Nyhetsbrev steigan.no 19.03.2024
Havvindspekulantene får minst 23 milliarder av dine penger å sløse bort
Burkina Faso, Mali og Niger antyder en ny vestafrikansk valuta
«Vesten går under om ikke Russland drives helt ut av Ukraina og Krim». Virkelig?
UNICEF sier Israel har drept over 13.000 barn i Gaza
Visste Aavitsland hva han snakket om da han anbefalte mRNA-blod til pasienter?
Marineøvelsene til Kina, Russland og Iran utfordrer USAs dominans over havet
Krigsdagbok del 101 – 8. til 14. januar 2024
Havvindspekulantene får minst 23 milliarder av dine penger å sløse bort
Av Pål Steigan - 19. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/havvindspekulantene-far-minst-23-milliarder-av-dine-penger-a-slose-bort/
Klokken 09 mandag morgen startet auksjonen for hvem som skal få bygge Norges første «havvindpark», i det som kalles Søndre Nordsjø II, helt på grensen til dansk farvann. Dette skriver Nettavisen.
«Park» skal liksom gi assosiasjoner til noe godt og miljøvennlig.
Dette er enda en hvit elefant i regjeringa Støres menasjeri av fabeldyr som aldri vil tilføre Norge noe overskudd, verken økonomisk eller miljømessig. Men milliardærene kan le hele veien til banken.
Auksjonen er en ren økonomisk auksjon, der aktørene byr på størrelsen på en såkalt «differansekontrakt». I praksis betyr det at staten vil garantere for en salgspris for strømmen som produseres over en periode på 15 år.
Staten kan for eksempel garantere at utbygger får 100 øre per kWh for strømmen de produserer. Hvis markedsprisen blir 70 øre, vil staten betale de resterende 30 ørene. Blir prisen derimot høyere enn garantiprisen, er det utbygger som må betale til staten.
Taket på utbetalingene fra staten er satt til 23 milliarder + inflasjon over 15 år.
Erfaring tilsier at denne kalkylene vil sprekke og at beløpene vil bli doblet eller mer.
Et miljøskadelig prosjekt som Norge ikke trenger
Bare bygginga av disse anleggene har et stort og foreløpig ukjent miljømessig fotavtrykk i form av bruk av stål og betong og diesel. (Utbygginga vil ikke bli drevet av sol- og vindenergi, hvis noen tror det.) Dessuten vil de ferdige anleggene skade fugl og fisk i området i et stort og ikke utredet omfang.
Og så vil det gi en ustabil kraft som Norge ikke trenger.
Norge har tilstrekkelig eneri til våre egne innbyggere og vår industri og vårt næringsliv. Men det er så lenge vi ikke gir bort strømmen til EU eller til Google og andre økonomiske mastodonter. Det er ikke Norges eller norske innbyggeres behov som driver dette vanviddet. Det er de multinasjonale selskapenes og EUs behov som er i høysetet.
Og dette skal finansieres med dine skattepenger.
Hadde det enda løst noe problem for Norge eller gitt et langsiktig økonomisk og økologisk overskudd, så kunne man ha diskutert det. Men det gjør det ikke. Havvind vil aldri gi noe overskudd. Den vil altid måtte subsidieres og den vil påføre naturen skader fra første dag, skader som blir verre etter hvert når turbinene brytes ned, feller skadelige stoffer eller blir ødelagt.
Dette er ikke i det norske folkets interesser. Det tvinges gjennom av en uhellig allianse av olitikerkasten og kapitalsterke spekulanter. Og som alltid under dekke av «det grønne skiftet».
Burkina Faso, Mali og Niger antyder en ny vestafrikansk valuta
Av red. PSt - 19. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/burkina-faso-mali-og-niger-antyder-en-ny-vestafrikansk-valuta/
Hva skal til for at den skal lykkes?
11. februar 2024 snakket sjefen for Nigers regjerende militærjunta, general Abdourahmane Tiani, om en mulig opprettelse av en felles valuta med Burkina Faso og Mali. «Valutaen er et første skritt mot å bryte fri fra arven etter kolonisering», sa han på nasjonal TV, med henvisning til CFA-francen som var en arv etter det franske koloniveldet.
CFA-franc – hvordan Frankrike underutviklet Afrika
CFA-francen er en valuta som den franske kolonimakten påla 14 land da de ble uavhengige. CFA-francen er en valuta som den franske kolonimakten påla 14 land da de ble uavhengige.
På slutten av andre verdenskrig ble CFA-francen innført. Det var en separat franc for de franske koloniene i Vest-Afrika og Sentral-Afrika. En annen ny valuta var CFP-francen for de franske koloniene i Stillehavet. Som da nazistene i mai 40 vilkårlig satte verdien av en tysk mark til 20 franske franc, fastslo et dekret den 25.12.1945 opprettelsen av CFA og CFP, der den faste verdien av den første skulle være 7 CFA-franc til 1 fransk franc. Vi snakker nesten om en okkupasjons-valuta. Dette forholdet fikk økonomen Nicolas Agbohou til å snakke om den «monetære nazismen» i boka «CFA-francen og euroen mot Afrika,» som spilte en viktig rolle i skapelsen av motstanden mot den moderne CFA-francen.
