Nyhetsbrev steigan.no 19.04.2024
Polens president: Utenlandske selskaper eier det meste av Ukrainas industrijordbruk
Nei til EU: Avvis fornybardirektivet og EUs fjerde energipakke – bruk vetoretten
Bøndene er forbanna og triste etter regjeringas svik
Helseminister med sugerør djupt nede i statskassa
Israel skal ha angrepet sju byer i Iran – Iran: det er et falsum
Iran fortalte med angrepet sitt det Israel skulle vite
Amnesty: USA-støttede kurdere i Syria driver torturfengsler som er ansvarlige for «massedød»
Torturert i Abu Ghraib – nå får de omsider sin dag i retten
Polens president: Utenlandske selskaper eier det meste av Ukrainas industrijordbruk
Av Andrew Korybko - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/polens-president-utenlandske-selskaper-eier-det-meste-av-ukrainas-industrijordbruk/
Oakland Institute publiserte en detaljert rapport i februar 2023 med tittelen «War and Theft: The Takeover of Ukraine’s Agricultural Land», som avslørte hvordan utenlandske firmaer i hemmelighet har tatt kontroll over en betydelig andel av ukrainsk jordbruksland ved å utnytte en liberal lov i samarbeid med lokale oligarker. Funnene deres skapte bølger rundt på den tiden, men forsvant til slutt fra publikums oppmerksomhet over et halvt år senere når vestlige medier som USA Today på en misvisende måte «faktasjekket» det.
De benyttet seg av at brukere av sosiale medier blandet indirekte eierskap med direkte kontroll for å diskreditere institusjonens rapport, hvoretter den stort sett forsvant fra den generelle diskursen. Få kunne ha forventet at det ville være ingen ringere enn Polens president Andrzej Duda som nettopp blåste nytt liv i det under sitt intervju med Litauens nasjonale radio og fjernsyn. Han forklarte Polens problem med ukrainsk landbruksimport da han slapp følgende bombe:
«Jeg vil rette spesiell oppmerksomhet til industrielt landbruk, som egentlig ikke drives av ukrainere, det drives av store selskaper fra Vest-Europa, fra USA. Hvis vi i dag ser på eierne av det meste av landet, er de ikke ukrainske selskaper. Dette er en paradoksal situasjon, og ikke rart at bøndene forsvarer seg, fordi de har investert i gårdene sine i Polen […] og billige landbruksprodukter fra Ukraina er dramatisk ødeleggende for dem».
Duda representerer det som er ansett for å være en av de mest pro-amerikanske og anti-russiske regjeringene til enhver tid i historien, så han kan ikke på en troverdig måte bli anklaget for å «drive Kreml-propaganda». Han ville derfor ikke ha bekreftet den dramatiske påstanden om utenlandsk majoritetseierskap av Ukrainas industrielle landbruk, om enn indirekte gjennom eierandeler i nasjonale selskaper som utnytter en liberal lov i samarbeid med lokale oligarker, hvis han ikke hadde fått faktaene gitt til ham av polske eksperter støtter opp under det.
Denne utviklingen bør føre til en gjenoppblomstring av interesse for tidligere rapporter om dette emnet, som USAIDs om hvordan Private Sector on the Frontlines of Land Reform to Unlock Ukraine’s Investment Potential. Thomas Fazis detaljerte rapport for UnHerd tilbake i juli 2023 om hvordan The capitalists are circling over Ukraine: The war is creating massive profit opportunities er også innsiktsfull. Mest relevant er imidlertid det Zelensky fortalte World Economic Forum i Davos i mai 2022. Med hans egne ord:
«Vi tilbyr en spesiell – historisk betydningsfull – modell for rekonstruksjon. Når hvert av partnerlandene eller partnerbyene eller partnerselskapene vil ha muligheten – historisk – til å ta gjøre seg til beskyttere i en bestemt region i Ukraina, by, samfunn eller industri. Storbritannia, Danmark, EU og andre ledende internasjonale aktører har allerede valgt en spesifikk retning for beskyttelse i gjenoppbyggingen».
Ett år senere var han vertskap for BlackRocks ledelse i Kiev hvor de diskuterte opprettelsen av et investerings- og gjenoppbyggingsfond. Ifølge Zelensky:
«I dag er et historisk øyeblikk fordi, siden de aller første dagene av uavhengighet, har vi ikke hatt så store investeringssaker i Ukraina. Vi er stolte over at vi kan sette i gang en slik prosess…Vi vil kunne tilby interessante prosjekter for å investere i energi, sikkerhet, landbruk, logistikk, infrastruktur, medisin, IT og mange andre områder».
Da han la bitene sammen innfridde den ukrainske lederen sitt Davos-forslag fra mai 2022 ved å tilby selskaper «patronage» – rollen som «beskyttere» – over Ukrainas industrielle landbruk, som allerede var i ferd med å utfolde seg før dette tidspunktet, men ble sterkt fremskyndet av møtet med BlackRocks ledelse i mai i fjor. Dette tok den håndgripelige formen av at disse indirekte utenlandskontrollerte gårdene klarte utkonkurrerte Polens, og førte dermed til de polske bøndenes protester over hele landet og de siste problemene i bilaterale bånd.
Hendelsesforløpet som er detaljert så langt setter inn i kontekst midten av februars rapport om G7s påståtte planer om å utnevne en utsending til Ukraina som åpenbart vil få i oppgave å implementere Davos-agendaen hvis dette skjer, spesielt forankring av utenlandsk kontroll over ukrainsk jordbruksland. Det antyder også at Ukrainas uformelle fokus på å øke landbrukseksporten til EU ikke bare er opportunistisk, men delvis drevet av disse utenlandske firmaenes preferanse for rask og pålitelig fortjeneste.
Ukraina hadde hittil vært et kraftverk når det gjelder landbruksproduksjon for det globale sør, men landet avga sine markedsandeler til Russland under det falske påskuddet at Moskva blokkerte Svartehavet, noe som igjen fikk EU til midlertidig å eliminere tidligere handelshindringer for det offisielle formålet å lette eksport via sitt territorium. I virkeligheten blokkerte Russland aldri Svartehavet, og nesten alt det ukrainske kornet som kom inn i EU forble der i stedet for å reise gjennom unionen på vei til Kievs tradisjonelle globale markeder i sør.
