Nyhetsbrev steigan.no 19.01.2024
Dekoding av Irans drone- og missilangrep
Europas energihandlere gjør vanvittige fortjenester mens folk fryser og havner i fattigdom
Norges dobbeltmoralisme i verdensklasse
WHOs generaldirektør i Davos: – Må forberede oss på sykdom X
Netanyahu sier Israels krig i Gaza kan fortsette inn i 2025
Anders Tegnells tanker om covidpandemien
Iran slår tilbake etter utallige terrorangrep
Dekoding av Irans drone- og missilangrep
Av M. K. Bhadrakumar - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/dekoding-av-irans-drone-og-missilangrep/
De forbløffende missil- og droneangrepene mot tre land – Syria, Irak og Pakistan – over en periode på 24 timer, og Teheran tok det ekstraordinære skrittet å kunngjøre sitt ansvar for angrepene, formidlet et veldig kraftig budskap til Washington om at strategien for å opprette en koalisjon av terrorgrupper i regionen rundt Iran vil bli resolutt motarbeidet.
At USAs strategi mot Iran tok nye former begynte å dukke opp etter 7. oktober-angrepet på Israel og den påfølgende erosjonen av USAs status som regionale overherre. Den Kina-meklede Iran-Saudi-tilnærmingen og introduksjonen av Iran, Saudi-Arabia, UAE og Egypt i BRICS satte de amerikanske strategene i panikkmodus. Se analysen min med tittelen USA legger ut på en proxy-krig mot Iran.
Det var allerede i siste halvdel av 2023 tegn på at USA med Israel som akse planla å bruke terrorisme som det eneste levedyktige middelet for å svekke Iran og vippe den regionale balansen tilbake til fordel for Tel Aviv. Dette er kritisk viktig for Washingtons prioritering av Asia-Stillehavet og samtidig nødvendig for å kontrollere det oljerike Midtøsten. Faktisk er en konvensjonell krig med Iran ikke lenger mulig for USA, da de risikerer den potensielle ødeleggelsen av Israel.
Fremtidige historikere vil garantert studere, analysere og komme til nøkterne konklusjoner når det gjelder angrepene på Israel av palestinske motstandsgrupper 7. oktober. I klassisk militær doktrine var de i hovedsak et forebyggende angrep fra motstandsgrupper før den amerikansk-israelske jungelen av terrorgrupper – som ISIS og Mujahideen-e-Khalq – ble til en rivaliserende plattform som kunne matchet motstandsaksen.
Teheran er klar over den presserende nødvendigheten av å skape strategisk dybde før ulvene nærmer seg. Teheran har presset Moskva for å fremskynde en bilateral strategisk pakt, men russerne brukte, ikke helt overraskende, tid på det. Et viktig punkt på agendaen under president Ebrahim Raisis «arbeidsbesøk» i Moskva 7. desember for å møte president Putin var sluttføringen av denne pakten.
Les: Russia and Iran to Sign Major Interstate Treaty
Mandag avslørte endelig det russiske forsvarsdepartementet i en sjelden uttalelse at forsvarsminister Sergey Shoigu ringte sin iranske motpart Mohammad-Reza Ashtiani for å formidle at Moskva har gått med på å signere pakten. I forsvarsdepartementets erklæring het det:
«Begge sider understreket sin forpliktelse til de grunnleggende prinsippene for de russisk-iranske relasjonene, inkludert ubetinget respekt for hverandres suverenitet og territoriale integritet, som vil bli bekreftet i den store mellomstatlige traktaten mellom Russland og Iran ettersom dette dokumentet er under ferdigstillelse.»
Ifølge det iranske nyhetsbyrået IRNA formidlet Shoigu at Russlands forpliktelse til Irans suverenitet og territorielle integritet vil bli eksplisitt angitt i pakten. Rapporten la til at «de to ministrene også påpekte viktigheten av spørsmål knyttet til regional sikkerhet og understreket at Moskva og Teheran vil fortsette sin felles innsats for å etablere en multipolar verdensorden og motarbeide unilateralismen til USA.» [Uthevelse lagt til]
Onsdag sa Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, til journalister i Moskva at den nye traktaten vil konsolidere det strategiske partnerskapet mellom Russland og Iran og dekke hele spekteret av deres bånd. «Dette dokumentet er ikke bare betimelig, men også på høy tid,» sa Zakharova.
«Siden signeringen av den nåværende traktaten har den internasjonale konteksten endret seg og forholdet mellom de to landene opplever en enestående oppgang,» bemerket hun. Zakharova sa at den nye traktaten var forventet å bli signert under det hun beskrev som en av de kommende kontaktene mellom de to presidentene.
Separat ble Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sitert av det statlige nyhetsbyrået TASS med å si at en nøyaktig dato for et møte mellom Putin og Raisi skal fastsettes. Det er tydelig at noe av dyp betydning for geopolitikken i Midtøsten skjer foran øynene våre.
Det er tilstrekkelig å si at Irans missil- og droneangrep mot terrormål på onsdag er en levende demonstrasjon av landets selvsikkerhet til å handle i selvforsvar i det nye regionale og internasjonale miljøet. Irans såkalte «stedfortredere» – det være seg Hizbollah eller Houthis – har nådd voksen alder med et egen vilje, og vil bestemme sin egen strategiske posisjonering innenfor motstandsaksen. De krever ikke et støtte fra Teheran for å eksistere. Det kan ta litt tid før de angelsaksiske strategene blir vant til denne nye virkeligheten, men til slutt vil de det.
Det er åpenbart en undervurdering å betrakte Irans missil- og droneangrep som bare kontraterroroperasjoner. Selv med hensyn til angrepet på Baluchistan, som interessant nok, fant den sted innen en måned etter COAS-general Asim Munirs ukelange tur til Washington i midten av desember.
Munir møtte høytstående amerikanske tjenestemenn, inkludert utenriksminister Antony Blinken, forsvarsminister Lloyd Austin, formann for Joint Chiefs of Staff general Charles Q. Brown, og USAs nestleder som nasjonal sikkerhetsrådgiver Jonathan Finer – og selvfølgelig den tvilsomme viseutenriksministeren Victoria Nuland, drivkraften bak Biden-administrasjonens neocon politikk.
En offisiell uttalelse i Islamabad 15. desember om Munirs høytflyvende tur, uttalte at Pakistan og USA «har til hensikt å øke interaksjonene» for «gjensidig fordelaktige» engasjementer. Den sa at de to sidene diskuterte de pågående konfliktene i regionen og «enes om å øke interaksjonen mellom Islamabad og Washington».
Uttalelsen sa: «Spørsmål om bilaterale interesser, globale og regionale sikkerhetsspørsmål og pågående konflikter ble diskutert under møtene. Begge sider ble enige om å fortsette engasjementet for å utforske potensielle veier for bilateralt samarbeid i jakten på felles interesser.»
Uttalelsen la til at under møtet mellom de øverste forsvarstjenestemennene i de to landene ble «samarbeid mot terrorisme og forsvarssamarbeid identifisert som kjerneområder for samarbeid.» På sin side understreket Munir viktigheten av å «forstå hverandres perspektiver» på regionale sikkerhetsspørsmål og utvikling som påvirker strategisk stabilitet i Sør-Asia, ifølge den pakistanske uttalelsen.
Pakistan har en hel historie med å tjene amerikanske interesser i regionen, og hovedkvarteret i Rawalpindi har vært anføreren for et slikt samarbeid. Det som er bevis i dag er at det kommende valget i Pakistan ikke frarådet Biden-administrasjonen fra å rulle ut den røde løperen for Munir. Men den gode delen er at både Iran og Pakistan er smarte nok til å kjenne hverandres røde linjer.
