Nyhetsbrev steigan.no 19.09.2021
Loven som gir USAs president rett til å drepe
Av Manlio Dinucci - 19. september 2021
https://steigan.no/2021/09/loven-som-gir-usas-president-rett-til-a-drepe/
Ved å endre holdning og godkjenne Kabuls fall, har president Biden tatt opp Rumsfeld / Cebrowski-strategien for endeløs krigføring. Imidlertid er det ikke snakk om å sette inn store styrker på bakken, men om å multiplisere intervensjonsscenariene med dronemordere, spesialstyrker og leiesoldater. Krig endrer karakter og utvider seg.
I september 2001, ei uke etter 11. september, godkjente USAs kongress enstemmig den offentlige loven 107-40 som uttalte: «Presidenten er autorisert til å bruke all nødvendig og passende makt mot de nasjonene, organisasjonene eller personene som han mener har planlagt, autorisert, begått eller hjulpet terrorangrepene som skjedde 11. september 2001, eller har gitt tilflukt til slike organisasjoner eller personer, for å forhindre enhver framtidig terrorhandling mot USA fra slike nasjoner, organisasjoner eller personer». Loven, som ga den republikanske presidenten George W. Bush fulle krigsmakter, ble utarbeidet av den demokratiske senatoren Joe Biden, leder av utenrikskomiteen.
President Bush ble dermed autorisert av Kongressen, under merkelappen «krigen mot terror», til å bruke militær makt ikke bare mot organisasjoner eller mennesker, men hele nasjoner, hvis skyld ble avgjort av presidenten selv, noe som innebar dom uten rettssak eller ankemulighet og åpnet for umiddelbar krig. De eneste i Kongressen som lenge har oppfordret til å oppheve denne loven er to senatorer, demokraten Kaine og republikaneren Young, men deres forsøk har hittil mislyktes. Loven av 18. september 2001, er fortsatt i kraft, og ble brukt, av den republikanske president Bush, av demokraten Obama, den republikanske Trump og demokraten Biden (tidligere visepresident for Obama-administrasjonen). Det er anslått at loven i de siste tjue årene har blitt brukt til å «legitimere» militære operasjoner utført av det amerikanske militæret, etter presidentordre, i 19 land rundt om i verden, inkludert Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Jemen, Tunisia, Kenya, Mali, Nigeria, Somalia, Kamerun, Niger.
Tre uker etter at loven ble vedtatt beordret president Bush å angripe og invadere Afghanistan, offisielt å jakte Bin Laden beskyttet av Taliban; tre måneder seinere beordret han åpningen av fangeleiren i Guantanamo, der mistenkte terrorister fra forskjellige deler av verden i hemmelighet ble deportert og torturert; halvannet år seinere – på grunnlag av en toparti-resolusjon fra 77 senatorer, fremmet av Joe Biden – beordret president Bush å angripe og invadere Irak, med beskyldningen (som senere viste seg å være falsk) at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. Ordren var å bruke knyttneve for å knuse motstanden: dette bekreftes av bildene av tortur i Abu Ghraib fengsel, som kom frem i 2004.
Igjen på grunnlag av loven fra 2001, som autoriserte ham til å «bruke all nødvendig og passende makt», ga president Obama ti år seinere CIA fullmakt til å utføre skjulte operasjoner i Libya som forberedelse til NATO -krigen som ville rive den libyske staten. I henhold til den samme «juridiske» prosedyren avslørte New York Times (29. mai 2012) – at under Obama-administrasjonen ble «drapslista» opprettet, oppdatert ukentlig, og den har inkludert mennesker fra hele verden som i hemmelighet dømt til døden anklaget for terrorisme, som etter presidentens godkjenning for det meste er blitt eliminert med morderdroner. Den samme prosedyren ble fulgt i januar 2020 av president Trump, som beordret likvidering av den iranske generalen Soleimani, drept av en amerikansk drone på Bagdad flyplass. Lignende angrep fra amerikanske droner har blitt «lovlig» godkjent i Afghanistan, Irak, Libya, Pakistan, Somalia, Syria og Jemen.
