Nyhetsbrev steigan.no 19.05.2024
Israel slipper bomber dypt inne i Libanon
Zelenskys tidligere rådgiver: – Republikken Ukraina er ferdig
Biden kommer ikke til å vinne krigen sin mot Kina
Elon Musk krever tiltale mot Anthony Fauci etter innrømmelse av farlig forskning
Pasientskadeerstatningen fremstår som et hån mot de vaksineskadde
Forsøket på å omgjøre nasjonaldagen til en FN-dag ble slått tilbake. For hvor lenge?
Israel slipper bomber dypt inne i Libanon
Av skribent - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/israel-slipper-bomber-dypt-inne-i-libanon/
De israelske angrepene nær Sidon kom etter at Hizbollahs angrep har blitt mer sofistikerte og forårsaker flere israelske tap.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Israelske luftangrep traff et område dypt inne i Libanon og drepte tre mennesker nær kystbyen Saida (Sidon), rapporterte libanesiske offisielle medier 17. mai.
Det nasjonale nyhetsbyrået (NNA) sa: «Israelske angrep ble rettet mot Najjariyeh og Addousiyeh,» to landsbyer omtrent 30 kilometer fra den israelsk-libanesiske grensen, hvor de fleste israelske angrep har funnet sted i den sju måneder lange krigen.
NNA identifiserte ikke ofrene. En kilde nær Hizbollah sa til AFP at de tre ofrene inkluderte to syrere og en libanesisk mann.
Tidligere fredag lanserte Hizbollah det første libanesiske luftangrepet noensinne mot et israelsk mål, ved å bruke en drobetype man aldri tidligere har sett.
Tre israelske soldater ble skadet – én av dem alvorlig – i droneangrepet.
Den israelske nyhetskanalen Channel 13 bemerket 16. mai at Hizbollahs angrep har blitt dristigere og mer sofistikerte og resulterer i flere israelske tap.
Den 15. mai målrettet Hizbollah Israels flykontrollbase Meron og Pranit-kasernene i Galilea med dusinvis av raketter og missiler.
Hizbollah kunngjorde i en uttalelse samme dag at de traff hovedkvarteret til den israelske hærens 91. divisjon i Pranit-kasernen med Burkan-missiler.
Tel Aviv sa at 60 raketter ble avfyrt fra Libanon, noe som forårsaket «mindre skade» på Meron-basen.
En kilde fortalte den russiske kanalen Sputnik at mer enn 100 raketter ble avfyrt mot Meron-basen og Pranit-brakkene, og la til at «røyk ble sett stige opp» fra de to stedene.
Hizbollah-krigeren Hussein Ibrahim Makki ble drept i et israelsk luftangrep sør for den sørlibanesiske byen Tyre om kvelden 14. mai.
Attentatet tirsdag kveld kom etter at Hizbollah utførte flere operasjoner mot Israel, inkludert nedskytingen av en israelsk overvåkingsballong som ble brukt mot motstanden.
Hizbollah har angrepet israelske militære installasjoner daglig siden 8. oktober i solidaritet med Gaza og til støtte for den palestinske motstanden. De har lovet å fortsette å gjøre det til krigen i Gaza er avsluttet.
Forslag om deeskalering fremsatt av Washington og Paris har fortsatt å mislykkes når det gjelder å presse Hizbollah til å stoppe sine operasjoner.
«Libanonfrontens første og fremste mål er å bidra til å presse Israel til å stoppe krigen i Gaza», sa Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i en tale 13. mai.
Zelenskys tidligere rådgiver: – Republikken Ukraina er ferdig
Av red. PSt - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/zelenskys-tidligere-radgiver-republikken-ukraina-er-ferdig/
Den andre ukrainske republikken er over. Hvis det varer i en mer rimelig tid, vil flere hundre tusen mennesker dø, og alt vil falle fra hverandre enda mer, sa Zelenskys tidligere rådgiver Alexey Arestovich.
Ifølge den tidligere ukrainske politikeren er hele historien om den ukrainske staten full av fullstendige fiaskoer. For tida svikter det postsovjetiske Ukraina.
Ifølge ham er landet styrt av «inkompetente moralske monstre». De nåværende herskerne i Ukraina, sier eks-rådgiveren til presidentkontoret, er engasjert i «tjuveri med blod», de kan bare stramme inn situasjonen, ødelegge virksomheter og forfølge dissidenter.
En illustrasjon av dette tjuveriregimet fikk vi da russiske styrker invaderte Kharkov-regionen. Da viste det seg at de forsvarslinjene som skulle ha vært der, ikke ble bygd fordi pengene som skulle ha finansiert dem ble stjålet underveis.
«Det var ingen første forsvarslinje», sa Denys Yaroslavskyi til BBC, som rapporterte fra Vovchansk søndag. «Vi så det. Russerne bare spaserte inn. De bare spaserte inn, uten noen minefelt».
