en plattform som styrker Russlands bånd til til ikke-vestlige land. President Putin åpnet forumet med følgende budskap: «Det fjerne østen er Russlands strategiske prioritet for hele det 21. århundre.» Fjernøsten har et enormt potensial av naturressursnæringer, sa han samt at «Vesten ødelegger med egne hender sine handels- og finanssystem.»
«I øst blomstrer alt, går raskt fremover og utvikler seg raskt. Og dette gjelder ikke bare Kina, India og Indonesia, men også mange andre land», uttalte Russlands forretningsrettighetskommissær Boris Titov.
Gamle syndere sparkes ut
Det globale sør ble ikke frigjort fra koloniveldet, men rekolonalisert. Nå har de afrikanske nasjonene og andre reelle alternativer og øyner muligheten for full løsrivelse.
Er dette innledninga til en ny epoke for Afrika? Jeg frykter for at USA og deres lakeier vil trå til med skitne triks. Kan de for eksempel klare å starte nye stedfortrederkriger? Heldigvis vegrer Ecowas seg for å gå til militært angrep på Niger, slik Frankrike ønsker. Vi vil gjeninnsette statslederen, han som satt i lomma vår, sier de, men andre og edle ord: Man må ha respekt for demokratisk valgte statsoverhoder, (uansett om de er dårlige ledere for folket eller ei.) Kuppmakerne vil ha slutt på utsuginga. Forøvrig er ikke Ecowas en militær, men en økonomisk allianse.
Kan hende situasjonen kunne vært unngått, hadde ikke Frankrike beholdt grepet om sine gamle kolonier? Eksempelvis forsyner franske kraftverk seg med 36,4 % afrikanske gass og 20% uran. Hver 3. kilowattime i strømnettet drives av nigersk uran, mens 70 % av landets egen befolkning mangler strøm og 40 % lever i ekstrem fattigdom. Nå vil Niger øke prisen på uran fra 80 til 200 euro per kilo. Dette er et direkte angrep på fransk profitt. Tenk om det smitter til andre fattige land? Hva vil Vestens makter i tilfelle gjøre?
Vil det bety krise for den franske økonomien?
Hva med oss? Vår høye levestandard har lenge berodd på plyndring og moderne slaveri. Afrikanske land er rike på ressurser det stadig blir mer rift om: oljereserver, gull, mineraler, underjordiske vannforråd m.m. Svake stater med korrupte og føyelige ledere er av interesse for vestlige konsern. Nå kastes forsøksvis gamle maktmisbrukere ut. Både Mali, Burkina Faso og Niger har vært utsatt for militære kupp og fått nytt lederskap som er lei utsuginga. Den siste i rekken er Gabon. Skal tro hvor mye møtet i Johannesburg hadde å si for den hendelsen?
Ellers har USA 29 militære baser i 15 afrikanske land og territorier. I Niger har de eksempelvis investert store summer i en dronebase. Mange har med andre ord mye de nødig vil gi slipp på.
Men nye vinder blåser over verden, både den sørlige og østlige. Av Ecowas-nasjonene står Senegal og Nigeria på søkerlista til BRICS. Uansett hva som skjer, befinner vår verden seg i et brytningspunkt der mye vil rokkes ved. Vi kan ikke forvente at det blir til vår fordel, men håpe det vil gavne andre. Noen ny gullalder derimot bør ingen forvente.
Kari Elisabet Svare
Krigsdagbok del 75 – 22. til 27. juli 2023
Av Lars Birkelund - 19. september 2023
https://steigan.no/2023/09/krigsdagbok-del-75-22-til-27-juli-2023/
Dette er 75. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
22. juli
Russland bruker sult som våpen, sies det nå. Det er i så fall det samme som USA/NATO/EU med Norge har gjort mot Syria siden 2011. Dessuten vet USA/NATO/EU hva de kan gjøre for å Russland til å gå med på en ny kornavtale, nemlig å lette på sanksjonene mot Russland. Så hvem bruker sult som våpen?
Seinere samme dag:
Erdogan sørger for å holde spenningen oppe.
10. juli var jubelen stor i Norge da Tyrkia, tilsynelatende, aksepterte Sverige som NATO-medlem, men med et forbehold som knapt ble nevnt da. Men Erdogan gir seg ikke, han krever nærmest at Sverige innfører diktatur før han og Tyrkia aksepterer Sverige som NATO-medlem. Vil svenskene ydmyke seg seg så mye for å bli med i en terror-organisasjon? Og hvor sterkt vil Erdogan stå på kravet om å få bli med i EU?
