Nyhetsbrev steigan.no 19.07.2022
Hvorfor nederlandske bønder gjør opprør
Nå deler verden seg i to og USA ser ut til å lide Romerrikets skjebne
– Folk overvurderer USAs krigsmaskin og undervurderer USAs propagandamaskin
Bitter og hard streikekamp i tyske havner
Hva med skolen høsten 2022 – Hva skjer når UDF trapper opp streiken?
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
London faller: Storbritannias militære tilbakegang avslører NATOs kollaps i troverdighet og kapasitet
Av Scott Ritter - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/london-faller-storbritannias-militaere-tilbakegang-avslorer-natos-kollaps-i-troverdighet-og-kapasitet/
Av Scott Ritter.
Selv om britene kan være i stand til å skrape nok stoff fra bunnen av tønna, så å si, for å oppnå denne anslåtte forsterkningen, ville det bokstavelig talt ikke være noe igjen for å støtte Boris Johnsons dristige tilbud om betydelig militær bistand til Sverige og Finland, noe som fikk den britiske statsministeren til å se ut som kapteinen på Titanic etter at den traff isfjellet, der han utstedte direktiver og oppførte seg som om ordene hans hadde noen innvirkning, alt mens skipet hans synker.
NATOs plan om å øke sin framskutte styrke enormt er ønsketenkning, og Storbritannias kamp for militær relevans er et perfekt eksempel
Generalsekretæren for Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO), Jens Stoltenberg, kunngjorde nylig den USA-ledede militærblokkens mål om å utvide sin såkalte ‘Response Force’ fra dens nåværende styrke på 40.000 til en styrke på mer enn 300.000 soldater. «Vi vil styrke våre kampgrupper i den østlige delen av Alliansen opp til brigadenivå,» erklærte Stoltenberg. «Vi vil transformere NATOs responsstyrke og øke antallet av våre høyberedskapsstyrker til godt over 300 000.»
Kunngjøringen, som ble gjort på slutten av NATOs årlige toppmøte, holdt i Madrid, Spania, overrasket tilsynelatende flere forsvarstjenestemenn fra NATO-medlemsland, og en slik tjenestemann kalte Stoltenbergs tall «tallmagi». Stoltenberg så ut til å jobbe ut fra et konsept som hadde blitt utviklet i NATO-hovedkvarteret basert på forutsetninger gjort av hans ansatte, i motsetning til alt som lignet koordinert politikk blant forsvarsorganisasjonene til de 30 nasjonene som utgjør NATO-blokka.
Forvirring er navnet på spillet i NATO i disse dager, med en allians som fortsatt sliter etter fjorårets afghanske kollaps og ikke klarer å skjule impotensen som vises i møte med Russlands pågående militæroperasjon i Ukraina. Blokka er bare en skygge av sitt tidligere jeg, en patetisk samling av underfinansierte militære organisasjoner mer egnet for paradeplassen enn slagmarken. Ingen militær organisasjon representerer denne kolossale kollapsen i troverdighet og kapasitet mer enn den britiske hæren.
Selv før den nåværende Ukraina-krisa startet, tjente det britiske militæret mer som et hånsobjekt enn en mal for profesjonalitet. Ta for eksempel besøket til Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace i Zagreb i Kroatia tidlig i februar 2022. Kroatias president Zoran Milanovic anklaget britene for å forsøke å oppfordre Ukraina til en krig med Russland, i motsetning til å prøve å møte Russlands bekymringer over det eksisterende europeiske sikkerhetsrammeverket. Wallace fløy til Zagreb for konsultasjoner, bare for å bli irettesatt av Milanovic, som nektet å møte ham, og bemerket at han bare møtte forsvarsministrene til supermaktene, og la til at «Storbritannia har forlatt EU, og dette gir det mindre betydning. ”
Men London fortsetter å sette et modig ansikt på en trist virkelighet. Ta for eksempel tilbudet om skriftlige sikkerhetsforsikringer til Sverige og Finland fra Storbritannias statsminister Boris Johnson. Disse løftene ble utformet for å styrke de to nordiske nasjonenes besluttsomhet mens de vurderte søknadene deres om å bli med i NATO.
Flere NATO-medlemmer ratifiserer Finland og Sverige – media
Men det var ingen substans i det britiske tilbudet, om ikke av annen grunn enn britene ikke hadde noe i retning av et levedyktig militær kapasitet å tilby verken svenskene eller finnene. Selv da Johnson tilbød den velkjente hjelpen til sine nyvunne nordiske allierte, kjempet det britiske forsvarsdepartementet med planlagte styrkereduksjoner som ville få den britiske hæren til å kutte fra sin nåværende «etablerte styrke» på 82 000 til 72 500 innen 2025 (den faktiske styrken) av den britiske hæren som er rundt 76 500, noe som gjenspeiler pågående vanskeligheter med å rekruttere og beholde.)
Selv disse tallene er misvisende – den britiske hæren er bare i stand til å generere én fullstendig kampklar manøverbrigade (3500 til 4000 mann med alt nødvendig utstyr og støtte). Gitt realiteten at Storbritannia allerede har forpliktet seg til en forsterket «slaggruppe» på størrelse med en bataljon som skal deployeres til Estland som en del av NATOs såkalte forbedrede Forward Presence (eFP)-stilling (som slutter seg til tre andre «kampgrupper av samme størrelse» ” utfelt av USA i Polen, Tyskland i Litauen og Canada i Latvia), er det tvilsomt om britene i det hele tatt kunne utføre denne begrensede oppgaven.
Forrige måneds utplassering til Estland av en kampgruppe bestående av 2 Rifles infanteriregiment understreker patosen som definerer ekte britisk militær kapasitet. 2 Rifles Battlegroup inkluderer de tre infanterikompaniene og ett brannstøttekompani som er integrert i enheten, sammen med støttende artilleri-, ingeniør-, logistikk- og medisinske elementer. Frankrike og Danmark gir en kompanienhet hver til den britisk-ledede kampgruppen på vekslende basis. Til sammen omfatter den britiske kampgruppen rundt 1600 soldater, og er fullt integrert i den estiske 2. infanteribrigaden.
USAs angrepshund
Gitt det vi nå vet om realiteten til moderne krigføring, takket være den pågående russiske operasjonen i Ukraina, ville den britiske kampgruppen ha en forventet levetid på en faktisk europeisk slagmark på mindre enn ei uke. Det samme ville dets allierte i den estiske 2. infanteribrigaden. Først og fremst mangler enhetene enhver bærekraft, både når det gjelder tap av personell og utstyr som kan forventes dersom de blir utsatt for kamp, eller den grunnleggende logistiske støtten som er nødvendig for å skyte, flytte eller kommunisere på den moderne slagmarka. Artilleri er krigens konge, og britene og esterne mangler når det gjelder å generere nær nok kanonrør til å motstå den overveldende ildstøtten som forventes å bli generert av enhver fiendtlig russisk styrke.
