Nyhetsbrev steigan.no 18.12.2023
Bethlehem i mørke – Julen 2023 er avlyst
USA forbereder krig mot Jemen – og Norge er med
Diplomatisk slag mot India da Biden avslo invitasjon
Israelerne og deres bruk av Dahiya-doktrinen
Legemiddelverket bekrefter funn av DNA i koronavaksiner
Israels folkemord i Gaza har fått grønt lys av Biden
Appell: Vi krever full åpenhet omkring WHO-forhandlingene
Bethlehem i mørke – Julen 2023 er avlyst
Av Steven Sahiounie - 18. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/bethlehem-i-morke-julen-2023-er-avlyst/
Denne julen er rommene på alle hotellene i Betlehem tomme, og lokale bedrifter lider fordi ingen kristne pilegrimer ønsket å reise til det som i økende grad ser ut som en krigssone.
17. desember 2023.
Betlehem, Jesu fødested, har avlyst julen i år. For første gang siden moderne feiringer begynte, vil Jesu fødested ikke dekorere juletreet på Manger-torget.
I den opprinnelige første julefortellingen ble Josef og Maria avvist ved alle herbergene, da det ikke var noen rom ledige der. Denne julen er rommene på alle hotellene i Betlehem tomme, og lokale bedrifter lider fordi ingen kristne pilegrimer, vanligvis fra Amerika og Europa, ønsket å reise til det som i økende grad ser ut som en krigssone, da Israels forsvarsstyrker (IDF) stadig raider den okkuperte Vestbredden, som for eksempel Jenin.
«I våre hjem kan vi feire, men i våre hjerter lider vi», sier Ibrahim Dabbour, en gresk-ortodoks prest. «Hvordan kan vi pynte et juletre?»
Den israelske regjeringen har en plan om å forvandle kristne steder på Oljeberget til en nasjonalpark. Fremtiden til gamle kirker og bibelske steder er usikker fordi Israel ønsker å til slutt gjøre dem alle til turistattraksjoner for profitt, etter at de har blitt kvitt de kristne.
Krigen i Gaza og på Vestbredden
IDF-raidene og angrepene på den okkuperte Vestbredden, med påfølgende arrestasjoner, har pågått lenge, men har blitt intensivert etter Hamas angrep på Israel den 7. oktober, som drepte over 1.000 israelere.
Ledere for ulike kirker i Jerusalem, den okkuperte Vestbredden og Jordan har tatt en kollektiv beslutning om å gjøre denne julen mørk, i solidaritet med lidelsene til palestinerne i Gaza, dødstallene er nå over 18.000 og stiger daglig i den israelske krigen mot Gaza.
Julen er en offentlig fridag i Jordan, et land med muslimsk flertall, men med mange torg og kjøpesentre pyntet med sesongens dekorasjoner. Men menigheter over hele landet vil nå gi avkall på de tradisjonelle festlighetene med offentlig trebelysning, julemarkeder, speiderparader og utdeling av gaver til barn.
Amerikanske evangeliske sionister
«Vi har en rolle med å tale til våre venner i Vesten,» sa David Rihani, president og generalinspektør for Assemblies of God Church of Jordan. «Jesus lærte oss ikke å ta blindt parti med noen mot en annen.»
Han refererte til en viral video av den Tennessee-baserte pastoren Greg Locke, som oppfordret Israel til å gjøre Gaza til en «parkeringsplass» og å sprenge Klippedomen for å gi plass til det tredje tempelet og innlede Jesu gjenkomst. Lokale evangeliske kristne i Det hellige land, sa Rihani, nekter å bli assosiert med slik kristen sionisme.
John Munayer, en palestiner fra Jerusalem som tilhører den lille palestinske evangeliske kirken, sa at trakasseringen av kristne, som har økt spesielt de siste seks månedene, har internasjonale konsekvenser.
«I den internasjonale kristne verden er det de som lidenskapelig støtter Israel, de som identifiserer seg med den palestinske kampen mot okkupasjonen, og mange som er et sted imellom,» sa Munayer. «Jeg reiser rundt på internasjonale konferanser og miljøer. De voldelige hendelsene beveger nålen og får mange til å stille spørsmål ved hva som er den rette holdningen til Israel, og til jøder.»
Palestinske kristne under angrep av israelere
Fra 2. april til 10. mai 2002, var Fødselskirken i Betlehem på Vestbredden beleiret av Israels forsvarsstyrker (IDF). Den 7. april 2002 advarte Vatikanstaten Israel om å respektere religiøse steder i tråd med sine internasjonale forpliktelser. Den 20. april 2002, oppfordret den gresk-ortodokse kirken i Jerusalem kristne over hele verden til å gjøre den kommende søndagen til en «solidaritetsdag» for menneskene i kirken og kirken selv, og oppfordret til umiddelbar intervensjon for å stoppe det den refererte til som «umenneskelige tiltak mot folket og fundamentet til kirken».
Før julen 2018, forbød Israel den kristne minoriteten som bor på Gazastripen å besøke kristne hellige steder og kirker på Vestbredden og i Jerusalem, for å feire jul.
Rundt 5.000 kristne, hvorav de fleste er gresk-ortodokse, bodde på Gazastripen før Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) undertegnet Oslo-avtalen i 1994. Men antallet gikk dramatisk ned på grunn av den pågående konflikten mellom israelere og palestinere.
Kristne på Gazastripen, hjem til 2 millioner palestinere, pleide å reise hvert år til Betlehem på Vestbredden og Jerusalem for der å slutte seg til palestinske kristne for å feire jul og nyttår.
Før påsken 2017, ble kristne palestinere som ønsket å komme inn i Jerusalem, avkrevd godkjenning fra forsvarsdepartementets koordinator for regjeringens aktiviteter i territoriene.
26. januar 2023, mottok Miran Krikorian, den armenske eieren av Taboon and Wine Bar i gamlebyen i Jerusalem, en telefon om at en mobb av israelske bosettere angrep baren hans i det kristne kvarteret og ropte «Død over arabere … Død over kristne.»
Da han gikk til politiet, skjelte betjenten ham ut for å bry seg om å anmelde forbrytelsen.
Noen dager senere ble armenere som forlot en minnestund i det armenske kvarteret, angrepet av israelske bosettere som var bevæpnet med stokker. En armener ble peppersprayet da bosettere klatret opp veggene på det armenske klosteret og prøvde å ta ned flagget, som inneholder et kors. Da armenerne jaget dem bort, begynte bosetterne å rope: «Terrorangrep», noe som fikk politiet til å trekke sine våpen mot armenerne og slo og arresterte et av ofrene.
Fiendtlighet fra jøder mot Jerusalems kristne samfunn er vedvarende og dekker alle kirkesamfunn. Siden 2005 har kristne feiringer rundt Holy Week, spesielt Holy Fire Saturday, brakt militære barrikader og hard behandling fra soldater og jødiske bosettere, med antall tilbedere tillatt inne i Den hellige gravs kirke, drastisk begrenset, fra så mange som 11.000 under Den hellige ild-seremonien, til bare 1.800 siden i fjor.
Siden Israels nåværende jødiske ekstremistregjering kom til makten, har hendelser mot kristne i Jerusalem angivelig blitt mer voldelige og vanlige. I begynnelsen av året ble 30 kristne graver på den protestantiske Mount Zion Cemetery skjendet.
Ved Church of Flagellation angrep en jødisk bosetter en statue av Jesus med en hammer, og en israeler kom til kirken i Getsemane under søndagens gudstjenester og prøvde å angripe presten med en jernstang. Å bli spyttet på og kjeftet på av israelere har for kristne blitt «en daglig foreteelse». Ofre for disse hendelsene rapporterer at lite blir gjort av politiet for å fange eller straffe angripere.
«Min frykt er at disse gjerningsmennene er kjent, men de nyter straffrihet,» sier Munib Younan, biskop emeritus i Den evangelisk-lutherske kirke. «Det er grunnen til at de gjør dette.»
Fransiskanerne har satt opp kameraer i alle hjørner av sine hellige steder, som blir mer avstengt for publikum på grunn av de vedvarende angrepene.
Ideologisk kommer den primære kilden til denne målrettingen av kristne og deres hellige steder fra ekstremistiske jødiske grupper, ifølge samfunns- og kirkeledere.
«Deres sinn er besatt av det ‘messianske syndromet’. De vil ta over hele landet, sier den gresk-ortodokse patriarken Theofilos III av Jerusalem.
Jødene vet at de er hevet over loven, og de kan trakassere kristne, selv med våpen og slippe unna med det. De kaller kristne «hedninger» og «avgudsdyrkere».
«Ministeren for nasjonal sikkerhet er en advokat som pleide å forsvare ekstremistiske jøder som angrep kristne og andre steder», sier en armensk ungdom som ble angrepet i januar, med henvisning til Itamar Ben-Gvir. «Hva forventer du når den høyest rangerte tjenestemannen i ligningen er den mest ekstremistiske?»
Jøder som spytter på kristne
Den 5. oktober sa Israels minister med ansvar for kriminalitet og politiarbeid, Itamar Ben-Gvir, at det ikke er en forbrytelse for israelske jøder å spytte på kristne. Å spytte på folk med en minoritetsreligion vil bli ansett som hatkriminalitet i de fleste land, men for den israelske regjeringen er det ganske enkelt «en gammel jødisk tradisjon».
I juli 2023, under den katolske pinseseremonien, blåste rundt 20 ultraortodokse jøder i trompeter og bannet høyt for å sabotere seremonien. «Vi er veldig bekymret for religionsfriheten til kristne i Jerusalem,» sier en representant for det amerikanske utenriksdepartementet som var til stede under seremonien.
Øvresalen, der Jesu siste måltid skal ha funnet sted, var åsted for en messe i juni, men jøder bråkte utenfor for å ødelegge begivenheten, og to uker senere knuste en jødisk mann vinduene i Øvresalen.
