Nyhetsbrev steigan.no 19.08.2023
Den grimme virkeligheten begynner å gå opp for Washington – Vesten taper i Ukraina
Svar på spørsmål fra leserne om Russland og Afrika
Brasil importerer nå mer olje og petroleumsprodukter fra Russland enn fra USA
Ukraina: Barn som verktøy i propagandakrigen
Var «Hans» virkelig et ekstremvær?
Det økonomiske maktskiftet fra USA til Kina har allerede skjedd
Kjære ungdommer – ser dere ikke at dere blir lurt?
Bokomtale – Jens Stoltenbergs «Min historie»
Vi trenger langsiktige løsninger på strømkrisen nå
Den grimme virkeligheten begynner å gå opp for Washington – Vesten taper i Ukraina
Av red. PSt - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/den-grimme-virkeligheten-begynner-a-ga-opp-for-washington-vesten-taper-i-ukraina/
«Samtalen om Ukrainas motoffensiv har skiftet fra spenning til skuffelse, ettersom Kyivs langsomme fremgang får noen amerikanske tjenestemenn og innsidere til å hviske: Burde vi ha lyttet til general MARK MILLEY?»
Dette skriver nettavisa Politico i en høyt prioritert artikkel. Nettavisa er eid av tyske Ales Springer, og er i USA kjent som en mainstream kanal. De samarbeider med tyske Welt, som også er veldig mainstream.
For sikkerhets skyld har de satt fire av sine erfarne reportere på denne saka, deriblant Alexander Ward, som er nasjonal sikkerhetsreporter og anker i «National Security Daily». Før han begynte i POLITICO, var Ward ved Det hvite hus og nasjonal sikkerhetsreporter for Vox. Han var også assisterende direktør i Atlantic Councils Brent Scowcroft Center on International Security hvor han jobbet med militære spørsmål og amerikansk utenrikspolitikk. Og han skrev tidligere #NatSec2016-nyhetsbrevet for War on the Rocks hvor han dekket presidentvalget i 2016 og kandidatenes syn på nasjonal sikkerhet. Ingen rabulist, altså.
De fire skriver:
I november sa Joint Chiefs-lederen at Ukrainas sterke militære posisjon og kommende vintersesong var et godt tidspunkt å vurdere fredssamtaler. I tillegg hadde operasjoner for å fordrive russiske styrker ut av hele Ukraina – som VOLODYMYR ZELENSKYY krever – en liten sjanse for å lykkes. Administrasjonstjenestemenn rykket umiddelbart raskt ut for å forsikre sine kolleger i Kiev om at Milley snakket for seg sjøl og ikke reflekterte en hemmelig følelse i Det hvite hus.
Men hør på Milley i det siste, og du kan høre det implisitte «I told you so.»
«Hvis sluttresultatet skal bli at Ukraina er et fritt, uavhengig, suverent land med sitt territorium intakt, vil det kreve et betydelig innsatsnivå ennå,» sa han til The Washington Post denne uka. «Det kommer til å ta lang, lang tid, men du kan også oppnå disse målene – kanskje, muligens – gjennom en slags diplomatisk metode.»
En amerikansk tjenestemann, som ikke ønsket å gå på kant med administrasjonen ved å gi reelle synspunkter til WP, sa at realitetene til motoffensiven synker inn rundt Washington. Ukrainas taktikk for å bevare tropper og utstyr, Russlands inngravde posisjoner og kampen på flere fronter har ført til langsomme fremskritt, og flyttet et mulig gjennombrudd lenger inn i fremtiden.
Mens USA fortsatt støtter Ukrainas kamp, sa tjenestemannen: «Vi kan ha gått glipp av et vindu for å presse på for tidligere samtaler.» Tjenestemannen understreket imidlertid også at få tror Moskva i det hele tatt har tatt forhandlinger seriøst siden krigen startet. Og ingen seniorleder følte da, eller føler nå, at motoffensiven var et feilgerp, tatt i betraktning hvordan Ukraina opprettholder full støtte fra Vesten og har hatt bemerkelsesverdig suksess gjennom hele krigen. Likevel erklærte tjenestemannen: «Milley hadde et poeng.»
En annen amerikansk tjenestemann sa at administrasjonen i økende grad stiller seg dette spørsmålet: «Hvis vi erkjenner at vi ikke kommer til å gjøre dette for alltid, hva skal vi da gjøre?»
Så langt Politico.
At dette gjenspeiler stemninga i Washington er det ingen tvil om. Se bare her:
Her hjemme er det imidlertid ingen tegn til at mediene eller politikerne har noen evne til å ta virkeligheten inn over deg. Og SV og Rødt har bundet seg i en budsjettavtale med de andre partiene om å bevilge milliardbeløp til Ukrainas krig i fem år framover.
Svar på spørsmål fra leserne om Russland og Afrika
Av red./RoR - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/svar-pa-sporsmal-fra-leserne-om-russland-og-afrika/
Vi har invitert leserne til å stille spørsmål til sjefredaktør Pål Steigan slik at han kan svare på dem i våre videosendinger. Første runde kommer i kveld klokka 19.00.
Leseren Lars skriver til oss:
Jeg ser jo aldri hos dere nesten eneste et vondt ord om f eks Putin, kun en håndfull ganger «selvsagt fordømmer vi invasjonen», men ikke så mye utdyping av hvorfor du/dere fordømmer invasjonen.
Øyvind skriver:
Hei Pål.
En fin liten oppsummering og bra historieoppdatering for oss yngre. Takk!
Jeg ser at du kanskje ikke ser den store elefanten i Afrika som er mye mer vesentlig enn uran, gull, olje og gass.
Dette handler om ekstreme vannressurser under bakken i SAHEL og hele veien fra vest – til Rødehavet, samt alt vannet Ghadaffi fant og påbegynte milevis med rørsystemer for å få opp – distribuere over mye av Libya,
Har du vann, har du mat og kan bygge ett kontinent, uten vestens påvirkning.
I kveld vil Pål Steigan svare på disse spørsmålene.
Har du spørsmål til vår sjefredaktør kan du sende dem til oss. Frist for neste runde er onsdag kveld 23. august.
Skriv til kontakt@steigan.no og merk innlegget «Spørsmål til redaktøren».
De som blir valgt til ukas spørsmålsstillere får tilsendt en steigankopp i posten.
Brasil importerer nå mer olje og petroleumsprodukter fra Russland enn fra USA
Av Romy Rohmann - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/brasil-importerer-na-mer-olje-og-petroleumsprodukter-fra-russland-enn-fra-usa/
Russland har styrket sin posisjon som en ledende drivstoffeksportør til Brasil etter at EU og G7-landene innførte en embargo etterfulgt av pristak på russisk olje og petroleumsprodukter i begynnelsen av februar, dette skriver Bloomberg etter å ha gått gjennom tall fra energianalysefirmaet Kpler.
(Oljetankere ved en havterminal i Sao Sebastiao, Brasil. Bloomberg)
Eksporten av Russiske petroleumsprodukter forventes å stige til rekordnivåer, anslår Kpler.
Brasil har økt kjøpene av russiske petroleumsprodukter, og importen har nådd rekordnivåer denne måneden, rapporterte Bloomberg torsdag, med henvisning til råvaresporingsdata fra energianalysefirmaet Kpler.
Det vestlige forbudet mot Russlands eksport av råolje og oljeprodukter gjorde at det blei en total omlegging i den globale oljeforsyningen, og fikk Moskva til å dreie seg mot Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Brasil er det største latinamerikanske markedet, så dette er sjølsagt svært positivt for Russland og brasilianske selskaper innrømmer at deres kjøp av russisk råolje skaper et konkurransefortrinn, så det forventes at dette vil fortsette fremover.
