Nyhetsbrev steigan.no 19.01.2022
Dagens overskrifter:
Lege om mRNA: – Oppfyller ikke kriteriene for vaksine, og gir økt smitte
Korleis Bush og Blair planla krigen for å styrta Saddam Hussein
Nursultan Nasarbajev: – Vi må støtte reformprogrammet som er lagt fram av president Tokajev
Forskning: Piggproteinet som dannes i kroppen etter vaksinene gir langvarige skader
NATOs 15 løftebrudd
Elektrosjokket kan ta livet av aluminiumsverk
Demokratiets janusansikt
Oligarki på norsk
Lege om mRNA: – Oppfyller ikke kriteriene for vaksine, og gir økt smitte
Av Julia Schreiner Benito - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/lege-om-mrna-oppfyller-ikke-kriteriene-for-vaksine-og-gir-okt-smitte/
Av Julia Schreiner Benito, hemali.
–mRNA er ikke en vaksine. Og mRNA gir immuntoleranse mot SARS-CoV-2, som fører til økt smitte, sier lege Ludwig Aigner.
Når en sammenligner smittetall på landsbasis, ser vi sammenhengen: Desto mer mRNA i en befolkning, jo mer smitte. I land som Sør-Afrika, der færre har fått behandling med mRNA, går det atskillig bedre nå sammenlignet med land som Norge, sier lege Ludwig Aigner (64).
I 36 år var han lege i Bergen, i 27 av dem med egen allmennpraksis. Han jobber ikke lenger, når hemali ringer vandrer han på Lepsøy i Os.
– Jeg må være i aktivitet for å bøte på dårlig helse, sier Aigner, med puls.
– En studie av Robert Sallis i California på nær 50 000 pasienter med påvist C-19 infeksjon, viser at hos friske under 65 år gir inaktivitet større risiko for alvorlig forløp av Covid-19 enn å være ubehandlet med mRNA. Av studien kan en konkludere at Covid-19 virker som en akutt livsstilssykdom.
mRNA-midlene er ikke vaksiner
Tro ikke at jobbfri er engasjementfri for Aigner. Han presiserer at han kun uttaler seg som vitenskapsinteressert allmennlege. Han savner vitenskapelig, faglig debatt.
–Radikal, vitenskapelig kritikk er nødvendig når ny og hittil uprøvd behandling slippes løs.
Klargjøring om mRNA:
mRNA forhindrer alvorlig forløp av Covid-19 hos risikanter, men mRNA kan også øke smitten.
mRNA midler mot C-19 er ikke vaksiner, fordi de ikke oppfyller den historisk etablerte medisinske definisjonen.
mRNA er genteknologiske midler med mange virkninger, både immunstimulerende og immunsvekkende.
Vaksiner skal ikke gi «litt sykdom», eller «mindre sykdom»
Aigner minner om definisjonen på vaksine fra Store medisinske leksikon:
«.. et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom».
–Ikke «litt sykdom», eller «mindre sykdom» altså, men ingen sykdom..
Også hos Wortbedeutung.info -Vakzine, Medical dictionary, thefreedictionary.com og Wikipedia blir «vaksine» definert som over.
Daglig bruker fagpersoner, politikere og journalister ordet «vaksiner» feilaktig om mRNA, slik spres villedende informasjon.
–mRNA-midler gir ikke nok immunitet. Gjennom vaksinehistorien har lang nok immunitet vart i flere tiår, eller livet ut. mRNA virker i noen måneder som lindrende medisiner mot alvorlig Covid-19 med lungebetennelse, derfor er mRNA å betrakte som et biologisk medikament. Daglig bruker fagpersoner, politikere og journalister ordet «vaksiner» feilaktig for mRNA-midler, slik spres villedende informasjon. Alle som er blitt syke til tross for, eller på grunn av, mRNA-behandling, og alle som har fått bivirkninger av behandlingen, er ofre for den villedende informasjonen.
Helsemyndighetene lyver om virkningen
– Våre helsemyndigheter lyver om virkningen av mRNA hver gang de bruker faguttrykket «vaksine». De må vite at mRNA-midlene i bruk mot C-19 ikke oppfyller kriteriene for en vaksine.
– Hvorfor skulle de lyve?
Aigner sukker litt over telefonen.
– Markedskrefter og pengemakt, det er de eneste forklaringene jeg kan se. Vitenskapelig kan jeg ikke forstå hvordan de kan hoppe over den medisinske definisjonen av vaksine.
At en blir mer immun med flere injeksjoner av mRNA, er villedende propaganda. Dataene viser det motsatte.
Aigner viser til sammenhengen mellom antall doser av mRNA og graden av smitte.
– Vi har nå sterke, epidemiologiske data: Befolkningen i Sør-Afrika klarer seg meget godt. Karantene for omikron-nærkontakter og smittesporing ble opphevet i desember, og alle restriksjoner ble opphevet 04.01.22. Til tross for at risikoen for alvorlig Covid-19 skal være høy i Sør-Afrika fordi mer enn fem millioner innbyggere er HIV-infiserte eller/og har tuberkulose. Kun 27 prosent av befolkningen har fått minst to behandlinger med mRNA, ifølge tall publisert i New York Times 10.01.22. Likevel ser vi nå betydelig lavere smittetrykk der enn i de fleste land i Europa og i USA. Sørafrikanske sykehus tømmes nå for C-19 pasienter, sier Aigner.
Immuntoleranse av spikeprotein
Desto mindre bruk av mRNA, jo mindre smitte. Aigner forklarer det slik:
– mRNA har flere egenskaper. Når mRNA går inn i cellene og det produseres spikeprotein (S-protein), vil kroppen stadig mer «godkjenne» disse. Immunsystemet vil i mindre grad lese S-protein som fiende, slik oppstår immuntoleranse. Desto flere injeksjoner, jo mer risikerer du å bli immuntolerant for virus med S-protein, og kroppen vil lettere slippe inn koronavirus. Immuntoleranse er det motsatte av immunitet.
– Det er én forklaring på at vi nå sliter med mye mer smitte enn de gjør i Sør-Afrika. At en blir mer og mer immun med flere injeksjoner av mRNA, er villedende propaganda. Dataene viser det motsatte.
Ekspert i Sør-Afrika: Vi kan ikke boostre oss ut!
Til VG 14.1. uttalte den sørafrikanske epidemiologen og vaksineeksperten, professor Shabir Madhi:
– Jeg synes det er helt utrolig at den nordlige halvkules land så lett avfeide vår erfaring og kom opp med alle mulige unnskyldninger for hvorfor erfaringene våre ikke kan overføres til deres land.
Madhi er en av Sør-Afrikas mest anerkjente innen vaksine- og virusforskning.
– Vi kan ikke boostre oss ut, det sa vi for flere uker siden. Det er ikke overraskende at vitenskapsfolk fra land som Norge avfeier vår erfaring. Slipp omikron fri, oppfordrer Madhi i artikkelen.
hemalis redaktør: – Les dette før du dømmer meg, den uvaksinerte.
– Desto flere som får mRNA, jo mer immuntoleranse og redusert immunitet får vi, sier Aigner.