Siden begynnelsen av 2023 er det registrert et stort antall tilfeller av hærverk i gamlebyen i Jerusalem, inkludert 20 hatforbrytelser mot kristne, som graffitien der det står «Jesus, sønn av Maria, horen».
I juni ble det holdt en konferanse i Gamlebyen, med tittelen «Hvorfor spytter jøder på ikke-jøder?», men ble boikottet av Israels utenriksdepartement.
Se også: Medvirkning til hat
Robby Berman, en israelsk jødisk reiseleder, sa at han var vitne til to tilfeller av spytting, og at han er rystet over mangelen på håndhevelse i tilfeller av trakassering mot kristne. Etter å ha vært vitne til at to gutter spyttet på gresk-ortodokse prester ved Jaffa-porten en lørdag morgen, flagget han to israelske politibetjenter som sto ved siden av dem, men de nektet å foreta seg noe.
Berman ble selv offer for et spytteangrep mens han snakket med en palestinsk sikkerhetsvakt på Via Dolorosa. Mens de snakket, sa Berman, «gikk en moderne ultraortodoks familie forbi – en far, en mor, et ungt par og mange barn. Den unge mannen spyttet på beina mine», siden han ble forvekslet med en ikke-jøde.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
Darkness in Bethlehem as Christmas 2023 Is Cancelled
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Steven Sahiounie er en syrisk-amerikansk prisvinnende journalist basert i Syria. Han har spesialisert seg på Midtøsten. Han har også deltatt på TV og radio i Canada, Russland, Iran, Syria, Kina, Libanon og USA.
USA forbereder krig mot Jemen – og Norge er med
Av Pål Steigan - 18. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/usa-forbereder-krig-mot-jemen-og-norge-er-med/
USA lanserer en utvidet maritim styrke som omfatter arabiske stater for å bekjempe de stadig hyppigere Houthi-angrepene som blir montert fra Jemens havner på kommersiell skipsfart i Rødehavet.
Fem store rederier har nå omdirigert skipene sine fra Rødehavet i kjølvannet av angrepene fra houthiene som gjennomføres i protest mot Israels forsøk på å eliminere Hamas i Gaza. MSC, Maersk og Hapag-Lloyd er blant disse rederiene, og det betyr at skipsruta gjennom Rødehavet via Suez-kanalen de facto er stengt for kommersiell trafikk.
Styreleder for Suez Canal Authority, Lt Gen Osama Rabie, avslørte at 55 skip har blitt omdirigert rundt Kapp det gode håp, en to uker lengre reise enn den gjennom Bab al-Mandab-stredet sør for Suez-kanalen. Mer enn 20 skip har rapportert om hendelser de siste månedene, mange rundt den trange Bab al-Mandab som skiller den arabiske halvøya fra Afrika.
USA har sendt tre destroyere til Middelhavet. De kan ha kurs for Rødehavet via Suez-kanalen. Mye tyder på at USA planlegger et alliert angrep på Jemen.
Jemens regjering under ledelse av Ansarullah har svart på truslene fra USA: «Vi har 2 millioner mann under våpen. Vi er klare til å ødelegge vestlige skip og deres baser i regionen.
De arabiske oljestatene deltar i alliansen
Emiratene, Saudi-Arabia, Bahrain og Jordan vil hjelpe Israel med å etablere ei landrute fra Indiahavet til Israel.
Ansarullah sier at hvis Emiratene og Saudi-Arabia tar del i koalisjonen for å bombe Jemen, vil vi ødelegge oljefeltene deres. «Det blir en kald vinter i Europa,» sier talsmannen Bukhati.
Norge «vurderer» beskyttelsesoperasjon i Rødehavet
USA kontaktet Norge og bedt om bidrag til en internasjonal maritim operasjon.
– Norge har nylig mottatt en henvendelse fra USA om bidrag til en internasjonal maritim beskyttelsesoperasjon i Rødehavet. Henvendelsen er nå til vurdering, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet til E24. Det var Børsen Dagbladet som hadde saka først.
– Forventer bidrag
– Norge må bidra.
Det sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund Harald Solberg til Dagbladet.
– Vår forventning er at Norge som en sentral sjøfartsnasjon bidrar med relevante bidrag til en internasjonal koalisjon for å sikre trygg ferdsel for sivile skip gjennom Bal El Mandeb, forbi Jemen og videre mot Suez.
Neste stadium av den tredje verdenskrigen
Det er mulig at framtidas historikere (hvis det vil finnes noen sånne) vil mene at den tredje verdenskrigen begynte i Ukraina, ble trappet opp gjennom Israels angrep på Gaza og nådde et nytt stadium gjennom en krig om Rødehavet og trasportårene i Midtøsten.
Og det de ikke vil behøve å tvile på er at «fredsnasjonen» Norge sto solid plantet på USA-imperialismens side.
Hva skal man mene om Ansarullahs aksjon?
Vi har hele tida vært for å få stanset Israels folkemorderiske krig umiddelbart med sikte på fredsforhandlinger fram til en løsning slik at det kan opprettes et fritt og uavhengig Palestina. Vi vil ikke blåse til krigens flammer. Det er det helt andre som gjør, og da først og fremst Israel og USA. Og vi er naturligvis fullstendig imot at Norge skal sende «bidrag» til USAs nye krig i Midtøsten.
Når så denne krigen er i gang, har den sin egen logikk. Lenge har landene i Midtøsten underkastet seg og Israel og USA har kunnet gjøre som de vil. Den tida er forbi. Det er en asymmetrisk krig i gang mot USA og Israel. I Gaza er det Hamas som fører den, i Rødehavet er det Ansarullah. På nordgrensa til Israel er det Hezbollah og i Irak og Syria er det de irakiske og syriske militsene.
I bakgrunnen står Iran som igjen er alliert med Russland og Kina.
Det er allerede nå lett å se at denne krigen vil bli mer omfattende, og det er grunn til å mene at Vesten, deriblant Norge, sitter med de dårligste kortene.
Diplomatisk slag mot India da Biden avslo invitasjon
Av M. K. Bhadrakumar - 18. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/diplomatisk-slag-mot-india-da-biden-avslo-invitasjon/
Det er lett både å overdrive eller undervurdere den oppsiktsvekkende saken om det aborterte attentatforsøket på sikh-separatistlederen og amerikansk statsborger, Gurpatwant Singh Pannun i New York og konsekvensene av det.
I den ene enden er den nærsynte oppfatningen at i likhet med den velkjente strutsen som begraver hodet i sanden, kan India unnslippe Guds vrede. Vanligvis anslår en kommentar av en Delhi-basert tenketanker at Pannun-saken «vil forbli bare et lite stikk i de forsterkede båndene mellom India og USA.» Denne feel-good-versjonen er trøstende, men ved nærmere ettersyn er det bravader av den typen som bringer tankene hen på denne tenketankerens tåpelige bok om Afghanistan som dreide seg om å anbefale en indisk militær intervensjon for å knuse Taliban.
Les også: India vil ikke la seg mobbe inn i USAs rekker
Poenget er at indiske tenketankere ikke forstår den robuste institusjonen til statsadvokaten i USA. Ta ikke feil av dette, Hunter Biden, den amerikanske presidentens sønn, kan risikere opptil 17 års fengsel hvis han blir dømt for tre forbrytelser og seks anklager om forseelser som ble inkludert i en tiltale sist fredag.
Axios rapporterte i går at «Bare noen få medarbeidere som har jobbet lenge, føler seg fri til å diskutere Hunters situasjon med presidenten (Biden), og bare på bestemte øyeblikk – vel vitende om at det kan føre til både raseri og motløshet.» En formell tiltale fra en statsadvokat i det amerikanske rettssystemet med påstand om kriminell konspirasjon fra en utenlandsk regjering på amerikansk jord er en blodig alvorlig affære.
Siden Pannun-saken involverer en stor utenlandsk makt som India – «uunnværlig partner» – ville tiltalen ha blitt undersøkt av utenriksdepartementet og Det hvite hus.
Ikke overraskende har Biden angret på den indiske invitasjonen til å være hovedgjest på Indias republikkdag (26. januar 2004). Biden vil ikke risikere ryktet sitt i et avgjørende valgår, ettersom India kan bli et giftig problem. Faktisk, det som er irriterende er regjeringens idé om å invitere Biden i det hele tatt når det var krystallklart at Det hvite hus «koordinerte» med Canadas tidligere anklage om indisk involvering i drapet på en sikh-aktivist i juni i Vancouver.
Det er tidlig ennå og det som er offentlig tilgjengelig angående Pannun-saken er bare toppen av et isfjell. Det vil være et helvete å betale når rettsmøtet begynner, og hvis Nikhil Gupta, den 52 år gamle mistenkte, som har bakgrunn fra organisert kriminalitet, godtar å erklære seg skyldig mot å få en mildere behandling. USA søker å få han utlevert fra Praha.
En etterforskningsrapport som ble utført av Intercept magazine nylig har sitert ordrett fra det den hevder å være et faktisk dokument. Hvordan er det i det hele tatt mulig? Den offisielle talsmannens reaksjon var som en refleksbevegelse da han sa at bladet er «kjent for å spre falske fortellinger fra pakistansk etterretning.»
På den annen side ble Intercept grunnlagt for nesten et tiår siden av den berømte amerikanske milliardær-filantropen Pierre Omidyar (grunnlegger av eBay) hvis medienettverk har fokusert på varsling og antitrust-aktivisme, som sluttet seg til Bill Gates og Warren Buffett som en underskriver av The Giving Pledge, og erklærte sin intensjon om å gi bort mesteparten av rikdommen sin i løpet av livet. Omidyar er en tilhenger av Dalai Lama. MEA bør revidere sin oppfatning av at Intercept er en «ISI-kanal» (ISI er Pakistans hemmelige etterretningstjeneste, o.a.).
Interessant nok er Omidyar også en stor donor til kandidater og organisasjoner fra Det demokratiske partiet. The Intercept har hatt kjente journalister som Glenn Greenwald, Jeremy Scahill, Dan Froomkin osv.
