Nyhetsbrev steigan.no 19.08.2022
Putin kommer til G20-møtet i Indonesia til tross for USAs krav om å ekskludere Russland
Hva om Støre oppløste folket og valgte seg et nytt?
Tallene for vaksineskader og dødsfall er rystende
Bør fastlegeordningen videreføres?
Massiv utrygghet i britisk arbeidsliv
Staten og vår evolusjonære arv
Putin kommer til G20-møtet i Indonesia til tross for USAs krav om å ekskludere Russland
Av red. PSt - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/putin-kommer-til-g20-motet-i-indonesia-til-tross-for-usas-krav-om-a-ekskludere-russland/
Indonesias president Joko Widodo sa 18. august 2022 sa at både Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi planlegger å delta på G20-toppmøtet på den indonesiske øya Bali seinere i år.
«Xi Jinping vil komme. President Putin har også fortalt meg at han vil komme», sa Jokowi, som presidenten kalles, i et intervju med Bloomberg News-sjefredaktør John Micklethwait torsdag. Det var første gang lederen av verdens fjerde mest folkerike nasjon bekreftet at de to planla å dukke opp på toppmøtet i november, ifølge Bloomberg.
Det er unødvendig å si at det at både Xi og Putin kommer på møtet vil skape kaos for de djupstatsoperatørene som styrer telepromteren «Jo Biden» og andre, mindre senile vestlige «ledere», som alle skal møtes personlig for første gang siden Russlands invasjon av Ukraina. Angrepet har gjort at G-20 er splittet om hvorvidt de skal innføre sanksjoner mot Russland, for mens en håndfull G-20-land er relativt selvhjulpne, er de fleste desperate etter Russlands råvareeksport, noe energikrisa i Europa er et levende eksempel på.
Putin og Jokowi diskuterte forberedelsene til G-20-toppmøtet på Bali i en telefonsamtale torsdag, sa Kreml i en uttalelse som ikke nevner om den russiske lederen vil delta. Putins oppmøte vil sannsynligvis også bringe ham ansikt til ansikt med Volodymyr Zelenskiy for første gang siden Russlands invasjon, fordi den ukrainske presidenten av en eller annen merkelig grunn – som også fungerer som Vogue-modell – også skal være på Bali. (Merkelig fordi G20 er definert som de 20 største økonomiene i verden, det vil si noen kvantesprang over den sjettedivisjonen Ukraina spiller i.)
Indonesias leder levner ingen tvil om hvor han og hans land står dersom de må velge når de nye globale linjene tegnes. De vil samarbeide med Russland og Kina, helt uavhengig av hva man måtte mene i Washington og Brussel.
«Rivaliseringa mellom de store landene er virkelig bekymringsfull,» sa Jokowi, 61, i intervjuet. «Det vi ønsker er at denne regionen skal være stabil, fredelig, slik at vi kan bygge økonomisk vekst. Og jeg tror ikke det gjelder bare Indonesia: Asiatiske land vil også ha det samme.»
«Indonesia ønsker å være venner med alle,» sa han. «Vi har ikke problemer med noe land. Hvert land må få ha sin egen tilnærming. Hver leder har sin egen tilnærming. Men det som trengs for Indonesia er investeringer, teknologi som vil forandre samfunnet vårt.»
Wall Street-bankene tar opp igjen handler med russiske obligasjoner
Det sprekker på alle kanter for USAs Russand-embargo. Ikke bare vender hele «det globale sør» den kalde skulderen til sanksjonspolitikken, men nå bryter også de store finansbankene på Wall Street rekkene.
JPMorgan Chase & Co. og Bank of America Corp. er blant bankene som tar opp igjen handel med russiske obligasjoner, skriver Bloomberg.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Hva om Støre oppløste folket og valgte seg et nytt?
Av Pål Steigan - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/hva-om-store-opploste-folket-og-valgte-seg-et-nytt/
I et intervju med VG går Jonas Gahr Støre hardt ut mot å stenge kablene til Europa og sier: − Det Norge vil ikke jeg være statsminister i.
Norge har store inntekter som gasseksportør til Europa. Da kan vi ikke kutte strømmen til et kontinent i krise, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
I dette intervjuet slår Støre hardt tilbake mot partiene som vil kutte krafteksporten til Europa – og leverer et varmt forsvar av de utskjelte kablene som han sier Norge er helt avhengige av. Han sier også at ingen kan forvente at strømkrisen kan løses på 1–2–3.
– Det strukturproblemet som er i Europa, med en krig som fører til bortfall av energi, det er klart at det skaper en krise som du ikke klarer å løse over natta, sier Støre.
Her hjemme har det vært en hissig debatt om kraftkablene til Europa. Flere partier, anført av Frp og Rødt, har tatt til orde for en kraftig brems i eksporten.
Det vil Støre ikke være med på. Kablene er nødvendige for Norge, sier han.
– Et Norge som tjener store penger på sin gasseksport, men som sier at nå lukker vi døren på andre måter, det Norge vil ikke jeg være statsminister i.
Ikke Norges statsminister, men EUs administrator av Norge
Det går klart fram av intervjuet at Jonas Gahr Støre ikke ser seg som en statsminister som skal kjempe for det norske folkets interesser, men som skal sørge for at EU får dekket sine behov i Norge.
Når han sier at han ikke vil være statsminister for et land som kapper kablene til Europa, så er det jo bare å takke for tilbudet. Ingen tvinger Støre til å være statsminister. Men det norske folket bør tvinge politikerne til å sikre at vi har den billige energien vi trenger. De politkerne som ikke vil være med på det, får finne seg noe annet å gjøre.
Aasland: Det er viktig at Norge stiller vannkrafta til disposisjon slik at EU kan nå sine mål (!)
At regjeringa bare administrerer EU-kolonien Norge på vegne av EU ble anda tydeligere da energiminister Terje Aasland (Ap) uttalte seg under Arendalsuka:
– Norsk vannkraft er en stabiliserende faktor som det er viktig at Norge stiller til disposisjon slik at EU kan nå sine mål, sa Aasland.
Han krever nå fortgang i arbeidet for å øke energiproduksjonen. På et møte i Arendal tirsdag understreket han at grunnlaget for trygghet ligger i energisikkerhet.
– Vi kan ikke bare tenke på oss selv, sa Aasland og viste til at usikkerheten i Europa er enorm som følge av Russlands invasjon i Ukraina.