– Da får virus friere spillerom, flere blir smittet. Derfor klarer land i Afrika seg åpenbart bedre i pandemien enn land i Europa og USA. Se på millionbyen Lagos, (Nigeria) – vi får ikke vite at en viktig årsak til at smittetrykket er lavt der, er at immuntoleranse mot mRNA er mindre utviklet. Dødstallet av C- 19 er der på nivå med Norge, i et land med 210 millioner innbyggere.
mRNA bør ikke gis til friske uten risiko
Aigner er dessuten bekymret for usikkerheten om mengden spikeprotein som lages i kroppen etter mRNA-injisering, og for usikkerheten knyttet til til bivirkninger.
–Hva bør konsekvensen være?
–At mRNA midler ikke gis til friske personer uten risiko for alvorlig Covid-19.
Argumentet for å starte massebehandling med mRNA var at det ville ta for lang tid å produsere klassiske vaksiner mot Covid-19.
– Men utvikling av slike ekte vaksiner hørte vi ikke mer om etter at massebehandling med mRNA kom i gang.
Vi vet for lite om bivirkninger
Aigner påpeker at usikkerheten om bivirkninger er stor. Etter m-RNA-injisering vet vi for lite om
hvor mye spikeprotein som lages i kroppen etter mRNA-injisering
hvor S-proteinene lages
hvordan S-protein behandles i kroppen, og hvorfor bivirkninger skjer
hvilke metabolske og biokjemiske veier S-proteinene tar
– I Felleskataogen står det ingenting om dette. Jeg spurte fastlegen om hvilket antigen som virker etter mRNA-behandling, han visste det ikke. Den manglende viten er forferdelig. Jeg har mareritt om barn som holdes fast av sine foreldre for injisering … Aigner sukker.
Vaksinering av barn
13. januar annonserte regjeringen at også norske barn ned til fem år får tilbud om mRNA. Og ungdom får tilbud om andre dose med «vaksinen».
– Det er hardt å stå i dette, jeg skulle ønske at jeg ikke hadde denne innsikten. Vi ser nå en konsekvens av propagandaens makt som vi gjenkjenner fra trettitallets Tyskland, sier Aigner, som er tysk.
–«Alle» var for nazismen, overbevist om at rasehygiene var reell vitenskap, og at antisemittisme hadde en logisk begrunnelse. Samme mekanismer gjelder nå. «Alle» er med, de tror på noe som de innerst inne må vite at ikke kan være sant.
– Kan Covid-19 sammenlignes med vanlig influensa?
– Med tanke på dødelighet, ja. Imidlertid er korona mye mer smittsomt. Omikron sies å være 100 ganger mindre dødelig enn delta viruset, ifølge Mail Online.
– Om du var helseminister, hva ville du gjort?
– Jeg ville umiddelbart sluttet å gi dette bioteknologiske medikamentet til friske mennesker, og kun gitt det på resept til dem med en reell risiko for alvorlig Covid-19, fastslått av lege. Ingen andre. Jeg ville også informert befolkningen om at de som ikke er fysisk aktive, og som lever usunt, bør vurdere seg selv til å være i risikogruppen. Folk må selv ta ansvar.
– De som risikerer å bli alvorlig syke bør ta forholdsregler, de andre bør leve som de vil nå, mener Ludwig Aigner.
Noen fakta
Høsten 2020 kom nyheten om at flere titalls produsenter konkurrerte om å lage en vaksine mot SARS-CoV-2.
Senere samme år kom nyheten om at en m-RNA vaksine mot Covid-19 var klar.
Det ble presentert kliniske studier som i starten viste 94% effektivitet mot smitte av SARS-CoV-2. Siden økte tallet til hele 96 og 98% effektivitet.
Argumentet for å starte massebehandling med mRNA, var at det ville ta for lang tid å produsere klassiske vaksiner. Men de ekte vaksinene hørte vi ikke stort mer om etter innføringen av mRNA
Utfra kliniske forutsetninger, er effekten under utprøvende behandling av midler som skal forhindre smittsomme sykdommer avgjørende:
Hvis smitten ikke forhindres over lang nok tid, så er ikke midlene vaksiner.m-RNA midler beskytter ikke mot smitte:
Omicron wave shatters Israel’s daily infection record.Infections peak in Israel, relaxed COVID travel rules go into effect.
Immuntoleranse etter intracellulær behandling med m-RNA fører til at kroppen i mindre grad reagerer på immunkomplekser dannet av spikeprotein og spesifikt antistoff mot spikeprotein. Immuntoleranse er det motsatte av immunitet.
mRNA hindrer utvikling av alvorlig lungesykdom, men mRNA er ikke vaksiner.
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
Korleis Bush og Blair planla krigen for å styrta Saddam Hussein
Av skribent - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/korleis-bush-og-blair-planla-krigen-for-a-styrta-saddam-hussein/
USAs president fortalde den britiske statsministeren at han «ikkje brydde seg om» kven som ville erstatte Saddam Hussein då paret i løynd planla PR-kampanje for å selje krigen eit år før invasjonen.
Av David Hearst.
Publisert på middleeasteye.net den 13. januar, 2022
George W. Bush fortalde Tony Blair at han ikkje visste kven som ville erstatte Saddam Hussein i Irak når dei hadde styrta han, og at han «ikkje brydde seg særleg», ifølge eit eksplosivt, topphemmeleg møtereferat som Middle East Eye har fått tak i.
Den tidlegare US-amerikanske presidenten hadde ingen bekymringar vedrørande konsekvensane av å starte ein invasjon, på møtet med den britiske statsministeren på Texas-ranchen sin i 2002, nesten eit år før krigen vart starta.
«Han visste ikkje kven som ville ta Saddams plass viss eller når vi styrta han. Men han brydde seg ikkje særleg. Han hadde den innstillinga at kven som helst ville vere ei betring,» står det i det britiske memoet, som etter møtet vart skrive av Blair sin topprådgivar i utanrikspolitiske saker.
Bush trudde – men memoet seier han ikkje ville seie det offentleg – at eit «moderat, sekulært regime» i post-Saddam- Irak ville ha ein gunstig innverknad både på Saudi-Arabia – ein nær alliert av USA – og Iran.
Han hadde sagt at det var avgjerande viktig å sikre at åtgjerder mot Saddam ville auke, heller enn redusere, den regionale stabiliteten. Bush «hadde difor forsikra tyrkarane om at det ikkje var nokon sjanse for at Irak skulle stykkast opp ein kurdisk stat oppstå».
Memoet avslører også korleis Blair så tidleg som i april 2002, meir enn åtte månadar før FNs våpeninspektørar gjekk inn i Irak, var klar over at dei kunne kome til å måtte «justere tilnærminga» om Saddam skulle gi dei fritt spelerom.
Dette er antakeleg det første som viser til den strategien som enda med danninga av det berykta «dodgy dossier», debrifingsdokumentet med oppdikta etterretning om irakiske masseøydeleggingsvåpen som la grunnlaget for krig, som hadde viktige detaljar som det seinare vart innrømt var falske.
Memoet styrkar dei sentrale funna til den offisielle granskinga av krigen, leidd av John Chilcot, som i 2016 konkluderte med at Storbritannia valde å slutte seg til invasjonen før dei hadde utforska fredelege alternativ, at Blair med vilje overdreiv trusselen frå Saddam, og at Bush ignorerte råd om etterkrigsplanlegging.
