Nyhetsbrev steigan.no 19.05.2023
De væpnede styrkene støtter oppløsingen av den ekvadorianske kongressen
Kriminelle er velkommen i USAs «spesialstyrker» i utlandet
Sulten banker på døra hos fattigfolk i Storbritannia
«Hvordan COVID gjorde folk til fascister»
Lederen for Ukrainas høyesterett arrestert for «storstilt korrupsjon»
Ukrainas nyliberalisme på steroider, Europas økonomiske selvmord
Syrerne er utarmet, ydmyket, men likevel motstandsdyktige
Amerikanske tropper i Somalia stiger til 900, Representanthuset stemmer for ikke å trekke seg
De væpnede styrkene støtter oppløsingen av den ekvadorianske kongressen
Av skribent - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/de-vaepnede-styrkene-stotter-opplosingen-av-den-ekvadorianske-kongressen/
Av TeleSUR.
«De væpnede styrkene er ikke en forfatningsdomstol som skal avgjøre avgjørelsene til Kongressen eller den utøvende makten,» sier Alberto Acosta, tidligere president i den grunnlovgivende forsamlingen.
Gjennom en kringkasting på fjernsyn utført på onsdag morgen, kom de ekvadorianske væpnede styrker med en uttalelse om president Guillermo Lassos beslutning knyttet til oppløsingen av den lovgivende forsamlingen.
De væpnede styrkene «opprettholder og vil opprettholde sin posisjon med absolutt respekt for grunnloven og lovene,» sa felleskommandosjef Nelson Proaño i begynnelsen av en tale til nasjonen som varte i mindre enn tre minutter.
Mens denne talsmannen minnet om at de væpnede styrkene er «lydige, men ikke bevisste», kom han med uttalelser om konstitusjonaliteten av beslutningene truffet av politiske aktører.
«Nasjonalforsamlingens beslutning om politisk å stille presidenten for riksrett er basert på en grunnlovsbestemmelse. På samme måte er beslutningen til republikkens president om å oppløse nasjonalforsamlingen basert på artikkel 148 i grunnloven, sier Proaño.
«Derfor er det underlagt en konstitusjonell norm og må respekteres fullt og helt av alle borgere. Jeg ønsker å minne ekvadorianerne om at de væpnede styrkene og det nasjonale politiet er lydige og ikke-deliberative institusjoner, og vi oppfyller vårt oppdrag strengt å overholde grunnloven,» la han til.
Tweeten lyder: «De væpnede styrker og politiet støtter president Guillermo Lassos beslutning og oppfordrer innbyggerne til å forholde seg rolige.»
Umiddelbart etterpå advarte Proaño for at «landet ikke vil akseptere noe forsøk på å endre den konstitusjonelle orden gjennom vold med sikte på å angripe demokratiet. Hvis det skjer, vil de væpnede styrkene og det nasjonale politiet handle bestemt.»
Uttalelsene fra militære kommandører om lovligheten av handlingene til de utøvende og lovgivende grenene utløste imidlertid umiddelbare reaksjoner hos sivile.
«Hva har Forsvaret å gjøre nå? De er ikke en forfatningsdomstol som skal avgjøre Kongressens eller den utøvende maktens beslutninger,» sa Alberto Acosta, den tidligere presidenten for forsamlingen som utarbeidet den ekvadorianske grunnloven i 2008.
«Dette landet vil ikke ha noen fremtid så lenge de væpnede styrkene fortsetter å være politiske aktører,» la han til, og advarte om at de reelle mulighetene for å konsolidere Ecuadors demokratiske institusjoner vil avhenge av hva den neste nasjonalforsamlingen gjør etter å ha blitt valgt.
– Lasso er en avtroppende president. Hans økonomiske politikk må gjennomgås av forfatningsdomstolen,»understreket Acosta, og minnet om at Lasso vil styre ved dekret uten parlamentarisk kontroll i de kommende månedene.
Siden denne omstendigheten kunne brukes til å styrke nyliberal politikk og favorisere forretningseliter, advarte han om at samfunnet legitimt kunne protestere siden protest er en konstitusjonell rettighet.
Oversatt av Bertil Carlman.
Originalen:
Armed Forces Support the Dissolution of the Ecuadorian Congress
Putin med egne ord
Av Terje Sørensen - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/putin-med-egne-ord/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Jeg er stadig opptatt med å finne en faktabelagt holdning til spørsmålet om hvem som er skyldig i dagens «Ukraina-problem».
I innledningen til en artikkel i avisen din,steigan.no «Dårlig dag for Ukraina», skriver redaktøren:
«I tider som disse ser vi det som enda viktigere enn ellers å bringe andre informasjoner, analyser og tolkninger enn dem som ligger til grunn for krigshysteriet. Og i krigståka er det svært vanskelig å få oversikt.»
Jeg har funnet en artikkel i nettavisen The Unz Review • An Alternative Media Selection med overskriften «PUTIN MED EGNE ORD» av Chauke Stephan Filho , 16 mai 2023. Nedenfor følger et utdrag av artikkelen. Min oversettelse fra engelsk.
+++000+++
Putin med egne ord
Forlaget Ediciones Fides har nettopp publisert Putin: escritos y discursos [Putin: Skrifter og Taler], et interessant utvalg av den russiske presidentens viktigste tekster, datert fra februar 2000 til desember 2022, det vil si praktisk talt hele regjeringsperioden til Kreml-lederen. Boken bringer som introduksjon en studie av Juan António Aguilar – en av våre beste eksperter i Russland og grunnlegger av det spanske instituttet for geopolitikk – som fortjener å bli lest, spesielt for forfatterens dype kunnskap om russisk politikk, et land han har besøkt mange ganger, og som han opprettholder intens kontakt med. På disse sidene blir den virkelige Putin portrettert – ganske forskjellig fra bildet av den kreftsyke, gale og fanatiske mannen som vestlige mainstreammedia pussig maler ham.
Likevel er det direkte fra hva den russiske presidenten sier og gjør at vi kan trekke de viktigste konklusjonene om hans personlighet og hans politikk. I februar 2000, kort tid etter at han kom til makten, skrev han et åpent brev til sine velgere der han varslet hvordan han ville handle: «Det er mye farligere å fortsette å trekke seg unna enn å akseptere utfordringen.» Brevet inneholdt en melding som ofte ble gjentatt i løpet av de siste to tiårene, og sa at bare en sterk stat kunne befri Russland fra demonteringen landet er utsatt for av Jeltsins og hans oligarkers liberale eksperimenter. Derav appellen til innbyggerne:
Sannsynligvis har hver og en av dere deres egen idé om hva som kan være roten til våre tilbakeslag og feilberegninger. Det er imidlertid på høy tid at innbyggerne i Russland kommer til enighet om hva de kan forvente av staten og hvordan de skal støtte den. Nå snakker jeg om våre nasjonale prioriteringer. Uten dette vil vi igjen kaste bort tid forgjeves, og uansvarlige demagoger vil avgjøre vår skjebne.
Restaureringen av den russiske staten og forsvaret av dens interesser mot eksterne pålegg er hovedorienteringen i Putins politikk. Han trekker også røde streker på bakken i møte med vestlig innblanding i Moskvas interesseområde:
Russland er ikke lenger det avkortede kartet over Sovjetunionen […]. Et stort land verdsetter sin frihet og respekterer andres. Det er urimelig å være redd for et sterkt Russland, men fienden som provoserer oss, må vite at han leker med ilden.
Når det gjelder Russlands forhold til den feilbenevnte «europeiske» unionen, er det trist å lese denne teksten fra 2006, så full av tapte illusjoner:
Russland, både i sin ånd og i sine historiske tradisjoner, er en del av den «europeiske familien». Vi søker ikke å bli med i EU. Likevel, ser jeg på saken i et mer langsiktig perspektiv, jeg ser ingen uheldige områder for en rettferdig strategisk forening, en forening basert på felles ambisjoner og verdier.
På den tiden trodde Putin fortsatt på en gjensidig fordelaktig sammenblanding av interesser mellom Russland og den feilbenevnte «europeiske» unionen. Det ville være en pakt mellom likeverdige som ville frigjøre Russland fra en underordnet tilstand i forholdet til de anmassende angelsakserne. I dag er det bare aske igjen av denne tilnærmingen. Og av drømmen om et integrert eurasisk rom fra Azorene-skjærgården til Vladivostok, ser det ut til at asken selv har blitt brent.
Omgjort til bakgården til Yankee-imperiet, er Europa nå bare navnet på et lik.
I en annen tale, 30.september 2022, i anledning innlemmelsen av republikkene Luhansk, Donetsk, Zaporizhzia og Kherson i Russland, understreket Putin at elitene i USA ikke bare var engasjert i å skyte ned Russland, men også i å «ødelegge nasjonalstater». Han fortsatte: «Dette gjelder Europa, dette truer identiteten til Frankrike, Italia, Spania, dette er et angrep på andre land med lang historisk tradisjon.»