Den første koloniale arven i Afrika er en monetær og finansiell nykolonialisme som historikeren og geologen Jean-Suret Canale oppsummerer som følger:
Etter uavhengigheten ble bruken av CFA-francen i de tidligere franske koloniene et instrument for fransk nykolonialisme, som gir Frankrike kontroll over deres økonomi og sikrer en privilegert posisjon for franske selskaper. Afrikanske stater hadde nesten ingen kontroll over sin valuta, utstedt av institusjoner med hovedkontor som ikke ble overført fra Frankrike til Afrika før i 1972-1973. Frankrike fikk hånd om utenlandsk valuta skaffet til veie fra salg av afrikanske råvarer. […] Fri konvertibilitet tillot franske selskaper å få priviligerte plasser for sine varer i franc-sonen og fritt sende tilbake overskudd og kapital. […] Mesteparten av de afrikanske statenes eiendeler i utlandet ble satt en transaksjons-konto av den franske statskassen. Ifølge økonomi-journalisten Paul Fabra, eksisterte garantien gitt av Frankrike til CFA-francen bare på betingelse av at det ikke fantes fritt spillerom.
Frigjøring krever ny valuta
Ut fra dette er det opplagt at dersom landene i Vest-Afrika skal ha noen sjense til å få kontroll over sin egen økonomi og sine egne ressurser, må de skaffe seg sin egen valuta.
Burkina Faso, Niger og Mali er nå alle styrt av militære regimer. De dannet også en ny forsvarsallianse, kjent som Alliance of Sahel States (AES).
Det økonomiske fellesskapet for vestafrikanske stater (Ecowas) har fordømt disse kuppene og innført sanksjoner mot de involverte landene. Som svar bestemte disse landene seg for å trekke seg fra Ecowas. Imidlertid forblir de medlemmer av den vestafrikanske økonomiske og monetære unionen (Uemoa). Uemoa har en felles valuta, CFA-francen, som er utstedt av Central Bank of West African States (BCEAO).
BCEAO og Banque de France er bundet av samarbeidsavtaler som inkluderer innskudd av en del av valutareservene i Banque de France og Frankrike som garanterer CFA-francen.
Thierno Thioune, som er ekspert på pengepolitikk og fagforeninger mellom vestafrikanske stater, analyserer de potensielle implikasjonene og gjennomførbarheten av å lansere en ny valuta for AES-medlemslandene. Vi gjengir han standpunkter nedenfor:
Hvilke betingelser må være oppfylt for at en multilateral valuta skal fungere?
For å lykkes med å lansere og opprettholde en multilateral valuta, må flere nøkkelfaktorer vurderes.
For det første må makroøkonomisk og budsjettpolitikk koordineres tett. En streng harmonisering av økonomisk og budsjettpolitikk mellom deltakende land er avgjørende for å garantere stabiliteten til valutaens verdi og forhindre handelsubalanser. Dette vil bidra til å opprettholde tilliten til økonomiske aktører og fremme regional vekst.
For det andre må det etableres robuste pengeforvaltningsinstitusjoner. Sterke institusjoner med ansvar for valutastyring, som en felles sentralbank, er avgjørende. Denne sentralbanken må ha tilstrekkelig myndighet til å gjennomføre en uavhengig og stabil pengepolitikk. Dette vil sikre bevaring av valutaens verdi og adressere sykliske svingninger.
For det tredje er det viktig å skape et integrert felles marked. Den ubegrensede flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft er nøkkelen til å drive økonomisk vekst og styrke regionalt samarbeid. Det nåværende rammeverket gitt av Den vestafrikanske økonomiske og monetære unionen gir en betydelig fordel i denne forbindelse.
Til slutt må det etableres mekanismer for å overvåke og løse kriser. For eksempel kan vanlige reservefond og valutabytteordninger bidra til å håndtere eksterne og interne sjokk som kan påvirke den nye valutaen. Valutabytteavtaler – når to parter utveksler beløp i to forskjellige valutaer for en viss periode til en fast kurs – kan brukes til å håndtere valutarisiko og lette finansiering over landegrensene.
Er disse betingelsene oppfylt i Burkina Faso, Niger og Mali?
Det er vanskelig å si om disse betingelsene er fullt ut oppfylt i de tre landene. Det vil bety å ha en solid forståelse av om disse, blant andre vilkårene, er oppfylt:
harmonisering av regjeringens politikk.
makroøkonomisk stabilitet gjennom inflasjonskontroll.
begrensning på offentlig gjeld.
opprettholdelse av en balansert driftskonto.
På dette tidspunktet er det vanskelig å si om disse landene har gjort dette.
Kommentar: Den geopolitiske situasjonen er gunstig
Muammar Gaddafi foreslo å innføre en afrikansk gulldinar for å bryte med dollarens og franc/euros overherredømme. Det var antakelig en av grunnene til at Libya ble ødelagt og han sjøl likvidert.
Nå er situasjonen mye gunstigere. USA, EU og Frankrike er svekket og Russland og Kina står fram som sterke poler på den globale arenaen. Ikke minst betyr BRICS-10 at det nå finnes en økonomisk motkraft mot det atlantiske hegemoniet. Dette gjør situasjonen lettere for Burkina Faso, Niger og Mali. De kan eventuelt opprette et forhold til BRICS-institusjonene og avtaleløsninger for kreditt, betaling og samhandel.
De kan også gjøre andre avtaler med BRICS-10 som vil gjøre det mye lettere å skape en fellesvaluta.
De tre lendene kan bygge en ny valuta på gull og råvarer, hvis de ønsker. Den vil da bli en sterk valuta og det vil bli vanskelig for imperiet å skade valutaen og dermed handel og samfunnsøkonomi.
Det at de har en militærallianse og at de nå alle tar kontroll over sin egen råvareproduksjon, og deriblant edle metaller og strategiske råvarer, øker sjansen for å lykkes.