Det var skrive av David Manning, Blair sin topprådgivar for utanrikspolitikk, dagen etter møtet på presidentens ranch i Crawford, Texas, laurdag den 6. april 2002.
Bortsett frå Bush og Blair, var det berre ei handfull tenestemenn til stades frå begge sider, og mykje av diskusjonane mellom dei to leiarane vart ført på tomannshand.
Presidenten og statsministeren hadde utvikla ein spesielt nær relasjon etter al-Qaida-angrepa i USA den 11. september, 2001, då Blair svor å «stå skulder ved skulder med våre amerikanske vener». Dei to stolte på og betrudde seg til kvarandre, meir enn dei gjorde med nokre av sine eigne kollegaer.
Storbritannia hadde vore ein nøkkelsupportar og deltakar i den USA-leidde invasjonen av Afghanistan i oktober 2001. Irak, som lenge hadde vore utsett for FN-sanksjonar på grunn av Saddam Husseins våpenprogram, hadde også vore i siktet til USA sidan lanseringa av den såkalla «krigen mot terror».
I eit anna memo, som Blair fekk tilsendt nokre veker før Crawford-møtet, rapporterte Manning at Condoleezza Rice, Bush sin rådgivar for den nasjonale tryggleiken, under ein middag hadde fortald han at Bush verkeleg trengde både støtte og råd frå Blair, sint som han var på reaksjonane han fekk frå Europa.
«Eksepsjonelt sensitivt»
På det tidspunktet var planen om å starte ein krig ein godt vakta løyndom, sjølv innanfor indre sirklar av USAs militære. Manning noterer at berre ei «svært lita celle» i US Central Command (Centcom) var involvert i oppteikninga av planar, med dei fleste av dei høgt rangerte militære tenestemennene haldne i mørket.
Han skreiv: «Dette brevet er eksepsjonelt sensitivt, og statsministeren har instruert om å halde svært tett med det. Det bør ikkje visast til andre enn dei med eit reelt ‘need-to-know‘, og ingen fleire kopiar bør lagast.»
Memoet var adressert til Simon McDonald, utanriksminister Jack Straw sin næraste privatsekretær, og sirkulert til ei handfull andre britiske topptenestemenn.
Dei var Jonathan Powell, Blairs stabssjef; Michael Boyce, sjef for forsvarsstaben; Peter Watkins, forsvarsminister Geoff Hoons næraste privatsekretær; Christopher Meyer, britane sin ambassadør i Washington; og Michael Jay, den permanente sekretæren ved utanlandskontoret.
Rice fortalde Crawfordmøtet at «99 prosent» av Centcom ikkje var klar over Irak-krig-planane.
Manning fortel om korleis Bush og Blair krigsspelte om spørsmålet om å sende våpeninspektørar inn i Irak.
Begge leiarane bekymra seg over europeisk opposisjon mot militæraksjon, og memoet noterer at Bush aksepterte at «vi treng å svært omhyggeleg styre PR-aspektet ved alt dette.»
Manning skreiv: «Statsministeren sa vi trengde ein akkompagnerande PR-strategi som sette fokus på risikoen ved Saddams masseøydeleggingsvåpen-program og hans avskyelege praksis med brot på menneskerettane. Bush var sterkt einig.»
«Statsministeren ville overfor sine europeiske partnarar legge vekt på at Saddam vart gitt ein sjanse til samarbeid. Viss, som han venta, Saddam ikkje skulle gripe den, så ville det bli mykje vanskelegare for europearane å stå imot logikken i at vi er nøydde til å gjere noko med eit vondskefullt regime som truar oss med sittmasseøydeleggingsvåpen-program.»
Blair bekymra seg over det scenariet at Saddam skulle sleppe inn FN-inspektørane og la dei gjere jobben sin – noko som faktisk seinare skjedde.
Inspektørar returnerte til landet i november 2002 og blei der til 18. mars 2003, éin dag før starten på det USA-leidde angrepet på Irak.
I februar 2003 fortalde FN sin sjefsinspektør Hans Blix til Tryggingsrådet at Irak verka samarbeidsvillige med omsyn til inspeksjonar, og at ingen masseøydeleggingsvåpen hadde blitt funne.
Blair fortalde Manning etter ein privat samtale med US-presidenten: «Bush hadde forstått at det fanst ein sjanse for at Saddam ville sleppe dei inn og gjere jobben sin. Dersom det skulle skje, så ville vi måtte gjere tilsvarande justeringar i tilnærminga vår.»
Furore over riddartittel
Manning-memoet vart først lekka til avisa Daily Mail, midt i den allmenne furoren over at Blair vart slått til riddar. Middle East Eye har fått utlevert ein kopi av memo-teksten, som dei publiserer i sin heilskap.
Ein petisjon for å få oppheva Blair sin riddartittel har til no samla inn meir enn ein million signaturar.
Memoet er det andre Manning har skrive om Irak som er kome fram i lyset. I 2004 publiserte avisa Daily Telegraph detaljar frå eit memo av den britiske diplomaten til Blair, som handla om førebuingar til Crawford-toppmøtet.
Datert 13. mars 2002, fortel Manning Blair om sin middag med Rice og konklusjonen deira: at nederlag «ikkje var eit alternativ».
Manning skriv: «Det er klart at Bush er takknemleg for støtta di og har registrert at de får flak [Flieger-Abwehr-Kanone, luftvernskyts, mrk.]. Eg sa at du er urokkeleg i støtta di til regimeskifte, men at du måtte kontrollere ei presse, eit parlament og ein folkeopinion som var svært ulike alt i Statane. Og du var også urokkeleg insisterande på at viss vi skulle gå for regimeskifte, så må det gjerast med stor varsemd og produsere det rette resultatet. Nederlag er ikkje eit alternativ.»
Manning fortalde Blair at spørsmålet om våpeninspeksjon «må handsamast på ein måte som ville overbevise europeisk og breiare opinion om at USA var medvitne om .. at mange land insisterte på ein legal basis.»
På sjølve besøket vart Blair fortald at Bush ville ønske å sondere hjernen hans. «Han vil også gjerne ha di støtte. Han kjenner framleis svien av kommentarane frå andre europeiske leiarar om Irak-politikken han fører.»
Blair fekk fleire åtvaringar frå topprådgivarar rett før møtet. Peter Ricketts, den britiske regjeringa sin rådgivar på nasjonal sikkerheit, skreiv til Blair at å kjempe for å etablere ei kopling mellom Irak og al-Qaida så langt var «ærleg talt ikkje overbevisande».
Sjølv om dei skulle lykkast i å fremje saka at trusselen frå Irak burde takast alvorleg på grunn av landet sin bruk av kjemiske våpen i krigen sin mot Iran på 1980-talet, så «sit vi framleis att med problemet å få folkeopinionen til å akseptere at Irak utgjer ein overhengande fare. Dette er noko som statsministeren og presidenten lyt ta ein open og ærleg diskusjon om.»
Straw, den gong britanes utanriksminister, skreiv til Blair den 25. mars 2002 at vinstane av Crawford ville bli små, og risikoen høg.
Han åtvara om «to juridiske elefantfeller». Straw skreiv at eit regimeskifte i Irak i seg sjølv ikkje var noka rettferdiggjering for militær aksjon, og at «det kunne utgjere ein del av metoden uansett strategi, men ikkje eit mål».