Og fortsatt i den samme meldingen, la han til:
Washington krever flere og flere sanksjoner mot Russland. De fleste lydige europeiske politikere er enige i denne aggresjonen. De vet tydelig at USA, ved å tvinge EU til ikke å kjøpe energi og andre ressurser fra russiske leverandører, forårsaker avindustrialisering av Europa […]. De europeiske elitene er fullt klar over hva som skjer, men de foretrekker å tjene de ikke-anerkjente interessene til utlendinger. Mer enn underdanighet er det direkte forrædersk handling mot deres folk.
Putins oppfatning av Vesten har endret seg radikalt de siste årene, ikke bare på grunn av strategiske hensyn. Han uttaler:
Vi noterer med overraskelse prosessene som foregår i land som i århundrer likte selvkonseptet som plasserte dem i forkant av fremgangen. Det er imidlertid åpenbart at de sosiokulturelle omveltningene i USA og Vest-Europa ikke er vår sak, vi blander oss ikke inn i den.
Til tross for advarselen unnlot den russiske presidenten ikke å uttrykke sin forbauselse over den insisteringen som vestlige hengir seg til vanvittige teorier og praksis, som han gir eksempler på:
Den aggressive kanselleringen av hele sider av deres egen historie, den «omvendte diskrimineringen» av majoriteter til fordel for minoriteter, oppgivelsen av den tradisjonelle forståelsen av familien og den påståtte kanselleringen av de helt åpenbare forskjellene mellom far og mor.
Fra sitt eget historiske perspektiv knytter Putin denne sosialteknikken av europeisk liberalisme til erfaringene fra Russlands fortid. Om denne saken sier han følgende:
Alt dette har allerede skjedd i Russland, vi har allerede vært gjennom det. Etter revolusjonen i 1917 annonserte bolsjevikene, avhengig av Marx og Engels dogmer, også at de ville forandre alt liv, ikke bare politiske og økonomiske aspekter, men til og med ideen om menneskelig moral, grunnlaget for eksistensen av et sunt samfunn. Ødeleggelsen av verdslige verdier nådde tro, forhold mellom mennesker, som kulminerte i fullstendig avvisning av familien – dette var det som induserte og stimulerte ideologiske fordømmelser mellom kjære i kjernen av familiene som dermed gikk i oppløsning – og alt dette ble erklært et skritt mot fremgang og […] hadde mye støtte over hele verden, Det var moteriktig. I dag er den moten tilbake. I tillegg viste bolsjevikene selvfølgelig også absolutt intoleranse for enhver annen mening enn sin egen.
Når jeg leser disse sidene, der han uttrykker sin beundring for Alexander II og Alexander III, for [general Anton Ivanovich] Denikin, så vel som for [general Alexei Alexeievich] Brusílov, tviler jeg på at noen føler noe annet enn forakt for den løgnaktige historien som snakker om en kommunistisk Putin. Denne løgnen kan avsløres av følgende avsnitt fra Budskapet fra 21. februar 2022, mye kritisert av virkelige kommunister:
Ut fra Russlands og dets folks historiske skjebne viste leninistiske statsbyggingsprinsipper seg å være mer enn bare en feil, det var noe verre. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble dette veldig tydelig.
Og selvfølgelig er det mer enn nok materiale i samlingen for studiet av krisene i Ukraina og Syria. Når man leser Putins taler og artikler, vil leseren innse at innsatsen for en forhandlet løsning med Ukraina først ble forlatt kort tid før den spesielle militæroperasjonen begynte.
I sin tale til minne om 1160-årsjubileet for den russiske staten, gjorde Putin veldig klart sin idé om Russland og politikken som trengs for det. Han sa følgende:
I mer enn tusen år har historien lært Russland at å slappe av sin suverenitet eller gi opp sine interesser, selv for en kort tid, utgjør dødelig fare for seg selv. Da det skjedde, selv kortvarig, var Russlands eksistens truet.
La ingen forvente at vi skal gjenta disse feilene [fra 1990-tallet]. Vi vil ikke gi etter for noen utpressing, vi vil ikke gi etter for noen trusler, vi vil ikke illojalisere, og vi vil ikke miste vår suverenitet. Tvert imot, ved å styrke den, vil vi utvikle landet vårt.
Suverenitet er garantien for frihet for alle. Ifølge våre tradisjoner vil ingen være fri hvis hans folk, hans hjemland, hvis Russland ikke er fritt.
Etter å ha assimilert lærdommene som historien har lært Russland, satte Putin dem ut i praksis igjen 22. februar 2022. Den russiske lederen vitner om at han prøver å leve som han tenker. Putin har ikke forrådt ordene og ideene i sine skrifter og taler.
+++000+++
Så legger jeg dette i vektskålen for min vurdering.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Kriminelle er velkommen i USAs «spesialstyrker» i utlandet
Av red. PSt - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/kriminelle-er-velkommen-i-usas-spesialstyrker-i-utlandet/
Det amerikanske militæret trener og bevæpner fremmedkrigere som «stedfortredere» for å føre «irregulær krigføring» mot motstandere, og Pentagon kontrollerer dem ikke for å se om de har begått grusomheter, ifølge dokumenter innhentet av New York Times.
Disse «surrogat»-krigerne er bevæpnet og trent av Pentagons spesialoperasjonskommando.
De er nøkkelspillere i et økende antall hemmelighetsfulle «skyggekriger» som Washington fører over hele planeten.
Amerikanske spesialoperasjonskommandoer er blitt utplassert til 154 land, eller omtrent 80 % av nasjonene på jorden.
«U.S. Special Operations styrker er ikke pålagt å sjekke for tidligere menneskerettighetsbrudd blant de utenlandske troppene de bevæpner og trener opp som surrogater», rapporterte New York Times 14. mai.
«Amerikanske kommandosoldater betaler, trener og utruster utenlandske partnerstyrker og sender dem deretter til drepe-eller-fangst-operasjoner», bemerket avisa.
The Times avslørte to Pentagon-programmer der «surrogat»-styrker brukes: Seksjon 127e, kjent som «127 Echo», som får 100 millioner dollar per år for å trene opp «bekjempelse av terrorisme»; og seksjon 1202, som er tildelt 15 millioner dollar per år for å rekruttere fullmektiger for å føre «irregulær krigføring».
Denne ukonvensjonelle krigføringen er «rettet mot å forstyrre nasjonalstatsrivaler via operasjoner som ikke er full væpnet konflikt – inkludert sabotasje, hacking og informasjonskampanjer som propaganda», skrev avisa.
Zach Dorfman i NYT er veldig vennligstilt overfor amerikanske spionbyråer. Hos Yahoo News har han avslørt lignende irregulære krigføringsoperasjoner rettet mot Russland, men drevet av Central Intelligence Agency.
«CIA fører tilsyn med et hemmelig intensivt treningsprogram i USA for ukrainske elitestyrker og annet etterretningspersonell», avslørte han i en rapport publisert i januar 2022 – en måned før Russland invaderte Ukraina.
Dette CIA-programmet som trener ukrainske paramilitære i det sørlige USA ble igangsatt i 2015, avslørte Dorfman.
I mars 2022, en måned etter at Moskva invaderte, avslørte Yahoo News at CIA hadde et annet program for å trene ukrainske elitestyrker i landet deres. Det CIA-initiativet begynte i 2014.
Les: Criminals welcome as US recruits foreign proxies to wage ‘irregular war’ on adversaries
Sulten banker på døra hos fattigfolk i Storbritannia
Av red. PSt - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/sulten-banker-pa-dora-hos-fattigfolk-i-storbritannia/
Matvareprisene vil snart gå forbi energiprisene som det nye økonomiske sjokket for fattigfolk i Storbritannia. Også den lavere delen av middelklassen og vanlige arbeidere får det tøft. Men for dem som har lite fra før handler det om at de ikke vil ha råd til å skaffe seg nok mat.
Daily Mirror skriver:
Husholdninger vil snart betale et gjennomsnitt på 1000 pund mer på mat hvert år sammenlignet med før Covid-pandemien, frykter eksperter. Familier med lavere inntekt er verst rammet ettersom de allerede kjøper billigprodukter, så de kan ikke velge billigere alternativer.
Matvareprisene vil snart gå forbi energiregningen ettersom levekostnadskrisen går inn i en «ny fase», advarer en bekymringsfull ny studie i dag.
Husholdninger vil snart betale et gjennomsnitt på 1000 pund mer på mat hvert år sammenlignet med før Covid-pandemien, frykter eksperter – sammenlignet med 900 pund mer på energi.
Matinflasjonen har allerede nådd et nivå den ikke har hatt på femti år, og forskere fra Resolution Foundation-tenketanken sier at den vil bli enda verre i de kommende månedene.
Familier med lavere inntekt vil bli hardest rammet, ettersom de ofte allerede kjøper billigere produkter og dermed vil ha mindre plass til sparing.