Det er mye raskere for Ukraina å selge sine landbruksprodukter i naboland i EU enn å vente den lange tida det tar å eksportere dem til Afrika, for ikke å nevne mer pålitelig også siden det er utenkelig at disse utviklede økonomiene noen gang vil ha de samme mulige betalingsproblemene som utvikle seg. Disse selvinnlysende beregningene virker mot Polens interesser, ergo hvor mye av en kamp det vil være for det landet å forsvare sitt hjemmemarked mot denne tilstrømningen med tanke på de mektige kreftene som er i spill.
Det er ikke bare den ukrainske landbrukslobbyen som ønsker tollfri tilgang for disse produktene til EU-markedet, men også lobbyene til de utenlandske firmaene som indirekte kontrollerer det industrielle landbruket. Sistnevnte vil sannsynligvis kjempe med nebb og klør for å forhindre at det oppnås et kompromiss om Ukrainas håp om EU-medlemskap, der den tidligere sovjetrepublikkens landbrukssektor vil bli ekskludert fra enhver avtale. Polen har derfor all grunn til å fortsette å trekke den globale oppmerksomheten mot disse tvilsomme forholdene.
Det er bare ved å øke bevisstheten om at «det meste av landet» innenfor Ukrainas industrielle landbrukssektor «drives av store selskaper fra Vest-Europa, fra USA» at Polen har noen sjanse til at det nevnte kompromisset trer i kraft. Det vil gjøre landet til noen veldig mektige fiender som da kan blande seg inn i polske innenrikssaker av hevn, men Dudas siste intervju antyder at han er forberedt på å møte deres vrede for å beskytte Polens objektive nasjonale interesser.
Denne artikkelen ble publisert her:
The Polish President Revealed That Foreign Companies Own Most Of Ukraine’s Industrial Agriculture
Nei til EU: Avvis fornybardirektivet og EUs fjerde energipakke – bruk vetoretten
Av red. PSt - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/nei-til-eu-avvis-fornybardirektivet-og-eus-fjerde-energipakke-bruk-vetoretten/
Regjeringa har lagt fram Fornybardirektivet fra EU. Det er skjedd uten at det foreligger norsk oversettelse og uten at det er foretatt noen konsekvensutredning. Høringsfristen er i dag 19. april. Per klokka 7.30 var det kommet inn 4355 uttalelser. Det er fortsatt mulig å sende inn uttalelser her.
Organisasjonen Nei til EU uttaler:
Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet
Vi viser til departementets høring angående direktiv (EU) 2023/2413 av 18. oktober 2023 (revidert fornybardirektiv). Nei til EU mener direktivet på flere punkter griper inn i norsk energipolitikk og demokratiske prinsipper for konsesjonsbehandling på en uholdbar måte og derfor må avvises, det vil si at Norges vetorett i EØS-avtalen må brukes.
Vi vil påpeke at direktivet endrer både fornybardirektivet (EU) 2018/2001 og forordningen om energiunionens styringssystem (EU) 2018/1999, som begge er del av EUs fjerde energipakke. Videre gjøres det endringer i drivstoffkvalitetsdirektivet 98/70/EF, og direktiv (EU) 2015/652 om rapportering til drivstoffkvalitetsdirektivet blir opphevet.
Vi viser også til Nei til EUs uttalelse fra 16. august 2022 i en høring om bl.a. EU-kommisjonens forslag til det reviderte fornybardirektivet.
Direktivteksten er ikke oversatt til norsk. Nei til EU mener dette er svært negativt med tanke på offentlig innsyn og debatt om innholdet i direktivet. Regelverket er i utgangspunktet komplisert, og det blir enda mindre tilgjengelig når det ikke foreligger i en norsk oversettelse.
EUs fornybarmål som press for kraftutbygging i Norge
Artikkel 3 i det reviderte fornybardirektivet sier at andelen fornybar energi i EU innen 2030 skal være 42,5 %, og at man skal bestrebe seg på å nå 45 %. Forpliktelsen er et gjennomsnitt i EU. Med nærmere 75 % fornybar energi, i hovedsak fra vannkraft, er Norge langt over det som er EUs mål. Likevel vil Norge ved en innføring av direktivet være medansvarlig for at EU når sitt unionsmål. Fra EUs side er det opplagt ønske om tilgang til mer fornybar kraft fra Norge, som vil bety økt strømeksport ut av landet, i verste fall på bekostning av norske kraftbehov. Dette er en utvikling som vil forsterke de siste årenes historisk høye strømpriser i Norge, og videre innebære et press for utbygging av ny fornybar kraftproduksjon i norsk natur.
Føringer for havvind i felles prosjekter
Direktivets artikkel 9 fastsetter at hvert land skal «bestrebe seg» på å inngå avtaler med andre land om felles prosjekter for offshore vindkraft, med fastsatte tidsfrister. Det pålegges videre at de felles prosjektene skal være i tråd med EUs nettutviklingsplan, med noen forbehold. Videre pålegges landene å forenkle konsesjonsprosessen for havvind i slike felles prosjekter (artikkel 9.7a). Reelt sett legges det her betydelige føringer på EU-nivå for det som i stedet bør være gjenstand for nasjonale prioriteringer i energipolitikken. Vi vil samtidig minne om at EØS-avtalen ut fra det geografiske virkeområdet ikke omfatter norsk kontinentalsokkel, slik at reguleringer offshore ikke er EØS-relevant.
Pålegg om å vedta plan(er) for «fremskyndelse» av fornybar energi
Artikkel 15b i direktivet pålegger landene innen 21. mai 2025 å kartlegge land- og havområder til produksjon av fornybar energi for å oppfylle deres nasjonale bidrag til EUs 2030-mål. Videre skal landene innen 21. februar 2026 vedta en eller flere planer for å fremskynde produksjon av fornybar energi. Med relativt korte tidsfrister pålegges altså landene å klargjøre områder for utbygging av kraftproduksjon. Dette vil opplagt medføre tilrettelegging for utbygging i nye naturområder, og svekke lokaldemokratiet og mulighetene for lokal påvirkning.