Stoltenbergs hypotetiske 300.000-sterke responsstyrke ser for seg at de eksisterende kampgruppene skal utvides til formasjoner på størrelse med brigade, og ironisk nok gi britene i oppgave å generere mer kampkraft i ei tid da de aktivt søker å redusere sine samlede mannskapsnivåer. Selv om britene kan være i stand til å skrape nok stoff fra bunnen av tønna, så å si, for å oppnå denne anslåtte forsterkninga, ville det bokstavelig talt ikke være noe igjen for å støtte Boris Johnsons dristige tilbud om betydelig militær bistand til Sverige og Finland, og få den britiske statsministeren til å se ut som kapteinen på Titanic etter at den traff isfjellet, mens han utstedte direktiver og oppførte seg som om ordene hans hadde noen innvirkning, alt mens skipet hans synker.
Scott Ritter er en tidligere US Marine Corps etterretningsoffiser og forfatter av «Nedrustning i Perestroikas tid: våpenkontroll og slutten av Sovjetunionen.» Han tjenestegjorde i Sovjetunionen som inspektør som implementerte INF-traktaten, i general Schwarzkopfs stab under Gulfkrigen, og fra 1991-1998 som FNs våpeninspektør.
Hvorfor nederlandske bønder gjør opprør
Av red. PSt - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hvorfor-nederlandske-bonder-gjor-oppror/
«For mange bønder er det slutten på deres virksomhet, og de vil kjempe til det siste. Noen ganger går disse gårdene generasjoner tilbake, de ble bygget for hånd, og folk føler bøndenes hjerte og sjel. Alt dette blir tatt bort.»
Dette skriver Senay Boztas i UnHerd.
Hun skriver videre:
Jan Brok, nestleder i partiet BoerBurgerBeweging (BBB), forstår hvorfor nederlandske bønder har brukt den siste måneden på å blokkere matdistribusjonssentre, veier og ministres innkjørsler . De er forferdet over en ny miljøpolitikk som vil bety en sannsynlig 30 % reduksjon av husdyr.
Nederland er et land med fire millioner storfe, 13 millioner griser, 104 millioner kyllinger og litt over 17 millioner mennesker. Det er Europas største kjøtteksportør med et samlet areal på litt over 41 000 kvadratkilometer, og en femtedel av dette er vann. Det er et av verdens tettest befolkede land, med EUs høyeste tetthet av husdyr.
I flere tiår har denne suksessen innen handel og landbruk vært ledsaget av høye utslipp av skadelige nitrogenforbindelser , inkludert nitrogenoksider som slippes ut av industri og transport. Nivåene falt , og i 2015 introduserte nederlenderne en «handelsordning» kjent som Programmatische Aanpak Stikstof (PAS) for å prøve å redusere forurensningen.
Men en statsrådsdom i 2019 – om en sak anlagt av to lokale miljøorganisasjoner mot forskjellige gårder – slo fast at denne motregningsordningen var ugyldig. Det kunne ikke gis tillatelse til forurensende prosjekter eller utvidelse av gårdsbruk i bytte mot lovede nitrogenrelaterte reduksjoner i fremtiden: reduksjonene måtte komme først.
Regjeringa fikk panikk og satte i verk en rekke strakstiltak som ikke hadde noen særlig virkning. Og så i januar lovte lovet den konservativ-liberale-kristne koalisjonen å halvere nitrogenproduksjonen innen 2030.
Planer utarbeidet av embetsmenn inkluderer å kutte husdyrantallet med 30 %. Mer enn € 500 millioner blir fremført for regionale myndigheter for å kjøpe ut bønder i år og neste år.
I spissen blant koalisjonspartnerne er partiet Demokratene 66 (D66). De insisterte på «reell handling for klimaet» i sitt siste manifest . Tjeerd de Groot, D66 natur- og oppdretts talsmann, påpekte at Nederland er Europas største nitrogenutslipp, etterfulgt av Belgia og Tyskland. Han fortalte et aktualitetsprogram forrige uke: «Det er helt avgjørende – men også smertefullt – at planene går gjennom.»
Og da kom bondeopprøret
På steigan.no har vi omtalt dette opprøret i disse artiklene. Som vanlig i slike tilfeller er det ikke mange norske medier som gjør oss rangen stridig.
Fristaten Boerenland
Fredag kveld 15. juli 2022 erklærte sinte bønder i Alblasserwaard og Vijfheerenlanden fristaten Boerenland – «Bondelandet».
Teknokratenes og finanskapitalens nådeløse klassekamp
Disse «klima-» eller «miljøtiltakene» er typisk for den teknokratiske eliten i Europa og Nord-Amerika. Ut fra en påstått bekymring for «klimaet» iverksetter de en diktatorisk og ekstremistisk politikk mot egen befolkning som tar sikte på å utarme dem og ekspropriere dem til fordel for storfinansen, agrobusiness og andre sektorer av den globale vestlige overklassen. Fra finanskapitalen side, er dette, slik vi har pekt på mange gange, rå klassekrig, slik investoren Warren Buffett sa det så presist.
De partiene som sier at de støtter arbeiderklassens og de lavere klassenes klassekamp, har det stort sett vært tyst, hvis de da ikke direkte har tatt overklassens standpunkt.
Vi opplevde det samme med «de gule vestene», som også var et opprør mot påstått «klimapolitikk». Da var venstrepressa nesten helt tyst og venstrepartiene så i avsky en annen vei.
Piketty: brahminvenstre og markedshøyre
Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty gjorde sitt internasjonale gjennombrudd med boka Kapitalen i det 21. århundre.
I 2018 kom han med en annen analyse som knapt har vært omtalt, men som absolutt burde diskuteres. Arbeidet har tittelen Brahmin Left vs Merchant Right, og er foreløpig ikke popularisert. Dette er et forskningsprosjekt der Piketty har tatt for seg velgerdata fra perioden 1948–2017 for Frankrike, Storbritannia og USA. Piketty skriver:
På 1950- og 60-tallet var stemmegivningen for «venstreorienterte» (sosialistiske og sosialdemokratiske) partier knyttet til lavere utdanning og lavere inntektsgrupper. Dette tilsvarer hva man kan kalle et klassebasert partisystem: underklassevelgere fra de ulike segmentene (lav utdanning, lavlønte, etc.) har en tendens til å stemme for samme parti eller koalisjon, mens overklasse- og middelklassvelgere fra de forskjellige dimensjonene har en tendens til å stemme for det andre partiet eller koalisjonen.