En studie publisert i dag fant at folk flest nå bruker 13 % av inntekten sin på mat, sammenlignet med 5 % før Covid.
Den fant at 61 % av de fattigste husholdningene har kuttet ned på mat og andre nødvendigheter, sammenlignet med 35 % blant den rikeste femtedelen av hjemmene.
Resolution Foundation sa: «Fattigere husholdninger, som er mer sannsynlig å allerede kjøpe de billigste produktene, er også mindre i stand til å svare på økende matvarepriser ved å endre hva de kjøper.»
I mars nådde matvareinflasjonen massive 19,1 %, og det antas at denne fortsatt kan fortsette å stige.
Dette kommer fram i rapporten Food for thought.
Prisøkningene rammer underklassene hardere enn på svært lenge:
En million briter skroter bredbåndabonnementet sitt
BBC skriver:
Opptil én million mennesker kansellerte bredbåndet sitt det siste året på grunn av de høye levekostnadene, antyder en undersøkelse fra Citizens Advice.
Ei menneskeskapt krise
Det er ingen naturkatastrofe eller noen ubegripelige økonomiske lover som har ført til den verste økonomiske krisa i manns minne.
Dette er produkt av menneskelige handlinger, nærmere bestemt er det produkt av at finanskapitalen utløste koronakrisa for å føre billioner av dollar over fra statsbudsjettene og vanlige folk til finansinstitusjonene gjennom lockdownpolitikken og den gjeldseksplosjonen den førte til.
I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Finansinvestoren Edward Dowd, som i ti år jobbet som investeringsmanager i BlackRock, sier i et intervju at:
«De trykker penger som gale under dekke av covid, restriksjonene er der for å hindre opptøyene når kollapsen skjer. Dette er de siste dager.»
Former executive of blackrock Edward Dowd: “They are printing money like crazy under the cover of covid, the restrictions are there to stop the riots when the collapse happens. It’s the end of days.” pic.twitter.com/abBn7xFU4O— Syrian Girl 🇸🇾🎗 (@Partisangirl) February 4, 2022
Edward Dowd sier at vi har hatt tre gigantiske finanssvindler de siste 20 årene; dot-com-bobla i 2001, Enron-skandalen, Leeman Brothers og finanskrisa i 2008 og nå den største finansbobla noensinne, og den under dekke av den såkalte «pandemien».
Dowd sammenlikner Moderna og Pfizer med Enron og sier at de er bobler som vil komme til å sprekke nå som det viser seg at folk dør i hopetall av «vaksinene» deres. Les transkripsjon av intervjuet her.
«Om ti år fra nå vil ikke Vesten være til å kjenne igjen. Ikke en skygge av sitt tidligere jeg.»
Han skrev:
Ren NWO magi
En tryllekunstner gjør noe med venstre hånd, mens han signaliserer publikum til å se på høyre hånd.
De har holdt på siden slutten av september (2019, o.a.). Husker du den «riksrettssaken»? Alle bare lurte på: ‘hva handler det om?’ Vel, det handlet om å distrahere folk fra den økonomiske implosjonen som hadde begynt.
Soleimani? Han ble myrdet den dagen da Federal Reserve rapporterte at de allerede hadde delt ut $6 TRILLIONER kortsiktige lån på repomarkedet. De har holdt på siden den gang, og det ville vært interessant å vite hva de allerede har gitt ut. Med denne hastigheten må de være godt inne på 12, 15 billioner territorium, som er 2008 igjen, med Fed som deler ut 16 TRILLIONER i lån til sine Bankster-kompiser, 9 billioner dollar som de innrømmet at de ikke kan gjøre rede for.
2008 om igjen? Vel, dette er bare begynnelsen, 2008 var bare et forspill, en tur i parken. Det tjente stort sett til å få alle større stater og sentralbanker til å bruke all ammunisjonen sin. Rentene er allerede på 0 %. Statsgjeld overalt, inkludert USA, er 100 % pluss. De har veldig lite de kan gjøre denne gangen, annet enn å trykke, trykke, trykke.
Finanskapitalen har veltet krisa over på folk over hele verden
Finanskrisa i 2008 ble aldri løst, krisa ble bare skjøvet framover. Gjennom «kvantitative lettelser», det vil si ved å «trykke penger» har sentralbankene sørget for å pumpe kapital inn i systemet for å holde det gående. Dermed er det bygd opp et gjeldsberg uten sidestykke. Samtidig har renta falt til null. Men når finansrenta faller til null, hva skjer da? Tollef Hovig forklarer det her:
«En betingelse for å kunne øke penge- og kredittforsyningen er at de kan benyttes til «forsvarlige transaksjoner». Dvs. utlån til prosjekter som gir gjennomsnittlig fortjeneste og har en troverdig tilbakebetalingsprofil. Hvert utlån går til en spesifikk «forsvarlig transaksjon», banken skaper en kreditt som settes direkte inn på låntagerens konto, øremerket for transaksjonen låntageren har lånt penger til. Dette er forutsetningen for å unngå inflasjon. Når situasjonen oppstår, som før koronakrisen, at økningen i penge- og kredittforsyningen stanser opp (fordi renten har nådd bunnen) og det er få eller ingen forsvarlige transaksjoner å låne penger til, oppstår et problem. Pyramidespillet i produksjons- og formueskapitalen er, som alle andre pyramidespill, avhengig av å få stadig ny tilførsel av finanskapital. Hvis tilførselen stanser opp vil den stadige etterspørselsøkningen, som fører til stadig økende verdier, avta. Da står man overfor en kapitalkrise, som vil ramme alle kapitalformer på samme tid, eller man kan finne snedigere måter å skape mer finanskapital, som tilføres de andre kapitalformene, så pyramidespillet kan fortsette enda en stund.»
Siden 2007 har The Fed i USA økt pengemengden til ni ganger så mye, Den europeiske sentralbanken har økt pengemengden sju ganger, Bank of England ni ganger og Bank of Canada seks ganger. Selv den konservative sveitsiske sentralbanken har økt pengemengden åtte ganger siden 2007.
Som alle andre pryramidespill måtte også dette spillet kræsje. Situasjonen var overmoden i 2019, spørsmålet var bare hvordan det skulle kræsje slik at finanskapitalen skulle gå skadefri.
Etter koronasvindelen fikk vi Ukrainakrigen og den skapte konsensus i Vesten for å plyndre statskassene for hundretall milliarder dollar og pøse dem over i våpenindustrien. Den tidligere venstresida i Skandinavia var blant de ivrigste etter å tømme statskassene for penger og gi dem til det militær-industrielle komplekset. Folk var dermed forsvarsløse.
Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor folk blir fattigere enn noen gang siden annen verdenskrig og hvorfor sulten igjen banker på døra til fattigfolk i Storbritannia? Og her må vi si som Karl Marx advarte da han skrev om kapitalismen nettopp i Storbritannia: «Det er deg dette handler om!» Det kommer hit også, og det kommer fortere enn vi liker å tro.
«Hvordan COVID gjorde folk til fascister»
Av red. PSt - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/hvordan-covid-gjorde-folk-til-fascister/
COVID-krisa innledet en episode med «massepsykose» blant befolkninga der rasjonalitet, kritisk tenkning og skepsis fløy ut av vinduet. Som et resultat av økende angst, ensomhet og isolasjon blant befolkninga, ankom COVID ved et avgjørende tidspunkt for å «infisere» massene med en kollektiv hypnose der den dominerende fortellingen ikke kunne stilles spørsmål ved – alt dette ifølge professor i psykoanalytisk psykoterapi ved Universitetet i Gent, Mattias Desmet.
Her er Desmet i samtale med Jimmy Dore og den amerikanske komikeren Kurt Metzger. Jimmy Dore forundrer seg over at en masse av hans venstreorienterte venn, liberalere, komikere og folk som hadde vært kritiske til alt som kom fra makthaverne over natta ble fanatiske tilhengere av koronnarrativet og alle de undertrykkingsmekanismene som fulgte med det. Ja, de gikk veldig langt i angrepene på de ikketroende, ifølge Dore, og han ber Desmet forklare «hvorfor gjorde folk til fascister»:
Allerede i mars 2020 skrev Mattias Desmet artikkelen: The fear of the coronavirus is more dangerous than the virus itself.
25. januar 2023 forbød Universitetet i Gent bruken av Desmets bok The Psychology of Totalitarianism i kurset «Kritikk av samfunn og kultur». Korreksjon: Den er angivelig ikke forbudt, det er bare ikke tillatt å bruke den mer.
The Psychology of Totalitarianism – A book for burning?
No one escapes the New Morality
Hvorfor er folk så utsatt for totalitarisme?
Mattias Desmet har skrevet boka The Psychology of Totalitarianism og nettstedet The Asylum har sammenfattet noen av tankene i denne boka som vi gjengir deler av her.
Hvorfor tror folk på propaganda?
