Nyhetsbrev steigan.no 19.03.2023
Halvparten av amerikanerne mener media «har til hensikt å villede og feilinformere»
Hvor er det svenske «folkhemmet» i dag?
Hvordan Covid-nedstenginger startet den nåværende finanskrisa
Imponerende massemønstring i Mexico mot truslene fra USA
På tide å tenke på trærne igjen?
Lager arbeidsgruppe for de vaksineskadde: – De må tas på alvor!
Kursen mot «Landet som skal Bli»
Halvparten av amerikanerne mener media «har til hensikt å villede og feilinformere»
Av red. PSt - 19. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/halvparten-av-amerikanerne-mener-media-har-til-hensikt-a-villede-og-feilinformere/
«Denne studien antyder at mange amerikanere … føler mistillit på et følelsesmessig nivå, og mener at nyhetsorganisasjoner har til hensikt å villede dem», skriver Summit News.
En ny studie har avslørt nye nedturer når det gjelder amerikaneres tillit har til de store mediene.
Undersøkelsen som er gjennomført av Gallup og Knight Foundation fant at bare en fjerdedel av amerikanerne har en viss grad av positiv holdning til mediene, det laveste tallet som er registrert på fem år.
Studien fant også at halvparten av amerikanerne mener nyhetsorganisasjoner «har til hensikt å villede, feilinformere eller overtale publikum».
Mer enn halvparten (52 %) sa også at de ikke tror nyhetsorganisasjoner har folks beste på sin agenda.
Gallup/Knight bemerket at «Denne studien antyder at mange amerikanere … føler mistillit på et følelsesmessig nivå, og tror at nyhetsorganisasjoner har til hensikt å villede dem og er likegyldige til den sosiale og politiske virkningen av deres rapportering.»
Hvor er det svenske «folkhemmet» i dag?
Av Bertil Carlman - 19. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/hvor-er-det-svenske-folkhemmet-i-dag/
Bertil Carlman peker i denne artikkelen på hvordan det en gang så likeverdige «folkhemmet» Sverige er blitt erstattet av et nyliberalt samfunn der klasseforskjellene øker drastisk. Han stiller det opp mot utviklinga i Kina og spør om det ikke er Kina som er «folkhemmet» i dag. – Red.
Var är det svenska ”Folkhemmet” idag?
Av Bertil Carlman.
På sin 80-årsdag 1952 (jag var då 10 år) blev Bertrand Russell intervjuad. Han sade bland annat «De 80 årene av livet mitt så langt har vært veldig spennende. Det blir interessant å se hvordan de neste 80 årene vil bli.» Det året (1952) var det 24 år sedan dåvarande socialdemokratiske statsministern, Per Albin Hansson i riksdagen införde begreppet ”Folkhemmet”. Han uttryckte det så här: «Det måste en gång bli så, att klassamhällets Sverige avlöses av folkhemmet Sverige». Lyssna på vad en svensk arbetarledare kunde säga i ett förstamajtal år 1934. (Per Albin Hanssons förstamajtal) Fyra år senare, 1938, tecknades Saltsjöbadsavtalet. Avtalet cementerade den svenska arbetsmarknadens norm («den svenska modellen«) om att arbetsmarknadens parter skall sluta avtal utan inblandning av regeringen. Det vil si at arbeiderklassen i sine fagforeninger, uten støtte fra klassens største parti, SAP, sammen med kapitalistene, ville bli enige om hvor mye av merverdien som klassen selv har skapt, som den skulle få lov til å beholde i form av lønn, og hvor stor andel kapitalistene ville få i form av profitt. Två år senare, 1940, hade SAP egen majoritet i riksdagen, 53,8%, Sveriges kommunistiska parti (SKP) hade 4,2% och ytterligare två år senare föddes jag. Man kan alltså säga att jag var ett barn ur det svenska folkhemmet. Då talade man förstås snarare om det svenska välfärdssamhället. Och vi fick det verkligen stadigt bättre och bättre.
Efter andra världskriget, år 1949, skapade 30 stater runt Nordatlanten krigsorganisationen Nato. Men Sverige gick inte med, främst beroende på att SAP var en stark förespråkare av neutralitet.
Sista gången, som man från socialdemokratiskt håll försökte sig på ett klart steg bort från det kapitalistiska klassamhället, kunde man i LO:s tidning vid mitten av 1970-talet läsa: ”Vi vill beröva kapitalägarna deras makt, som de utövar just i kraft av sitt ägande. All erfarenhet visar att det inte räcker med inflytande och kontroll. Ägandet spelar en avgörande roll. Jag vill hänvisa till Marx och Wigforss: vi kan i grunden inte förändra samhället utan att också ändra på ägandet.” Löntagarfonder stod på dagordningen. Har Sosialdemokratene i Sverige til hensikt å endre eierskapet? Er sosialismen i fremgang? Hva er nå dette? Det trodde nok folk i Kina også. Det vet jag eftersom vi var några stycken aktiva medlemmar i SKvf (Svensk-Kinesiska Vänskapsförbundet), som blev uppsökta av tjänstemän från Kinas ambassad. De ville veta mer. För min del sade jag genast att jag kunde alldeles för lite, framförallt om ekonomi, för att jag skulle kunna vara behjälplig med deras frågor om eventuell ”svensk socialism”.
Men så hände det saker i Kina, som jag tidigare skrivit om. Och ungefär samtidigt gick luften totalt ur både SAP och LO. Borgarklassens ’flokktenkning’ hade klart tagit kommandot. SAP och LO-ledningen slöt upp bakom den förhärskande nyliberalismen. Det finns många sätt att visa detta på, jag nöjer mig med en kurva som visar Gini-koeffisientens utveckling i Sverige.
Vill man tränga djupare in i frågan kan man läsa boken Klass i Sverige.