Det som synes helt sikkert er at EU ikke vil tillate at Tyrkia blir med i EU, av samme grunn som NATO ikke vil ha med Russland. For Tyrkia vil bli for mektig i EU, mektigere enn de fleste EU-land vil tillate. Dette på samme måte som Russland ville ha blitt for mektig i NATO. Derfor sier særlig USA nei til det. Tyrkia i EU vil dessuten bety millioner av arbeidsinnvandrere fra Tyrkia til EU/EØS-land.
I alle fall er det fortsatt usikkert om Sverige blir med i NATO.
Seinere samme dag:
«Ukraina vil først neste år kunne ta i bruk de lovede F-16-flyene, og USA tror ikke at de kommer til å endre krigens gang» (NRK). Det siste var ‘russisk propaganda’ så lenge Russland sa det, så da er det vel russisk propaganda også når USA sier det.
F-16 vil ikke utgjøre noen taktisk fordel for NATO/Ukraina, da Russland vil trappe opp i takt med NATOs opptrapping. Men F-16 sikrer at krigen fortsetter, noe som er en fordel for våpenindustrien, som ‘eier’ de fleste vestlige politikere. Og det er en forskjell for ukrainerne, som daglig mister opptil hundrevis av sine på slagmarken. F-16 vil sørge for at det fortsetter også i 2024.
24. juli
Hva vinner vi ved at mediene pisker opp stadig mer hat mot Putin? Eller: hvem vinner på det?
Seinere samme dag:
Mer en 40 land er interessert i å bli med i BRICS, melder RT. BRICS har i likhet med NATO en «åpen dør-politikk». Forskjellen er at NATO i 1990 lovte å ikke ekspandere.
Seinere samme dag:
Tony Blair sa i 2008 at NATO bør sørge for at Russland blir «litt desperat» og ‘»forvirret» med «aktiviteter» nær Russland og Russlands interessesfære (Wikileaks). Han fikk det som han ville. Det styrker dessuten teorien om at Georgias angrep på Sør-Osettia samme år var avtalt spill med NATO for å se hvordan Russland reagerte.
25. juli
Hvor lenge vil norske politikere sverme rundt Zelensky, spurte jeg for 8 dager siden. Bakgrunnen var at det da kunne se ut som om NATO/EU-ledere begynte å bli lei av ham.
Jeg tror ‘svermingen’ har tatt slutt, i alle fall at det vil bli mindre av den. Dels fordi norske/vestlige politikere vet at Zelensky i så fall bare vil mase om flere og tyngre våpen og mer penger, dels fordi politikerne er flaue fordi de har lovet ham mer enn de kan holde. For de har jo lovet ham all den støtte som trengs for å slå Russland, noe som neppe kan oppnås så lenge NATO kun yter våpen. Så i den forstand har Zelensky rett til å være skuffet, noe han ofte har gitt uttrykk for.
Vi har nå kommet i den situasjonen at det ukrainske regimet antagelig føler seg lurt av USA/NATO med Norge, som har kommet med tomme løfter om at Ukraina skal få bli med i NATO og få alle nødvendige våpen, mens det ukrainske folket føler seg lurt av regimet, som har brukt deres sønner, brødre og fedre som kanonføde i en krig regimet sjøl framprovoserte.
26. juli
Siavash Mobasheri har blitt foreslått til den ledige nestlederstillingen i Rødt. Men tør Rødt å utnevne en krigsmotstander til nestleder? Neppe.
27. juli
I dag bekrefter Aftenposten på punkt etter punkt det jeg og andre har visst/sagt i flere uker fordi vi bruker medier vi blir advart mot, dvs russiske medier som RT, norske Steigan.no. og visse eksperter som vi også blir advart mot, som Alexander Mercouris, Douglas McGregor og Scott Ritter.
«Sannheten om hva som skjedde de første to ukene av motoffensiven kommer gradvis frem.
Ukrainerne mistet opp til 20 prosent av det militære utstyret (i løpet av de første to ukene, nå har det gått ytterligere en måned eller mer) som ble levert til fronten. Det hevdet amerikanske og europeiske kilder til vestlige medier (…)
1. Skylder på Vesten – utstyr kom ikke frem. – Ukrainerne har det de trenger og er godt forberedt, sa den amerikanske forsvarstoppen, general Mark Milley, før motoffensiven startet» (Stoltenberg har sagt det samme, det betyr at begge jugde og at de hensynsløst har brukt ukrainere som kanonføde, min kommentar).