Desmet går gjennom dette i dybden, men her er hovedpunktene, en progresjon som han illustrerer med historiske eksempler:
Den første tilstanden er generalisert ensomhet, sosial isolasjon og mangel på sosiale bånd blant befolkningen.
Denne forverringen av sosial tilknytning fører til den andre tilstanden: mangel på mening i livet…
Den tredje tilstanden er den utbredte tilstedeværelsen av frittflytende angst og psykologisk uro i en befolkning…
Den fjerde tilstanden følger på sin side også av de tre første: mye frittsvevende angst og aggresjon … Folk som er forstyrret av ensomhet, mangel på mening og ubestemmelig angst og ubehag føler seg generelt stadig mer irritable, frustrerte og/eller aggressive og se etter gjenstander å ta disse følelsene ut på.
Dette er forholdene som fører til massedannelse, den psykologiske tilstanden som er grobunn for totalitarisme.
Bare en grundig analyse av denne prosessen gjør oss i stand til å forstå den sjokkerende oppførselen til en «totalitarisert» befolkning, inkludert en overdreven vilje hos enkeltpersoner til å ofre sine egne personlige interesser av solidaritet med kollektivet (dvs. massene), en dyp intoleranse overfor dissidente stemmer, og uttalt mottakelighet for pseudovitenskapelig indoktrinering og propaganda.
Mens jeg leste denne overbevisende boka, tenkte jeg ofte på vår nåværende situasjon, og Desmet refererer ofte til det som har skjedd de siste to årene (boken ble utgitt i november 2021).
Våre regjeringer jobbet hardt for å isolere oss. Mange mennesker mistet jobben, eller hvis de ikke mistet jobben, måtte de jobbe hjemme. Studenter på alle nivåer forlot campusene sine. Kirker ble stengt. Vi ble fortalt at vi ikke skulle ha fester, ikke komme sammen til Thanksgiving eller jul under dekke av å beskytte andre.
Våre regjeringer jobbet også veldig hardt for å skremme oss. Jeg husker veldig tidlig at jeg så videoer fra Kina som skremte meg. Var de ekte? Den gangen visste jeg ikke. Så startet vaksinasjonskampanjen. Jeg har aldri sett noe lignende i mitt liv (jeg er 64). Det var så overdrevet at det var en av mine første ledetråder om at noe ikke stemte.
Bruk maske, stå seks fot fra hverandre, vask hendene, bli vaksinert og gjør det du får beskjed om. Det dukket opp skilt på innganger til nesten enhver virksomhet, i butikker viste gulvdekaler oss hvor vi skulle stå i kø og nesten alle hadde på seg masker.
Det andre jeg begynte å legge merke til var angrepene på de uvaksinerte. Den mest ekstreme, på grunn av sin stilling, kom fra vår president:
Vi har vært tålmodige, men tålmodigheten vår er tynnslitt, og avslaget ditt har kostet oss alle. Så vennligst gjør det rette.
Senere sa han dette:
Vi ser fram mot en vinter med alvorlig sykdom og død for de uvaksinerte – for dem selv, deres familier og sykehusene de snart vil oversvømme.
Veldig inspirerende faktisk! Men som vi har sett, skjer det motsatte, og de som har akseptert løgnene er nesten ute av stand til å se noe annet.
Og så mandatene for en betydelig prosentandel av befolkningen vår. Tvang og bestikkelser ble brukt uten ettertanke i et land som for bare noen få år siden ville ha vurdert disse tingene som like langsiktige som romvesener som lander i D.C. og ber om å få se våre ledere.
To andre ting i denne boka slo meg. Desmet bruker litt tid på å snakke om «The Leaders of Masses» i kapittel 7. For det første gjør ofte både de som følger lederne blindt og de som mistror dem fullstendig, den samme feilen:
De tilskriver helt uriktig lederne en praktisk talt absolutt kunnskap (og makt) …
For det andre påpeker Desmet at ledere like ofte er i propagandaens grep, i «historien» som råder i masseformasjonen som de de leder, men deres syn kan være langt smalere enn massenes:
Lederen tror vanligvis fanatisk på det ideologiske grunnlaget for fortellingen (ikke på selve fortellingen) som kontrollerer massene.
Ledere vet ofte at de lyver, vet at de sprer propaganda, men i deres sinn er ideologien de har så ren og sann at alt for å implementere den i samfunnet er akseptabelt. Følgeskader er en nødvendig funksjon, ikke en feil. Massene er alltid lovet en lys og opplyst fremtid som aldri materialiserer seg.
Desmet skriver:
Totalitarisme handler ikke om monstrøse mennesker – det handler om normale mennesker som holder seg til en sykelig, dehumaniserende måte å tenke på eller «logikk».
Det er dette Hannah Arendt omtalte som ondskapens banalitet.
Lederen for Ukrainas høyesterett arrestert for «storstilt korrupsjon»
Av red. PSt - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/lederen-for-ukrainas-hoyesterett-arrestert-for-storstilt-korrupsjon/
Nok en storstilt korrupsjonsskandale har kommet ut av Ukraina ettersom landets nasjonale anti-korrupsjonsbyrå (NABU) og spesialenheten for bekjempelse av korrupsjon (SAPO) har kunngjort betydelige tiltak mot den høyeste domstolen i landet.
«NABU og SAP har avslørt storstilt korrupsjon i Høyesterett, spesielt et opplegg for å oppnå utilbørlige fordeler for ledelsen og dommerne i Høyesterett,» kunngjorde anti-korrupsjonsorganene på sine offisielle sosiale mediekanaler tirsdag. Dermed innrømmer myndighetene at korrupsjonen i landet går helt til topps i det rettsapparatet som er satt til å håndheve lovene mot korrupsjon. Nasjonens øverste dommer er ansvarlig for å tolke og opprettholde loven og er altså tiltalt for grov korupsjon.
Kontrollorganene uttalte at de har «dokumentert at lederen av Høyesterett har mottatt en bestikkelse på 2,7 millioner dollar.» En anti-korrupsjonstjenestemann avslørte i en nasjonal pressebriefing at sjefen for Høyesterett, Vsevolod Knyazev, har blitt arrestert mistenkt for å ha mottatt bestikkelser. De 2,7 millioner dollarene ble beslaglagt i et raid på toppdommerens hjem.
«På dette tidspunktet er lederen av Høyesterett varetektsfengslet og det iverksettes tiltak for å sjekke andre personer for deltagelse i kriminell aktivitet», heter det videre i en uttalelse.
Knyazev, som har en stilling som tilsvarer høyesterettsjustitiarius hos oss, ble valgt til stillingen i oktober 2021. Han har siden blitt fjernet av en spesiell sesjon med andre dommere ved en «mistillits»-avstemning.
Videre antyder rapporter i ukrainske medier at flere dommere kan bli tiltalt og arrestert midt i den pågående korrupsjonsundersøkelsen. Ifølge flere detaljer som har dukket opp i ukrainske mediekilder, kan saken være toppen av isfjellet.
NABU-direktør Semen Kryvonos avslørte at byrået hans har dokumentert en rekke kontakter mellom eieren av Finances and Credit Group, Kostiantyn Zhevaho, og en av eierne av en advokatgruppe som ble brukt til å skjule kriminelle aktiviteter. Disse kontaktene innebar en avtale om ulovlige fordeler til fordel for høytstående domstolstjenestemenn for å «treffe den nødvendige avgjørelsen» til fordel for gründeren.
Oligarken Ihor Kolomoisky er den som plukket ut og finansierte Vladimir Zelensky for å gjøre ham til president i Ukraina. Det har lenge vært kjent at Kolomoisky er en økonomisk forbryter av første skuffe.
The New Voice of Ukraine skrev i februar at:
Ukrainas SBU-sikkerhetstjeneste og Det økonomiske sikkerhetsbyrået i Ukraina har raidet huset til oligarken Ihor Kolomoisky i forbindelse med et påstått tilfelle av svindel hos oljeselskapene Ukrtatnafta og Ukrnafta verdt 1 milliard dollar.
Les også: Ukraine Rocked By Corruption Scandal, Wave Of Top Officials Resign: Sports Cars, Mansions & Luxury Vacations As People Suffered
Pandora Papers avslører offshoreformuen til den ukrainske presidenten og hans indre krets
Ukrainas president Volodymyr Zelensky red til makta på løfter om å rydde opp i det korrupsjonen i landet, men Pandora Papers avslørte at han og hans nære krets var deltakere i et nettverk av offshoreselskaper, inkludert noen som eide dyr Londoneiendom.
Dette skrev Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) i 2021.
Hovedfunnene
Ukrainas president Volodymyr Zelensky og hans partnere innen komedieproduksjon eide et nettverk av offshore-selskaper knyttet til deres virksomhet basert på De britiske jomfruøyene, Kypros og Belize.
Zelenskys nåværende sjefassistent, Serhiy Shefir, samt sjefen for landets sikkerhetstjeneste, var en del av offshore-nettverket.