Les: Burkina Faso, Mali and Niger hint at a new west African currency: what it’ll take for it to succeed
«Vesten går under om ikke Russland drives helt ut av Ukraina og Krim». Virkelig?
Av Wolfang Streeck - 19. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/vesten-gar-under-om-ikke-russland-drives-helt-ut-av-ukraina-og-krim-virkelig/
I en kommentar 02.02.2024 trykt i Frankfurter Rundschau og The New Statsman 07.02.2024, skriver Wolfgang Streeck om at USA nå har utpekt Tyskland til en lederrolle i Europa som USAs stedfortreder, ikke Frankrike. Stedfortrederrollen er viktig fordi USA nå er på veg mot Asia og trenger en representant i Europa, hevder Streeck.
Streeck er også opptatt av hvordan det går med krigen i Ukraina. Om den totale endelige seier er mulig ved at Russland drives fullt ut og Krim gjenerobres. Nå blir Ukraina rasert og lokalbefolkninga lider. Samtidig som hærledelsen i Ukraina innkaller 500 000 mann, har 200 000 ukrainere i stridsfør alder reist til utlandet for å slippe å dø for Vestens kamp for Krim.
Streeck er ellers opptatt av om skal betale kostnadene for gjenoppbygging av Ukraina; det blir ikke USA!
Wolfgang Streeck: Sarah Wagenknechts fredsplan: Vil befri Tyskland fra USAs grep
I sin tale på sitt partis Europakonferanse oppfordret Sahra Wagenknecht den tyske regjeringen til å stanse våpenleveransene til Ukraina og oppheve olje- og gassembargoen mot Russland. Så langt tyske medier rapporterte om dette, spente hennes «kategoriseringer» fra naiv pasifisme til høyst forrædersk putinisme. Wagenknechts forslag kan og bør imidlertid være en anledning til en lenge etterlengtet debatt om Tysklands nasjonale interesser under forutsetning av at den USA-dominerte nye verdensordenen kollapser etter 1990, noe de etablerte partiene og deres offentligheter hardnakket nekter.
Denne avvisningen har en lang tradisjon. … Alle som var av en annen oppfatning, for eksempel Egon Bahr eller Genscher, ble mistenkeliggjort for en ny tysk nasjonalisme, uttrykt av USA som et middel til å opprettholde alliansedisiplinen.
Dette gjelder fortsatt i dag, tre tiår etter den kalde krigens slutt, hvor det ikke har gått en dag uten at USA har ført krig et eller annet sted i verden, og til tross for den katastrofale amerikanske politikken for verdensorden og verdensherredømme i Irak, Afghanistan, Syria og Libya og nå i Palestina – eksempler på en uaktsom intervensjonspolitikk som ikke etterlater seg annet enn kaos. Under disse omstendighetene virker Wagenknechts oppfordring til Tyskland om å bryte med den USA-bestemte Ukraina-strategien og grunnleggende omdefinere forholdet til USA og dermed også til Russland, særlig med tanke på Donald Trumps andre periode, som forventes å begynne om et år, alt annet enn eventyrlig, og i hvert fall langt mindre eventyrlig enn den tyske regjeringens utenrikspolitikk, som fortsatt blindt følger USA.
Etter 1990 – Ikke en uten at USA har ført krig og skapt kaos i de invaderte landa
I Ukraina, som i Afghanistan, truer trusselen om nederlag
Når det gjelder Ukraina spesielt, er det å forvente at krigen der, i likhet med krigen i Afghanistan, vil ende med et nederlag for Vesten, men først og fremst for lokalbefolkningen. Frontene har vært fastlåste i mer enn ett år. På ukrainsk side har minst 70 000 soldater mistet livet, og ifølge von der Leyen døde de «for våre verdier»; ytterligere 50 000, konservativt anslått, har fått så alvorlige skader at de ikke kan sendes tilbake til fronten. Likevel holder den ukrainske regjeringen, oppmuntret av USA og Tyskland, fast ved sine maksimalistiske krigsmål: en «seier» for Ukraina i form av gjenerobring av Krim og alle deler av landet som er okkupert av Russland, inkludert de russisktalende delene.
Ingen kan si hvordan en slik seier skal oppnås. Nye mirakelvåpen blir stadig etterspurt og levert, men resultatet er lite annet enn testresultater og reklamefilmer for produsentene. Befolkningens entusiasme for krigen synker tilsvarende. Mens presidentvalget er avlyst og massemediene er mer samkjørte enn noensinne, demonstrerer konene og mødrene til frontsoldatene som har måttet stå i felten uten permisjon siden krigens begynnelse, i gatene, sannsynligvis fordi ingen vil erstatte dem. Øverstkommandoen krever for øyeblikket innkalling av 500 000 menn.
Samtidig oppholder 200 000 menn som er skikket til militærtjeneste seg bare i Tyskland, ulovlig i henhold til landets lover, som flyktninger som ikke har noe ønske om å dø for Krim. I selve Ukraina blomstrer korrupsjonen på distriktets vernepliktskontorer og legekontorer, der vernepliktige i hopetall kjøper seg fri fra militærtjeneste for summer på mellom 3 000 og 15 000 amerikanske dollar. Å tvile med Wagenknecht på at tilførselen av stadig flere våpen gjør noe godt for noen, bortsett fra Rheinmetall og Strack-Zimmermann, virker alt annet enn urimelig.