En lekket rapport som av Politico fikk tak i i fjor avslører at USA ser på korrupsjon i Ukraina som en «reell trussel», som risikerer NATOs pågående militære støtte.
Rapporten «understreker at korrupsjon kan få vestlige allierte til å gi opp Ukrainas kamp mot Russlands invasjon, og at Kiev ikke kan utsette innsatsen mot tjuveri».
Biden-administrasjonen prøver å holde denne rapporten skjult. Ikke bare fordi amerikanske dollar står på spill, men også for å hindre motstandere av amerikansk bistand til Ukraina i å få mer støtte, «mange av dem republikanske lovgivere som prøver å blokkere slik bistand».
Ukraina har for lenge siden tapt denne krigen. Når en general innser at han har tapt, er det hans plikt overfor sine soldater å kapitulere. I stedet velger de ukrainske politikerne og militære å drive titusenvis av nye soldater inn i den sikre død og landet ned i evig ruin. Denne forbryterske virksomheten finansieres av Norge og andre krigshissende land og politikere som gjerne vil ha krig, men som aldri ville ha gått i krigen sjøl eller sendt noen av sine kjære dit.
Ukrainerne skal dø for Vestens «ære» og amerikansk våpenindustri.
Kiev Panic, Demands Hundreds Patriots, F16s; Rus Sumy Offensive; Rus More Volchansk; Ukr 70% Losses
Se kommentaren til Alexander Mercouris:
NGOere – stat i staten?
Av Jan Christensen - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/ngoere-stat-i-staten/
Kan organisasjoner som er avhengig av pengestøtte fra andre, være uavhengig i forhold til sine bidragsytere? Kan store pengebidrag utenfra svekke egen suverenitet og handlekraft? Og i verste fall gjøre organisasjonen til et redskap for de med penger, og medlemmene til nyttige idioter?
NGO er forkortelse for Non-Governmental Organisations, frivillige ikke-statlige organisasjoner. De jobber på ulike felt, blant annet nødhjelp, miljøvern, utdanning og menneskerettigheter. NGOene er i hovedsak ikke-kommersielle. De største har observatørstatus i FN.
Noen NGOere er nasjonale, og har kun virksomhet i eget land.
Finansieringa skjer enten med egne midler, for eksempel gjennom medlemskontingent og pengeinnsamlinger.
Andre kan i tillegg få offentlig støtte.
Nei til EU og Ungdom mot EU er eksempler på helnorske NGO-ere.
I 2023 mottok Ungdom mot EU nærmere 600.000 kroner i statsstøtte, eller nesten 3.000 kroner pr. medlem. Til sammenligning antas samla medlemskontingent å utgjøre rundt 10.000 kroner.
I Nei til EU, som i år har et budsjett på over 14 millioner kroner, er medlemskontingenten over halvparten av inntektene. Drøye 20% er direkte og indirekte statsstøtte.
Andre NGOere er internasjonale og har virksomhet i flere land.
Eksempler kan være Amnesty International, Helsingfors-komiteen og Soros Foundation. Eller mer regjeringsfinansierte som amerikanske US Agency for International Development (USAID) og National Endowment for Democracy (NED).
Når offentlige tjenester ikke strekker til, kan NGOere fylle et tomrom og ende opp som stat i staten. Til fattigere landet er, til mer avhengig kan landet bli av bistand.
Selv om mange NGOere gjør nyttig innsats og har lokalt ansatte, kan NGO-organisasjonenes eget verdigrunnlag og framtidsønsker dominere bistandens mål og mening.
Noen ganger kan denne være den motsatte av oppgitt hensikt: Ikke å gjøre livet bedre for folk flest, men å støtte opp under krefter som ønsker dominans.
Av den grunn er også NGOere helt/delvis forbudt, eller sterkt kontrollert, i flere land. Frykten er utenlandsk infiltrering og innblanding.
Før kunne det være statlige Central Intelligence Agency, CIA. Nå har mange avslørt at USAID jobber for det samme, men med litt «mykere» metoder.
India, verdens mest folkerike land, sies å ha flest NGOere. Over 200.000. Her har myndighetene gradvis strammet inn på mulighetene for å motta donasjoner, støtte og annen finansiering fra utlandet. Indias statsminister Modi, karakteriserer NGOerne som en «sykdom».
Haiti, den første frie svarte republikken på det amerikanske kontinent, har flest NGOere i forhold til folketallet. Dette har ikke hindret dagens lovløse tilstander, med gjenger som kontrollerer det meste.
Kombinasjonen av utenlandske invasjoner og innblanding, beinhardt diktatur, jordskjelv og ekstremvær, er noe av bakteppet.