Offshore-selskaper ble brukt av Shefir og en annen forretningspartner til å kjøpe kostbar eiendom i London.
Rundt tidspunktet for valget i 2019 overleverte Zelensky aksjene sine i et viktig offshore-selskap til Shefir, men de to ser ut til å ha laget en ordning for at Zelenskys familie skal fortsette å motta penger fra offshore.
Skuespiller Volodymyr Zelensky seilte inn til det ukrainske presidentskapet i 2019 på en bølge av offentlig raseri mot landets politiske klasse, inkludert tidligere ledere som brukte hemmelige selskaper for å gjemme formuen sin utenlands.
Nå beviser lekkede dokumenter at Zelensky og hans indre krets har hatt sitt eget nettverk av offshore-selskaper. To som tilhørte presidentens partnere ble brukt til å kjøpe dyr eiendom i London.
Dokumentene viser at Zelensky og hans partnere i et TV-produksjonsselskap, Kvartal 95, opprettet et nettverk av offshore-firmaer som dateres tilbake til minst 2012, året selskapet begynte å lage regelmessig innhold for TV-stasjoner eid av Ihor Kolomoisky, en oligark forfulgt ved påstander om svindel på flere milliarder dollar. Offshores ble også brukt av Zelensky-medarbeidere til å kjøpe og eie tre førsteklasses eiendommer i sentrum av London.
Dokumentene viser også at like før han ble valgt, ga han sin eierandel i et viktig offshore-selskap, de britiske jomfruøyene-registrerte Maltex Multicapital Corp., til sin forretningspartner – som seinere ble hans fremste presidentassistent. Og til tross for at han ga fra seg aksjene, viser dokumentene at det snart ble gjort en ordning som ville tillate offshore å fortsette å betale utbytte til et selskap som nå tilhører hans kone.
Bye-bye, Kiev, hallo Côte d’Azur: Vesten sender bistand, Ukrainas korrupte eliter profiterer på konflikten
Tjenestemenn og oligarker har omdirigert mye av den økonomiske støtten som er sendt til Kiev utenlands, skriver Iain Muir.
Monacobataljonen
Mens Ukraina har gjennomgått en generell mobilisering som omfatter alle menn under 60 år, har mange tidligere og nåværende høytstående tjenestemenn, politikere, forretningsmenn og oligarker flyttet til sikkerhet i utlandet – hovedsakelig til EU.
Ukrainske eliters masseflukt startet allerede før den væpnede konflikten. 14. februar 2022 forsvant plutselig 37 av varamedlemmene fra den ukrainske presidentens parlamentariske fraksjon (Servant of the People). Hadde ikke parlamentsmedlemmer fått forbud mot å forlate landet allerede dagen etter, ville andre definitivt sluttet seg til dem. I mellomtiden nøt tidligere embetsmenn og oligarker større frihet til å bevege seg rundt. I følge den italienske avisen La Repubblica lettet også 20 businessfly fra Boryspol-flyplassen i Kiev den 14.
Magnatene var først i rekken. Entreprenør og parlamentsmedlem Vadim Novinsky, forretningsmennene Vasily Khmelnitsky og Vadim Stolar, Vadim Nesterenko og Andrey Stavnitzer forlot alle landet med charterfly. Millionærpolitikeren Igor Abramovich bestilte et privat fly til Østerrike for 50 personer – og tok med seg slektninger, forretningspartnere og partifeller. Oligarkene fløy fra Kiev til Nice, München, Wien, Kypros og andre EU-destinasjoner.
En hel koloni med ukrainske oligarker har tilsynelatende slått seg til i den franske elitekommunen Cap-Ferrat. Eiendomsutvikler Vadim Solar, oligarkene Dmitrij Firtash, Vitaly Khomutynnik og Sergey Lovochkin er blant dem som nyter det gode liv midt i krigen. Cap-Ferrat-villaen som en gang tilhørte kong Leopold II av Belgia ble kjøpt av den rikeste ukrainske oligarken Rinat Akhmetov. Naboene hans er Alexander Davtyan, president for Investment Group DAD LLC, og Vladislav Gelzin, en tidligere stedfortreder for Donetsk Regional Council.
Tidligere innenriksminister Arsen Avakov, lederen av presidentens kontor, Andrey Yermak, Ukrainas andre president, Leonid Kuchma, tidligere statsminister Arseny Yatseniuk og mange andre tok alle sine familier og formuer, anslått til rundt en milliard dollar, ut av landet, for ikke å nevne de mange politisk tilknyttede oligarkene.
Svindlere av mindre størrelse kan også «individuelt bli med i EU«. Et system med bestikkelser lar menn i militæralder forlate landet. I følge Izvestia er avgiften for øyeblikket mellom 8.000 og 10.000 dollar. Ukrainske medier rapporterer også aktivt om folk som betaler for å krysse grensen.
Ifølge Ukraine Support Tracker er blant de åtte landene som gir aller mest til Ukraina, og det er før Kiev har begynt å cashe inn det 75 milliardene som et samlet Storting har vedtatt å pøse inn i landet fra og med i år.
Her er det tre muligheter: Enten har vi noen av verdens mest lettlurte politikere, eller så har vi noen av verdens mest uvitende politikere, eller så er de like korrupte sjøl. Det er ikke godt å vite hva som er verst.
Les også: 20 milliarder dollar sporløst forsvunnet
EU avslørte storstilt korrupsjon i Ukraina – og overførte så 7,8 milliarder euro
Vil ta milliarder fra vanlige folk i Norge og gi dem til et av verdens mest korrupte land
Ukrainas nyliberalisme på steroider, Europas økonomiske selvmord
Av skribent - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/ukrainas-nyliberalisme-pa-steroider-europas-okonomiske-selvmord/
De politiske økonomene Radhika Desai, Michael Hudson og Mick Dunford analyserer konflikten i Ukraina, og diskuterer de aggressive nyliberale reformene til den ukrainske regjeringen og Europas selvmordspolitikk. Teksten er oversatt av Terje Valen.
Av Radhika Desai, Michael Hudson og Mick Dunford.
Geopolitical Economy,15. mai 2023.
Transkripsjonen av denne samtalen tar mye plass, så vi har ikke lagt den i nyhetsbrevet.
Følg lenken for å lese det—>https://steigan.no/2023/05/ukrainas-nyliberalisme-pa-steroider-europas-okonomiske-selvmord/
Syrerne er utarmet, ydmyket, men likevel motstandsdyktige
Av skribent - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/syrerne-er-utarmet-ydmyket-men-likevel-motstandsdyktige/
Hvordan syrere overlever USAs økonomiske beleiring.
Den syrisk-amerikanske journalisten Hekmat Aboukhater reiste gjennom Homs, Lattakia, Tartous og Aleppo i april, og rapporterte for The Grayzone om den ødeleggende virkningen av vestlige økonomiske sanksjoner på gjennomsnittlige syrere.
Hekmat Aboukhater, 16. mai 2023.
Gjennom 2023 har en serie anti-syriske flyktninglover, en sviktende økonomi og anti-syrisk retorikk forverret situasjonen til de to millioner syriske flyktningene som bor i Libanon. Hatforbrytelser mot syrere som mistenkes for å ha bodd ulovlig i landet har skutt i været, mens minst 130 flyktninger er deportert.
Ukentlige israelske angrep har holdt både flyplassene i Aleppo og Damaskus til stadighet ute av drift, og forhindret sårt tiltrengte hjelpesendinger fra å komme inn i landet. Syrere som bor i utlandet og håper å komme hjem, må derfor møte libanesiske tollmyndigheter når de lander i Midtøsten.
Enhver syrer som håper å besøke Syria for noe så enkelt som et bryllup eller en begravelse, som jeg gjorde i april, vil sannsynligvis bli utsatt for en fiendtlig interaksjon fra libanesiske tollmyndigheter. Offiserene krever vanligvis å få vite hvorfor noen syrer kommer inn i Libanon, og hvordan og når de vil reise. Når han eller hun er ute av flyplassen, blir den syriske statsborgeren tvunget til å begi seg på en taxitur til 150 dollar inn i Syria.
Verdigheten og privilegiet som gis til italienere som lander på Fiumicino flyplass i påskeferien, og til amerikanere som lander på flyplassen i Logan til Thanksgiving, blir ikke en syrer til del som vender hjem til Eid al-Fitr. Og når de først er hjemme, må de navigere i livet i en økonomi som med vilje er blitt kvalt av vestlige sanksjoner.
Amerikanske sanksjoner utsletter gjennomsnittlige syreres sparepenger
Det syriske pundet har svekket seg så langt i verdi at 1 dollar nå veksles til 8700 SYP. Mens valutakursen var 1 til 40 før krigen, begynte landets valuta sin nedadgående spiral etter at den amerikanske kongressen godkjente den såkalte Caesar Act-sanksjonsloven som trådte i kraft i 2019. Med et pennestrøk fra presidenten ble sparepengene til millioner av syrere desimert i løpet av noen få måneder.