Siden 1970-tallet har «venstrefløy»-stemmene gradvis blitt assosiert med velgere med høyere utdanning, noe som er grunnen til at jeg foreslår å kalle dette et «multielite partisystem» på 2000-tallet: høyutdanningselitene stemmer nå «venstre», mens høyinntekt / høy-rikdom elitene fortsatt stemmer for «høyre» (riktignok i mindre og mindre grad). Dvs. at «venstre» har blitt partiet til den intellektuelle eliten (Brahminene), mens «høyre» kan ses som partiet av forretningseliten (markedshøyre). Jeg viser at den samme transformasjonen skjedde i Frankrike, USA og Storbritannia, til tross for de mange forskjellene i partisystemer og politiske historier mellom disse tre landene.
Det Piketty gjør her er å sammenlikne den vestlige intellektuelle eliten med Brahmin-kasten i det indiske kastesystemet og gjennom store velgerdata vise at denne «kasten» nå stemmer det som kalles «venstre». Venstrepartiene har ifølge Pikettys data forlatt sin gamle klassebasis i arbeiderklassen og de lavtlønte gruppene og istedet blitt partiene til utdanningseliten – «brahminene».
Ifølge Piketty har framveksten til «brahminvenstre» oppstått på grunn av globaliseringa, migrasjonen og den økende utdanninga.
De som derfor har falt utenfor er nettopp arbeiderklassen og lavinntektsgruppene, som tidligere så på og kunne se på venstrepartiene som sine partier. Nå kan de ikke det lenger fordi venstrepartiene er tatt over av brahminene. Piketty sier at det derfor har oppstått ei kløft mellom disse velgergruppene og den nye eliten.
I det indiske kastesystemet er brahminene den høyeste av de fire sosiale kastene. Deres samfunnsmessige oppgaver er å fungere som prester, lærere og skriftlærde. De har ansvaret for å gjennomføre ritualene i templene og har privilegier knyttet til å opprettholde og formidle kunnskapen og de hellige skriftene.
I Pikettys analyse omfatter brahminvenstre alt fra Emmanuel Macron og Hillary Clinton og mot venstre. De er den velutdannede eliten, og de er globalismens presteskap.
Analysen er svært aktuell og den kan brukes til å forklare de sosialdemokratiske partienes sammenbrudd og framveksten av populistpartiene, for ikke å snakke om at den kan forklare hvorfor de gule vestene har oppstått i Pikettys eget Frankrike. Som vi har pekt på før er de gule vestene nettopp et underklasseopprør fra de klassene som ikke lenger representeres av noen venstreside og som føler seg forrådt av «dem der oppe». Vi ser jo også hvordan brahminvenstre reagerer på de gule vestene – med frykt og avsky.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Nå deler verden seg i to og USA ser ut til å lide Romerrikets skjebne
Av Michael Hudson - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/na-deler-verden-seg-i-to-og-usa-ser-ut-til-a-lide-romerrikets-skjebne/
For første gang har verden utenom Vesten en kritisk masse som gjør dem i stand til å bryte ut av USAs hegemoni, og USA har en snylterøkonomi som ikke lenger har den økonomiske evnen til å fornye seg, like lite som Romerriket hadde det. Dette er en av de sentrale tankene i dette utdraget av samtalen mellom journalisten Ben Norton og økonomen Michael Hudson.
Av Michael Hudson.
Slik vi ser det nå, deler verden seg i to deler. Vi kan se det i kampen mot Russland, som også er en kamp mot Kina, og mot India. Og det ser ut til at det også gjelder Indonesia og andre land.
USA presser på for en verden som kan kontrolleres av amerikanske investorer. Idealet til den amerikanske nyliberale planen er å gjøre mot andre land det den gjorde mot Russland etter 1991: ta hele deres offentlige domene, oljeselskapene deres, nikkelgruvene deres, de elektriske selskapene deres, gi alt til det velstående oligarkiet, som kan tjene penger først når det har tatt kontroll over disse selskapene, ved å selge aksjene til Vesten.
Vesten vil kjøpe ut olje, akkurat som Mikhail Khodorkovsky prøvde å selge Yukos-oljen til Standard Oil i Vesten. Og vi må sette inn et oligarki som vil selge hele det nasjonale domenet, alt av arv og naturressurser, og alle selskapene, til amerikanske investorer for en billig penge.
Det russiske aksjemarkedet var i spissen for alle aksjemarkedene i verden fra 1994 til ca. 1998. Dette var en stor plyndringsaffære. USA ønsker å kunne gjøre det mot resten av verden.
Og USA ble rasende da Russland sa at vi har mistet flere innbyggere som følge av nyliberalisme enn vi gjorde i hele andre verdenskrig da vi kjempet mot nazismen. Vi må stoppe.
Og Russland begynte å si at vi må bruke Russlands befolkning, industri og naturressurser til fordel for Russland, ikke til fordel for USA.
USA ble fullstendig rasende over dette. Og raseriet har brutt ut i NATO-krigen mot Russland de siste månedene, og det som pågår nå.
Og USA sier, det amerikanske utenriksdepartementets tjenestemenn har sagt, det vi ønsker å gjøre er å dele opp Russland i kanskje fire forskjellige land: Sibir, Vest-Russland, Sør-Russland eller Sentral-Asia, kanskje Nord-Russland.
Og når vi først har gjort det, avskjærer vi Russland fra Kina, så går vi inn i Kina. Vi finansierer, vi sender ISIS og al-Qaida inn i de uiguriske områdene, de muslimske områdene, og vi starter en fargerevolusjon der. Og så bryter vi opp Kina, i en nordlig del, en sørlig del, en sentral del.
Og når vi først bryter dem opp, kan vi mer eller mindre kontrollere dem. Og vi kan da komme inn, kjøpe opp ressursene deres og overta deres industri, deres arbeidskraft og deres regjering, og bli rikere gjennom å få rikden fra Kina, Russland, India, Indonesia og Iran som vi ikke lenger produserer i USA, nå som vi har avindustrialisert.
Så verden deler seg i to deler. Og det er ikke bare USA og dets europeiske satellitter på den ene siden versus den ikke-hvite befolkningen på den andre siden; det er finanskapitalismen versus resten av verden, som beskytter seg selv ved hjelp av sosialismen, som på mange måter oppfyller det som var idealet til industriell kapitalisme på 1800-tallet, da industrikapitalismen faktisk var progressiv.
Og det var progressivt. Det er en del av hele temaet i boka mi. Det var revolusjonerende. Den prøvde å frigjøre økonomier fra arven fra føydalismen, fra arven fra arvelige landeiere.
Og nå er ikke finansklassen lenger utleierklassen, men utleierklassen betaler mesteparten av inntektene sine til finansklassen i form av boliglånsrenter, da den låner penger til å kjøpe eiendom og bolig og næringstomter på kreditt.