NGOere promoterer eksportrettet jordbruksproduksjon og halvparten av folket sulter. Tollvernet er fjernet for landbruksimport, og landet er blitt et dumpingsområde for amerikansk overproduksjon.
I Ukraina førte demonstrasjoner både i 2004 og i 2014 til at den valgte presidenten måtte gå av. Om Oransjerevolusjonen i 2004 kan vi blant annet lese på NRK/Urix:
«En amerikansk professor, Mark R. Beissinger, skriver at amerikanske myndigheter brukte 65 millioner dollar, eller om lag 400 millioner kroner i tiden i årene som ledet opp til revolusjonen.
En stor del av pengene ble kanalisert gjennom ikke-statlige organisasjoner (NGO’er) til lignende organisasjoner inne i Ukraina.
Samtlige fargerevolusjoner hentet inspirasjon fra anti-Milosevic- bevegelsen «Otpor» i Serbia, som igjen var inspirert av en amerikanske guru for ikkevoldelig motstand, Gene Sharp.
Våren 2004 ble for eksempel 14 aktivister fra den ukrainske ungdomsbevegelsen «Pora» sendt til Serbia for opplæring – finansiert av USA.
Serbiske aktivister drev også opplæring i Ukraina. Samme serbiske organisasjon var en hovedinspirator for aktivistene som var drivkraften i revolusjonen på Tahir-plassen i Kairo flere år senere.
Blant sentrale amerikanske ikke-statlige organisasjoner var Soros Foundation, Freedom House, National Endowment for Democracy, National Democratic Institute og International Republican Institute.
Den statlige bistandsorganisasjonen USAID sendte også millioner av dollar til en polsk-amerikansk-ukrainsk organisasjon, PAUCI, som så fordelte midlene videre til ukrainske organisasjoner».
Ovennevnte pengestøtte var på et vis bortkastet: Janukovitsj som etter manges mening ble snytt for seieren i 2004, ble på nytt demokratisk valgt president i 2010. Han prøvde å balansere Ukraina mellom øst og vest, men nektet å kutte energisubsidier, offentlig forbruk og statlige reguleringer som var betingelse for vestlige lån. Dermed ble det ingen avtale med EU.
I stedet brøt det ut store og voldelige EU-vennlige demonstrasjoner på Majdan-plassen i hovedstaden Kiev.
USAs viseutenriksminister Nuland, som selv deltok, har fortalt at USA alene brukte 5 milliarder dollars i årene 1991-2014 for å hjelpe Ukraina til å nå «den fremtiden landet fortjener».
Ifølge «Global-giving»-databasen er det registrert over 41.000 NGOere i Ukraina.
Den siste tids demonstrasjoner i Georgia, handler om deres nye «agentlov», eller «russerloven» som noen kaller den. NGOere med over 20% utenlandsk-finansiering må registrere seg som «agenter under utenlandsk innflytelse».
Lovens tilhengere mener at den vil stoppe utenlandsk innblanding, og gi større innsikt i hvem som finansierer ulike organisasjoner.
Lovens motstandere mener den er et forsøk på å hindre et uavhengig sivilsamfunn, og frykter at den kan gjøre det vanskeligere for landet å bli EU-medlem.
«Global-giving» har registrert nærmere 10.000 NGO-organisasjoner i Georgia. Andre mener antallet er det dobbelte.
For å gjøre bildet mer komplett:
Det finnes «agentlover» i mange land. USA, Russland og – Norge – for å nevne noen. Alle med det formål å hindre at landets politiske utvikling skal bestemmes av utenlandske pengesterke krefter.
Flere land har også lovverk for å forhindre at innenlandske rikfolk bruker sin formue til politisk påvirkning.
I Norge har vi ingen grense for sånn støtte, kun krav om at eventuelle bidrag skal offentliggjøres.
Vi har nettopp feira 17. mai og hyllet vår nasjonalarv.
Mens det hos oss fortsatt er stort flertall for sjølråderett og mot EU-medlemskap og EU-kontroll over vår energi, gikk ukrainere – for 10 år siden – i døden for det motsatte. De kjemper fortsatt.
I dagens Georgia krever demonstranter at utenlandsk-finansierte organisasjoner skal gis fritt spillerom.
Den sjølstendighet både Ukraina og Georgia fikk da SovjetUnionen ble oppløst, ønsker de å skifte ut med medlemskap i Den europeiske union.
Som norsk EU-motstander er det lett å bli forvirret.
Er sånt en frihet i folks interesse – eller resultat av manglende kunnskap kombinert med utenlandsk-finansiert påvirkning?
Kan sånt få følger for en kommende norsk EU-kamp?
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen nei til EU.
Biden kommer ikke til å vinne krigen sin mot Kina
Av Thomas Fazi - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/biden-kommer-ikke-til-a-vinne-krigen-sin-mot-kina/
USA spiller hasard og kan komme til å velte en verdensorden de har dominert.
