Nyhetsbrev steigan.no 18.11.2024
Verdensbanken aner ikke hvor det er blitt av 24 milliarder dollar i urapporterte klimafond
Er oppdrettsanlegg naturstridig?
RUSSERNE KOMMER! Kan det bli en sjøloppfyllende profeti?
Det paradoksale velferdssviket
Det er ingen «enkle kriger» igjen å kjempe, men ikke ta feil av lengselen etter en
Stemmer mot folkemord – hvordan Gaza beseiret ledelsen i Demokratene
Rapport: Biden lar Ukraina angripe Russland med amerikanske langtrekkende missiler
Putin forteller Olaf Scholz at Ukraina-fredsavtale ér mulig
Verdensbanken aner ikke hvor det er blitt av 24 milliarder dollar i urapporterte klimafond
Av red. PSt - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/verdensbanken-aner-ikke-hvor-det-er-blitt-av-24-milliarder-dollar-i-urapporterte-klimafond/
Granskingen av Verdensbankens håndtering av klimafond intensiveres, og en fersk rapport fra Oxfam avslører at mellom 24 og 41 milliarder dollar i klimafinansiering som er utbetalt av banken i løpet av de siste sju årene fortsatt er urapportert.
Dette svimlende beløpet, som tilsvarer nesten 40% av alle klimamidler som banken har utbetalt i denne perioden, reiser alvorlige spørsmål om åpenhet og ansvarlighet.
Verdensbanken har lovet over 100 milliarder dollar for å bekjempe klimaendringene, men en ny rapport fra Oxfam fant ut at opptil 41 milliarder dollar av disse utgiftene er «effektivt ikke redegjort for» på grunn av dårlig journalføring i Verdensbanken.
En innsidevarsler i Verdensbanken, som uttalte seg på betingelse av anonymitet, antydet at tallet for de manglende pengene «kan være to eller ti ganger mer».
«Alle tallene blir rutinemessig fikset,» sa kilden. «Ingen har en anelse om hvem som bruker hva».
Oxfams rapport, med tittelen «Climate Finance Unchecked», ble publisert 17. oktober i forkant av COP29 i Aserbajdsjan hvor klimafinansiering er i sentrum.
Rapporten hevder at Verdensbankens nåværende tilnærming til å spore klimafinansiering er feil og gjør det umulig å verifisere utgiftene og virkningen av dem. Konkret gjør bankens regnskapssystem, som sporer klimafinansiering på tidspunktet for prosjektgodkjenning i stedet for prosjektavslutning, det vanskelig å verifisere hvordan midlene ble brukt.
Oxfams undersøkelse avslørte at det var svært tidkrevende og vanskelig å skaffe til veie til og med grunnleggende informasjon om hvordan Verdensbanken bruker klimafinansiering.
«Vi måtte sile gjennom lag med komplekse og ufullstendige rapporter, og selv da var dataene fulle av hull og inkonsekvenser. Det faktum at denne informasjonen er så vanskelig å få tilgang til og forstå er alarmerende – det burde ikke ta et team av profesjonelle forskere for å finne ut hvordan milliarder av dollar beregnet på klimatiltak blir brukt. Dette bør være transparent og tilgjengelig for alle, viktigst av alt samfunn som er ment å dra nytte av klimafinansiering», sa Kate Donald, leder av Oxfam Internationals kontor i Washington DC.
Klimafinansiering – enda en finansoperasjon
Vår kommentar:
24 milliarder dollar er sinnssvakt mye penger. Når kontrollorganet Verdensbanken ikke aner hva midlene er brukt til og hvilken effekt de eventuelt måtte ha hatt, øker det mistanken om at hele opplegget med «klimafinansiering» er nok en svindel. Poenget er ikke hva pengene blir brukt til eller om de har noen betydning for det formålet som er oppgitt. Poenget er at pengene blir brukt! Verdens finanskapital får tilgang til enda mer offentlige milder og kan bruke dem til sine egne formål uten risiko for innsyn eller for å bli stilt ansvarlige.
Dette har en mistenkelig likhet med norsk bistandspolitikk – eller for den del pengeflommen «til Ukraina».
Enorme pengemengder forsvinner ned i store svarte hull, men politikerne kan sole seg i glansen av sin moralske glorie. De har gitt bort milliarder, og da er jobben gjort. Nytt opprykk venter.
Er oppdrettsanlegg naturstridig?
Av leserinnlegg - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/er-oppdrettsanlegg-naturstridig/
Av Terje, leserinnlegg.
Havet med alle sine arter av fisk, alger, plankton, sjøfugl, etc. er et eksempel på et økosystem. Studiet av slike system kalles økologi. Store norske leksikon gir følgende definisjon:
«Økologi oversettes med studiet av organismene i deres livsmiljø. Økologi er vitenskapen om vekselvirkningen mellom organismene og deres omgivelser. Omgivelsene omfatter biotiske (levende) og abiotiske (ikke levende) faktorer som omgir og påvirker organismene. Økologi er naturens husholdning».