Det siste dronemordangrepet er det som ifølge autorisasjon fra president Biden traff en bil mistenkt for å bære en ISIS-bombe 29. august i Kabul. En undersøkelse av New York Times (10. september) viste at bilen (som lenge var blitt fulgt av dronepiloten, tusenvis av kilometer unna) ikke var sprengstoff, men vanntanker. Et «Hellfire» -rakett ble avfyrt mot denne bilen i et tettbygd nabolag, og drepte ti sivile, inkludert sju barn.
Manlio Dinucci, Il Manifesto.
Manlio Dinucci er en italiensk geograf og forfatter. Han har skrevet blant annet: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018. Dinucci er fast kommentator i avisa Il Manifesto.
USAs avtale med Australia ryster NATO-alliansen i dens grunnvoller
Av Pål Steigan - 19. september 2021
https://steigan.no/2021/09/usas-avtale-med-australia-ryster-nato-alliansen-i-dens-grunnvoller/
Den franske regjeringa er mildt sagt rasende på den måten USA har behandlet Frankrike på i forbindelse med den såkalte AUKUS-avtalen. Frankrike kaller umiddelbart tilbake sine ambassadører til USA og Australia. Asia Times skriver at Avtalen USA-Australia ryster NATO-alliansen. Frankrike som har vært USAs allierte i 240-år valgte å avlyse markeringa av 240-årsdagen for slaget mellom franske og britiske skip utenfor Yorktown, Virginia. Den franske seieren tillot tropper under kommando av George Washington å beseire britene og avslutte revolusjonskrigen.
Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren til Biden, Jake Sullivan, klarte dessuten å krenke franskmennene på det groveste ved å informere dem først etter at magasinet Politico hadde brakt nyheten om avtalen.
New York Times skrev at USA bare ga Frankrike noen få timers varsel før avtalen ble offentliggjort. Det viser seg at dette var en løgn. Frankrike ble ikkeinformert før avtalen ble offentliggjort, men først etterpå. Philippe Étienne, som er Frankrikes ambassadør til USA, sa at han ikke var informert om dette før han leste det i avisene.
Hvis man sjekker tidspunktene, viser det seg at den franske ambassadøren hadde rett, skriver Moon of Alabama: How Jack Sullivan Screwed Up The U.S. Relations With France.
En pikant detalj er at samme Sullivan er tilknyttet Lowy Institute, som mer enn noen andre er senteret for utenrikspolitisk debatt og linjeutvikling i Australia. Der er han «distinguished international fellow».
Frankrike har reagert ikke bare med å kalle tilbake sine ambassadører fra USA og Australia, men ved å starte en nyorientering av fransk utenrikspolitikk. Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian og hans indiske motpart Subrahmanyam Jaishankar, sa i en felles erklæring 18. september 2021 at de vil «Arbeide med et felles program for konkrete handlinger for å forsvare en virkelig multilateral internasjonal orden.»
India ble også tråkket på tærne av AUKUS-avtalen, fordi den åpenbart forviste India til posisjonen som en annenrangs alliert. Kodeordene «virkelig multilateral internasjonal orden» er veldig tett innpå de formuleringene Russland og Kina bruker.
Den offisielle kinesiske avisa Global Timesskriver:
«Dannelsen av AUKUS avslørte i det minste at USA mangler tillit til sin strategi om å taue inn nesten alle land til en anti-Kina samlet front. Washington veit at denne strategien forbruker mye energi, men gir svært liten effekt. I tillegg ønsker USA å gjøre Australia til et eksempel for andre på en «trofast skjødehund»: Lytt til alt USA sier, og USA vil til og med gi deg atomubåter. Dette er absolutt en veldig lønnsom prosess for USA. På bare noen få år har USA utviklet to allianser eller kvasi-alliansemekanismer i Indo-Stillehavs-regionen: AUKUS og Quad. Slik flip-flopping er sannsynligvis enestående i geopolitisk historie.»