– Den har fått store energipolitiske konsekvenser, slo han fast.
Bortfallet av russisk gass har fått EU til å kaste seg rundt og få fortgang i utbyggingen av både sol- og vindkraft samt hydrogen. Men dette vil ta tid.
– Norsk vannkraft er en stabiliserende faktor som det er viktig at Norge stiller til disposisjon slik at EU kan nå sine mål, sier Aasland, som mener det er viktig at det nå investeres mer for å oppgradere vannkraftanleggene.
– I tida framover må vi tørre å ta noen tøffe beslutninger og knuse noen egg, sier han.
Vi tviler ikke på at regjeringa vil knuse egg, og vi er heller ikke i tvil om at disse eggene befinner seg i Norge, og at de eggene handler om norsk natur og det norske folkets interesser.
For at EU skal nå sine mål, vil regjeringa fortsette, og antakelig trappe opp, den raseringa av norsk natur som begynte under Erna Solberg.
Ville det ikke være lettere for regjeringa å oppløse folket og velge seg et nytt?
Etter arbeideroppstanden i Berlin i 1953 skrev den tyske dikteren Bertolt Brecht:
Løsningen
Etter opprøret 17. juni
Lot sekretæren i Forfatterforbundet
flygeblader bli utdelt på Stalinalleen
De sa at folket
hadde mistet regjeringens tillit
Og det kunne bare vinne den tilbake
ved fordoblede arbeidskvoter.
Ville det ikke i så fall vært
enklere for regjeringen
Å oppløse folket
Og velge et nytt?
PS:
Siden Støre og Aasland bringer inn bortfallet av russisk gass til Europa, så er det på sin plass å minne om at det er EU sjøl som (etter krav fra USA) har bestemt seg for å ikke ta imot russisk gass. Det er EU sjøl som har skapt de problemene de står oppe i. Og nå vil altså regjeringa at det er vi som skal løse de problemene EUs egen politikk har skapt.
Tallene for vaksineskader og dødsfall er rystende
Av derimot.no - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/tallene-for-vaksineskader-og-dodsfall-er-rystende/
Og foreløpig ser vi bare toppen av isfjellet.
I en lengre artikkel i The Expose legges det frem statistikk som viser overdødelighet i etterkant av Covid-vaksineringen i 2021. De illustrerer en situasjon våre myndigheter har brakt oss i og som ingen våger gripe tak i.
Sammendraget er gjort av Derimot.no.
Hvorfor? Fordi store deler av vårt helsevesen, ikke minst ledere og forvaltere av sykehus, andre helseinstitusjoner, helsemyndigheter, kontrollorganer, helsepolitikere osv. – alle har fremvist sviktende dømmekraft ved å presse store deler av befolkningen til å ta «sprøyter», kalt vaksiner, som ikke har vært skikkelig testet for langsiktige konsekvenser.
Disse viser seg først fra nå av. Fremover vil vi kunne se hva de har ført til. Ikke nok med det.
Myndighetene vil fortsatt at deler av befolkningen skal vaksinere seg med de samme vaksinene som vi nå vet ikke begrenser smittespredning og heller ikke beskytter mot sykdom. Når myndighetene i USA i det stille nå har nedgradert Covid-19 til en sykdom tilsvarende sesonginfluensa, da begynner det vi har vært igjennom å bli grotesk.
Redaksjonen
Her er noen av grafene fra The Expose:
Først ambulanse-utrykninger i et engelsk distrikt som følge av folk med hjerteproblemer
Tilfeller av hjertebetennelse rapportert av VAERS (USA):
Overdødelighet registreres også i Europa. Det ser ikke bra ut for Norge:
De uvaksinerte kommer best ut hele tiden når det gjelder dødelighet:
Antallet døde som følge av vaksinering (se diagrammet under) hvor en sammenligner Covid-19-vaksinering med alle andre vaksiner. Leg merke til at søylen for Covid-19 vaksinering er hentet fra en 9-måneders periode, men søylen for de andre vaksinene er hentet fra 22 år og 8 mnd.
Antallet døde av covid-19 vaksiner sammenlignet med tallet på døde av alle andre vaksiner over den samme 19-månedersperioden: januar 2021 til juli 2022:
En trenger ikke vær matematikk-geni for å forstå at her er det noe som er fryktelig galt.
Her er en statistikk som viser antallet idrettsfolk som kollapser i periode januar 2021 til april 2022:
Dette er urovekkende tall som myndighetene umiddelbart skulle gripe fatt i. I stedet er det taushet hos alle som har vært involvert i denne virksomheten. Vaktbikkjen «De store mediene» har vist seg å være noe helt annet: En pådriver til en propagandakampanje verden ikke har sett maken til. De må sies å være virkelig medskyldig i det vi nå begynner å få tall på.
Vi kan derfor ikke regne med at de vil stille noen kritiske spørsmål fordi slike vil ramme dem sjøl med full kraft.
Hele original-artikkelen kan leses her. I dette sammendraget har vi utelatt en rekke kommentarer og grafer og føyet til våre egne.
Redaksjonen derimot.no
Bør fastlegeordningen videreføres?
Av Eli Wæhre - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/bor-fastlegeordningen-viderefores/
Av Eli Wæhre, Trønderrød.
Fastlegeordningen bør neppe videreføres i den forfatning ordningen er i dag. Fastlegeordningen har i løpet av noen få år smuldret opp i fragmenter. Etter min oppfatning har fastlegen blitt en tjenesteleverandør med en rekke uoverkommelige oppgaver for å tilfredsstille alt og alle. Denne endringen av rolle har skjedd uten at noen har sikret at endringene tjener folkehelsa, i trå med vårt medisinske samfunnsoppdrag. Kommer vi tettere på fastlegeordninga, ser vi en rekke utfordringer.
Krisen i Fastlegeordningen er godt kjent. Legeforening og kolleger har pekt på manglende ressurser som bør kompenseres med større bevilgninger. Jeg mener også bevilgninger må på plass, men vi må innse at økonomien er ikke er den eneste utfordringen. Både de faglige og juridiske rammene trenger større fokus.