Unntak fra miljøkonsekvensutredning
I utpekingen av såkalte akselerasjonsområder for utbygging skal det gjøres miljøvurderinger, men i selve konsesjonsbehandlingen er det unntak. Artikkel 15e sier at «net- og lagringsprojekter» for fornybar energi i et utpekt område kan unntas fra krav som normalt stilles om miljøkonsekvensutredning ved store utbyggingsprosjekter. Det samme gjelder anlegg for produksjon av fornybar energi i utpekte områder (artikkel 16a punkt 3). Dette er et eksempel på at direktivet griper inn i den nasjonale saksbehandlingen.
Gjennomføring med «økonomisk kompensation»
Kraftutbygginger vil ofte ha betydelige konsekvenser for naturen. Direktivet innfører et system der utbygger kan få konsesjon selv om verken avbøtende tiltak eller kompensatoriske tiltak ivaretar de berørte artene. Både for kraftnett (artikkel 15e punkt 4) og for vindkraft- og solcelleprosjekter (artikkel 16a punkt 5) kan utbygger i stedet betale «en økonomisk kompensation» til artsbeskyttelsesprogrammer. Dette vil utfordre naturhensyn i en konsesjonsbehandling. Prosjekter med store negative, for ikke å si ødeleggende, konsekvenser for arter i et område vil kunne bli realisert ved at utbygger betaler et pengebeløp.
«Væsentlig samfundsmæssig interesse»
Direktivets artikkel 16f sier at inntil EUs klimamål er oppfylt skal utbygging, drift, overføringsnett m.m. for fornybar energi være en «væsentlig samfundsmæssig interesse» som gir disse prosjektene en særlig rettslig stilling. Det som normalt er fastsatte krav om å ta hensyn til natur og miljø og utføre konsekvensutredninger, kan ut fra dette settes til side. Den generelle bestemmelsen innebærer at kontroversielle fornybar-prosjekter kan tvinges igjennom av myndighetene, og at klager og søksmål har få muligheter til å vinne frem. Direktivet har ut fra dette vidtrekkende konsekvenser for både saksbehandling og domstolene.
Dramatisk endring av konsesjonsprosessen gjennom hurtigbehandling
Det reviderte fornybardirektivet innfører et system for hurtigbehandling av konsesjoner til fornybar energi. Vi vil kort peke på noen sentrale elementer:
Artikkel 16 punkt 2 setter en kort tidsfrist for at en fremsatt søknad om anlegg for fornybar energi skal være gyldig, og dermed startdato for selve behandlingen av søknaden. Det er maks 30 dager for søknader i utpekte områder for fornybar energi og 45 dager for anlegg utenfor disse områdene. Dette er meget knappe tidsfrister som kan medføre at samfunnsmessig uønskede prosjekter kommer til videre behandling. Samme artikkel punkt 6 pålegger at klager og søksmål behandles etter den «hurtigste administrative og retslige procedure» enten det er nasjonalt eller lokalt.
Artikkel 16 punkt 1 fastsetter at konsesjonsprosessen for prosjekter i utpekte områder for fornybar energi ikke skal overstige 12 måneder. I utpekte områder offshore er den maksimale fristen to år. Periodene kan forlenges med seks måneder ved særlige grunner («ekstraordinære omstændigheder»).
For prosjekter utenfor disse områdene settes det også tidsfrister (artikkel 16b punkt 1). På land skal konsesjonsprosessen ikke overstige to år, og offshore er fristen tre år. Igjen kan periodene ved særlige grunner forlenges med seks måneder.
Disse tidsfristene vil være en dramatisk endring i forhold til den etablerte konsesjonsbehandlingen i Norge, som normalt tar 6-7 år. Også utenfor de utpekte områdene vil det være korte tidsfrister for behandlingen. Dette reiser spørsmål både om den faglige kvaliteten på en så hurtig saksbehandling, og ikke minst muligheten for organisasjoner og berørte innbyggere til å sette seg inn i sakene og reagere på utbyggingsprosjekter. Det reviderte fornybardirektivet bryter med systemet i plan- og bygningsloven som skal ivareta et en sak blir tilstrekkelig belyst, og sikre innsyn og demokratisk involvering før beslutning treffes.
Nei til EU mener direktivets hurtigbehandling er uansvarlig ut fra naturfaglige hensyn og for å kunne gjøre informerte samfunnsmessige avveininger. Direktivets system er også uholdbart fordi det vil innebære en overkjøring av organisasjoner, befolkningen og lokaldemokratiets muligheter til involvering og innflytelse
Nei til EU vil minne om at en forutsetning ved inngåelsen av EØS-avtalen blant annet var at avtalen «ikke skulle kreve endringer i avtalepartenes interne beslutningsprosess» (St. Prp. 100 (1991-92), side 316). Det reviderte fornybardirektivet innebærer derimot store endringer i konsesjonsbehandlingen på et helt sentralt samfunnsområde som energi. Direktivet er i strid med det som var Norges utgangspunkt for tilslutning til EØS-avtalen.
Nei til EU krever at det reviderte fornybardirektivet og EUs fjerde energipakke i sin helhet, som det foregående 2018-direktivet er del av, avvises ved at Norge benytter vetoretten i EØS-avtalen.
Les mer om Fornybardirektivet.
Bøndene er forbanna og triste etter regjeringas svik
Av Romy Rohmann - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/bondene-er-forbanna-og-triste-etter-regjeringas-svik/
Regjeringa fikk ikke flertall for sin plan, de opererer med tall som ingen i jordbruket tror på, og tydeligvis ikke så mange på Stortinget heller.
Etter to dager med demonstrasjoner foran Stortinget avsluttet bøndene skuffet, triste og forbanna. Hva som skjer når forhandlingene starter er det ikke godt å si.
Vi har hatt noen spennende uker for framtida til norsk matproduksjon. Regjeringa med «bondepartiet» SP later som de har fremmet en plan for fortsatt og helst økt landbruk i Norge, men etter svært dårlig utført politisk spill og til slutt ingen støttespillere står de der. Dette er ingenting annet enn et politisk sjølmord.
Vi skreiv om bondeaksjonene her på steigan.no i går:
Vi krever at Stortinget tar ansvar. Fra onsdag 17. april kl. 19.00 møtte bøndene opp på Eidsvolls plass og fortsetter demonstrasjonen til Stortinget er ferdig med å behandle ny opptrappingsplan torsdag 18. april for å si vår mening. Bondeopprøret har kommet til Norge.