USAs intensjoner er klare: omgå Teheran i vest og øst med sviktende stater som er enkle å manipulere. De raskt arrangerte møtene i Davos mellom den amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan og de øverste irakiske tjenestemenn (her og her) etter de iranske angrepene understreket:
«viktigheten av at (Kurdistan) gjenopptar oljeeksporten (til Israel) og Washingtons støtte til «Kurdistan-regionens sterke partnerskap med USA»,
viktigheten av å stoppe angrep mot amerikansk personell i Irak og Syria,
USAs forpliktelse til å «forsterke sikkerhetssamarbeidet som en del av et langsiktig, bærekraftig forsvarspartnerskap»,
USAs støtte til irakisk suverenitet og
Bidens invitasjon til Iraks statsminister Sudani om å besøke Det hvite hus «snart».
I et nøtteskall har Sullivan gitt uttrykk for USAs intensjon om å styrke sin tilstedeværelse i Irak – og de har lignende mål å forfølge i Pakistan også. Washington stoler på at Munir sørger for at Imran Khan forsvinner i fengsel uansett utfallet av det pakistanske valget.
Denne strategiske omstillingen kommer på et tidspunkt da Afghanistan definitivt har sklidd ut av den anglo-amerikanske sfæren og Saudi-Arabia ikke viser noen interesse for å være et tannhjul i det amerikanske maskineriet eller tulle med ekstremismens og terrorismens krefter.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Decoding Iran’s missile, drone strikes
Europas energihandlere gjør vanvittige fortjenester mens folk fryser og havner i fattigdom
Av red. PSt - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/europas-energihandlere-gjor-vanvittige-fortjenester-mens-folk-fryser-og-havner-i-fattigdom/
Det energimarkedet politikerne har skapt har lagt grunnen for at det har oppstått en liten kaste av såkalte «energy traders», energihandlere, som har ekstreme fortjenester. De tilfører intet av verdi. Det er ikke noe objektivt behov for dem. De bare tjener milliarder på å spekulere slik politikerne lar dem gjøre.
Javier Blas skriver om dette i Bloomberg:
You Switched the Lights On. Traders Made Billions of Dollars.
Den nye rasen av europeiske energihandlere tjener en formue. De ledende firmaene, som typisk tok hjem til sammen ~100 millioner dollar i året i nettofortjeneste innen elektrisitet og gass, høstet ~5 milliarder dollar i 2022.
Dette er klassekrig, og det er «det grønne skiftet» og politikere av typen Solberg og Støre som har gjort dette mulig.
Og hva gjør fagbevegelsen? Protesterer for all verden – og følger med på ferden?
Norges dobbeltmoralisme i verdensklasse
Av Marius Reikerås - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/norges-dobbeltmoralisme-i-verdensklasse/
For fire år siden demonstrerte Frode Elgesem, som er lagdommer i Borgarting lagmannsrett for domstolenes uavhengighet i Polen. Spørsmålet er imidlertid om ikke norske dommere bør feie for egen dør før de engasjerer seg i andre, skriver Marius Reikerås.
Mannen, midt mellom de to damene som holder det norske flagget, er Frode Elgesem, og han er lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Dette er altså den gode vennen til statsråd Tonje Brenna, som ble utnevnt av Brenna til styremedlem i Wergelandssenteret. Og som fikk økt milliontilskudd av den samme Brenna til Rafto-stiftelsen, der han er styreleder.
For fire år siden dro han til Warszawa, hvor han har deltok i en protestmarsj mot det mange mener er de polske politikernes undergraving av domstolenes uavhengighet.
Vel og bra, vil mange tenke, når en norsk dommer engasjerer seg for sine polske kolleger.
Spørsmålet er imidlertid om ikke norske dommere bør feie for egen dør før de engasjerer seg i andre.
Brenna-saken er jo nettopp et klart eksempel på manglende uavhengighet mellom statsråd Brenna og lagdommer Elgesem.
Men, det er mer. Før hør bare på dette:
For noen år siden, i september 2016, offentliggjorde daværende advokat, Frode Elgesem, at han og advokat Njål Høstmælingen, skulle starte opp nyvinningen ILPI Law, et advokatfirma i Oslo som skulle ha menneskerettigheter som spesialfelt.
Skal leve av menneskerettigheter – Advokatbladet
Njål Høstmælingen var da direktør ved ILPI, og skulle kombinere direktørjobben med advokatjobben i underbruket, ILPI Law.
Med seg på laget hadde de også fått tidligere justitiarius i Høyesterett, Tore Schei.
– Bistandskontrakt ga millionutbytte
Men kort tid etter offentliggjøringen av ILPI LAW, avdekket VG at ILPI hadde tette bånd til Utenriksdepartmentet(UD), og også mottatt betydelige millionbeløp derfra.
Ja, i følge VG kom 80% av omsetningen fra UD.
VGs Hanne Skartveit skrev at «k-ordet rykker stadig nærmere».
VG sine avsløringer gjorde at det likevel ikke ble noe av satsingen rundt ILPI Law, som deretter ble avviklet.
Og her blir det interessant å se litt videre på rollesammensetningen.
Brenna beklager «alvorlige feil», men det får ingen konsekvenser
Frode Elgesem tok altså med seg tidligere justitiarius i Høyesterett, Tore Schei, inn i det nystartede ILPi LAW.
Tore Schei er gift med Eva Kristine Schei, som var partner i advokatfirmaet Thommessen, samme firma der også Elgesem var partner.
Og i 2010, kom nåværende høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, advokatfirmaet Thommessen til unnsetning, ved at hun og hennes kolleger i Høyesterett nektet Økokrim innsyn i millardoverføringer som gikk fra klientkontoen til Thommessen, og til diverse skatteparadis.
Blir rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa
Elgesem har også en svigerfar som er tidligere justitiarius i Høyesterett, Carsten Smith.
Han var forgjengeren til Tore Schei.
Og Elgesems kone, datter av Carsten Smith, Merete Smith, er generalsekretær i Advokatforeningen.
En posisjon hun har hatt i over 20 år!
Men selv om det gikk skeis med ILPI Law, så trengte ikke Elgesem å fortvile.
For han fikk jobb som dommer i Borgarting,
Ja, det er en liten verden. Særlig den vestover i Oslo.
Glemte jeg for øvrig å si at også Elgesem sin kone, har virket som dommer i Borgarting?
Det gjorde hun før hun tiltrådte som generalsekretær i Advokatforeningen.
Så vi har MYE å rydde opp i her hjemme, før vi gyver løs på alle andre land.
WHOs generaldirektør i Davos: – Må forberede oss på sykdom X
Av Julia Schreiner Benito - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/whos-generaldirektor-i-davos-ma-forberede-oss-pa-sykdom-x/
Hva gjør i det hele tatt WHO i den elitistiske, private rikmannsklubben World Economic Forum? Og hva er “sykdom X”?
Sykdom X: At herrene i World Economic Forum – WEF – vil redde menneskeheten fra et hypotetisk virus er for meg en større trussel enn et hypotetisk virus.
Jeg er verken epidemiolog eller virolog, og jeg lurer på hvordan WHO og WEF kan beskrive dødeligheten til et virus som ikke finnes.
Når eliten omtaler et “ukjent patogen”, bør vi ikke utelukke at eksperimentering i biolaboratorier allerede er i gang med en kandidat for “sykdom X.”
WEF om “sykdom X”:
“Verdens helseorganisasjon advarer om at ukjent «sykdom X» kan gi i 20 ganger flere dødsfall enn koronaviruspandemien. Hvilke nye tiltak trengs for å forberede helsevesenet på de mange utfordringene framover?”
Jeg er verken epidemiolog eller virolog, og jeg lurer på hvordan WHO og WEF kan beskrive dødeligheten til et virus som ikke finnes. Tips meg gjerne.
Fint å være forberedt, men er ikke eliten i overkant forberedt nå?
Konspiratorisk?
Mange vil nok føle seg betrygget av at WHO forbereder seg på farlige, smittsomme sykdommer. Jeg mener at det er farlig naivt å tro at alliansen av mektige, ikke-folkevalgte organisasjoner og storindustri har vår helse som fremste drivkraft.
Konspiratorisk? Gjerne det. Men enda sikrere enn at merkelappen konspiratorisk er tidens foretrukne hersketeknikk, er at makten konspirer, har alltid konspirert og alltid vil konspirere.
Kall meg gjerne mistenksom, men det lukter når legemiddelindustri ikler seg filantropisk kappe og skal “redde menneskene.”
Forretningsmodell: Vaksiner
Det uttalte målet med arbeidet i CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations – WHO, WEF og Gates Foundation er å utvikle vaksiner mot mulige patogener. CEPIs forretningsplanen fra 2016 er et samarbeid mellom det norske utenriksdepartementet, Bill og Melinda Gates Foundation, fondet Wellcome og den indiske regjeringen. Kort sagt er modellen å overføre milliarder av offentlige penger når smittsomme sykdommer rammer menneskeheten.
CEPI ble grunnlagt i 2016 i Davos av World Economic Forum, Gates Foundation, den norske og indiske regjering og fondet Wellcome. Erna Solberg er CEPIs “gudmor”, og dets hovedkontor ligger i Oslo. Norge er det medlemslandet som har sponset CEPI mest, i 2023 med over 400 millioner dollar.
Kall meg gjerne mistenksom, men det lukter når legemiddelindustri ikler seg filantropisk kappe og skal “redde menneskene.” Konspiratorikeren i meg stoler ikke på at legemiddelselskapet GlaxoSmithKline utelukkende hadde vår helse for øyet da de i 1995 kjøpte seg inn i fondet Wellcome.
WHO: “Lands særinteresser kan ødelegge”
Under World Economic Forums møte i Davos i går, sa generaldirektør Tedros at WHOs pandemiavtale skal forberede landene på “sykdom X.”
– Pandemiavtalen kan samle erfaring og utfordringer. Det er av felles, global interesse, og særnasjonale interesser kan komme i veien for målet, uttalte generaldirektøren.
Videre sa han at nasjonale interesser er naturlig, men “særinteresser kan bli vanskelig, og de kan påvirke forhandlingene.” Som kjent pågår det forhandlinger i WHO som planlagt skal signeres av medlemslandene i mai. Jusprofessor Morten Walløe Tvedt er blant dem som advarer om at WHO kan få for mye makt over medlemslandene.
Mon tro hvor Tedros´ grense går mellom “særinteresse” og “suverenitet”. Hvordan definerer han “særinteresse”?
– Sykdom X ikke et virus, men et program
Dr. Peter McCullough skriver på X: “Sykdom X er ikke et virkelig virus ennå, men et Gain of Function-program for å produsere en ny trussel og prematur vaksine.”
Gain of Function er mutasjoner som gir økt mengde protein, eller et protein med en helt ny funksjon. Slike mutasjoner kan gi kreft og har også vært knyttet til flere syndromer. Hos virus og andre mikroorganismer kan mutasjonen endre deres evne til å fremkalle sykdom.
Moderne vaksineindustri
For å se hvordan moderne vaksineindustri fungerer, se dette Sky News-innslaget fra august 2023 med overskriften: ‘Sykdom X: Britiske forskere begynner å utvikle vaksiner mot ny pandemi.”
Se også boken “Disease X: The 100 Days Mission to End Pandemics” av Kate Kelland. Hun er tidligere korrespondent for Reuters og skriver nå for CEPI.
Jeg håper å ta feil, men inntil det motsatte er vist, behandler jeg maktalliansen av industri, “filantropi” og overnasjonale organer som et virus vi bør akte oss imot.
Denne artikkelen ble publisert av hemali.
Hvordan Vesten ble beseiret
Av Pepe Escobar - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/hvordan-vesten-ble-beseiret/
Emmanuel Todd, historiker, demograf, antropolog, sosiolog og politisk analytiker, er en del av en døende rase, en av de svært få gjenværende eksponentene for fransk intelligentsia av den gamle skolen – en arving til folk som Braudel, Sartre, Deleuze og Foucault som blendet den unge kalde krigens generasjoner fra Vesten til Østen.
De første gullkornene fra hans siste bok, La Défaite de L’Occident («Vestens nederlag») er det mindre miraklet som faktisk ble publisert forrige uke i Frankrike, rett innenfor NATO-sfæren: en håndgranat av en bok, av en uavhengig tenker, basert på fakta og verifiserte data, som sprengte hele russofobibyggverket som ble reist rundt «tsaren» Putins «aggresjon».
I det minste noen sektorer av strengt oligark-kontrollerte bedriftsmedier i Frankrike kunne rett og slett ikke ignorere Todd denne gangen av flere grunner. Mest av alt fordi han var den første vestlige intellektuelle, allerede i 1976, som hadde spådd Sovjetunionens fall i sin bok La Chute Finale, med sin forskning basert på sovjetisk spedbarnsdødelighet.
Les: Emmanuel Todd: «Vi er vitne til Vestens endelige undergang»
En annen viktig årsak var boken hans Apres L’Empire fra 2002, en slags forhåndsvisning av Empire’s Decline and Fall utgitt noen måneder før Shock & Awe i Irak.
Nå tillater Todd, i det han har definert som sin siste bok («Jeg lukket sirkelen») seg selv å gå for fullt og omhyggelig skildre nederlaget til ikke bare USA, men Vesten som helhet – med forskningen sin som fokuserer på det som skjer i og rundt krigen i Ukraina.
Tatt i betraktning det giftige NATOstan-miljøet der russofobi og kanselleringskultur regjerer, og hvert avvik er straffbart, har Todd vært veldig forsiktig med å framstille den nåværende prosessen som en russisk seier i Ukraina (selv om det er antydet i alt han beskriver, alt fra flere indikatorer på sosial fred til den generelle stabiliteten til «Putin-systemet», som er «et produkt av Russlands historie, og ikke arbeidet til en mann»).
Han fokuserer heller på de viktigste årsakene som har ført til Vestens fall. Blant dem: slutten på nasjonalstaten, de-industrialisering (som forklarer NATOs underskudd når det gjelder å produsere våpen for Ukraina); «frysepunktet» i Vestens religiøse matrise, protestantismen, den kraftige økningen i dødeligheten i USA (mye høyere enn i Russland), sammen med selvmord og drap, samt overherredømmet til en imperialistisk nihilisme uttrykt ved besettelse av Forever Wars – evig krig.
Protestantismens sammenbrudd
Todd analyserer metodisk, i rekkefølge, Russland, Ukraina, Øst-Europa, Tyskland, Storbritannia, Skandinavia og til slutt The Empire. La oss fokusere på det som ville være de 12 Greatest Hits i hans bemerkelsesverdige øvelse.
1. Ved starten av den spesielle militære operasjonen (SMO) i februar 2022 var det samlede BNP for Russland og Hviterussland bare 3,3% av det samlede Vesten (i dette tilfellet NATO-sfæren pluss Japan og Sør-Korea). Todd er overrasket over hvordan disse 3,3 % som er i stand til å produsere flere våpen enn hele den vestlige kolossen, ikke bare vinner krigen, men reduserer dominerende forestillinger om den «nyliberale politiske økonomien» (BNP-rater) til grus.
2. Vestens «ideologiske ensomhet» og «ideologiske narsissisme» – ute av stand til å forstå, for eksempel, hvordan «hele den muslimske verden ser ut til å betrakte Russland som en partner i stedet for en motstander».
3. Todd fornekter forestillingen om «weberiske stater» – og fremkaller en deilig kompatibilitet av visjoner mellom Putin og USAs realpolitiske utøver John Mearsheimer. Fordi de er tvunget til å overleve i et miljø der bare maktforhold betyr noe, opptrer nå stater som «hobbesianske agenter». Og det bringer oss til den russiske forestillingen om en nasjonalstat, fokusert på «suverenitet»: kapasiteten til en stat til uavhengig å definere sin interne og eksterne politikk, uten noen som helst utenlandsk innblanding.