Da Donald Trump innførte en rekke tollsatser på kinesiske varer for drøyt fem år siden, var Joe Biden blant hans argeste kritikere. Trump, sa han, «knuste» amerikanske bønder, arbeidere og forbrukere ved å utløse en «uansvarlig handelskrig», og han sverget å reversere denne «sanseløse politikken». Men da han først var ved makta, gjorde Biden det stikk motsatte: han forsterket faktisk Trumps proteksjonistiske politikk, og lanserte «en fullverdig økonomisk krig mot Kina».
Forrige uke eskalerte krigen til nesten kjernefysisk nivå da Det hvite hus kunngjorde massive tolløkninger på en rekke kinesiske importvarer – inkludert 25% på stål og aluminium, 50% på halvledere og solcellepaneler, og svimlende 100% på elektriske kjøretøy (EV-er). Dette trekket, sier de, er et svar på «Kinas urettferdige handelspraksis». USA anklager Beijing for å bruke heftige statlige subsidier for å oversvømme globale markeder med kunstig lavpriseksport. Ved å innføre sine ekstreme importavgifter håper USA å skape «like konkurransevilkår i bransjer som er avgjørende for framtida vår», og «sikre at Amerika leder verden» i disse sektorene.
Det er ganske ironisk at Biden prøver å «utjevne spillefeltet» ved å omfavne lignende taktikker som Beijing bruker. Hans administrasjons høyt hyllede inflasjonsreduksjonslov inkluderer nesten 400 milliarder dollar i subsidier (gjennom tilskudd, lån og skattefradrag) rettet mot å øke den amerikanske cleantech-sektoren. Så Bidens forsøk på å framstille Kina som en useriøs nasjon som bruker «ikke-markedspraksis» for å «rigge systemet» synes drevet av frykt for at de kinesiske subsidiene risikerer å oppheve effekten av USAs egne subsidier.
USAs finansminister Janet Yellen erkjente det da hun sa at «Kina spiller virkelig ikke etter reglene i den forstand at de har enorme subsidier på kritiske områder av avansert produksjon» og «[Biden] ønsker å sørge for at stimulansen som blir gitt gjennom inflasjonsreduksjonsloven støtter disse næringene”. Hun virket lykkelig uvitende om den selvmotsigende karakteren av sin egen uttalelse, knapt skjult av dobbelttale: Kina «subsidierer» sine industrier (dårlig), mens USA «støtter» dem (bra).
Men ideen om Amerika som en bastion for det frie markedet, hvis selskaper oppnådde global suksess ganske enkelt ved å stole på kapitalismens vesen og den rene oppfinnsomheten til garasjeoppfinnere à la Steve Jobs, er i stor grad en myte. Alle vet at Silicon Valleys transformasjon til et arnested for innovasjon, og den påfølgende fremveksten av den amerikanske teknologiindustrien, ble muliggjort takket være massiv finansiering fra den amerikanske regjeringa og militæret under den kalde krigen. Elon Musk er bare den siste i rekken av angivelig selfmade garasjeoppfinnere som i realiteten har bygd sitt teknologiimperium ved hjelp av milliarder av dollar i amerikanske statssubsidier. Bare i fjor mottok Tesla 7,5 milliarder dollar fra den amerikanske regjeringen. (Som kjent har Tesla også hatt stort utbytte av den norske regjeringas subsidier, o.a.)
Kina gjør egentlig ikke noe annerledes enn det USA alltid har gjort. Men Amerika er opprørt fordi Kina vinner. Og etter å ha tatt på seg rollen som «frihandel»-forsvarer anklager Biden-administrasjonen for å «hindre den normale funksjonen til globale industri- og forsyningskjeder», tvinger Beijing USA til å innta en stadig mer proteksjonistisk holdning.
Denne særegne byttet av roller er karakteristisk for det betydelige globale økonomiske og geopolitiske maktskiftet som pågår. «Frihandel» har generelt en tendens til å være til fordel for den dominerende økonomiske makten, på bekostning av svakere økonomier. Det er ingen tilfeldighet at USA begynte å forkynne «frihandel» først etter at de oppnådde økonomisk dominans, på midten av 1900-tallet, etter å ha tydd til sterkt proteksjonistiske tiltak for å støtte sine produksjonssektorer, akkurat som Storbritannia hadde gjort før det.
Men Kina har siden overgått USA som verdens produksjonskraftsenter – og har nå klatret helt til toppen av verdikjeden. USAs omfavnelse av proteksjonisme er derfor en innrømmelse av svakhet, ettersom det er degradert til ikke-lenger-hegemonisk status. I denne forbindelse er det fornuftig for USA å ikke ønske å være helt avhengig av Kina i stadig mer kritiske produksjonssektorer, og å bygge opp sin egen cleantech industrielle base.