I dag må den gjennomsnittlige syrer som betaler for dagligvarer og tjenester bære absurde ubeleilige mengder kontanter i bunkevis stappet ned i vesker og bager. Hvis denne syreren ønsker å betale for noe mer verdifullt – for eksempel månedlig husleie – så trengs det svarte plastposer holdt sammen av gummistrikker.
Betalinger knyttet til rettslige oppgjør og eiendomskjøp kan på den annen side noen ganger betales på diskrete måter med dollar og euro.
For å hjelpe til med å oppveie virkningen av inflasjonens virkning på gjennomsnittlige syrere, har regjeringen etablert et smartkortregister som tilbyr subsidierte rasjoner av matvarer, matlagingsgass og kjøretøydrivstoff, blant annet annenhver uke. Regjeringen har supplert dette subsidiesystemet ved å tilby direkte betalinger på 150.000 SYP eller $19 til statsansatte, familier til veteraner fra den syriske hæren som er drept i aksjon samt pensjonister.
Gitt at en FN-rapport fra november 2022 fant ut at 90% av den syriske befolkningen nå «kveles» under fattigdomsgrensen, er disse statlige tiltakene, selv om de er nyttige, rett og slett ikke i stand til å møte de overveldende behovene til en utarmet syrisk befolkning.
USAs militære okkupasjon sulter ut Syria på olje og hvete
En måte den syriske regjeringen kan takle voldsom inflasjon på er ved å bruke naturressursene sine, men denne enkle løsningen står overfor en alvorlig hindring: det amerikanske militæret.
Det amerikanske militæret har for tiden en tilstedeværelse med et personell på rundt 1000 personer strategisk plassert i den ressursrike østlige tredjedelen av Syria. Mens Deir Ezzor, Hasakah og Al-Raqqah på papiret er under kontroll av de syriske demokratiske styrkene (SDF), eller de kurdiske YPG-styrkene, er de faktisk okkupert i strid med folkeretten av det amerikanske militæret.
De siste 5 årene er det dokumentert at amerikanske styrker har stjålet stjele tusenvis av oljetankere og hvetebiler fra Syria og ulovlig krysse grensen til Irak og Tyrkia. USA selger deretter syrisk olje for å finansiere sine proxy-styrker og militære operasjoner i hele regionen.
Før den åtte år lange skitne krigen som ble ført mot Syria av stater i Vest- og Gulfstatene, hvor milliarder av dollar med våpen og utstyr ble plassert i hendene på væpnede grupper som var fast bestemt på å fravriste kontrollen over regjeringen, var Syria et økonomisk selvforsynt land . De nordøstlige områdene Hasakah og Deir Ezzor som ble beleiret av jihadistgjenger som ISIS, da okkupert av det amerikanske militæret, utgjorde en gang Syrias brødkurv. Etter nesten et tiår med destabilisering, er Syria sterkt avhengig av korn eksportert fra Ukraina, nå stedet for den mest alvorlige europeiske landkrigen siden andre verdenskrig. Med den globale matforsyningen forstyrret, lider syrere enormt av akutt matmangel.
På grunn av drivstoffmangel er offentlig elektrisitet tilgjengelig i bare totalt 4 timer om dagen i Homs, Lattakia, Damaskus, Aleppo og Tartous (vanligvis 2 timer tidlig om morgenen og 2 timer om kvelden). Mens store byer som Aleppo, Lattakia og Damaskus har brukt massive nabolagsgeneratorer (eller ampereenheter) for å holde lysene på, stuper det overveldende flertallet av landet inn i mørket gjennom store deler av dagen.
Under mitt besøk i Aleppo i begynnelsen av mai befant jeg meg i en taxi som plutselig gikk tom for drivstoff. Taxisjåføren hadde allerede brukt sin tildelte rasjon med drivstoff som han fikk gjennom smartkortet, og ble tvunget til å trygle en medsjåfør om å suge av en liter drivstoff i en plastflaske slik at han kunne fullføre turen min.
Mens det syriske folket systematisk har blitt sultet på elektrisitet og sine egne naturressurser, føler de seg ytterligere ydmyket når de ser konvoier av drivstofftankere med Deir Ezzor-skilt på vei til drivstoffraffineriet i Baniyas i kystguvernøren i Tartus. Disse tankskipene frakter syrisk olje som representerer deres nasjonale arv, men som blir utvunnet og solgt tilbake til Syria av USA-støttede styrker i Deir Ezzor.
«Disse oljetankskipene reiser hundrevis av miles fra oljebrønnene i Deir Ezzor til raffineriet i Baniyas bare for å snu og levere til de syriske guvernørene … For en skam,» sa Bassam, en familievenn og sjåfør, da vi reiste fra Homs til Tartus.
Etter år med krig regner israelske angrep ned over syriske byer
Når du spaserer rundt i gatene i en hvilken som helst by i Syria, eller tar en buss på tvers av guvernørene i landet, er det vanskelig å ikke ryste seg ved synet av veteraner fra den syriske arabiske hæren (SAA). Under mitt besøk i Homs delte jeg en busstur med en funksjonshemmet SAA-veteran som ikke kunne komme seg ned en fortauskant uten hjelp. Under turen forklarte veteranen hvordan krigen knuste hans liv og karrieremuligheter. Han forklarte at han under sin tjeneste mistet mange av våpenbrødrene sine til ISIS, Al Nusra og opprørsgrupper under den vestlige og Gulfstøttede skitne krigen i 2012 og 2019. Likevel var tapet av en nær venn nylig det som rammet ham hardest: Han mistet en nær kamerat i en av de hundrevis av israelske angrep som regnet ned over nasjonen i 2022.
Nå dør mennene som overlevde krigen for å befri landet sitt fra ISIS og Al Nusra i hendene på israelske piloter som flyr amerikanske jetfly. «Vi reddet og beskyttet ikke bare Syria i denne krigen… Vi reddet også de som bodde i Amerika og Europa ved å sørge for at jihadistene døde her. Og dette er hvordan de takker oss,» sa den oppgitte veteranen til meg.
I løpet av det siste tiåret har Vesten og dets Gulf-allierte forvandlet Syria til en trakt for menneskehetens verste. Likevel ryddet den syriske hæren den dødstrakten for franskmennene som støttet de såkalte moderate opprørerne, for engelskmennene som sponset etterretningsoperasjoner i Syria, og for amerikanerne som ble med i kampen sammen med ISIS og Jabhat Al-Nusra.
Nettbasert utdanning blokkert av amerikanske sanksjoner
Peter Jabbour er en 19 år gammel syrisk student som våkner klokken 04:30 fordi lysene på rommet hans nettopp har tent. Han nyter omtrent to timer med offentlig elektrisitet, skynder seg ut av sengen for å lade de elektroniske enhetene sine og fullføre leksene på datamaskinen. Han prøver deretter å logge på Coursera-kontoen sin for å fullføre et programmeringskurs, men blir blokkert. Han prøver en lignende kurs på Udemy, men blir også blokkert. Han innser at VPN-en hans ikke lenger fungerer. IP-adressen hans lyder: Syria. Det amerikanske sanksjonsregimets makt har ramlet ned over denne unge studenten på rommet hans.
I Washingtons øyne er ikke Peter verdig til å være en digital student som sine jevnaldrende rundt om i verden bare fordi Peter er syrisk og bor i Aleppo, et territorium kontrollert av den syriske regjeringen.
Ettersom gjennomsnittlige syriske ungdommer prøver å forbedre sin situasjon med de begrensede ressursene de får i landet sitt, blir de uunngåelig henvist til å være andrerangsborgere i den digitale verden. De er blokkert fra å få tilgang til de mest grunnleggende nettverktøyene som kreves for å delta i den globale økonomien. Tilfeldige og bysantinske OFAC– og Caesar Act-sanksjonsregler har forhindret syriske studenter fra å få tilgang til Zoom, Slack, Skillshare, Udemy, Coursera, Code Academy og til og med hverdagsverktøy som Apple Store.
I september i fjor, mens hun var i Syria, prøvde søsteren min å ta eksamen ved National Board of Medical Examiners, men ble blokkert av programvaren fordi hun befant seg inne i Syria. Hvorfor er en medisinsk eksamen inkludert i listen over sanksjoner mot et land? Dette er ett spørsmål blant mange som syrere aldri vil finne svar på fra sine beleire.
Det syriske sivilsamfunnet forsøker å komme tilbake
Mens det syriske sivilsamfunnet sliter med å komme seg etter den skitne krigen og er oppfinnsomme på daglig basis for å overleve, har kulturinstitusjoner sett en merkbar oppblomstring ettersom innbyggerne begynner å delta på hyppige konserter og forestillinger igjen.
Mens jeg var i Aleppo, hadde jeg muligheten til å delta på to konserter i det historiske citadellet i Aleppo og en forestilling i den maronittiske katedralen Saint Elijah. Antallet fremmøtte var imponerende og følelsen av engasjement under showene var til å ta og føle på.