Norsk landbruk er i krise. Økonomien i næringen er svært dårlig, bonden tar stor personlig risiko for å produsere mat på dugnad og stadig flere bønder legger ned drifta. Fredag 8. mars leverte regjeringa sin opptrappingsplan for bondeinntekta. Den er for dårlig.
Nå har Stortinget talt, det blei ikke vedtatt et rett tallgrunnlag, Hvordan det skal bli noen opptrapping eller økt sjølforsyning i Norge kan en virkelig lure på.
Både fylkeslag og sentrale AP og SP folk går imot sitt eget parti og det vil nok gå utover både medlemstallene og støtten til disse partiene.
Nationen skreiv den 18. april:
Støre og Vedum hadde sin mulighet. De brukte den ikke. Jeg vet ikke hva som skjer fremover, å ikke svare er også et svar. Det er et ganske sterkt svar, sa leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg til bondedemonstrantene etter avstemmingen på Stortinget. Takk for at dere kom hit i dag. Jeg tror vi avslutter i stillhet.
Dette vedtok Stortinget om bondeinntekt:
Ap, Sp, SV, Rødt, MDG og KrF har stemt for en senking av bondens timetall over fire år. Regjeringa fikk ikke flertall for hele forslaget sitt om nytt tallgrunnlag for bøndene og
Torsdag stemte Stortinget over hvordan bondeinntekten skal beregnes og selvforsyningsgraden økes. Det var knyttet usikkerhet til hva et flertall kom til å lande på.
Partiene har ikke klart å danne flertall for en helhetlig beregningsmodell for landbruket, kun for endring av timetallet i bondens årsverk. Det nye timetallet på 1750 timer per år skal gradvis nedjusteres fra 1845 timer over fire år.
Blant stridstemaene er nivået på normeringsprosenten og hvorvidt bøndene skal ha avkastning på all egenkapital.
Regjeringas forslag – med nedjustert timetall – skal ligge til grunn for Budsjettnemdas tallgrunnlag, før vårens jordbruksoppgjør. Det til tross for at det ikke er et flertall i Stortinget for hele beregningsmodellen.
Regjeringa hadde i utgangspunktet dannet flertall sammen med Høyre og Venstre for sitt opprinnelige forslag.
Mandag varslet regjeringa imidlertid at de ville senke bondens timetall fra 1845 til 1750 timer. Til sammenligning jobber en vanlig lønnsmottaker 1700 timer i året. Det fikk Høyre til å trekke sin støtte.
SV, Rødt, MDG og KrF hadde fremmet et kompromissforslag, det såkalte forslag 25 i innstillingen. Dette ble nedstemt.
Frps forslag om å be Stortinget behandle saken på nytt til høsten ble nedstemt.
https://www.nationen.no/tor-jacob-solberg-i-tarer-jeg-vet-ikke-hva-som-skjer-fremover/s/5-148-533456
På Dagsnytt 18 den 18. sitter Pollestad og later som han fortsatt har lagt fram en offensiv landbrukspolitikk. Bjørn Gimming fra Bondelaget er skuffet, men vil ikke legge ansvaret på regjeringa og Pollestad, men han sier at han vil utfordre regjeringa i årets landbruksoppgjør. En svært beveget Tor Jacob Solberg, Norsk Bonde og Småbrukarlag mener at regjeringa feiler totalt. Regjeringa sier de skal øke sjølforsyninga men vil ikke sette bøndene i stand til det.
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202404/NNFA56041824/avspiller
Snart starter jordbruksforhandlingene. Jordbruket skal etter planen legge frem sitt felles krav 25. april. Statens tilbud er forventet å bli presentert 6. mai. Forhandlingene skal være avsluttet 16. mai. Deretter behandles oppgjøret i næringskomiteen i slutten av mai, før Stortinget vedtar jordbruksavtalen i midten av juni.
Helseminister med sugerør djupt nede i statskassa
Av Marius Reikerås - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/helseminister-med-sugeror-djupt-nede-i-statskassa/
I dag, fredag, blir Jan Christian Vestre utnevnt til ny helseminister.
NRK har tidligere meldt at statsminister Jonas Gahr Støres plan er å utnevne næringsminister og Ap-nestleder Jan Christian Vestre til ny helse- og omsorgsminister fredag.
Kilder opplyser til NRK at Støres kabal nå er klar. Det innebærer at statsministeren også har bestemt seg for hvem som skal bli Vestres etterfølger som næringsminister.
Dette er endringene, etter det NRK får opplyst:
Dagens fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) blir ny næringsminister.
Leder for Stortingets energi- og miljøkomité, Marianne Sivertsen Næss (Ap), kommer inn som fiskeriminister.
Her er noen av hans «meritter»:
1. For 37 år gamle Jan Christian Vestre er ikke bare Støres wonderboy og landets nye helseminister fra i dag.
Han eier også 70% av Vestres møbelfabrikk. De resterende 30 % er eid av hans mor.
Han klarte å få nærmere 80 millioner offentlige kroner i pengestøtte til sin møbelfabrikk.
Det vises til artikkel fra Kapital av 3. november 2021, der det heter i ingressen:
«Næringsminister Vestre fikk 78 millioner kroner i offentlig pengestøtte Innovasjon Norge har bladd opp 47,4 millioner kroner, Eidskog kommune cirka 25 millioner og Enova nærmere 5,8 millioner i tilskudd og lån til næringsminister Jan Christian Vestres møbelfabrikk. For tomten i Eidskog skulle Vestre opprinnelig bare betale én krone i årlig festeavgift».
Videre heter det i artikkelen:
«Fra Innovasjon Norge fikk Vestre 47,4 millioner bare i 2020. 22,9 millioner av dette er distriktsutviklingstilskudd, mens 4,5 millioner er kategorisert som ekstraordinære tiltak/coronatiltak på 4,5 millioner kroner – til tross for at bedriften gikk med store overskudd og eierne bevilget seg millionutbytter dette året. Resten av pengene fra Innovasjon Norge er et distriktsrettet risikolån på 20 millioner kroner».
Største aksjonær i Innovasjon Norge, er Vestres eget department med 51%.
2. Den kanskje største habilitetsskandalen av dem alle?
I løpet av det siste året, har vi sett hvordan flere av regjeringens statsråder har benyttet sine statsrådsposter til å berike seg selv og sine venner, ref Borten-Moe, Brenna og Trettebergstuen.