Observasjon og erfaring viser at et økosystem er mer stablilt jo flere arter det inneholder. Enhver organisme har altså sin plass/nisje og sørger for at balanse og likevekt opprettholdes. Dette er et viktig prinsipp for å forstå følgende. Reduseres antall arter, altså mangfoldet, blir økosystemet straks mer sårbart og sannsynligheten for at noe går galt øker. Det mest ekstreme eksempelet på hvor galt det kan gå, er å tvinge et stort antall individer av samme art inn på en veldig begrenset plass, som en mær i et oppdrettsanlegg. Da er det ingen stabilitet og derfor maksimal sårbarhet. Følgen er at skadedyr, snyltere, virus og andre fiskesykdommer får fritt spillerom. For å avhjelpe problemene som så oppstår, pøser en på med giftige kjemikalier. Dessuten er dette dyreplageri fordi fisk ofte får skader av å gå så tett, samt at de ikke får utfolde noen av sine naturlige instinkter som å svømme av gårde for å gyte, jakte på mat, etc.
Oppdrettsanlegg plasseres ofte i fjorder hvor utskifting av vannmasser er begrenset. Hva da med utslipp av kloakk og ulike giftstoffer? Det er et kjent faktum at rømt og ofte syk oppdrettslaks utgjør en stor trussel mot de naturlige laksestammene i elvene våre. Er det ikke snart på tide å avvikle denne virksomheten som kun er i gang fordi noen ønsker å tjene mye penger?
RUSSERNE KOMMER! Kan det bli en sjøloppfyllende profeti?
Av Lars Birkelund - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/russerne-kommer-kan-det-bli-en-sjoloppfyllende-profeti/
Under andre verdenskrig satte vi vår lit til at Sovjetrussland ville komme og redde oss ut av krigen som vestlige stormakter startet, og som førte til at Norge ble okkupert.
Fra og med 1947/48, tre/fire år etter at Russland hadde frigjort Øst-Finnmark og så trukket seg ut av Norge, ble vi skremt med at Russland ville komme og ta oss.
Dette var den viktigste delen av propagandaen for å få Norge inn i NATO og deretter for å holde Norge i NATO, til denne dag. Skremselspropagandaen var nødvendig fordi det i 1949 var stor motstand mot NATO i Norge. Likevel skjedde det, uten noen folkeavstemning, som Norge hadde i 1905, 1972 og 1994.
Effektiv propaganda førte til at det etter hvert ble høy oppslutning om NATO i Norge.
RUSSERNE KOMMER! er ‘profetien’ som ikke gikk i oppfyllelse, og den var årsaken til at jeg ikke trodde Russland ville invadere Ukraina. Men det var tross alt ikke helt uten grunn at Russland gjorde det. For vestlige politikere har helt siden 1990-tallet ført en politikk der prinsippet nærmest har vært å gjøre det motsatte av det som er bra for Russland, i strid med løfter og utallige advarsler fra både Russland og ansvarlige mennesker i Vesten.
Dette gikk ut over Russlands sikkerhet. Og siden 2014 har vestlige beslutningstagere (les i USA) hatt et marionettregime i Ukraina, innsatt etter et kupp der USA trakk i trådene, et regime hvis ledere siden da har sagt at de fører krig mot Russland.
Norske politikere gjør heller ikke mye for å unngå krig med Russland. Tvert imot, da de har støttet denne politikken hele tiden, og fordi de er blant de ivrigste når det gjelder å sende våpen til USA/NATO/EUs krig mot Russland, med Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde.
Den siste tiden har Venstre, Høyre, AUF og andre gått inn for å mangedoble våpenstøtten til Kiev, mens de presser de andre partiene og regjeringen til å følge opp. For etter at Donald Trump igjen ble valgt til president har de blitt redde for at USA skal avslutte våpenstøtten, slik at panikken råder i nesten hele det politiske Norge, og i mediene deres (paradokset er at våpenstøtten til Kiev, samt sanksjonene mot Russland, økte under Trumps første periode, men det må det politiske Norge ha glemt).
Det har allerede i over to år vært klart at russerne neppe vil ha mye godvilje overfor Norge når denne krigen tar slutt. Nå synes det nesten som om Venstre, Høyre og AUF mener at Norge skal ta ledelsen i krigføringen, i USAs fravær (hvis det blir sånn at Trump trekker støtten til Kiev).
Så leste jeg Bård Wormdahls artikkel om at Norge har brutt Svalbardtraktaten som del av krigføringen mot Russland.
«Data lastet ned fra satellitter på Svalbard brukes for å avsløre russiske forstyrrelser av GPS-signaler i Ukraina-krigen. Dette til tross for at Svalbardtraktaten har et absolutt forbud mot å benytte øygruppen i krigføring (…) Satellittene laster ned data på Svalbard før de i fiber sendes til selskapets hovedkontor i Virginia, USA (…)
Talskvinne for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova har kritisert norsk Svalbard-politikk gjentatte ganger. Zakharova mener at Svalsat er en del av en hemmelig norsk militarisering av Svalbard (…)
Biden-administrasjonen ba de kommersielle selskapene ‘raskt skaffe til veie’ bilder hva Russland holdt på med, men ikke bare bilder (…)
Svalbardtraktatens artikkel ni sier i den norske språkversjonen at øygruppen aldri må benyttes i krigsøyemed, eller for ‘warlike purposes’, i den engelske versjonen.
Direktør David Gauthier i NGA, en av de amerikanske etterretningsorganisasjonene, er klar på at det handlet om å gi redskaper for ukrainsk krigføring».
Når norske politikere bruker Svalbard på denne måten og dessuten søndag 17. november også gikk inn for at Kiev/NATO kan bruke langdistansesvåpen inn i Russland, nærmer vi oss punktet der RUSSERNE KOMMER kan bli en sjøloppfyllende profeti.