For å styrke denne industrien har USA forsøkt å dyrke fram en innenlandsk forsyningskjede for solenergi gjennom en blanding av skatteinsentiver og avgifter i over et tiår – men har så langt mislykkes katastrofalt. Som den franske gründeren og politiske kommentatoren Arnaud Bertrand bemerket, mens avgiftene reduserte antallet kinesiske solcellepaneler som kom til USA betraktelig (med et fall på 86% i perioden 2012-2020), førte ikke milliardene i subsidier, fra først Obama og da Biden, til noen revitalisering av den amerikanske solenergiindustrien.
Tvert imot, den amerikanske globale markedsandelen til solenergiindustrien har sunket betraktelig siden de opprinnelige tariffene ble plassert på kinesiske solcellepaneler – fra 9% i 2010 til 2% i dag. I mellomtida steg Kinas andel av denne industrien fra 59% til 78%. Det er ingen grunn til å tro at den siste tarifføkningen vil snu denne trenden. Det er enda mindre håp om at de vil bidra til å stimulere en innenlandsk EV-industri.
Det er også en catch-22-situasjon på spill her. For ved å skjerme amerikanske bilprodusenter mot kinesisk konkurranse, vil trolig enhver utvikling hindres. Men uten tollsatsene vil amerikanske bilprodusenter slite med å overleve tiåret siden amerikanske biler koster mellom det dobbelte og tredobbelte av sine kinesiske ekvivalenter. Så regjeringa kan kunstig støtte den amerikanske bilindustrien i noen år til, på bekostning av amerikanske forbrukere – men ved å gjøre det forsinker den bare industriens død, den redder den ikke.
Ideen om at tollsatsene vil hjelpe USA med å «lede verden» i denne eller andre sektorer der Kina allerede kontrollerer det meste av den globale markedsandelen – som stål, aluminium og elbiler – er økonomisk analfabetisme. Spesielt når man tenker på at det amerikanske markedet representerer en relativt liten andel av det kinesiske globale salget, og at USAs synkende globale status betyr at de ikke lenger kan påtvinge andre land sin vilje. USA vil ha flaks hvis de kan få sine keiserlige vasaller i Europa og Asia til å komme ombord med sin kortsiktige handelskrig.
Faktisk svekker Bidens EV-tarifføkning allerede USAs smuldrende kraftsenterstatus ytterligere. De EU-medlemslandene med store bilbånd til Kina, som Tyskland og Sverige, har gitt uttrykk for sine innvendinger – og uttrykt sin motvilje mot å følge USA, eller å sette toll på import i det hele tatt. «– «Vi ønsker ikke å avvikle global handel, det er en dum idé», sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson. «Straffetoller som en løsning som passer alle er ikke en god idé for importerende og eksporterende land».
Når vi vurderer hva slags teknologier som avgiftene er målrettet mot, er optikken enda verre for Biden. I årevis har han presentert seg selv som en forkjemper for klimapolitikk og understreket behovet for å bevege seg mot lavutslippsteknologier, et av de uttalte målene med inflasjonsreduksjonsloven. Likevel prøver han nå å straffe Kina for å ha klart å produsere rimelig grønn teknologi, inkludert elbiler, som kan sette turbofart på verdens neste industrielle revolusjon. Kina har faktisk vært i stand til å oppnå forbløffende resultater i denne sektoren i stor grad fordi det har omfavnet mye mer ambisiøs grønn industripolitikk enn Vesten. Dessuten risikerer Bidens innføring av disse tariffene å hindre innføringen av lavutslippsteknologier blant amerikanske bedrifter og forbrukere – og dermed hindre USAs egne klimamål. Det er et rotete selvmål.
De som er skeptiske til behovet for klimapolitikk synes nok ikke dette er en stor sak. Men det er en stor sak for mange mennesker – spesielt Biden-velgere. Og denne politikken, selv om den sannsynligvis hadde som mål å støtte opp om presidenten ved å vise velgerne at han er tøff mot Kina, kan støte fra seg mange av disse velgerne.
Økonomen Dani Rodrik fanget følelsene til mange i den progressive leiren da han sa: «Sett opp tollen hvis du må, men de moralske, økonomiske og miljømessige argumentene tilhører dem som subsidierer grønne produkter, ikke dem som vil skattlegge dem». Du trenger ikke være enig med ham for å forstå den enorme politiske sjansen Biden har tatt ved å erklære en fullverdig handelskrig mot Kina, hvis utilsiktede konsekvenser kan koste ham presidentskapet og slå den siste spikeren i kista til USAs status som globalt kraftsenter.
Denne artikkelen ble publisert av UnHerd.