Det andre var om ein militær aksjon ville kreve nytt mandat frå FNs Tryggingsråd.
«USA vil sannsynlegvis sette seg imot ideen om eit nytt mandat. På den andre sida er eit juridisk råd her at det godt kan hende det vil kreve eit nytt mandat,» skreiv Straw.
«Sjølv om det er svært usannsynleg, gitt USAs posisjon, så ville eit resolusjonsutkast mot militær aksjon med 13 for (eller blank) og to veto mot spele seg ut svært dårleg her.»
«Nærast kjelda»
Manning-memoet kom fram under Irak-granskinga, men vart aldri publisert og berre indirekte referert til av Roderic Lyne, ein medlem av granskingspanelet, då Manning vitna i 2010.
Lyne sa til Manning: «Du var openbert den personen som var nærast til kjelda her.»
Lyne heldt fram med å spørje Manning om Crawford var eit vendepunkt for Blair. Manning svarte at han i Crawford tenkte at USA si tenking hadde «gått eit gir opp».
Bush hadde skapt eit team og bede dei gi han alternativ, og ein britisk tenestemann vart seinare invitert til Centcom sitt hovudkvarter i Tampa, Florida, for å sjå kva for alternativ det var, sa han.
Då han vart kontakta for kommentarar, fortalde ein talsmann for Manning til MEE: “Sir David gjentar at når det gjeld all korrespondansen relatert til denne perioden, så har han ingenting å legge til det vitnemålet han gav til Chilcot-granskinga.»
MEE har også bede Bush og Blair om kommentar.
**
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no
Les også:
Tony Blair can never escape his role in the Iraq disaster
The rise and fall of Tony Blair
Tony Blair and Boris Johnson: A simple morality tale about western values
Nursultan Nasarbajev: – Vi må støtte reformprogrammet som er lagt fram av president Tokajev
Av Pål Steigan - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/nursultan-nasarbajev-vi-ma-stotte-reformprogrammet-som-er-lagt-fram-av-president-tokajev/
Det har vært mange rykter om hva som har skjedd med Kasakhstans første president, Nursultan Nasarbajev, etter at kuppforsøket i begynnelsen av januar 2022 ble slått ned. Og alle som er interessert i kasakhstansk politikk har spurt seg om hvordan gamlepresidenten stiller seg til president Tokajev etter at han slo ned kuppforsøket.
Les: Kasakhstan er stort, rikt og strategisk viktig – og for det meste ukjent i norske medier
Nasarbajev sjøl ga svar på disse spørsmålene i en TV-overført tale som han holdt 18. januar.
Nasarbajev sa blant annet:
Begivenhetene i begynnelsen av januar sjokkerte hele nasjonen. Formålet med disse organiserte opptøyene og angrepene på Kasakhstan var å ødelegge landets integritet og grunnlaget for staten.
Disse hendelsene viser nok en gang at uavhengigheten bør voktes som vårt øyeeple, som en skjør vase som krever spesielt forsiktig håndtering.
Denne tragedien har lært oss alle en lekse. Det er viktig å finne ut hvem som organiserte disse voldelige opptøyene og drapene. Etterforskningen vil gi svaret på dette spørsmålet.
Jeg uttrykker min oppriktige medfølelse til den avdødes familier og venner, og ønsker de skadde en rask bedring.
Som svar på en rekke forespørsler til meg, og i forbindelse med publikasjoner i media, informerer jeg deg om at jeg i 2019 overlot presidentens fullmakter til Kassym-Jomart Tokayev, og siden den gang har jeg vært pensjonist, og jeg er for tiden på velfortjent pensjonisttilværelse i hovedstaden i Kasakhstan og har ikke dratt noen vei.
Full støtte til Tokajev
Nasarbajev avviste også enhver spekulasjon om splittelse i landets elite eller om motsetninger mellom ham og Tokajev:
President Tokajev har all makt. Han er leder av Sikkerhetsrådet. Snart vil han bli valgt til formann for Nur Otan-partiet. Derfor er det ingen konflikt eller konfrontasjon innen eliten. Ryktene om dette emnet er fullstendig grunnløse.
Presidenten har lagt frem et nytt program med reformer for å forbedre folks velvære. Vi må støtte dette programmet.
Kommentar: De som håpet på indre splittelse må tro om igjen
Talen til Nasarbajev er svært viktig. Han er leder for den største og mektigste klanen i Kasakhstan. Den regner sine aner tilbake til Dsjenghis Khan, og er den klanen den khasakhstanske staten i stor grad er basert på.
Som analytikeren German Kim sa til teamet fra steigan.no i Almaty i 2021: Privatiseringa hadde ført til at Nasarbajev og hans familie var blitt veldig rike og at de har, og har hatt ansvaret for mye korrupsjon.
I den nye planen til Tokajev blir det opprettet en stiftelse, Qazaqstan Halqyna Foundation, som skal yte hjelp til de mest vanskeligstilte, og der de rikeste i landet blir bedt om å bidra med betydelige midler. Det må leses som et forsøk på å inndra noe av oligarkenes rikdom for å redusere forskjellene i landete.
Nasarbajev overlot presidentmakta til Kassym-Jomart Tokajev i mars 2019, og det kan jo være første skritt på en demokratiseringsvei. Men gamle vaner er vonde å vende. German Kim sa at kasakhstanerne snakker om to sentra, nemlig «huset» og «biblioteket». Tokajev sitter i presidentalasset, Ok orda, som kalles «Det hvite hus», og bestemmer så godt han kan.
Les: Er det «biblioteket» eller «huset» som har bestemt det?
Nasarbajev på sin side, har hovedkvarteret sitt i et bibliotek der han fortsette å sende ut direktiver i egenskap av Nasjonens leder, eller Elbasy på kasakhisk. Han spiller rollen som landsfader med rett og mulighet til å trekke i de tråder han måtte ønske. Og hans vedtak kommer altså «fra biblioteket». Og «huset» og «biblioteket» er ikke alltid enige.
Unge folk vi traff, sa at de håper at «huset» skal ta helt over. Men den gamle garden og de som prioriterer sikkerhet framfor «nye koster» vil helst at Nasarbajev fortsetter å styre.
Naturligvis er motsetningene i landet større enn det talen til Nasarbajev gir inntrykk av. Appellen hans om enhet er et indirekte tegn på det. Men nå har «biblioteket» innsett at det er «huset» som styrer, og det var ei avklaring landet trengte, og som utenlandske krefter som drømmer om fargerevolusjon på steppene må være svært frustrerte over.
Les: Almaty Police Department Releases Details Surrounding Tragic Events in Almaty
Les våre reportasjer fra Kasakhstan.
Forskning: Piggproteinet som dannes i kroppen etter vaksinene gir langvarige skader
Av skribent - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/forskning-piggproteinet-som-dannes-i-kroppen-etter-vaksinene-gir-langvarige-skader/
Første gangs påvisning av piggproteinet fra vaksinene hos en person som døde etter vaksinasjon mot Covid-19.
Av Prof. Dr. Arne Burkhardt og Prof. Dr. Walter Lang.