Jeg tror likevel det skal mere til før det skjer. Men når Norges politikk til enhver tid er å gjøre det motsatte av hva som er bra for Russland, kan man ikke i lengden regne med at Russland vil være noe bedre. Problemet er at norske politikere ikke skjønner at de oppfører seg dårlig og farlig, da de er blindet av høye tanker om seg sjøl og ‘vestlig sivilisasjon’. Det kalles hybris.
Dette er sørgelig på flere måter. For Putin forsøkte virkelig å få et godt forhold til Vesten, men måtte gi opp da det ikke var gjensidig. Og russerne pleide å beundre Europa. Ja, jeg tror man kan si at russerne, særlig på toppnivå, hadde et mindreverdighetskompleks overfor Europa (slik nordmenn tidligere, før oljerikdommen, hadde overfor Sverige og svensker).
Den tiden er over. Vestlige ledere har skuslet bort velviljen. Og russerne har ikke lenger noen grunn til å føle seg mindreverdige overfor Europa. Nå vet de også at de ikke kan vente seg noe godt fra Vesten og de har funnet ut at de har mer å hente i andre deler av verden, der land og folk er mer takknemlige.
Det er ellers ikke mye som er verdt å beundre med Europa lenger. Også det har vestlige ledere skuslet bort. Historiens dom over dagens norske/vestlige politikere vil derfor bli hard.
Det hører med til historien at Bård Wormdals artikkel ble refusert av NATO-kringkasteren NRK, i likhet med flere andre med lignende innhold. Wormdahl sier at det ble gitt «rare» argumenter for refusjonen.
Det paradoksale velferdssviket
Av leserinnlegg - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/det-paradoksale-velferdssviket/
Ole Kristian Pettersen, leserinnlegg.
Klassekampen 25. oktober har to passende overskrifter på side 2 og 3: Det norske paradokset og Velferdssviket. Innholdets karakter er forskjellig, så jeg skal bare konsentrere meg om Det norske paradokset. Her skriver leder i Rødt, Marie Sneve Martinussen om underskuddet i kommunene som vil havne på 15 milliarder i år. Det er sikkert riktig, for tallet er blitt brukt av andre åsså. Men det store paradokset som Martinussen ikke nevner er hvordan vi har havna i en situasjon som blant annet Rødts stemmegiving i Stortinget har bidratt til: Nemlig at 1600 milliarder skal brukes til våpenopprustning fram til 2036, det såkalte Forsvarsforliket.
Det er blitt hevda av sentrale politikere at dette ikke skal ramme kommunenes velferdsordninger, men vi ser jo allerede nå at skoler leggas ner, vi har bunadsgerilja, barnehageopprør, eldreopprør, kraftopprør og galloperende priser som ingen har styring på! Vi har jo hørt den såkalte finansminister Vedum i forbindelse med nedlegging av skoler at han kan intet gjøre og heller ikke Støre.
Mener Martinussen at det helt sinnsyke tallet ikke vil påvirke velferdstjenestene i AS Norge? Er det ikke nettopp den hemningsløse norske deltagelsen i våpenkappløp og opprusting som er årsaken til de opprøra vi ser allerede nå? Sover partiet Rødt’s representanter som faktisk har stemt for en reell nedbygging av norske velferdstjenester godt om natta?
Ole Kristian Pettersen,
født bak Kroa i Horten og sov godt – lenge…
Det er ingen «enkle kriger» igjen å kjempe, men ikke ta feil av lengselen etter en
Av Alastair Crooke - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/det-er-ingen-enkle-kriger-igjen-a-kjempe-men-ikke-ta-feil-av-lengselen-etter-en/
Trump forstår kanskje ikke hvor isolerte USA og Israel er blant Israels arabiske og sunnimuslimske naboer.
15. november 2024
Israelere, som helhet, viser en rosenrød forsikring om at de kan utnytte Trump, om ikke til full annektering av de okkuperte områdene (Trump i sin første periode støttet ikke en slik annektering), men snarere for å fange ham inn i en krig mot Iran. Mange (selv de fleste) israelere brenner for krig mot Iran og en forherligelse av deres territorium (tomt for arabere). De tror på det tomme skrytet om at Iran ‘ligger nakent’, svimlende sårbart, før et amerikansk og israelsk militærangrep.
Trumps nominasjoner til sitt team, så langt, avslører en utenrikspolitisk gruppe med voldsomme tilhengere av Israel og lidenskapelig fiendtlighet mot Iran. Israelske medier kaller det et «drømmelag» for Netanyahu. Det ser absolutt slik ut.
Israel-lobbyen kunne ikke ha bedt om mer. De har fått det til. Og med den nye CIA-sjefen får de en kjent ultra Kina-hauk som bonus.
Men i den hjemlige sfæren er tonen nettopp det omvendte: Nøkkelnominasjonen for ‘rengjøring av stallen’ er Matt Gaetz som riksadvokat, han er en skikkelig «bombekaster». Og for etterretningsoppryddingen blir Tulsi Gabbard utnevnt til direktør for nasjonal etterretning. Alle etterretningsbyråer vil rapportere til henne, og hun vil være ansvarlig for presidentens daglige sikkerhetsorientering. Intel-vurderingene kan dermed begynne å reflektere noe nærmere virkeligheten.