Men den kanskje største habilitetskandalen der en minister er direkte involvert, har foreløpig gått ganske greit under radaren.
For går du i Oslos gater ned mot indrefileten, Aker Brygge, kan du ikke unngå å legge merke til alle benkene som pryder den indre kjernen. Gjerne glassert med blomster for å gjøre det mer lekkert. Og titter du nøye etter, vil du se at benkene er levert fra Vestres møbelfabrikk. Samme gjelder utenfor Oslo S.
Og hvem er det som har bestilt benkene fra Vestres miljøfabrikk? Jo, det er Oslo kommune der Vestres partikollega, Raymond Johansen, regjerte siden 2015.
Hvor mye Oslo kommune, dvs skattebetalerne, har betalt til Vestres miljøfabrikk vites pt fortsatt ikke. Men lite er det ikke.
Lov om offentlige anskaffelser, gjelder når oppdragsgivere som nevnt i annet ledd inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. merverdiavgift. Loven gjelder for kommunale myndigheter, dvs for Oslo kommune.
Doffin er den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser. Men jeg kan ikke finne at det der fremkommer at Oslo kommune har inngått avtaler med Vestres møbelfabrikk som er lagt ut på anbud, slik loven krever.
3. Som næringsminister og eneeier av Statkraft AS, har Jan Christian Vestre fortsatt drift av vindturbinene på Fosen uten gyldig konsesjon.
Høyesterett kom, i storkammer, den 11 oktober 2021 (HR-2021-1975-S) enstemmig til at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.
Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen, ble av denne grunn kjent ugyldig av Høyesteretts storkammer.
Statkraft AS er heleid av Statkraft SF, som igjen er eid 100 prosent av Nærings- og fiskeridepartementet.
Som næringsminister var Jan Christian Vestre følgelig «eneaksjonær» av Statkraft AS som eier over 50% av aksjene i vindparken på Fosen, som Høyesterett har erklært for ugyldig.
Det er straffbart å drive vindpark i Norge uten lovlig konsesjon, og Vestre er konstitusjonelt ansvarlig.
4. Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statskraft, vil ikke gi innsyn i avtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, fordi det foreligger en forskrift fra 2008 som gir Statkraft unntak fra offentlighetsloven.
Men Næringsdepartementet, som er 100% eier av Statkraft, er ikke unntatt offentlighetsloven.
Det er næringsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for avtalen som Statkraft har inngått med Deutsche Bahn. Hemmeligholdet opprettholdes.
5. Miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsingsminister Jan Christian Vestre har vært statens representanter i søksmålet der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom forsøkte å stanse planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.
Nå har Oslo tingrett gitt Eriksen og Bjelland medhold i at de offentlige tillatelsene som er gitt til et sjødeponi for gruvemasser, er gyldige.
Og det stopper ikke der. Regjeringsadvokaten har, på vegne av Bjelland Eriksen og Vestre, fått medhold i at naturbevegelsen skal betale dem nærmere 1,5 millioner i saksomkostninger. Dette er selvsagt ikke saksomkostninger som Bjelland Eriksen og Vestre har hatt siden Regjeringsadvokaten allerede er betalt av skattebetalerne.
6. En venn av Jan Christian Vestre har flere ganger fått midlertidige lederstillinger i statsrådens departement. Først da hun søkte fast jobb, ble Vestre bedt om å vurdere egen habilitet.
Israel skal ha angrepet sju byer i Iran – Iran: det er et falsum
Av red. PSt - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/israel-skal-ha-angrepet-sju-byer-i-iran/
Israel har utført et angrep inne i Iran, sier en amerikansk tjenestemann til CNN, noe som truer med å drive regionen djupere inn i konflikt. Iransk luftvern er aktivert i flere provinser, meldte det statlige nyhetsbyrået fredag. Flere eksplosjoner ble hørt nær en militærbase i Isfahan ifølge rapportene. Rapporter om eksplosjonen kom timer etter at Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian sa til CNN at hvis Israel tar ytterligere militære aksjoner mot Iran, vil svaret være «umiddelbart og på et maksimalt nivå».
Israel hevdes å ha angripet Iran, Syria og Irak
Tidlig fredag morgen lokal tid avfyrte Israel missiler i et gjengjeldelsesangrep mot Iran, hevdet en høytstående amerikansk tjenestemann til ABC News. Missiloppskytningene kommer etter Irans angrep sist lørdag, hvor landet sendte en salve på mer enn 300 droner og missiler mot mål over hele landet, sa israelske militære tjenestemenn tidligere.
Jerusalem Post bringer den samme nyheten og tilføyer:
Rapporten kom kort tid etter at lokale kilder rapporterte om eksplosjoner i Isfahan i sentrale Iran, i As-Suwayda-guvernementet i det sørlige Syria, og i Bagdad-området og Babil-guvernementet i Irak tidlig fredag morgen. Videoer fra Isfahan så ut til å vise iransk luftvern aktivert i himmelen over området. Det iranske halvoffisielle nyhetsbyrået Fars rapporterte at en eksplosjon ble hørt i Qahjavarestan, øst for Isfahan og nær Isfahan internasjonale lufthavn. Fars understreket at årsaken til eksplosjonen var ukjent foreløpig. Fars og andre iranske nyhetsbyråer rapporterte at luftvern tilsynelatende ble aktivert nær Isfahan som svar på små droner. Iransk luftvern ble også aktivert i Tabriz nordvest i Iran fredag morgen etter at en mistenkelig gjenstand ble oppdaget i luften, ifølge Fars.
Iran: Meldingene er et falsum
Det iranske PressTV sier derimot at situasjonen i Isfahan er normal:
Klokka 5.30 fredag morgen norsk tid var det ikke kommet noen offisielle kommentarer fra Iran, men Irans ledere har tidligere sagt at landet vil svare på ethvert israelsk angrep med en betydelig styrke. Faren for en større regional krig er åpenbart til stede.
Klokka 7.00 melder det offisielle iranske byrået PressTV at det ikke foreligger noen offisielle rapporter om et slikt angrep:
Den iranske hærledelsen sier at det hele er et falsum:
Washington Post skriver:
Middle East conflict live updates: Israel carries out airstrike on Iran, Israeli official says
Denne artikkelen er revidert, og som vi understreket i første versjon: situasjonen er svært usikker. Det pågår ikke bare en fysisk krig, men også en propagandakrig og en nervekrig.