I Ukraina, som andre steder, er USA i ferd med å etterlate seg en ruinhaug som andre må rydde opp. Alle som stoler på dem, må innse at de ikke har noen grunn til å tenke seg om to ganger før de involverer seg militært, særlig etter at den kalde krigens bipolaritet er over: Beliggenheten på en øy på størrelse med et kontinent med bare to nabostater, som begge er i lommen på dem, gjør dem uovervinnelige. Dette forklarer den hensynsløsheten med hvilken de fører sin sikkerhets- og utrygghetspolitikk: Ingenting kan skje med dem.
Biden ønsker å kapitalisere på konflikten med Russland
På dette punktet er det ikke stor forskjell på Biden og Trump. Biden vil kunne ta med seg NATO når han forlater Ukraina til fordel for Kina, mens Trump tror han kan klare seg uten NATO i Asia. Biden vil bruke konflikten med Russland til å holde Vest-Europa på linje med USA og vil derfor ikke gå med på en fredsavtale; Trump bryr seg ikke om Ukraina. Trumps tilbaketrekning fra Europa vil derfor bli temmelig uorganisert, Bidens heller ikke: I motsetning til i Afghanistan vil man sannsynligvis forsøke å etterlate seg noe som ligner en orden som tjener USA.
Det ser ut til at Tyskland er tiltenkt en spesiell rolle. Etter å ha vært fastlåst i sin pasifisme i etterkrigstiden fram til «Die Wende» [murens fall 1989, mrkn Pol.], påberoper Tyskland seg nå en europeisk lederrolle etter påtrykk fra USA, men også fra De grønne og den tyske forsvarsindustrien, representert ved FDP, for første gang uten å ta Frankrike med på laget. I denne rolla er det meninga at Tyskland, som en stedfortreder for USA, som er på vei til Asia, skal sørge for de nødvendige midlene for «seieren» i Ukraina, samtidig som de ukrainsk-amerikanske krigsmålene vedtas. Men denne oppgaven er umulig.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
UNICEF sier Israel har drept over 13.000 barn i Gaza
Av Dave DeCamp - 19. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/unicef-sier-israel-har-drept-over-13-000-barn-i-gaza/
Organisasjonen sier at mange lider av underernæring og ikke engang har energi til å gråte.
Anti-War, 17. mars 2024.
FNs hjelpeorganisasjon for barn sa søndag at over 13.000 barn er drept på Gazastripen, og at mange flere kan være døde under ruinene.
«Flere tusen er skadet, eller vi kan ikke engang fastslå hvor de er. De kan sitte fast under ruinene», sier UNICEF-direktør Catherine Russell, ifølge Reuters. «Vi har ikke sett denne dødsraten blant barn i nesten noen annen konflikt i verden».
Gazas helsedepartement har sagt at over 31.000 palestinere er drept i Gaza og har flere ganger uttalt at rundt 70 prosent av ofrene er kvinner og barn.
Forsvarsminister Lloyd Austin sa tidligere at over 25.000 kvinner og barn var drept i Gaza, men Pentagon gikk tilbake på det og hevdet at han snakket om alle drepte palestinere.
Russel sa at hun besøkte en sykehusavdeling hvor barn led av alvorlig underernæring og sa at stedet var stille fordi «barna, babyene … har ikke engang energi til å gråte».
FNs palestinske hjelpeorganisasjon, UNRWA, sier at ett av tre barn under to år i Gaza nå er akutt underernært. «Barns underernæring sprer seg raskt og når enestående nivåer i Gaza,» sier UNRWA. Barn har allerede begynt å sulte i hjel i Gaza, dusinvis av dødsfall på grunn av underernæring er allerede rapportert.
Til tross for den forferdelige situasjonen og Israels fortsatte restriksjoner på bistand, sørger USA for fortsatt betingelsesløs militærhjelp for å støtte nedslaktings- og sultekampanjen mot palestinerne i Gaza.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
UNICEF Says Israel Has Killed Over 13,000 Children in Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Visste Aavitsland hva han snakket om da han anbefalte mRNA-blod til pasienter?
Av Kjetil Tveit - 19. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/visste-aavitsland-hva-han-snakket-om-da-han-anbefalte-mrna-blod-til-pasienter/
Preben Aavitsland kan umulig ha visst hva han snakket om da hani 2023 mente det var trygt å motta mRNA-vaksinert bod.
En japansk studie i preprint vekker svært alvorlige bekymringer verden over vedrørende blodoverføring fra flere grupper blant de som har tatt mRNA-vaksine mot covid-19, og krever screening av blodgivere.
Den omfattende studien med 164 kildehenvisninger har gått i dybden av denne materien.
Ifølge studien har mRNA-vaksinene blitt assosiert med et bredt spekter av sykdommer som påvirker samtlige organer og systemer i kroppen, inklusivt blodet og nervesystemet.
Studien uttrykker bekymring for at når vi overfører blod fra vaksinerte, kan vi utilsiktet overføre noe av det som forårsaker disse problemene til mottakeren. Studien problematiseres også bloddonasjon fra de som har fått diagnosen longcovid (som også i mange tilfeller mistenkes å skyldes vaksinebivirkninger red.anm.)
De japanske forskerne foreslår derfor spesifikke tester og reguleringer med screening for og kvantifisere disse potensielt skadelige komponentene i blodprodukter før de brukes i overføringer, for å minimere risiko for mottakerne.
Komponentene i blodet som vekker bekymring
Forskerne ser for seg at flere komponenter kan overføres fra vaksinerte blodgivere, som kan føre til komplikasjoner hos mottakeren.
Spikeprotein:
Dette er proteinet som genetiske vaksiner instruerer cellene i kroppen til å produsere for å utløse en immunrespons. Det er bekymring for at rester av spikeproteinet kan forårsake problemer hvis det overføres gjennom blodprodukter.