Den dype strukturen på tvers av etatene har grunn til å være veldig redd; de får panikk – spesielt over Gaetz.
Elon Musk og Vivek Ramaswamy har den nesten umulige oppgaven å kutte i føderale utgifter og pengetrykking som er helt ute av kontroll. Systemet er dypt avhengig av oppblåsing av statlige utgifter for å holde tannhjulene og spakene til det enorme «sikkerhets»-maskineriet surrende. Det kommer ikke til å gi opp uten en bitter kamp.
Så på den ene siden får lobbyen et drømmelag (Israel), men på den andre siden (den hjemlige sfæren) får den et renegatlag.
Dette må være bevisst. Trump vet at Bidens arv av oppblåst BNP med offentlige jobber og overdreven offentlige utgifter er den virkelige «tidsbomben» som venter på ham. Igjen kan abstinenssymptomene, ettersom stoffet med lettvinte penger trekkes tilbake, vise seg å være eksplosivt. Å gå over til en struktur med importtariffer og lave skatter vil vise seg å være risikabelt.
Enten det er bevisst eller ikke, holder Trump kortene tett til brystet. Vi har bare fått glimt av intensjonene hans – og vannet blir mudret til av de beryktede storhetene i systemet. For eksempel, med hensyn til Pentagon som sanksjonerer privatkontraktører for å jobbe i Ukraina, ble dette gjort i koordinering med «inter-byrå interessenter».
Den gamle nemesisen som lammet hans første periode møter Trump igjen. Under riksrettsprosessen for Ukraina, svarte et vitne (Vindman), på spørsmål om hvorfor han ikke ville forholde seg til presidentens eksplisitte instrukser, at selv om Trump har sitt syn på Ukrainas politikk, stemte den holdningen IKKE med holdningen til «Inter-byråets vedtatte standpunkt. I klartekst benektet Vindman at en amerikansk president har byrå i utforming av utenrikspolitikk.
Kort sagt signaliserte «Inter-Agency-strukturen» til Trump at militær støtte til Ukraina må fortsette.
Da Washington Post publiserte sin detaljerte historie om en Trump-Putin-telefonsamtale – som Kreml ettertrykkelig sier at aldri skjedde – fortalte de dype politiske strukturene ganske enkelt Trump at det ville være de som bestemmer utformingen av USAs ‘løsning’ for Ukraina ville være det.
På samme måte, når Netanyahu skryter av å ha snakket med Trump og at Trump «deler» hans synspunkter angående Iran, ble Trump indirekte instruert om hva hans politikk overfor Iran må være. Alle de (falske) ryktene om utnevnelser til teamet hans også, var bare djupstaten som signaliserte sine valg for nøkkelpostene hans. Ikke rart at forvirringen hersker.
Så, hva kan utledes på dette tidlige stadiet? Hvis det er en rød tråd, har det vært et konstant refreng at Trump er imot krig. Og at han krever av sine valg personlig lojalitet og ingen forpliktelser til lobbyen eller sumpen.
Så, er pakkingen av hans administrasjon med ‘Israel Firsters’ en indikasjon på at Trump går mot en ‘realistens faustiske pakt’ for å ødelegge Iran for å lamme Kinas energiforsyningskilde (90% fra Iran), og dermed svekke Kina? – To fluer i en smekk, for å si det sånn?
Et eventuelt sammenbrudd i Iran vil også svekke Russland og hindre BRICS’ transportkorridorprosjekter. Sentral-Asia trenger både iransk energi og de viktigste transportkorridorene som forbinder Kina, Iran og Russland som primære noder for eurasisk handel.
Da RAND Corp, Pentagon-tenketanken, nylig publiserte en landemerkevurdering av 2022 National Defense Strategy (NDS), var funnene skarpe: En uopphørlig dyster analyse av alle aspekter av den amerikanske krigsmaskinen. Kort sagt, USA er «ikke forberedt», hevdet vurderingen, på noen meningsfull måte for seriøs «konkurranse» med sine store motstandere – og er sårbare eller til og med betydelig utkonkurrert på alle områder av krigføring.
USA, fortsetter RAND-vurderingen, kan på kort tid bli trukket inn i en krig på tvers av flere kinoer med jevnaldrende og nesten likeverdige motstandere – og de kan tape. Den advarer om at den amerikanske offentligheten ikke har internalisert kostnadene ved at USA mister sin posisjon som verdens supermakt. USA må derfor engasjere seg globalt med en tilstedeværelse – militær, diplomatisk og økonomisk – for å bevare innflytelse over hele verden.
Faktisk, som en respektert kommentator har bemerket, er ‘Imperiet for enhver pris’-kulten (dvs. RAND Corps’ tidsånd) nå «mer desperat enn noen gang etter å finne en krig den kan kjempe for å gjenopprette sin formuer og prestisje».
Og Kina ville være et helt annet prosjekt for en demonstrativ ødeleggelseshandling for å «bevare USAs innflytelse over hele verden» – for USA er «ikke forberedt» på alvorlig konflikt med sine jevnbyrdige motstandere: Russland eller Kina, sier RAND .
Den anstrengte situasjonen til USA etter tiår med finanspolitisk overskudd og offshoring (bakgrunnen til dets nåværende svekkede militære industrielle base) gjør nå kinetisk krig med Kina eller Russland eller «på tvers av flere teatre» til et perspektiv som bør unngås.