«Da offensiven startet i juni, manglet ukrainerne både trening og våpen. Det hevder en analyse i Wall Street Journal. Ukraina fikk bare 15 prosent av utstyret de ba om til å fjerne miner, sa anonyme ukrainske offiserer til avisen. Ukrainerne fikk mye artilleri, stridsvogner og kjøretøy. Men altfor lite luftforsvar og ingeniør- og mineryddingsutstyr. I tillegg pekes på flere andre alvorlige feil.
2. Treningen fungerte for dårlig?
63.000 ukrainske soldater i 17 brigader har fått trening og utstyr foran motoffensiven. Mange har fått trening i Vesten, blant annet i Norge. Men treningen startet altfor sent. Og den var ikke god nok, mener Watling.
Nato-treningen fokuserte på individuelle egenskaper. I praksis fikk ukrainerne knapt to måneder på å lære en rekke nye våpensystemer. På forhånd snakket Nato-eksperter om at ukrainerne var overlegne i å kjempe koordinert, på bataljonsnivå. Men i praksis har det knapt vært trent på dette, hevder kritikerne.
Motoffensiven har også avslørt svakheter internt i den ukrainske hæren.
3. Ukrainerne angriper feil? Et hemmelig dokument fra tyske Bundeswehr retter til dels hard kritikk mot den ukrainske hærledelsen. De tyske ekspertene mener den ukrainske hæren bruker de Nato-trente avdelingene feil. Det skriver avisen Bild.
Tyskerne er kritiske til at brigadene splittes opp.
– De deles opp i små enheter. Selv om hver enhet fungerer, er det ikke mulig å se noe felles styring, skriver tyskerne.
Da hjelper det ikke med bedre våpen og trening, hevder Bundeswehr. Det fører også til at flere ukrainske soldater blir truffet av eget artilleri.
I den ukrainske hærkommandoen er det dessuten «noen ganger betydelige mangler». Offiserene mangler kompetanse til å styre kompliserte kommandoprosesser.
– Det fører til delvis feilaktige og farlige beslutninger, ifølge det lekkede notatet.
Tilsvarende kritikk har kommet fra amerikanske militære.
4. Undervurderte russerne?
Slagene i vår, særlig om Bakhmut, viste at den russiske hæren har lært noe av de store nederlagene og enorme tap.
På flere områder har russerne endret taktikken, viste flere rapporter.
Ukrainerne ser ut til å ha mistet sin overlegenhet i dronekrigen.
Påstandene om ammunisjonsmangel var feil. Nå bomber russerne med nesten 60.000 granater hver dag, ifølge det ukrainske militæret.
De nye forsvarslinjene og minefeltene, som dels ble latterliggjort, har vist seg å være langt vanskeligere å komme gjennom.
Mens ukrainerne forsøker å rykke frem over lange, åpne sletter, har russerne posisjonert seg på høydedrag. Her har de god utsikt og kan rette presis ild mot ukrainerne.
Det første de skyter mot, er mineryddingsutstyret.
Ingen vet hvor mange tusen soldater som har mistet livet i sommer. Aftenposten deltok i sommer i begravelsen til minerydderen Serhii.
– Bare tre av troppen hans er fortsatt i live, fortalte hans kommandør med kallenavnet Wolverine.
Ukraina har mistet mange av sine beste og mest erfarne soldater. Titusener av ukrainske soldater er drept og såret det siste halvannet året, ifølge en New York Times-analyse».
https://www.aftenposten.no/verden/i/abdnm5/noe-gikk-alvorlig-galt-da-motoffensiven-startet-her-er-feilene-som-kan-paavirke-utfallet-av-krigen
Seinere samme dag:
Bare ‘bukker’ får lov til å passe norske ‘havresekker’. Nå skal politiske aktivister som Norad og Bård Vegar Solhjell «kontrollere» Ukrainamilliardene.
«En tillitserklæring, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell». Om han og Norad er tilliten verdig, er en annen sak. Som politiker var Bård Vegar Solhjell en aktivistisk tilhenger av Maidan og av kuppregimet etter 22. februar 2014. Han og Snorre Valen, begge fra SV, deltok personlig på Maidan som aktivister, slik de skrev i et innlegg i VG fra mars 2014.
Hvor sannsynlig er det at samme Solhjell som forvalter av et utrolig antall milliarder skattekroner skal opptre med den nødvendige kritiske distansen til mottaker? Er det ikke sannsynlig at det er Solhjells vennskapskrets i Kiev som vil stå først i suppekøen når milliardene deles ut?»