Den privilegerte avtalen med Australia forviser to av partnerne i «Five eyes»-alliansen, nemlig Canada og New Zealand, er satt på gangen, slik at «Five eyes» er blitt redusert til «Three eyes».
Den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian kaller avtalen «et alvorlig tillitsbrudd», skriver Le Monde. «I en virkelig allianse snakker man sammen og man respekterer hverandre, og det har ikke skjedd her.»
Heller ikke USAs plutselige tilbaketrekning fra Afghanistan ble drøftet med deres «allierte» på forhånd, og det begynner nok å gå opp for NATO-politikere med sansene noenlunde i behold at de ikke er allierte, men vasaller. Og de skjønner at de må handle på egen hånd hvis de skal ta vare på sine egne interesser. (Vi forventer ikke at denne erkjennelsen vil nå fram til norske politikere på svært lang tid.)
Men det betyr at NATO-alliansen knaker i sine sammenføyninger, og Emmanuel Macron hadde rett da han sa i
et intervju med det britiske magasinet The Economist sier Frankrikes president Emmanuel Macron
at:
Det var før den hjernedøde behandlinga av AUKUS-avtalen. Et gammel kinesisk ordtak sier at «samme hva de gjør, faller blomstene av». I det perspektivet er det seinhøst i NATO med omland.
Samtidig fortsetter Shanghai Cooperation Organization (SCO) å vokse i omfang og innflytelse. På sitt siste møte i Dushanbe i Tadsjikistan vedtok de å ta opp Iran som medlem og godta Saudi Arabia, Egypt og Qatar som observatører.
En russisk kommunist er fanebærer for anti-lockdown
Av derimot.no - 19. september 2021
https://steigan.no/2021/09/en-russisk-kommunist-er-fanebaerer-for-anti-lockdown/
Høgprofilert russisk kommunist og parlamentsmedlem er anti-lockdown-opprørar.
Har eigenhendig gjenoppretta moskovittane sin rett til å samlast fredeleg
Av Marko MarjanovićAnti-Empire.
Under Russland sitt COVID-reglement er nesten alle folkedemonstrasjonar forbodne. Det er ikkje nødvendigvis eit allment forbod, men i praksis blir det nesten aldri gitt løyve (unntatt iblant til hendingar som er venleg innstilte til regjeringspartiet Sameint Russland). I praksis har russarane mista retten til fredeleg samling.
Eller dei ville ha mista den, om det ikkje var for éin mann. Moskovitten Valery Rasjkin, parlamentsmedlem for Kommunistpartiet. Gong etter gong har han hjelpt moskovittane å halde massemøte ved å gå på møta og kalle dei «møte med ein parlamentsmedlem», noko som er verna ved lov.
På denne måten har han ikkje berre skjerma og mogleggjort hendingar for Kommunistpartiet, men også allslags andre sosiale protestar. Til dømes opptog som leigetakarar har halde mot Sobyanin sin politikk med riving av Krutssjov-æraens låghus-leilegheiter og omplassering av leigetakarane til blokkleilegheiter, noko som blir gjort med eller utan samtykke frå leigebuarane. (Moskovittane ser ofte politikken med rasering av sine kjære nabolag som ein måte for Sobyanin å tene seg rik på muter frå «konstruksjonsmafiaen» på).
Han har angripe Sobyanin for å avskaffe rabattar på offentlege transportmiddel for uvaksinerte pensjonistar, og han har skrive avisinnlegg mot munnbind og tvungen vaksinering.
Sidan februar 2015 har han stått på EU si sanksjonsliste for støtta si til rebellane i Donbas. Sidan april 2016 er han også sanksjonert av USA.
I eit innlegg på Telegram frå juni blir det formulert slik: I 2021 har berre tre typar gateaktivisme vore mogleg i Moskva: «Navalningar» (som i januar og april), «Putingar» (som i mars) og «Rasjkingar», ærbødig oppkalt etter kommunistparlamentarikaren Valery Rasjkin,
som ikkje blir lei av å trasse (det eigentlege) forbodet mot folkesamlingar ved å halde «møte med ein parlamentarikar» (altså med han sjølv), sidan slike møte etter lova ikkje treng førehandsautorisering.