Poenget som kommentatoren ovenfor gjør er at det ikke er noen «lette kriger» igjen å kjempe. Og at realiteten (brutalt skissert av RAND) er at USA kan velge én – og bare én krig å kjempe. Trump vil kanskje ikke ha noen krig, men Lobbyens stormenn – alle tilhengere av Israel, om ikke aktive sionister som støtter fordrivelse av palestinere – ønsker krig. Og de tror de kan få en.
Sagt klart og tydelig: Har Trump tenkt gjennom dette? Har de andre i Trump-teamet minnet ham på at i dagens verden, med USAs militære styrke som forvitrer, er det ikke lenger noen «lette kriger» å kjempe, selv om sionistene tror det med et halshuggingsangrep på Irans religiøse ledelse og ledelse i Revolusjonsgarden (på linjer fra Israels angrep på Hizbollah-ledere i Beirut), ville det iranske folk reise seg mot sine ledere, og side med Israel for et «Nytt Midtøsten».
Netanyahu har nettopp sendt sitt andre varsel til det iranske folket og lover dem tidlig frelse. Han og hans regjering venter ikke på å be Trump om å nikke samtykkende til annekteringen av alle okkuperte palestinske territorier. Det prosjektet gjennomføres på bakken. Det utspiller seg nå. Netanyahu og hans kabinett har den etniske rensingen «mellom tennene». Vil Trump klare å rulle det tilbake? Hvordan i så fall? Eller vil han gi etter for å bli ‘folkemord Don’?
Denne antatte ‘Iran-krigen’ følger samme narrative syklus som med Russland: ‘Russland er svakt, militæret er dårlig trent, utstyret for det meste resirkulert fra sovjettiden og dets missiler og artilleri er mangelvare». Zbig Brzezinski hadde tidligere tatt logikken til sin konklusjon i The Grand Chessboard (1997): Russland ville ikke ha noe annet valg enn å underkaste seg utvidelsen av NATO og de geopolitiske diktatene til USA. Det var «da» (for litt mer enn et år siden). Russland tok den vestlige utfordringen – og sitter i dag i førersetet i Ukraina, mens Vesten ser hjelpeløst på.
Denne siste måneden var det den amerikanske pensjonerte general Jack Keane, den strategiske analytikeren for Fox News, som hevdet at Israels luftangrep mot Iran hadde etterlatt landet «i hovedsak nakent», med de fleste luftvern «nedlagt» og rakettproduksjonsfabrikkene ødelagt av Israels streik den 26. oktober. Irans sårbarhet, sa Keane, er «rett og slett svimlende».
Kean formidler den tidlige Brzezinski: Budskapet hans er klart – Iran vil være en «enkel krig». Den prognosen vil imidlertid sannsynligvis bli avslørt som dødelig feil. Og hvis det blir forsøkt, vil det føre til en fullstendig militær og økonomisk katastrofe for Israel. Men ikke utelukk den klare muligheten for at Netanyahu – beleiret på alle fronter og vaklende på randen av intern krise og til og med fengsel – er desperat nok til å gjøre det. Hans mandat er tross alt et bibelsk mandat som han gjennomfører for Israel!
Iran vil sannsynligvis starte et smertefullt svar til Israel før presidentinnsettelsen 20. januar. Deres svar vil demonstrere Irans uventede og uforutsette militære innovasjoner. Det USA og Israel da vil gjøre, kan godt åpne døren for en større regional krig. Stemningen over hele regionen syder ved nedslaktingen i de okkuperte områdene og i Libanon.
Trump forstår kanskje ikke hvor isolerte USA og Israel er blant Israels arabiske og sunnimuslimske naboer. USA er strukket så tynt, og dets styrker over hele regionen er så sårbare for fiendtligheten at den daglige slaktingen forsterker den, at en regional krig kan være nok til å få hele korthuset til å falle. Krisen ville sette Trump inn i en finanskrise som også kan torpedere hans innenlandske økonomiske ambisjoner.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
There are no “Easy Wars” left to fight, but do not mistake the longing for one
Stemmer mot folkemord – hvordan Gaza beseiret ledelsen i Demokratene
Av skribent - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/stemmer-mot-folkemord-hvordan-gaza-beseiret-ledelsen-i-demokratene/
«Demokratene kan kanskje ikke lenger stole på unge velgere for å øke tallene, ettersom Harris ser ut til å ha den laveste støtten blant velgere i alderen 18 til 29 år, i dette århundret».
www.ramzybaroud.net, 15. november 2024
Arabiske og muslimske amerikanske velgere fjernet ikke demokratene fra embetet, og de kostet heller ikke Kamala Harris Det ovale kontor. De sendte bare et sterkt budskap om at Palestina betyr noe, ikke bare for arabere og muslimer, men også for mange amerikanere.
De som koster demokratene valget er demokratene selv. Deres ydmykende nederlag den 5. november skyldtes i stor grad deres ubestridelige rolle i den israelske krigen og folkemordet i Gaza.
Peter Beinart uttrykte det best i sin kronikk i New York Times den 7. november, med tittelen «Demokrater ignorerte Gaza og tok ned sitt parti».
«Israels nedslakting og utsulting av palestinere – finansiert av amerikanske skattebetalere og strømmet live på sosiale medier», har ifølge Beinart, «utløst en av de største bølgene av progressiv aktivisme på en generasjon». Forfatteren indikerer korrekt at kjernen i denne aktivismen var «svarte amerikanere og de unge».