Poenget er at det ikke er noe virkelig oppsiktsvekkende med Intercept-artikkelen. Hvis det er meningsforskjeller mellom myndighetene i en eller annen sak, er det ikke noe nytt eller å skamme seg over – eller noe som bare skjer i India. Til syvende og sist utfører våre svært profesjonelle utenriksoffiserer sine briefinger fra hovedkvarteret og holder eventuelle personlige forbehold for seg selv.
Som rådgiver ved ambassaden vår i Bonn (da byeb var hovedstad i Vest-Tyskland, o.a.), tilkalte ambassadør DS Kamtekar meg en ettermiddag for å gi meg et diplomatisk dokument som nettopp hadde ankommet fra Delhi for å omgradere beslutningen om å distribuere IPKF (Indian Peace Keeping Force, indiske fredsbevarende styrker, o.a.) til Sri Lanka. Kamtekar, et usedvanlig tenkende menneske, spurte meg med et glimt i øyet om hva jeg mente om avgjørelsen, siden jeg nylig hadde fullført mitt 3-årige oppdrag i Colombo som politisk førstesekretær. Jeg fortalte ambassadøren i klare ordelag og uten omsvøp at avgjørelsen var en monumental dårskap, ettersom srilankere var sikker på å slutte rekkene mot oss og kaste oss ut til slutt. Ikke desto mindre gjorde vi jobben vår og orienterte tyske tjenestemenn akkurat langs de linjene Delhi ønsket. Det var slik India var.
Den eneste sensitive delen av Intercept-rapporten som er kontroversiell, er diskusjonen om Indias påståtte «Globale Assassination Program». Det er vanskelig å tro at Delhi følger i Israels fotspor. Men så viser Intercept bare til et spor som en fremtredende India-kjenner, Daniel S Markey ved United States Institute of Peace (USIP), ga i en nylig intervju med Rediff:
«Tiltalen (i Pannun-saken) gir sterke grunner til å tro at indiske sikkerhetstjenestemenn drev og finansierte alle disse operasjonene. Hvis det er sant, ser det ut til å være en gjenspeiling av et skifte i indisk statsmannskunst, selv om det er uklart nøyaktig hvem i det indiske systemet som ville ha autorisert og muliggjort dette skiftet. Selv om det er i samsvar med selvsikker retorikk fra den regjerende BJP-regjeringen, er jeg motvillig til å anta eksplisitt godkjenning fra Indias toppledere av disse aktivitetene. Vi vil sannsynligvis aldri få vite noe om fakta.»
Dette er dynamitt. Markey valgte ordene sine nøye – dette var forresten et skriftlig intervju. Det er grunn til å tro at en tankegang har vunnet terreng i Beltway (ringveien rundt Washington, viser til den politiske eliten i USA, o.a.) om at det «indiske systemet» har utløst en attentatkampanje mot diaspora sikh-dissidenter, og Pannun-episoden er en del av den. Selvfølgelig har United States Institute of Peace et rykte på seg for å være halvveisdiplomati.
Hvordan vil India motarbeide slike ubegrunnede påstander og giftige insinuasjoner? I motsetning til den vanlige myten, begraver ikke struts hodet i sanden når den merker fare eller rett og slett er redd, men vil ganske enkelt falle til bakken og forbli stille, og forsøke å forsvinne i terrenget. Det ser ut til å være det India gjør. Vil det hjelpe? Ørner er grusomme rovdyr.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Diplomatic blow to India as Biden turns down invite
Israelerne og deres bruk av Dahiya-doktrinen
Av Pål Steigan - 18. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israelerne-og-deres-bruk-av-dahiya-doktrinen/
Løgnene som ga israelerne anledning til å anvende Dahiya-doktrinen under dekke av å forsvare seg selv.
Dette er ikke et forsøk på å unnskylde HAMAS for de overgrep de gjorde seg skyldig i den 7.oktober. Men, rett skal være rett, derfor må sannheten nå komme frem. Vanskelig som den blir å svelge for folk flest her i vår del av verden. Hamas er nemlig blitt tillagt en rekke uhyrligheter som viser seg å være løgn. Løgn som nå gir israelerne anledning til å anvende Dahiya-doktrinen under dekke av å forsvare seg selv. Denne doktrinen er del av en tradisjon som fører oss tilbake til slutten av 1930-tallet. En doktrine om kollektiv straff – å knuse motstand ved å påføre befolkninger død og ødeleggelser. De sionistiske nybyggerne lærte dette av britene under den brutale undertrykkelsen av det store palestinske opprøret i årene 1936 til 39.
Det foregikk på den måten at hvis palestinere angrep britiske tropper, ville troppene reagere ved å ødelegge de nærliggende landsbyene. De britiske soldatene slo opprørerne helseløs, og om ikke det var nok – ble noen av dem skutt offentlig. I landsbybeboernes påsyn. Alt dette som en del av avstraffelsen. Til skrekk og advarsel. Selv i det de søkte hjem til landsbyene igjen, ble soldatene oppfordret til å ødelegge disse fullstendig for å lære de «innfødte» en lekse.
Den mest omtalte av disse hendelsene fant sted i september 1938, i den lille landsbyen al-Bassa. De britiske troppene, som befant seg der, beordret omkring 50 palestinske menn om bord i en buss – for deretter å tvinge sjåføren til å kjøre over en mine. Vi skjønner alle og enhver av oss hva som ble resultatet av det.
Wikipedia: Al-Bassa 1938 massacre
De sionistiske nybyggerne, som befant seg i området, ble engasjert av britene i å hjelpe til med å knuse den palestinske motstanden. De gjorde etter hvert selv bruk av disse metodene. Og tok med det over britenes brutale metoder for kolonial krigføring – og har siden anvendt dem fram til i dag.
The Dahiya Doctrine: State Terrorism and a Philosophy of War Crime
Dette ble formelt en del av Israels militære doktrine i kjølvannet av angrepet på Libanon i august 2006, da luftvåpenet ødela Dahiya-distriktet i Beirut. General Gadi Eizenkot gjorde det klart at det Israel hadde gjort med Dahiya, ville de gjøre med hver eneste landsby eller by som våget å gjøre motstand. Som han uttrykte det, vil det som skjedde med Dahiya «skje i hver landsby som på noen måte truer israelerne». «Vi vil bruke uforholdsmessig makt og forårsake enorme skader og ødeleggelser,» uttalte han. «Å skade befolkningen er den eneste måten å holde dem tilbake på». Eizenkot er i dag minister uten portefølje i Netanyahus regjering.
Dahiya-doktrinen er ikke bare et åpenlyst brudd på de mest elementære normene i krigens lov og alminnelig menneskelig moral. Det er en erklæring om bruk av vold som må kunne kalles ved sitt rette navn – statsterrorisme.
For å kunne anvende Dahiya-doktrinen under dekke av å forsvare seg overfor Hamas, er israelerne avhengig av et narrativ som fremstiller Hamas på verst tenkelig vis. Et narrativ basert på påstander så avskylig, at det blir vanskelig for mange å føle noen som helst sympati med palestinerne. Med uvurdelig hjelp av vestlige media. Et bilde som i ettertid blir svært vanskelig å endre.
Og det narrativet – som det er tale om – er i hovedsak blitt til ved hjelp av denne ortodokse gruppen av redningsmannskaper, kalt ZAKA. I konkurranse med en annen gruppe, kalt United Hatzalah.
Ved å ty til slike uhyrligheter ville Hamas ha mistet all den sympati de hadde fra før – og se sin situasjon bli ytterligere forverret. Derfor lite sannsynlig. Blant annet av den grunn er det nødvendig å se nærmere på påstandene.
Max Blumenthal har i en artikkel, publisert på steigan.no den 12. oktober, identifisert kilden til noen av påstandene. Og denne kilden er ingen ringere enn David Ben Zion – offiser i IDF og bosetterleder på vestbredden. Et voldelig sinnelag med mang en palestinsk skjebne på samvittigheten. Hvem med sine sunne sanser i behold finner en slik mann troverdig?
Bildet av det som skjedde den 7. oktober blir etter hvert mer og mer nyansert. Det nylig nedjusterte tallet viser at 1.147 ble drept som følge av Hamas angrep. I følge Max Blumenthal var minst 50 % av disse uniformerte soldater, enten stasjonert på sine poster / kibbutzer, eller aktivt engasjert i å opprettholde beleiringen av Gaza. Dette inkluderer, i følge Max Blumenthal, ikke de som bar våpen for å beskytte seg selv, ei heller de som tjente som reservister. Hamas intensjon var derfor sannsynligvis å angripe militære poster, og å ta med seg så mange gisler som overhodet mulig. Frilufts musikkfestival Nova nær kibbutzen Re’im i Eshkol kjente Hamas i utgangspunktet ikke til. Men et betydelig antall sivile ble drept både der and andre steder – enten av Hamas eller israelerne selv. Den 44 år gamle trebarnsmoren Yasmin Porat, som flyktet fra Nova festivalen, overlevde Hamas-angrepet. Hun sier at israelske sivile «utvilsomt» ble drept av sine egne sikkerhetsstyrker i Kibbutz Be’eri, men først etter at israelske styrker engasjerte seg i nærkamp med Hamas. Uoversiktlig og med en forvirring så stor. De skjøt vilkårlig både mot dem og gislene. «De eliminerte alle, inkludert gislene,» sa hun til israelsk radio. «Det var veldig, veldig kraftig kryssild», ja – og til og med ved bruk av tanks. Før dette hadde hun og de andre gislene blitt holdt tilbake av Hamas i flere timer. Hun sier selv at de behandlet henne og de andre gislene «humant» – og at «meningen var å kidnappe og ta oss med til Gaza – ikke å drepe oss.» I kjølvannet av dette kommer det uunngåelige spørsmålet opp – ble disse gislene drept med vilje? Ved å vise til det såkalte Hannibal-direktivet. Dette er en prosedyre som blir anvendt av IDF for ikke å bli tvunget til å utlevere noen av sine egne fanger i en fangeutveksling. Direktivet ble opphevet i 2016. Men så er det jo gjerne slik da, at en mentalitet ikke lar seg avvikle med et pennestrøk alene. Så spørsmålet blir stående …
Uttalelser fra frigitte gisler gir, i likhet med det Yasmin Porat forteller, et nyansert bilde av Hamas. Uttalelser som går helt på tvers av det man fra israelsk side hadde forventet seg – og kanskje til og med håpet på. Jeg skulle derfor ikke forundre meg om tanken på bruk av Hannibal-direktivet dukket opp.