Mistanken om at piggproteinet som dannes i kroppen som et resultat av «vaksinasjonen» mot Covid-19 kan være ansvarlig for patologisk observerte betennelser og skader i blodkar, er nå bekreftet immunohistologisk for første gang.
Patologene Prof. Dr. Arne Burkhardt og Prof. Dr. Walter Lang og deres team har lykkes i å pålitelig oppdage vaksinepiggproteinet i karene til en person som døde 4 måneder etter «vaksinering» og som hadde vaskulære lesjoner og også vaksineindusert myokarditt. Deteksjon var vellykket ved å bruke et antistoff spesifikt for piggproteinet ved konvensjonell immunhistokjemi på vevsseksjonene.
Den beskrevne påvisningsmetoden kan brukes på alle organ- og celleskader der det er funnet iøynefallende patologiske funn etter «vaksinasjon» mot Covid-19. Av dette følger: Av etiske, juridiske og vitenskapelige årsaker skal alle histopatologiske undersøkelser i forbindelse med skade på grunn av «vaksinasjon» mot Covid-19 følges med denne metoden med umiddelbar virkning.
Prof. Dr. Arne Burkhardt og Prof. Dr. Walter Lang
Kommentar:
Denne undersøkelsen er et gjennombrudd når det gjelder å forstå hvordan de såkalte «vaksinene» fører til langvarige skader i kroppen til den vaksinerte. Vår fagkonsulent sier at dette er viktige nyheter:
De brukte igjen kun en indirekt påvisningsmetode, nemlig akkurat samme som hurtigtester: antistoffdeteksjon til spikeproteinet. Det er stor forsjkell om man påviser selve proteinet eller dens subunits (S1, S2) eller om man påviser et spesifisk protein (antistoff) som kan binde pigg-proteinet. I vitenskapelig litteratur fins fortsatt kun 1 artikkel som sier at de har funnet selve spikeproteinet i blodet – men studien var veldig dårlig gjennomført, med analytiske metoder jeg (som har jobbet mye med analysekjemi) ikke stoler på. Bruker man antistoff-baserte analysemetoder er ulempen at spesifisiteten aldri er helt 100%. Det vil si jeg setter spørsmålstegn bak metodikken så lenge jeg ikke ser en protokoll som viser meg at analysemetoden kan, hva den lover (finne pigg-proteinet).
«Detection was successful using an antibody specific for the spike protein»
Men det som er stort her, selv om de brukte en indirekt påvisningsmetode, det er at de klarte å påvise antistoff fra histopatologiske prøver av døde i nær tidsmessing sammenheng etter vaksinasjon. Jeg håper virkelig at de publiserer dette i en vitenskapelig fagtidsskrift.
NATOs 15 løftebrudd
Av Terje Alnes - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/natos-15-loftebrudd/
Terje Alnes intervjuer Lars Birkelund.
Siden 1999 er 14 tidligere Warszawa-pakt land og sovjetiske republikker tatt opp som medlemmer i NATO. Inkluderer vi gjenforeningen av Tyskland i oktober 1990 er 15 tidligere Sovjet-allierte i dag en del av NATO-alliansen.
Lars Birkelund har sett nærmere på hva som egentlig ble sagt mellom vestlige ledere og lederne i Sovjetunionen i 1990. Fikk Sovjet garantier mot at NATO ville ekspandere østover, eller gjorde de det ikke? I dag hevdes det på NATO-hold at slike garantier ikke ble gitt, men hva sier kildene?
Den stadig mer tilspissede krisen rundt Ukraina går rett i kjernen av problematikken. Russland har sagt at nok er nok, og vil ikke akseptere en ytterligere utvidelse av NATO. Likevel insistere NATO på at også Ukraina skal kunne bli medlem hvis de selv ønsker det. Men er det politisk klokt av NATO å slippe Ukraina inn?
Samtalen tar utgangspunkt i Birkelunds artikkel «NATO-mediene og de 15 elefantene i rommet».
Intervjuet ble først publisert på Spartakus.
Elektrosjokket kan ta livet av aluminiumsverk
Av Halvor Fjermeros - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/elektrosjokket-kan-ta-livet-av-aluminiumsverk/
Av Halvor Fjermeros.
Flere smelteverk i Elkem har i vinter stanset ovnene daglig, morgen og kveld, for i stedet å selge strøm til Europa. De tjener mer på strømsalg enn metallproduksjon. Alcoa på Lista kan bare drive med overskudd pga historisk høye aluminiumspriser. Hvis det ikke raskt tas politisk kontroll over krafta, vil deler av norsk aluminiumsindustri ligge der med brukket rygg, advarer konserntillitsvalgt Terje André Hanssen i Elkem.
Norge opplever ikke ei kraftkrise, men ei kraftpriskrise. Prisen på salg av strøm fra norske vannkraftverk har i snitt vært 33 øre per kilowattime (KWh) for tiårsperioden 2010-20. Det koster til sammenligning under 12 øre å produsere en kilowattime fra vannkraft. Det produseres mer enn nok strøm i dette landet, men denne krafta har i løpet av de seinere år blitt gjort til en salgsvare på et umettelig europeiske energimarked. Dermed importerer vi nå et europeisk prisnivå, som svir for den jevne husholdning, såvel som for både offentlige og private næringer og virksomheter. Aller verst kan konsekvensene bli for den kraftforedlende industrien. Nikkelverket i Kristiansand har allerede rapportert om en ekstraregning på 100 millioner kroner som følge av skyhøye strømregninger i fjor.
Alcoa – Norges nest største kraftkonsument
Det USA-baserte konsernet Alcoa driver to aluminiumsverk i Norge, i Mosjøen og på Lista. Aluminiumsproduksjon er ekstremt kraftkrevende og til sammen bruker de to verkene nærmere 5 TWh (dvs terawattimer der en TWh utgjør en milliard KWh) på årsbasis. Bare ett konsern, Norsk Hydro, forbruker mer strøm enn Alcoa. Verket på Lista bruker aleine 1,7 TWh i året.
Problemet er at Alcoa ikke har inngått langsiktige kraftavtaler for størsteparten av strømmen de forbruker. Alcoa på Lista kjøper hele 70 prosent på spotmarkedet, dvs til den varierende og svært høye prisen som nå dominerer markedet.
-Det er bare en grunn til at produksjonen går med overskudd tross den dyre strømmen, og det er de historisk høye prisene på aluminium på verdensmarkedet. Hvis prisene skulle falle og kraftprisene vil forbli så høye som de har vært i høst og i vinter, er sannsynligheten stor for at verket vil gå med underskudd. Da er det ikke sikkert at de amerikanske eierne vil vente lenge før de trapper ned eller stanser hele produksjonen, sier Jan Atle Toft, leder for Lista kjemiske fagforening. Han forteller at den siste store langtidskontrakten bedriften hadde løp ut i 2011. Den gang lå fastprisen på rundt 25 øre per KWh, mens Alcoa nå kanskje betaler rundt 150 øre/KWh.
Det har vært mye kritikk blant de ansatte over at Alcoa-ledelsen ikke har inngått langsiktige kontrakter, det er så sin sak. Like fullt truer nå de høye kraftprisene nær tusen arbeidsplassene både på Lista og i Mosjøen hvis aluminiumsprisene faller i nær framtid. Og hvis de 290 arbeidsplassene ved Lista-verket forsvinner, vil det kunne få kraftige ringvirkninger. Alcoas nærmeste nabo er en bildelfabrikk med omtrent like mange ansatte som får råstoff direkte fra aluminiumsverket. Også mekaniske servicebedrifter i Farsund vil bli hardt rammet.