Elon Musk krever tiltale mot Anthony Fauci etter innrømmelse av farlig forskning
Av red. PSt - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/elon-musk-krever-tiltale-mot-anthony-fauci-etter-innrommelse-av-farlig-forskning/
Elon Musk krevde arrestasjon og rettsforfølgelse av Dr. Anthony Fauci fredag etter at National Institutes of Health kom til Kongressen og innrømmet finansiering av risikabel «gevinst-av-funksjon»-forskning i Wuhan, Kina, før utbruddet av covid-19 «pandemien».
«Prosecute/Fauci,» tvitret milliardæren som eier Tesla, SpaceX og det sosiale medienettverket X, tidligere Twitter, og delte forsideoppslaget i New York Post med et bilde av Fauci og overskriften “SICK LIES”.
NIH-nestleder Lawrence Tabak innrømmet torsdag ved en høring i underkomiteen i Representantenes hus at den amerikanske regjeringen faktisk hadde finansiert farlig forskning ved Wuhan Institute of Virology, som modifiserte flaggermuskoronavirus kort tid før utbruddet begynte i slutten av 2019.
Det har pågått en lang diskusjon om dette i USA der ikke mist senator Rand Paul har grillet Anthony Fauci om «gain of function»-forskningen, altså forskning der man tar sikte på å gi virus nye egenskaper gjennom genetisk manipulering. Rand Paul har beskyldt Fauci for å ha løyet under ed for Kongressen:
«Dr. Tabak, finansierte NIH-forskning ved Wuhan Institute of Virology gjennom [Manhattan-basert nonprofit] EcoHealth [Alliance]?» «spurte representant Debbie Lesko (R-Ariz.) fra underkomiteen for koronaviruspandemien.
«Det avhenger av din definisjon av forskning som oppnår funksjon,» svarte Tabak. «Hvis du snakker om det generiske begrepet, ja, det gjorde vi».
Tabaks svar er i konflikt med Faucis flere innstendige benektelser.
«NIH har aldri, og finansierer ikke nå forskning om funksjoner i Wuhan Institute of Virology», vitnet Fauci i Kongressen i mai 2021.
Musk spesifiserte ikke hvilke kriminelle anklager Fauci skulle bli stilt overfor, selv om mened og løgn for kongressen er åpenbare alternativer og har blitt anbefalt av kongressens republikanere.
Begge lovbruddene har inntil fem års fengsel og har generelt fem års foreldelsesfrist.
Anthony Fauci var USAs «koronatsar» og spilte rollen som verdens orakel for alt som hadde med covid-19 å gjøre. I Norge ble han hele tida brukt som det defintive sannhetsvitnet. Når han nå åpenbart er tatt i å ha løyet for Kongressen i en så kritisk sak reiser naturligvis spørsmålet: Hva annet har han løyet om?
Pasientskadeerstatningen fremstår som et hån mot de vaksineskadde
Av Foreningen lov og helse - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/pasientskadeerstatningen-fremstar-som-et-han-mot-de-vaksineskadde/
Hvilken rolle spiller Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og hvordan opptrer de overfor dem som er vaksineskadd?
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
Selv om noen få får erstatning for skader fra koronavaksinene er det mange som får avslag, også helsepersonell som er skadet, selv i tilfeller hvor det er helt åpenbart at det er vaksinen som er eneste eller klart mest sannsynlige årsak. Vi i Lov og Helse kjenner konkret til flere slike saker.
Men noen få får medhold og erstatning, men da gjerne med et beløp jeg vil karakterisere som latterlig, for eks Theodor Grøtterød, som måtte innlegges på sykehus med hjertebetennelse:
I ukene og månedene etter sykehusoppholdet, mistet Theodor gradvis fysikken han hadde opparbeidet seg før han begynte i Forsvaret. Det ble mange turer til legen, og gradvis gikk det opp for ham at drømmen om opptak ved Krigsskolen ikke ville la seg gjennomføre i år.
Og han fikk medhold, og fikk erstatning, men:
…da vedtaket kom, ble han svært skuffet. Han fikk utbetalt 2.000 kroner i erstatning.
Ved å få kjennskap til NPE og deres praksis ifm. vaksineskadde er det ikke veldig mye tvil om at de har fått en aller annen form for instruks av staten om å trenere og avslå flest mulig søknader helt uavhengig om de er berettiget eller ei. Og unge mennesker som er alvorlig skadet og får flere år redusert eller ødelagt av dette skadelige produktet de ble presset til å ta av den norske stat får slik som i tilfellet over bare et par tusenlapper.
Dette kan best karakteriseres som et regelrett hån.