Målet må være forbedring. Jeg forslår en ordning med kollektive pasientlister, felles for legene på hvert senter. En organisering hvor grupper av pasienter sirkulerer mellom legene etter er en periode på noen få år, mulig 3-4 år, slik at ikke hele listen flyttes samtidig, men i avtalte faser. Og hvor det i arbeidskontraktene legges til rette ikke-kurative arbeidsoppgaver. Det skaper samhørighet og bedre arbeidssituasjonen på mange nivå.
Arbeidsforhold
Målsetningen er at helsepersonell i fastlegeordninga får ryddige arbeidsforhold.
For det første trenger vi rettigheter ved sykdom og ferie. Med dagens organisering straffes sykdom og ferie med dobbelt arbeid når fastlegen kommer tilbake på jobb.
For det andre må fastlegene få tid til nødvendig faglig oppdatering. Som kjent plikter fastlegen å holde seg oppdatert med godkjente kurs og skolering. Noe som dagens ordning dessverre ikke tar høyde for. Mengden med informasjon og nytt stoff er nesten nok til et heltidsstudie i seg selv, og uforenlig med lange arbeidsdager. De fleste tar i bruk kveldstimer og frihelger til oppdatering av faglig kunnskap og blir tappet av en åpenbar håpløs læringssituasjon. Det er lett å være enig i at vi trenger fast avsatt tid, gjerne en fast dag i uka for å fylle krav og følge opp administrative oppgaver. I tillegg bør det inngå pasientfriperiode på eksempelvis 2-3 mnd. hvert annet år, til pålagt skolering. En periode som kan minne om sykehuslegens overlegepermisjon ment for faglig fornyelse. En kollektiv pasientliste vil åpne opp for nye muligheter for denne formen for organisering.
Ressurser
Velmenende byråkrater tilfører nye initiativ og pålegg som på ingen måte står i forhold til tiden som kreves. Reformer og rasjonalisering i andre etater har pålagt fastlegene en rekke nye oppgaver. Jeg mener vi må stille motkrav, ved å omskrive nye arbeidsoppgaver i antall arbeidstimer og ressurser som de faktisk tar. Det igjen må avgjøre listestørrelse vi forplikter oss til. I realiteten er jeg redd vi alt for lenge har vært passive tilretteleggere, for et system som forventer det umulige av oss. Som om vi ikke har egne hensyn å leve opp til.
Organisering
En kollektiv fastlegeliste vil kunne rydde plass for oppgaver som ikke direkte er knyttet til pasientarbeidet, og ta faglige krav på alvor.
Enda et poeng som taler for en felles liste, er at legeutdanningen i dag skolerer leger i kollektiv tenkning. Det heter sikkert forskjellig, men i min tid het det PBL (problem-basert læring).
Det fremmer et løsningsorientert samarbeid i grupper med god faglig uttelling. Overført til fastlegehverdagen vil en felles pasientliste i større grad sikre et faglig samarbeid, kanskje også med mulighet for kompetanseutvikling i forskjellige fagområder.
Jus
Juridisk vil det også være fornuftig med en sterkere kollektiv organisering på legesentrene. Legejobben vil aldri bli helt perfekt. Det ligger en usikkerhet i kontrakten for alle parter, også en kalkulert risiko for feilvurderinger. Vi vet av erfaring at etterpåklokskapen dessverre ofte er skarpere enn øyeblikks vurderingene. Feil gjøres av mange grunner, mangel på kunnskap, manglende oppdatering og tidspress. Men ikke minst fordi vi vurderer individuelle forskjeller i helheten og undersøker sykdomsbilder som opptrer forskjellig.
Den enkelte fastlege er ansvarlig for valgene vi tar, og uheldige følger av vurderinger kan ramme med full tyngde. Dette er godt belyst i artikkel publisert i Tidskriftet i august 2019. Dette gjør selvsagt sterke inntrykk. I fastlegejobben er du helt overlatt til deg selv når ting skjer. Også i større saker hvor egne reaksjoner er alvorlige med behov for bearbeiding og støtte, står vi alene, som vår egen advokat og hjelper.
Vi må lære av våre feil, og ikke skape frykt for det uunngåelige. Ingen er tjent med at det bare er de mest værbitte som holder ut. Jussen som har sneket seg inn i faget og i dag preger alt vi gjør, har etter min mening skapt en krig mot naturkreftene. Her føyer tilsynsmyndighetene seg fint inn i det juridiske kalde språket, i det urealistiske og uvirkelige. Egne kollega som bedømmer oss ved tilsyn og klager er på ingen måte opptatt av å kartlegge vårt arbeid i sin helhet. Om feilen er representativ for en (u)forsvarlig legepraksis? Om legene har en arbeidshverdag med tid og ressurser til å ta høyde for det som har skjedd?
Tilsynet skremmer yngre leger
Paradoksalt nok sitter tilsynsmyndighetene og forholder seg til en virkelighet som kun eksisterer i en ideell verden. Hvor feil ikke skjer, og alle retningslinjer og pålegg er vel innarbeidet. Det er heller ingen som etterspør om kollega trenger støtte eller bearbeiding i en belastende situasjon. Selv om vi har faglighet nok til å forstå omkostningene for den det gjelder. Sakene kan leses som skandaler og kritikkverdige forhold, i sammenhenger hvor jeg helst så at tilsynet reiste krav om vern og bedre arbeidsforhold.
Jeg har sett yngre leger knele under presset. De forlater jobbene. Det kan være et sunt tegn. Ingen bør vel akseptere arbeidsforhold hvor egen helse settes på spill? Vi kan forbedre oss ved en som foreslått kollektiv ordning, med fast prosedyre ved tilsyn eller feil. Saker bør behandles av nære kollega, og trygge oppfølging av den utsatte.
Jeg ser på dette som et vesentlig poeng og avgjørende i rekrutering av nye leger til allmennmedisin. Noe en kollektiv listeordning i større gard vil legge til rette for, ved å avdekke feil på systemnivå, og ikke bare på individnivå.
Pasientkontakt
Ikke minst er jeg opptatt av de tette båndene som utvikler seg mellom pasient og lege over mange år. Nære slitesterke bånd. Skapt av personlige fortellinger. Sårbare mennesker. Møter som krever innlevelse og empati, og som påvirker meg som behandler. Relasjoner med flere fasetter enn den profesjonelle, det ligger i sakens natur.