Berre denne våren har Volja skrive mange gongar om progressive «Rasjkingar» (mot «in-fill»-konstruksjonar i Kuntsevo; mot den planlagde rivinga av Unge Pionerars Palass; og ikkje mindre enn fire gongar mot den nye utdanningslova; særleg publiserte eg ein rapport og ein separat merknad om provokatørar).
…
Det er tydeleg at Kommunistpartiet generelt ikkje vekker mykje interesse blant politiske observatørar, men det verkar som Rasjkin er noko for seg sjølv.
Og ein rapport frå februar, for å sette ting i perspektiv:
Bykomiteen til Den russiske føderasjonens kommunistiske parti i Moskva vil samle sine støttespelarar i demonstrasjonen og folkemøtet den 23. februar, trass i at samlinga ikkje er autorisert av autoritetane, fortalde førstesekretæren av bykomiteen, statsduma-representant Valery Rasjkin, til Kommersant.
Ifølge han, har ikkje borgarmeisteren sitt kontor tilbydd noko alternativ, slik lova krev, så hendinga kan takast som godkjend. Men i regionane er ikkje kommunistane klare for uautoriserte aksjonar. Mottiltaka vil avhenge av korleis demonstrantane ter seg, åtvara ei Kommersant-kjelde i Moskva-borgarmeiserens kontor.
«Den 23. februar er det høgtidsdag. Kommunistpartiet har sendt inn søknadar om å halde prosesjonar og folkemøte over heile landet, og styresmaktene gir avslag nesten overalt.
Korfor skal vi kunstig provosere fram samanstøytar? Vi bryt aldri lova.
Lat oss tillate folkesamlingar, inkludert i Moskva, frå Pusjkin-torget til Teatralnaja. Vi inviterer alle fraksjonar.»
Hugs at den 8. februar så søkte bykomiteen til Kommunistpartiet i Moskva om løyve til ein demonstrasjon med 5000 deltakarar på Strastnoj Boulevard, følgd av ei folkesamling på Teatralnaja-torget. Men hovudstaden sitt regionale sikkerheitsdepartement autoriserte det ikkje på grunn av framleis høgt alarmnivå på grunn av korona-epidemien. Borgarmeisterens kontor minna om at organisatorar og deltakarar av aksjonen vil kunne haldast til ansvar.
Men Valery Rasjkin er sikker på at departementet sin respons kan tolkast som samtykke til å halde demonstrasjon og folkesamling, sidan den ikkje inneheld spesifike forslag til endring av lokasjon, tidspunkt, form og andre forhold kring hendinga, noko som er påkravd ifølge den føderale lova om folkesamlingar.«Derfor kan vi halde fram som planlagt. Det kan jo ikkje ende med at det under pandemiar berre er presidenttru ‘flash mobs’ som får aksjonere,» sa herr Rasjkin til Kommersant. Som Kommersant tidlegare har meldt om, har Valery Rasjkin, dersom det blir avslag, planlagt å halde eit møte med veljarar, og i ei rekke regionar annonserte kommunistane at dei var klare til å delta i uautoriserte aksjonar.
Men no er det berre Lipetsk-regionen som held fast ved ein liknande posisjon i hovudstadsbykomiteen: borgarmeisterens kontor der tilbaud heller ikkje alternative vilkår for samlinga, så kommunistane vel å tolke det som at dei har lov..Sverdlovsk sin regionale komite forklarte til Kommersant at dei «mottok Sentralkomiteen sine instruksjonar» for å gjennomføre ein uautorisert aksjon, men det er framleis til vurdering.I Primorsky-territoriet fekk kommunistane heller ikkje løyve til samling i bysenteret, og dei planlegg å møtast i utkanten av Hyde Park i staden (der kan ein halde folkemøte utan løyve frå styresmaktene).