I förra artikeln skrev jag ”Men åren har gått, verkligheten har trängt sig på och denna verklighet har i många fall talat emot en sådan övergång” (till kapitalism i Kina). Den verklighet som tränger sig på, fortsätter med det. En man vid namn He Zhao, vars far skall ha blivit illa behandlad under den kinesiska kulturrevolution, skrev till exempel en mycket intressant artikel år 2018 the-long-game-and-its-contradictions, och den har jag studerat med stort intresse. He Zhao citerar Marx ur ”Den tyske ideologi”. «Det er bare mulig å oppnå reell frigjøring i den virkelige verden ved å bruke virkelige midler, at slaveriet ikke kan avskaffes uten dampmaskinen og muldyret og spinning-jenny, livegenskap kan ikke avskaffes uten forbedret jordbruk, og at generelt, mennesker kan ikke frigjøres så lenge de ikke er i stand til å skaffe mat og drikke, bolig og klær i tilstrekkelig kvalitet og kvantitet. «Frigjøring» er en historisk og ikke en mental handling, og den er frembrakt av historiske forhold, utviklingen av industri, handel, jordbruk, forholdene for samleie». Artikeln har även citat av Lenin och Mao Ze Dong, men jag tar bara med ett av Deng Xiaoping «Så, for å bygge sosialisme er det nødvendig å utvikle produktivkreftene. Fattigdom er ikke sosialisme. For å opprettholde sosialismen, en sosialisme som skal være kapitalismen overlegen, er det viktig først og fremst å eliminere fattigdom. Riktignok bygger vi sosialisme, men det betyr ikke at det vi har oppnådd så langt er opp til den sosialistiske standarden. Først i midten av neste århundre, når vi har nådd nivået til de moderat utviklede landene, skal vi kunne si at vi virkelig har bygget sosialismen og på en overbevisende måte erklære at den er kapitalismen overlegen. Vi går mot det målet.»Med text, flera diagram och 12 punkter pekar He Zhao ut vad ”socialism med kinesiska kännetecken är”, och det var för fem år sedan artikeln skrevs.
Jeg var sammen med min kone i Kina i 1978. Da var kulturrevolusjonen avsluttet, Hua Guofeng var formann for KKP og ”De fire moderniseringer”-kampanjen var igjen i full gang. Da jeg holdt foredrag om turen, uttrykte jeg min tvil, spesielt om utviklingen av landbruket, siden veiene var så primitive. Hvor feil jeg tok!
Idag när jag ser, hör och läser om Kina kan jag inte låta bli att tänka på idén om ”Det svenska folkhemmet” från 1928. Vad är Kina idag om inte ett ”Folkhem”? Ett folkhem för 1,4 miljarder människor! Det är svårt att följa ett visdomscitat av Bertrand Russell när man ser utvecklingen. «Hele problemet med verden er at tullinger og fanatikere alltid er så sikre på seg selv, og klokere mennesker så fulle av tvil.»
I ett annat mycket intressant dokument som Kyeretwie Opoku, Manuel Bertoldi, Deby Veneziale och Vijay Prashad kom med den 9:e mars, Eight Contradictions of the Imperialist ‘Rules-Based Order’, står det bland annat «Vi går nå inn i en kvalitativt ny fase av verdenshistorien. Viktige hendelser i verden har dukket opp siden den økonomiske krisen i 2008. Disse kan sees i lys av en ny fase av imperialismen og i endringer i egenskapene til åtte motsetninger». Därefter specificeras den första motsättningen: «Motsetningen mellom den døende imperialismen og en voksende vellykket sosialisme ledet av Kina. Denne motsetningen har blitt forsterket av den fredelige fremveksten av en sosialisme med kinesiske kjennetegn. For første gang på fem hundre år blir de vestlige imperialistiske maktene konfrontert med en stor, ikke-hvit økonomisk makt som kan konkurrere med dem. Dette ble tydelig i 2013 da Kinas bruttonasjonalprodukt og kjøpekraft ble større enn USAs. Kina oppnådde dette på mye kortere tid enn Vesten. Med en betydelig større befolkning og ingen slaver av kolonier eller militære erobringer. Mens Kina står for fredelige forbindelser, har USA blitt stadig mer krigersk.» Sedan KKP:s 20:e partikongress, och sedan Kinas nya regering nu bildats, är det uppenbart att Kina inte bara ”står for fredelige forbindelser” utan har blivit ett mycket offensivt ”fredens kraftcentrum”. Hela världen kan nu se exempel på denna kinesiska fredsoffensiv: Den arabiske verden feirer avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia.
I en artikel hos «Friends of socialist China» “Xi Jinping‘s keynote address at the CPC in Dialogue with World Political Parties High-level Meeting” läser jag:
«Vi må sette menneskene først og sørge for at moderniseringen er menneskesentrert. Det endelige målet med modernisering er menneskers frie og velgående utvikling. «Modernisering handler ikke bare om indikatorer og statistikk på papiret, men mer om levering av et lykkelig og stabilt liv for folket.»
Vi må opprettholde prinsippet om uavhengighet og utforske varierte veier mot modernisering. Hvert land må vurdere sine egne nasjonale forhold og unike egenskaper. «Det er folket i et land som er i den beste posisjonen til å fortelle hva slags modernisering som passer dem best. Utviklingsland har rett og evne til uavhengig å utforske moderniseringsveien med sine særtrekk basert på deres nasjonale realiteter.»
Vi må opprettholde grunnleggende prinsipper og bryte ny mark. «Vi bør jobbe sammen for å reformere og utvikle det globale styringssystemet og gjøre den internasjonale orden mer rettferdig og rettferdig mens vi fremmer menneskehetens modernisering i et miljø med like rettigheter, like muligheter og rettferdige regler for alle.» Xi la til at vi må hjelpe andre til å lykkes mens vi søker vår egen suksess. «Vi er sterkt motstandere av praksisen med å bevare ens egne utviklingsprivilegier ved å undertrykke og begrense andre lands bestrebelser på å oppnå modernisering.» «Det er garantert tilbakeslag på menneskehetens reise mot modernisering, men fremtiden er lys.»»
Mot slutet av sitt anförande framförde Xi Jinping sin syn på innebörden i ”Det Globala Civilisationsinitiativet”. «Vi tar til orde for respekt for mangfoldet av sivilisasjoner. Vi forfekter menneskehetens felles verdier. Fred, utvikling, rettferdighet, demokrati og frihet er felles ambisjoner for alle folk. Vi tar til orde for viktigheten av arv og innovasjon av sivilisasjoner. Vi tar til orde for robust internasjonal folke-til-folk-utveksling og samarbeid.»
För att ta ett mycket aktuellt exempel på Kinas ökande roll som fredsmäklare saxar jag ur GT. President Xi’s Russia trip a highly expected event «Når det gjelder Ukraina-krisen, er Kinas oppriktighet og velvilje tydelig for alle. Faktisk, enten det er i Ukraina eller andre turbulente regioner, har Kina alltid gjort store anstrengelser for fred. Fra å foreslå konseptdokumentet for det globale sikkerhetsinitiativet og Kinas holdning til den politiske løsningen av Ukraina-krisen til å være vertskap for Saudi-Arabia-Iran-dialogen i Beijing for å fremme forbedringen av deres bilaterale forbindelser, gjenspeiles Kinas konsekvente posisjon med å opprettholde fred og fremme samtaler i både dens ideologi og praksis. De relevante dokumentene er balanserte og rasjonelle, og reflekterer de vanlige ambisjonene til utviklingsland og fredselskende mennesker rundt om i verden. De er den mest praktiske og effektive fredsplanen for tiden. Alle disse gjenspeiler hvordan Kina konsekvent har levd opp til sin rolle som en ansvarlig stormakt.»
Och allt detta som nu sker, det önskar politikerklassen i Sverige, inklusive SAP, baktala! SAP som för snart hundra år sedan framförde tanken om det fredliga ”Folkhemmet Sverige”, fruktar idag det för freden hårt arbetande Kina, landet som faktiskt kan kallas ”Folkhemmet Kina”. Men så är det. Sedan flera årtionden, under en stor del av mitt liv, har Sveriges största arbetarparti mer och mer avlägsnat sig från arbetarklassens ideal, ja till och med dess grundläggande behov, för att i stället bli vasall åt USA-imperialismen.
Redaktör Steigan skrev nyligen «Og Norge, Oljefondet, samt norske politikere fra FRP til Rødt, har som kjent surret seg til masta i det amerikanske skipet, og vil dermed følge det til bunns når den tida kommer.» Om man byter Norge mot Sverige, Oljefondet mot AP-fonderna och de norska partierna mot sina svenska motsvarigheter så stämmer det också!
Ryska diplomater, som Maria Zacharova, Dmitrij Medvedev och Dmitry Peskov skämtar emellanåt i sina framträdanden, ja de kan till och med ironisera. Det ser jag aldrig att kinesiska diplomater gör numera. I en intervju med USA-korrespondenten Anna Louise Strong i augusti 1946, fick Mao Ze Dong frågan ”Men anta att USA använder atombomben. Anta att USA bombar Sovjetunionen från sina baser på Island, Okinawa och i Kina.” Mao svarade ”Atombomben är en papperstiger, som reaktionärerna i Förenta Staterna använder till att skrämma folk. Den förefaller fruktansvärd, men i verkligheten är den inte det. Atombomben är naturligtvis ett vapen för masslakt, men ett krigs utgång avgöres av folket och inte av en eller två nya vapentyper” Idag skulle nog ingen kinesisk diplomat av rang svara så. Det allmänna världsläget har ändrats. Sovjetunionen var en ganska stark arbetarstat, det fanns starka arbetarpartier, även kommunistiska, i världen år1946. Då talades det ännu om en förestående världsrevolution, bland annat av Mao. Men i till exempel Europa har dessa partier låtit sig utplånas, och på en del håll, som i Indonesien, förintades kommunisterna genom massmord, vilket backades upp av USA. Kinesiska diplomater framhåller också att världen idag är oerhört integrerad. En allvarlig händelse i ett hörn, kan snabbt få katastrofala resultat på många andra håll i världen. Vi får nu till exempel se hur det går med dollarväldet som baseras på fiat-pengar, och som därför är en papperstiger. Dette er ikke tid for vitser i diplomatiske kontakter.
Hvis Bertrand Russell hadde fått leve 80 år til, som han spøkefullt sa på sin 80-årsdag, hadde det vært år 2032. Det året blir jeg 90 år «hvis helsa mi er god». Kanskje har Kina, sammen med andre land som virkelig streber etter fred, lyktes i tilstrekkelig nøytralisering av «det stadig mer krigerske USA», slik at i det minste risikoen for en atomkrig er visket ut. Men for at Sverige skal bli et «Folkets hjem», er den tiden definitivt ikke nok. Hvor lang tid det kan ta, tør jeg ikke spekulere i. Jeg tok feil om Kinas fire moderniseringer, så jeg kan ta feil flere ganger.
Hvordan Covid-nedstenginger startet den nåværende finanskrisa
Av skribent - 19. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/hvordan-covid-nedstenginger-startet-den-navaerende-finanskrisa/
Nedstengningene og stimulansen som krevdes for å holde økonomien i live bidro til å drive inflasjonen. Deretter jekket Fed opp renten. Og helvete brøt løs.
Fredag 10. mars 2023 døde Silicon Valley Bank (SVB) av Covid. Greit, det er litt mer komplisert enn som så, men Covid-nedstenginger etterfulgt av massiv statlig stimulans var en kritisk – og massivt underkjent – faktor for å drive bankens endelikt.
I kjernen av krisa er den gigantiske bunken med lavrentegjeld som ble utstedt under pandemiens høydepunkt. Mens privat sektors gjeld fra pandemiæraen i form av bedriftsobligasjoner også økte, har USAs statsgjeld i form av statsobligasjoner hopet seg opp.
I et nøtteskall, under pandemien utstedte regjeringa enorme mengder statsgjeld med ekstremt lav rente – rundt 4,2 billioner dollar (4200 milliarder, o.a.) av den. Men nå er rentene, inkludert på statsgjeld, høyere enn de har vært på 15 år og investorer dumper sin gamle lavrentegjeld. Når de dumper, går videresalgsprisen på den gamle gjelda ned. Jo mer den avtar, jo mer vil investorene dumpe. Og dermed er en panikk født.
Les: Tidligere BlackRock manager: – Koronakrisa er et cover for verdens største finansboble
For å forstå problemet fullt ut, må spørsmålet om USAs statsgjeld settes inn i sin større kontekst, som er: pandemiresponsen som helhet.
Da nyhetene om Covid-viruset først kom i desember 2019, ble den 2-årige statsobligasjonen tilbudt til 1,64 % rente; 10-årsobligasjonene var på ca. 1,80 %, og videresalgsverdien av slike obligasjoner på annenhåndsmarkedene var sterk. Så, i mars 2020, da Covid-tilfeller og dødsfall økte, begynte USA å stenge økonomien sin med paniske nedstengninger som skulle «flate ut kurven» eller bremse spredningen av viruset og dermed beskytte sykehusene. Men Covid ble politisert og lockdowns ble forlenget.
Etter hvert som nedstengningene trakk ut, begynte den amerikanske økonomien å kollapse, og krympet med en rekordstor rate på 31,4 % i løpet av andre kvartal av regnskapsåret 2020.
For å unngå total økonomisk ødeleggelse begynte den føderale regjeringa massive gjeldsfinansierte utgifter. I mars 2020 signerte Trump lov om økonomisk stimulans på 2,2 billioner dollar, CARES Act, eller Coronavirus Aid, Relief, and Economic Security. Så, i mars 2021, signerte Biden den amerikanske redningsplanloven som inneholdt $1,9 billioner mer i Covid-hjelp. Til slutt, i april 2021, kom ytterligere en trillion eller så med Covid-hjelp i Consolidated Appropriations Act.
Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Takket være disse lovene mottok alle bransjer og folk flest offentlige penger. Det ble økte og utvidede arbeidsledighetsutbetalinger, så vel som de såkalte «stimmy-sjekkene» eller stimulansutbetalinger til alle som tjener under $75 000 i året (omtrent halvparten av befolkninga). Paycheck Protection-programmet brukte nesten en billion dollar. Provider Relief Fund delte ut 178 milliarder dollar til helsevesenet.
Alle disse gjeldsutgiftene sørget for å holde millioner av mennesker inne i hjemmene sine, og bidro til å mate, ansette og ta vare på millioner til. Tiltakene holdt hundretusener av virksomheter flytende selv om mange tusen andre gikk under. Effekten av utgiftene på amerikanernes velstand var generelt positiv. I et kort øyeblikk ble den amerikanske barnefattigdomsraten halvert, og falt til 5,2 %.
Men de økonomisk destruktive nedstengningene var ikke nødvendige og fungerte ikke. Covid-fanatikere hevder at nedstengningene var uunngåelige fordi viruset er så dødelig. Det er imidlertid fullstendig usant. I fjor forklarte jeg i detalj hvordan Lockdown Venstre misforsto Covid-krisa totalt. Ikke en eneste kritiker har utfordret noen av de faktaene jeg presenterte, så det er liten vits i å gjengi dem alle her.
De som tok til orde for et alternativ til lockdowns, slik som forfatterne av Great Barrington-erklæringen, som ba om «fokusert beskyttelse» av sårbare grupper som eldre, ble ondskapsfullt angrepet i en kampanje for å ødelegge deres omdømme, orkestrert i det skjulte av tidligere NIH-direktør Francis Collins og de facto Covid-tsar Anthony Fauci. Ikke bry deg om at dokumentets forfattere var tre eminent kvalifiserte forskere: Sunetra Gupta, professor i teoretisk epidemiologi ved Oxford University; Jay Bhattacharya, professor i medisin ved Stanford; og Martin Kuldorff, tidligere professor i medisin og biostatistikk ved Harvard. De ble fremstilt som høyreekstreme tullinger som nærmest var ivrige etter å se millioner dø. Men nå har de fått rett.
Til sjuende og sist brukte den føderale regjeringa 4,2 billioner dollar på å støtte økonomien samtidig som den ble kvalt i hjel med nedstengninger. Disse to motstridende pressene la grunnlaget for de nylige bankkonkursene. Regjeringspålagte nedstengninger rammer økonomien som et knusende slag mot kroppen. Fabrikker stengte, småbedrifter gikk under, havner og logistikknutepunkter reduserte driften, og rundt 2 millioner for det meste eldre arbeidere sa rett og slett opp. Men samtidig injiserte den føderale regjeringen enorme mengder kjøpekraft i økonomien, og økte dermed forbruket.
Disse to, motstridende regjeringsgrepene la et nesten uutholdelig press på forsyningskjedene. Etter hvert som mangelen økte, begynte prisene å stige. Enkelt sagt: nedstengninger pluss stimulanser førte til inflasjon.
Se bare på en av de viktigste flaskehalsene i hele økonomien. Under lockdown ble mange kommersielle førerkortskoler stengt. Dette bidro til å skape en mangel på rundt 80 000 lastebilsjåfører. Hvis ikke lastebilene ruller, blir forsyningene lave og prisene går opp.
Til å begynne med hevdet den offisielle linja om inflasjon – etterplapret av Lockdown Venstre – at inflasjonen var «forbigående.» Men det var det ikke. Inflasjonen toppet seg på 9,1 % i juni 2022, mens lønnsveksten var på rundt 5 %. I april 2020, under den verste nedstengningen, sank Federal Reserves Federal Funds-rente til 0,5 %. I februar 2022 hadde den bare steget til 0,8 %.
Samtidig økte inflasjonen. I februar 2022 hadde inflasjonen nådd 7,9 %. Først da begynte Fed, i et forsøk på å dempe prisene, å heve renten med det raskeste tempoet i sin historie. Den føderale fondsrenten var rundt 4,57 % da SVB gikk under. Kanskje en massiv skattebølge kunne ha sugd opp nok likviditet til å ha hjulpet prisene ned, men det var en politisk umulighet. Den mer politisk velsmakende responsen i Washington var at Federal Reserve skulle heve renten.
Her ligger problemet. Under høyden av nedstengningene kjøpte bankene opp enorme mengder statsgjeld. Som Wall Street Journal sa det:
«Amerikanske banker lider av ettervirkningene av en innskuddsboom fra Covid-tida som etterlot dem oversvømmet av kontanter som de trengte å sette i arbeid. Innenlandske innskudd hos føderalt forsikrede banker økte med 38 % fra slutten av 2019 til slutten av 2021, viser FDIC-data. I samme periode økte de totale utlånene med 7 %, noe som etterlot mange institusjoner med store mengder kontanter å bruke i verdipapirer ettersom rentene var nær rekordlave.”
Oversvømmet av innskudd med ikke nok etterspørsel etter lån, kjøpte bankene amerikanske statspapirer. Kjøpene deres økte med 53 % mellom 2019 og slutten av 2021, til totalt 4,58 billioner dollar, ifølge Fed-data som Wall Street Journal skriver.
Fordi så mye gjeld ble utstedt, hadde den superlave renter. For eksempel, 27. juli 2020, ble 10 Year Treasury tilbudt til en årlig rente på bare 0,55 % . Dette er greit hvis du skal låne penger, men hvis du er långiveren (det vil si en bank som gir den føderale regjeringen penger i bytte mot en statsobligasjon), betyr det at inntektsstrømmen din vil bli redusert til bare et drypp. Hvis inflasjonen stiger, forsvinner den nesten totalt.
Ettersom avkastninga på ny statsgjeld nådde mot 5 % og inflasjonen holdt seg hardnakket på rundt 6,4 %, begynte all den gamle, lavrente, pandemiske gjelden å se ut som søppel, og bankene begynte å kvitte seg med den. Jo mer bankene dumpet gammel gjeld, jo mindre verdi hadde gjelden på videresalgsmarkedene. Jo lavere videresalgsverdi, jo mer ønsket bankene å dumpe den. SVB tapte nesten 2 milliarder dollar på å selge ut statspapirer. Og da de annonserte tapet, stupte aksjekursen med 60 %.
Samtidig var det mange av SVBs klienter som tok ut penger. Dette var blant annet fordi stigende renter gjorde det dyrere å låne nye penger og dermed stimulerte dermed til bruken av oppsparte penger i den daglige forretningsdriften. Høyere inflasjon og høyere renter gjorde også bankinnskudd på lav rente mindre attraktive og tvang innskytere til å omdisponere overskuddskapitalen til høyere inntjenende investeringer. Så akkurat da SVB trengte kontanter, fordampet innskuddene.
Les også: Bankkollapsen i USA – hvorfor kommer den?
Ved slutten av uka 10. mars hadde de fire største bankene i USA tapt 51 milliarder dollar på grunn av deres paniske dumping av gjeld fra pandemitida. Rett etter at SVB ble tatt under statlig kontroll, stengte statlige regulatorer den New York-baserte Signature Bank. Før helga var over kunngjorde Federal Reserve opprettelsen av en ny utlånsfasilitet som skulle sikre at «banker har muligheten til å møte behovene til alle innskyterne sine». Videre sa Fed at den er «forberedt på å håndtere ethvert likviditetspress som kan oppstå.»
Det ser ut til at den føderale regjeringa er klar til å gjennomføre nok en de facto delvis nasjonalisering av amerikanske banktjenester, akkurat som de gjorde i 2008 via nødstilfelle «kontantinnsprøytinger» og deretter Troubled Assets Relief Program (TARP). I denne nåværende krisena kan bankene unngå tap på lavrentegjeld hvis de ikke selger den før den forfaller. For at det skal skje, trenger bankene penger. Fed har sagt at den vil helle enorme mengder penger inn i bankene mens alle relevante tjenestemenn har proklamert at banksystemet på en eller annen måte vil betale for dette. Alt dette vil nesten helt sikkert bety at enda mer statsgjeld vil bli utstedt.
Allerede er rentebetalinger på den føderale gjelden en av de største enkeltpostene i det amerikanske budsjettet – satt til å nå 400 milliarder dollar i år. Det er nesten halvparten så mye som det groteskt overutviklede militærbudsjettet. Til sammenligning er føderale utgifter til bolig bare 78 milliarder dollar.
Det er nødvendig å styrke banksystemet, for hvis det kollapser, følger hele økonomien med. I det minste på kort sikt er amerikanerne gisler av det amerikanske finanssystemet. Men statlig inngripen uten nye reguleringer og skatter på finanssektoren vil sannsynligvis bety mer inflasjon og en større finansboble. Ved å nekte å beskatte de øverste 1% på riktig måte, forplikter den føderale regjeringa seg også til mer innstramninger for de mange og mer velferd for de rike, fordi økende statsgjeld betyr at en økende del av skattene våre må gå til rentebetalinger.
Dette systemet med kriseutsatt, hyperfinansiert kapitalisme virker stadig mer som en junkie. Hvis den ikke får den vanlige løsningen av offentlig hjelp, vil den rett og slett kollapse og dø.
Selv om den føderale regjeringa kan tåle den nåværende krisa, er den pandemiske gjeldshistorien global og vil med stor sannsynlighet skape problemer i noen tid fremover. Som en rapport fra Verdensbanken fra 2021 sa det:
«Gjeldsoppbygginga under den pandemi-induserte globale resesjonen i 2020 var den største på flere tiår. Dette gjaldt alle typer gjeld – total, statlig og privat gjeld; og avansert økonomi og EMDE-gjeld [fremvoksende marked og utviklingsøkonomi]; ekstern og innenlandsk gjeld. I 2020 nådde den totale globale gjelden 263 prosent av BNP og global statsgjeld 99 prosent av BNP, det høyeste nivået på et halvt århundre.»
Den amerikanske intelligentsiaen og dens medieeliter begynner endelig å regne med virkningen av misforståtte og autoritære nedstengninger på studentenes læring og den psykologiske og fysiske helsen til millioner. Men i all diskusjonen om den nåværende bankkrise blir den sentrale rollen til nedstengningene som utløser av krisa oversett.
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
How Covid lockdowns primed the current financial crisis
Christian Parenti er en ansatt professor i økonomi ved John Jay College of Criminal Justice CUNY. Han er forfatter av fem bøker, den siste er Radical Hamilton: Economic Lessons from a Misunderstood Founder (Verso 2020).
Imponerende massemønstring i Mexico mot truslene fra USA
Av red. PSt - 19. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/imponerende-massemonstring-i-mexico-mot-truslene-fra-usa/
Mexicos venstreorienterte president AMLO holdt et MASSIVT møte i hjertet av Mexico City 18. mars 2023 for å hedre 85-årsjubileet for statens ekspropriasjon av oljereservene.
President Andrés Manuel López Obrador nyter en enorm popularitet i hjemlandet og han har i den seinere tida markert seg tydelig mot USAs utenrikspolitikk.
I talen fordømte han amerikanske politikere som ønsker å invadere, og understreket at Mexico er suverent og aldri vil tillate det.
Senator Lindsey Graham (R-SC) sa 7. mars at han var beredt til å innføre lovgivning for å «sette scenen» for amerikansk militærintervensjon i Mexico.
«Jeg ville advare Mexico,» sa den krigerske senatoren til Fox News -verten Jesse Waters. «Hvis dere fortsetter å gi trygg havn til narkotikahandlere, så er du en fiende av USA.»
Andre republikanere har oppfordret til militærintervensjon i Mexico, noe som ville være en dramatisk eskalering av USAs flere tiår gamle krig mot narkotika. «Vi bør strategisk slå til og ta ut de meksikanske kartellene, ikke den meksikanske regjeringen eller deres folk, men de meksikanske kartellene som kontrollerer dem alle,» skrev representant Marjorie Taylor Greene (R-GA) på Twitter på mandag.
President AMLO: «Mexico er uavhengig og fritt, ikke en amerikansk koloni eller protektorat!» «Vi vil aldri, aldri la dem krenke vår suverenitet eller tråkke på vår verdighet!»
Som vi har vist tidligere har CIA vært svært aktiv i å støtte narkokartellene i Mexico: Krigstruslene mot Mexico og USAs støtte til narkokartellene. Å skylde på narkokartellene for å begrunne en invasjon i Mexico er derfor mer enn vanlig hyklersk.
Dette handler om USAs ønske om å kontrollere Mexico.
I den forbindelsen handler det også om råvarer, og ikke minst litium, som er strategisk viktig for informasjonsteknologi og elektrifisering av samfunnet.
I februar kunngjorde Mexico utvidet nasjonalisering av sine enorme litiumforkomster.
USAs trusler mot Mexico handler også om litium
Mekxicos president Andres Manuel Lopez Obrador, eller AMLO som han kalles, signerte et dekret som overlater ansvaret for litiumreserver til energidepartementet, etter å ha nasjonalisert litiumforekomster i april i fjor. Under et arrangement i Sonora signerte AMLO dekretet som beordrer energidepartementet «å ta de nødvendige tiltakene for å gjennomføre» nasjonaliseringsprosessen.
Under arrangementet sa AMLO: La oss gjøre vår nasjon til eier av dette strategiske mineralet.
Massemøtet i Mexico City ble arrangert til minne om Mexicos ekspropriering av oljeindustrien i 1938, men handlet først og fremst om dagens situasjon. AMLO brukte en del av talen sin på å prise den tidligere amerikanske presidenten Franklin Delano Roosevelt, som ikke aktivt motarbeidet oljeeksproprieringen i 1938 til tross for at mange av de firmaene som ble ekspropriert var amerikanske.
«Det beste eksemplet på autentisiteten til hans ‘Gode nabo’-politikk var hans respekt for vår nasjons suverenitet,» sa López Obrador om Roosevelt.
Sammen med de andre venstreorienterte lederne i Latin-Amerika har Andres Manuel Lopez Obrador nektet å stille seg bak Vestens krig mot Russland i Ukraina. Han tok avstand fra Russlands invasjon, men har nektet å være med på sanksjoner mot Russland eller å sende våpen til Ukraina. Han har derimot tilbudt hjelp fra Mexico for å få i stand fredsforhandlinger.
Latin-Amerika nekter å sende Ukraina våpen, til tross for vestlig press
Mexicos president: – Mot invasjoner, sensur og svartelister
På tide å tenke på trærne igjen?
Av Einar Flydal - 19. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/pa-tide-a-tenke-pa-traerne-igjen/
Tyske dr. med. Cornelia Waldmann-Selsam har i en årrekke kartlagt trær og skadevirkninger fra mikrobølget stråling. Hun og hennes medarbeidere har dokumentert hvordan mobilmaster, radaranlegg og radiosamband ødelegger trærne litt etter litt.
Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og univ.lektor NTNU
Ødeleggelsene skjer ikke bare i byene, men også i store skogsområder. Det er en miljøkatastrofe i langsom kino som Dr. Cornelia Waldmann-Selsam dokumenterer i detalj.
Nylig ble presentasjonsarkene til hennes nyeste foredrag oversatt til engelsk. De viser skadene, med forklaringer.
Her kan du bla deg gjennom hele 107 sider dokumentasjon og du finne referanser til andre forskningsstudier. Eksponeringsnivåene ligger selvsagt langt under myndighetenes grenseverdier, f.eks. på 300 mikroWatt/m2, som er latterlige 0,003% og derfor selvsagt helt uskadelige utfra myndighetenes syn.
Her kan du bla deg gjennom hele 107 sider dokumentasjon og du finne referanser til andre forskningsstudier. Eksponeringsnivåene ligger selvsagt langt under myndighetenes grenseverdier, f.eks. på 300 mikroWatt/m2, som er latterlige 0,003% og derfor selvsagt helt uskadelige utfra myndighetenes syn.
Men sjekk bildene og teksten selv, så ser du at det er myndighetenes grenseverdier som ikke bare er latterlige, men tragiske og fiktive som strålevern!
Kanskje en sak for Miljødepartementet?
Både Miljødepartementet, du og alle andre kan laste ned og gjenbruke materialet fritt.
Einar Flydal, den 15. mars 2023
PS. Når våren snart kommer, er det på tide å kartlegge trærne i eget nærområde. Da kan du bruke veiledningen fra forstmann Helmut Breunig, som du finner i min bloggpost 24.05.2022.
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 16.03.2023
Lager arbeidsgruppe for de vaksineskadde: – De må tas på alvor!
Av Julia Schreiner Benito - 19. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/lager-arbeidsgruppe-for-de-vaksineskadde-de-ma-tas-pa-alvor/
– Ingen blir friske av at bivirkninger registreres. Sammen med eksperter og helsepersonell lager Karl-Erik Hordnes nå en arbeidsgruppe som skal jobbe for de vaksine-skadde.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali, 20. februar 2023.
En skandale at ikke myndighetene gjør mer for de vaksineskadde, sier Karl-Erik Hordnes (43). Sammen med sin kone og flere ønsker han å samle eksperter og helsepersonell for å bøte på mangelen.
Samtidig har nå Regjeringen avgjort å følge FHIs råd om enda en oppfriskningsdose til dem fra 75 år og til sykehjemsbeboere hvis det har gått mer enn 6 måneder siden forrige dose.
For meg blir det stadig tydeligere at denne «vaksinen» aldri skulle blitt gitt til unge og friske mennesker.
Karl-Erik har vært utmattet siden andre dose Pfizer i august 2021. Han er nummen i armer, bein og ansikt. Ingen tester, blodprøver, spesialister eller scanning finner noe galt.
Da Karl-Erik ble intervjuet av TV2 i høst, bekreftet pasientjournalen at: «Det er ikke funnet annen forklaring enn en sannsynlig vaksinereaksjon».
Han delte artikkelen på Instagram i november 2022 og skrev:
«Deler dette for å gi tallene på bivirkninger et ansikt, og antallet med liknende bivirkninger, er garantert svært mye høyere enn hva som er innrapportert. Bare siden i går, har 9 ukjente kontaktet meg som sliter med mye av det samme. Helsemyndigheter må våkne, og gi hjelp til alle som sliter med dette, og ikke bare tenke på hvor mange doser man kan gi eller tilby!»
Vaksine-skadde blir ikke trodd
– Jeg fikk mange henvendelser etter oppslaget på TV2. Nettopp følelsen av ikke å bli trodd og at vaksineskadde ikke skulle føle seg alene var grunnen til at jeg stod fram. Jeg leste nærmest ingenting i riksmedia om vaksineskader, og da blir det lett til at verken leger eller folk generelt tror at de finnes.
– Jeg er ikke alene om å ha blitt korona-vaksineskeptisk og å ha mistet tillit til våre helsemyndigheter. Det tror jeg vil påvirke folks vilje til å la seg vaksinere neste gang, for en liknende pandemi vil nok trolig skje igjen. Våre helsemyndigheter har et troverdighetsproblem, både på grunn av en forhastet vaksine, men også for manglende vilje og evne til å rydde opp i det vaksinene forårsaker.
Jeg er ikke alene om å ha blitt korona-vaksineskeptisk og å ha mistet tillit til våre helsemyndigheter.
Én ting er at hverdagen har blitt utfordrende, like ille er det at hjelpen uteblir, mener Karl-Erik.
– De siste månedene har jeg hatt kontakt med mange som sliter med bivirkninger. Gjennomgående føler de seg alene, og mange blir ikke trodd. Legene vet ikke mer enn pasienten, og flere blir sykemeldt for angst fordi legene ikke finner svar. Det er en skandale at ikke myndighetene tar dette på større alvor. Jeg vil gjøre det jeg kan, jeg kan ikke lenger håpe at andre gjør noe. Vi vaksine-skadde trenger å bli hørt, og vi trenger konkret hjelp og forskning.
Sammen med sin kone og flere, ønsker han en bredt forankret arbeidsgruppe, inkludert forskere, mikrobiologer, leger med flere. Eksperter vil kunne gi arbeidsgruppen faglig tyngde og troverdighet inn i møte med myndigheter. De konkrete målene for gruppen er:
Formidle et sant bilde av covid-vaksinenes bakside.
Bidra til at vaksine-skadde blir hørt og hjulpet.
Påvirke myndigheter til mer helhetlig plan ved pandemi, inkludert en plan for å håndtere og hjelpe vaksine-skadde.
Vaksine-skadde trenger mer enn at myndighetene «følger med»
I første omgang ønsker Karl-Erik en ikke-anonym spørreundersøkelse som skal kartlegge hvilke vaksiner som har gitt hvilke bivirkninger for data og eventuelle fellesnevnere.
– En statistisk oversikt vil være et pressmiddel i møte med helsemyndigheter. Det eneste jeg hører fra myndighetene er «vi følger med på bivirkninger». Vi trenger mer enn det! Arbeidsgruppen vår heter VaxVeritas, den skal bidra til å få frem sannheten om vaksinenes bakside og påvirke for å gi konkret hjelpe til de vaksine-skadde. Vi ønsker nå kontakt med eksperter og helsepersonell som ønsker å engasjere seg, sier Karl-Erik.
Savner sitt gamle liv
Karl-Eriks helse er muligens litt bedre, men fortsatt evner han kun å jobbe 40 prosent som konsulent.
– Kanskje har jeg bare vent meg til min nye situasjon. Jeg savner å gå i fjellet, å trene, spille fotball … og jeg savner å følge opp barna mine slik jeg gjorde før. Mye faller på min gode kone.
Familien bor i Arna utenfor Bergen. Karl-Eriks bivirkninger kom plutselig i september 2021, kort tid etter andre dose med Pfizer: utmattelse, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer med mer. Siden da har han vært 60 prosent sykemeldt eller mer og har begynt på arbeidsavklaringspenger.
– For meg blir det stadig tydeligere at denne «vaksinen» aldri skulle blitt gitt til unge og friske mennesker.
Karl-Erik Hordnes kan kontaktes på m. 97 562 365 eller e-post karlerikh@hotmail.com
FHI 17.3.: » Regjeringen har besluttet å følge Folkehelseinstituttets anbefaling om ny oppfriskningsdose med koronavaksine til de som er 75 år eller eldre, og sykehjemsbeboere hvis det har gått mer enn 6 måneder siden forrige dose.»
Videre: «FHI anser det som sannsynlig at samme aldergruppe vil ha behov for en ny oppfriskningsdose også til høsten, før vintersesongen 2023-24.»
Denne artikkelen ble først publisert av hemali
Kursen mot «Landet som skal Bli»
Av Bjarne Berg Wig - 19. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/kursen-mot-landet-som-skal-bli/
Erik Bye (1926–2004) beskrev en gang Norge som «et påbegynt dikt». Han skrev at vi må be om kursen mot «Landet som skal bli»[i]. La oss forsøke å svare på Erik Byes spørsmål. Hvilken kurs?
Av Bjarne Berg Wig, fagbokforfatter.
Det er to helt grunnleggende avgjørende spørsmål for landet Norge:
Det ene er at Norge som alle andre land kan dra nytte av sine naturgitte fordeler.
Det andre er at det norske folket selv skal bestemme og sette denne kursen.
Det kalles demokrati og nasjonal selvråderett.
En nålevende dikter, Jan Kjærstad, skrev i et åpent brev til statsminister Støre.[ii]
«Vi lever i et land som har både forutsetningen og muligheten for å holde en lav kraftpris. Det har vært en avgjørende faktor når det gjelder næringsliv, velferd og livskvalitet. Med det grunnlaget tidligere generasjoner har lagt og med de planene for videre kraftutbygging som allerede eksisterer, skal strøm være billigere i Norge enn i resten av Europa. Når den ikke er det, når strømmen av og til er dyrest i Europa, oppleves det som et politisk svik».
Mine andre bostedsland, Italia og Mexico, er velsignet med mere sol og varme enn Norge. I regionene Sicilia og Sardinia kan de dyrke sitrusfrukter året rundt. Dyktige gårdbrukere har kunnet dra nytte denne fordelen med mer sol og varme enn andre regioner lengre nord. Piemonteregionen har på sin side blitt velsignet med et spesielt godt jordsmonn for vinproduksjon. På samme måte har Mexicos naturgitte fortrinn gitt produksjon av Agave og Guacamole.
Italia og Mexico har enda en fordel – sol kan ikke underlegges markedet.
Norge har fordelen av mye regn og fjell. På Hardangervidda regulerte vi denne naturressursen fra Møsvann og ned mot Vestfjorddalen og videre slik at vi kunne skape eventyret Norsk Hydro. Å skille ut Nitrogen fra lufta og knytte den til fosfat og kalsium, krever enorme mengder energi. Mineralgjødsel fra Yara bidrar til mat for millioner av mennesker. Bare på Herøya produseres gjødsel hvert sekund tilsvarende mat for en hel familie et helt liv.
Med vår unike fordel produserer vi aluminium, mangan, nikkel og mange andre produkter som krever mye energi. Og på samme måte som vi nyter fordelen av Sicilias rimelige og gode sitroner, kan hele verden der ute, nye godt av produkter som er produsert med rein og rimelig energi, kombinert med en topp kompetente arbeidere og ingeniører.
Denne nærmest uforståelige politiske dumskapen har fjernet denne norske naturgitte fordelen ved at prisene reguleres av en EU basert og utenlandske eid børs. Ikke bare blir vår importerte strømpris prise basert på olje, gass vi ikke bruker og på avgift på CO2 vi ikke slipper ut. Den forverres av totalt unødvendige mellomledd. En horde av selgere og ekstremt høyt gasjerte direktører. På samme måte som den mer eller mindre korrupte «Casta Politica» i Italia, har vi fått en politiker «kaste» som flokker seg rundt gode styrehonorarer i kraftselskapene.
Støres svar på Kjærstads spørsmål var en oppvisning i tåketale og politisk svada. Mange sinte skribenter bruker krasse ord om dette. Kjærstad kalte det politisk svik. Men er det det?
Da er vi ved Erik Byes spørsmål: På hvilken kurs?
Stortinget består av politikere der flertallet er medlemmer av Europabevegelsen[iii], en bevegelse med mål om Norge som «fullverdig medlem av EU»[iv]. Les denne setningen en gang til: Flertallet på Stortinget ønsker det folket har sagt nei til to ganger, på tross av at eliten og nesten alle avisene iherdig propaganderte for. (Nærmest alt ville gå galt hvis vi ikke ble medlem). Ifølge meningsmålingene er det ennå et stabilt stort flertall mot medlemskap i Europa unionen. Og denne motstanden går i nesten alle politiske partier. Folket i Norge har hele tiden standhaftig forsvart den nasjonale selvråderetten.
Når Europabevegelsens medlemmer ikke fikk det som de ville i 1972 og 1994, fortsatte de ufortrødent videre gjennom EØS-avtalen. Denne avtalen er ikke en handelsavtale (som dessverre mange ennå tror) men en integrering i et system som styres fra Brussel. Det fungerer som en abonnementsordning på ideologien om «fri konkurranse» og at «markedet må få virke».
Her er vi kjernen. Det er ikke dumskap eller svik, men et prosjekt som Stoltenberg, Solberg og Støre her hatt hele tiden. En annen kurs. De har jobbet i lantempo (byttet på å dra) på en klar felles kurs. Denne peker mot full integrering i EU. Derfor vil den alternative energikommisjonens kompromissforslag om å fjerne Kraftsystemet fra EØS avtalen (slik som fisk) bli slutten for deres prosjekt. Da ville alle argumenter for fullt medlemskap i EU falle døde til jorden.
Flertallet av folket i Norge består av folk i ulike klasser, etnisitet, meninger og trosretninger. Men vi har en ting til felles. Vi vil at landet skal styres slik at vi utnytter våre naturgitte fortrinn.
På samme måte som andre land utnytter sine. Dypest sett er dette et spørsmål om folkestyre. Flertallet i Ap, Sp, KrF, FrP, Fagbevegelsen og bøndenes organisasjoner ønsker nasjonal selvråderett.
Dette er i realiteten den tredje EU-kampen.
[i] Erik Byes bBiografi av Asbjørn Bakke
[ii] Aftenposten 11.januar
[iii] Europabevegelsen https://www.dagsavisen.no/kultur/2011/04/07/europabevegelsen-norges-skyggeregjering/se
[iv] Europabevegelsens §1.