Vi blir en del av andre menneskers livsløp med utfordringer i faser, som ikke bare dreier seg om helse. Kanskje er vi den eneste trygge samfunnsaktøren som er tilgjengelig over tid. Til enhver tid. Men er det ønskelig? Og faglig riktig? Vi bør nok tydeligere definere innholdet i allmennlegens mandat. Det krever at vår profesjon er grensesettende. Vi bør sette grenser for dokumentasjonskrav, attester, erklæringer, nettprat med tilgjengelighet til alle døgnets tider, innboks hvor det daler ned meldinger uten siling osv.
Praksisen av i dag vil i verste fall øke behovet for et ubestemmelig, ja grenseløst antall fastleger. Alltid beredt og tilgjengelig. Dette i motsetning til å bygge egenomsorg og skape trygge livsbetingelser for folk, som er de sentrale samfunnsspørsmålene.
Dette er godt beskrevet av Eivind Lilleås i Tidsskriftet fra 2018.
Forny fastlegeordningen
Vel …. det hadde vært nyttig å krydre betraktninger med eksempler fra en travel fastlegepraksis i tretti år. Kanskje tiden strekker til for et senere innlegg, også av flere aspekt.
Skal vi videreføre dagnes ordning trenger vi en ny praksis som kort oppsummert tar opp i seg de viktigste poengene:
– En felles pasientliste for et legesenter med rutinemessig rotering av pasienter, med ordnet tid til faglig utvikling og administrative oppgaver.
– Ved pålegg om nye arbeidsoppgaver og plikter må de omsettes (og omskrives) i angitt tid og ressurser, for å kutte tilsvarende i antall pasienter.
– En kollektiv respons på tilsvar ved feil og tilsyn på systemnivå, ikke bare personnivå
– Løsere bånd mellom lege og pasient ved å skifte på tilknytning til lege.
Denne artikkelen er tidligere publisert av Trønderrød, og gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
BRICS og Goldman Sachs
Av leserinnlegg - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/brics-og-goldman-sachs/
Av Anders Tallberg, fritenker og billedhugger
Redaksjonen etterlyser en vettug debatt om analysen og synspunktene Terje Valen framfører i gårsdagens artikkel, En viktig tale, og den utfordringen tar jeg gjerne.
Selv mener jeg at Terje Valen legger alt for mye i skålen for Putins antatte ideologiske overbevisninger. Heller enn å se hva Putin faktisk gjør, så lytter Valen til hva han sier, og om ikke annet så vitner analysen hans i hvert fall om et rørende håp, om at det fortsatt finnes autoriteter som er til å stole på her i verden.
Spørsmålet er imidlertid hvor store oddsene er for at det er idealister som sitter ved makten i de mer enn 105 nasjonene, som var representert under jubileumsmøtet til den alliansefrie bevegelsens møte i Beograd, i fjor høst, som Valen refererer til. Mye kan nemlig tyde på at de er like mye kapitalistiske puppets, de, som hva deres vestlige kollegaer er (i følge Valen), og la meg derfor fortelle hva selv en amatør som meg kan finne ut i løpet av minutter i dag:
BRICS-samarbeidet, selve motoren i den multipolare verdensordenen Valen fester slik til, viser seg nemlig å være et Goldman Sachs-prosjekt (!). Det ble først beskrevet i en rapport kalt «Building Better Global Economic BRICs» alt i 2001, ført i pennen av økonomisjefen deres på den tiden, Lord Jim O’Neill, og må anses som et av ankerpunktene i finansmaktens plan for en framtidig verdensorden. Åpenbart er den noe fleksibel og i tillegg til Brasil, Russland, India, Kina, som utgjorde utgangspunktet for samarbeidet, ble Sør-Afrika innlemmet i 2009 (trolig blant annet for at også Afrika skulle være representert).
Baron O’Neill of Gatley (slik han også tituleres), er slett ingen hvem-som-helst i denne sammenhengen og i tillegg til (selvsagt) å være «Agenda Contributor» i WEF, han og, er han nå også Chairman of Chatham House (Royal Institute of International Affairs). Det gjør den tidligere britiske finansministeren til en av Europas og verdens mest innflytelsesrike personer, i dag, og det er verd å merke seg at han har en lang merittliste i finansmaktens tjeneste.
Siden 2001 har O’Neill nemlig jobbet med å utvikle BRICS-konseptet videre, blant annet ved å initiere The Next Eleven (N-11) i 2005, et samarbeidsprogram som inkluderer Bangladesh, Egypt, Indonesia, Iran, Mexico, Nigeria, Pakistan, Filipinene, Sør-Korea, Tyrkia og Vietnam. I 2013 satte han også i gang MINT-samarbeidet, mellom Mexico, Indonesia, Nigeria og Tyrkia, som også er for et underbruk av BRICS å regne, og neppe har vi sett det siste av sjefs-spindoktoren fra Gatley riktig ennå.
New Development Bank (NDB), BRICS’s sentralbank med hovedsete i Shanghai, er forøvrig finansielt backet av Goldman Sachs (som må regnes som finansmaktens forlengede arm i denne sammenhengen). De har folkene sine i sentale posisjoner i NDB og selv om BRICS-samarbeidet gir seg ut for å stå på egne bein, så er sannheten – åpenbart – en helt annen.
Dette brukte jeg som nevnt bare noen minutter på å finne ut av. Linkene jeg legger ved er nemlig de første treffene som dukker opp, om man søker på «BRICS, Goldman Sachs», «NDB Goldman Sachs», eller om man så bare leser litt i Wikipedia, og dette er langt fra noe som holdes hemmelig.
Tvert imot er det hvordan Goldman Sachs, BRICS, NDB etc. – selv – ønsker å framstå, og forstå det den som kan. Jeg forstår det i hvert fall ikke og derfor jubler jeg over redaksjonens initiativ. Dette bør så absolutt debatteres og derfor jeg venter i spenning, på Valens forklaring.
Anders Tallberg
fritenker og billedhugger
https://www.goldmansachs.com/insights/archive/archive-pdfs/build-better-brics.pdf
https://en.wikipedia.org/wiki/Jim_O%27Neill,_Baron_O%27Neill_of_Gatley
https://www.weforum.org/agenda/2019/09/brics-new-development-bank-four-sustainability/
Svikefull kraftpolitikk
Av Kari Elisabet Svare - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/svikefull-kraftpolitikk/
Politikerne forsto muligens ikke hva de gjorde da vannkraft ble en vare på 90-tallet. Sannsynligvis forutså ingen at det skulle bli så galt som tilfellet er. Men samtidig som Stortinget hasteinnkalles for å få orden på strømprisene, holder regjeringa tyst om et høringsforslag, som vil gjøre vondt verre. Det er knapt til å tro og faen så frekt.