Lipid nanopartikler (LNP):
Disse brukes i mRNA-vaksiner for å levere mRNA-molekylet inn i cellene. LNP kan ha inflammatoriske egenskaper, og man er bekymret for at de kan forårsake inflammasjon eller andre reaksjoner hos mottakeren av en blodoverføring.
Modifisert mRNA:
Forskerne er bekymret for at rester av dette materialet kan ha uønskede effekter hvis det blir overført gjennom blod.
Immunkomplekser eller autoantistoffer:
I noen tilfeller kan immunresponsen mot vaksinen føre til produksjon av immunkomplekser eller autoantistoffer som kan gi inflammasjon eller autoimmun sykdom.
Egenskaper og bekymringer
Immunogenisitet:
Bekymringen er at spikeproteinet eller andre komponenter fra vaksinen kan være immunogene (dvs., de kan utløse en immunrespons) hos mottakeren av blodprodukter, potensielt føre til inflammasjon eller autoimmune reaksjoner.
Trombogenisitet:
Det er rapportert at både spikeproteinet og LNPs kan bidra til dannelsen av blodpropper (trombogenisitet). Overføring av disse komponentene gjennom blodprodukter kan derfor øke risikoen for trombose hos mottakeren.
Inflammasjon:
Både spikeproteinet og LNPs kan utløse inflammatoriske reaksjoner, som kan føre til skade på vev og organer hos mottakeren av blodoverføringen.
Langvarig tilstedeværelse i kroppen:
Det er usikkerhet om hvor lenge disse komponentene kan vedvare i kroppen etter vaksinasjon eller infeksjon, og om deres langvarige tilstedeværelse kan medføre kroniske helseproblemer.
Forskerne mener at de samme problemene kan oppstå ved organtransplantasjoner.
I tillegg til screening går studien ut med en sterk anmodning om å avslutte vaksineprogrammet med mRNA-teknologi umiddelbart til vi får mer kunnskap om risk versus nytte.
På det mest sårbare når man trenger blod
Når man trenger blod, er man ofte svært syk, og det siste man behøver er nye komplikasjoner fra vaksinerte blodgivere.
For mange av disse mottakerne kan det være avgjørende for om man overlever, at man får friskt blod, og da fortrinnsvis fra uvaksinerte, eller at man – slik studien foreslår – utvikler gode metoder for screening av blodprodukter som kan eliminere de nevnte komponentene.
Hvorfor så mye hemmelighold?
Norske helsemyndigheter tviholder i dag på tallene på vaksinestatus i den store og vedvarende overdødeligheten som startet da vi rullet ut mRNA-vaksinene. Dette er tallene som kan gi oss svar på om vaksinen er synderen i overdødeligheten.
I tillegg burde vi også hatt gode tall på vaksinert og uvaksinert blod, og koblet disse tallene opp mot det helsemessige utfallet hos mottakeren.
Da kunne vi enkelt eliminert bort denne alvorlige og kvalifiserte mistanken fra blant annet Japan, og fortsatt som før, eller vi kunne fått oss en vond aha-opplevelse, men som var viktig kunnskap for å unngå lidelse og å spare liv.
Det største problemet med våre helsemyndigheter i dag, er åpenbart at de mangler vilje til å vite saker og ting.
Uviljen mot å vite forklarer kanskje også hvorfor man i økende grad, og særlig etter 2020 – i samarbeid med mediene – praktiserer kanselleringskultur mot uavhengige forskere og fagfolk som ukentlig får avslag fra redaksjonene i å publisere en tekst.
Det er bare et lite knippe med utvalgte «eksperter» som slipper til. Og disse er beviselig ofte i «modus for markedsføring».
Helsemyndighetene opererer tilsynelatende etter tut og kjør-prinsippet, og eksperimenterer på folket, for deretter å hemmeligholde tallene som kan avsløre fiaskoene.
Med andre ord er vi i en alvorlig situasjon nå. Helsemyndighetene ser ut til å være mer opptatt av å behage multippelt dømte – og dermed kriminelle – legemiddelgiganter, enn å avsløre deres mange bedrag.
Det som er helt sikkert etter å ha lest denne studien, er at Preben Aavitsland den 2 februar 2023, i en artikkel i Nettavisen som handlet om det var trygt å motta blod fra mRNA-vaksinerte givere – ikke hadde den ringeste anelse om hva han pratet om.
Han sa: «Innholdet i koronavaksinen gjør jobben sin raskt og forsvinner så fra kroppen». (Nettavisen)
På dette tidspunktet hadde undertegnede kontaktet Pfizer Norge og spurt om de hadde forskning som viste hvor lenge man har spikeproteiner i kroppen etter bruk av deres mRNA-vaksine.
Det hadde de ikke. Ikke spesifikt på sin egen vaksine, så jeg visste med sikkerhet på dette tidspunktet at Aavitsland ikke kunne vite hva han snakket om. Han tok helt åpenbart en skrøne for anledningen.
For kort tid siden satte professorer sin ære i å uttale seg om tema de hadde forskningsmessig grunnlag for å uttale seg om.
Aavitsland har redusert seg selv til en uforsvarlig, livsfarlig «samfunnspedagog», som bruker sin ufortjente tittel til å markedsføre suspekte medisiner som ikke er tilstrekkelig testet.
Marineøvelsene til Kina, Russland og Iran utfordrer USAs dominans over havet
Av skribent - 19. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/marineovelser-i-kina-russland-og-iran-utfordrer-usas-dominans-over-havet/
Av Mazda Majidi, 18. mars 2024, Peoples Dispatch.