For første gang i amerikansk valghistorie har Palestina unektelig blitt et innenrikspolitisk amerikansk spørsmål – en marerittaktig erkjennelse for de som arbeidet for å opprettholde amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten som et eksklusivt israelsk område.
Bortsett fra arabiske velgere, svarte velgere og velgere fra andre minoritetsgrupper som prioriterte Palestina, følte mange hvite amerikanere det på samme måte. Denne påstanden er spesielt viktig ettersom den antyder at amerikanske velgere utfordrer det identitetspolitiske paradigmet, og nå tenker rundt felles kamper, verdier og moral.
«Demokratene kan kanskje ikke lenger stole på unge velgere for å øke tallene, ettersom Harris ser ut til å ha den laveste støtten blant velgere i alderen 18 til 29 år, i dette århundret», bemerket en rapport i den britiske avisen Independent. Vel vitende om den relativt sterke støtten til Palestina blant unge amerikanere, har amerikanske politikere mye å bekymre seg for i kommende valg.
Vi vet allerede at støtten til Palestina er overveldende sterk blant unge demokrater. En meningsmåling utført av Gallup i mars 2023, indikerte at demokratenes «sympatier … nå ligger mer hos palestinerne enn hos israelerne, 49% mot 38%».
Enda mer forbløffende er det at den samlede amerikanske demokratiske valgkretsen er mer pro-Palestina enn Israel. Ifølge en meningsmåling utført av Pew Research Center i april i fjor, er det mer sannsynlig at den samlede unge amerikanske befolkningen «sympatiserer med det palestinske folket enn det israelske folket». Mens en tredjedel av voksne under 30 år sympatiserte «helt eller for det meste» med palestinerne, sympatiserte bare 14% med israelerne.
Disse tallene så ikke ut til å bety noe for demokratene, som fortsatte å ta stemmene til ungdom og andre minoritetsgrupper for gitt. De gjorde en alvorlig feil.
Biden-administrasjonen har spilt en sentral rolle i finansieringen og opprettholdelsen av den israelske krigsmaskinen, og har dermed lagt til rette for det israelske folkemordet i Gaza. Millioner av amerikanere la merke til og handlet ut fra sin følelse av kollektivt raseri, for å straffe demokratene for det de hadde gjort mot det palestinske folket.
Ifølge en rapport utarbeidet for Brown Universitys Costs of War-prosjekt, har Biden-administrasjonen innvilget Israel en rekordsum på minst $ 17,9 milliarder i militærbistand til landet, i løpet av krigens første år. I tillegg, ifølge en rapport publisert den 4.oktober av den ideelle undersøkende avisen ProPublica, «har USA sendt mer enn 50 000 tonn våpen» til Israel siden 7. oktober.
Les også:
Bare timer etter at resultatene av det amerikanske presidentvalget ble kunngjort, signerte det israelske forsvarsdepartementet en avtale «om å anskaffe 25 F-15IA kampfly fra den amerikanske produsenten Boeing, for 5,2 milliarder dollar, med en opsjon på å skaffe 25 til», ifølge Defense News. Med andre ord, Biden angrer ingenting.
Les også:
Biden, Harris og andre kan vri logikken for å rettferdiggjøre sin støtte til Israel på hvilken som helst måte de ønsker. Det kan imidlertid ikke benektes at deres administrasjon har spilt en ledende rolle i det israelske folkemordet i Gaza. For dette ble de behørig og fortjent straffet av amerikanske velgere.
Til tross for den forståelige gleden blant mange av Palestinas tilhengere i USA, må vi ikke nære noen illusjoner. Verken den nyvalgte presidenten Donald Trump eller hans følge av høyreorienterte politikere vil være Palestinas frelsere.
Vi må huske at det var Trumps første periode i embetet som banet vei for fullstendig marginalisering av palestinerne. Han gjorde det ved å gi Israel suverenitet over det okkuperte Øst-Jerusalem, anerkjenne de ulovlige bosetningene som legitime, føre økonomisk krigføring mot palestinere og forsøke å ødelegge FNs flyktningorganisasjon, UNRWA, blant noen handlinger.
Hvis Trump går tilbake til sin gamle destruktive politikk i Palestina, vil en ny krig helt sikkert starte.
Dette betyr at pro-Palestina-leiren, som har klart å konvertere solidaritet til avgjørende politisk handling, ikke må vente på at den nye amerikanske administrasjonen skal innta en mer fornuftig politisk linje overfor Palestina. Å dømme etter historien om republikansk støtte til Israel, bør ingen slik følsomhet forventes.
Dermed er det på tide å bygge videre på den eksisterende solidariteten mellom alle amerikanske grupper som stemte mot folkemord i det siste valget. Dette er den perfekte muligheten til å omsette stemmer til vedvarende handling og press, slik at alle aspekter av den amerikanske regjeringen kan høre og lytte til de øredøvende ropene om «våpenhvile nå» og «fritt, fritt Palestina».
Denne gangen støttes imidlertid disse slagordene av solide bevis på at amerikanske velgere er i stand til å destabilisere hele det politiske paradigmet, slik de gjorde 5. november 2024.