I Saratov-regionen har styresmaktene bede kommunistane redusere talet på deltakarar frå 300 til 49, og dei søkte på ny. I Perm-territoriet, har Republikken Tsjuvasjia og Samara-regionen, der Den russiske føderasjons kommunistparti heller ikkje utelukka ein uautorisert aksjon, bestemde partimedlemmane seg for å «uttrykke protestane sine med små, lokale aksjonar.»Irkutsk-kommunistane, som hadde lova å gå til opptoga «uansett ver og reaksjon frå styresmaktene», snakkar no om å «halde møte med representantar».I St. Petersburg, tenker Kommunistpartiet på «eit nytt format», men held det hemmeleg for at aksjonen skal kunne lykkast.Krasnojarsk-kommunistane røper heller ingen detaljar for ein eventuell aksjon.Krasnodars regionale komite for Kommunistpartiet til Den russiske føderasjonen fortalde Kommersant at «dei som gjerne vil forby dei, kjem ikkje til å stoppe kjeften på dei,» men protesten kan kome til å føregå i formatet ‘møte med ein representant’.I Stavropol-territoriet, tenker kommunistane å feire den 23. februar med blomenedlegging, runde bord og distribuering av matpakkar til veteranar.I Nizhny Novgorod og Orenburg-regionane, anka kommunistane avslaget i retten. Utfallet er opp til domstolsavgjerdene. Og i Sakhalin-regionen vart folkesamlinga utsett i tre veker – til 13.-14. mars.
Rasjkin har blitt vald inn i Dumaen fem gongar, og han er ein leiarfigur for kommunistane i Moskva by. Om enn høgt rangert og lenge aktiv medlem, så blir han sett på som radikal i partiet, som vil at gruppa skal vere ein ekte motstandar av Sameint Russland og ein verkeleg rival om makta, heller enn berre tilsynelatande, på leik. Han har stangast med leiinga i Partiet over dette, og vart tidlegare i år reinsa ut av sentralkomiteen for det. (offisielt var det fordi han forsvarte ein partikollega som vart strengt disiplinert av Partiet etter å ha deltatt i ein pro-Navalny-protest).
No før parlamentsvalet 2021, som ikkje ser så bra ut for Sameint Russland som hadde ansvaret for nedstengingane i fjor og tvungen vaksinering i år, har styresmaktene hindra ein del kommunistkandidatar i å stille, ml.a. Pavel Grudinin som var partiet sin presidentkandidat ved valet i 2018. Regjeringa stoppa han fordi han eig utlandske aksjar i utlandet (i Beliz) sjølv om han seier han har kvitta seg med dei for fleire år sidan.
Rasjkin prøvde faktisk sjølv å bli kommunistane sin nominerte til 2018 presidentvalet, og han dreiv kampanje langt til venstre for Grudinin. Sistnemnde er ein forretningsmann som partiet køyrde fram i eit forsøk på å nå lengre ut enn til sin tradisjonelle velgarmasse.
Sameint Russland har prøvd å få til semje blant alle partia om at dei vil drive valkamp utan massemønstringar på grunn av COVID. Sjirinovskys nasjonalistar og ein del mindre parti gjekk med på avtalen om «trygt val»; Kommunistane og det vesle partiet Rettferdig Russland gjorde ikkje det.
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Se også:
United Russia Looks Weak Ahead of Polls, the Communists Ascendant
The Communists Are Russia’s Party Making a Stand Again Coerced Vaccinations
Communists Rally for Vaccine Freedom in Moscow, the Police Clamp Down
FDA-ekspert i USA: Hjerteslag skjer 71 ganger så ofte med denne vaksinen som med tidligere vaksiner
Av red. PSt - 19. september 2021
https://steigan.no/2021/09/fda-ekspert-i-usa-hjerteslag-skjer-71-ganger-sa-ofte-med-denne-vaksinen-som-med-tidligere-vaksiner/
Helt uventet ble det et flertall på 16 mot 2 stemmer i USAs ekspertpanel for Food and Drug Administration (FDA) da de drøftet om de skulle støtte en generell oppfordring til å ta «booster»-vaksine eller ei. Stort tilbakeslag for Bidens vaksinekampanje. FDA og CDC anbefaler ikke generell «booster»-vaksine.