Iran fortalte med angrepet sitt det Israel skulle vite
Av Larry Johnson - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/iran-fortalte-med-angrepet-sitt-det-israel-skulle-vite/
Vesten insisterer på at Iran sitt angrep kom til kort, men Iran gjorde nett det dei hadde planlagt å gjere i Israel.
15. april 2024
Dei fleste av Vestens analytikarar spretta i dag champagnen og proklamerte Israels «massive» siger over Irans kombinerte angrep med dronar, kryssarmissil og ballistiske missil mot mål i Israel den 14. april. Eg veit ikkje om dei verkeleg er så blinde for kva som skjedde, eller om dei frivillig deltar i ein psykologisk operasjon for å overtyde Israel om at dei hadde ein siger og ikkje treng eskalere. Uansett, la oss sjå på kjensgjerningane.
Iran fortalde USA og fleire naboland nøyaktig kva dei hadde tenkt å gjere. Dette veit vi på grunn av ein artikkel i Financial Times, publisert den 12. april — 36 timar før Iran starta kanonaden.
Iran har signalisert til allierte og vestlege nasjonar at dei vil hemne eit mistenkt israelsk luftangrep på konsulatet sitt i Damaskus på ein «kalibrert» måte for å unngå ein total regional konflikt, ifølge offisielle tenestemenn som har fått debrifing om samtalane.
Teheran vil sannsynlegvis ikkje angripe israelske diplomatiske fasilitetar i regionen, sa ein offisielle tenestemann som har fått debrifing om samtalane mellom Iran og Oman, Golf-staten som ofte har lagt til rette for bakkanalsdiplomati mellom Teheran og Washington.
US-amerikansk etterretning om faren for angrep verkar vere detaljert og spesifikk, ifølge dei offisielle tenestemennene som har fått debrifing om situasjonen, og det gir Israel eit vindauge til å førebu forsvaret sitt.
Sjølv eit direkte angrep på israelsk territorium vil truleg bli «kalibrert» på ein måte som vil vise ein robust respons, utan å trigge ein israelsk hemnaksjon som ville føre til desimering av iransk eigedom i Libanon og Syria, sa den vestlege offisielle tenestemannen, medan han åtvara om at feilvurdering er mogleg.
Målet til Iran var å demonstrere at dei kunne råke Israel viss dei ville, men dei kom med ei åtvaring på førehand for å gi israelarane tid til å beskytte personell for å minimere tap av liv og helse. Iran prøvde ikkje å forårsake store tap av menneskeliv.
Reuters kom i dag med ei stadfesting av Financial Times’ reportasje:
Tyrkiske, jordanske og irakiske offisielle tenestemenn sa sundag at Iran gav åtvaring i god tid før sitt
drone- og missilangrep på Israel, men US-amerikanske offisielle tenestemenn sa at Teheran ikkje åtvara Washington, og at dei hadde som mål å forårsake signifikant skade. . . .
Irans utanriksminister Hossein Amirabdollahian sa sundag at Iran gav naboland og Israels allierte USA 72 timars varsel om at dei ville starte angrepa.
Tyrkias utanriksdepartement sa dei hadde snakka med både Washington og Teheran før angrepet, og la til at dei hadde vidareformidla meldingar som mellomledd for å sikre at reaksjonane ville stå i forhold til gjerninga.
«Iran sa reaksjonen ville vere ein respons på Israel sitt angrep på den iranske ambassaden i Damaskus, og at dei ikkje ville gå utover dette. Vi var obs på kva som kunne skje. Forløpet kom ikkje som noka overrasking,» sa ei tyrkisk diplomatisk kjelde.
Ikkje overraskande nektar Biden-tenestemenn heftig for at dei hadde blitt åtvara på førehand, ifølge Reuters:
«Det er absolutt usant,» sa den offisielle tenestemannen. «Dei gav ikkje beskjed, og heller ikkje nokon slags ‘dette blir måla, så evakuer dei.’»
Teheran sende USA ei melding først etter at angrepa hadde starta, og hensikten var å vere «svært destruktive», sa den offisielle tenestemannen, og la til at Iran sin påstand om at dei hadde åtvara breitt, kan ha vore eit forsøk på å kompensere for mangelen på særleg stor skade etter angrepet.
«Vi mottok ei melding frå iranarane då dette pågjekk, via sveitsarane. Denne antyda at dei var ferdige etter dette, men det var framleis eit angrep på gang. Så det var meldinga (deira) til oss», sa den US-amerikanske tenestemannen.
Utsegner frå US-amerikanske offisielle tenestemenn kan ikkje lenger aksepterast som nøyaktige, med den løgn-praksisen dei har etablert. Dette er ei “cover-my-ass”-fornekting. Kan du førestille deg det politiske raseriet dersom Biden-teamet hadde innrømt at dei hadde fått førevarsel frå Iran? Trur du at tenestemennene frå Tyrkia og Jordan ikkje vidareformidla til Washington det dei hadde blitt fortalde? Sjølvsagt gjorde dei det.
Iran sitt angrep i dei tidlege morgontimane på sundag var ein symbolsk represalie. Mullahane og kommandantane frå Revolusjonsgarden (IRGC) gav Israel beskjed om at vidare angrep på Iran, særleg iransk territorium, vil bli svart på med iranske angrep på Israel. Iran demonstrerte eit særs sofistikert angrep som brukte tre ulike våpensystem — dronar, kryssarmissil og ballistiske missil. Dei brukte ikkje sine mest avanserte våpen.
Dronane vart brukte på same måten som bøndene i sjakk – trekk ut opponenten og skap situasjonar som gjer han sårbar. Israel brukte opp over 700 Iron Dome-missil undier kontringa av Irans minst 300 dronar. Korfor? Normalt vil ein fyre av to Iron Dome-missil per angrepsmål for å sikre treff. Ditto for kryssarmissila.
Det vi veit sikkert, er at dei fleste av dei ballistiake missila traff sine mål i Israel. Her er ein video av eit av angrepa. Iran demonstrerte ein utmerkt sofistikert kapasitet – eit manøvrerbart stridshovud. Legg merke til at det innkomande iranske missilet vik unna det israelske avskjeringsmissilet og treff målet. Wow!!