I sommer har «Høring vedrørende forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet», ligget ute. (Jeg har nevnt det før.) Høringsfristen er 22.august. Forstår politikerne hva det betyr å si JA til dette direktivet?
Vi har gått på bløff etter bløff, og selv statsministeren lyver konstant og konsekvensfritt. Argumenter som benyttes for å bortforklare priskrisa er: Lite regn. Lav fyllingsgrad. Forsyningssikkerhet. Ukrainakrigen. Tysklands forhastede grønne skifte. Solidaritet med Europa.
Været var aldri et problem før Energiloven omgjorde forvaltning til forretning. Deretter har det gått slag i slag. Bransjen har fått styre alt for fritt med politisk velsignelse. Forsyningssikkerhet hadde vi allerede i 1993. Alle kabler siden har har lagt til rette for maks profitt. Størst mulig inntjening er overordna mål. Til tross for nedtappa magasiner er strømmen blitt solgt ut. Solidaritet gjelder kapitalkakser framfor landets innbyggere. Godkjenning av EUs direktiver har underveis redusert den nasjonale selvråderetten, og nå vil regjeringa i smug avgi mer.
Det er helt nødvendig med nasjonal regulering av kabler, eksport, fyllingsgrad, pris. Produksjon av norske ressurser, som i hovedsak er offentlig eid, truer bedrifter, virksomheter, folket med uhørte betalingskrav. Problemet er jo de vanvittig høye prisene, uforutsigbarheten, forskjellene mellom nord og sør. Krisa er strukturell og kan kun løses ved å endre dagens system.
Imens opptrer landets politiske ledelse som tåkefyrster. De hevder at markedet har tjent oss godt og skryter på seg nasjonalt ansvar. Det satt langt inne å sikre vannkapasiteten. Nå skal de kanskje det. Ellers vil de ha «Grønn omstilling.» Vindmølleskoger skal reises i full fart, helst før vi rekker å reagere. Den voldsomme motstanden mot Ernas storstilte satsing fikk regjeringa til å sette konsesjonsbehandlingene på vent i 2019. Noe av det første Støre gjorde var å oppheve denne stoppen samt flytte møllene til havs. Det avslører hvem han i realiteten tjener, mens han liksom bryr seg om folkets beste.
Tusen vindmøller eller flere hjelper oss ikke det døyt så lenge dagens syke system fortsetter, markedspriser rår og vindbaroner sluser utbyttet inn i skatteparadiser.
Enorme ressurser må til når 250 meter master av stål og betong skal reises. Levetida er omtrent 20 år og resirkuleringspotensialet begrenset. Kan slikt kalles fornybart? Vil vi at EU skal bestemme hvor mange vindmøller Norge skal bygge? Overstyre statsbudsjettet? Tvinge oss til å hastebehandle vindkraftkonsesjoner? Gi konsesjoner uten å konsekvensutrede? Ikke et ord om å oppgradere vannkrafta, det vil si anlegg som alt er bygget.
Kan det være derfor Støre og Co er så bakoverlent? Fordi det politiske flertallet for lengst har planlagt å godkjenne høringen om endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, og at etterpå vil det være godt som umulig, om ikke helt, å gjøre nasjonale vedtak?
Er det derfor Høyesterettsdommen fra oktober 2021, som ga samene medhold og slo fast at vindutbyggingen på Fosen var ulovlig, ikke blir fulgt opp? «Det vil ta tid å vurdere om vindkraftverkene kan bli stående», sa Marte Mjøs Persen. Handler det hele om å trekke ut tida til direktivet trer i kraft og kan overstyre selv Norges høyeste rettsinstans?
Dessverre ser finanseliten et lønnsomt potensiale i det «Grønne skiftet». Etter å ha blitt lurt utpå med snakk om at Norge skulle bli «Europas grønne batteri», burde vi ha lært. Det tragiske er at politikerne er villige redskap for finansspekulanter. Sju konsernsjefer har allerede vært ute lobbet under Arendalsuka. Tre av dem fikk spørsmål om hvorvidt folk vil støtte opp om storstilt kraftutbygging med de naturinngrep som følger når de høye prisene uansett vil bestå. De fossrodde unna selvsagt. Når vi bare forstår verdien av nye arbeidsplasser, kommer vi til å holde munn, mente de.
Sannheten er at vi ikke har funnet den ultimate erstatningen for skitten energi. Alle midler så langt har haker, for eksempel behøves metaller og mineraler som finnes i begrenset mengde. Og alt skaper ytterligere avfallsproblemer.
Tenk om ti prosent av det som brukes på militære formål ble satt inn i intensiv forskning? Mennesker har klart å finne opp våpen som kan destruere kloden fullstendig samt sende romskip til mars. Da må det gå an å fremskaffe ren energi. Hvis viljen er der. I mellomtida vil det mest fornuftige være å begrense energibruket der det går an. Men det betyr tapt fortjeneste for multinasjonale konsern, som har mer makt enn de fleste er klar over.
Jeg anbefaler at man leser «Regjeringen med høring som lar EU overta Norge, mens alle er på ferie.» Samt legge inn et høringssvar innen mandag.
Kari Elisabet Svare
Oppløs CDC!
Av Glenn Richard Bergstø - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/opplos-cdc/
Det er ikke bare “cancel-culture” som er på mote i USA, (og utvikler seg i Norge). Også avvikling av institusjoner er trendy. «Venstre»-ekstremister som BLM og Antifa har fått støtte av mainstream media og enkelte politikere i “defund the police” og “disband the police”. Som enten ønsker å avvikle politi helt eller bare sterkt begrense budsjettet deres. Etter FBI raidet på Trumps villa i Mar-a-lago var det flere på høyresiden som sa: “defund the FBI”. Noen mente det bokstavelig, mens andre bare gjorde narr av “defund the police” bevegelsen.
Uansett så er det et initiativ eller ønske om å oppløse eller avvikle institusjoner som gjør ting vi ikke liker. Og jeg ser ikke bort ifra at noen institusjoner er så gjennomkorrupt at det er en reel løsning og kanskje eneste utvei. Men jeg tenker mer på Wall Street institusjoner.