Haaretz: If Israel Used a Controversial Procedure Against Its Citizens, We Need to Talk About It Now
Datteren til et av de to første frigitte gislene forteller at hennes mor, Yocheved Lifshitz, ble ført bort på motorsykkel sammen med Nurit Cooper og deres ektemenn. Det fremgår av videoopptak at hennes mor, i det hun ble frigitt, snudde seg mot de militante palestinerne, håndhilste på en av dem, takket og uttalte «shalom» (det hebraiske ordet for fred). Hun fortalte at selve pågripelsen forårsaket mye frykt og var en veldig stor påkjenning. Naturlig nok. Hvem ville ikke ha opplevd det slik. Da de nådde frem til stedet hvor de oppholdt seg de påfølgende dagene, ble de møtte av mannskaper som sa til dem : «vi er muslimer og kommer ikke til å skade dere.» Hun sa videre at «de delte sin mat med dem og behandlet dem vennlig» og at «det gleder oss å høre at de blir tatt godt vare på. Vi vet ikke om det gjelder alle, fordi det er mange som min mor ikke har møtt.»
Jeg har sett flere videopptak av frigitte gisler som håndhilser, vinker og smiler til de militante palestinerne. Noen av dem blir tildelt en flaske med vann for å slukke tørsten.
Men selvfølgelig – avhengig av den generelle psykiske tilstanden til gislene, med deres oppveksthistorie og det som har hendt tildligere – er noen av gislene uten tvil blitt svært traumatisert. Historier som avviker fra det vi er blitt fortalt. Det finnes nok brodne kar blant palestinerne også – en og annen psykopat.
Frigitte palestinske fanger – derimot – havner utelukkende i sistnevnte kategori. Og ikke bare det. De ble fortalt at hvis de går til media med sine historier vil de bli arrestert på ny.
Israelerne ville, i motsetning til hva gislene forteller oss, fremstille Hamas på en måte som er beskrevet i en artikkelen av Max Blumenthal. Dette, som nevnt tidligere, for å rettferdiggjøre sin terrorkrig overfor sine egne med kollektiv avstraffelse av det palestinske folk. (Terrorkrig er et ord også paven nå anvender)
Dette er hva Max Blumenthal skriver :
Det er i første rekke den ortodokse gruppen av redningsmannskaper, kalt ZAKA, som er opphavet til de meste grusomme av Hamas påståtte handlinger i forbindelse med angrepet den 7.oktober. Barn henrettet ved halshugging i foreldres påsyn, øyne stukket inn, amputasjon av kroppsdeler, bryster kuttet av, innvoller og foster revet ut av mors liv, massevoldtekt og en lang rekke drap. Navnet ZAKA ( Zihuy Korbanot Ason ) som betyr : ulykke / terror offer identifikasjon, ble gitt gruppen av grunnleggeren Yehuda Meshi-Zahav. En notorisk voldtektsmann kalt «Haredi Jeffrey Epstein».
Utenriksminister Tony Blinken og president Joseph Biden har begge gjentatt disse beviselig falske påstandene om Hamas grusomheter. Skjemmet av påstander om økonomisk svindel, utnytter ZAKA publisitet i tilknytning til 7.oktober for å samle inn store pengesummer. Deres rival, United Hatzalah, har på samme måte kommet med beviselig falske påstander om babyer bakt i ovner. Alt dette mens den nærmer seg et pengeinnsamlingsmål på 50 millioner dollar.
Under en høring i Senatet den 31. oktober om krigen i Gaza, ga utenriksminister Antony Blinken sin begrunnelse for å avvise våpenhvile. Blinken brakte frem så mye følelser som en aktør i Det demokratiske partiet om mulig kunne fremkalle, og fremmanet en grufull scene som skulle illustrere Hamas’ villskap – og følgelig umuligheten av å innlede forhandlinger med en slike folk: «En ung gutt og jente, 6 og 8 år gamle, satt sammen med foreldrene deres rundt frokostbordet. Farens øye ble stukket inn i barnas påsyn. Morens bryst ble kuttet av, jentas fot amputert og guttens fingre kuttet – før de alle ble henrettet.» Utenriksministeren konkluderte med å si: «Det er hva dette [israelske] samfunnet har å gjøre med.»
Selv om Blinken ikke oppga kilden til sine urovekkende påstander – og ble heller ikke bedt om å gjøre det av senatorene – stemte påstandene overens med vitnesbyrd avgitt av Yossi Landau. Landau er operasjonsleder for region sør av ZAKA. Landau har faktisk kommet med ulike versjoner av historien som Blinken refererte. I løpet av tiden som er gått siden 12. oktober, har han beskrevet hvordan Hamas har lemlestet og drept et 6 og 8 år gammelt barn, sammen med deres foreldre i Kibbutzen Beeri, før de selv spiste et måltid hjemme hos dem.
Til tross for tilstedeværelsen av flere vitner til det som skjedde inne i Kibbutz Be’eri ,før ZAKA ankom for å samle døde kropper, har det enda ikke dukket opp vitnesbyrd som bekrefter Landaus påstander. Videre er det ingen registrerte dødsfall av søsken rundt 6 til 8 år i Kibbutz Be’eri den 7. oktober. Det er ikke registrert noe barn drept på den måten Landau beskriver, heller ikke bilder av den myrdede familien. De enest søsknene på omtrent samme alder og som døde den dagen – de 12 år gamle tvillingene Liel og Yanai Hetrzroni – ble drept av israelsk stridsvognbeskytning.
Landaus historie – og Blinkens vitnesbyrd for senatet i forlengelsen av dette – ser derfor ut til å basere seg på et kynisk oppspinn ment å dramatisere det antatte barbariet til Hamas for å utvide det politiske handlingsrommet for Israels herjinger på Gazastripen. Som denne undersøkelsen viser, var Landaus fortelling en av mange historier laget av en liten krets av tvilsomme karakterer som har klart å forme den offisielle fortellingen om 7. oktober i vestlige medier.
Selv om israelske tjenestemenn spilte en sentral rolle i Tel Avivs desinformasjonskampanje rundt hendelsene den 7. oktober – ved for eksempel å hevde at likene til døde jødiske babyer ble funnet hengende fra en vaskeline i en av kibbutzene – har de mest provoserende påstandene dukket opp fra en samling ultraortodokse frivillige organisasjoner som blant annet ZAKA. Selv om ZAKA spesialiserer seg på «innsamling og avhending av kropper», har gruppen ingen helsefaglige kvalifikasjoner og er bemannet med en flokk frivillige uten opplæring.
Fra å «bekrefte» den uredelige historien om halshuggede babyer funnet i en av kibbutzene – til åpenlyst å finne på lignende historier om Hamas-krigere som skjærer fostre ut av gravide kvinner, kutter ei lita jentes arm og baker en baby i ovn – har ZAKA og rivaliserende grupper demonstrert en bemerkelsesverdig tilbøyelighet til å gi media stadig nye og grusomme historier om påstått Hamas-brutalitet. Ved å gjøre det har de utstyrt vestlige ledere som Antony Blinken og president Joe Biden med et narrativ som gjør det mulig å blokkere forslag til våpenhvile og ruste opp et militær som har drept over 25.000 sivile i Gaza på litt over to måneder. (Tallene pr 15.12 er 18.787 drepte, hvorav 7.729 er barn, i tillegg til 7.780 savnede. For ikke å glemme 289 drepte på Vestbredden, hvorav 65 barn. Samlet antall skadede nærmer seg 55.000).
ZAKA befinner seg nå i sentrum av Tel Avivs kampanje for å overbevise verden om at Hamas ikke bare voldtok israelske kvinner 7. oktober, men at de fortsetter å misbruke kvinnelige gisler i tiden etterpå. Faktisk er Israels nylig offentligjorte «Sivilkommisjon for 7. oktober forbrytelser av Hamas mot kvinner og barn» svært avhengig av andrehåndspåstander gitt dem av ZAKA. Likevel har kommisjonen ikke vært i stand til å presentere et eneste førstehåndsvitne eller video som beviser påstander om massevoldtekt.
Til og med tradisjonelle og velrennomerte medier har i ettertid gjentatt gruppens tvilsomme påstander, som for eksempel britiske Sunday Times, ved pliktoppfyllende å sitere en senior ZAKA-ansatt som hevdet at : «det var tydelig at de prøvde å spre så mye redsel de kunne – ved å drepe, brenne dem levende og voldta.
ZAKAs deltakelse sentralt i voldtektsetterforskning på høyt nivå, og som nå pågår, er imidlertid full av ironi. Inntil nylig har israelsk mediedekning av organisasjonen i stor grad vært fokusert på de grufulle sexforbrytelser begått av grunnleggeren Yehuda Meshi-Zahav. Kjent blant Jerusalems ortodokse som «haredien Jeffrey Epstein» på grunn av hans forkjærlighet for voldtekt av unge. Både gutter og jenter. Kjønn spilte ikke noen rolle. Veldokumentert som dette er.