Grunnen til at det ble et så stort flertall mot linja til Biden-administrasjonen var at det på møtet i ekspertpanelet ble lagt fram dramatiske og sjokkerende data om risikoen ved vaksinene. Nå foreligger det et referat fra møtet i ekspertpanelet som er gjengitt her: FDA experts reveal the Covid-19 Vaccines are killing at least 2 people for every 1 life they save as they vote 16 – 2 against the approval of booster shots.
«Ingen data motbeviser at vaksinen dreper flere enn den redder»
Dr Joseph Fraiman, som er lege i kriseteamet i New Orleans ba kollegene om hjelp. Han sa: Vi trenger deres hjelp til å stanse vaksinevegring. Vi klarer ikke å motbevise vaksinekritikernes påstander om at vaksinene dreper flere enn de redder. «De faktum at vi ikke har slike kliniske bevis at vi kan si at aktivistene tar feil, burde skremme oss alle.»
Steve Kirsch, som er toppsjef i Covid-19 Early Treatment Fund,
sa:
«Jeg kommer til å fokusere kommentarene mine i dag på elefanten i rommet som ingen liker å snakke om, at vaksinene dreper mer enn de redder. “Vi ble ledet til å tro at vaksinene var helt trygge, men dette er rett og slett ikke sant, for eksempel er det fire ganger så mange hjerteinfarkt i behandlingsgruppen i Pfizer 6 måneders rapport, det var ikke bare uflaks. VAERS viser at hjerteinfarkt skjer 71 ganger oftere etter disse vaksinene sammenlignet med annen vaksine.”
Steve Kirsch fortsatte deretter presentasjonen med å vise et lysbilde med tittelen ‘Excess Death: Life ratio is UNACCEPTABLE’. Lysbildet viser hvor mange dødsfall som var nødvendig etter vaksinasjon for å redde ett liv på grunn av Covid-19.
«Bare VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting System) er statistisk signifikante, men de andre tallene er bekymringsfulle.» sa Steve Kirsch.
«Sjøl om vaksinene har 100% beskyttelse, betyr det fortsatt at vi dreper 2 mennesker for å redde 1 liv.
“Fire eksperter analyserte ved hjelp av helt forskjellige ikke-amerikanske datakilder, og alle kom med omtrent samme antall overflødige vaksinerelaterte dødsfall, omtrent 411 dødsfall per million doser.Det betyr at 115 000 mennesker har dødd (på grunn av vaksinene mot Covid-19).”
Hele videoen fra det åtte timer lange møtet kan du se her.
Men de kommentarene vi har vist til er klippet sammen i denne videoen.
«Pandemien» har økt aksjeverdien til Nakstad 21 ganger
Av red. PSt - 19. september 2021
https://steigan.no/2021/09/pandemien-har-okt-aksjeverdien-til-nakstad-21-ganger/
Espen Rostrup Nakstad har som kjent i halvannet år vært talerør for krisemaksimering og frykt på alle norske kanaler. Han har nesten aldri fått kritiske spørsmål fra medier som virker som om de er stjernekandidater fra et dressurkurs, sjøl ikke når han kommer med katastrofespådommer som viser seg å være totalt feilaktige. Nakstad 4. mars: – Vi risikerer 50 ganger flere smittede og innlagte i sykehus når vi kommer til 17. mai. En slik adgang til mediene har vært gullkantet for privatpersonen Nakstad.
Helsedirektoratets nestkommanderende er nemlig også styremedlem og aksjonær i selskapet Epiguard, som har gjort det kanonbra på grunn av «pandemien».
Les:
Har Espen Nakstad en interessekonflikt?
Hovedproduktet til Epiguard er EpiShuttle, som er et transportsystem til bruk under epidemier eller katastrofer. Blant kundene deres er WHO og tyske Bundespolizei, men det er tydelig at de satser på et bredt internasjonalt marked: Preparedness – our vision is zero contamination!