Norske stat som en markedsføringsavdeling for Big Pharma
Før jeg går videre må jeg presisere at NPE er en statlig organisasjon. Den norske stat har gjennom hele den såkalte pandemien, og i etterkant fungert som en ren markedsføringsavdelingen for “Big Pharma”. Dette er faktisk nærmest blitt formalisert. Slik sett er dette en variant av fenomenet korporatisme, hvor stat og de store korporasjonene fra næringslivet smelter sammen, uten at jeg skal gå videre inn på dette akkurat her. Men det kan holde med å si at når en stat blir en markedsføringsavdeling for legemiddelindustrien så vil det at staten benytter en strategi av sabotering og “cover up” ovenfor vaksineskadde bli et helt naturlig element; dette er faktisk ren logikk og sånn sett ikke noe “rart” som foregår.
Det er mange vaksineskadde som er permanent “slått ut” av koronavaksinen, noe som gjerne blir diagnostisert som ME (eller “long-covid”, da). Dette er for øvrig ikke noe nytt; etter svineinfluensa-skandalen (som var en mye mindre skandale enn enn den nåværende koronavaksine-skandalen) måtte for eks. denne sykepleieren som fikk ME av svineinfluensavaksinen kjempe i 10 år mot NPE:
Vaksineskadd fikk avslag etter brev fra Pfizer Norge
Jeg har også hatt en gjennomgang i fem deler om temaet hva som er uavhengighet innen vitenskap, og dette temaet skal jeg komme litt mer innpå nå. Vi er kjent med en sak en hvor en åpenbart vaksineskadd pasient fikk avslag, i hovedsak fordi NPE rett og slett spurte Pfizer:
For å sette dette i perspektiv. For det første er Pfizer et selskap som tjener milliarder på å få myndighetene til å selge sitt produkt. I tillegg er Pfizer et av selskapene innen “Big Pharma” med lengst og alvorligst kriminelt rulleblad (av det som er kommet opp i dagen).
I deres kliniske godkjenningsstudie for koronavaksinen, som vi hadde en kort gjennomgang av, har det vært så mye mangler, feilinformasjon og informasjonsunnlatelse at jeg mener det riktige ordet alt i alt må være forskningssvindel. Kort oppsummert ble ikke vaksinen testet for smitte, den viste knapt noen effekt med å hindre covid-dødsfall, og den hadde 4 x høyere rate for dødsfall for hjertefeil enn for å hindre covidsdødsfall. Studien viste 0,84 % effektivitet, som strengt talt er for 0 å regne, men det ble markedsført utad med 95 % effektivitet. I tillegg åpnet Pfizer opp kontrollgruppen (“avblindet” den) slik at en studie på langtidseffektene mtp. blant annet bivirkninger permanent ble ødelagt/sabotert.
Men det er jo enda mere, du kan lese om det her:
Det må dog tillegges at i det større bildet er det naturligvis flere ansvarlige i forskningssvindelen med Pfizer-vaksinen enn bare selve Pfizer, blant annet FDA, EUs EMA, og norske myndigheter. Eller pressen, for eks slike som Magne Storedal, sjefsredaktør i Avisa Oslo, ref. forsidebildet til denne artikkelen, som både mangler enhver evne og vilje til selv et fnugg av kritisk blikk på det som foregår, og til alt overmål promoterer den skadelige og uvirksomme vaksinen.
Pfizer, som altså har alle mulige insentiver for å dekke over den medisinske skandalen de er skyldig i, blir altså brukt av NPE som referanse i deres saksbehandlingen.
De blir altså spurt av NPE om de har utmattelse/ME på sin liste over bivirkninger, men diagnosen ME står ikke på listen til Pfizer. Dette samtidig med at selve symptomet til ME, altså selve utmattelsen (fatigue), er kjent bivirkning av vaksinen, så lenge den er kortvarig. Logikken er slik:
Pfizer har altså utmattelse som en av bivirkninger på sin liste, men hvis utmattelsen som kommer i kjølvannet av vaksineringen er langvarig kan det altså ikke være vaksinens skyld. Dette ifølge Pfizer, som altså saboterte og avsluttet sin kliniske studie før langvarige bivirkninger var undersøkt vitenskapelig!
Dette er altså selskapet NPE spør og bruker som referanse for å avslå saker fra vaksineskadde.
Om NPE baserte sitt avslag utelukkende på Pfizer Norges brev kan jeg ikke stadfeste, men at det var en viktig del av begrunnelsen for avslaget fremstår som klart.
Og noen lurer fortsatt på hvorfor noen etterspør seriøse, faglige uavhengige og ikke minst vitenskapelige uavhengige stemmer relatert til vaksinespørsmålene i Norge.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Forsøket på å omgjøre nasjonaldagen til en FN-dag ble slått tilbake. For hvor lenge?
Av Ove Bengt Berg - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/forsoket-pa-a-omgjore-nasjonaldagen-til-en-fn-dag-ble-slatt-tilbake-for-hvor-lenge/
17. mai er grunnlovsdag, står det i den offisielle kalenderen. Men det er Norges nasjonaldag, mer enn det er en grunnlovsdag.