Marineøvelsen som ble gjennomført av de tre landene var bemerkelsesverdig gitt den geostrategiske betydningen av Omanbukta og det økte samarbeidet mellom landene i en tid med økende trusler fra USA.
Iran, Kina og Russland gjennomførte en marineøvelse i Omanbukta fra 12. til 15. mars. Øvelsen, kalt Marine Security Belt 2024, omfattet et område på 17 000.kvadratkilometer. Aserbajdsjan, Kasakhstan, Oman, Pakistan og Sør-Afrika var offisielle observatører under øvelsen.
Marineøvelsen hadde som mål å «styrke maritimt samarbeid og sikre fred og stabilitet», som det ble uttalt av det kinesiske forsvarsdepartementet. Irans admiral Mostafa Tajaddini uttalte at de tre nasjonenes operasjon også var ment å konfrontere «piratvirksomhet og terrorisme, støtte humanitære aktiviteter og utveksling av informasjon innen redningsfeltet».
Marine Security Belt 2024 involverte mer enn 20 skip. Kina sendte guidet missil destroyeren Urumqi, guidet missil fregatten Linyi og omfattende forsyningsskipet Dongpinghu, Russland sendte krysseren Varyag fra Stillehavsflåten, mens Iran bidro med en rekke fartøyer, inkludert krigsskipene Dena og Abu-Mahdi, samt marinehelikoptre, hurtigbåter og nedsenkbare båter.
Øvelsen var ikke enestående, ettersom de tre landene hadde gjennomført tre andre lignende øvelser siden 2019. Det var imidlertid en demonstrasjon av økt samarbeid mellom de tre landene.
Lokaliseringen av øvelsen er bemerkelsesverdig. Omanbukta ligger i den nordlige delen av Det indiske hav. Den leder inn i Hormuzstredet, rett utenfor kysten av Iran. Hormuz-stredet forbinder Omanbukta med Persiabukta. På det smaleste punktet er den bare 21 miles bred, hvorav bare 6 mile er farbar. Så mye som 21 % av verdens olje fraktes gjennom Hormuz-stredet. Av denne grunn er sundet av strategisk geopolitisk betydning. Eventuelle forstyrrelser i skipsfarten gjennom dette sundet vil føre til en umiddelbar økning i oljeprisen, og potensielt destabilisere verdens økonomi.
Lenger vest i Det indiske hav ligger Adenbukten, som fører til Bab-el-Mandeb-stredet, videre til Rødehavet. Det er i dette området at USA har ledet en koalisjon av styrker i intense marineoperasjoner siden desember 2023.
Jemens blokade utfordrer styrken til det amerikanske imperiet
Israels folkemord på Gaza har hatt en enorm innvirkning på folkene i hele verden, og spesielt i Vest-Asia. I regionen har folk krevd handling fra regjeringene sine til støtte for Gaza. De mest konkrete handlingene kom ikke fra oljerike Gulf-monarkier, som begrenset deres handlinger til ord, uttalelser og erklæringer. De kom fra Jemen, et land som kom fra en åtte år lang okkupasjon av en saudi-ledet koalisjon. Jemen led enormt gjennom okkupasjonen, med utbredt ekstrem fattigdom, sult og sykdom.
Det var bare for to år siden, 30. mars 2022, at Saudi-Arabia avsluttet sin okkupasjon. Som et resultat av den brutale okkupasjonen sliter Jemen fortsatt med en alvorlig økonomisk krise, der anslagsvis 50% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Styrken som ledet kampen mot den saudiske invasjonen er Ansarullah, som leder den jemenittiske regjeringen i dag, omtalt i vestlige medier som houthiene.
I november 2023 begynte Jemen å vise solidaritet med palestinere som utsettes for folkemordet ved å rette seg mot alle skip som forsynte Israel som seilte utenfor landets kyster. Enten israelsk flagg eller ikke, har Ansarullahs løfte om å forstyrre israelske forsyninger vært en suksess. Til tross for overveldende marineoverlegenhet, har USA, Storbritannia og deres allierte ikke lyktes med å gjøre passasjen trygg for israelske forsyningsskip.
Bab-el-Mandeb-stredet er bare 32 kilometer bredt. Dette nøytraliserer i stor grad den enorme fordelen som den amerikanske marinen nyter godt av i regionen. Den 14. mars rapporterer at de jemenittiske styrkene har skaffet seg supersoniske missiler ytterligere forverrer den amerikanske utfordringen når det gjelder å hjelpe Israel med å gjenforsyne militæret for deres nesten seks måneder lange bombing av Gaza.
Tidligere år var USAs dominans over Det indiske hav, spesielt i Persiabukta, Omanbukta og Rødehavet, uimotsagt. Geografi har gjort det mulig for land som utfordrer USAs hegemoni i regionen, som Iran og Jemen, til å utfordre den marine dominansen, ikke ved å matche den amerikanske marinemakten, som ville kreve ressurser de manglet. I stedet har de måttet skaffe seg nok ildkraft til å sette dem i stand til å delta i asymmetrisk krigføring dersom en åpen krig skulle bryte ut. Raketter, missiler og hurtigbåter har vært litt av en utjevning i trange vannveier hvor de teknologiske fordelene til USA er minimalisert.