Og du har den typen finansiering som har økt boligprisene i USA til over 40 % av inntekten, som offisielt er garantert for boliglån. Det har priset amerikansk arbeidskraft ut av markedet.
Privatisert helsevesen, 18 % av BNP, som også priser Amerika ut av verdensmarkedet. Gjeld, bilgjeld, studiegjeld, som i andre land er utdanning gratis; som også priser Amerika ut av markedet.
Så du har en i utgangspunktet konkurranseudyktig økonomi som begår økonomisk sjølmord, følger den samme dynamikken som ødela Romerriket, hvor et rovdyroligarki tok over og opprettholdt makta ved en attentatpolitikk mot sine kritikere, bare veldig likt det USA har gjort i Latin-Amerika og andre land.
Så du får historien til å gjenta seg med denne samme typen verdensdeling. Denne splittelsen kunne ikke ha skjedd på 1970-tallet, med Bandung-konferansen i Indonesia. Det var andre forsøk fra de alliansefrie nasjonene på å bryte fri fra amerikansk imperialisme, men de oppnådde ikke en kritisk masse.
Så akkurat nå, for første gang, har du en kritisk masse. Og du har evnen til Kina, Iran, Russland, India, andre land sammen til å være sjølforsynt. De trenger ikke noe forhold til USA.
De kan håndtere sine egne; de kan lage sitt eget pengesystem utenfor Det internasjonale pengefondet, som i utgangspunktet er en arm av USAs forsvarsdepartement. De kan gi lån for å bygge opp infrastrukturen til land utenfor Verdensbanken, som i utgangspunktet er en arm av USAs forsvarsdepartement, djup staten.
Så du har den amerikanske økonomien – i hovedsak en fusjon mellom det militærindustrielle komplekset og Wall Street FIRE-sektoren, finans, forsikring og eiendom – virkelig ikke kan utvikle seg mer enn Romerriket kunne utvikle seg, ved å prøve å skaffe seg med militær makt det det kunne ikke produsere hjemme lenger.
Kina og andre land, nå som de har sin industrielle base, råvarene, maten, evnen til å brødfø seg sjøl, landbruket og teknologien, kan de gå sine egne veier.
Og så vi ser de siste månedene begynnelsen på en krig som kommer til å vare i, tror jeg, 20 år, kanskje 30 eller 40 år. Verden deler seg.
Og det vil ikke være noe vakkert syn, for USA og dets europeiske satellitter prøver å kjempe for å forhindre et uunngåelig brudd de ikke kan forhindre, like lite som Europas godseierklasse kunne hindre industriell kapitalisme i å utvikle seg på 1800-tallet.
Michael Hudson: Slutten på den vestlige sivilisasjonen – hvorfor den mangler motstandskraft, og hva som vil ta dens plass. I en stor forelesning på Global University i Kina 11. juli 2022 sammenliknet den berømte økonomen Michael Hudson den vestlige sivilisasjonens vekst og kommende fall med tidligere imperier. Her publiserer vi det konkluderende avsnittet. Hele foredraget finnes her.
Vi har publisert en del av foredraget her:
Den nye kalde krigen deler verden i to motstridende økonomiske systemer
Les også: Det gjør vondt når imperier brister
– Folk overvurderer USAs krigsmaskin og undervurderer USAs propagandamaskin
Av Terje Alnes - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/folk-overvurderer-usas-krigsmaskin-og-undervurderer-usas-propagandamaskin/
Terje Alnes intervjuer Terje Valen.
«People tend to overrate the power of the US war machine and underrate the power of the US propaganda machine.» – Caitlin Johnstone
Propaganda er noe folk i Russland, Kina og Nord-Korea utsettes for, her i Vesten har vi frie og uavhengige medier som driver faktabasert og saklig journalistikk. Eller … er det slik at vi også utsettes for politisk manipulasjon gjennom våre medier?
I denne videosamtalen med Terje Valen ser vi på utviklingen av USAs propagandaapparat, fra 1. verdenskrig og frem til i dag. Amerikansk politisk makt er nært forbundet med amerikanske medier, som i kraft av sin utbredelse setter dagsorden for dekningen av utenrikspolitikk også i Norge. I tillegg har vi et kobbel av tenketanker, lobbygrupper og reklamebyrå som bidrar til å forme nyhetsbildet.
Opinionen manipuleres til å godta krig og «humanitære intervensjoner» som legitime virkemiddel impen for «frihet» og «demokrati». Som Julian Assange har slått fast: “Nearly every war has been a result of media lies.”
Se de to tidligere samtalene med Terje Valen her:
Hvordan USA skal kontrollere verden
Slutten på 500 år med vestlig imperialisme?
Intervjuet er gjennomført av Terje Alnes og publisert på bloggen hans.
Bitter og hard streikekamp i tyske havner
Av red. PSt - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/bitter-og-hard-streikekamp-i-tyske-havner/
Streiken i Hamburg havn var den lengste arbeiderprotesten på flere tiår. Fra torsdag til lørdag morgen gikk 12.000 havnearbeidere ut for å kjempe for lønnsøkninger. Havnene i Bremerhaven, Bremen, Emden, Wilhelmshaven og Brake ble også lammet. Rundt 5000 demonstranter deltok i demonstrasjonen i Hamburg. Dette skriver t-online.
At fire dagers streik er den lengste på så lang tid sier t om tysk fagbevegelse, men nå var tydeligvis begeret fullt.
Flere havnearbeidere og politifolk ble skadet under protestene i havnen i Hamburg forrige uke. t-online rapporterte også om det. Det ble brukt vold samt pepperspray og fyrverkeri. Det gikk for langt, ifølge demonstrantene. De beklager dette og vil nå vise det, og har derfor samlet inn penger til dem som ble rammet, ifølge Hamburger Abendblatt.
– Varslingsstreiken endte i dag som planlagt og arbeidet starter igjen, sa en talsmann for ver.di i morgentimene søndag. Havnstreiken er den kraftigste på over 40 år, skriver ndr.de.
12.000 ansatte i havner
Rundt 12.000 mennesker jobber i de tyske havnene – fra Hamburg til Bremerhaven og Brake. Heller ikke her er det sendt ut skip siden torsdag morgen. Ikke bare de store containerterminalene ble rammet, men også stuvere og stykkgodshåndtering.