Meshi-Zahavs tiår lange herjinger med seksuelle overgrep har utvilsomt vært kjent for ZAKA-ansatte. Det tok ikke slutt før han – i påvente av sin arrest – gikk hen og hengte seg. I tillegg til å være en serievoldtektsmann, var han i mange år ZAKAs leder. Derigjennom fikk han finansierte en overdådig livsstil med millioner av dollar overført fra organisasjonen. Brad Pearce, en uavhengig forsker som i oktober 2023 publiserte en omfattende studie av korrupsjon innad til ZAKA, beskrev gruppen som «den mest ugjennomsiktige og mistenkelige ikke-statlige organisasjonen jeg noen gang har undersøkt».
Siden disse frivillige hjelpearbeiderne først dukket opp i gatene med sine fancy motorsykler i løpet av 1990-tallet, har ZAKA deltatt i kamp om oppmerksomhet sammen med andre rivaliserende grupper av hjelpearbeidere – som United Hatzalah – for å motta millioner fra velstående jødiske givere i utlandet. Konkurransen disse organisasjonene i mellom ser ut til å bringe frem falske historier – den ene mer grusom enn den andre. Og jo mer oppmerksomhet dette genererer fra media og de vestlige ledere, jo mer sannsynlig er det at de oppnår mer enn de mål for innsamlingene de har satt seg.
Sjokket den 7. oktober har vist seg å bli en bonanza for hva slike innsamlinger av penger angår, og gjort dem i stand til å forvandle den israelske regjeringen, vestlige medier som CNN og Biden-administrasjonen til gratis reklameagenter.
Etter at Hamas den 7. oktober angrep de sørlige israelske militære stasjoner / kibbutzer som håndhevet beleiringen av Gazastripen og nærliggende områder, gikk det israelske samfunnet inn i et dypt traume. Den utbredte følelsen av usikkerhet forvandlet seg snart til et nesten umettelig begjær etter hevn da Tel Avivs enorme propagandaapparat mobiliserte for å rettferdiggjøre Israels påfølgende slakting av Gazas sivilbefolkning. En slakt rettferdiggjort av at den israelske ledelsen holder befolkningen i Gaza kollektivt ansvarlig for hendelsene den 7. oktober (i henhold til Dahiya-doktrinen).
Den israelske hæren har ødelagt de fleste boligstrukturer i det nordlige Gaza. I følge en meningsmåling nylig stiller bare 1,8 % av de jødiske israelere seg tvilende til å bruke så mye ildkraft. Mens dødstallene i Gaza stiger med tusener for hver uke som går, gjør den israelske regjering bruk av de mest vanvittige av historiene fra 7. oktober for å forklare hvorfor deres kampanje for kollektiv straff ikke bare er nødvendig fra et militært ståsted, men også moralsk forsvarlig. Ved hjelp fra de lojale medier i utlandet finner israelerne at Washington er svært så ivrig etter å gjengi og promotere deres historier om halshugde babyer og familier som er blitt brutalt lemlestet av Hamas.
Og som vi skal se, stammer noen av de mest groteske historiene som ble spredt av Israels regjering og gjentatt i Washington, fra en mann med en svært så aktiv fantasi : Yossi Landau fra ZAKA. I følge Landau bør alle som stiller spørsmål ved hans versjon av hendelsene bli drept.
ZAKAs Yossi Landau fortalte på Indias Republic TV historien om militante palestinere som nyter et morgenmåltid etter å ha hakket en hel familie i stykker. Og dette var ikke Landaus eneste bidrag. Han var også personlig ansvarlig for å «bekrefte» den falske historien om halshugging av babyer i kibbutzen Kfar Aza. En historie som president Joseph Biden, mot råd fra sine rådgivere, valge å gjengi. Som CBS News rapporterte 11. oktober, sa Landau at han «så med sine egne øyne barn og babyer som var blitt halshugget.»
En talsperson for den israelske hæren erklærte at «en høytstående tjenestemann i den israelske helsetjenesten» hadde bekreftet påstanden om halshugde babyer.
Påstanden ble deretter gjentatt på CNN, som viet nesten en hel time av en sending i beste sendetid til den påståtte grusomheten basert på «bekreftelse» fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu. USAs president Joe Biden gjentok påstanden neste gang, og forkynte noe søvnig under en pressekonferanse at han hadde sett «bilder av terrorister som halshugger barn». Presidenten ignorerte dermed oversikten over bekreftede dødsfall fra 7. oktober, som viste at bare én baby, ei 10 måneder gammel jente med navnet Mila Cohen, er blitt drept.
Ikke lenge etterpå ble både CNNs Sara Sidner og Jo Biden tvunget til å trekke tilbake påstandene om halshugde babyer. «Presidenten baserte sine kommentarer om de påståtte grusomhetene på påstandene fra Netanyahus talsmann og medieoppslag fra Israel», forklarte Det hvite hus.
Videre hadde Netanyahu og de israelske medier basert sine påstander utelukkende på uttalelser fra ZAKAs Landau. Forledet av sin evne til å manipulere ledelsen både i sitt eget land og den globale supermakten som sponset dem – la Landau til en rekke nye elementer.
I et intervju den 12. oktober med den israelske utenriksdepartementet-finansierte i24-kanalen, hevdet Landau at da de kom inn i et hjem i Kibbutz Be’eri, «så vi en gravid kvinne ligge på gulvet. I det vi snudde henne rundt så vi at magen var kuttet åpen – vidåpen. Det ufødte barnet, fortsatt forbundet med en navlestreng, var blitt stukket med kniv. Moren var blitt skutt i hodet. Bruk så fantasien din, prøv å se for deg hva som skjedde først.»
Landau ser ut til å ha laget denne historien basert på et rykte fra en militær kilde spredt ut på nettet to dager i forveien. Ifølge kilden var det antatte gravide offeret 30 år gammelt. Dette alene diskrediterte Landaus påstand, fordi de eneste kvinnelige ofrene som ble registrert i eller rundt Be’eri var 44 år gamle Rinat Segev Even og 22 år gamle Tair Bira – ingen av dem var gravide. Det ble faktisk ikke registrert noen gravide blant de drepte 7. oktober. Kibbutz Be’eri benektet stilltiende Landaus påstander i en uttalelse 3. desember til den israelske avisen Haaretz, og erklærte at «historien om den gravide kvinnen rapportert av ZAKA er ikke relevant for Be’eri.»
Som en kilde involvert i å undersøke likene forklarte de sakkyndige at, «de frivillige er ikke patologieksperter og har ingen profesjonelle verktøy til å identifisere den drepte personen og hans eller hennes alder, ei heller til å erklære måten han eller hun ble slaktet på.»
På sin side hevdet israelsk politi at de ikke hadde noe kjennskap til hendelsen. Landaus absurde påstander ble forsterket av det israelske militærets offisielle sosiale nettside, som hevdet å ha bilder av forbrytelsen som de ikke kunne publisere på grunn av bekymringer for brudd på Twitter/Xs bruksvilkår. Til tross for Israels iver etter å dokumentere disse historiene fra den 7. oktober, grusomme som de enn måtte være, ser det ikke ut til at noe av denne dokumentasjonen er lagt frem til nå.
I et desperat forsøk på å bekrefte Landaus tvilsomme påstander, laget en israelsk bruker av sosiale medier en video som kombinerer ZAKA-frivilliges vitnesbyrd med opptak av et meksikansk narkotikakartell som torturerer en fange til døde. Den falske videoen gikk raskt viralt i hebraiske sosiale medier, og vakte til og med den israelske president Isaac Herzogs kones oppmerksomhet. I en artikkel i Newsweek 22. november hevdet den israelske førstedamen Michal Herzog at «en Hamas-video fra en kibbutz viser terrorister som torturerer en gravid kvinne og fjerner fosteret hennes». Selvfølgelig finnes det ingen slik video. Den eneste kilden var Landau, mesterhistoriefortelleren fra ZAKA.
I mellomtiden insisterte Landau på at han «så 20 barn skutt, brent og stablet sammen i to hauger». Han la til at barnas hender var bundet før de angivelig ble brent av Hamas. Likevel var dette en absolutt umulighet, ettersom totalt 13 barn ble drept under angrepet 7. oktober – de fleste som ble funnet på ett enkelt sted var ikke mer enn 3. Og som The Grayzone tidligere avslørte, ble den største haugen med brente israelske kropper i Kibbutz Be’eri svidd av etter at det israelske militæret med vilje bestemte seg for å beskyte et hjem med 13 israelske fanger ved hjelp av artilleri.
Landau fortalte deretter til i24 at han gikk inn i et nabohus og ble vitne til nok en grusomhet: «I stuen så vi to foreldre, mor og far, med hendene bundet bak. Ved siden av dem lå to små barn, med hendene bundet på samme måte. De ble alle brent i hjel. Terroristene satt ved bordet og spiste mens de brant dem i hjel.» Det falske vitnesbyrdet ga raskt gjenklang på Washingtons Capitol Hill, hvor det ble gjentatt nesten ord for ord av utenriksminister Blinken under en høring i Senatet 31. oktober. Som forklart ovenfor, er det ikke registrert noen barn drept på den måten Landau beskrev, eller noen døde i alderen 6 og 7 slik han har hevdet. (Blinken sa at de var 6 og 8). Den nærmeste matchen blant alle de drepte 7. oktober var Eitan og Alin Kapshitter, henholdsvis 5 og 8 år gamle. De ble imidlertid ikke drept i et hus, men i en bil da foreldrene deres kjørte inn i kryssild mellom israelske og Hamas-styrker ved en feiltakelse.
Mens Landaus makabre historier skapte internasjonale overskrifter, kom hans kollega ved ZAKA, Simcha Dizingoff, ut med noen historier beregnet for utenlandske medier. Dizingoff beskrev et besøk i Kfar Aza den 11. oktober, og fortalte The Guardian at han så «en kvinne, naken fra livet og ned, [som] var blitt bøyd over en seng og deretter skutt i bakhodet. Da teamet prøvde å flytte henne, rullet en ueksplodert granat ut av den knyttede neven hennes.» Med tanke på at den israelske hæren allerede hadde ryddet kibbutzen før den 11. oktober, reiste hans beretning alvorlige spørsmål. Hvordan kunne hærens bombeeksperter overse en ueksplodert granat i hånden til en naken kvinne spredt ut over en seng? Og hvorfor har Israels nyopprettede «Sivilkommisjon for 7. oktober-forbrytelser av Hamas mot kvinner og barn», som febrilsk leter etter noen fnugg av bevis som impliserer Hamas i massevoldtekt, så langt har unnlatt å nevne denne hendelsen?
Likevel fortsatte Dizingoffs livlige fantasi, ved å hevde at han hadde sett «ett barn på rundt seks år var blitt drept av en kniv stukket inn i skallen hans».
Den offisielle registreringen av dødsfall fra Kfar Aza viser at ingen barn yngre enn 14 år ble drept i kibbutzen, noe som gjør Dizingoffs versjon av hendelsen praktisk talt umulig. Som med de grafiske fablene spunnet av Landau, ga Dizengoff ingen dokumentasjon for å støtte påstandene hans – ingen mobiltelefonbilder, rettsmedisinske bevis eller bekreftende vitnesbyrd. Så kyniske som ZAKA-fabrikasjonene kan virke, var de helt i samsvar med formålet til organisasjonen og dens grunnlegger: en seriell sexovergriper som overførte millioner fra sine givere til å finansiere egne dekadente sysler.
ZAKA ble offisielt etablert i 1995 med sikte på å gjøre det mulig for ultraortodokse jøder som ikke tjenestegjør i Israels militære å bistå hjelpeoperasjoner ved å samle lik og kroppsdeler til drepte i ulykker og terrorangrep – vaske bort blodet deres og gjøre dem klare til religiøs avhending. I følge ZAKAs nettside jobber gruppen «i nært samarbeid med Israels utenriksdepartement, IDF og andre regjeringsorganer.»
Gruppens grunnlegger, Yehuda Meshi Zahav, tilhørte en rabbinsk familie med en sentral posisjon i det israelske samfunnet. De hadde vært hjemmeværende i Jerusalem gjennom 11 generasjoner. En måned etter å ha blitt tildelt den prestisjetunge Israel-prisen «for bidrag til samfunnet» – gitt til ham av nåværende forsvarsminister Yoav Gallant – ble Meshi Zahav anklaget for en rekke seksuelle overgrep og voldtekter fra mennesker av begge kjønn, inkludert barn.
I det ultraortodokse nabolaget Mea Shearim var Meshi Zahavs seksuelle overtredelser så allment kjent at de ga ham det minneverdige kallenavnet : «the Haredi Epstein», en referanse til den beryktede finansmannen og sexovergriperen Jeffrey Epstein, som – i likhet med Meshi Zahav – også tok sitt eget liv mens han ventet på rettssak i 2019. Meshi Zahav tilbrakte over ett år i koma etter sitt selvmordsforsøk, og døde i juni 2022.
Anklager om seksuelle overgrep rundt Meshi Zahav og hans familie dukket først opp i 2003, da den israelske avisen YNet rapporterte at Yehudas bror, Moshe Meshi Zahav, var blitt arrestert mistenkt for usømmelige handlinger med mindreårige, og for mot betaling å lokke unge jenter til sex. Etter å ha sluttet seg til ZAKA, var det praktisk talt umulig for Moshe Meshi Landau å være uvitende om sin sjefs rykte. Det er på samme måte vanskelig å forestille seg hvordan ZAKAs skare av sekulære støttespillere innen den israelsk ledelse – avhengig av gruppen som en bro til Israels ultraortodokse samfunn – var uvitende om sjefens skandaløse fortid.
I mars 2021 var israelske nyhetssider overfylt med detaljerte beretninger, fra mannlige og kvinnelige ofre, om påståtte seksuelle overgrep utført av Meshi-Zahav. En av dem fortalte Haaretz at Meshi-Zahav hadde advart henne med ordene: «Hvis du sier noe om dette til noen, vil en ZAKA-varebil kjøre over deg.»
En annen ortodoks kilde sa til YNet at ZAKA-grunnleggerens mange voldtekter var «ingen hemmelighet. Vi snakker om mange mennesker. For ham går alt – kvinner, barn, gutter og jenter, og hvis dyr kunne snakke og fortelle historiene sine, er jeg ikke i tvil om at vi ville ha funnet ut at han lekte med dem også. Alt som beveger seg, egentlig.»
Kilden fortsatte: «Jeg husker en historie der han gikk til et matzah-bakeri og befølte unge gutter som jobbet der i forkant av påsken, slik at de kunne ha samleie med ham til hans forlystelse og glede. Han var virkelig haredien Jeffrey Epstein.»
Meshi-Zahavs ulovlige og umoralske adferd grep om seg og omfattet også ZAKAs økonomiske operasjoner. En rapport datert 2013, fra Israels ledende nyhetsnettside Mako, fant at administrerende direktør lyktes i å overføre millioner fre de mange donasjoner til å finansiere sin overdådige livsstil, inkludert en luksusvilla. Da voldtektsanklagene dukket opp åtte år senere, avslørte israelske medier at ZAKAs brukte dekkoperasjoner administrert av Meshi-Zahavs familie til å overføre penger til konti tilhørende organisasjonens ledelse.
I 2022 slo en Haaretz-undersøkelse fast at ZAKA økte sin andel av statlig finansiering ved å lyve for den israelske regjering. Antallet frivillige ble blåst opp med 2000. Landau så ut til å være involvert i dette, og hevdet i 2019 at gruppen hans hadde tilsyn med 3000 frivillige. Det faktisk antallet var ikke mer enn bare 1000 aktive.
Fra begynnelsen av oktober til tidspunktet for publisering av denne artikkelens har ZAKA samlet inn 3,3 millioner dollar, og med en målsetting som nylig ble oppdatert fra 3 til 4,5 millioner dollar. Givere som bidrar med over 1000 dollar, er lovet en dekorativ medalje til minne om Israels militære angrep med et «jernsverd» på palestinerne i Gaza.
Som en underesøkelse utført av Haaretz datert tilbake til 2016 viste, har Zaka vært engasjert i en intens kamp for mer publisitet – og pengene som følger den – med lignende ortodokse grupper av hjelpearbeidere. Blant topprivalene er en gruppe kalt United Hatzalah, som også utnytter 7. oktober og Israels påfølgende kampanje for etnisk rensing i Gaza, til å samle inn masse penger til sine aktiviteter. Således kom United Hatzalahs direktør opp med den kanskje mest grusomme og absurde løgn til nå : Barn som ble bakt i en ovn.
Så langt Max Blumenthals artikkel.
Vi ser av ovennevnte på hvilket sviktende grunnlag vestlige medier og ledere retter sine anklager mot Hamas. Visst tar vi avstand fra all den volden som utøves, også fra Hamas side. Men sannheten om det som skjer å avgjørende for å kunne gjøre de nødvendige analyser, for å finne en mulig vei ut av uføret. Det veldige sinne som de militante palestinerne viser, oppstår ikke i et vakum, men kommer som en reaksjon på de overgrep som de er blitt utsatt for gjennom 75 år. Overgrep utført av israelere – basert på en sionistisk ideologi – sammen med oss her i vesten. Det såkalte internasjonale samfunn og deres dårlige samvittighet. En samvittighet som bare forverres, og etter hvert ender i et moralsk sammenbrudd.
Når vår egen statsminister og de øvrige i den norske offentlighet uttrykker sin støtte til israels rett til å forsvare seg selv, åpner de – uten å være klar over det – for bruk av Dahiya-doktrinen. Riktig nok mumler de et og annet om at israelerne ikke må bryte internasjonal lov, og at de må forsøke å holde antall drepte og sårede på et så lavt nivå som mulig. Deres mangel på kunnskaper og bevissthet om det som skjer åpner opp for bruk av vold. Vold fører til enda mere vold. Vold forsårsaket av hat, som opprettholdes ved løgn. Og løgn avføder løgn, og kan aldri noen gang føre til annet enn enda mer vold. For hver den som tenker seg litt om, forstår at Hamas ikke kan bekjempes med våpen. Et hvert forsøk på det, vil føre til at Hamas vokser i omfang. Hamas er ikke bare en militant gruppe og et stalig organ. Det er en reaksjon i det autonome nervesystemet på de overgrep som palestinerne er blitt utsatt for i 75 år. Reaksjoner forårsaket av det autonome nervesystemet kan ikke bekjempes med våpen. Absurd som det er. I henhold til den traumebehandling, som vi dag anvender, er det bred enighet om at en aktivering i form av frykt eller sinne best behandles med sosial involvering. Medmenneskelig kontakt og omsorg for hverandre. Slik, og bare slik alene, blir en varig fred mulig. Kan noen, om mulig, gjøre våre hjemlige politikere oppmerksom på det?
Jørgen Chr. Thorkildsen, SEP, psykoterapeut
Les mer om dette ved å benytte denne lenken.
Legemiddelverket bekrefter funn av DNA i koronavaksiner
Av Julia Schreiner Benito - 18. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/legemiddelverket-bekrefter-funn-av-dna-i-koronavaksiner/
Professor Eivind Hovig er blant dem som mener at Legemiddelverket bør undersøke nærmere om funn av bakteriell DNA i koronavaksiner. Nå svarer Legemiddelverket.
Bakgrunnen for professor Eivind Hovigs bekymring er at bakteriell DNA i koronavaksinene kan forstyrre menneskers DNA. I artikkelen om funn av plasmid vises det blant annet til to studier, internasjonale ekspertpanel og en senatshøring. Hovig uttalte blant annet:
– Preprinten er godt gjennomarbeidet, og den belyser mange av de spørsmål som er reist om funn av plasmid-DNA.
Hovig leder Senter for bioinformatikk ved Universitetet i Oslo og har laboratorie- og analyseerfaring fra DNA-sekvensering og genomikk.
– Det er all grunn til å ta disse funnene på det største alvor, og jeg kan ikke se tegn som tyder på at det skjer. Svaret fra FDA, (Food and Drug Administration i USA) som er gjengitt i sitatform der det hevdes at mRNA ikke er genterapi, er uten argumenter. For øvrig svarer de ikke på hvordan funnene kan forklares.
Europeiske legemiddelmyndigheter har erkjent at det kan forekomme rester av DNA i mRNA vaksiner.
Hemali stilte disse spørsmålene til Statens legemiddelverk (SLV):
Er det noe av det som fremkommer i artikkelen som bekymrer SLV?
Hva, i så fall?
Hva har SLV gjort på selvstendig grunnlag for å forsikre seg om at mRNA-vaksinene er i henhold til produktbeskrivelsen av dem?
Om ikke SLV har undersøkt saken, vil dere da gjøre det?
Har SLV et selvstendig ansvar i så måte? Om nei, hvorfor ikke?
Professor Eivind Hovig vurderer preprinten som det lenkes til i artikkelen som “godt gjennomarbeidet”. Videre sier han at “det er all grunn til å ta disse funnene på det største alvor, og jeg kan ikke se tegn som tyder på at det skjer. Svaret fra FDA, som er gjengitt i sitatform, der det hevdes at mRNA ikke er genterapi, er uten argumenter. For øvrig svarer de ikke på hvordan funnene kan forklares.”
Hva svarer SLV til denne kritikken fra Hovig?
Preprinten viser også til variasjon i batchene, hvordan forklarer SLV disse variasjonene?
Slik svarer Legemiddelverket om restmengder av DNA i mRNA-vaksiner
Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har erkjent at det kan forekomme rester av DNA i mRNA vaksiner. Dette er DNA som har vært brukt i produksjonsprosessen av vaksinene. Men det finnes så langt ingen bevis som knytter slike DNA-rester i mRNA-vaksiner til mutasjoner hos vaksinerte. EMA vurderer løpende om rapporterte bivirkninger kan være assosiert med vaksinene.
Myndighetene har fastsatt grenser for hvor mye rest-DNA som kan aksepteres i mRNA-vaksiner. Det er et krav at produsentene tester hvert eneste produksjonsparti (batch) for å sikre at mengden rest-DNA ikke overskrider dette nivået.
EMA har så langt ikke funnet data som viser at mengde DNA har overskredet de godkjente nivåene for rest-DNA.
Godkjente laboratorier i ulike medlemsland (official medicines control laboratory – OMCL) sjekker resultatene før den aktuelle batchen kan brukes. EMA har så langt ikke funnet data som viser at mengde DNA har overskredet de godkjente nivåene for rest-DNA.
Bare vaksiner som har gjennomgått testing av godkjent laboratorium (OMCL) og som har vært i henhold til kravene, er frigitt til bruk i Norge og andre medlemsland i EU.
Legemiddelverket er «aktive»
Legemiddelverket er aktive i det europeiske legemiddelsamarbeidet og Norge har blant annet et av de godkjent vaksine-laboratoriene som kan frigi vaksine-batcher for bruk i EU/EØS.
Vi støtter oss til EMA sine vurderinger og arbeidet som blir gjort av de godkjente laboratoriene (OMCL).
Det er riktig at mRNA vaksiner ikke defineres som genterapi siden de skal forebygge sykdom og ikke behandle sykdom. mRNA vaksiner faller heller ikke inn under GMO definisjonen (genmodifisert organisme) siden de består kun av nukleinsyre.
Ikke fagfellevurdert
Artiklene det henvises til er ikke fagfellevurdert. Artiklene har mangelfull informasjon om hvordan og hvor lenge vaksinene er blitt oppbevart før de ble undersøkt. Dette kan forårsake variasjon i batchene. McKernan et al. inkluderer ingen informasjon om oppbevaring av batchene. Speicher et al. (der McKernan er siste forfatter) har mangelfull informasjon om oppbevaring og bruker hovedsakelig «expired batches» som ikke ville blitt brukt til vaksinasjon.
Mer fra Hemali om mRNA-vaksinene
Robert Malone: Flau over å være ekspert på vaksiner og bioforsvar
– Reinspikka propaganda om mRNA-vaksinene fra Vitenskapsakademiet.
Piggprotein skaper sykdom, både fra virus og fra mRNA-vaksine.
Dnne artikkelen ble først publisert av hemali.
Israels folkemord i Gaza har fått grønt lys av Biden
Av Aaron Maté - 18. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israels-folkemord-i-gaza-har-fatt-gront-lys-av-biden/
Til tross for utenriksminister Antony Blinkens påstand om å jobbe for «å minimere skade på uskyldige sivile», har Biden-administrasjonen blitt rapportert å fortsette sin militære forsyning til Israel midt under deres pågående angrep på Gaza. Dette har ført til anklager om å unndra seg amerikansk lov, som forhindrer overføring av våpen til land som er skyldige i alvorlige menneskerettighetsbrudd. FN har også rapportert om drastiske reduksjoner i humanitær hjelp i Gaza, midt i den påfølgende bombingen.
Da israelske krigsfly gjenopptok bombingen av Gaza den 1. desember, og satte en stopper for en syv-dagers pause, akselererte utenriksminister Antony Blinkens bilkortesje «ut fra hotellet hans i Israel på vei til flyplassen i Tel Aviv», rapporterte Washington Post.
Før han forlot Israel hevdet Blinken at han hadde presset regjeringen til å prioritere å «minimere skade på uskyldige sivile». Men ifølge Axios, «ba ikke Blinken Israel om å stoppe operasjonen, men … sa at jo lenger den høyintensive militære kampanjen pågår, jo mer internasjonalt press vil øke på både USA og Israel for å stoppe den.»
I tillegg ba Blinken Israel om å «sørge for at en militæroperasjon i det sørlige Gaza ikke fører til et enda høyere antall sivile tap». For Blinken betyr det å «minimere skade» på befolkningen i Gaza, tilsynelatende å myrde litt færre av dem.
Etter mer enn én uke med nådeløse israelske angrep på sivile mål, har Blinken blitt tvunget til å erkjenne at selv hans symbolske forespørsler ble ignorert. Når det gjelder Israels angrep, sa Blinken torsdag, «er det fortsatt et gap mellom nøyaktig det jeg sa da jeg var der – hensikten om å beskytte sivile – og de faktiske resultatene vi ser på bakken.»
Det er ikke bare et gap mellom hva Blinken og hans kolleger sier høyt og virkeligheten på bakken, men en endeløs avgrunn.
For en måned siden hevdet Biden-administrasjonen at den presset Israel til å bruke mindre bomber mot den tett befolkede Gazastripen. «Hvis USA kan få de mindre bombene til Israel, håper amerikanske tjenestemenn at Israel vil bruke dem til å redusere risikoen for sivile,» rapporterte New York Times 4. november. Det talepunktet er for lengst glemt. «I løpet av den første en og en halv måned, slapp Israel mer enn 22.000 styrte og ikke-styrte bomber over Gaza, som ble levert av Washington,» ifølge amerikanske etterretningstall innhentet av Washington Post. I samme periode har USA gitt Israel minst 15.000 bomber, inkludert 2.000-punds bunkersknusere. Så mye for «mindre bomber».
Wall Street Journal karakteriserer den nåværende amerikanske tilnærmingen som «å oppfordre sin øverste allierte i regionen til å vurdere å forhindre store sivile tap, samtidig som de leverer mange av ammunisjonene som er utplassert». Den amerikanske posisjonen tilsvarer derfor noe i retning av at en medskyldig fortsetter å bevæpne en skoleskyters angrepsrifle, mens han ber ham vurdere å slakte færre elever. Biden-administrasjonen er så forpliktet til å fyre opp under blodbadet i Gaza, at den til og med har påberopt seg sjeldne fullmakter for nødssituasjon, for overføring av stridsvognammunisjon uten Kongressens gjennomgang. «Våpenforsendelsen har blitt satt på et fremskyndet spor, og Kongressen har ingen makt til å stoppe den,» rapporterer New York Times.
Det hvite hus sin omgåelse av Kongressens behandling er i tråd med at det nekter å følge amerikansk lov, som forbyr overføring av våpen til land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. Biden-administrasjonen har unngått dette kravet ved ganske enkelt å late som om den er en hjelpeløs tilskuer, snarere enn en villig medskyldig.
Da den første fasen av Israels militærkampanje utvidet seg til flere sykehus i midten av november, insisterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu overfor CNN på at hans militære «gjør en eksemplarisk jobb med å prøve å minimere sivile tap» og «slåss i henhold til folkeretten».
I en opptreden på samme nettverk, bare øyeblikk senere, nektet nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan å støtte Netanyahus egenvurdering. På spørsmål om Israel opererer i henhold til krigens regler, svarte Sullivan: «Jeg kommer ikke til å sitte her og spille dommer eller jury i det spørsmålet.» Sullivans ikke-svar var en stilltiende innrømmelse av at han faktisk vet svaret: Hvis han mente at Israel følger internasjonal (og amerikansk) lov, ville han ha sagt det.
Den amerikanske beslutningen om ikke å spille «dommer og jury» fortsetter den dag i dag. Ifølge Washington Post erkjenner administrasjonens tjenestemenn nå «at USA ikke gjennomfører sanntidsvurderinger av Israels overholdelse av krigens lover». Årsaken er åpenbar: Hvis Det hvite hus skulle gjøre slike vurderinger, ville de bli tvunget til å slutte å forsyne Israel med våpen.
Det hvite hus forpliktelse overfor Israel er så hengiven at de ikke engang kan sikre de usle nivåene av humanitær hjelp som de har lovet. Siden det israelske angrepet ble gjenopptatt 1. desember, har bistandsnivået «krympet til mindre enn halvparten av det Israel tillot å komme inn i Gaza fra Egypt,» i løpet av den syv dager lange våpenhvilen, rapporterer Washington Post. Derfor protesterer FNs øverste bistandsrepresentant i Gaza nå med at «vi ikke har en humanitær operasjon i det sørlige Gaza som kan kalles med det navnet lenger». Ifølge Carl Skau fra Verdens matvareprogram (WFP) sulter «halvparten av befolkningen», og «ni av 10 spiser ikke hver dag». Mens Israel blokkerer nødhjelp og angriper forsyninger, sier Euro-Med Human Rights Monitor at Israels politikk «bare kan beskrives som en sultekrig mot sivile på Gazastripen».
For å fortsette krigen oppfyller USA også sin flere tiår-gamle rolle med å nedlegge veto mot tiltak i FNs sikkerhetsråd, som ville begrense israelsk aggresjon. Den siste slike avstemningen kom fredag, da USA sto alene om å blokkere en resolusjon som krevde en umiddelbar våpenhvile. USAs viseambassadør Robert Wood forklarte at en våpenhvile «bare ville plante frøene for den neste krigen». Gitt at den nåværende «krigen» er en regelrett nedslakting av en forsvarsløs sivilbefolkning i Gaza, argumenterer USA dermed for at Israel må fortsette å utrydde folket i Gaza, til det ikke er noen igjen til å stå imot.
Israel anerkjenner USAs innsats på deres vegne. «Alle våre missiler, ammunisjonen, de presisjonsstyrte bombene, alle flyene og bombene, alt er fra USA,» forklarte den pensjonerte generalmajor Yitzhak Brick i IDF nylig. «I det øyeblikket de skrur av kranen, kan du ikke fortsette å slåss. Du har ingen mulighet. … Alle forstår at vi ikke kan utkjempe denne krigen uten USA. Punktum.» Den amerikanske «kranen» blir tatt i bruk uten sidestykke. Ifølge den amerikanske militærhistorikeren Robert Pape vil «Gaza også gå inn i historien som et stedsnavn som betegner en av historiens tyngste konvensjonelle bombekampanjer,» sammenlignbar med teppebombingen av tyske byer under andre verdenskrig.
«Vi trenger tre ting fra USA: ammunisjon, ammunisjon og ammunisjon,» sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu til en gruppe tjenestemenn, ifølge Israel Hayom. «Det er store demonstrasjoner i vestlige hovedsteder,» bemerket han, og «vi må anvende motpress» for å sikre at USAs støtte fortsetter.
Netanyahu tar kanskje feil på det siste punktet. Som USAs benektelse for å sette en eneste grense for amerikansk militærbistand eksemplifiserer, er Biden-administrasjonen ikke under noe press for å stoppe massemordet.
Det faktum at Blinkens besøk i Israel sammenfalt med dødsfallet til en forgjenger, Henry Kissinger, bærer historisk resonans.
På et møte i Jakarta den 6. desember 1975 – for førtiåtte år siden denne måneden – ga Kissinger og president Gerald Ford president Suharto i Indonesia grønt lys til å lansere sin invasjon og folkemord av Øst-Timor, som drepte anslagsvis 200.000 mennesker.
Ifølge referater fra møtet snakket Kissinger om strategien for hvordan han skulle rettferdiggjøre bruken av amerikanske våpen, som var avhengig «av hvordan vi tolker det; enten det er i selvforsvar eller er en utenlandsk operasjon.» Han la til: «Det er viktig at uansett hva du gjør, lykkes raskt. Vi vil være i stand til å påvirke reaksjonen i Amerika hvis det som skjer, skjer etter at vi kommer tilbake.»
Indonesia invaderte Øst-Timor dagen etter, akkurat da Kissinger og Ford vendte hjem. I dag gir Blinken og Biden-administrasjonen Israel tilsvarende militær støtte og retorisk-diplomatisk ryggdekning, med én forskjell. Denne gangen er USA så forpliktet til en klientstats kampanje for folkemord, at de til og med tillot blodbadet å fortsette mens toppdiplomaten som gav grønt lys, fortsatt var på bakken.
Israel’s genocide in Gaza has Biden’s green light – Information Clearing House.info
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Appell: Vi krever full åpenhet omkring WHO-forhandlingene
Av skribent - 18. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/appell-vi-krever-full-apenhet-omkring-who-forhandlingene/
Foreningen Fritt vaksinevalg overleverte søndag 17.12.23 en appell i brevs form til stortingsrepresentantene om utsettelse av voteringen omkring endringer i smittevernloven, samt oppfordring til full åpenhet i WHO forhandlingene.
Kjære stortingsrepresentant!
Til tross for din krevende arbeidssituasjon, tillater vi oss allikevel å gjøre en henvendelse i en sak som etter vår og mange rettsviteres mening, i demokratisk viktighet overgår få andre saker som dere har hatt ansvar for.
Endringer i smittevernlovens § 4-3A har store konsekvenser for vårt demokrati og for Stortingets maktutøvelse, som verken helseminister Ingvild Kjerkol eller proposisjonen har berørt.
Forslagene i smittevernloven overfører makt til byråkratiet med varig fullmakt til å foreta dype inngrep i de individuelle menneskerettighetene og i samfunnet, uten at Stortinget beholder en kontrollmulighet. Det er ikke lagt inn noen demokratisk sikkerhetsventil. Jusprofessorene Hans Petter Graver og Morten Walløe Tvedt retter sterkt advarende kritikk i deres kronikk Varsko for demokratiet. Vedtas endring i smittevernloven, gir Stortinget seg selv flere røde kort. i Aftenposten den 15.12.2023.
Den naturlige følge etter en slik belysning ville være om Stortinget krever at regjeringen trekker saken i påvente av en grundig gjennomgang. Professor Tvedt understreker at dersom det norske lovverket (smittevernloven m.fl.) synkroniseres på forhånd med eventuelle lovendringer som vil kreves ved Norges tilslutning til WHO-avtaleverket, så behøver ikke WHO-saken ratifiseres i Stortinget.
Den suverenitetsavståelsen det er snakk om i WHO-saken er så dyptgripende at det krever en mer omfattende faglig og politisk avklaring og en åpen, offentlig debatt som må inkludere endringene i International Health Regulations (IHR) og den nye pandemitraktaten. Disse forhandlingene er stort sett hemmeligholdte og prosessen fremtrer uryddig og uoversiktlig. Reglene i WHO krever at de land som ikke ønsker tilslutning aktivt må trekke seg fra avtaleverket, en prosedyre som omtales som «silent procedure». 10 måneder etter at WHO-avtaleverket er vedtatt vil det enkelte medlemsland bli varig forpliktet.
Voteringen på mandag 18.12.2023 er et ja eller nei til en varig suverenitetsavståelse hvor makt overføres fra folkevalgte representanter til ikke-valgte byråkrater, og et ja eller nei til tilpasning av lovene til avtalesystemet i WHO. Ved en slik tilpasning beredes grunnen for en avståelse av omfattende myndighet til WHO. Forslagene det forhandles om vil kunne innebære maksimal maktkonsentrasjon der generaldirektøren i WHO gis ubegrensede fullmakter i hvert enkelt medlemsland verden over. Dette strider mot grunnleggende konstitusjonelle prinsipper og vil være uten sidestykke i historien.
Til situasjonsforståelsen må vi minne om at WHO får over 80% av sin økonomiske understøttelse fra legemiddelindustrien og andre private, ikke-folkevalgte aktører. Disse har sine egne agendaer.
Det kommer sterke advarsler fra parlamentarikere og rettsvitere verden over. Vi oppfordrer deg til å ta deg tid til å lese et par av sitatene, og se et par korte innlegg det er lenket til.
Vi håper at stortingsrepresentantene kan enes om å utsette mandagens avstemning, og kreve full åpenhet og innsikt i de pågående forhandlingene i WHO. Får Stortinget gjennom et slikt krav vil det kunne være et bidrag fra Norge til en mer demokratisk prosess i medlemslandene verden over.
VIDEOER
Den sveitsiske juristen Philipp Kruse (6 minutter):
Member of Parliament Andrew Bridgen – innlegg i det britiske parlementet (10 minutter):
https://rumble.com/embed/v3piw6a/#?secret=bY9NYhKV5q#?secret=xsddxseShk
SITATER
Andrew Bridgen – sammenfatning av hans innlegg i det britiske parlamentet:
Parliamentary Sovereignty (Referendums) Volum 738: Debated on Tuesday 24 October 2023
In conclusion, to even contemplate giving away these sorts of powers to this sort of body, which affect not just the democratic rights but the human rights of every single man, woman and child in our nation, without a referendum would be quite simply catastrophic. People have said that this would lead to one world government. In fact, it is rather worse; it will be a one world dictatorship. Signing up to this treaty and binding ourselves to the WHO without a single debate on it, a single vote on it or asking the general public what they think would make being a member of the European Union look like a democratic paradise by comparison. That is why we need this Bill. I am aware that, with the looming prospect of Prorogation, even if the House supports my motion today, the Bill will fall in a few days’ time. However, as the phrase goes, I will be back. Francis Boyle, professor i internasjonal lov ved University of Illinois
Francis Boyle advarer mot WHOs «dobbeltsporstrategi» og spesielt mot deres ambisjoner om å bli en global sensurinstans. Han kaller pandemitraktaten et masseødeleggelsesvåpen og betviler dens legalitet etter internasjonal lov og gjeldende konvensjoner. Han sier:
«Enten får de gjennom reguleringene eller så får de gjennom traktaten, men begge er eksistensielt farlige. Dette er virkelig farlige, essensielt farlige og lumske dokumenter. […] Enten den ene eller begge vil sette opp et helsediktatur, en totalitær politistat, som vil være utenfor kontroll for nasjonalstaten og de lokale myndigheter.» Fra boken “Det globale Helsetyrannet” av Trond Skaftnesmo med bidrag fra Jan Terje Voilaas
Med vennlig hilsen
Foreningen Fritt vaksinevalg
Postboks 101
1378 Nesbrue-post: kontakt@frittvaksinevalg.com