Og jo mer krise, jo mer pandemi, jo bedre er markedsutsiktene til EpiGuard. Har Espen Nakstad en interessekonflikt? Det kan nesten se sånn ut.
Kriseåret 2021 har i alle fall vært en gullgruve for Epiguard. Omsetninga i selskaper er økt fra 4,7 millioner i 2019 til 99,9 millioner i 2020 – 21 ganger så mye som året før! Og tallene peker rett til værs:
I dette selskapet har Espen Nakstad en aksjepost på 2,6%. Det er jo ikke mye i prosent, men den teoretiske verdien av aksjeposten er jo økt fra 122.000 til 2,6 millioner på ett år, så det må jo kunne kalles en brukbar avkastning.
Og det stopper ikke der.
Dette er en opplagt oppkjøpskandidat. En omsetningsøkning på 21 ganger på ett år får det til å blinke hos alle oppkjøpsfond som er verdt saltet sitt, om de har hovedkvarter på Jersey eller Cayman Island. Og da kan man fort legge en null til bak verdien.
Drahjelp fra statsminister og kongehus
Og det hjelper jo at man har direkte tilgang til makta, praktisk talt daglig. Epiguard har fått velsignelse og glitrende PR-hjelp fra både statsminister Erna Solberg, helseminister Høie, byrådsleder Johansen i Oslo – og fra kronprins Haakon.
Har Espen Nakstad en interessekonflikt? Det kan nesten se sånn ut.
Les også: Smitteflyet har kostet 44, 7 millioner kroner. Er brukt seks ganger på åtte måneder
Skremmer’n Nakstad
Paulo Freire 100 år
Av Øyvind Andresen - 19. september 2021
https://steigan.no/2021/09/paulo-freire-100-ar/
Av Øyvind Andresen.
19. september 2021 er det hundre år siden Paulo Freire ble født i Recife, Brasil. Som pedagog, teoretiker og sosialist var han svært engasjert i arbeidet mot fattigdom, sult og analfabetisme, og han har fremdeles stor påvirkning på pedagogiske bevegelser verden over. I Brasil arbeidet han blant annet med alfabetisering av landarbeidere. Etter militærkuppet i 1964 måtte han dra i landflyktighet i mange år. Seinere kom han tilbake, blant annet som utdanningsminister i São Paulo i Brasil der han deltok i en storstilt utbygging av skoleverket og alfabetiseringsprogrammer. Han døde i 1997.
I Norge er Paulo Freire mest kjent for boken «De undertryktes pedagogikk» som kom på norsk i 1974. Freire var blant annet inspirert av Karl Marx og Franz Fanon, men også av frigjøringsteologien innenfor den katolske kirka.
Jeg oppfatter Freires frigjørende pedagogikk som det motsatte man driver med i norsk skole i dag. Freire ville frigjøre og bevisstgjøre menneskene og gi dem håp om å forandre verden sammen. For han skal utdanningen ikke ha som mål å resultere i et vitnemål, eller videre innpasning i et system der personer reduseres til objekter som kan telles og måles. Utdanning skulle få elevene til å erkjenne sin rolle i verden.
Freire gir inspirasjon til å diskutere en ny type skole, et oppbrudd fra den nylibererale skole som har dominert Norge nå i flere tiår, og som dyrker konkurranse på alle plan. Dette er stikk mot Freires betoning av soldaritet, dialog og kjærlighet mellom mennesker som grunnleggende i progressiv undervisning.
Tidsskriftet«Bedre skole» har laget et temanummer om Freire med mange interessante artikler, ikke minst knytta opp mot forholdene i Latin – Amerika og de 43 forsvunnede studentene fra lærerskolen Ayotzinapa i Mexico i 2014. Denne lærerskolen utdannet lærere som skulle undervise urbefolkning på landsbygda og bygde på alternativ pedagogikk som ble sett på som en trussel mot det bestående.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.