Denne artikkelen er hentet fra www.ramzybaroud.net:
Voting Against Genocide – How Gaza Defeated the Democratic Establishment
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Trump, Putin, Netanyahu: Who’ll Lead the Way? w/Amb Chas Freeman
Col. Larry Wilkerson: Trump’s Team Pushing America to WAR for Israel Against Iran?
Iran & Hezbollah’s Ultimate War Plan: Ready to Face Israel’s Worst?! | Prof. Mohammad Marandi
Dr. Ramzy Baroud er journalist, forfatter og redaktør av The Palestine Chronicle. Han er forfatter av seks bøker. Hans siste bok, redigert sammen med Ilan Pappé, er Our Vision for Liberation: Engaged Palestinian Leaders and Intellectuals Speak Out. Hans andre bøker inkluderer My Father was a Freedom Fighter og The Last Earth. Baroud er seniorforsker ved Center for Islam and Global Affairs (CIGA). Nettstedet hans er www.ramzybaroud.net.
Rapport: Biden lar Ukraina angripe Russland med amerikanske langtrekkende missiler
Av Dave DeCamp - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/rapport-biden-lar-ukraina-angripe-russland-med-amerikanske-langtrekkende-missiler/
Putin har gjort det klart at USA-støttede langdistanseangrep i Russland kan utløse atomkrig.
Antiwar.com, 17. november 2024.
New York Times rapporterte søndag at president Biden hadde autorisert Ukrainas bruk av langtrekkende USA-leverte missiler i angrep på russisk territorium, en eskalering Moskva har gjort klart at innebærer risiko for atomkrig.
Amerikanske embetsrepresentanter fortalte avisa at Ukraina nå kan bruke Army Tactical Missile Systems (ATACMS), som har en rekkevidde på over 300 kilometer, til å angripe russisk territorium. ATACMS avfyres av USA-produserte multi-rakettoppskytingssystemer, inkludert HIMARS. Ukraina kan bare avfyre HIMARS med koordinater levert av eller bekreftet av USA og landets allierte, noe som betyr at USA nå direkte vil støtte angrep dypt inne i Russland.
De amerikanske tjenestemennene sa at ATACMS sannsynligvis i utgangspunktet vil bli brukt til å ramme russiske tropper som kjemper mot ukrainske styrker i Russlands Kursk oblast. Ukraina og USA har også sagt at nordkoreanske tropper er utplassert i Kursk. USA har sagt at de nordkoreanske troppene er engasjert i kamp, men det har ikke blitt bekreftet av Moskva.
Tidligere i år ga president Biden Ukraina grønt lys til å angripe russiske grenseregioner med USA-leverte våpen, inkludert kortdistanseraketter avfyrt av HIMARS. Noen måneder senere startet Ukraina sin invasjon av Kursk, og ukrainske tjenestemenn begynte å presse hardt på for at USA skulle støtte langtrekkende angrep inne i Russland.
Som svar på disse oppfordringene og kommentarene fra vestlige tjenestemenn som støtter ideen, sa Russlands president Vladimir Putin at dersom NATO støttet langdistanseangrep i Russland, ville det sette den vestlige militæralliansen «i krig med Russland».
Putin beordret deretter endringer i Russlands atomdoktrine, som senket terskelen for bruk av atomvåpen. Under den nye doktrinen vil et angrep på Russland fra en ikke-atomvåpenstat, som blir støttet av en atommakt, bli ansett som et felles angrep.
Kreml sa at endringene i atomdoktrinen var ment som en melding til Vesten. «Dette er en melding som advarer disse landene om konsekvensene dersom de skulle delta i et angrep på landet vårt med forskjellige midler, ikke nødvendigvis atomvåpen», sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov.
USA så ut til å trekke seg fra å støtte langdistanseangrep i Russland, men nå ser Biden-administrasjonen ut til å eskalere stedfortrederkrigen så mye som mulig de siste månedene ved makten. Påtroppende president Donald Trump drev valgkamp for å få slutt på stedfortrederkrigen, og Biden-teamet og tjenestemenn i Ukraina frykter at han rett og slett vil gjøre det. Noen av Trumps valg til kabinettet favoriserer imidlertid eskalering i Ukraina, inkludert hans nasjonale sikkerhetsrådgiver, kongressrepresentant Mike Waltz (R-FL).
I et nylig intervju med NPR ble Waltz spurt om hvordan Trump kunne avslutte krigen, og han foreslo en eskalering av sanksjoner og støtte til langdistanseangrep i Russland.
«Først og fremst vil du håndheve de faktiske energisanksjonene mot Russland. Russland er i hovedsak en bensinstasjon med atomvåpen. Putin selger mer olje og gass nå enn han gjorde før krigen gjennom Kina og Russland. Og du kobler det med å slippe løs energien vår, oppheve LNG-forbudet vårt, og økonomien og krigsmaskinen hans vil tørke opp veldig raskt», sa Waltz. «Så jeg tror det vil få Putin til bordet. Vi har innflytelse, som å ta håndjernene av langdistansevåpnene vi ga Ukraina også. Og så tror jeg selvfølgelig vi har rikelig med innflytelse over Zelensky for å få dem til bordet».
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Report: Biden Allows Ukraine To Strike Russia With Long-Range US Missiles
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Col Doug Macgregor: Is Trump Committed to Staying Out of War?