Statsminister Støre holder stø kurs – bundet til masta
For andre gang har statsminister Jonas Gahr Støre svart på spørsmål i Stortinget fra Rødts Bjørnar Moxnes om han vil vurdere å regulere krafteksporten gjennom de store utenlandskablene NordLink og North Sea Link og sette en makspris på strøm, særlig med henblikk på den norske kraftforedlende industriens eksistensgrunnlag. Sist han ble spurt om dette, mandag 17. januar, avviste han igjen noen form for inngripen i markedet og skilte ikke mellom den kraftutveksling Norge har hatt siden 1960-tallet med våre naboland og de to nevnte kablene til henholdsvis Tyskland og England som har en samlet kapasitet på mer enn det normale årlige norske kraftoverskuddet.
-Jeg registrerer at mye av industrien har inngått langsiktige kontrakter. De bedriftene som har gjort det er vel i en litt bedre situasjon enn de som kjøper på spotpris, svarte Støre på spørsmål fra Moxnes om konsekvensene av kraftpriskrisa for den kraftintensive industrien. Trolig er ikke Støre klar over hvor krevende situasjonen er for deler av denne industrien. Det er riktig at noen har inngått langsiktige kontrakter. Eramet, det franske konsernet som eier og driver et smelteverk i Kvinesdal, har kraftkontrakter fram til 2030 og handler kun en brøkdel av strømmen på spotmarkedet. Det samme gjelder Norsk Hydro. Men det nevnte Alcoa er eksempel på det motsatte. Her er det snakk om hundrevis av arbeidsplasser og store eksportinntekter som kan gå tapt ved raske prisendringer i metallmarkedet.
-Jeg frykter at et eller flere aluminiumsverk vil gå dukken før regjeringa skjønner alvoret i denne situasjonen, sier konserntillitsvalgt Terje André Hanssen i Elkem. Han opplyser at tre av Elkems smelteverk før jul stanset eller kjørte ned ovnene både morgen og kveld for å selge strøm til Europa i stedet for å produsere metall. Det gjelder blant annet Elkem Thamshavn og Elkem Bjølvefossen som produserer silisium og ferrolegeringer. Dette var et scenario Hanssen advarte mot i et intervju med E24 allerede i september i fjor da han og Elkem-ledelsen mente krafteksporten måtte begrenses. De pekte på at strømmangelen skyldtes større overføringskapasitet som følge av de nye utenlandskablene til Tyskland og England, som da var i ferd med å bli satt i full drift.
-Dette er dessverre noe vi har ventet på, sa konserntillitsvalgt Hanssen i Elkem ei uke etter stortingsvalget i fjor og fulgte opp med advarselen om at det skulle bli lønnsomt for norsk industri å stenge ned produksjonen og heller selge kraften sin i markedet, «noe som skjer svært sjelden», la han til:
-Vi frykter at bedrifter må stanse produksjonen. Ser vi tre-fire år frem i tid så blir det ikke bare de nye batterifabrikkene som stanses, men gammel industri i Bremanger og Bjølvefossen som allerede har gjennomgått det grønne skiftet for mange år siden. Vi skal ikke bare bygge nytt, vi må også ta vare på det gamle, sa Hanssen for fire måneder siden. Nå har hans dystre spådom om salg av kraft i stedet for produksjon blitt virkelighet. Og Støres regjering kan ikke skylde på at de ikke har blitt advart. For sist fredag møtte en delegasjon fra Elkem energi- og miljøminister Mjøs Persen for å gi råd i tråd med budskapet om å styrke kraftressursen som konkurransefordel for Norge:
Eksport av kraft til utlandet bør styres og begrenses mer aktivt i lys av den norske kraftsituasjonen
Nye eksportkabler bør stoppes – også hybridkabler
Elektrifisering av sokkelen bør først vurderes når ny kraft er på plass
Industrien og LO protesterer mot kraftliberalismen
Det nye i denne kraftpriskrisa er at nå advarer også arbeidslivets vanligvis myndighetslojale støttespillere som LO og industrien mot den nye tilstanden. Direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri krevde rett før jul i Klassekampen at kraftavtalene mellom europeiske land må reforhandles for å sikre norske behov. Og Fellesforbundets leder Jørn Eggum fulgte opp med krav om nye avtaler for driften av utenlandskablene for strøm. Kablene har endret funksjon fra å være utveksling av kraftoverskudd til å bli reine eksportkabler: «Den typen profittmaksimerende atferd fra en energileverandør er noe av det nye avtaler må sikre oss mot», sa Eggum til Klassekampen 23. desember.
En ting er å være uenige om politikkens retning. Men i dette tilfellet snakker vi om en rein og skjær mistillit som er i ferd med å oppstå mellom industrien og myndighetene. Representanter for tunge industriinteresser, som allerede nevnte Eramet, pluss Yara og stålselskapet Celsa, sendte før jul et brev til Ketil Lund, sjefen for NVE (Vassdrags- og energidirektoratet) der de anklaget ham for å «feie realitetene under teppet». Det er utenlandskablene som er stridens eple. Det gjelder både forsøket fra NVE-sjefen og en rekke andre aktører innen kraftmarkedet og politikken på å framstille de nyeste kablene (NordLink og North Sea Link) som tiltak for å sikre norsk forsyningssikkerhet og de samme interessers nedtoning av kablenes betydning på de norske strømprisene. I stedet for å gå inn i en diskusjon om å begrense eksporten og dermed smitten fra EUs kraftpriser tilbake til Norge gjennom energibyået ACER, snakkes det om utbygging av mer norsk kraft, inkludert utbygging av verna norske vassdrag. Det var dette statsminister Støre brukte mest tid på i sine svar fra Stortingets talerstol sist mandag.
Torsdag denne uka samles fagforeningsfolk under sine faner foran Stortinget i protest mot myndighetenes handtering av krisa og med krav om politisk styring med strømpriser og krafteksport. Og blant talerne finner vi Fellesforbundets leder Jørn Eggum og Norsk Industris Stein Lier-Hansen i skjønn forening med hundrevis av fagorganiserte fra den kraftforedlende industrien landet rundt.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.
Demokratiets janusansikt
Av Elwira Pajak - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/demokratiets-janusansikt/
Av Elwira Pajak.
Behovspyramide
Den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow anses å være en banebryter i motivasjonspsykologi. I 1940-årene kom han opp med den såkalte behovspyramiden som samlet ulike menneskelige behov på fem nivåer – fra de grunnleggende (pyramidens bunn) til de mer sofistikerte (pyramidens topp):
Basert på bildet fra https://skolediskusjon.no/kompendier/psykologi/maslows-behovspyramide
Alle disse nivåene bygger på og er avhengig av hverandre for å kunne snakke om menneskets velvære i sin helhet. Men for å kunne prøve å få dekke sine behov på et høyere trinn, må man først møte sine behov på et lavere trinn.