Arbeidsgivere tilbyr 12,5 prosent mer lønn
Årsaken til streiken er den pågående tariffstriden. Arbeidsgiverne hadde nylig forbedret tilbudet sitt igjen. De tilbyr opptil 12,5 prosent fordelt på to år. Ver.di krever minst én inflasjonsjustering, og det for alle ansatte. Arbeidsgiverne hadde allerede varslet en ytterligere opptrapping før streiken ble varslet. Forhandler Ulrike Riedel sa til NDR 90.3 at for hver ytterligere streik vil flere skip havne i køen foran havnene. «Forsyningskjedene er ekstremt spente,» sa Riedel. Christian Baranowski, styreleder for Arbeidsrådet ved HHLA, uttalte: «Grunnen til at det har kommet til dette er at arbeidsgiverne ikke lenger er villig til å jobbe med oss sosialt.» Havnearbeiderne har gitt alt de siste to årene.»
Streikeforbud til august
Ytterligere arbeidskonflikter fra havnearbeiderne i Hamburg er forbudt fram til slutten av august. Dette ble bestemt av arbeidsretten i Hamburg. Dommen er et forlik.
Forliket slår også fast at partene i tariffavtalen skal bli enige om ytterligere tre forhandlingsdatoer innen 26. august innen utgangen av neste uke. «I løpet av denne perioden vil ikke Verdi ta ytterligere arbeidskamp med de ansatte til saksøkerne», sa arbeidsretten.
Stormvarsel
Havnestreika i Tyskland er bare en stormsvale for hva som kan komme av klassekamper i Europa framover. Den delvis sjølpåførte krisa i Europa har sendt lavestandarden til vanlige folk i fritt fall.
Les: Europa er drevet til kollektivt økonomisk sjølmord – hvordan kunne det skje?
Europa står overfor en enestående gasskrise og neste vinter ser ut til å bli brutal
Rett Vest
Av Kari Elisabet Svare - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/rett-vest/
Jeg er ingen økonom, men økonomisk anlagt. Dagens virkelighet er komplisert, sammensatt og spekulativ, men noe er fattbart. Så som at «vanlige folk» merker en gjennomgående global prisvekst på pukkelen. Foreløpig kalt inflasjon, en tilstand som kan utvikle seg og bli langvarig og verre. Den fallende pengeverdien skal forsøksvis stoppes, og renteøkning foreskrives som metode.
Det kapitalistiske pengesystemet var ute å kjøre før koronaen kom. Viruset ble bekjempet ved hjelp av samfunnsnedstengning, et politisk grep som kostet dyrt. Blant annet ble store, statlige pengesummer overført til farmasøytindustrien. Det er et fakta at verdens milliardærer økte sine formuer grovt under pandemien på bekostning av voksende fattigdom. (Oxfam) De visste å utnytte koronaen.
Prisvekst på full fart oppover ble forsterket, mer direkte enn indirekte av krigen i Ukraina. Vi skal tro at russerne må straffes, men kan dagens sanksjoner rettferdiggjøre at europeiske individer og bedrifter belastes? Eller at en sultkatastrofer brer seg? Får finanseliten hensynsløst pleie egne hegemoniske interesser? Selv om deres interesser ruinerer verdensøkonomien?
Renteøkning, rett middel?
Det er nærliggende å stille spørl ved hvorvidt renteøkning er et nytt grep, som tjener jordas rikeste og belaster «vanlige folk» ytterligere. Dagens økonomer er uenige om hvorvidt denne hevinga duger som kur i dagens priskrisescenarium. I realiteten nok en tung utgift som legger seg tungt oppå de andre voksende kostnadene. Økt rente rammer ikke formuende som eier, men fol som har lån eller må låne til egen bolig.
Rentehevinga ble presentert av en økonomisk kommentator på Nrk omtrent slik: Dette har de fleste råd til. Selvfølgelig vil noen få det tøft. Men vi kan jo ikke ta hensyn til alle og enhver heller.
Energi
Inflasjon betyr at vi av ymse årsaker får mindre for pengene. Hvis tilgangen på en vare minker og etterspørselen er stor, er det mulig å sette opp prisen, men ikke en naturlov. I nåtid henter oljegiganter ut rekordstor profitt, av noen kalt «greedflasjon». Rådyr bensin har dominoeffekt og øker prisen andre nødvendigheter. Jeg etterlyser statlig regulering, styring og kontroll samt politikerne som velger «vanlige folk» framfor markedskrefter.
I det globale bildet er den økonomiske konsentrasjonen fortettet. Det bør anses som en fare at kapitalforvaltere, som Black Rock, har ervervet så mye rikdom og makt at de påvirke politiske prosesser. Dessverre blir ikke ansvaret adressert, men får politisk velsignelse. Litt veldedighet i ny og ne hjelper lite så lenge finanseliten unndrar seg skatt. Dagens kapitalistiske ordning lider av store, strukturelle problemer, og jeg er redd nedgangstidene bare har begynt. «Vanlige folk» er taperne, og de fattigste uhyre sårbare.
Hvis det er nok olje og gass til å dekke verdens behov, skal vi uten videre akseptere rigide vedtak og galopperende priser? Dagens energipolitikk har sosiale konsekvenser. Himmelhøye energikostnader rammer urettferdig. Når oljegiganter håver inn enorme summer på grunn av krigen i Ukraina, er det er snakk om spekulativ inflasjon eller krigsprofitt. Med sterk, statlig styring kan den ekstremt høye inntjeninga komme folk, bedrifter og transport til gode. Ideelt sett er det mulig.
Markedsstyrt energipolitikk
Å balansere energiforbruket i forhold til produksjon er det eneste vettuge. Hvorfor er f.eks. ikke bit coin for lengst forbudt? Dette er et særdeles kraftkrevende betalingsmiddel, av enkelte omtalt som et pyramidespill. Fornuften har forlatt stortingssalen. Der biter de seg fast i vindmølleskoger til lands og til vanns samt elektrifisering av sokler, som ikke vil komme klimaregnskapet til gode, men øke nettleia. Ideelt sett bør soklene fases ut, men nå har Norge blitt EUs beste venn. Det takkes og bukkes for all olje og gass vi kan levere, og vi oppfordres til å lete etter mer. SSB anslår at investeringene i olje- og gass kan bli 4-5 ganger større enn all annen industri til sammen
Forbruk må tilpasses reelle ressurser. Vestlige land har en kort periode i klodens historie drevet rovdrift, og enkelte snakker om at vi må dempe kjøpekrafta. Men den eneste måten vi kan stanse f.eks. norsk matsvinn på i en verden med voksende sult, er å redusere importer. Det gjelder forbruk generelt. Nå vil mange vil bli tvunget til å kjøpe mindre, mens vinnerne i spillet kan fortsette å overforbruke.
Grønt sammenbrudd
Russland skal svekkes og isoleres og russisk gass er bannlyst, en vare Europa er avhengig av. Verdens lengste undersjøiske rørledning, Nord Stream 2, ligger ubrukt. Byggingen kostet over 90 milliarder, kapital rett i sluket. «Vanlige tyskere» og andre folkeslag går en kald vinter med skyhøye strømpriser og energirasjonering i møte.