Oppløs CDC
Det neste som “skal avvikles” er CDC.
Som jeg skrev i artikkelen: “Bak CDCs snuoperasjon” er de nye retningslinjene som kom 11. august en drastisk forandring. Mange er sinte. Fordi mange har mistet jobb, karriere og levebrød. Mange ble behandlet som kriminelle. Familier og ekteskap ble splittet og det utviklet seg en segregerings kultur enkelte byer og stater. Som for noen av oss er forkastelig. Og nå som CDC stille innrømmer det vi har visst hele tiden er folk forbannet.
“For lite, for sent: Oppløs CDC nå” er overskriften på en artikkel skrevet av Karol Markowicz i New York Post 14. august. Karol Markowicz er en USSR-født amerikansk journalist som fungerer som PR-konsulent i NYC samt spaltist ved New York Post og skribent for Washington Examiner og magasinet Spectator. NYP er forøvrig USAs sjette største avis.
Utdrag av artikkelen:
“Oppløs CDC…I forrige uke ga CDC ut oppdaterte Covid-19-veiledninger. Byrået mener nå at vi bør ta en individuell tilnærming for å redusere covid-risikoen vår. Som i praksis betyr at alle bor i Florida 2020 nå.”
“Men viktigst av alt, byrået har endelig innsett noen sannheter om vaksinen som det burde ha for lenge siden. «CDCs Covid-19 retningslinjer skiller seg ikke lenger basert på en persons vaksinasjonsstatus fordi gjennombruddsinfeksjoner oppstår.» Og det innrømmes at «personer som har hatt Covid-19, men ikke er vaksinert, har en viss grad av beskyttelse mot alvorlig sykdom fra deres tidligere infeksjon.”
Byer over hele landet sparket lærere, brannmenn, helsepersonell, politifolk, sanitetsarbeidere og så mange andre fordi de nektet å vaksinere seg. Mange av disse menneskene hadde jobbet gjennom de første dagene av pandemien – og fått COVID mange ganger – mens vi bakte bananbrød og klappet oss selv på skulderen for å ha bestilt fra Uber Eats. Nå erkjenner CDC at dette var feil ting å gjøre. Whoopsie!”
“De nye retningslinjene er greie nok, til og med fornuftige, men det er august 2022 og helt absurd at CDC først nå erkjenner at folk ikke holder seg seks fot fra hverandre og at en tidligere Covid-19 infeksjon gir beskyttelse på linje med vaksinen.”
“I det som burde gå ned som et av de mest avskyelige øyeblikkene innen folkehelsen, tillot CDC, med veiledning fra Biden White House, Randi Weingarten, sjef for “American Federation of Teachers”, å utarbeide retningslinjer for skoleåpning som tvang klasserom over hele landet til å forbli stengt vinteren 2021.
Ingen har fått sparken for denne pliktforsømmelsen. Ingen har engang blitt åpenlyst refset for å la en spesiell interessegruppe kontrollere helsepolitikken vår. Dette alene er grunnen til at CDC må gå.”
“Det tok til mai 2021 før byrået oppdaget at Covid-19 sprer seg gjennom luften. Den fortsetter å presse frem bruk av munnbind til tross for at det ikke er en eneste studie med en kontrollgruppe som viser at munnbind tiltak forhindrer spredning av covid. Og ikke et eneste virkelige eksempel på et land som har klart å kontrollere spredning gjennom bruk av munnbind. Vi dekket til ansiktet til småbarn fordi CDC sa det. Det var ekkelt. Det var skadelig.”
“Så var det øyeblikket i april 2021 da CDC-direktør Rochelle Walensky på en fredag sa at “personer som kan bli gravide» burde ta Covid vaksinen, bare for å få forandre det til “kan ta vaksinen” på mandag.”
“I løpet av sine 2½ år med å håndtere covid, har CDC totalt mislykkes. Den har blitt fullstendig politisert …… CDC har påført amerikanere mye skade. Oppløs det nå.»
Ben i nesa og baller av stål
Det er betryggende at det finnes noen modige journalister igjen. Noen som ikke er redde for å kritisere noe 98% av kollegaer støtter fanatisk. Enten fordi de er autoritære aktivister eller fordi de blir lønnsomt betalt. Å gå imot dette covid-narrativet har konsekvenser. For de to siste år har man ikke bare vært feilinformert hvis en mener noe annet, man har vært “farlig”. Farlig fordi vi ikke blindt aksepterer det som blir gjentatt mest på tv. La oss håpe hun ikke mister jobben sin for å påpeke at keiseren går uten klær.
It is the role of good journalism to take on powerful abusers, and when powerful abusers are taken on, there’s always a bad reaction – Julian Assange
Glenn Richard Bergstø
Menneskerettsforkjemper.
Massiv utrygghet i britisk arbeidsliv
Av Romy Rohmann - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/massiv-utrygghet-i-britisk-arbeidsliv/
I Storbritannia er det nå 3,7 millioner mennesker som har utrygge arbeidsforhold viser TUC (Trades Union Congress) i en ny rapport.
Av Romy Rohmann
I oktober 2016 ga regjeringen RSA-sjef Matthew Taylor i oppdrag å foreta en uavhengig gjennomgang av det britiske rammeverket rundt arbeidstaker- og arbeiderrettigheter i Storbritannias arbeidsrett. Juli 2017 kom en rapport om arbeidslivet i Storbritannia: Good Work, The Taylor Review of Modern Working Practices.
Denne rapporten beskrev endringene i arbeidslivet og påpekte mulige tiltak for å rette på gjeldende lover og regelverk slik at det passet noe mer til dagens arbeidsliv. Regjeringen gikk inn for 51 av de 53 anbefalingene og la frem en arbeidsplan for dette. Sjøl om regjeringen ga mange løfter om å implementere flere av disse tiltakene, bla endre arbeidslovgivningen har lite vært gjort. Nå har det gått 5 år og undersøkelser viser at regjeringen bare strammer ytterligere inn i rettighetene til arbeidsfolk.