I Store norske leksikon står det: «17. mai er Norges nasjonaldag. Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814». Og så har leksikonforfatteren/-ene litt underfundig lagt til: «Dagen kalles også grunnlovsdagen». (Utheva av OBB).
Norges nasjonale sjølstyre er ikke særlig populært blant dem som styrer landet vårt. For dem er det mest populært når EU styrer i samarbeid med USA. Da er feiring med nasjonale symboler som flagg noe som kan true kampen for å underordne Norge EU og USA. Da er det viktig å avpolitisere dagen og flaggmarkeringene, og avpolitisere flagg som det viktigste nasjonale symbolet. Nøye seg med å nevne sjølstendet i forbifarten, for å ha nevnt det, men ellers gjøre dagen mest mulig til is- og brusdag.
Alle flagg i 17. mai-togene
I spørsmålet om det nasjonale sjølstyret og kampen for å underordne Norge andre staters interesser, har eliten fått støtte fra dem som er imot nasjoner. De som er knytta til humanitærpolitiske komplekset. De arbeida for noen år sia sterkt for å gjøre om 17. mai til en FN-dag. Det begrunna de med at de som hadde utenlandsk bakgrunn og som hadde fått asyl og støtte i Norge, ikke skulle føle seg diskriminert ved at flagget til den staten de ikke kunne bo i, ikke blei markert her i landet også. Særlig på 17. mai. Skoleledelsen på mange skoler i Oslo og sikkert også i landet, engasjerte seg sterkt for at 17. mai skulle degraderes som Norges nasjonaldag til en felle4s flaggdag for alle verdens nasjoner.
I et innlegg på Politikus 16.05.2012 skreiv jeg:
17. mai er en norsk nasjonal dag, ikke også dagen for markering av USAs, Pakistans eller andres lands nasjonale interesser eller religioners høytidsdag. Det er ingen internasjonal dag som FN-dagen 24. oktober, akkurat som en bestemt persons 50-års dag blir feiret, så er det dennes og ikke også andres dag som markeres. Jens sin dag er ikke Ernas, og omvendt.
I et innlegg i Klassekampen 13.05.2013 skreiv jeg:
At norske statsborgere skal bruke utenlandske flagg for å feire Norges nasjonaldag, er ikke bare upassende og uhøflig. Og splittende. Viktigere er det at det er politisk feil: En støtte til stormaktene, mot demokrati og velferd.
Ønske om å oppheve den norske staten?
Nettredaktør i bladet Stat og Styring, Erik Lundesgaard skreiv i en kronikk på NRK ytring 4. mai 2013:
«På grunn av flaggets historie og sterke symbol på staten Norge, er det meningsløst å skulle flagge med andre flagg enn det norske. Ønsker man å feire dagen med andre flagg enn det norske, bør man tenke seg om hva det symboliserer. Det kan fort symbolisere at man ønsker å oppheve den norske staten».
Kravet reises på nytt?
Kampen for å bruke andre nasjoners flagg i 17. mai-toget er foreløpig vunnet. Men det skal lite til for en ny offensiv. Kreftene mot nasjonen og mot Norge som sjølstendig stat er sterke og har betydelig støtte i mediene. Så når noen i de statsfinansierte humanitære organisasjonene knipser i fingrene, kan det lett bli enighet om at 17. mai skal bli den internasjonale flaggdagen i Norge.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
Hva skjer i Georgia?
Av Terje Alnes - 19. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/hva-skjer-i-georgia/
Medieovervåkerne episode 12
Av Terje Alnes og Lars Birkelund.
I Georgia har det i lang tid vært kraftige politiske uroligheter, med store demonstrasjoner i hovedstaden Tbilisi.
Tilsynelatende er det innføringen av en ny lov, som skal beskytte landet mot skadelig innflytelse fra fremmede makter, som er årsaken til dette.
Motstanderne av loven omtaler den som «Russerloven», noe som automatisk gir negative assosiasjoner. Men loven er av en type som også USA, Norge og mange andre land allerede har. Så hvorfor fremstiller også norske medier dette som en trussel mot sivilsamfunnet i Georgia?
Gjest i denne episoden er Andrea Gaarder, som havnet midt oppe i en gedigen demonstrasjon til støtte for loven.
De politiske urolighetene skyldes noe langt mer dyptgripende enn motstand mot en ny lov. At USA og EU finansierer og oppmuntrer demonstrantene gjennom georgiske NGOer, er et underkommunisert faktum. De samme vestlige kreftene som sto bak roserevolusjonen i Georgia i 2003, oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004 og Maidan-kuppet i 2014, gjør nå alt for å fremprovosere en ny politisk omveltning.
Det egentlige målet er å få Georgia over på USAs, NATOs og EUs side, mot Russland. Ukraina er allerede ofret, skal Georgia bli en ny front i Vestens krig mot Russland?
Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.