USA eier ikke havene
Tradisjonelle marineøvelser av den typen Iran, Kina og Russland nettopp har gjennomført, er imidlertid en annen utfordring for USAs marinedominans. Her igjen kan det hende at de tre landene til sammen ikke kan matche den amerikanske marinens tilstedeværelse i regionen. Men meldingen som denne marineøvelsen sender til USA er at den ikke eier farvannet i regionen.
15. mars markerte fullføringen av Marine Security Belt 2024. Iran kunngjorde at operasjonen var en suksess og at målene for øvelsen var nådd.
Mazda Majidi er en langvarig aktivist i sosial rettferdighets- og antikrigsarbeid og en aktivist i ANSWER-koalisjonen. Han har skrevet mye om amerikansk intervensjon i Midtøsten og Asia.
Originalen til artikkelen finner du her:
Krigsdagbok del 101 – 8. til 14. januar 2024
Av Lars Birkelund - 19. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/krigsdagbok-del-101-8-til-14-januar-2024/
Dette er 101. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
8. januar
Nikita Khrusjtsjov, Sovjetunionens leder fra 1953 til 1964, besøkte USA i 1959. Da sa han at han var overrasket over hvor ensrettede USAs medier var, og han undret seg over hvordan USA klarte det uten tvang. I går undret Torbjørn Jagland seg over det samme på Facebook:
NÅR JEG LESER VESTLIG PRESSES analyser av krigen i Ukraina, minnes jeg Aleksander Solsjenitsyns tale ved Harward i 1978 (Som man vet var Solsjenitsyn den ledende opposisjonelle som blant annet avslørte Stalin forbrytelser). I denne talen skriver han om ensretting av pressen i vesten, som han erfarte etter at han måtte forlate Sovjetunionen.
Det var en overraskelse for en som kom fra øst med en ensrettet presse, skriver han, å oppdage at den samme uniformeringen skjer i Vest «med de samme felles aksepterte analyser». « Pressen formidler på en kraftfull måte, i en empatisk form, de meninger som ikke åpent motsier deres egne meninger og den generelle trenden».
Vi har sett dette i dekningen av krigen i Ukraina. Den felles fordømming av Russlands overfall på Ukraina har vært godt å se. Men dekningen av Vestens respons har vært ensidig og preget av ønsketenkning. I starten av krigen het det at den kunne vinnes i løpet av året. Storbritannias statsminister spilte Winston Churchill, reiste til Kyev og avviste forsøk på en forhandlingsløsning som var på gang. Ukraina kjempet for oss alle, Ukraina måtte derfor vinne. Men hele tiden fikk Ukraina for lite våpen og for sent til å kunne vinne. Det ble klart at Vestens hovedmål i stedet var å holde seg utenfor krigen. Slik holdt man de vestlige institusjonene sammen og roste seg selv for det.
10. januar
«Vi gjør sørgelig lite for å svare på russisk påvirkning», mener Eskil Grendahl Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Men når man kun ser etter mulige trusler fra land som Russland og Kina og ikke for eksempel USA så er det det man finner. USA har langt større og langt farligere påvirkning på Norge enn Russland. Her nok et tilfelle: «Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA».
https://steigan.no/2024/01/norge-skal-drive-gruvedrift-pa-havbunnen-etter-ordre-fra-usa/?utm_source=substack&utm_medium=email Og her en tidligere artikkel om Eskil Grendahl Sivertsen politiserte forskning: https://steigan.no/2022/11/politisert-forskning/
Seinere samme dag:
Hvordan vil krigen i Ukraina slutte? Hva om Zelensky kapitulerer og ber om fredsforhandlinger med Russland der han aksepterer tapet av Donbass og Krim og andre betingelser Russland stiller? Eller om Zelensky blir kuppet av noen andre som gjør det, som hans tidligere rådgiver Arestovich, som allerede har foreslått det?
Hva vil USA/NATO/EU gjøre da? Forrige gang, i mars/april 2022, presset de Ukraina til å krige videre. Men nå mangler Ukraina både mannskaper og våpen, blant annet fordi USA prioriterer Israel.
Det at Kiev kan komme til kapitulere er en skrekkvisjon for beslutningstagerne i Vesten. For da vil verden sannsynligvis få se, tror jeg – at påstandene om at Russland vil ta hele Ukraina, og flere land – er skremselspropaganda som har blitt brukt for å lure folk til å tro at det er nødvendig å sende våpen til Ukraina.
12. januar
«Tror amerikanerne vil unngå en stor regional konflikt», sier utenriksminister Espen Barth Eide hver gang USA trapper opp sin støtte til Israel. En irakisk talsmann satte hykleriet på plass: Vesten forlanger tilbakeholdenhet fra alle andre enn seg sjøl.
Seinere samme dag:
«Regjeringen vil endre straffeloven for å regulere påvirkning fra fremmede makter. Det fortalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressekonferanse» (Dagbladet).
Dette ble omtalt både på Nyhetsdesken TV 2 og NRKs Dagsnytt 18 og Dagsrevyen uten at så mye som EN fra opposisjonen på Stortinget eller fra andre instanser fikk uttale seg. Heller ikke de andre NATO-mediene, her Dagbladet ved Magnus Kallelid, vil ha opposisjon.
Jeg er enig i at fremmede makter ikke skal ha mulighet til å påvirke norske valg. Men hvis jeg hadde blitt bedt om å uttale meg hadde jeg sagt at dette er mer av det vanlige hykleriet, av to grunner. 1. Fordi både norske og allierte myndigheter, særlig USA, bedriver aktiv påvirkning på andre land. 2. Fordi norske medier og myndigheter tillater at USA blander seg inn i norske og andre valg. Og ingen land har farligere virkning på Norge enn det USA har.