Kplers estimater viser at kjøp av russisk råolje har senket Brasils importerte priser på råolje/drivstoff med 10 til 15 dollar fatet.
Nå er Brasil blitt den nest største importøren av russisk råolje/drivstoff globalt, og ligger kun etter Tyrkia, ifølge Kpler.
Artikkelen til Bloomberg ligger her, men den er bak betalingsmur, så du kan eventuelt se gjengivelser av hovedinnholdet her:
Russia overtakes US to become Brazil’s top fuel supplier
Rapporten er naturligvis også omtalt i brasilianske medier:
Entenda porque o Brasil antecipa compra de combustível da Rússia
Ukraina: Barn som verktøy i propagandakrigen
Av Eva Thomassen - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/ukraina-barn-som-verktoy-i-propagandakrigen/
«Deportasjon, filtrering, demonisering». Eller evakuering av barn fra Donbass til Russland.
Av Eva Thomassen.
17. mars 2023 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) en arrestordre på Russlands president, Vladimir Putin, og landets barneombud, Maria Alekseyevna Lvova-Belova. Årsaken er deportering av hundrevis av barn tatt fra barnehjem og omsorgshjem i Ukraina, ifølge ICC.
«ICC har bekreftet at det er rimelig grunn til å tro at president Putin og Lvova-Belova bærer straffeansvar for ulovlig deportasjon og overføring av ukrainske barn fra barnehjem i okkuperte Donbass til Russland som er i strid med i Roma-vedtektene,» uttaler sjefsanklager ved ICC-aktor Karim A. A. Khan.
Ukraina/Russland
Det alle rapportene legger til grunn er at alle barna er ukrainske, tatt fra russiskokkuperte områder. Altså stjålet fra Ukraina. Det tas ikke hensyn til Donbass de facto tilhørighet ikke er som del av Ukraina.
NATO, EU, Zelensky og Biden er fornøyd med ICC
– En viktig beslutning, sier generalsekretær i Nato Jens Stoltenberg.
Det er begått krigsforbrytelser i Ukraina. Det er viktig at de blir holdt ansvarlige.
Zelenskyj om arrestordre: «Historisk»
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller arrestordren fra den internasjonale straffedomstolen «en historisk avgjørelse».
I en video som er lagt ut på Twitter sier han at «nå begynner den historiske ansvarliggjøringen». Jeg er takknemlig overfor alle i verden som hjelper oss i kampen for rettferdighet.
Biden: Putin er skyldig i krigsforbrytelser
USAs president Joe Biden sier at Putin har begått krigsforbrytelser, og at ICCs arrestordre på ham er berettiget.
Genèvekonvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid (artikkel 49)
Massetvangsflytninger, individuelle tvangsflytninger og deportering av beskyttede personer fra det okkuperte område til okkupasjonsmaktens område eller til en annen stats område, enten det er okkupert eller ikke, er forbudt uansett grunnen. Okkupasjonsmakten kan imidlertid la foreta hel eller delvis evakuering av en bestemt del av det okkuperte område hvis hensynet til befolkningens sikkerhet eller tvingende militære grunner gjør det nødvendig. Evakueringene kan bare medføre flytning av beskyttede personer innenfor det okkuperte område, unntatt i de tilfelle hvor dette er fysisk umulig. Den befolkning som på denne måte blir evakuert, skal føres tilbake til sine hjem så snart fiendtlighetene i dette avsnitt er slutt.
Når okkupasjonsmakten foretar slike flytninger eller evakueringer, skal den i størst mulig utstrekning sørge for at de beskyttede personer blir skikkelig innkvartert og at flytningene foregår under tilfredsstillende forhold med hensyn til renslighet, hygiene, sikkerhet og matforsyning, og at medlemmer av samme familie ikke blir skilt fra hverandre.
Beskyttermakten skal få underretning om flytninger og evakueringer så snart de har funnet sted. Okkupasjonsmakten kan ikke holde beskyttede personer tilbake i et område som er særlig utsatt for krigens farer med mindre hensynet til befolkningens sikkerhet eller tvingende militære grunner gjør dette nødvendig.
https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1949-08-12-4/KAPITTEL_3-1
Romatraktaten
Arrestordren fra ICC betyr at den russiske presidenten vil bli arrestert og utlevert til domstolen i Haag hvis han setter sine bein i et hvilket som helst av de 123 land som har ratifisert Roma-vedtektene.
Arrestordrene på Putin og Lvova-Belova blir i stor grad sett på som symbolske ettersom Russland, i likhet med land som USA, Kina og India, ikke anerkjenner ICCs jurisdiksjon.
Ukraina har heller ikke ratifisert Roma-vedtektene som domstolen bygger på.
Russland avviser anklagene
Russland har benektet anklagene, og insisterer på at de bare har gjort det som var nødvendig for å beskytte barn i faresonen i territoriene de har tatt kontroll over, hvorav de fleste ensidig har erklært å være en del av Russland. 2, 5 millioner har valgt å flytte til Russland.
«Vi snakker om evakuering fra en krigssone i full overensstemmelse med forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett, samt barnekonvensjonen,» sier Russlands FN- ambassadør Vassily Nebenzia
Moskvas utsending til FN i New York har avvist at Russland bevisst har tatt barn ut av Ukraina eller tillatt dem å bli adoptert i Russland, og avviser anklager mot president Vladimir Putin
Barnehjem i krigssoner
Ukraina er det landet i Europa med flest barnehjem og institusjoner. 105 000 barn fordelt på 700 barnehjem . Som man ser av kartet fra juli 2022 er barnehjem og institusjoner spredt over hele landet. Donbass er et av området krigshandlingene finner sted. Se kartet. Det er dette området Russland har evakuert barn fra. Eller som ICC sier deportert barn fra. Som man også kan se av kartet er det langt færre barnehjem i Donbass enn ellers i landet. Som tidligere president Porosjenko sa «våre barn skal gå på skole, deres barn skal oppholde seg i kjellere». Det stemmer faktisk. Det stemmer delvis. Forholdene for barn og andre med særskilte behov er mye verre i Donbass enn i resten av Ukraina.
«Like a prison Convoy»
Amnesty-rapporten, «Like a Prison Convoy»: Russia’s unlawful transfer and abuse of civilians in Ukraine during ‘filtration‘, beskriver hvordan russiske og russiskkontrollerte styrker tvangsoverfører sivile fra okkuperte områder i Ukraina til russiskkontrollerte områder eller til Russland. Barn har blitt skilt fra familiene sine i prosessen, i strid med internasjonal humanitær lov. Å adskille familier på flukt er et klart brudd på internasjonal humanitær lov. Rapporten beskriver tvangsflytting av 92 innbyggere i en statlig institusjon for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser i Mariupol til det russisk-kontrollerte området Donetsk
Slik jeg ser denne rapporten er Amnestys kilder ikke representative for den populasjonen vi snakker om her. Personene de har snakket med oppholder seg stort sett i Estland. Har så å si en «fiktiv» historie å komme med.
“Russia’s Systematic Program for the Re-education and Adoption of Ukraine’s Children”
Denne rapporten er resultatet av en undersøkelse utført av Yale School of Public Healths Humanitarian Research Lab (Yale HRL), del av Conflict Observatory, et prosjekt tilknyttet US State Departments Bureau of Conflict and Stabilization Operations.
Russlands har systematisk flyttet minst 6000 barn fra Ukraina til et nettverk av omskolerings- og adopsjonsfasiliteter i Russland-okkuperte Krim og fastlands-Russland. Yale School of Public Healths Humanitarian Research Lab (HRL) identifiserte 43 anlegg involvert i å huse barn fra Ukraina siden Russlands 24. februar 2022 invasjon av Ukraina.