Alle disse nivåene kan i teorien nås i en velfungerende stat. Norge (og flere andre vestlige demokratier) har i flere år blitt sett på som denne fordi de fleste hadde mulighet til å dekke sine behov på alle av de fem nivåene, litt i ulik grad i ulike land. Dessverre, velstanden har gradvis bedøvet folk slik at de ikke kunne se hva som egentlig foregikk bak kulissene. Dette skulle vise seg et tveegget sverd.
«Rollemodell» på menneskerettighetsfronten
Rollen til en velfungerende land er dog å beskytte, men ikke å tvinge, knuse og ødelegge.
For tiden er det vanskelig å dekke sine grunnleggende behov – på de to laveste nivåene – grunnet allerede skyhøye bolig- og strømpriser, økte matpriser, trang økonomi pga. høye permitteringer, konkurser og dermed høyere arbeidsledighet, og i tillegg rentehopp og inflasjon. Det er vanskelig å dekke sine sosiale behov med psykisk knusende tiltak der myndighetene skal bestemme med hvem, hvor mange, hvor og hvor lenge vi får lov til å møtes, og om vi får lov til å møte våre kjære og nære i det hele tatt. Det er vanskelig å dekke trygghetsbehov når alle blir behandlet som smittebærere – som forbrytere, som pest. Det er vanskelig å dekke trygghetsbehov og sosiale behov når våre barn blir fratatt glede og lærdom av å bygge relasjoner og være sammen med sine nærmeste. Det er vanskelig å tenke på trygghet, sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering når våre grunnleggende rettigheter brytes, forkastes og latterliggjøres.
Det er vanskelig i sånne omstendigheter å tenke og ta vare på vår helse, noe som liksom var målet – å beskytte nettopp helse. Samtidig er det vanskelig å svelge ord om likeverd, respekt og menneskerettigheter når disse brytes av de som taler. Alt har blitt forvrengt som i et speil i morohus, men moro er det dessverre ikke.
Det verste er at flere fortsatt ikke ser eller nekter å innse hvor dette kan lede hen. Her på berget drømmer de fleste en Tornerose-drøm og har en sterk tro på at myndighetene kommer til unnsetning som en prins på en hvit hest. Men vår kjære prins likner dessverre mer prins Andrew med hans tvilsomme bekjentskaper godt gjemt bak aristokratisk fasade. Det er på tide å våkne og møte virkeligheten – like surrealistisk som en drøm – som utspiller seg foran øynene våre.
Manko på kritisk tenkning
Det prekes mye om kritisk og logisk tenkning, men teorien stemmer dessverre ikke overens med generell praksis. På lang sikt kan vi ikke fortsette å legge skyld på frykt eller en annen syndebukk utpekt akkurat der og da. Vi kan ikke basere vår kunnskap på tvilsomme og betalte faktasjekkere og være altfor lat for å bruke egen sunn fornuft.
På tide å oppfylle vår grunnleggende plikt i et moderne demokratisk samfunn – plikt til å tvile, stille kritiske spørsmål, lete etter svar og handle. Vi må aldri gi opp vår evne til logisk tenkning og vår intuisjon.
Noen av oss er sikkert lammet av sin grenseløse naivitet og redsel og tør ikke innrømme overfor seg selv at de har blitt forrådt og gjort narr av i åresvis. De tør ikke sette sammen puslebrikker som viser janusansikt av deres kjære demokrati – dette kan jo knuse deres tro på og deres stolthet av sitt heimland – kjære demokratiske og gavmilde Noreg. Heimland, hjemland, fedreland – kjære barn har mange navn – er bare tomme ord. Begrepet skapes av folk og deres handlinger, og forsterkes ved hjelp av symboler.Det er selvsagt lettere å tenke snarveier og se på sitt eget som en helteprins i skinnende rustning på en hvit hest som ofrer seg og kjemper mot skurker og folkefiender i Russland, Nord-Korea eller Syria enn å innrømme den mørke sannheten.
Derfor tør veldig få stille konkrete spørsmål og reflektere over følgende:
I hvilken grad har den «velfungerende demokratiske» staten egentlig rett til å ingerere i vårt privatliv?
Hvor lenge skal vi holde på med den runddansen med smitte, karantene og åpning og nedstengning, og tillate helseregimet?
Når skal myndighetene slutte med generelle utsagn og komme med konkrete tall på innleggelser og dødsfall, og hva har myndighetene egentlig gjort i de siste årene (særlig de site to) for å øke sykehuskapasiteten, siden det siste er så ofte brukt som argument?
Hva har blitt egentlig gjort i de siste årene for de eldste og de mest sårbare for å bedre deres hverdagslige eksistens, siden det var opprinnelig den gruppen som samfunnet skulle liksom beskytte?
Har det blitt opprettet flere nye og nyttige tiltak og satt av mer penger til psykisk og fysisk helse, sykehjem, barnevern m.m.?
Hvor mye penger konkret har det blitt satt av til tiltak for egen befolkning sammenlikning med milliærder gitt i bistand (la oss si i de siste 10 årene)? Hvem har egentlig fått de pengene, og hva har skjedd med de pengene?
Og for å ta det et skritt videre:
Hvem står bak ideen om det grønne skiftet, og hvem som egentlig har bidratt til ødeleggelser av ressurser, både naturressurser og menneskelige ressurser? (Norge er selvsagt bare en brikke i spillet.) Hvem betaler så regningen?
Hvor lenge skal vi tillate at globalistene påtvinger oss sin agenda, styrer vårt privat- og arbeidsliv, og gjør narr av oss?
Manifest
Så, er det noe vits å protestere mot så intrikate maktmekanismer? Det er i hvert fall bedre enn å sitte hypnotisert og godta å bli tråkket på, men i så fall må det være gjennomtenkt og godt organisert:
for å bli tatt på alvor må man opptre som en seriøs motstander
man må spille med samme regler som opponenten
man må ha fokus på en ting om gangen og jobbe først mot en liten seier før man setter inn ressurser i det store slaget
man må holde seg til fakta, ikke synsing eller personlige meninger (tør ikke fagpersoner stå fram med navn, kan man intervjue dem og bruke deres faglige vurdering anonymt)
man må være obs på dirty tricks fra motstanderen, og holde hodet over vannet i enhver situasjon
man må ikke la seg provosere – være faglig, men ikke følelsesmessig, involvert
man må bruke retoriske grep for å nå til flere
man bør ha politiet og militæret på sin side. (Til tross for sverget ed og plikt, er de vannlige mennesker som ofte har sine kjære å tenke på).
Det å protestere er med andre ord kunst i seg selv. Det krever fokus, målrettet handling og utholdenhet. Ingen endring skjer over natt, og forventet resultat kan man ikke alltid være sikker på – særlig siden dette har pågått i flere år og vi som nasjon har sovet i timen. Trøsten er at alle imperier faller til slutt.
Og en ting er sikker – vi har alltid minst to valg: å underkaste oss eller å beholde vår integritet. Så spørs hvilken verden ønsker vi å leve i, og hvilken verden ønsker vi å skape for neste generasjoner?
Anbefalt lesing:
«Psychology of Crowds» / «La Psychologie des foules» av Gustave Le Bon fra 1895
Maslow, A.H. (1943). «A Theory of Human Motivation»
Elwira Pajak
Lingvist og filolog
Oligarki på norsk
Av Øyvind Andresen - 19. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/oligarki-pa-norsk/
Av Øyvind Andresen.