Det var et tydelig tegn på motstandskraften som har vært demonstrert for hele verden siden krigen startet i 2011, og starten på den økonomiske krigen i 2019. Folket i Syria ser ut til å ha forstått at landet deres er et tannhjul i et spill som spilles av mektige nasjoner. Og de erkjenner tydelig at dette spillet kun vinnes med et fremsynt perspektiv.
Tatt i betraktning den nylige kinesisk-meklede fredsavtalen mellom Saudi-Arabia og Iran, lanseringen av russisk-meglerde syrisk-tyrkiske samtaler, og gjenopptakelsen av Syria i Den arabiske liga, begynner syrere å se et glimt av lys i enden av tunnelen.
Gjennom de fire guvernørene jeg besøkte, og gjennom alle samtalene jeg hadde med andre syrere, var et ord jeg stadig hørte «هانت» eller «hanet». Det er et arabisk uttrykk som grovt oversettes til «vår lidelse er nesten over».
Hekmat Aboukhater er en syrisk-amerikansk journalist som rapporterer fra Frankrike, USA og Syria. Hekmat er vertskap for WhatTheHekmat-podcasten og Conversations With Dissidents-showet. Følg ham på Twitter på @WhatTheHekmat
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
Immiserated, humiliated, yet resilient: how Syrians survive America’s economic siege
Husk: Norge deltar aktivt i sanksjonene mot folket i Syria: Dødelige sanksjoner kveler Syria
Amerikanske tropper i Somalia stiger til 900, Representanthuset stemmer for ikke å trekke seg
Av skribent - 19. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/amerikanske-tropper-i-somalia-stiger-til-900-representanthuset-stemmer-for-ikke-a-trekke-seg/
Av Ann Garrison og Jamal Abdulahi, The Grayzone.
Tilstedeværelsen av amerikanske tropper i Somalia hjelper det islamistiske opprøret Al Shabaab å rekruttere, og forverrer selve volden de hevder å kjempe mot. Men Representanthuset har stemt ned en resolusjon om å trekke seg.
27. april i år stemte huset 101-321 mot den republikanske representanten Matt Gaetz’ resolusjon om å fjerne alle amerikanske tropper fra Somalia, selv om alle tegn peker på eskalering i kampen med Al-Shabaab. AFRICOM, US Africa Command, og Somalias president, Hassan Sheikh Mohamud, ber begge om mer amerikansk tilstedeværelse, mer midler, flere våpen, flere droner og færre restriksjoner på hvordan de brukes.
Resolusjonen ba ikke om en slutt på dronebombingen, bare tilbaketrekking av amerikanske tropper.
Gaetz hadde ingen forventning om at resolusjonen ville gå gjennom, men han tvang alle 435 medlemmer av huset til å gå offentlig ut enten for eller mot enda en kostbar amerikansk «evigvarende krig». Det kan tenkes at de må svare for avgitt stemme i denne saken i 2024, kanskje til USAs lille antikrig-miljø, men mer sannsynlig til den politiske bevegelsen «America First» som Gaetz deler med Donald Trump.
Avstemningen sikrer at USA vil opprettholde en militær tilstedeværelse i Somalia til minst etter neste valgsyklus. Minst 900 amerikanske soldater har vært stasjonert i Somalia, og spiller en rådgivende rolle mens den nasjonale hæren de trener tar store tap på slagmarken mot de islamistiske al-Shabaab-styrkene.
Somalia ligger på det strategisk betydningsfulle Afrikas horn, og har ikke bare den lengste kystlinjen i Afrika, men kanskje verdens største uutnyttede kystoljereserver. I 2021 signerte den somaliske regjeringen en oljeleteavtale på 7 millioner dollar med Coastline, et selskap basert i Houston, Texas.
Selv om hauker i den amerikanske kongressen rettferdiggjør USAs militære tilstedeværelse i Somalia med «frihet» og terrorbekjempelse, gjør landets geografi og potensielt massive oljerikdom det til en viktig strategisk premie for Washington.
Gaetz og medsponsorene for resolusjonen om å trekke seg fra Somalia er alle republikanere. 52 republikanere og 50 demokrater stemte for en tilbaketrekking, mens 165 republikanere og 156 demokrater stemte mot. (12 medlemmer av huset avstod fra å stemmme). Avstemningen lignet på resultatene av Gaetzs mislykkede resolusjon om å trekke seg fra Syria, som samlet støtte fra en venstre-høyre-koalisjon mens det bipartisane flertallet for krig krig uttrykte sterk motstand.
I sin pressemelding skrev Gaetz: «Da huset debatterte resolusjonen min om å trekke tropper ut av Syria, argumenterte både republikanere og demokrater for at 2001-autorisasjonen for bruk av militærstyrke (AUMF) mot Afghanistan fungerer som en global tillatelse for enhver nykonservativ fantasi. De vil hevde det samme for Somalia.» Noe de gjorde, selv om noen sa at den burde ses på nytt og skrives om med et smalere omfang.
Somalias president Hassan Sheikh Mohamud er helt med
De fleste reportere sammenligner Gaetz’ resolusjon om å trekke seg fra Somalia med innsatsen han tidligere ledet for å tvinge frem en amerikansk militær tilbaketrekning fra Syria. Men det er et sentralt skille mellom de to situasjonene.
I Syria bryter amerikanske tropper internasjonal lov fordi de ikke blir ønsket velkommen av regjeringen i Damaskus. De er en okkupasjonsmakt som krenker den syriske suvereniteten.
I Somalia er imidlertid president Hassan Sheikh Mohamud all in med amerikanske droner i luften og tropper på bakken, og tvitrer sin takk til Joe Biden. Hans eneste klage har vært at han ikke får nok luftstøtte.
USA fikk Mohamud til makten i mai 2022 ved å bruke IMF – Det Internasjonale Pengefondet – til å banke inn Somalia i å holde et korrupt, klanbasert valg. De har nå en villig samarbeidspartner som mange somaliere anser for å være marionetten deres.
Dessuten er anti-amerikanske følelser utbredt, og USAs tilstedeværelse fungerer som et rekrutteringsverktøy for Al-Shabaab. Samme dag som huset stemte for ikke å trekke tilbake tropper, rapporterte Brown University sitt prosjekt Kostnaden av Krig, «USA sier at deres mål i Somalia er å eliminere Al-Shabaab og fremme fred. Prosjektet dokumenterer hvordan USAs antiterrorpolitikk har motsatt effekt og sikrer at konflikten fortsetter i evighet.» Den konkluderte med at Al-Shabaab fortsatt er på vei oppover 16 år etter fremveksten, og bemerket: «USA bruker mer på terrorbekjempelse i Somalia hvert år enn den føderale somaliske regjeringen tjener i skatteinntekter.»
Al-Shabaab oppsto som svar på den USA-støttede etiopiske invasjonen av Somalia, da Etiopia ble ledet av en mangeårig amerikansk klient, Tigray People’s Liberation Front (TPLF). TPLF styrtet Somalias Islamic Courts Union og okkuperte landet fra 2006 til 2009, mens Al-Shabaab blomstret i en atmosfære av nasjonal motstand. Som TJ Coles dokumenterte for The Grayzone, kjemper USA nå mot selve «terroristene» de selv skapte.
Al-Shabaab avla troskapsed til Al Qaida, men forbindelsen er mer ideologisk enn operasjonell.
Snikoppdrag
President Donald Trump økte dronebombingen, men trakk tilbake nesten alle de 700 amerikanske spesialstyrkene i Somalia på slutten av sin periode, i desember 2020.
16. mai 2022, dagen etter at president Hassan Sheikh Mohammed ble gjenvalgt, undertegnet president Joe Biden et Pentagon-forslag om å gjeninnføre tropper og etablere en «liten vedvarende tilstedeværelse». «Vi jobber nå med å evaluere lokale forhold, inkludert de etter det somaliske presidentvalget i går,» sa Pentagon pressesekretær John Kirby i en pressemelding fra forsvarsdepartementet. «Og vi engasjerer partnere i regionen, inkludert den somaliske regjeringen, for å finne den beste veien videre.»
Samme dag rapporterte New York Times at avgjørelsen ville «gjenopplive en åpen amerikansk antiterroroperasjon som har utgjort en sakte-brennende krig gjennom tre administrasjoner.» The Times rapporterte også at «folk som er kjent med saken» sa at antallet soldater ville begrenses til 450.
Nå, omtrent et år senere, under debatten 27. april om resolusjonen om å trekke tilbake tropper fra Somalia, uttalte Gaetz og kongressmedlem Ryan Zinke, R-Montana, hver at det er rundt 900 amerikanske tropper i Somalia. Gaetz tjener i House Armed Services komitéen, Zinke for Military Construction, Veterans Affairs og relaterte byråer, en bevilgningsunderkomité, så de ville være perfekt posisjonert til å vite det.