Scott Ritter summerte det opp best med denne meldinga på Xwitter (uttalt som Shitter):
USA har ein avansert radar av typen AN/TPY-2 X-band stasjonert i Har Qeren, i Negev-ørkenen. Den har til oppgåve å oppdage iranske missil-oppskytingar og vidaresende mål-data til israelske Arrow og David’s Sling og USAs THAAD ABM-batteri som er utplasserte for å forsvare sensitive israelske plassar, som t.d. [atomkraftverket] Dimona og flybasane Nevatim og Ramon.
Iranske missil råka både Nevatim og Ramon. Den beste overvakingsradaren i verda, som opererer i samspel med det mest sofistikerte anti-missilforsvaret i verda, var makteslaus i møte med det iranske angrepet.
Til alle som prøver å spinne ein myte om at gårdagens hending var ein israelsk siger, tygg litt på den kjensgjerninga: Verdas beste missilforsvarssystem greidde ikkje forsvare dei plassane dei hadde i oppgåve å forsvare mot angrep frå iranske missil.
Kven er overlegne i avskrekking? Ikkje Israel.
Eg er einig med Scott. Sjølv om Israel og deira Vestlege allierte viste at dei greidde skyte ned sakteflygande dronar, så kom dei til kort når det galdt å nedkjempe ballistiske missil væpna med konvensjonelle eksplosive stridshovud.
Vi er no i vent-og-sjå-modus. Frå Israel kjem det motstridande signal. Nokre insisterer på at det svært snart kjem ein israelsk gjengjeldsaksjon. Andre meiner at det ikkje kjem nokon gjengjeldsaksjon. Sjølv trur eg Israel er under kontrollen til ein genuint galen gjeng og vil prøve å råke ein iransk oljefasilitet eller ein militærinstallasjon i Iran. Når dei gjer det, vil Iran halde løftet sitt og starte eit mykje større, meir øydeleggande angrep på israelske etterretnings- og militære mål. Dette er ein kamp Israel ikkje kan vinne. Om dei vel å følge denne kursen vil det føre til at den militære innsatsen deira for å slå Hamas og redde gislar går i oppløysing.
Eg diskuterte følgene av Israels angrep med Judge under vår faste måndags morgon-samtale:
Fritt omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Originalen finner du her:
Despite Western Insistence that Iran Failed, Iran Did What It Planned to Do in Israel
Amnesty: USA-støttede kurdere i Syria driver torturfengsler som er ansvarlige for «massedød»
Av Dave DeCamp - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/amnesty-usa-stottede-kurdere-i-syria-driver-torturfengsler-som-er-ansvarlige-for-massedod/
USA er «involvert i de fleste aspekter av interneringssystemet» som ble opprettet i Øst-Syria etter nederlaget til ISIS.
Anti-War, 17. april 2024.
De USA-støttede kurdiske myndighetene i Nordøst-Syria er ansvarlige for tortur og «massedød» på grunn av umenneskelige forhold i interneringsanlegg som ble opprettet etter nederlaget til ISIS, sa Amnesty International i en ny rapport onsdag.
Amnesty sa at USA er «involvert i de fleste aspekter av interneringssystemet», som holder mer enn 56.000 mennesker, inkludert 30.000 barn, 14.500 kvinner og 11.500 menn fanget.
De kurdiske myndighetene, offisielt kjent som de autonome myndighetene i Nord- og Øst-Syria-regionen, inkluderer Syrian Democratic Forces (SDF), USAs hovedpartner i Syria. Flertallet av de som er i varetekt ble arrestert i 2019, da IS mistet det siste betydelige territoriet de hadde.
Ifølge Amnesty er mange av kvinnene ofre for menneskehandel og tvangsekteskap med IS-medlemmer, og mange fengslede gutter og unge menn er ofre for IS-rekruttering av barn. Rapporten sa at andre ISIS-ofre blir holdt i fasilitetene, inkludert så mange som hundrevis av jesidier.
Amnesty intervjuet folk som ble holdt i leirene, de fortalte i detalj om torturen de opplevde, som inkluderte slag, stressstillinger og elektriske støt. «Jeg fikk elektriske støt. Jeg var gravid på den tiden. [Forhørslederen] visste, han sa til meg: ‘Jeg skal tvinge deg til å abortere’, og det var det han gjorde», sa en kvinne.
Amnesty-rapporten beskriver i detalj hvordan USA har finansiert og støttet interneringsfasilitetene. «Den USA-ledede koalisjonen, med finansiering fra den amerikanske kongressen, har pusset opp eksisterende interneringsfasiliteter, bygget nye og besøker dem ofte. Det amerikanske forsvarsdepartementet har gitt hundrevis av millioner dollar til SDF og tilknyttede sikkerhetsstyrker», sier Amnesty.
Tidligere fanger sa at «kombinasjonen av fysisk mishandling, umenneskelige forhold og mangel på medisinsk behandling forårsaket utbrudd av sykdom og andre helsemessige forhold, og førte til hundrevis av menneskers død».
I januar 2022 var det opprør i et fengsel på et av anleggene i Hasakah. Et stort slag fulgte, og USA ga luftstøtte til SDF-krigere på bakken. Ifølge US Central Command ble mer enn 420 mistenkte ISIS-medlemmer og 120 SDF-krigere drept i kampene. En 17 år gammel australsk gutt som var i fengselet da slaget fant sted, sier til Human Rights Watch at han anslår at 15 til 20 barn ble drept. Gutten sa at han ble skadet av et amerikansk Apache-helikopterangrep.
Ved å støtte SDF er USA i stand til å opprettholde kontroll over en del av Øst-Syria, omtrent en tredjedel av landets territorium. USA har også rundt 900 soldater utplassert i området, der de fleste av Syrias olje- og gassfelt ligger. Regjeringen i Damaskus er sterkt imot USAs tilstedeværelse, noe som gjør den til en ulovlig militær okkupasjon.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Amnesty: US-Backed Kurds in Syria Are Running Torture Prisons Responsible for ‘Mass Death’
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Torturert i Abu Ghraib – nå får de omsider sin dag i retten
Av red./KAJ - 19. april 2024
https://steigan.no/2024/04/torturert-i-abu-ghraib-na-far-de-omsider-sin-dag-i-retten/
To tiår etter at de ble torturert av amerikanske militære kontraktører i det beryktede Abu Ghraib-fengselet nær Bagdad, får tre irakiske ofre endelig sine saker opp for retten i neste uke, da en føderal domstol i delstaten Virginia tar opp en sak de reiste under George W. Bush-administrasjonen.