Tyskland og Østerrike har kastet ethvert klimahensyn over bord og gjenoppstartet kullkraftverk. Nederland fulgte kjapt etter og opphevet alle restriksjoner på kraftverk som bruker fossil brensel. Men det er ikke nok, til tross for norsk tilførsel. EU jakter på alternative kilder. Amerikansk skiferolje- og gass utvinnes på uhyre forurensende vis. Leveranser sørfra krever frakt gjennom konfliktfylte områder, og terminaler for LNG-gass er ikke bygget. Klima er bortprioritert framfor krig, inkludert blinde og selvødeleggende straffetiltak.
Jeg har i mange år hevdet at det å gå kriser i møte ved å øke skillene mellom folk på sikt vil skape nye husmenn, mennesker som lever på nåde i en stadig mer nådeløs stat. Ingrid Fiskaa, SV, har vært på konferansen til WTO, verdens handelsorganisasjon, som nylig ble avviklet i Genève. Der ble hun satt på gangen. De reelle forhandlingen foregikk bak lukkede dører. En avtale ble utarbeidet og lansert som svar på vår tids kriser. Fiskaa derimot konkluderer med at «WTO viser seg å være eit maktmiddel for dei store, globale selskapa.» Men hvis styringa er gitt bort og også internasjonale organisasjoner som FN, WHO er korrumperte, hvem kan da ta sosialdemokratiet tilbake?
Dollarveldet glipper
Russland får skylda for prisnivået som er i ferd med å vokse «vanlige folk» over hodet, og for at FN får mindre til mat mens antall nødlidende øker. «Vi vil levere korn til Afrika og Midt-Østen,» sa Putin i en 73 minutter lang tale 17. juni på St. Petersburgs internasjonale økonomiske forum der 141 ikke-vestlige land var samlet, med andre ord et anseelig antall nasjoner. Putin slo dessuten fast at ethvert samarbeid med Vesten definitivt er forbi. Også vi som skal leve i trua på at strenge sansjoner isolererer det russiske riket. Sannsynligvis er sannheten omvendt. «USA har oppført seg som Guds sendebud på jord. Den tida er forbi,» fortsatte Putin i talen norske medier knapt nevnte. Forøvrig ønsker han en verdensorden bestående av suverene nasjoner.
Mens nøden vokser og alt blir dyrere og mye går i oppløsning, bruker atommaktene 138.700 dollar i minuttet på å vedlikeholde, utvikle og bygge atomvåpen, USA mest av alle. Det er virkelig noe grunnleggende feil ved nåværende verdensorden, den Stoltenberg og NATO på død og liv vil bevare.
Kari Elisabet Svare
Hva med skolen høsten 2022 – Hva skjer når UDF trapper opp streiken?
Av Romy Rohmann - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hva-med-skolen-hosten-2022-hva-skjer-nar-udf-trapper-opp-streiken/
School building and schoolyard in the evening. Hopscotch game on asphalt at the school yard playground.
Kan vi havne i en situasjon i august hvor skolen skal starte opp igjen etter sommeren og lærerne fortsatt er i streik, er foreldre klar for hjemmeskole?
Av Romy Rohmann.
Etter to år med mye tapt skolegang for elever og store utfordringer med å ta igjen det tapte etter nedstengingen er vi nå i en situasjon hvor lærerstreiken kan trappes opptil høsten og elevene kan stå uten et skoletilbud mange steder. Er foreldre klar for hjemmeskole nok en gang? Denne gangen er det i alle fall for en god sak, lærernes kamp er en kamp vi alle må støtte det er en kamp for en bedre skole, bedre undervisning og elevens rett til kvalifiserte lærere.
Vi har tidligere skrevet om konsekvensene av nedstenginga for barn og unge på steigan.no. seinest 15.07
Hvem tar ansvaret for koronaovergrepene mot barn og unge?
Utdanningsforbundets sentralstyre sa i mai nei til årets lønnsoppgjør og gikk ut i streik fra 20 juni.
I første fase ble 45 medlemmer tatt ut i streik, 40 lærere i Bergen og 5 i UDF, Skolenes Landsforbund (SL) har også tatt ut 3 medlemmer.
Fase to skal iverksettes etter sommerferien, som er omtrent en måned til.
Utdanningsforbundet UDF, lærernes største fagforbund har gitt ut en video i «lærerrommet» med tittel; hvorfor streiker lærerne.
https://play.acast.com/s/5ca73b1ee061b6670b629d28/62bc10029d08f7001255bbba
https://skoleneslandsforbund.no/varsler-opptrapping-av-streiken-etter-skolestart/
Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet og lærernes streikegeneral for mer enn 185 000 lærere, er episodens eneste gjest, er oppgitt og uttaler i intervjuet: «Lærernes lønn kom i årets lønnsoppgjør for sjette år på rad dårligere ut enn for andre i kommunesektoren det er naturlig å sammenlikne seg med.
– Lærerlønna sakker akter ut, og det gjør at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde lærere – særlig de med lengst utdanning og lengst ansiennitet. Det er de som har kommet dårligst ut, og det er der vi kommer til å slite, særlig med å beholde folk», beklager Handal.
I september 2021 ble det oppgitt at vel 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen ble utført av ansatte uten lærerutdanning.
Tallen viser at det var nær 18 200 «lærere» i grunnskolen uten fullført lærerutdanning.
Les: Vel 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen uten lærerutdanning
Forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til KS i 2004. Det var enn tverrpolitisk enighet om å overføre forhandlingsansvaret da man mente at dette ville bidra til å styrke det kommunale selvstyret. Det fantes non kritiske røster til dette som allerede da så at i med kommunenes dårlige økonomi var det ikke sikkert lærerne ville nå fram med sine krav.
En av de viktigste argumentene til KS for denne omlegginga var at kommunene og fylkeskommunene allerede hadde arbeidsgiveransvaret for lærerne og tilsettingsansvaret, og at det derfor det var unaturlig at de ikke også hadde ansvaret for å forhandle lønns- og arbeidsvilkår med lærerorganisasjonene.
KS er styrt av politikere, og mange av disse politikerne har mange gode ambisjoner for skolen. Noe vi kan lese på nettsidene til KS hvor de skriver bla: «Gode lærere er avgjørende for at barna våre skal få en god skole. Det er viktig å arbeide aktivt rundt rekruttering av lærere, slik KS bidrar til blant annet i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling.»
Samtidig rapporterte KS at rekruttering av lærere er meget utfordrende.
«Det blir færre barn i grunnskolealder fram til 2030, før antallet stabiliserer seg, viser Statistisk sentralbyrås befolkningsprognose. Behovet for arbeidskraft i skolen vil reduseres med nær 5 prosent det kommende tiåret, ifølge KS’ framskrivinger. Det tilsvarer behov for 6.000 færre lærere.
Rundt 5 prosent av kommunene i KS’ arbeidsgivermonitor 2021 svarer at rekruttering av lærere er «meget utfordrende».
Men det er fortsatt viktig å rekruttere, beholde og utvikle gode lærere, for å gi barn og unge et best mulig utdanningstilbud.»
Men likevel har altså KS valgt å gjøre lærere til lønnstapere i år igjen ifølge UDF.
Våren 2022 har KS avblåst rekrutteringskrisa og mener det ikke er noe problem at 20% av undervisningstimene holdes av personer uten lærerutdanning. Helge Eide og Tor Arne Gangsø i KS skriver i Nationen at lærerutdanning ikke er nødvendig for å undervise, de mener også at så lenge det står en person i klasserommet, og arbeidsgiveren kaller denne personen en lærer, så er alt i orden.
Les: Lærerkrisen kan avblåses
Dette er en ganske oppsiktsvekkende uttalelse, tenk om dette resonnementet skulle overføres til andre yrker. Så lenge det står en person med skalpellen i hånda i operasjonssalen, la oss kalle den personen er kirurg.
Læreryrket skal utføres av lærere. På lik linje med alle andre profesjonsutøvere her i landet.
Lærer må ha en godkjent lærerutdanning for å kunne undervise, en utdanning som gjør dem i stand til å ivareta de oppgavene de skal ivareta gjennom høyt faglig nivå, pedagogisk kompetanse, didaktisk kunnskap, relasjonelle ferdigheter, endrings – og utviklingskompetanse og høy profesjonsetisk bevissthet.
Med en slik arbeidsgiver er det ikke rart at vi ser at søkertallene til lærerutdanningen synker for tredje år på rad.
Hva gjøres når lærernes arbeidsgiver framstår som det største hinderet for å lage den gode skolen politikerne sier de vil ha. Er det ingen som tar politiske ansvar og påser at det er en sammenheng mellom de fine ordene og handling.
Nå er det omtrent en måned til skolene skal starte opp igjen etter ferien, det er nok ikke bare lærere som lurer på hva høsten skal bringe. Mulig foreldre må belage seg på hjemmeskole dersom det ikke kommer noen forhandlinger i gang snart.
Det er ingen nyheter om forhandlinger eller meldinger om når noe slikt skal i gang fra verken arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, så vi får vel bare venter å se.
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Av Lars Birkelund - 19. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/krigsdagbok-del-14-28-april-til-2-mai-2022/
Dette er 14. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
28. april
Er det noen som kan forestille seg at NRK, TV 2 Nyheter, Aftenposten og andre NATO-medier vil hylle Putin når han dør? Neppe. Men amerikanske massemordere som Madeleine Albright hyller de når de dør, seinest Dagsrevyen i går.
Seinere samme dag:
«Dette er ikke et spørsmål som egner seg for folkeavstemning, sier Magdalena Andersson (Sveriges statsminister). En grunn hun trekker fram, er at spørsmålet berører hemmeligstemplet informasjon, blant annet om rikets sikkerhet, som ikke kan debatteres offentlig. Utenriksminister Ann Linde støtter sin sjef og sier en folkeavstemning polariserer og river opp sår i befolkningen» (NRK).
Det blir altså ikke noen folkeavstemning om NATO i Sverige heller. Politikerne tør ikke å overlate det spørsmålet til folket. Ikke i noe land.
1. mai
Her siteres store deler av en viktig artikkel av Helge Lurås, basert på en artikkel i Wall Street Journal og som ifølge Lurås avdekker hvor tett integrert Ukraina har vært med NATO helt siden 2014. Originalartikkelen ligger bak betalingsmur.
«Når den ukrainske nasjonalgardens løytnant Andriy Kulish går i bakhold mot russiske styrker, takken kanadiske hæren, skriver Wall Street Journal (WSJ) i en omfattende artikkel som Resett her gjengir hovedpunktene av.
Kanadierne trente løytnant Kulishs Rapid Response Brigade i fjor sommer i urban krigføring, felttaktikk og krigsmedisin. Øvelsen i det vestlige Ukraina var en av de mange de siste årene med tropper fra Canada, Storbritannia, Romania og California National Guard.
Men dette var bare en liten del av det WSJ omtaler som «en lite publisert innsats» fra land i Nato.
Alliansens innsats skal ha «forvandlet Ukrainas militære styrker», helt fra fotsoldater til forsvarsdepartementet og til tilsynsmenn i parlamentet.
Denne treningen fra Natos side skal ha vært uvurderlig i å motstå de russiske styrkene.
Treningen skal ha omfattet minst 10 000 soldater årlig i mer enn åtte år. Med dette hjalp NATO og dets medlemmer Ukraina med å skifte fra stive kommandostrukturer i sovjetisk stil til vestlige standarder der soldater læres til å tenke underveis.
I å forvirre russiske inntrengere i dag, sier Kulish at soldatene hans ‘definitivt bruker prosedyrer de lærte under treningen med NATO’.
‘Den vestlige bistanden, selv om den aldri var hemmelig, ble ikke utbasunert for å unngå å irritere Russland. Den forble også lavmælt fordi det var en verdifull kilde til etterretning for USA og dets allierte. Ukraina har kjempet en krig med russisk-støttede separatister i deler av det østlige området i Donbas i årevis’, skriver WSJ.
Ukraina har dermed Europas mest krigserfarne soldater. Deres erfaring har igjen vært nyttig lærdom tilbake i Nato-systemet om de russiske styrkene.
Da Russland invaderte 24. februar, var treningen av ukrainske styrker blitt så omfattende at selv om minst åtte NATO-land deltok, ble mye av den praktiske treningen utført av ukrainske instruktører. For NATO-sjefer var det et tegn på at Ukraina hadde internalisert lærdommen deres.
– Lærdommen er at støtte og hjelp over mange år hadde en betydelig innvirkning, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.
Natos innsats i Ukraina har vært mer vellykket enn sammenlignbar vestlige innsats i Irak og Afghanistan.
Involverte eksperter mener dette skyldes Ukrainas ‘relativt sammenhengende samfunn og en anerkjent sentralregjering støttet av byråkratier som, selv om de ofte er ineffektive og plaget med korrupsjon, fortsatt legemliggjorde en enhetlig stat’.
Det nevnes også at eksistensen av en ekstern fiende, i Russland, har bidratt til samhold og motivasjon.
Ukrainas stridende enheter er spydspissen i et fullstendig gjenoppbygd militært etablissement. Nato-rådgivere tok med seg nye konsepter til Ukrainas sovjetiske styrke, inkludert sivil kontroll av militæret, profesjonelle inspektører, eksterne revisorer og logistikkspesialister.
Ved å nedtone betydningen av antall soldater og våpen, innførte Nato-rådgivere konseptet kapasitetsbygging, der offiserene setter mål og sikrer at de har tropper og våpen som trengs for å oppnå dem.
For å fremme tilnærmingen introduserte Nato ideen om underoffiserer: Erfarne soldater som tjener som viktige koblinger mellom toppledere og bakketropper. Nato-landene hjalp også ukrainske militærledere med å ta i bruk en tilnærming kalt oppdragstaktikk, der høyere offiserer setter kampmål og delegerer beslutningstaking så langt ned i kommandokjeden som mulig, selv til individuelle soldater.
I den sovjetiske tilnærmingen, fortsatt mye brukt av Russland, gir senioroffiserer ordre som fotsoldater har lite rom for å diskutere eller tilpasse seg.
Løytnant Kulish sier at treningen er dobbelt effektiv fordi ukrainere kjenner til sovjetisk militær tenkning.
‘Russerne bruker sin typiske taktikk, som ikke har endret seg mye siden Stalins tid, sier han. Først kommer artillerisalver. Så kaster de massevis av kjøtt for å innta våre posisjone», sier han med henvisning til russiske soldater. Ukrainerne, derimot, er uforutsigbare og smidige. Vi bringer kaos til deres rekker, sier han.
Planene fra Natos side begynte allerede i 2008. Alliansen utarbeidet en handlingsplan på 70 sider som beskriver ‘Ukrainas strategiske kurs for euro-atlantisk integrasjon’, i hovedsak et veikart for Kyiv for å møte Natos demokratiske standarder, inkludert et mer profesjonelt, sivilkontrollert militær.
Men prosjektet fikk ikke fart før i 2014.
Daværende president Petro Porosjenko beordret en militær transformasjon, noe som ga energi til Nato-innsatsen. Vestlige offiserer rettet oppmerksomheten mot et 150 kvadratkilometer stort militært treningsanlegg i byen Yavoriv, som ligger like øst for Ukrainas grense til Polen.
Første prioritet i 2014 var å hjelpe ukrainske tropper med å kjempe mot russisk-støttede separatister i øst. Nato lanserte kurs i krigsmedisin, sivil beredskapsplanlegging og bekjempelse av russisk hybridkrigføring, fra droner til telefonhacking. Vestlige offiserer begynte å drille ukrainske nasjonalgardetropper i moderne kamptaktikker.
I Kyiv jobbet myndighetene med Nato-rådgivere for å forberede dypere endringer. Rådgivere fra USA, Storbritannia og andre Nato-land forklarte at for å gjøre Ukrainas militære mer effektivt, måtte hele ledelsen endres.
Soldater som roterte ut av kamp i Donbas kunne også bruke sin erfaring i øvelser og delte ofte leksjoner med sine mentorer. Den pensjonerte amerikanske hærens generalmajor Timothy McGuire, som var med på å etablere Yavoriv-senteret, inviterte i 2018 ukrainske offiserer til å observere store Nato-øvelser i Tyskland, hvor de så en enhet forberede en defensiv posisjon.
‘Jeg ville ikke gjort det sånn’, kommenterte en ukrainsk general til general McGuire, og la merke til at troppene ikke var riktig kamuflert, godt spredt eller tilstrekkelig gravd inn.
Ukrainske tropper som brukte vestlige våpen for å kjempe i Donbas ville også rapportere tilbake om deres prestasjoner og hvordan soldater integrerte våpnene i kamp.
‘Det var definitivt en toveis gate’, sier en Nato-oberst. ‘Uten tvil lærte vi av dem samtidig som de lærte av oss.’
Etter hvert som truslene fra Russland økte i fjor, økte tempoet i den militære treningen. Den britiske hærmajoren Bill Ross, som var ansvarlig for britisk landbasert trening i Ukraina fra oktober 2021 til februar 2022, skyndte på for å gjøre ukrainske tropper komfortable med å bruke NLAW antitankmissiler som Storbritannia sendte over. En britisk infanteribataljon som opprinnelig planla å instruere troppene på 40 ukrainere hadde plutselig grupper på 80, med soldater som kom fra hele landet.
‘Vi leverte bokstavelig talt disse hver tredje eller fjerde dag, et nytt kurs, et annet kurs, et annet kurs’, sier Maj Ross.
Håpet, sier han, var at selv om bare noen hundre soldater ble trent direkte, kunne de videreføre treningen til andre tropper. På ukentlige koordineringsmøter i Kyiv, ledet av en amerikansk oberst, fokuserte ukrainerne og vestlige allierte treningen.
Da Ross ankom Zhytomyr Military Institute sørvest for Kyiv i oktober, ble han først nektet tilgang på grunn av ‘en person i deres organisasjon som ikke ønsket innblanding fra vestlige tropper’, sier han. Til slutt slapp han inn.
Maorj Ross sitt team svarte til Ukrainas Joint Force Command, som hadde kartlagt en defensiv plan for å hindre en russisk invasjon. Det siste han så av de ukrainske militærets lysbilder som skisserte strategier i februar, var at røde piler pekte inn i landet fra alle kanter bortsett fra Vesten. Men ukrainerne hadde en defensiv plan.
‘Det var deres plan’, sier major Ross. ‘Vi hjalp til’.»
2. mai
«Det er godt kjent i Ukraina hvem morderne var, men de er aldri blitt straffet. Dette var den pogromen som mer enn noe annet gjorde at det russiske mindretallet i Ukraina med god grunn fryktet for sine liv».
Steigan om mordbrannen som drepte over 40 mennesker og som hverken Ukraina, NATO eller EU har vist interesse for å oppklare, til tross for at flere av utøverne er kjent og ble filmet.
Odessa 2. mai 2014 – massakren som startet krigen
Seinere samme dag:
«Putin er en pikk» (Dagbladet).
Jada, jeg vet at store deler av det norske folk syns det er i orden med denne type ‘journalistikk’. For de har fått en de kan hate med god samvittighet. Og det skyldes at Dagbladet og andre norske medier, NATO-mediene, holdt på sånn også i mange år før invasjonen. De hadde med andre ord allerede propagandisert befolkningen til å tro at Putin, Russland og russere fortjener slikt mer enn vestlige ledere, mens det snarere er tvert imot.
Seinere samme dag:
Når det gjaldt krigene i Libya og Syria ble vi fortalt at det var for farlig å være der for vestlige journalister. Det er tydeligvis ikke så farlig å være i Ukrainas krigssoner. Jamfør NRK og TV 2s daglige reportasjer derfra.
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
@Krigsdagbok