«Åpne kilder»
HRL brukte åpen kildekodeinformasjon for å utvikle sin forståelse av nettverket av flyttinger, leirer, omskoleringsarbeid og adopsjon og fosterplasseringer. HRL identifiserte fasiliteter gjennom innlegg på sosiale medier, offentlige kunngjøringer og nyhetsrapporter. De fikk også offentlige telegrammeldinger fra russiske tjenestemenn og fra ukrainske foreldre som delte informasjon om barnas oppholdssted.
Forskerteamet bekreftet deretter disse stedene ved hjelp av høyoppløselige satellittbilder av mistenkte leirplasseringer. En kombinasjon av satellittbilder, referansebilder og videoer på leirnettsteder, sammen med brukergenererte bilder på kartsteder som Yandex Maps, ble brukt for å geolokalisere leirfasiliteter. Hvert sted ble uavhengig bekreftet av minst to forskere før de ble inkludert i rapporten.
https://hub.conflictobservatory.org/portal/apps/sites/#/home/pages/children-camps-1
Rapporten bruker «åpne kilder». Etter modell av Bellingcat. Man leter på nettet, ser på google map, bilder osv. Til slutt mener man har fått dokumentert det man er ute etter. Metoden er blitt brukt i Syria. Den er ikke etterrettelig. Man finner det man er ute etter å finne; ref. Det påståtte kjemiske angrepet i Douma i Syria i 2018.
Open source-etterforskning kan bekjempe Putins propaganda
Her forklarer Eliot Higgens, hjernen bak «åpne kilder»/»open source» / Bellingcat hvordan metoden fungerer.
Fra Skagenseminar i februar 2023 :
Yale-universitet og Freia
Rapporten er laget ved samme universitet der et helt team av nærmere 100 personer søker med lupe etter bedrifter, personer eller annet som har tilknytning til Russland. De overlever fangsten til Zelensky som plasserer disse på egen sanksjonsliste. Formålet er å skade ryktet til bedrifter og håpe på at EU plasserer dem på sine sanksjonslister. Freia er et resultat av deres jakt.
Amnesty bruker rapporten. ICC bruker rapporten, mediene bruker rapporten, USA bruker rapporten. EU bruker rapporten. Som underlag for de påståtte krigsforbrytelsene president Putin skal ha begått. Vi vanlige folk kan ikke annet enn stole på den. Vi vet jo ikke at noen har intensjon om å lure oss. Vi skjønner det er sant når alle omtaler evakueringen til Russland med kjente ord som deportering, filtrering, Sibir, omskoleringsleire osv.
https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2023/747093/EPRS_BRI(2023)747093_EN.pdf
Barn i Ukraina
Kart over barnehjem i Europa. Som vi ser troner Ukraina høyest over andre land. Den høyeste andelen av institusjonalisering i Europa, ifølge data fra EU og UNICEF.
Hvordan har barn det egentlig i Ukraina? ICC skriver at barna det er snakk som er evakuert til Russland fra barnehjem og institusjoner som befinner seg i krigssonen i Donbass. Det er barn med særskilte behov.
Da Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, var det mer enn 105 000 barn i Ukrainas nettverk av mer enn 700 institusjoner og barnehjem– enten på heltid eller deltid.
Ukraina er det landet i Europa med flest mennesker plassert i institusjoner og barnehjem. 105 000 barn fordelt på 700 institusjoner over hele landet. Kiev-regjeringen har ikke oversikt over disse institusjonene og ser heller ikke ut til å bry seg. Internasjonale organisasjoner har i årevis vist bekymring, skrevet rapporter, sendt penger osv. Hovedanklagen går ut på at barn ikke skal plasseres i institusjoner, men få bistand i familien eller i lokalsamfunnet. Pengene som er donert for å tilfredsstille EUs krav til standard for omsorg av barn har ikke gått til tilrettelegging for barna og de andre som trenger omsorg, men til å pusse opp de institusjonene som allerede finnes. Barn er plassert på barnehjem eller oppbevaringsanstalter fordi foreldre er fattige, må jobbe, har liten omsorgsevne eller er døde.
https://www.reuters.com/graphics/UKRAINE-CRISIS/ORPHANS/dwpkrxzwwvm/index.html
Hvordan går det med alle barna nå under krigen?
Zelensky-regjeringen vet ikke.
UNICEF har forsøkt å spore opp alle barna som var på barnehjem da krigen begynte. Reuters har sammen med UNICEF laget er reportasje om barn i institusjoner under krigen.
Barnevernsarbeidere og internasjonale organisasjoner inkludert FN, er bekymret for mangelen på informasjon og journalføring fra ukrainske myndigheter om hvor barna er. FN-tjenestemenn advarte om at noen kan bli utsatt for vold eller menneskesmugling, selv om de ikke har presentert spesifikke bevis.
UNICEF sier at de ennå ikke har sporet rundt 26 000 barn – barna er blitt returnert til familier eller verger som i utgangspunktet ikke har omsorgskapasitet.
Reuters snakket med mer enn et dusin spesialister på barnerettigheter, barnevernorganisasjoner og myndighetspersoner i Ukraina som forteller det er vanskelig å spore barna som er blitt avvist fra barnehjem og sendt hjem eller til store oppsamlingsinternater andre steder av landet.
Ukrainas nasjonale sosialtjeneste (NSS), som har til oppgave å overvåke barns rettigheter, sa at de hadde gjort «alt mulig for å bevare liv og helse til barn og forhindre at de ender i krigssoner». De sier at støtte til familier gis av spesialiserte sosiale tjenester, og at de jobber med å løse problemer.
Rundt halvparten av barna i Ukrainas barnehjem var funksjonshemmede, ifølge UNICEF. Men Ukrainas statlige journalføringssystem, kjent som UIAS «Barn», var ikke i stand til å spore opp barn sendt hjem fra institusjoner. Det finnes ingen statlige oversikter over barn på institusjoner med informasjon om funksjonshemming, tilrettelegging, planer. Institusjonene er underlagt 3 departementer som er uavhengige av hverandre som gjør hele feltet uoversiktlig.
https://www.unicef.org/emergencies/guidance-protecting-displaced-children-ukraine
Tvangsinstitusjonalisering
FN er bekymret
FN reagerer kraftig på Zelensky-regjeringens behandling av barn fra institusjoner som nå er sendt rundt i landet på tilfeldige andre institusjoner uten foresatte eller tilstrekkelig med omsorgsarbeidere. For det første ble det rapportert at tusenvis av barn med nedsatt funksjonsevne har blitt sendt tilbake til sine familier uten oppfølging fra offentlige myndigheter. Dette kan ha ført til at barn med nedsatt funksjonsevne utsettes for potensiell risiko for seksuelle eller psykiske overgrep, havner på gata eller i hendene på menneskehandlere eller overgripere..
Mishandling av barn på institusjoner
No Way Home: The Exploitation and Abuse of Children in Ukraine’s Orphanages
Det foregår utstrakt mishandling av barn på barnehjem i Ukraina
Disability Rights International har publisert en rapport som dokumenterer utstrakt misbruk av barn i institusjoner. Barn blir utsatt for seksuelle overgrep, slavearbeid, fysiske overgrep, tvungen abort og mangel på støtte fra samfunnet. Mange barn som blir «løslatt» fra barnehjem blir ofte tvunget ut på gata, blir rusmisbrukere.
https://gdc.unicef.org/resource/no-way-home-exploitation-and-abuse-children-ukraines-orphanages
Barn kidnappet og ført ut av Ukraina til EU-land
Ukrainske spedbarn og små barn blir kidnappet og solgt ved grensen mellom Ukraina og Polen, hvor pedofile betaler opptil 150 000 dollar for et barn. På grensen mellom Ukraina og Polen foregår det rett og slett menneskehandel av barn. Det er organiserte kriminelle nettverk som begår disse uhyrlighetene som har vært et problem lenge før krigen. Ukraina er et land hvor barnepornografi, pedofile, menneskehandel, trafficing er utstrakt. I kaoset ved den polske grensa blir barn uten voksne regelrett skyflet inn i Polen uten å bli registrert.
Barn evakuert til Israel
Uten at det er blitt omtalt som kidnapping eller deportasjon har Israel fraktet flere hundre barn fra barnehjem i Ukraina til Israel uten å spørre Kiev eller foresatte om tillatelse.
Flere hundre barn fra jødiske barnehjem i Ukraina er fraktet til Israel.
Siden de fleste av barna ikke hadde reisedokumenter eller originale fødselsattester og bor på barnehjem, har foreldre som ikke er i stand til å ta seg av dem; gitt rabbinere tillatelse til å ta barna ut av landet.
40 barn de ikke fant slektninger til, signerte rabbiner Avraham Wolff og hans kone, Chaya, som juridiske verger. Chabad-utsendingene i Berlin klarte å sikre VIP-status for de unge flyktningene for å bringe dem over EUs grenser som personlige gjester til Tysklands president Frank-Walter Steinmeier, som hilste dem ved ankomsten til den tyske hovedstaden.
Mark Dovev, regiondirektøren for Nativ, det israelske regjeringskontoret som tilrettelegger for immigrasjon til Israel fra det tidligere Sovjetunionen, sa senere til JTA at det å ta inn en mindreårig fra et annet land er «det samme som kidnapping». Etter å ha børstet bort Dovevs innvendinger, sa Chaya Wolff: «Akkurat som Tyskland snudde det blinde øyet, kunne Israel også ha tatt dem inn midlertidig som flyktninger.»
Norske avdelingen av ICEJ (Internasjonale kristne ambassade i Jerusalem) opplyser at
I underkant av 100 barn i alderen 4 til 18 år bor på barnehjemmet Chabads Alumim i Zhytomyr. I et land med alvorlige problemer med alkoholisme og narkotikamisbruk er noen av barna foreldreløse, mens andre har foreldre som ikke kan ta vare på dem.
Flere av barna har opplevd krig tidligere, i Donetsk og Lugansk – områder erklært uavhengige av russiskstøttede separatister i 2014 – og har siden den russiske invasjonen av Ukraina gjenopplevd traumet, ifølge Alumims direktør Malka Bukiet.
Hvorfor tar ikke ICC ut tiltale mot daværende statsminister Bennett? Han møtte til og med barna på flyplassen i Tel Aviv. Barna blir evakuert til et land de ikke forstår språket eller har kontakt med Ukraina. De får nå en jødisk oppdragelse. Israel vet ikke hva de skal gjøre med barna på sikt.
Barn som forsvinner
Det er et stort problem i Ukraina at barn bare forsvinner. Det er etablert flere organisasjoner som forsøker å finne barna igjen. Dette er organisasjoner som har jobbet med dette i mange år før krigen.
Magnolia
Organisasjonen ble grunnlagt i 2001 som et offentlig initiativ av en gruppe journalister som har slått seg sammen for å beskytte rettighetene til sårbare barn og familier. I 2005 ble «Magnolia» registrert som en ukrainsk nasjonal ikke-statlig organisasjon. I 2015 ble NGO «Magnolia» en av grunnleggerne av The Ukrainian Child Rights Network. I 2017 ble NGO «Magnolia» en av grunnleggerne av koalisjonen «Mot tortur». I november 2017 ble de med i European Federation for Missing and Sexually Exploited Children ‘Missing Children Europe’.. Magnolias oppgave er å gi en stemme til diskriminerte og sårbare grupper i Ukraina. Magnolias visjon er at diskriminerte og sårbare grupper blir hørt.
Organisasjonen er også opptatt av at barn i institusjoner og barnehjem må være sammen med familien sin eller at det skapes en familie for dem.
Førstedamen
Førstedamen er blitt barnas advokat i salongene i vesten.
Ukrainas førstedame, Olena Zelenska, blir mottatt i Vesten som en dronning. Møter dronninger, presidenter, statsledere, får taletid på alle mulige tenketanker og andre arrangementer og arenaer. Hun får priser og utmerkelser. Ikke sjelden dukker Hillary Clinton opp. Her kan hun si hva hun vil og det gjør hun. Selv om alle vet hun lyver om forholdene i hjemlandet. EU klapper for henne samtidig som EU vet at noen av grunnene til at Ukraina ikke blir medlem av EU er nettopp mishandlingen av barn. Ukraina klarer ikke å holde EU standard I behandlingen av barn. Pedofili, barneporno, trafficing, mishandling av barn på institusjoner. Barn med særskilte behov er neglisjerte. Olena Zelenska bruker Russland som unnskyldning for forholdene for barn. Altså hun fremstiller barnemishandlingen som ferskvare.
Mannen, president Zelensky, bruker barna Putin har stjålet som talepunkt i en hver anledning. Forsømmelsene i barnevernet i Ukraina ble nullet ut 24.2. 2022.
Hvem har ansvaret for barna i Ukraina generelt og i Donbass spesielt
Spørsmålet må bli hva er tryggest for barn i Ukraina i dag under en krig som stort sett finner sted i Donbass regionen. Ville det vært bedre om barna ble fraktet til store oppsamlingsinstitusjoner i andre delen av landet? Hvor de må forsere kontaktlinjer mellom stridende parter? Det har vært krig i Donbass siden 2014. Den russisktalende befolkningen i Donbass er blitt forfulgt av Kiev. 14 000 er drept i Donbass siden 2014. Mange er barn. Hadde det vært bedre om barna skulle være i krigssoner? Ville det vært bedre om de ble overlatt til seg selv i EU? Det som er felles for alle barn med særskilte behov er at foreldrene deres enten er døde, har dårlig omsorgsevne, er fattige eller er tvunget ut av landet for å jobbe. Det som også er felles for alle barn med særskilte behov er at Zelensky-regjeringen ikke har tilrettelagt i nærmiljøet eller i familien slik at barn går tilfredsstilt sine primærbehov som er nedfelt i en rekke internasjonale konvensjoner.
Kan det tenkes at det kort og godt er snakk om å evakuere barn fra en krigssone? Fra grusomme forhold i barnehjem? At evakueringen var til Russland og ikke Israel, EU eller internt langt unna lokalsamfunnet? Når adopsjon brukes som argument av ICC så vet ICC og alle at alternativet til adopsjon er rene oppbevaringsfabrikker for barn.
At det ikke er en krigsforbrytelse, men krig?
Fra den russiske regjeringens egen hjemmeside om barn som er evakuert fra Donbass til Russland.
http://www.en.kremlin.ru/catalog/keywords/87/events/69571
Det er utstedt arrestordre på president Putin på bakgrunn av påstått deportasjon av barn til Russland. USA er blitt bedt av ICC å overlevere materiale som skal dokumentere russiske krigsforbrytelser i Ukraina. Det nekter USA å gjøre.
Var «Hans» virkelig et ekstremvær?
Av skribent - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/var-hans-virkelig-et-ekstremvaer/
Det var Meteorologisk institutt som introduserte navnet «Ekstremværet Hans». De gjorde det den 5. august. Det svenske meteorologiske instituttet snakket i stedet om «uværet Hans». Nå har vi tallene. Var «Hans» et ekstremvær?
Få har studert vann, vannveier og vannets betydning for samfunnet som professor Terje Tvedt. Han har også stilt seg dette spørsmålet og drøfter det i et innlegg på Facebook.
Tvedt skriver:
Det var Meteorologisk institutt som introduserte navnet «Ekstremværet Hans». De gjorde det den 5.august, da de gikk ut og spådde at store deler av Østlandet ville få nedbørsmengder mellom 80 og 100 millimeter i løpet av 24 timer. Hvorvidt det var en fruktbar definisjon på «ekstremvær» bør imidlertid diskuteres, fordi det har konsekvenser for fremtidige handlinger.
FN definerer alt over 100 mm som ekstremt, ifølge Space4Water portal. 80 millimeter er ganske lavt, gitt at rekorden i England er 279 mm (1955), i Sverige 198 mm (1997), og i Norge 229 mm (1940). Hvorfor er 80 millimeter ekstremt i Norge, som har mer enn dobbelt så mye gjennomsnittlig nedbør per år som Sverige (Norge 1,414 mm. mot Sverige 624). Det svenske meteorologiske instituttet snakket i stedet om «uværet Hans» der det norske snakket om «ekstremværet Hans». Svenskene skiller for øvrig klokt mellom fluviale oversvømmelser (i vassdrag) og pluviale oversvømmelser (skapt av nedbør), noe den norske diskusjonen ikke har gjort.
I forhold til norsk historie er 80 mm heller ikke ekstremt, siden tilsvarende nedbørsmengder har falt mange ganger tidligere. Men for meg er det likevel ikke definisjonen som er det mest interessante.
Det interessante er at det ble krise selv om nedbøren viste seg å bli langt mindre enn hva som var spådd. På Geilo f.eks., regnet det ifølge yr.no 42, 3 mm på mandag den 7. august, 64,4 på tirsdag den 8. august og 11 mm den 9. august. På Gol falt det den 7. august 2,3 mm, 8. august 44, 6 mm, og 9. august 58, 4 mm. Meteorologisk institutt og det offisielle Norge fortsatte imidlertid å snakke om ekstremvær, selv om den faktiske nedbørsmengden ikke tilfredsstiller den grensen de selv satte noen dager tidligere. I deler av Valdres, som Bagn, var det nedbør som i henhold til definisjonen kan beskrives som ekstremvær, men de fleste som arbeider med generelle værfenomen vil mene at én eller to målestasjoner over én dag eller to ikke er tilstrekkelig til å opprettholde beskrivelsen av «Hans» som ekstremvær.
Men hvordan kunne uværet likevel ramme så hardt?
Men hvordan kunne uværet ramme så mange så hardt, særlig i Glomma- og Drammensvassdraget? Det er klart at Østlandet er mer sårbart for mye regn enn Vestlandet, på grunn av topografi, lengden på elvene, deres hydrologi osv. Der er også sannsynlig at endringer i landskapsbruk og bosettingsmønstre har gjort samfunn mer sårbare for flom.
Men mitt spørsmål er et annet: Debatten raser om ekstremværet og dets konsekvenser som om det dreier seg om et forhold mellom det naturlige vannlandskapet og samfunnet. Men realiteten er at Drammenselva og Glommavassdraget er ett av de mest gjennomkontrollerte vassdragene i landet – og i verden. I førstnevnte er det over 100 kraftstasjoner, og mange av dem med magasiner med kapasitet til å lagre store mengder vann. Hvordan kan Norge, Europas vannkraftprodusent nummer én, et land som nettopp har bygd ut mange av vassdragene med svære anlegg for å kontrollere vannets måte å renne i elvene på, ikke håndtere hva jeg for debattens skyld godt kan beskrive som «ekstremvær»? Alle har fått med seg at kommunenes kriseberedskap fungerte. Problemet er derfor at NVE måtte melde at ekstremværet Hans hadde ført til den største flommen på 50 år i store deler av Drammensvassdraget, samtidig som nedbøren ifølge Yr.no ikke nådde rekordnivå i det hele tatt.
Det må finnes en logisk forklaring på dette. I 1995 fryktet mange at Vesleofsen skulle bli verre enn Storofsen, men da ble flommen til slutt mye mindre ved at magasiner i Østerdalen ble brukt til flomutjevning.
Kan situasjonen i disse vassdragene ha noe med at kraftnasjonen Norge denne gangen ikke lyktes med å utnytte sin makt over elvene? Var det noen vannmagasiner som drev med flomdemping, slik det ble gjort i 1995? Og var det en plan for en slik samkjøring mellom de ulike kraftstasjonene og vannmagasinene og deres eiere? Og hva kan Norge gjøre i slike situasjoner i fremtiden – gitt at landet i mer enn 100 år gradvis har økt sin kontroll over mange sentrale vassdrag, og mange kraftverk har stor magasinkapasitet – ikke minst i de to mest rammede vassdragene.
Dette er viktige spørsmål, og hvor svarene har stor rekkevidde. Vi lever jo i hva jeg har foreslått å kalle «Vannusikkerhetens tidsalder», for endringer i klimaet vil i samfunn først og fremst komme til uttrykk i hvordan vannet beveger seg i landskapet og gjennom samfunnet.
Det økonomiske maktskiftet fra USA til Kina har allerede skjedd
Av red. PSt - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/det-okonomiske-maktskiftet-fra-usa-til-kina-har-allerede-skjedd/
I Norge og i Vesten forøvrig skriver og tenker politikere og journalister fortsatt som om USA var verdens viktigste økonomiske stormakt. Det kommer av at de dyrker en nostalgisk tanke om Vestens overlegenhet og ikke leser tall.
To plansjer viser svært klart hvor feil de tar. For tjuefem år siden var USA fortsatt verdens viktigste eksportør og verdens viktigste industrimakt. Det var den gangen. Nå ser det totalt annerledes ut.
Vil Imperiet kollapse?
Imperiet kollapser mens vi ser på.
Stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina skulle bli krigen som skulle svekke Russland for godt. I stedet er den blitt krigen som framskynder Imperiets sammenbrudd. Det ser man fra Ouagadougou og Kuala Lumpur. Men man ser det ikke fra Oslo og Washington fordi man har skylapper for øynene.
Sanksjonene skulle skade Russland og Kina, i stedet fører de til framveksten av helt nye handelsforbindelser og politiske forbindelser i Det globale sør.
Hvor lang tid vil det ta før norske politikere og norske medier tar virkeligheten inn over seg?
Skal vi dømme etter hvordan tilstanden er i dag vil Oslo være blant de siste dagers hellige.
Kjære ungdommer – ser dere ikke at dere blir lurt?
Av Romy Rohmann - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/kjaere-ungdommer-ser-dere-ikke-at-dere-blir-lurt/
Bestemorstanker ved starten av en valgkamp.
Av Romy Rohmann.
Det er tydeligvis vi, vanlige folk (ja og kua da) som får skylda for miljø- og naturødeleggelsene – hvor er klasseperspektivet?
Traff på et par unge håpefulle foran butikken her om dagen som sto på stand for et «grønt miljøparti», jeg kom kjørende inn på parkeringa i min gamle bensinbil, noe de la merke til. Etter at de hadde øst utav seg hva vi, vår generasjon hadde gjort og ikke gjort for at vi hadde havna i den situasjonen vi nå var i tok de ei lita pause og ga meg en folder om sitt parti og sin løsning på «klimakrisa»: bilfritt, vegetarmat, brukte klær og minimalt forbruk
Da var det på sin plass å realitetsorientere disse hjernevaska unge. Kapitalismens utbytting av folk og natur må ta slutt. Svært mange i min generasjon spm har levd med denne utbyttinga har sett hvilke konsekvenser det har hatt for mennesker og natur over lang tid. Men vi har da adressert disse ødeleggelsene til rett gruppe og pekt på systemet som har tillatt dette. Det er de konsekvensene vi nå ser.
Det å skylde på ei gammal kjerrings bilbruk, en oljearbeider for utslipp eller en småbruker/bonde som har måttet henge med i sprøyte- og kunstgjødselsgaloppen for å overleve er å ta så feil det virkelig går an.
I min ungdomstid (jeg er født på slutten av 50-tallet) hvor vi levde mellom store fabrikker som slapp ut det meste både i Akerselva og i lufta vi pusta inn, hendte det at vi ungdommene pressa oss sammen i en gammal bil som en eldre som var i jobb hadde fått råd til og kjørte en tur oppi Holmenkollåsen for å se hvor fiffen bodde. Dette var oppbyggende for vårt klassestandpunkt og for vårt aktive politiske arbeid.
Vi så foreldra våre stå opp tidlig på morran for å gå på jobb for slavelønn og visste at det med stor sannsynlighet også var vår framtid.
Den familien som hadde fått råd til å kjøpe en gammal bil tok gjerne med en annen familie på søndagstur, unga telte ikke, de satt på fanget. Søndagstur var fisketur, ut å plukke sopp- og bær, matauk og sjølsagt niste og kaffe på termos. Bilen blei ikke brukt unødvendig, det var ingen som blei kjørt og henta til trening, eller kveldsarrangement på skolen.
Vi så fram til den dagen i uka hvor det sto kjøtt på bordet. Koke suppe på spiker var noe alle måtte lære seg. Nye klær var det lite av, vi arva av hverandre. Noe blei omsydd og sko og støvler blei brukt til de falt fra hverandre, og en tur eller to innom skomakeren for såling var ikke uvanlig.
Vi kan dette med billig kosthold, brukte klær og nøktern livstil, vi er faktisk eksperter på det, vi har fått det inn med morsmelka. For mange av oss har denne opplæringa vært helt nødvendig for å overleve.
Men tidene endrer seg, Utgiftene til bolig spiser opp en større andel av lønna, alle i en familie må ha mobiler og PC/nettbrett. Importklær fra utbytta arbeidere i andre land er billigere enn norskproduserte eller brukte, dersom man skal kjøpe dem. Norsk landbruk legges ned og maten importeres fra land som knapt kan fø sin egen befolkning.
Det å ta vare på en gammel bensin eller diesel bil er bakstreversk, det skal liksom være bedre for miljøet å produsere nye El-biler med alskens teknologi og mineraler fra gruver med barnearbeidere.
Ser dere ikke at dere er lurt, dere unge som skylder på oss. Ta sykkelen eller elbilen deres å kjør en tur dit rikfolka bor, se hvordan de har det de som har tjent på dette. Hvem er det som kjører sine privatfly og har penger i skatteparadiser, og hvordan står det til hos de politikerne som har tillatt dette, hvordan lever de?
Det er der det må ei endring til, ta en runde med politikerne og folka i maktapparatet deres, denne måten å organisere økonomien og samfunnet er ikke bærekraftig.
Et annet samfunn er mulig.
Bokomtale – Jens Stoltenbergs «Min historie»
Av Lars Birkelund - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/bokomtale-jens-stoltenbergs-min-historie/
Det er et paradoks at NATO valgte en generalsekretær som, i alle fall inntil da, i 2014, var såpass lite interessert i forsvars-, utenriks- og geopolitikk. Eller var det nettopp derfor han ble valgt, en som var lett å forme? Lett å lede?
Hans kampsaker siden tiden i AUF 1970/80-tallet har vært saker som miljø, fordeling, skolepolitikk, likestilling, full barnehagedekning, homofiles rettigheter, vaksiner og ansvarlig økonomisk styring (han er sosialøkonom, med en kort yrkeskarriere i Statistisk Sentralbyrå). Men noe har forandret seg; som AUF-medlem tidlig på 80-tallet arbeidet han faktisk med nedrustningsspørsmål, sammen med Thorbjørn Jagland, som NATOs generalsekretær har opprustning vært hans mantra.
Vi kommer nok ikke til bunns i gåten Jens Stoltenberg i denne artikkelen heller, som er en omtale av Min Historie, Stoltenbergs sjølbiografi fra 2016 (555 sider). Er han bare naiv eller kun opportunistisk, kynisk og sleip, som man også kan få inntrykk av?
Det siste fordrer usannsynlig gode talenter som skuespiller over mange år, og han har tatt noen politiske kamper han ikke hadde trengt å ta. Han har gått mot strømmen i enkelte saker, vel og merke før han ble NATOs ‘sjef’. Han gikk mot at «fossekraften vår (…) sløses bort på milliardoverføringer til europeiske strømkunder» (side 420).
Det at han ikke vant fram i denne saken i den rødgrønne regjeringen tok han tungt. Så han er ikke bare opportunistisk. Men han synes svært naiv i sin tiltro til det man gjerne kaller ‘vestlige liberale demokratier’, deres fortreffelighet og overlegenhet. En farlig bivirkning av denne naiviteten er at den ofte medfører tro på at Vesten, dvs USA/NATO/EU, har visse priviliegier når det gjelder å ta seg til rette, å herske over andre land. USA kaller seg sjøl for uunværlig/eksepsjonell og dette har smittet mye over på norske politikere etter 75 år i allianse med USA.
Denne sterke overbevisningen, som synes å prege Stoltenberg, fikk han nok inn med ‘morsmelka’ gjennom sin oppvekst med foreldre som var trygt ‘innafor’ i norske/vestlige eliter allerede da han ble født, i 1959. Oppvokst i et hjem der «all verdens diplomater kom og gikk», som Stoltenberg sier (side 48).
Dette bidro nok til at han på et tidlig tidspunkt ble sterk i troen på at vi, «de snille», demokratiene, har særlige priveligier på bekostning av, «de slemme», eller diktaturer, som de ofte blir kalt. Men Folkeretten skiller ikke mellom ‘demokratier’ og ‘diktaturer’ når det gjelder hvilke rettigheter og plikter stater har i verdenssamfunnet, som mange synes å tro. Folkeretten poengterer tvert i mot alle staters rett til indre sjølstyre uten inblanding verken fra ‘demokratier’ eller ‘diktaturer’. Dette med mindre FN opphever denne grunnregelen gjennom særskilte resulosjoner, som da NATO etter initiativ fra NATO-land, ble gitt tillatelse til å bombe Libya for å beskytte sivile (et mandat som NATO overskred).
Har Stoltenberg noen som helst bevissthet om at store deler av verden ser på Vesten/NATO/EU som heller lite snill og at det er gode grunner til det? Det var tross alt kolonimakter som stiftet NATO og EU og som norske politikere valgte å alliere seg med.
I alle fall hadde NATOs ledelse, som i praksis vil si USA, gode grunner til å regne Jens Stoltenberg som pålitelig, muligens allerede fra tenårene og i alle fall etter at han fikk AUF til å gå inn for NATO-medlemskap i 1987. Ja, det var viktig for ham. Men han gir ikke annet enn en fraseaktig begrunnelse for at det var riktig å gjøre det. En begrunnelse som ligner mye på hans argument for EU-medlemskap: at det er viktig å være der beslutningene fattes, for å kunne påvirke valgene NATO og EU tar. Men så viser det seg tvert i mot at han liker at EU påvirker Norge. Mer om det snart.
Stoltenberg har aldri sagt noe om hvordan han som AUF-leder ønsket å påvirke NATO. Men han har heller ikke uttrykt misnøye med hvordan NATO faktisk utviklet seg etter den kalde krigen: i mer aggresiv/ekspansiv retning. I sitt virke som NATOs generalsekretær kan vi dessuten slå fast at han har operert som hauk, som USAs mann. Det var jo tross alt USA som ga ham jobben, som takk for at han fikk Norge til å kjøpe F-35, for at han fikk Norge med på krigene mot Libya og Syria? Alt dette bidro naturligvis til at USA/NATO så på ham som pålitelig, og lett å lede.
Bildet som pryder bokas omslag sier noe om hvordan Jens Stoltenberg ønsker å portrettere seg sjøl, som snill og god gutt, på samme måte som han i boka legger vekt på å framstille seg sjøl som medfølende, empatisk og omsorgsfull. Det kan hende han er det også, i alle fall overfor sine egne. Men andre har kritisert ham for ikke å ha vært tilstrekkelig støttende overfor kolleger/underordnede som havnet i politisk trøbbel, som Tore Tønne, som begikk sjølmord.
I alle fall mente norske pressefotografers klubb at Stoltenberg var snill gutt da de i 2012 kåret ham til «Årets snill gutt» for hans opptreden i etterkant av 22. juli. Klubben begrunnet imidlertid avgjørelsen med at han var «en sterk, trygg og bestemt leder i etterkant av de tragiske hendelsene» (NRK 22. feb. 2012). Min historie fikk forøvrig god medieomtale da den kom vel fire år seinere og da Stoltenberg fikk NATO-jobben prøvde de ikke en gang å skjule sin stolthet.
Stoltenberg lyktes aldri med å få Norge med i EU. Men EØS-avtalen hegner han om, med en oppsikstvekkende begrunnelse. For på side 127 sier han at den «har vært en trojansk hest inn i norsk strukturkonservatisme. Avtalen har tvunget oss til å gjennomføre omstillinger det ellers ikke hadde vært mulig å få tilslutning til».
«Trojansk hest» brukes vanligvis om inntrengere eller infiltratører med skumle hensikter. Om fiender. Men her gir altså Stoltenberg begrepet en positiv vri. Og det fordi EØS-avtalen har endret Norge på måter som HAN ønsket seg, gjennom tvang. Vi snakker om endringer som det i mange tilfeller ikke hadde vært mulig å få til på demokratisk vis, gjennom Stortinget, og langt mindre med folkeavstemninger. SV omtaler han som «for demokratisk» (side 245).
EØS-avtalen ble «mer radikal enn noen kunne forestille seg (…) Statstøtte ble ikke lenger tillatt, monopoler sto for fall, og det ble en omfattende arbeidsinnvandring». Men det er delvis feil, da mange advarte mot at EØS-avtalen ville bli nettopp drastisk/radikal.
De siste årene har det vært en økende EØS-motstand, med krav om å si opp avtalen eller i det minste reforhandle den. Men Stoltenberg mener at det er umulig å få en bedre EØS-avtale enn det Norge har. Politikk har blitt kalt «det muliges kunst», og Stoltenberg har blitt kalt en mester i pragmatisme. Men EØS-avtalen vil han beholde som den er, som EUs trojanske hest i Norge. «En reforhandling som skulle gi Norge et vesentlig bedre resultat, var en ønskedrøm», hevder han på side 520. I dag, mens EU skriker etter Norges gass og olje, mer høylydt enn noensinne, har Norge naturligvis en langt sterkere forhandlinsgsposisjon vis a vis EU enn da avtalen ble framforhandlet for ca 30 år siden.
Det er ikke nødvendigvis så stor forskjell på demokratier og diktaturer. Det at norske politikere blir demokratisk valgt er ingen garanti for at de er demokratiske og enda mindre en garanti for at de fører en politikk med stor oppslutning i folket.
Min historie har relativt mye omtale av familien samt av konfliktene med Thorbjørn Jagland og LO-leder Gerd Liv Valla. Jens Stoltenberg legger ikke skjul på at Valla ble for mektig for ham. Det syntes åpenbart norske medier også, som nærmest drev henne til vanvidd inntil hun ikke orket mer og trakk seg som LO-leder. Denne prosessen framsto som en konspirasjon mellom Stoltenberg og norske medier for å bli kvitt Valla etter at hun ydmyket Stoltenberg da han foreslo å svekke sykelønnsordningen.
Stoltenberg tar sjølkritikk på noe av det han gjorde før han ble statsminister, da han var ung og uerfaren og lot seg irrettesette av eldre og mer erfarne politikere, som Gro Harlem Brundland. Men ellers er det lite sjølkritikk å spore. Han forsvarer også det katastrofale ‘månelandingsprosjektet’, som han var pådriver for og som tok sikte på å utvikle en teknologi som gjør det mulig å rense klimagassutslipp, men som ble et pengesluk der mange milliarder kroner forsvant uten at noen av de konkrete målsetningene ble oppnådd. Stoltenberg legger allikevel vekt på at man lærte mye av prosessen, men angrer på at han ga den et navn, «Månelandingen», som førte til ekstremt høye forventninger. «Månelandingsbegrepet ble derfor feil. Jeg burde ha valgt et annet begrep» (side 293).
«Det har vært nødvendig å gjøre en rekke vanskelige valg om hva som skulle med. Mange små og store saker fra mitt politiske liv er ikke omtalt. Jeg har prøvd å gjøre et utvalg som viser spennvidden og hovedtrekkene i det jeg har drevet med. Til syvende og sist er dette min historie» (side 555).
Hva bygger jeg på når jeg påstår at Stoltenberg har/hadde liten interesse for forsvars- og utenrikspolitikk? Vel, det er det som slår meg etter ha lest Min historie, der han vier liten plass til omtale av slike saker, samt at han demonstrerer svært overfladisk kunnskap.
Norges støtte til USAs invasjon av Afghanistan omtaler han som selvfølgelig. «Det var åpenbart at Norge skulle delta i det angrepet som måtte komme» (side 411). Vet han ikke at Taliban på det tidspunktet viste forhandlingsvilje og at det å invadere et land er en høyst uvanlig måte å reagere på etter en terrorhandling? En meningsmåling rett etter 9/11 viste at flertallet av USAs befolkning mente at USA skulle sette i gang med en internasjonal etterforskning av saken. Men Stoltenberg så altså ikke alternativer til krig.
Når det gjelder den katastrofale avgjørelsen om å bombe Libya sier Stoltenberg i essens ikke stort mer enn at det måtte gjøres fordi Gaddafi var slem. Gaddafi var faktisk så slem at Libya under hans styre utviklet seg til å bli Afrikas beste velferdstat, bedre en flere europeiske land. Ja, Libya kunne ha utviklet seg til å bli «Afrikas Norge», ifølge Anthony Gibbens, en kjent britisk samfunnsforsker:
«Libya er til ettparti-stat å være ikke spesielt undertrykkende. Det virker som om Gaddafi er genuint populær (…) Jeg tror (…) at Libya i løpet av to til tre tiår vil kunne bli Afrikas Norge: velstående, egalitært og framtidsretta. Det er ikke lett å oppnå, men heller ikke umulig» – The Guardian, 9. mars 2007. My chat with the colonel | Anthony Giddens | The Guardian
Var Stoltenberg klar over dette da han besluttet å bombe Libya? I så fall hadde han vel ikke ødelagt landet og i så fall hadde han vel ikke fortsatt ment at det var riktig å gjøre det? På side 443 sier han: «Den reelle beslutningen om Norges deltagelse ble tatt gjennom møter på mitt kontor, og noen telefonsamtaler denne fredagsettermiddagen. Det hadde vært fint om vi hadde hatt bedre tid, med det hadde vi ikke».
Hvis han hadde tatt seg tid kunne han ha lært at mange av opprørerne i Libya faktisk var Al Qaeda, noe han blånekter for i boka, at påstandene om at Gaddafi bedrev et folkemord var en propagandaløgn som han ble lurt av, og at Libya faktisk var en temmelig velfungerende stat. I alle fall langt bedre enn de vrakrestene av en stat som NATO etterlot seg i 2011. For i Libya er det fortsatt krig og landet blir, grunnet NATO, aldri Afrikas Norge: «55 døde og 146 ble skadet etter sammenstøt i Libyas hovedstad mandag og tirsdag var, opplyste talspersonen for Tripolis akuttmedisinske og støttesenter onsdag», meldte Reuters 16. august. Libya clashes toll hits 55 dead – medical agency | Nasdaq
Når det gjelder Syria presterer Stoltenberg å si at det ikke ble gjort noe fra norsk/vestlig side. «Der grep man ikke inn. Vi fikk en stor humanitær katastrofe og massive overgrep mot befolkningen (…) Hundretusener av mennesker har mistet livet» (side 448). Han vil altså at vi skal tro at dette kunne ha blitt hindret hvis Norge/NATO hadde grepet inn militært, som i Libya, når faktum er at USA med andre NATO-land, samt diktaturer som Saudi Arabia og Qatar, skapte denne situasjonen ved å støtte islamistiske opprørere/terrorister i Syria (som i Libya). Norge sluttet seg til sanksjonene mot Syria allerede i april 2011 og begynte å støtte slike opprørsgrupper der fra desember 2012. USA begynte å forberede dette fra ca 2006, da George Bush var president, mens Barack Obama fortsatte politikken.
Hybris, den sterke overbevisningen om Vestens overlegenhet moralsk, materielt, menneskerettslig og på andre måter – har Stoltenberg og andre vestlige ledere til felles med ledere for tidligere imperier. Og det var hybrisen som førte til deres undergang. De overvurderte seg sjøl og undervurderte sine motstandere.
Hovmod står igjen for fall. For krigen i Ukraina er nok et tilfelle av at vestlige kolonimakter har undervurdert et annet land, Russland. Dessuten overvurderte de sin egen evne til å få med seg verden på krigen mot Russland (i Ukraina). Et stort flertall av verdens land forholder seg enten støttende til Russland eller nøytralt til krigen, mens de i økende grad ser på Kina som den nye globale lederen, et Kina alliert med Russland.
Handlingen i Min historie slutter omtrent på det tidspunktet Jens Stoltenberg ble NATOs generalsekretær. Så den historien kommer han nok tilbake til i en annen bok. Da vil han få mye å bortforklare.
Andre artikler om Jens Stoltenberg:
Jens Stoltenberg, en trojansk hest? – steigan.no
Faktasjekk av Jens Stoltenberg – steigan.no
Jens Stoltenbergs sjøloppfyllende profeti – steigan.no
Aftenposten og «frelseren» fra Brussel – steigan.no
Vi trenger langsiktige løsninger på strømkrisen nå
Av Thomas J. Middelthon - 19. august 2023
https://steigan.no/2023/08/vi-trenger-langsiktige-losninger-pa-strokrisen-na/
Norsk strøm produseres til ca. 10 øre per kWh. De høye prisene kommer av at vi er koplet til et europeisk kraftmarked. Vi trenger ikke støtteordninger som gjør oss til «trygdemottakere» hele gjengen, men et gjennomtenkt system som gir et forutsigbart og akseptabelt prisnivå på lang sikt.
Rektor Klaus Mohn har i en kommentar i Aftenbladet innspill til hvordan vi kan løse problemet med høye strømpriser. Mohn skriver at vi ikke skal glemme lærdommen fra læreboken. Men teori er teori, praksis er noe annet.
Jeg oppfatter hans budskap slik: 1. At næringslivet i stor grad bør klare seg selv. 2: At de privatpersoner som trenger det mest kan få kontantstøtte. Og at dette støttes av økonomisk teori. Jeg er sterkt uenig i at dette er gode tilnærminger til dagens utfordringer med strømpriser ute av kontroll.
Teorier beskrevet i lærebøker er som regel basert på forenklinger. Det er nyttig, interessant og lærerikt å diskutere og vurdere teoretiske modeller. Men det er vesentlig å vurdere hvordan en gitt teori fungerer i virkeligheten; Oppnår man ønsket resultat, uten uheldige bivirkninger?
Det er en ekstremsituasjon
Næringsliv og private må i størst mulig grad selv stå til ansvar for egen økonomi. Vi ønsker ikke et samfunn der støtteordninger gjør oss til «trygdemottakere» hele gjengen. Men egenansvar forutsetter at man har realistiske priser og ellers rammebetingelser som er til å leve med, at «systemet fungerer». Man kan ikke forlange eller forvente at samfunnet skal tilpasse seg en situasjon som er så ekstrem og som i stor grad har oppstått som følge av bevisste politiske beslutninger. Vi kan faktisk beslutte noe annet.
Og vi har rikelig med miljøvennlig norsk vannkraft tilgjengelig. Den produseres til selvkost til rundt 10 øre pr. kWh. Det er flere medvirkende årsaker til strømkatastrofen. Øket elektrifisering og elforbruk, manglende overføringskapasitet sør-nord, lite nedbør i deler av landet, store endringer i energimiks i Europa, det såkalt «grønne skiftet» og krigen i Ukraina spiller ganske sikkert inn.
Etter min mening er den viktigste årsaken til de høye prisene at vi er koblet opp til et europeisk energimarked. Da er jeg ikke overrasket over at prisene har økt, blant annet som følge av planlagt utkobling av fossil – og atomenergi. Norge som land og strømprodusent er så lite at det ikke er realistisk å tro at vi har mulighet til å påvirke prisene i Europa. Å redusere strømforbruk eller produsere mer strøm innenlands, har knapt noen effekt i dette bildet.
Det må ryddes opp nå
Vi trenger en snarlig og grundig opprydding. De mest effektive virkemidler er dem som tar problemer ved roten. Det er ikke det Mohn har foreslått.
Vår tilknytning til Acer sammen med et sett kabler i Nordsjøen er den egentlige og avgjørende årsaken til kraftkatastrofen. Det bør være mulig å nyte godt av muligheten for eksport og import, og samtidig bevare et kontrollert og levelig prisnivå for strøm i Norge.
En nær total mangel på regulering av strømhandel via de nevnte kablene har vært vesentlig for å bringe oss dit vi er i dag. Maksimumspriser, to-pris system og minimumsnivå for fyllingsgrad i magasinene er eksempler på mulige tiltak for å få en slutt på den katastrofale situasjonen vi har nå. Den korte og sterkt forenkle analysen tilsier at det er våre politikere som gjennom mangel på klokskap har det vesentlig ansvar for strømkatastrofen. De har knyttet norske strømpriser til europeiske kraftbørs-priser.
For å få en slutt på de vanvittige strømprisene må det innføres reguleringer. Og det må skje ganske så snart. Vi lever i et land der både næringsliv og privatpersoner er avhengige av et moderat prisnivå på strøm for at samfunnet vårt skal fungere. Det er grenser for hvor høye kostnader næringslivet kan forsvare. Og det er begrenset hva private kan betale for varmt vann og varme hjem i et kaldt land. Vannkraft er en del av vår felles nasjonalformue. Vi skal ikke akseptere at politikere har «gitt vekk» kraften til markedet, eller at de vil «følge godt med « og «vurdere tiltak» etter hvert. Denne tilnærmingen er uansvarlig og påfører det norske samfunnet stor skade.
Strøm og fartsgrenser
I et sivilisert samfunn innfører man reguleringer på en rekke områder for å sikre at ting fungerer på en god og forsvarlig måte. Vi har for eksempel fartsgrenser på veiene. Lover regulerer hva som er rett og galt på en rekke områder. Det er uansvarlig ikke å regulere norsk eksport av strøm i den situasjonen vi har nå. Å innføre støtteordninger til næringsliv og private basert på den ene eller den andre modellen, vil skape byråkrati, åpner for uheldige tilpasninger og løser ikke grunnleggende problemer.
Vi trenger en langsiktig løsning med gjennomtenkte reguleringer for eksport som sikrer et forutsigbart og akseptabelt prisnivå på lang sikt. Dette kan besluttes politisk og det er et politisk ansvar å sørge for at det skjer. Vi er mange som forventer at våre folkevalgte nå straks viser mot, klokskap og handlekraft.
Denne artikkelen har vært publisert som leserinnlegg i Stavanger Aftenblad og gjengis her med forfatterens velvillige godkjenning.