Av Brett Wilkins / Common Dreams
Saken ble først anlagt i 2008 under Alien Tort Statute – som tillater ikke-amerikanske borgere å saksøke for menneskerettighetsbrudd begått i utlandet – av Center for Constitutional Rights – Senteret for konstitusjonelle rettigheter (CCR) på vegne av tre irakere. Mennene ble utsatt for tortur regissert og begått av ansatte i CACI, et Virginia-basert firma innenfor tjeneste- og informasjonsteknologi. Selskapet ble hyret inn i 2003 av Bush-administrasjonen for å oversette og lede avhører i Irak under den ulovlige USA-ledede invasjonen og okkupasjonen.
Saksøkerne Suhail Al Shimari, Asa’ad Zuba’e og Salah Al-Ejaili anklager CACI for å ha konspirert for å begå krigsforbrytelser, inkludert tortur i Abu Ghraib, hvor mennene ble påført beinbrudd, utsatt for elektriske støt, seksuelle overgrep, ekstreme temperaturer og drapstrusler i hendene på sine amerikanske avhørere.
«Denne rettssaken er et kritisk skritt mot rettferdighet for disse tre mennene som endelig vil få dagen sin i retten. Men de er de heldige, skrev Sarah Sanbar, en Irak-forsker ved Human Rights Watch denne uken. «For de hundrevis av andre overlevende som fortsatt lider av tidligere overgrep, er det lite mulighet for rettferdighet».
«Den amerikanske regjeringen bør gjøre det rette: Ta ansvar for sine overgrep, tilby en unnskyldning og åpne opp for oppreisningen som har blitt nektet dem i altfor mange år», la Sanbar til.
Amerikanske militære etterforskere fant at ansatte i CACI og Titan Corporation (nå L3 Technologies) torturerte irakiske fanger og oppmuntret amerikanske tropper til å gjøre det samme. Dusinvis av fanger i Abu Ghraib døde i amerikansk varetekt, noen av dem som et resultat av å ha blitt torturert til døde. Abu Ghraib-fanger ble utsatt for tortur, alt fra voldtekt og angrep med hunder til å bli tvunget til å spise svinekjøtt og ta avstand fra islam.
I rapport fra mai 2004 konkluderte generalmajor Anthony Taguba med at flertallet av fangene i Abu Ghraib – Røde Kors anslo 70-90 % – var uskyldige. I tillegg til tusenvis av menn og gutter, ble noen kvinner og jenter også fengslet der som forhandlingskort ment å få ettersøkte opprørere til å overgi seg. Noen av dem sa at de ble voldtatt eller seksuelt misbrukt av sine amerikanske fangevoktere; mindre kjente Abu Ghraib-bilder viser kvinner som blir tvunget til å avsløre sine intime kroppsdeler. Noen kvinnelige internerte ble angivelig myrdet av sine egne slektninger i såkalte «æresdrap» etter løslatelsen.
Elleve lavtstående amerikanske soldater ble dømt og fengslet for sin medvirkning torturskandalen i Abu Ghraib. Fengselssjefen, brigadegeneral Janis Karpinski, ble degradert. Ingen annen høytstående militæroffiser sto til ansvar for overgrepene. Senior tjenestemenn i Bush-administrasjonen – som hadde autorisert mange av de «forbedrede avhørsteknikkene» som ble brukt i fengsler, inkludert Abu Ghraib og Guantánamo Bay – løy om om sin viten om torturen. Ingen av dem ble noen gang stilt til ansvar.
Bushs etterfølger, tidligere president Barack Obama, lovet å etterforske – og om berettiget, å straffeforfølge – tjenestemennene fra Bush-tiden som var ansvarlige for torturen som var blitt synonymt med krigen mot terror. I stedet beskyttet Obama-administrasjonen dem mot straffeforfølgelse.
«På mange måter kan denne saken bli sett på som en presedens for å holde kontraktørene ansvarlige for brudd på menneskerettighetene dersom de skulle skje i andre sammenhenger også».
I 2013 gikk L3 Technologies med på å betale 5,28 millioner dollar til 71 tidligere Abu Ghraib-fanger som ble utsatt for seksuelle overgrep og ydmykelse, voldtektstrusler, elektriske støt, falske henrettelser, brutal juling og andre overgrep.
Året etter omgjorde den fjerde amerikanske lagmannsretten en kjennelse fra lavere rett som forbød torturofre i Abu Ghraib å saksøke amerikanske selskaper som var involvert i deres overgrep. Men retten snudde seg senere og fant at saken hadde tilstrekkelige bånd til USA til å bli hørt i en amerikansk domstol. Saken ble senere avvist under den politiske spørsmålsdoktrinen, som forhindrer domstoler i å avgjøre spørsmål som i hovedsak er politiske.
I 2016 avgjorde imidlertid et panel i 4. valgkrets at «doktrinen om politiske spørsmål ikke skjermer tilsiktede handlinger fra en myndighetskontraktør fra rettslig overprøving som var ulovlige på det tidspunktet de ble begått», slik at irakernes sak kunne fortsette.
«Dette er en historisk rettssak som vi håper vil levere en viss grad av rettferdighet og helbredelse for det president Bush med rette anså som en skammelig oppførsel som vanæret USA og dets verdier», sa CCR senioradvokat Katherine Gallagher til The Guardian mandag.
«På mange måter kan denne saken bli sett på som en presedens for å holde kontraktører ansvarlige for brudd på menneskerettighetene dersom de skulle skje i andre sammenhenger også», la hun til.
CACI – som benekter enhver forseelse – har forsøkt å få saken henlagt 20 ganger. Selskapet sikrer seg fortsatt amerikanske statskontrakter for millioner av dollar. I februar inkluderte Fortune firmaet på sin liste over «Verdens mest beundrede selskaper» for syvende år på rad.
Originalens tittel:
Abu Ghraib Torture Victims Finally Get Their Day in Court
Oversatt for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.