(Max Weber, tysk samfunnsvitersom utviklet teorier om protestantismens rolle i utvikling av kapitalismen. Thomas Hobbes, engelsk filosof, talsmann for eneveldet, uttrykt i hovedverket Leviathan som er blitt et symbol på en rasjonelt fungerende natur og stat. O.a.)
4. Implosjonen, trinn for trinn, av WASP-kultur, som førte, «siden 1960-tallet», til «et imperium fratatt et senter og et prosjekt, en i hovedsak militær organisme administrert av en gruppe uten kultur (i antropologisk forstand) «. Dette er Todd som definerer de amerikanske neocons.
5. USA som en «post-imperial» enhet: bare et skall av militærmaskineri fratatt en intelligensdrevet kultur, som fører til «aksentuert militær ekspansjon i en fase med massiv sammentrekning av dens industrielle base». Som Todd understreker, «moderne krig uten industri er en oksymoron» (selvmotsigende, paradoksalt, o.a).
6. Den demografiske fellen: Todd viser hvordan Washington-strateger «glemte at en stat hvis befolkning nyter et høyt utdannings- og teknologisk nivå, selv om det synker, ikke mister sin militære makt». Det var akkurat tilfellet med Russland under Putin-årene.
7. Her kommer vi til kjernen i Todds argumentasjon: hans post-Max Weber-nytolkning av The Protestant Ethic and the Spirit of Capitalism, publisert for litt over et århundre siden, i 1904/1905: «Hvis protestantismen var matrisen for Vestens triumf, er dens død i dag årsaken til oppløsningen og nederlaget.»
Todd definerer tydelig hvordan den engelske «Glorious Revolution» fra 1688, den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og den franske revolusjonen fra 1789 var de sanne pilarene i det liberale Vesten. Følgelig er et utvidet «vest» ikke historisk «liberalt», fordi det også utviklet «italiensk fascisme, tysk nazisme og japansk militarisme».
I et nøtteskall viser Todd hvordan protestantismen påla befolkningene den kontrollerte universelle leseferdigheten, «fordi alle troende må ha direkte tilgang til Den hellige skrift. En lesekyndig befolkning er i stand til økonomisk og teknologisk utvikling. Den protestantiske religionen modellerte ved et slumpetreff en overlegen, effektiv arbeidsstyrke.» Og det er i denne forstand at Tyskland var «i hjertet av vestlig utvikling», selv om den industrielle revolusjonen fant sted i England.
Todds nøkkelformulering er ubestridelig: «Den avgjørende faktoren for oppstigningen av Vesten var protestantismens tilknytning til alfabetisering.»
Dessuten er protestantisme, understreker Todd, to ganger i hjertet av Vestens historie: via den pedagogiske og økonomiske drivkraften – med frykt for fordømmelse og behovet for å føle seg utvalgt av Gud som skaper en arbeidsetikk og en sterk, kollektiv moral – og via ideen om at mennesker er ulike (husk den hvite manns byrde).
Protestantismens sammenbrudd kunne ikke annet enn å ødelegge arbeidsmoralen til fordel for massegrådigheten: det vil si nyliberalismen.
Transgenderisme og falskhetskulten
8. Todds skarpe kritikk av ånden fra 1968 ville fortjene en helt ny bok. Han refererer til «en av de store illusjonene på 1960-tallet – mellom den angloamerikanske seksuelle revolusjonen og mai 68 i Frankrike»; «å tro at individet ville være større hvis det ble frigjort fra kollektivet». Det førte til en uunngåelig tilbakeslag: «Nå som vi er frie, i massevis, fra metafysiske oppfatninger, grunnleggende og avledet, kommunistiske, sosialistiske eller nasjonalistiske, lever vi opplevelsen av tomrommet.» Og det var slik vi ble «en mengde etterapende puslinger som ikke tør å tenke selv – men viser seg like mye i stand til intoleranse som de troende i antikken.»
9. Todds korte analyse av den dypere betydningen av transgenderisme knuser Church of Woke fullstendig – fra New York til EU-sfæren, og vil fremprovosere serieanfall av raseri. Han viser hvordan transgenderisme er «et av flaggene til denne nihilismen som nå definerer Vesten, denne drivkraften til å ødelegge, ikke bare ting og mennesker, men virkeligheten».
Og det er en ekstra analytisk bonus: «Transgender-ideologien sier at en mann kan bli en kvinne, og en kvinne kan bli en mann. Dette er en falsk bekreftelse, og i denne forstand nær det teoretiske hjertet av vestlig nihilisme.» Det blir verre når det kommer til de geopolitiske konsekvensene. Todd etablerer en leken mental og sosial forbindelse mellom denne kulten av det falske og Hegemonens vaklende oppførsel i internasjonale relasjoner. Eksempel: den iranske kjernefysiske avtalen under Obama som ble et hardt sanksjonsregime under Trump. Todd: «Amerikansk utenrikspolitikk er på sin egen måte kjønnsflytende.»
10. Europas «assisterte selvmord». Todd minner oss om hvordan Europa i starten var det fransk-tyske ekteparet. Så etter finanskrisen i 2007/2008, ble det til «et patriarkisk ekteskap, med Tyskland som en dominerende ektefelle som ikke lyttet til samboeren sin lenger». EU forlot enhver påstand om å forsvare Europas interesser – kuttet seg fra energi og handel med partneren Russland og sanksjonerte seg selv. Todd identifiserer, korrekt, Paris-Berlin-aksen erstattet av London-Warszawa-Kiev-aksen: det var «slutten på Europa som en autonom geopolitisk aktør». Og det skjedde bare 20 år etter den felles motstanden fra Frankrike-Tyskland mot den nykonservative krigen mot Irak.
11. Todd definerer NATO korrekt ved å kaste seg ut i «deres ubevisste»: «Vi legger merke til at dens militære, ideologiske og psykologiske mekanisme ikke eksisterer for å beskytte Vest-Europa, men for å kontrollere det.»
12. Sammen med flere analytikere i Russland, Kina, Iran og blant uavhengige i Europa, er Todd sikker på at USAs besettelse – siden 1990-tallet – om å avskjære Tyskland fra Russland vil føre til fiasko: «Før eller siden vil de samarbeide , da «deres økonomiske spesialiseringer definerer dem som komplementære». Nederlaget i Ukraina vil åpne veien, ettersom en «gravitasjonskraft» gjensidig forfører Tyskland og Russland.
Før det, og i motsetning til praktisk talt enhver vestlig «analytiker» over hele NATOstan-sfæren, forstår Todd at Moskva er på kurs til å vinne mot hele NATO, ikke bare Ukraina, og dra fordel av et mulighetsvindu identifisert av Putin tidlig i 2022. Todd satser på et vindu på 5 år, det vil si et sluttspill innen 2027. Det er opplysende å sammenligne med forsvarsminister Shoigu i fjor: SMO vil avsluttes innen 2025.
Uansett tidsfrist, innebygd i alt dette er en total Russland-seier – der vinneren dikterer alle vilkår. Ingen forhandlinger, ingen våpenhvile, ingen fastfryst konflikt – som Hegemonen nå er desperat i sving for å få til.
Davos spiller Vestens triumf
Todds store fortjeneste, som er så tydelig i boken, er å bruke historie og antropologi for å ta det vestlige samfunnets falske bevissthet til psykologens divan. Og det er hvordan han, for eksempel med fokus på studiet av svært spesifikke familiestrukturer i Europa, klarer å forklare virkeligheten på en måte som totalt unnslipper de hjernevaskede kollektive massene som i vest dveler under turbo-nyliberalismen.
Det sier seg selv at Todds virkelihetsbaserte bok ikke vil bli en hit blant Davos-elitene. Det som skjer denne uken i Davos har vært utrolig opplysende. Alt er ute i det fri.
Fra alle de vanlige mistenkte – den giftige EU Medusa von der Leyen, NATOs krigshissende Stoltenberg, BlackRock, JP Morgan og diverse honchos håndhilser på sitt svette sweatshirtleketøy i Kiev – «Vestens triumf»-budskapet er monolittisk.
Krig er fred. Ukraina taper ikke (min kursiv) og Russland vinner ikke. Hvis du er uenig med oss – i noe som helst – vil du bli sensurert for «hatefulle ytringer». Vi vil ha den nye verdensorden – hva enn dere ydmyke bønder mener – og vi vil ha den nå.
Og hvis alt feiler, kommer en prefabrikkert «Disease X», sykdom X, for å ta deg.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
Pepe Escobar: How the West Was Defeated
Netanyahu sier Israels krig i Gaza kan fortsette inn i 2025
Av Pål Steigan - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/netanyahu-sier-israels-krig-i-gaza-kan-fortsette-inn-i-2025/
Det israelske militæret har tidligere sagt at nedslaktingen vil fortsette ut 2024.
Anti-War, 17. januar 2024.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at Israels brutale kampanje i Gaza kan fortsette inn i 2025, melder israelsk TV.
Rapporten fra Israels Kanal 12 sa at Netanyahu kom med kommentarene under et møte med lokale rådsledere fra kibbutzer og andre lokalsamfunn nær Gaza-grensen.
Netanyahu fortalte dem at Israels nåværende vurdering er at operasjonene i Gaza vil fortsette inn i neste år. Før nyttår sa en israelsk militærtalsmann at israelske styrker vil kjempe i Gaza i hele 2024.
Den israelske nedslaktingen i Gaza har allerede drept over 24.000 palestinere, og mer enn 60.000 har blitt såret på litt over tre måneder. Mange flere forventes å dø av sult og sykdom forårsaket av den brutale beleiringen, med mindre det blir en umiddelbar våpenhvile og en stor humanitær hjelpeinnsats.
Martin Griffiths, FNs nødhjelpssjef, fortalte CNN denne uken at det «store flertallet» av de 400.000 palestinerne i Gaza som FN fastslo står i fare for å sulte, «faktisk er i hungersnød, ikke bare i fare for hungersnød».
Netanyahu har insentiver til å fortsette angrepet i Gaza så lenge som mulig, da hans politiske karriere er i fare. Meningsmålinger har vist at flertallet av israelerne ønsker at han skal gå av etter krigen. Noen amerikanske embetsrepresentanter er bekymret for at Netanyahu kan se det å fremprovosere en storkrig i Libanon som nøkkelen til sin politiske overlevelse.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Report: Netanyahu Says Israel’s Campaign in Gaza Could Continue Into 2025
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Anders Tegnells tanker om covidpandemien
Av Halvor Næss - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/anders-tegnells-tanker-om-covidpandemien/
Bokanmeldelse av Tankar efter en pandemi : och lärdomarna inför nästa.
Sverige håndterte som kjent covidpandemien på en annen måte enn resten av verden. Det ble ikke gjennomført nedstengninger av økonomiske aktiviteter eller skoler og landegrensene ble holdt åpne. Anders Tegnell var ansatt som statsepidemiolog i Folkhälsomyndigheten (FHM) under pandemien. Han var ikke øverste leder av FHM, men ble i sin kraft som statsepidemiolog FHMs ansikt utad. Tegnell har sammen med journalist Fanny Härgestam skrevet en bok om pandemien og her kommer et sammendrag av den.
Det er forskjell på Sverige og andre land når det gjelder ansvaret for folkehelsen. FHM har betydelig større ansvar i Sverige enn tilsvarende myndigheter i andre land, og politikernes rolle er underordnet. I Sverige var det utenkelig at politikerne skulle høre på rådene fra FHM og så beslutte håndteringen av pandemien. Det var FHMs oppgave å gjøre det. FHM må tenke på helheten mens folkehelsemyndighetene i de fleste andre land ikke behøver det. Ikke bare den epidemiologiske siden er viktig for FHM, men også konsekvensene av mulige tiltak. Ifølge svensk lov må tiltakene være proporsjonale til risikoen.
I februar 2020 var en million svensker på vinterferie i alpene og representerte en stor smittetrussel ved hjemkomst, men FHM ville ikke tvinge disse i hjemmekarantene etter hjemkomsten. Risikoen ved smittespredning ble ikke vurdert å være stor nok og dessuten trodde Tegnell at svenskene frivillig ville gjøre det rette hvilket skulle vise seg å stemme.
Tegnell forsto at det ikke ville bli mulig å hindre smitten i å spre seg i samfunnet. Han skriver at testing kan være nyttig i hvert fall i tidlig fase, og hensikten er å bryte smittekjeder. Dette vil kunne utsette smittespredningen og i denne perioden kan sykehusene forberede seg på masseinnleggelser. Det gir også muligheter til å lære hvilke behandling som kan være effektiv og hvilke risikogrupper som finnes. I ettertid skriver Tegnell at tiltakene kanskje utsatte smittespredningen med et par uker, men han er i dag usikker på hvilken lærdom som er mulig på så kort tid. Sett i lys av dette er det særlig viktig at tiltak og restriksjoner ikke har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.
Det er alltid viktigere å behandle syke enn å drive smittesporing som på et tidspunkt uansett blir nytteløst når mange nok er smittet. Tegnell var skeptisk til den utstrakte testingen som fant sted også i Sverige selv etter at smitten hadde spredd seg i stor grad. Det var ingen riktig diskusjon om dette i FHM. Tegnell mener at det var politiske grunner til den utstrakte testingen og viser til at dette ikke var hjemlet i gamle pandemiplaner. Internasjonalt var trykket på storskala testing kolossalt. Også for WHO var utstrakt testing blitt et dogme ifølge Tegnell. Etter en stund ga Tegnell opp kampen mot den utstrakte testingen. Det var en kamp han ikke kunne vinne. I ettertid er Tegnell forbauset over at testingen tidlig fremsto som løsningen på pandemien. Råd om å være hjemme ved symptomer utsatte smittespredningen i Sverige ifølge Tegnell. Det var viktig at tiltakene ikke skulle gå utover samfunnets evne til å fungere normalt.
At Danmark og Norge bestemte seg for stenge skolene i mars 2020 var et sjokk for Tegnell. Informasjonen på det tidspunktet indikerte at barn ikke spredte smitte i særlig utstrekning. Tegnell hadde noen år i forveien vært medforfatter av en artikkel som så på konsekvensene av skolestengning ved epidemier og konklusjonen var at stengning bare hadde begrenset effekt på smittespredning og de negative konsekvensene var betydelige. Tegnell mente at verden var rammet av panikk. Han ønsket å informere befolkningen uten å skremme og skriver at frivillighet er typisk for det svenske folkehelsearbeidet.
Sverige stengte aldri grensene. Verden er avhengig av global handel og forflytning av mennesker. Konsekvensene av grensestengninger ville være enorme og fra før var det kjent at reiseforbud hadde få om noen positiv innvirkning på smittespredning under en pandemi skriver Tegnell.
Han skriver at lockdown ikke var et etablert begrep for å hindre smittespredning og hadde aldri vært anvendt i moderne tid. Likevel ble nedstengninger innført i rasende fart i mange land. Føre var prinsippet ble brukt som begrunnelse. Det er et prinsipp som ikke fantes i helse og sykehusloven. Tegnell viser til at føre var prinsippet kan tolkes på ulike måter og mente at prinsippet tilsa at tiltakene ikke måtte ha for store økonomiske eller sosiale kostnader. Det er for enkelt å bare bruke prinsippet med tanke på smittespredning. FHM gjorde konsekvensanalyser både når det gjaldt effekt av tiltak og konsekvenser og det var Tegnells inntrykk at få andre gjorde det. Han så et annet problem med lockdown og det var hvordan de skulle avvikles på en ansvarsfull måte.