Det er sjølsagt også fare for at denne loven kan bli misbrukt mot opposisjon i Norge.
13. januar
Conzalo Lira, amerikansk journalist død i ukrainsk fangenskap. Hvor er NRK, TV 2, Aftenposten, VG-huset, Dagbladet, Bergens Tidende, og andre som er så opptatt av at Navalnyj sitter i fengsel i Russland? De holder kjeft, nå som da Lira ble arrestert. DET er årsaken til at så få i Norge kjenner til Gonzalo Lira. Ikke en gang USAs myndigheter har prøvd å få ham fri.
Seinere samme dag:
Irak har gjentatte ganger over flere år bedt USA om å forlate landet. Det samme gjelder Syria. Men USA nekter. Det betyr 1. at USA ville ha nektet å forlate Norge også, hvis norske politikere hadde mannet seg opp til å forlange det. 2. at det i virkeligheten dreier seg om okkupasjoner i alle tilfellene. Samt mange andre, som Tyskland, Japan og Sverige.
14. januar
Når fascismen kommer tilbake vil den være forkledd som antifascisme, var det en eller annen som sa for flere tiår siden.
Man kan slippe unna med mange tvilsomme påstander, usannheter/løgner hvis de er politisk korrekte. Det vi si hvis de tjener øvrigheta – de ‘sannhetene’ og narrativene politikerne og mediene ble enige om. Og særlig hvis man har en viss status i samfunnet.
Jonas Bals har fått en viss status etter at han ble rådgiver for Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet og LO. Og merkelig nok har Klassekampen, «venstresidas avis», som den kaller seg, gitt akkurat den patosfylte Bals plass som fast kommentator. Bals bedriver nemlig en heltemodig kamp mot ‘fascisme’, som blant annet går ut på å stemple meningsmotstandere som fascister. Da blir det mange ‘fascister’ og slik gjør man et problem større enn det er.
I går hadde Bals nok en lang artikkel i KK, om «krigene mot Ukraina og Gaza». Mellom linjene kan man lese en frustrasjon over at ‘hans’ krig (mot Russland) har kommet i skyggen av Israels folkemord på palestinerne. Folk flest har våknet fordi de ser det norske/vestlige hykleriet: våpen og sanksjoner mot Russland, ingen av delene mot Israel som oppfører seg ti ganger verre. Folk flest, men ikke Jonas Bals. I går sendte jeg derfor denne kommentaren til KK (den ble refusert):
«Hvorfor har Jonas Bals av alle fått ‘klippekort’ til Klassekampens spalter? Har Bals noen gang bragt noe annet enn slagordaktige og romantiserte fortellinger om sin egen heltemodige kamp mot ‘fascismen’? Og hvorfor slipper han unna med så mange lettvinte påstander?
Jeg vet hva jeg snakker om, da KK gjentatte ganger har krevd, og fått, dokumentasjon fra meg. Krever KK noen gang det fra Bals?
13. januar påsto Jonas Bals at krigen i Ukraina kom som følge av Russlands reaksjon på en «folkelig og demokratisk revolusjon» (slik får han det til å se ut som om Russlands invasjon var uprovosert, i motsetning til Israels krig). Men Klassekampen har sjøl dokumentert at det var noe helt annet enn et genuint folkeopprør eller revolusjon. Dette i Peter M. Johansens artikkel «Slik ble Janukovitsj styrtet» fra 21. februar 2015, der det blant annet dokumenteres at USA var involvert, noe USA ikke en gang prøvde å skjule. «Flere nyere gjennomganger bekrefter at det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar i fjor», heter det i ingressen. Altså noe helt annet enn «folkelig og demokratisk revolusjon» som KK lar Bals slippe unna med nær ni år seinere.
Har KK noen gang akseptert bruk av begrepet «Norges terrorkrig mot Libya». Neppe, men Bals påstand om «Russlands terrorkrig i Ukraina» aksepteres av KK.
Videre påstår Bals at antall drepte og bortførte ukrainske barn ville ha vært «mye større» uten vestlig våpenhjelp. Men det faller på sin egen urimelighet. For denne ‘hjelpen’ har forlenget krigføringen. Derfor må man tvert i mot konkludere med at antall drepte (og evt bortførte) barn har økt, som følge av politikken Bals støtter.
Ukrainerne krever ikke våpenhvile, men «hjelp til å kunne slå russerne tilbake», hevder Bals videre. Faktum er at stadig flere ukrainere føler seg lurt av både NATO, egne ledere og egne medier, og derfor ønsker nettopp våpenhvile og fredsforhandlinger. Jeg går ut i fra at Bals også har fått med seg at våpenstrømmen til Ukraina har blitt redusert, blant annet fordi USA prioriterer Israel. Dette utgjør noe av bakgrunnen for at også Zelensky føler seg lurt, av Vestens løfter om ‘gull og grønne skoger’.
Det er naturligvis ikke sånn at alle ukrainere er nazister og det har Putin aldri hevdet. Men fascister/nazister har innflytelse i Ukraina, mer enn deres antall skulle tilsi. Det viser seg blant annet ved at det har blitt reist statuer av Hitler-kollaboratøren Stepan Bandera. Og det er denne innflytelsen Putin/Russland vil bli kvitt. Men ikke ‘antifascisten’ Jonas Bals».
Seinere samme dag:
Jeg sier med Arne Støvland: Idiotene i Nato hadde mulighet til allianse og partnerskap med Russland da Sovjetunionen ble oppløst. Dette forspilte de og skapte i stedet allianse og partnerskap mellom Kina og Russland.