Presidentkandidaten Liz Truss har nå også foreslått å gjøre effektiv fagforeningsaktivitet ulovlig i Storbritannia og å frarøve arbeidere grunnleggende demokratiske rettigheter som streik. Dette har vi skrevet om tidligere på Steigan.no:
TUC (Trades Union Congress) som representer mer enn 5.5 millioner arbeidstakere som tilhører 48 fagforeninger, har skrevet en rapport 5 år etter som baserer seg på en analyse fra Arbeidskraftsundersøkelsen, den viser at 3,7 millioner arbeidere i Storbritannia har «utrygge arbeidsforhold». Dette utgjør rundt én av ni av den totale arbeidsstyrken.
TUC definerer Utrygge arbeidsforhold som;
Arbeidstakere med nulltimerskontrakter.
Arbeidstakere tilknytta byråer, tilfeldige- og sesongarbeidere uten fast ansettelse eller arbeidskontrakter.
Lavtlønnede selvstendig næringsdrivende som går glipp av viktige rettigheter som følger med det å være ansatt og som står uten inntekt når de ikke er i stand til å jobbe som for eksempel ved sykdom.
Av disse 3,7 millionene er det 2 millioner menn og 1,7 millioner kvinner. Mens kvinner er i noe flertall i de to første kategoriene er menn i flertall blant de lavtlønnet selvstendig næringsdrivende.
Det kommer også fram at én av seks BME -arbeidere (Black & Minority Ethnic) er i utrygge arbeidsforhold.
Rapporten fra TUC konkluderer med at Regjeringa har i stedet for å gjøre det de vedtok etter utgivelsen av Taylor Review of Modern Working Practices for fem år siden, bidratt til et økt brutalisert arbeidsliv. Dagens tall viser at arbeidslivet bare har blitt verre for arbeidere i Storbritannia. Denne typen utrygge arbeidsforhold påvirker livene til millioner av arbeidere og deres familier.
TUC kommer også med en klar oppfordring til regjeringen om hva de burde ta tak i for å sikre at hver arbeidstaker har anstendige arbeidsvilkår. Dette er noen av forslagene, alle kan leses i rapporten på side 12 og 13.
Styrk kollektive forhandlinger og regler
• Fagforeninger bør ha tilgang til arbeidsplasser for å informere om agforeningsmedlemskap og hva det innebærer av rettigheter.
• Regjeringen bør etablere nye lønnsavtaler, der fagforeninger og arbeidsgivere forhandler på tvers av sektorer.
• Rettighetene i tariffavtalene bør utvides til å omfatte all lønn og vilkår, herunder lønn og pensjoner, arbeidstid og ferier, likestillingsspørsmål (inkludert barsel- og farskapsrettigheter), helse og sikkerhet, klagesaker og disiplinære prosesser, opplæring og utvikling, arbeidsorganisering, inkludert innføring av ny teknologi og nivået på bemanning.
Oppgrader arbeidstakeres rettigheter
Det må arbeides med et styrket ansettelsesvern, som må inneholde:
• forbud mot nulltimerskontrakter og regler som sier noe om varslingsfrist for endring av arbeidstid og kompensasjon for kansellerte skift
• en lovfestet til alle arbeidsrettigheter som ansatt, med mindre arbeidsgiveren kan dokumentere at de er reelt selvstendig næringsdrivende
• Sterkere vern mot usaklig oppsigelse
Styrket etterlevelse av regelverk og mer kontroll
For å gjøre arbeidstakernes rettigheter effektive kreves det at de håndheves og kontrolleres.
Regjeringen bør sette inn midler til flere inspektører, mer undersøkelser og flere andre tiltak for å håndheve avtaler og lover.
I ei tid med mangel på arbeidskraft skulle en tro at det var lettere å få gjennomslag for ei bedring i arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår, men det ser ikke slik ut verken i Storbritannia eller Norge. Og når streikeretten fratas fagforeningene, eller som vi i Norge opplever det; at det settes inn tvungen lønnsnemd, har ikke arbeidstakerne noen verktøy igjen i sin verktøykasse når det ender opp i en konflikt. Også i Norge er det krefter som vil avskaffe streikeretten og kaller den for umoderne og «et gufs fra fortida».
Staten og vår evolusjonære arv
Av Halvor Næss - 19. august 2022
https://steigan.no/2022/08/staten-og-var-evolusjonaere-arv/
Av professor og overlege Halvor Næss.
Det moderne mennesket har eksistert i 200.000 år, men stater kun i 5000 år. Det betyr at menneskets evolusjon har skjedd uten tilstedeværelse av stater. Å leve i en stat er derfor et unntak i vår historie. Her vil jeg drøfte om det å leve i en stat strider mot vår evolusjonære arv og hva alternativet kan være.
Vi mennesker skiller oss fra de fleste andre dyr som for eksempel sjimpanser ved at vi er svært lite aggressive overfor andre individer i den gruppen vi tilhører. Årsaken er trolig at våre forfedre for kanskje 300.000 år siden startet en prosess med selv-domestisering (selvavling). Koalisjoner av menn (beta-menn) inngikk samarbeid for drepe aggressive alfa-menn. Dette er den såkalte henrettelsesteorien for reduksjon av aggressiv atferd. Denne formen for aggresjon kalles reaktiv aggresjon og typisk er at et individ lett «mister hodet» og reagerer med sinne eller vold mot en annen i gruppen.
En annen form for aggresjon er den proaktive aggresjon. Dette er den planlagte aggresjon som typisk utøves mot individer i andre grupper. Det har som regel historisk dreid seg om bakhold, overraskelsesangrep og raider hvor risikoen for selv å bli skadet har vært litMålet har vært å stjele mat, redskaper, kvinner og potensielle slaver fra andre grupper. Nevrobiologisk forskning taler for at ulike deler av hjernen er aktive ved reaktiv og proaktiv aggresjon som derfor er genetisk forankret.
Antropologisk forskning tyder på at menneskene levde i egalitære grupper med stor grad av frihet i tråd med svak reaktiv aggresjon før statens opprinnelse. Men menneskene er instinktivt territoriale og proaktiv aggresjon mot andre grupper var vanlig.
Staten defineres ofte som en organisasjon med monopol på vold innenfor et begrenset geografisk område (Max Webers definisjon). Monarki, aristokrati, oligarki, republikk og demokrati er ulike måter dette monopolet er organisert på. Felles er at dette monopolet består av en elite (konge, politikere, byråkrater) med rett til utøvelse av «legitim» vold. Statens virkemidler er alle basert på vold for ellers ville frivillighet være tilstrekkelig og vold eller trusler om vold unødvendig.