Erfaring fra tidligere viste at det er umulig å stoppe en pandemi. Målet var derfor å følge de pandemiplaner som allerede eksistert, holde samfunnet i gang så godt som mulig og sikre nok ressurser til sykehusene. At Sverige fulgte pandemiplaner fra tidligere sto i kontrast til land som ensidig satset på å minske smittespredning til enhver pris og uansett kostnad. New Zealand, Australia, Kina og Sør Korea var eksempler på slike land. Tegnell vet ikke hvorfor noen land tilsynelatende prøvde å bli helt kvitt sykdommen.
I Sverige ble det bestemt at sammenkomster skulle ha maksimalt 500 deltakere. Tegnell skriver at ingen visste hva et fornuftig tak på antall deltagere var og han innrømmer at 500 var et vilkårlig tall.
Et viktig spørsmål var hvor dødelig sykdommen var. Erfaringsvis overvurderes dødeligheten i tidlig fase av en pandemi. Fra Kina visste man at risikoen for å dø var høyest blant de eldste. Det var viktig å måle dødeligheten av sykdommen, men vanskelig. Ulike land hadde forskjellige måter å vurdere dødeligheten på og i Sverige bestemte man seg for å registrere overdødeligheten. Generell overdødelighet var tidligere brukt som mål på influensadødelighet. FHM hadde lite erfaring om eldreomsorgen i Sverige fra før pandemien. Det var kommunenes og regionenes ansvarsområde. Det var særlig i eldreomsorgen at det døde mange av Covid i Sverige i 2020.
Tegnell viser til at flokkimmunitet er et epidemiologisk fenomen og ikke en strategi som han ble beskylt for. Begrepet brukes for å forstå hvordan smitte sprer seg i befolkningen. Flokkimmunitet inntrer når så mange er immune at sykdommen ikke spres mer. Han skriver at flokkimmunitet sjelden oppnås uten gjennom vaksinering og ingen virussykdom har noensinne forsvunnet av seg selv. Han viser til at immunitet mot Covid aldri er fullkommen og flokkimmunitet vil derfor aldri skje.
I Sverige som i mange land var det pressekonferanse hver dag. Tegnell mener det var overdrevent og at det burde holdt med en gang i uken. Fordi han var sjef for den avdelingen i FHM som håndterte data og epidemiologiske spørsmål ble det naturlig at pressekonferansene falt på han.
Tegnell studerte grundig modellen fra Imperial College i London og var skeptisk. Denne modellen var trolig en viktig årsak til panikken som spredte seg i verden. Usikkerheten om ulike variabler er ingen detalj når det skal beregnes prognoser og kan føre til betydelige feil. Tegnell så at noen fagmiljøer trodde helhjertet på Imperial college modellen mens andre slik som FHM var skeptiske. En modell som ikke tar høyde for mørketall når det gjelder smitte, er useriøs ifølge Tegnell. Det finnes framoverskuende modeller som Imperial College modellen og bakoverskuende modeller. De siste tar utgangspunkt i de siste ukene og spår hva som vil skje neste uke. FHM benyttet bakoverskuende modeller, men de var kun veiledende og aldri styrende for innføring av restriksjoner.
Det var Tegnells inntrykk at EU kommisjonen ønsket at alle EU-land skulle håndtere pandemien omtrent på samme måte ved hjelp av datamodeller. Tegnell er uenig i dette og mener at kunnskap om egen befolkning er viktig. Ifølge Imperial College modellen ville det bli behov for 16000 intensivplasser i Sverige per dag våren 2020. Fasiten ble maksimalt 550 pasienter på en dag. Våren 2020 var det frykt for at Stockholm ikke hadde nok intensivkapasitet. Det ble derfor bestemt å bygge et feltsykehus. Det kom aldri i bruk og ble nedlagt etter noen måneder.
FHM ønsket ikke å innføre munnbindtvang. Grunnen var at det ikke fantes vitenskapelige holdepunkter for at munnbind hindrer smitte. Tegnell var redd at munnbind ville gi en falsk trygghet og derfor slurv med andre tiltak som for eksempel å bli hjemme ved symptomer. Det fantes ikke vitenskapelig belegg for at en slik falsk trygghet skulle skje, men FHM ville ikke ta denne risikoen da frivillighet var en avgjørende side ved pandemihåndteringen. Tegnell fremhever at svenskene lever i et fritt samfunn. Han er tydelig på at dette ikke er noen floskel for han, men noe han virkelig mener.
Det var kjent at smitte kunne spres fra personer uten symptomer, men smitten skjedde først og fremst fra symptomatiske personer. Da målet ikke var å utrydde viruset, en umulighet, var målet å sinke smittespredningen ved å be symptomatiske personer om frivillig å være hjemme. Målet var å hindre at sykehusene ble overveldet.
Tegnell var klar over at det ville komme nye bølger etter at den første bølgen våren 2020 var over. Årsaken til disse bølgene er ukjent, men kan skyldes nye mutasjoner. Høsten 2020 var det klart at Covid ikke var så smittsom som antatt. Dette var både en god og dårlig nyhet. Det kunne bety at tiltakene vårene 2020 hadde hatt effekt, men det kunne også bety at mange ville komme til å bli syke høsten 2020. Høsten 2020 satset FHM mer på lokale tiltak. Hovedmålet var som før å sinke smitten slik at sykehusene ikke skulle bli overveldet.
Tegnell trodde først at det ville ta flere år før en eventuell vaksine var tilgjengelig. Etter at vaksinene ble tatt i bruk viser han til rapporter fra Israel om at vaksinen ikke var så effektiv som først antatt. I 2021 viste det seg at vaksinen ikke stoppet smitten, men Tegnell skriver at vaksinen ga god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Antallet innlagt på intensivavdelinger var lavere enn i 2020. Ifølge Tegnell ble det raskt klart at risikopasienter trengte nye vaksinedoser, men han skriver at vaksinene representerte et vannskille i pandemihåndteringen.
Tegnell gikk av som statsepidemiolog i mai 2022. Han konkluderer i ettertid at Sveriges håndtering ved å agere forsiktig og ikke gjøre for mye var riktig. De siste studiene viser at overdødeligheten i Sverige er blant de laveste i Europa og på linje med de øvrige nordiske landene selv om Sverige ble rammet hardere våren 2020. Sykehusene kollapset ikke. Studier har vist at åpne skoler ikke påvirket smittespredningen.
Tegnell er redd for at mange konsekvenser av pandemien ikke kommer til å vise seg før om flere år. Cancerutredning har vært mangelfull i noen land, men i mindre grad i Sverige. Kronisk syke pasienter sluttet å gå til kontroll hos fastlegen og spørsmålet er om mange uteblir videre. Mange har psykiske ettervirkninger. I noen land er det overdødelighet for andre sykdommer enn Covid. Skolestengninger har hatt alvorlige konsekvenser for barn. Andre studier viser at de som døde av Covid stort sett hadde korte leveutsikter uansett. Data fra Sverige viser at de negative konsekvensene av pandemien er minimale ifølge Tegnell. En rapport fra teleselskapet Telia viser at bevegelsesmønsteret blant svenskene var begrenset i omtrent samme grad som i nabolandene, men uten tvangstiltak.
Konsekvensene av lockdown har vært særlig alvorlige i fattige land. Fattigdom og underernæring har økt. Skoleelever kommer ikke tilbake til skolene etter skolestengningene. I Uganda var skolene stengt i nesten to år, men som i de fleste afrikanske land var pandemien mild der. Antallet gravide tenåringsjenter økte med 350% i Uganda og hjemmevold rammet en fjerdedel av husstandene under lockdown.
Avslutningsvis reflekterer Tegnell over hvorfor Sverige ble beskyldt for å ha valgt feil strategi. Hvordan kunne man hevde at Sverige valgte rett og resten av verden feil? Tegnell tror svaret finnes i politikken. Pandemihåndteringen hadde stor politisk sprengkraft og han tror at mange regjeringer følte seg presset til å agere for å beskytte befolkningen. Han vet ikke grunnen til at det etablerte seg en svarthvit innstilling til pandemihåndteringen.
Konklusjon
I Sverige var det folkehelsebyråkrater som styrte tiltakene og ikke politikerne slik tilfelle var i nesten alle andre land. For Sverige var det heldig at folkehelsebyråkratene med Tegnell i spissen var rasjonelle aktører som brukte etablert kunnskap om pandemihåndtering og vurderte effekt av tiltak opp mot konsekvenser for samfunnet både økonomisk og sosialt. Slike kostnytte vurdering ble ikke gjort i andre land. At Sverige klarte å stå imot den massive kritikken fra andre land er beundringsverdig og skyldes trolig i høy grad Tegnells sterke karakter forankret i vitenskap og sunn fornuft. Det landet hvor politikerne hadde minst innflytelse på håndteringen av pandemien klarte seg best. Om det betyr at politikerne bør abdisere i favør av folkehelsebyråkrater ved pandemier vet jeg ikke. Personlig tror jeg at den viktigste lærdommen fra Sverige er at frivillighet og nøktern informasjon er avgjørende for best mulig utfall av en pandemi.
Artikler på steigan.no av Halvor Næss.
Vesten på tiltalebenken
Av George Chabert - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/vesten-pa-tiltalebenken/
Det er ikke kun Israel som anklages for folkemord. Det er hele Vesten. Kløften mellom den vestlige maktelitens selvbilde og påståtte selvrettferdighet og hvordan den oppfattes av resten av verden, har aldri vært større. Folkemord i Gaza vekker dessuten vonde minner, særlig når tidligere koloniherrer ivrig forvarer Israels tilintetgjørelsen av land og folk.
Les: South Africa to Sue US and UK as Complicit in Gaza Genocide
«Namibia avviser Tysklands støtte til den rasistiske israelske statens folkemord på uskyldige sivile i Gaza På namibisk jord begikk Tyskland det første folkemordet i det 20. århundre. I tidsrommet 1904-1908, der titusener av uskyldige namibiere døde under de mest umenneskelige og brutale forhold. Den tyske regjeringen har ennå ikke gjort opp for folkemordet begått på namibisk jord.» Ofrene ble jaget til ørkenen og døde av sult og tørst. 120 år senere er sult og tørst fortsatt veien å gå, mener den israelske Knesset politikeren Tali Gottlieb: «Uten sult og tørste blant Gazas befolkning vil vi ikke kunne rekruttere kollaboratører, vi vil ikke kunne bestikke folk med mat, drikke og medisiner for å skaffe oss etterretning.»
Les: Germany and Namibia: A Mockery of Reconciliation and Justice
På sosiale medier verden rundt blir nå Vestens historie av folkemord fremhevet: «4 millioner indere sultet i hjel under britenes bengalske hungersnød i 1943. All mat ble omdirigert til de allierte under andre verdenskrig. Winston Churchill, som sto bak hungersnøden, uttrykte sin forakt for inderne og kalte dem et bestialsk folk med en bestialsk religion.» Et halvt århundre senere var antallet sultede, bombet og skutt i alle verdens deler femdoblet. I alle store kriger var vestlige makter enten direkte innblandet, som i Vietnam, Libya eller Afghanistan, eller de fremste promotører av vold.
Oppskriften er velprøvd: 1. Fyr opp en krig der det lar seg gjøre, 2. Gjør alt for at krigen varer så lenge som mulig. Harry Truman, presidenten som brukte atombomber mot Japan, sa det slik i 1941: «Hvis vi ser at Tyskland vinner krigen, bør vi hjelpe Russland; og hvis Russland vinner, bør vi hjelpe Tyskland, og på den måten blir flest mulig drept.» I Ukraina skulle fred undertegnes i begynnelsen av 2022, men Boris Johnson kom med klar beskjed om at krig var veien å gå. Antall drepte telles nå i flere hundretusener, og hverken Biden, Sunak, Macron, Scholz, eller lederne fra begge sider av Baltikum vil gi seg så lenge Russland kan rammes, uansett hvor mange flere ukrainere som må dø. Et estisk parlamentsmedlem kalte de 800000 ukrainske mennene som flyktet fra en krig NATO ønsket for «feiginger», og insisterte på at EU burde sende dem til krigen.
Ukrainakrigen med hell ble fremstilt som «Putins krig». Gaza massakre derimot opprørte hele verden, inkludert lille Europa: «Vet dere hva mer som døde i Gaza? Myten om medmenneskelighet og vestlig demokrati», lød en plakat sett i et av de mange folketog som fyller London, Berlin, Roma eller Paris.
Vesten er nå på tiltalebenken, og fordømmelsen er allerede et faktum: «Å se afrikanske kvinner og menn kjempe for å redde menneskeheten mot de hensynsløse angrepene som støttes og muliggjøres av det meste av Vesten, kommer til å forbli et av vår tids definerende bilder», sier FNs rapportør Francesca Albanese om Sør-Afrikas folkemordanklage mot Israel.
Skulle mot all forventning Israel dømmes – Washington, London og Berlin vil jo aldri tillate det – vil det ikke endre noe som helst. Historien viser at for stater i krise blir krig en fristelse. USA, Vestens mest dysfunksjonelle samfunn, går fra krig til krig, som om fred var et uutholdelig mareritt. Makthaverne i Vesten desperat trenger en storkrig for å avlede befolkningens sinne og krigstrommene blir nå stadig høyere.
I Europa vil myndighetene overbevise befolkningen om at krig er rett rundt hjørnet. Storbritannias forsvarsminister drømmer om et århundre med krig: «Verden har blitt akutt farlig. Rundt oss forbereder våre fiender seg, og vi har bare sett begynnelsen på de tragiske konsekvensene. Fra Ukraina til Midtøsten, fra Sør-Kinahavet til Nord-Korea, fra Sør-Amerika til Afrika og fra cyber- til romkrigføring – alt dette kan få katastrofale konsekvenser her hjemme. Nå må vi, akkurat som våre fiender, planlegge og investere for en epoke med konfrontasjon.» I Norge sender myndighetene varsler til alle mobiltelefoner om «akutt fare og hva du bør gjøre for å beskytte deg», og politikerne lover stadig nye milliarder til opprustning. I Nederland advares det om at folket må forberede seg til krig mot Russland. Tyskland, landet som alene kan skryte på 27 millioner drepte russere hvorav 19 millioner sivile, annonserer et hemmelig dokument fra det tyske forsvaret en større væpnet konflikt mellom NATO og Russland satt til juli 2025, og nye milliarder loves til Ukraina. Frankrikes president lover flere missiler for å bekjempe Russland. Estlands statsminister mener at EU har tre til fem år på seg til å forberede seg på krig mot Russland. Ifølge henne er det nødvendig å forberede alliansens tropper på å stå imot den russiske hæren etter at krigen i Ukraina er avsluttet. Man skulle tro at samtlige europeiske leder lider av Quislings syndrom: Russland, Russland, Russland!
2024 vil forsterke endringene satt i sving for alvor for to år siden. Som Xi Jinping sa til Vladimir Putin, «nå skjer det endringer som vi ikke har sett maken til på 100 år.» Krigen mellom Russland og NATO i Ukraina har avslørt at Vesten ikke lenger er i stand til å føre en langvarig krig som i Vietnam. Hele verden vet nå at Vestens dager er forbi. The Guardian erklærer: «USA er ikke lenger den største makten i Midtøsten. Iran er det.» Houthiene i fattige Jemen utfordrer åpent USA og Storbritannia i det Rødehavet. Frankrike blir kastet ut av Afrika. Tidligere franske koloni Niger avslutter sikkerhetsavtaler med EU og vender seg til Russland for forsvarssamarbeid. Kolonitiden er forbi.
Russland vil fortsette dreiningen mot Asia. Taiwan, vel vitende at Vestens «beskyttelse» er en dårlig spøk, vil ikke motsette seg gjenforening med Kina, og Kina vil desidert bli verdens størst økonomi. Det siste vestlige koloniale prosjektet, som etter 75 år av impunitet anklages nå for folkemord i Gaza, vil til syvende og sist følge Sør-Afrikas fotspor: Forkastelse av apartheid, forsoning, énstatsløsning, et menneske, én stemme. Kort sagt, vi er nær en ny start for menneskeheten. Etter 300 års vestlig dominans.
Iran slår tilbake etter utallige terrorangrep
Av Larry Johnson - 19. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/iran-slar-tilbake-etter-utallige-terrorangrep/
Når USA har etablert presedens for å gå til ensidig militær aksjon for å bekjempe terrorisme, bør ikke onkel Sam bli overrasket når et annet land bestemmer seg for å følge etter, skriver tidligere CIA-analytiker Larry C. Johnson.
Iran ble utsatt for et massivt terrorangrep i begynnelsen av januar. Mer enn 100 mennesker ble drept. Iran lanserte et gjengjeldelsesangrep i Syria, Irak og Pakistan (Baluchistan for å være presis), mot radikale sunnigrupper som har en historie med å støtte eller utføre terrorangrep i Iran.
En del av historien som ikke får mye oppmerksomhet i vestlig presse er at gruppene som ble målrettet har bånd til etterretningsorganisasjoner som MI-6, Mossad og CIA. Johnson skrev om dette i et notat publisert av Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS) i 2019. Her er et utdrag:
Det siste store terrorangrepet knyttet til Iran var bombingen av en buss med israelske turister i Bulgaria i juli 2012. Dette avviket fra Irans nyere politikk mot terrorisme var gjengjeldelse for hva Iran oppfattet å være Israels rolle i å myrde fem iranske forskere involvert i Irans atomprogram, mellom januar 2010 og januar 2012.
Man kan lett forestille seg raseriet og hevnlysten som ville feie over USA, hvis amerikanerne trodde at et fremmed land sendte operatører inn i USA som igjen myrdet ingeniører og forskere som jobbet med sensitive amerikanske forsvarsprosjekter.
Det har vært andre terrorangrep inne i Iran med av støtte fra USA. Forfatter Sean Naylor, Relentless Strike, som beskriver historien om operasjoner utført av US Joint Special Operations Command (JSOC) de siste 30 årene, kaster lys over denne ubehagelige sannheten:
JSOC-personell jobbet også med Mujahideen-e-Khalq (MEK), en militant iransk eksilgruppe som hadde basert seg i Irak etter å ha kommet på kant med ayatollahenes regime i Teheran.
USAs utenriksdepartement hadde MEK på sin liste over utpekte terrororganisasjoner, men det hindret ikke JSOC i å mene at «min fiendes fiende er min venn». «De var en gruppe folk som kunne krysse grensen, og de var villige til å hjelpe oss med hva vi ønsket å gjøre med Iran,» sa en spesialoperasjonsoffiser.
MEK ble klassifisert som en terrorgruppe, inntil USA bestemte seg for at så lenge MEK ville bidra til å drepe iranere i stedet for amerikanere, var de ikke lenger terrorister. MEKs terrorhistorie er ganske klar. Blant mer enn et dusin eksempler de siste fire tiårene er disse fire illustrerende:
I løpet av 1970-tallet drepte MEK amerikansk militært personell og amerikanske sivile som jobbet med forsvarsprosjekter i Teheran og støttet overtakelsen i 1979 av den amerikanske ambassaden i Teheran.
I 1981 detonerte MEK bomber i hovedkontoret til Det islamske republikkpartiet og statsministerens kontor, og drepte rundt 70 høytstående iranske tjenestemenn, inkludert Irans president, statsminister og høyesterettsjustitiarius.
I april 1992 gjennomførte MEK nesten samtidige angrep på iranske ambassader og installasjoner i 13 land, noe som demonstrerte gruppens evne til å iverksette store operasjoner i utlandet.
I april 1999 angrep MEK sentrale militære offiserer og myrdet nestsjefen for det iranske forsvarets generalstab.
Til tross for denne historien har en tverrpolitisk parade av fremtredende amerikanske politiske og militære ledere drevet lobbyvirksomhet på vegne av MEK, og har blitt godt kompensert for det.
Liste over iranske forskere myrdet i Iran:
12. januar 2010: Masoud Alimohammadi, iransk fysiker. Drept av bilbombe. Gjerningsmannen skal ha tilstått å ha blitt rekruttert av israelsk etterretning til å utføre attentatet.
29. november 2010: Majid Shahriari, iransk atomforsker. Drept av bilbombe. Ifølge tyske medier var det Israel som var sponsoren.
29. november 2010: Drapsforsøk på Fereydoon Abbasi Iransk atomforsker. Såret av en bilbombe.
23. juli 2011: Darioush Rezaeinejad, iransk elektroingeniør. Drept av ukjente væpnede menn på motorsykkel. Spesialist på høyspentbrytere – en nøkkelkomponent i atomstridshoder. Myrdet av israelsk etterretning, ifølge tysk presse.
11. januar 2012: Mostafa Ahmadi-Roshan, iransk atomforsker. Drept på Natanz urananrikingsanlegg av en magnetisk bombe av samme type som ble brukt i tidligere drap på iranske forskere.
Nå har Iran slått hardt tilbake. Syria protesterer ikke fordi terrorstedet Iran rammet i Syria var hjemmet til opprørere som kjempet mot regjeringen til Bashir Assad. Irak har tilbakekalt sin ambassadør fra Teheran for konsultasjoner, og innkalte Irans chargé d’affaires i Bagdad i protest mot iranske angrep på Nord-Irak som drepte flere sivile over natten.
Johnson tror ikke dette vil eskalere utover diplomatiske protester. Jokeren er Pakistan. Pakistan tilbakekalte også sin ambassadør og sendte sin iranske motpart pakking. Men Pakistan har også iverksatt luftangrep mot Baluchi-kontrollerte områder i Iran.
Kilder i de pakistanske væpnede styrker rapporterer at luftvåpenet gjennomførte flere luftangrep på en militant gruppe i Øst-Iran nær byen Saravan, omtrent 3 mil inn i Sistan og Baluchistan fra grensen til Pakistan.
Dette vil neppe eskalere til en krig mellom Pakistan og Iran. Pakistans angrep var mest sannsynlig for å redde ansikt. Stedene som er rammet i Iran og Pakistan er ikke viktige strategiske områder som nødvendiggjør at hver side trapper opp for en bredere konflikt.
Irans angrep på Baluchi-anlegget i Pakistan var en melding til CIA. Amerikansk etterretning har hatt forbindelser med baluchis som dateres tilbake minst til 1979. Baluchi-agenter i USA og i Pakistan spilte en nøkkelrolle i planleggingen og forberedelsene til Operation Eagle Claw, det skjebnesvangre forsøket i 1980 på å redde de amerikanske gislene i Iran.
Dette kan nøre opp under brannen som allerede raser i Gaza, Vestbredden, Sør-Libanon og Syria. Hvis USA bestemmer seg for å gå til militær aksjon mot Iran som svar på Teherans handlinger, går vi inn i en ny og farlig fase som kan føre til full krig.
Denne artikkelen er publisert på bloggen til Larry Johnson:
What’s Good for the Goose is Good For the Gander, Iran Plays the Terrorist Card
Oversatt og litt forkortet av Jan Herdal.