Hvor går norsk kapitalisme? En analyse som starter med en undersøkelse av investeringsselskapet Ferd AS. Her er artikkel nummer to:
Som jeg viste i forrige artikkel har Ferd AS har hatt en eventyrlig vekst med sine investeringer i et utall bransjer og særlig i industri, eiendom og finans. De opererer fra skatteparadiset Jersey med flere Private Equity-fond. Selskapet utnytter gunstige skatteregler og betaler lite skatt til Norge. Ferd er eid av Johan H. Andresen og hans døtre Alexandra og Katharina som alle i skatteåret 2020 står oppført med 0 i inntekt. Andresen er ifølge Kapital Norges 6. rikeste mann med en formue på 45 milliarder.
Johan H Andresen som sosial entreprenør: Oslo Science City og et nytt debattforum
Ferd markedsfører seg slik:
«For Ferd dreier verdiskaping seg om mer enn bare finansiell avkastning. Det handler også om å bidra positivt til vekst og utvikling for samfunnet og omgivelsene vi er en del av, og at vi skal gjøre det på en måte som underbygger bærekraftmålene.»
Ferd satser på det de kaller sosialt entreprenørskap der private blir engasjert for å løse sosiale problemer der det offentlige kommer til kort.
Johan H Andresen er aktiv samfunnsdeltager. Han var med å etablere den nyliberale tenketanken Civita AS der Ferd eier 9% av aksjene, og han er leder i Oljefondets etikkråd. Han skriver ledere i Ferdmagasinet som utgis fire ganger i året der han kommenterer aktuelle spørsmål. Han har støttet Black Lives Matter og rusreformen (som ble nedstemt).
Johan H. Andresen er styremedlem i det omdiskuterte byutviklingsprosjektet Oslo Science City der styreleder er rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. Dette prosjektet vil berøre områdene Blindern, Majorstua, Ullevål, Gaustad og Campus Rikshospitalet. Bak prosjektet står også blant annet Oslo kommune, Helse Sør-Øst, Universitetssykehuset og Sintef.
Oslo Science City blir presentert slik:
«Midt i Norges mest kunnskapstette område utvikles en pulserende bydel med plass til næringsliv og sterke økosystem for innovasjon og kommersialisering av forskning og ideer».
Det siste er at Ferd er med som grunnleggere av et nytt debattforum «Debatten om Norges Fremtid». Presentasjonen er slik:
«Fritt Ord og tidligere redaktør, journalist og næringslivsleder Bente E. Engesland har tatt initiativ til samarbeidet. Med seg på laget har de håndplukket tre aktører med engasjement for ytringsfrihet, Amedia, Norges Forskningsråd, Ferd og Johan H. Andresen. Engesland mener engasjementet til Andresen og Ferd er av stor betydning».
Altså: finansoligarken Andresen (sammen med mediemonopolet Amedia) skal sette premissene for hva som er en verdige «en rausere samfunnsdebatt». Dagens quiz: Finn ut hvem som ikke blir invitert og hvilke temaer som ikke vil bli drøftet?
Både når det gjelder Oslo Science City og «Debatten om Norges fremtid» deltar altså Ferd som en positiv samfunnsaktør på lik linje med offentlige institusjoner. Dette er helt i overenstemmelse med Ferds markedsføring av eget selskap. Det er dette som kalles «offentlig-privat samarbeid», men det er de private aktørene som til sjuende og sist profiterer på denne utviskinga av grensen mellom offentlige og private interesser.
Ny type kapitalisme: «stakeholder-capitalism»
Ifølge DN har Andresen- familien vært til stede på de årlige møtene i Davos til rikmannsklubben World Economic Forum (WEF) i 40 år. Møtene har vært til stor inspirasjon for Andresen, og han deler uten tvil forumets visjoner. WEF presenterer seg som «den internasjonale organisasjonen for offentlig-privat samarbeid». De 1000 medlemmene hører til blant de største kapitalkonsernene i verden.
WEF kjemper for en ny type kapitalisme som de definerer som en «stakeholder capitalism». Andresen bruker også dette begrepet i en av sine ledere. Erik Plathe definerer det slik på steigan.no:
«World Economic Forum (WEF), som er et organ for finanskapitalens og megakonsernenes fellesinteresser, går også inn for en reformert kapitalisme – «stakeholder capitalism» – til forskjell fra den rådende «shareholder capitalism» – aksjonærkapitalisme – som utelukkende ser utbytte til aksjonærene som mål for virksomheten. I stakeholder-kapitalismen er derimot idealet at private konsern skal være samfunnets forvaltere eller verger («trustees» er ordet Klaus Schwab, leder for WEF, bruker). «Formålet med et selskap er å engasjere alle dets ‘stakeholders’ i en felles og bærekraftig verdiskaping. Gjennom dette tjener ikke selskapet bare sine aksjonærer, men alle sine «stakeholders» – tilsatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn og samfunnet som helhet», står det innledningsvis i WEFs Davosmanifest. På snaue to sider trekker det opp de grunnleggende retningslinjene for private konsern i det WEF omtaler som «den fjerde industrielle revolusjonen».
Multinasjonale selskaper skal altså i større og større grad overta styring av samfunnet på bekostning av nasjonalstater, folkevalgte organer og offentlige institusjoner. Etter pandemien har WEF sett muligheten til å få restarta kapitalismen for å framskynde denne nye orden. (Se artikkelen om the Great Reset i Argument Agder tidligere.)
Konklusjon: Finansoligarkenes inntogsmarsj
Johan H. Andresen og hans konsern Ferd er kanskje den fremste representanten, både ideologisk og i praksis, for den nye typen kapitalismen i Norge, det som World Economic Forum kaller «stakeholder-capitalisme» Han framstår – og oppfattes i stor grad – som en positiv samfunnsaktør på lik linje med offentlige institusjoner. Han kjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter, for bærekraftig utvikling og for å redusere sosiale problemer. Veien videre mot en bedre verden går gjennom en grønn kapitalisme og «offentlig og privat samarbeid».
Men Johan Andresen og Ferd er ikke troverdige. Ferds opphav finner vi i tidligere tiders nasjonale monopolkapitalister (tobakk) til vår tids globale oligarker. Johan H. Andresen er en typisk moderne oligark. Han er en del av en internasjonal finansverden, som bruker nye finansielle metoder og knytter tette bånd til norsk forvaltning, først og fremst på finansområdet, for å sikre sin superprofitt.
Han, hans døtre og hans firma betaler nesten ikke skatt til det felleskapet han hyller. I likhet med sin politiske og ideologiske tvilling, oljefondsjef Nicolai Tangen, har han basert seg på bruk av skatteparadis, der hvit og svart kapital skjules og smelter sammen, og skaper kriminalitet og sosial ulikhet av store dimensjoner.
Den enorme konsentrasjonen av kapital og makt hos et fåtall selskaper globalt og nasjonalt motsier også Andresens troverdighet. Kapitalismens jakt etter superprofitt kan aldri skape en balansert verden. Milliardærene kan ikke redde verden. Det er de som er problemet.
Denne artikkelen er tidligere publisert på bloggen til Øyvind Andresen.