Statens «legitime» vold er av den proaktive typen. Den er planlagt og gjennomtenkt. Det dreier seg ikke om reaktiv vold. Tvert imot er statens politikk ofte rettet mot å begrense reaktiv aggresjon.
Men statens proaktive aggresjon fører til en indre motsetning i gruppen (nasjonens befolkning). Før staten praktiserte våre forfedre sjelden proaktiv vold innad i gruppen hvor de mellommenneskelig interaksjonene var egalitære og frivillige. Med staten oppsto det en undergruppe (elite) med «rett» til å utøve proaktiv aggresjon mot resten av gruppen (øvrige befolkning). Dette mistenker jeg for å ha resultert i en selvmotsigelse (kognitiv dissonans) mellom de nye realitetene (ulikhet og tvang) og den evolusjonære arven (likhet og frivillighet). En løsning på denne kognitive dissonansen var at befolkningen ble delt i to med hver sin identitet: eliten (utbytterne) definert av retten til å utøve proaktiv aggresjon og resten (de utbyttede). Innad i de to gruppene kunne individene leve egalitært i samsvar med sin evolusjonære arv uten kognitiv dissonans. En forutsetning for denne gruppeinndelingen er at vi har et stort evolusjonært (genetisk forankret) behov for likhet i den gruppen vi tilhører. Tendensen til gruppetenkning og ekkokammer taler for at dette behovet er stort og finnes i alle grupper.
Mye tilsier at samme todeling av befolkningen også finnes i den demokratiske stat. Politikere og byråkrater er fulltidsansatte, og dette har resultert i økende identifisering med hverandre. Det kan forklare at eliten synes stadig mer samstemte og at de demokratiske partiene blir mer og mer like og ikke lenger er representative for folkeviljen. Vi ser dette når det gjelder klimapolitikken. Nesten alle politikere synes enige om at det foreligger en klimakrise selv om mange fagfolk er uenig i dette. Det er våre evolusjonære arv (behovet for likhet i gruppen vi tilhører) som gjør at eliten tenderer mot en felles forståelse av ulike sider ved virkeligheten. Elitens felles omgang og isolering fra resten av befolkningen gjør denne utviklingen uunngåelig gitt vår natur, og forskjellen på eliten og resten av befolkningen synes å være økende. At befolkningen og eliten utvikler seg i forskjellig retning skyldes en meget viktig gruppeforskjell, og det er at bare eliten har «legitim» rett til å utøve proaktiv aggresjon.
Det var trolig en gyllen periode i demokratienes barndom i Vesten da politikerne fortsatt identifiserte seg mer med befolkningen enn hverandre. Datidens politikere var opptatt av å bedre kårene for folk flest i landet. Men dagens politikere og byråkrater identifiserer seg med hverandre, og det er de intellektuelle motestrømningene du jour som bestemmer politikken hvilket trolig er en uunngåelig utvikling. Disse motestrømningene er alle avhengig av statens proaktiv aggresjon for ellers ville frivillighet vært tilstrekkelig. Landets befolkning har ikke lenger prioritet.
Statens proaktive aggresjon er drevet av moralisering. Dette følger også av vår evolusjonære arv, og erfaring viser at det raskt utvikler seg enighet om hvilken moral som skal veilede statens proaktive aggresjon. Klimakrise, innvandring og woke kultur er eksempler på dette. Det er velkjent at virkeligheten i begrenset grad korrigerer den politiske proaktive aggresjonen i hvert fall på kort sikt. Koronahåndteringen er et eksempel på det. Moraliseringen krevde at ingen skulle dø av korona. Myndighetene med bred støtte i alle partier gjennomførte de samme tiltakene overalt, og det ble ikke gjort kost nytte analyser. De moralske forutsetningene bestemte tiltakene, og det var derfor ingen interesse for å lære. Nå vet vi at koronapolitikken har hatt enorme kostnader for befolkningen.
Den vanlige begrunnelsen for staten er at den er en nødvendig og effektiv institusjon for håndtering av kollektive konflikter og problemer. Men kollektive problemer fantes også før den første stat. Disse ble løst ved at menn møttes i forsamlinger hvor konflikter ble diskutert. Det skjedde i Norge ved at representanter for ulike grupperinger møttes på tingene for konfliktløsning. Disse tingene var sporadiske og representantene dro tilbake til sitt ordinære virke når tinget var over. Representantenes identitet forble derfor knyttet til den gruppen de tilhørte og risikoen for at det skulle oppstå en adskilt elite med monopol på vold var begrenset.
Vårt nåværende politiske system er ikke levedyktig i det lange løp. De viktigste grunnene til det er at den administrative stat ikke står til ansvar for befolkningen og fordi statens mange monopol uunngåelig mangler effektive korreksjonsmekanismer for feil. Løsningen etter mitt syn er desentralisering hvor kollektive problemer løses av demokratisk valgte representanter som møtes i korte perioder en gang i året eller sjeldnere. For å unngå at det dannes nye eliter med felles identitet separat fra resten av befolkningen, må disse representantene ha ordinære yrker og representasjonen bør gå på omgang i befolkningen. De fleste kollektive problemer er lokale og løses best i lokalmiljøet eller ved sedvanerett. Det finnes mange historiske eksempler på hvordan kollektive problemer har blitt løst av frivillige aktører. Ingen organisasjon må få monopol på vold, og den administrative stat må oppløses. Dette kommer selvsagt ikke til å skje i nærmeste framtid, men statens fall er trolig uunngåelig med tiden, og vi bør tenke igjennom hvordan staten best erstattes. Dagens samfunn er komplekse og de fleste tror at dette nødvendiggjør en stat som regulerer og overser samfunnet. Dette er feil. Jo mer komplekst et samfunn er, desto vanskeligere er sentral styring. Komplekse samfunn er bare levedyktige i det lange løp gjennom uavhengige aktørers frivillige samhandling.
Hvor stor betydning vår evolusjonære arv har for den polariseringen vi ser mellom eliten og resten av befolkningen er vanskelig å uttale seg med sikkerhet om. Men med mindre alle mennesker er fullstendig plastiske og potensielt hyperrasjonelle hvilket all erfaring bestrider, så er kombinasjonen av vår evolusjonære arv og monopol på vold farlig for menneskehetens videre samkvem og kulturelle utvikling. Klima- og miljøminister Barth Eide representerer et eksempel på denne overhengende faren.