Zinke, en tidligere Navy Seal, argumenterte for ytterligere eskalering ved å påkalle Hollywood-action-blockbusteren, Black Hawk Down, som dramatiserte den mislykkede og blodige amerikanske militær-humanitære intervensjonen i Mogadishu i 1993.
«Takk, herr formann, jeg reiser meg i opposisjon. Men jeg er enig med mine utmerkede kolleger fra Florida i at Kongressen har en forpliktelse til å gjennomgå den. Kongressen bør ikke oppheve vårt ansvar. Vi bør stille de vanskelige spørsmålene. Og til syvende og sist bør vi sørge for den nødvendige finansieringen og ressursene for å vinne. Det er jobben vår.»
«Og jeg er 100% enig med dem. Men som sjef gjør de mer enn bare å vokte en ambassade. En kraftstruktur på 900 kan virke som et stort fotavtrykk. Men de av oss som husker Black Hawk Down vil foreslå noe annet. En styrke krever medi-vac. Disse medi-vac krever folk som betjener disse flyene.
«I tilfelle vi havner i trøbbel, trenger vi en rask reaksjonsstyrke, en styrke som er stor nok til å forsvare troppene våre. Fordi jeg, i motsetning til mine kolleger, vet at hvis du skulle sette noen amerikanske tjenestemenn i fare, ønsker vi å sikre at vi har tilstrekkelig styrke til å sørge for at de blir trygt reddet .»
«De må også mates. Kommunikasjon. For å ha en effektiv styrke trenger du et fotavtrykk som kan utføre sitt oppdrag. . . . «
Når tjenestemedlemmer med ferdighetene som Zinke listet opp legges til tallet på 900 amerikanske spesialstyrker, kan det totale antallet tropper være i tusenvis.
Spesialstyrkene er allerede støttet av en flåte av amerikanske marineskip utenfor Somalias kyst, i Adenbukta, Arabiahavet og Det indiske hav, og ytterligere tropper ved den amerikanske militærbasen i nabolandet Djibouti.
Støtte til løsrivelse fra Somaliland
Biden-administrasjonen har stilltiende støttet løsrivelsesbevegelsen i Somalias nordlige Somaliland-stat, tilsynelatende i bytte for en militærbase i kystbyen Berbera. Planen om å jobbe direkte med Somaliland – utenom den somaliske regjeringen – for å etablere basen i Berbera er skissert i 2023 National Defense Appropriation Act (NDAA).
Planen fikk imidlertid et stort tilbakeslag da det brøt ut en brutal krig mellom Somalilands løsrivelse og fagforeningsmedlemmer i byen Las Anod og den omkringliggende regionen Sool, Sanaag og Cayn (SSC). Mange døde, mange flere ble såret, og mer enn 200 000 kan være på flukt i den pågående konflikten.
De løsrivelsesmilitsene befinner seg i utkanten av Las Anod og beskyter med jevne mellomrom byen med artilleri, og innbyggerne forventer mer vold etter en pause i Ramadan.
Amerikanske og EU-tjenestemenn ba tjenestemenn i Somaliland om å trekke seg fra SSC-regionen, men uttrykte bare «skuffelse» da de ikke gjorde det.
USA støtter opp om upopulær president
Mens USA fremmer delingen av Somalia, støtter de opp den korrupte og nominelt fungerende nasjonale regjeringen til president Hassan Sheikh Mohamud, som ikke har noen folkelig støtte i eller utenfor hovedstaden Mogadishu. Den amerikanske brigadegeneralen Peter Bailey ga ut et avslørende sett med kommentarer til NBC, og sa at somaliere «trenger demokratisk reform for å sikre at regjeringen blir anerkjent som legitim».
Kort tid etter at han kom tilbake til makten, erklærte Mohamud «total krig» mot Al-Shabaab, i håp om en ny tilstrømning av støtte fra USA og lovet en rask seier.
Imidlertid, nesten et år senere, kontrollerer Al-Shabaab fortsatt store deler av landet, for det meste i det sentrale og sørlige Somalia, gjennom en kombinasjon av rå makt, vold og ren terror. Kontroll av omstridte områder vipper med svimlende hyppighet.
En av Mohamuds nøkkelstrategier viste seg å være en spektakulær fiasko. Han bevæpnet klanmilitser i sentrale Somalia, og hevdet å styrke lokal motstand. Noen satte deretter opp veisperringer for å kreve inn ulovlige skatter i Midt-Shabelle, mens andre konvergerte mot Mogadishu for å utfordre sin egen autoritet. Han svarte, komisk, at han ville forby maskingevær montert på kjøretøy og rakettdrevne granater – våpen som han selv hadde distribuert – i gatene i Mogadishu.
Strategien med å innføre klanpolitikk i den somaliske nasjonale hæren (SNA) førte til høye tap og lav moral. Mange ble drept etter å ha blitt lokket til avsidesliggende byer og gått tom for ammunisjon.
Blant de høyprofilerte ofrene var sjefen for Danab, som betyr «Lyn», en elite, USA-trent kommandobrigade. USA har brukt 80 millioner dollar på å trene, utstyre, mate og betale lønn for Danab. Bancroft Global, en privat kontraktør for utenriksdepartementet, screener og rekrutterer medlemmene.
Havariraten er mye høyere i andre grener av SNA. Mange deserterte i en raskere hastighet enn de kunne erstattes.
Tap og desertering har gjort SNA til en stort sett utbrukt styrke.
Danab, en somalisk elite-kommandobrigade i krigen mot Al-Shabaab. De blir rekruttert og kontrollert av den private militærentreprenøren Bancroft Global og trent av amerikanske tropper ved Baledogle Airfield.
USA tar direkte kontroll over Somalias operasjoner
Washington insisterer på at Somalia leder krigen mot Al-Shabaab, mens USA bare trener og bistår sine væpnede styrker. Imidlertid viser en rekke nylige hendelser at USA er fullt ansvarlig for operasjonene.
Ambassadør Larry André, en veteran fra utenrikstjenesten, orkestrerer fra Mogadishus Halane, et enormt og sterkt befestet område, som den grønne sonen i Irak. I februar arrangerte André PR-offensiver ved å innlemme reportere fra New York Times og NBC med amerikanske spesialstyrker for å produsere artikler om konflikten.
New York Times bekreftet at somaliske styrker har tatt store skader de siste månedene. Times-korrespondent Eric Schmitt beskrev en avgangsseremoni for nye rekrutter av Danab, som var innhyllet i tristhet fordi brigaden hadde lidd store tap. «Mange av rekruttene vil bli hastet avgårde til frontlinjene for å erstatte to Danab-bataljoner som ble desimert av et Al-Shabaab-angrep forrige måned som førte til at mer enn 100 soldater døde eller ble skadet.»
Mens PR ledet av den amerikanske ambassaden i Mogadishu kom på høygir, innkalte utenriksdepartementet til et møte i Washington, DC som inkluderte Storbritannia, De forente arabiske emirater, Qatar og Tyrkia. Møtet fant sted 28. februar 2023. Blant punktene på agendaen var USAs anmodning om at dets partnere skulle bære noe av den økonomiske byrden av den langvarige krigen.
Amerikanske tropper overvåker feltoperasjoner og gjennomfører droneangrep i Somalia, som rapportert av NBC Nightly News, februar 2023
28. februar 2023 kunngjorde den amerikanske ambassaden at den sendte 60 tonn nye våpen og ammunisjon til Baledogle – i et par C-17 Globemaster-lastefly – for å bli brukt mot Al-Shabaab. 1.mars 2023 kunngjorde president Mohamuds nasjonale sikkerhetsrådgiver, Hussein Sheikh-Ali, at Etiopia og Kenya ville sende 30 000 flere tropper for å hjelpe Somalia med å bekjempe Al-Shabaab.
29. mars 2023 nominerte president Joe Biden Richard H. Riley til å erstatte Larry André. Riley har tjent i betydelige stillinger i Pakistan, Norge, Afghanistan, Jemen, Egypt og Irak.
All denne siste utviklingen lover eskalering og sannsynligheten for flere amerikanske støvler på somalisk jord.
Ann Garrison er assisterende redaktør i Black Agenda Report med base i San Francisco Bay. I 2014 mottok hun Victoire Ingabire Umuhoza Democracy and Peace Prize for å fremme fred gjennom sin rapportering om konflikten i den afrikanske Great Lakes-regionen. Hun kan nås på Twitter @AnnGarrison og på ann(at)anngarrison(dot)com.
Jamal Abdulahi er en somalisk amerikansk programvareingeniør og forfatter basert i Minneapolis. Han er for tiden administrerende direktør i et digitalt helsevesen som er dedikert til å øke tilgangen i historisk vanskeligstilte samfunn. Artiklene hans er publisert i mange publikasjoner, inkludert Minneapolis Star Tribune & LA Times. Han kan nås på Twitter @fuguni.
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
US troops in Somalia rise to 900, House votes not to withdraw
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.