Harvest Time🔥 Terrible Consequences💥 The Battle Has Reached Its Decisive Stage⚔️ MS For 2024.11.17
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Putin forteller Olaf Scholz at Ukraina-fredsavtale ér mulig
Av Kyle Anzalone - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/putin-forteller-den-tyske-lederen-at-ukraina-fredsavtale-er-mulig/
Russlands president Vladimir Putin snakket på fredag med den tyske kansleren Olaf Scholz for første gang på to år.
Den russiske presidenten Vladimir Putin holdt en telefonsamtale med den tyske kansleren Olaf Scholz på fredag og tilbød seg å avslutte krigen i Ukraina. Den russiske lederen tilbød en avtale som ligner en foreslått av Moskva i juni.
“Den russiske presidenten bemerket at den russiske siden aldri har nektet og er fortsatt åpen for gjenopptakelse av forhandlingene som ble avbrutt av Kiev -regimet.” Å legge til, «Russlands forslag er velkjente og skisserte, spesielt i en tale i juni i det russiske utenriksdepartementet.»
I nevnte tale sa Putin at dersom ukrainske styrker trakk seg fra alt russisk annektert territorium, vedtok en nøytralitetsposisjon mellom NATO og Russland, gikk med på denazifisering og demilitarisering av landet, og opphevet alle vestlige sanksjoner mot Moskva, ville Russland bringe krigen til slutt.
Scholzs talsmann sa at de tyske og russiske lederne ble enige om å forbli i kontakt. Tjenestemannen la til at Scholz “fordømte den russiske aggresjonskrigen mot Ukraina og ba president Putin om å avslutte den og trekke troppene hans.” Han fortalte også Putin, Berlin opprettholder «standhaftig besluttsomhet» for å støtte Ukraina i «så lenge det er nødvendig.»
Gjennom Joe Biden -administrasjonen har Vesten nektet å snakke med Moskva om kjerne nasjonale sikkerhetsspørsmål. Avslaget på å forhandle gjennom 2021 førte Putin til å invadere Ukraina i begynnelsen av 2022. Etter den første russiske invasjonen av Ukraina, ble en avtale nesten nådd, men Kiev har blitt presset bort fra forhandlingene av sine vestlige støttespillere.
Etter over to og et halvt år med krig, sliter Kiev med å finne arbeidskraften for å fortsette kampen mens han mister territoriet til det russiske militæret. Selv om NATO-land lovet å gi Ukraina alt den trengte for å vinne krigen, har Washington nektet å gi Ukraina avanserte våpen og langdistanse missiler Kiev sier at den trenger å oppnå en seier.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Putin Tells German Leader That Ukraine Peace Deal Possible
Kyle Anzalone er debattredaktør for Antiwar.com, nyhetsredaktør the Libertarian Institute, og medvert for Conflicts of Interest
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Israels minister for bosetninger: ‘Nasjonale rettigheter over dette landet tilhører bare det jødiske folket’
Av Dave DeCamp - 18. november 2024
https://steigan.no/2024/11/israels-minister-for-bosetninger-nasjonale-rettigheter-over-dette-landet-tilhorer-bare-det-jodiske-folket/
Israels minister for bosetninger og nasjonale oppdrag Orit Strock, har sagt at hun jobber for å sikre at Israel kan annektere så mye land på Vestbredden som mulig under den påtroppende Trump-administrasjonen, men sa at palestinerne som bor der ikke har rettigheter til landet og ikke burde ha rett til å stemme.
«Mitt kontor jobber for full gass med å sikre at hvis suverenitet [annektering] blir brukt, vil det dekke et maksimalt mulig område», sa Strock til israelske medier, ifølge Middle East Eye.
På spørsmål om hva som vil skje med palestinerne som bor i det okkuperte området, sa Strock: «Alle mennesker har menneskerettigheter, selv om den nasjonale retten over landet utelukkende tilhører Israels folk. De kan bli her, som mennesker, selvfølgelig, og for å være en jødisk stat bør vi gi dem fulle menneskerettigheter, etter mitt syn».
Da hun ble bedt om å klargjøre hvilke rettigheter palestinerne ville ha, sa hun: «Nasjonale rettigheter over dette landet tilhører bare det jødiske folket. Jeg tror det må finnes en modell, men de burde ikke kunne stemme til Knesset [det israelske parlamentet], ikke sant?»
Times of Israel rapporterte denne uken at Trumps rådgivere de siste månedene har advart israelske ministre mot å anta at den nyvalgte presidenten vil støtte Israels annektering av Vestbredden. Trumps utnevnelse av tidligere Arkansas-guvernør Mike Huckabee som ambassadør til Israel, signaliserer imidlertid at administrasjonen vil støtte annektering.
Huckabee er en evangelisk kristen som tror Gud ga det historiske Palestina til den moderne staten Israel. Han benekter at Israel okkuperer Vestbredden, som han kaller «Judea og Samaria», og har tidligere hevdet at det «ikke finnes noe slikt som en palestiner» og hevdet at palestinerne burde utvises til andre arabiske stater.
I Huckabees første intervju med israelske medier etter at Trump kunngjorde at han ville være utsending til Israel, ble den tidligere guvernøren spurt om administrasjonen ville støtte annekteringen av Vestbredden. Han sa: «Selvfølgelig … Det har aldri vært en amerikansk president som har vært mer hjelpsom for å sikre en forståelse av Israels suverenitet … og jeg forventer fullt ut at det vil fortsette».
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Israeli Settlement Minister Wants West Bank Annexation, No Voting or Land Rights for Palestinians
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp