Nyhetsbrev steigan.no 18.11.2023
Israel vil ignorere FNs sikkerhetsråds resolusjon som ber om pause i kampene i Gaza
Pilot advarer om katastrofe i flyindustrien på grunn av Covid-vaksiner
Xi Jinping gjorde møtet i San Francisco til en diplomatisk offensiv i Stillehavsområdet
Israelske styrker dreper stadig flere palestinere på Vestbredden
WSJ: «Det er på tide å slutte med denne magiske tenkninga om Russlands nederlag»
Det grønne skiftet ødelegger verdens økonomi og miljø
Havnearbeiderne i Hellas, Italia og Tyrkia: – Stopp våpentransporten til Israel
Skal vi virkelig bringe WHO sitt ensrettede helsediktatur til Norge?
Israel vil ignorere FNs sikkerhetsråds resolusjon som ber om pause i kampene i Gaza
Av Kyle Anzalone - 18. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israel-vil-ignorere-fns-sikkerhetsrads-resolusjon-som-ber-om-pause-i-kampene-i-gaza/
Sikkerhetsrådet vedtok onsdag sin første resolusjon i forbindelse med Israels krig i Gaza. Den krever «umiddelbare og utvidede humanitære pauser».
FNs sikkerhetsråd vedtok onsdag en resolusjon som krever en midlertidig pause i kampene i Gaza. Tel Aviv sa at oppfordringen om en kort fred var en avgjørelse «koblet fra virkeligheten og har ikke noen betydning».
Resolusjonen vedtok FNs mektigste organ med 12-0. USA og Storbritannia stemte ikke for forslaget fordi det ikke fordømte Hamas. Russland avsto fra å stemme på grunn av bekymring for at resolusjonen ikke ga en sterk nok oppfordring til fred. Moskvas representant sa at Washington er ansvarlig for å fjerne ordet «våpenhvile» fra teksten.
Resolusjonen ba om «umiddelbare og utvidede humanitære pauser» i Gaza for å tillate hjelp å nå palestinske sivile og for «umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle gisler som holdes av Hamas og andre grupper, spesielt barn, samt å sikre umiddelbar humanitær tilgang». AP rapporterer at språket i resolusjonen ble utvannet.
Som svar på at Sikkerhetsrådet vedtok sin første resolusjon om krigen i Gaza, sa Tel Aviv at de ville ignorere oppfordringen om en humanitær pause. «Resolusjonen er koblet fra virkeligheten og har ingen betydning,» sa Israels FN-ambassadør, Gilad Erdan. «Israel opererer allerede i Gaza i henhold til internasjonal lov, mens Hamas-terrorister vil ignorere resolusjonen og absolutt ikke handle i samsvar med den.» «Israel vil fortsette sine handlinger frem til ødeleggelsen av Hamas og de kidnappede er tilbake.»
Tel Aviv har motstått alle oppfordringer eller avtaler til og med om å stoppe angrepet mot Gaza. VICE News rapporterer at statsminister Benjamin Netanyahu avviste en avtale gislene fordi han ønsket å frigjøre fangene ved hjelp av det israelske militæret. «Det er klart at israelerne ønsket å ha en bakkeoffensiv i gang før de vurderer dette forslaget, som har vært på bordet siden de første dagene av konflikten,» sa en regional diplomat.
En NATO-tjenestemann sa til avisa: «Netanyahu kan nå se på den israelske offentligheten og fortelle dem at hans faste handling med bakkeoffensiven er det som frigjorde noen gisler.» Kilden la til, «[Netanyahu] ser en kortsiktig politisk gevinst ved å argumentere for offensiven tvang Hamas til innrømmelser, men han ser ikke ut til å frykte å forklare hvordan gisler kan ha dødd i luftangrep mens den samme avtalen var tilgjengelig.»
New York Times rapporterte onsdag at Tel Aviv raidet al-Shifa-sykehuset, det største og mest moderne medisinske anlegget i Gaza, for å presse Hamas til å godta en avtale på israelske vilkår. Tel Aviv har presset på for en gisselløslatelse som inkluderer en så kort pause i kampene som mulig.
Israels krigsminister Benny Gantz sier at selv om Tel Aviv godtar en kort pause til militære operasjoner i Gaza, planlegger de å avgjøre krigen med sine militære. «Selv om vi blir pålagt en pause kampene for å returnere gislene våre, vil det ikke være noen stans i kampene og krigen før vi når våre mål,» sa han.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War.
Kyle Anzalone er meningsredaktør for Antiwar.com, nyhetsredaktør for Libertarian Institute , og medvert for Conflicts of Interest .
Pilot advarer om katastrofe i flyindustrien på grunn av Covid-vaksiner
Av skribent - 18. november 2023
https://steigan.no/2023/11/pilot-advarer-om-katastrofe-i-flyindustrien-pa-grunn-av-covid-vaksiner/
Av Sally Beck.
Kaptein Shane Murdock sier at flyindustrien står «på kanten av katastrofen». Han har vært pilot i mer enn 40 år og er en kvalifisert etterforsker av flyulykker. Han har funnet offisielle data som støtter påstanden hans om forestående global katastrofe. Han legger til: «Når de er korrelert, indikerer dataene at det er et enormt problem som har, og vil ha, en betydelig innvirkning på luftfartssikkerheten over hele verden. Det er nok bevis for å sende ut alarmvarsler.«
Det har vært mange tragedier i år. Phil Thomas, en ung pilot utdannet ved flytreningsakademiet i Cadiz, Spania, ble syk og døde plutselig i april. Det var fem piloter uføre i mars, inkludert en British Airways-pilot som kollapset og døde i Kairo i Egypt ikke lenge før han skulle fly.
Piloter er i kjempeform, så hvorfor dør så mange plutselig eller kollapser? Kaptein Murdock konkluderer med at de lider av alvorlige bivirkninger på Covid-19-vaksinasjonene, som har myokarditt (hjertebetennelse), hjernetåke, søvnløshet, blodpropp og anafylaksi som bivirkninger.
Han tror noen piloter er tikkende tidsinnstilte bomber og hevder mange ikke erklærer dårlig helse. Han sa: ‘De rapporterer ikke hjernetåke, hjerteflimmer og svimmelhet fordi de ikke ønsker å miste jobben.’
Flygere har omfattende årlige helsekontroller, eller halvårlige hvis de har vært syke. Reglene sier at de bare kan bestå med mindre enn 1 prosent sjanse for å lide av en sykdom som kan gjøre dem uføre.
Hvordan passerer de legene hvis de får alvorlige bivirkninger? I fjor endret den globale luftfartsregulatoren, Federal Aviation Administration (FAA), elektrokardiogram-markørene (EKG) som måler ‘PR-intervallet’. Dette er tiden det tar for en elektrisk impuls å gå fra en del av hjertet til en annen, og er en indikator på hjertehelsen. Den nye grensen er 50 prosent lengre enn den tidligere grensen, og betyr at dersom en pilot har utviklet en hjertesykdom, kan den bli oversett.
Det var 15. november 2020, da australske flyselskaper ga påbud om Covid-19-vaksiner for 900 piloter og alt fly- og bakkemannskap. Pfizer, AstraZeneca og Moderna var tilgjengelige i Australia.
I dag er det treårsdagen for det påbudet, og kaptein Murdock er en av 12 piloter som nektet. Han ble selvfølgelig sparket, anklaget for alvorlig yrkesmessig forseelse, en siktelse som generelt er forbeholdt upassende seksuell oppførsel eller hensynsløs og farlig oppførsel.
Murdock, 60, som bor i nærheten av Sydney, Australia, fløy som kaptein for Virgin Australia i 20 år, og har hatt en lisens siden 1984. Han har også en MSc i Aviation Human Factors, vitenskapen bak hvordan mennesker kommuniserer med maskiner. Han sa: ‘Et eller annet sted på det internasjonale nettverket daglig, vil du finne at et fly har blitt avvist på grunn av en helsesituasjon. Enten en nødssituasjon for passasjerer eller en som dreier seg om besetningshelse.’
Når piloter sender ut et mayday-radiooppkall til flygekontrollen, får det kallenavnet «squawk». De bruker koden 7700 for alle mayday-anrop som er reservert for alvorlige hendelser som en pilot som er i problemer eller en ukontrollert brann om bord.
Det har vært en enestående økning i antall mayday-anrop som spores av en bot på X-kontoen @GCFlightAlerts. Den legger ut når en pilot skriker 7700 hvor som helst i verden.
Mellom 2018 og 2019 var gjennomsnittet på MAYDAY 29,1 prosent av alle nødanrop. I løpet av 2022 økte MAYDAY-anrop med 272 prosent. I de tre første månedene av 2023 var økningen på 386 prosent. Grafen viser at det var en umiddelbar, bratt økning da vaksinene ble påbudt for piloter.
Kaptein Murdock mener mangel på handling bare kan ha ett resultat, og husk at vi har sett at mange fly foretar nødlandinger på grunn av uførhet av piloter. Han er utvetydig og sa: ‘Katastrofer vil inntreffe og både flybesetningen og det reisende publikum vil dø unødvendig.’
Denne artikkelen er oversatt fra The Conservative Woman og er litt forkortet.
Xi Jinping gjorde møtet i San Francisco til en diplomatisk offensiv i Stillehavsområdet
Av red. PSt - 18. november 2023
https://steigan.no/2023/11/xi-jinping-gjorde-motet-i-san-francisco-til-en-diplomatisk-offensiv-i-stillehavsomradet/
Etter at Kinas president Xi Jinping hadde holdt hoff med hele toppsjiktet i USAs industri og økonomi gjorde han møtet i San Francisco til en diplomatisk styrkedemonstrasjon overfor en rekke delegasjoner fra Stillehavsområdet.
Xi holdt individuelle samtaler med lederne av Mexico, Peru, Fiji, Japan og Brunei, alle på sidelinjen av toppmøtet i Asia-Pacific Economic Cooperation.
I et møte med Perus president Dina Boluarte sa Xi at de to landene burde styrke økonomisk og handelsmessig samarbeid og lovet Kinas støtte til Peru som vert for neste års toppmøte for APEC-ledere.
Spesielt, sa Xi, vil Kina være villig til å importere flere viktige landbruksprodukter fra Peru og vil oppmuntre kinesiske bedrifter til å delta i store prosjekter i landet.
Tidligere har Xi hatt samtaler med Andrés Manuel López Obrador, og berømmet den meksikanske presidenten for hans lederskap og reformarbeid og lovet å bringe forholdet Kina-Mexico til et nytt nivå. Det ble antatt å være det første møtet ansikt til ansikt mellom de to mennene.
Kina og Mexico er klare til å forbedre forholdet
Sjøl om det var første gang de to presidentene møttes hadde de tydeligvis ikke vanskelig med å finne tonen. Begge forsikret om at det gode forholdet de to statene allerede har skal forsterkes ytterligere. Dette skriver teleSUR.
Xi Jinping benyttet anledningen til å uttrykke sine kondolanser for de menneskelige og materielle tapene som ble forårsaket av orkanen Otis i Acapulco og Coyuca de Benítez i Guerrero, og han lovet å gi hjelp til det meksikanske folket.
Den offisielle kinesiske avisa Global Times presenterer Xis tale til APEC-forumet her: Xi’s APEC speech embodies Asia-Pacific region’s common expectations for cooperation instead of confrontation.
Se også: Xi puts forward proposals on APEC cooperation in next «golden 30 years».
En sjølsikker supermakt som fremmer samarbeid der USA fremmer isolasjon og krig
Møtet i San Francisco var en flause for USA der Joe Biden klarte å gjøre skandale så det kunne leses av i ansiktet til utenriksminister Blinken. Men om vertskapet tabbet seg ut benyttet Xi Jinping anledningen til å stråle, strekke ut hender i øst og vest og klokke inn konkrete avtaler og samarbeidsplaner. Kontrasten kunne neppe vært større.
Israelske styrker dreper stadig flere palestinere på Vestbredden
Av red. PSt - 18. november 2023
Ramallah, Iragi News – Flere titalls palestinere er drept på den okkuperte Vestbredden de siste ukene, har rettighetsgrupper anklaget Israel for å gi soldater frie tøyler for å drepe mens krigen raser i Gaza.
Les hele artikkelen—>https://steigan.no/2023/11/israealske-styrker-dreper-stadig-flere-palestinere-pa-vestbredden/
WSJ: «Det er på tide å slutte med denne magiske tenkninga om Russlands nederlag»
Av red. PSt - 18. november 2023
https://steigan.no/2023/11/wsj-det-er-pa-tide-a-slutte-med-denne-magiske-tenkninga-om-russlands-nederlag/
Main stream-avisa Wall Street Journal har også innsett det. Vesten klarer ikke å påføre Russland noe nederlag i Ukraina. Den ukrainske motoffensiven ble en fiasjo og i stedet for å kollapse går den russiske økonomien ganske bra. «Vesten må slutte å tro på den magiske tenkninga om Russlands nederlag».
Dette føyer seg inn i den lange rekka med artikler i de dominerende avisene i USA med New York Times, Time Magazine og Washington Post i spissen. Mens norske medier fortsetter å spinne den samme tråden om at Ukraina stadig vinner nye seire, så har amerikanske medier innsett det enhver nøktern analytiker kan se: Russland har ikke bare knust den ukrainske motoffensiven, men malt den grundig i stykker. Ukraina har ikke bare mislykkes med å snu krigslykken. Landet har tapt hundretusener av soldater og enorme mengder våpen og utstyr i prosessen. Ukraina har ikke flere soldater å sette inn og ingen av de vidundervåpnene Vesten har kunnet levere har gjort noen forskjell. Og nå bryter fronten sammen på flere punkter.
WSJ skiver:
Putin har grunn til å tro at tiden er på hans side. I frontlinjen er det ingenting som tyder på at Russland taper det som har blitt en utmattelseskrig. Den russiske økonomien har blitt rammet, men den er ikke i stykker. Putins grep om makten ble paradoksalt nok styrket etter Jevgenij Prigozhins mislykkede opprør i juni. Folkelig støtte til krigen er fortsatt solid, og elitens støtte til Putin har ikke gått i stykker.
Vestlige tjenestemenns løfter om å gjenopplive sin egen forsvarsindustri har kollidert med byråkratiske flaskehalser og forsyningskjeden. I mellomtiden har sanksjoner og eksportkontroll hindret Putins krigsinnsats langt mindre enn forventet. Russiske forsvarsfabrikker øker produksjonen, og sovjetiske gamle fabrikker overgår vestlige fabrikker når det kommer til sårt tiltrengte gjenstander som artillerigranater.
Konklusjonen i artikkelen er at det er på tide å gi opp illusjonen om å nedkjempe Russland.
«Omdefinere suksess i Ukraina»
Den gamle sjefen for «den amerikanske oversklassens virkelige parti», Council on Foreign Relations, Richard Haass, slutter seg til koret og skriver i Foreign Affairs at «det er på tide å omdefinere suksess i Ukraina». Nå er jo ikke det noe helt nytt i USAs tradisjon. Erklære seier og trekke seg ut ble jo til slutt løsninga i Afghanistan, sjøl om USA kunne lidd et mindre nederlag dersom dette hadde blitt gjort veldig mye tidligere.
Haass og hans medforfatter Charles Kupchan skriver:
«Tida er inne for at Washington skal lede arbeidet med å utforme en ny politikk som setter oppnåelige mål og bringer midler og mål i samsvar med hverandre. USA bør innlede konsultasjoner med Ukraina og dets europeiske partnere om en strategi sentrert om Ukrainas beredskap til å forhandle en våpenhvile med Russland og samtidig endre sin militære linje fra offensiv til defensiv. Kiev skal ikke gi opp å gjenopprette territoriell integritet eller holde Russland økonomisk og juridisk ansvarlig for sin aggresjon, men den ville erkjenne at prioriteringene på kort sikt må endres fra forsøk på å frigjøre mer territorium til å forsvare og reparere de mer enn 80 prosent av landet som fortsatt er under dens kontroll.»
«Det vil ikke være politisk lett for verken Ukraina eller Vesten å konfrontere disse nøkterne strategiske realitetene. Men det er langt å foretrekke for både Kiev og dets støttespillere å omfavne en ny strategi som setter mål og midler tilbake i balanse enn å fortsette å følge en kurs som har ført til en blindvei – og som innen kort tid kan føre til en kraftig nedgang i vestlig støtte til Ukraina.»
«USA må samarbeide med Ukraina nå for å legge om til en ny strategi som gjenspeiler militære og politiske realiteter. Å gjøre noe annet er å spille hensynsløst på Ukrainas fremtid.»
Richard Haass er så «deep state» som det går an å være. Han vet meget godt hva som er den rådende linja blat dem som styrer den langsiktige politikken i USA. USA er i ferd med å skifte Ukraina-straegi, og det skjer nå.
Men må det et kupp til i Kiev for å få på plass en ledelse der som vil akseptere strategiskifte og fredsforhandlinger? Og vil Russland godta slike forhandlinger nå?
Og uansett er det opplagt at Washington ønsker at Europa, deriblant Norge, skal ta en større del av regninga for NATOs mislykte krig. Det er det sikkert tverrpolitisk enighet om i Norge. Vi er jo det mest lettlurte landet i Europa, så det skulle bare mangle.
Ukraina taper Avdiivka:
Det grønne skiftet ødelegger verdens økonomi og miljø
Av Geir Hasnes - 18. november 2023
https://steigan.no/2023/11/det-gronne-skiftet-odelegger-verdens-okonomi-og-miljo/
17 november 2023
Politikerne kan sannsynligvis ikke regne, har intet forhold til tall, og hva rådgiverne deres driver med i sine elfenbenstårn kan man undres over. Politikernes gnålemål om å bli kvitt bruken av olje, gass og kull innen 2050 er som småunger som gnåler og maser om godteri på butikken.
.………
Nå gnåler de om den fossilfrie fremtiden uten det minste tanke på hvordan dette skal oppnås, akkurat som de irriterende skrikerungene foran godteriet på butikken, strategisk plassert like før kassen, slik at utslitte foreldre lettere skal gi etter for det helt irrasjonelle maset til de dårlig oppdratte barna sine.
Vi kan oppsummere for verdens utfordringer:
Fra 440 kjernekraftverk i hele verden må det bygges 21 000 frem til 2050.
Fra 4-500 000 vindturbiner i hele verden må det bygges 28,75 millioner (vindturbiner) frem til 2050.
Fra 50 000 vannkraftverk i hele verden må det bygges 1 million frem til 2050.
Det elektriske overføringsnettet i verden som i dag overfører omkring 25 petawatt-timer per år skal bygges ut til å overføre 242 petawatt-timer, altså en tidobling på 30 år. Lykke til.
Sementproduksjonen som også bidrar til CO2-økningen i atmosfæren, må økes betraktelig for å lage vannkraftverk, atomkraftverk og baser for vindturbiner.
Energibruken for å fremstille disse fire fornybare kraftproduksjonsmidlene vil være ufattelig. De er ikke regnet på her.
Det er heller ikke regnet på om det er nok sjeldne metaller i verden til å produsere alle disse kraftproduksjonsmidlene og batteriene som trengs.
Avfallsproblemet fra solceller og vindturbiner vil bli ufattelig.
Hva er energibehovet som må erstattes med elektrisk energi i 2050?
I 2050, når vi angivelig skal være fossilfrie, er verdens totale energibehov anslått av World Energy Council til å være 242 PWh når veksten er som den har vært de siste 40 år. Vi kan se fra Our World in Data hva globalt energikonsum var fra 1800 til 2019, og vi kan ekstrapolere oss frem fra trenden fra 1980 til 2019 og finner at behovet da er 242 PWh i 2050. Av dette er fossil andel med den gjennomsnittlige vekst vi har sett siden 1980 å være 193 PWh, se ekstrapolasjon i følgende figur av Willis Eschenbach.
Hva betyr dette?
Skal vi ha nullutslipp i 2050 må vi altså erstatte 193 petawatt-timer fossilbrent energi per år. (1 peta = 1000 tera, 1 tera = 1000 giga, 1 giga = 1000 mega, 1 mega = 1000 kilo).
Det er 8 760 timer i ett år. Så vi må kunne generere omkring 22 terawatt kontinuerlig i snitt med såkalte fornybare energiformer for å få all fossilbrent energi over til elektrisitet.
Merk at vi har ikke tatt høyde for utsving fra dette tallet ved kald vinter eller varm sommer på den nordlige halvkule. Energiforbruket i USA er f. eks. større om sommeren enn om vinteren, hvilket tyder på at kjølebehovet er større enn oppvarmingsbehovet. Mye kanselleres sikkert ut, men jeg vil tro at en faktor på 1,5 vil være nødvendig for å sikre stabil energiforsyning. Det unnlater vi fra diskusjonen akkurat nå. Vi ser heller ikke på kapasitet for å ta unna effekt-topper.
Hvor mye ny elektrisk energi må installeres hver dag?
La oss si at vi starter fra 1. februar i år. Så må alt stå klart til 1. januar 2050. Det er 10 561 dager.
Så må vi installere kraftverk med kapasitet på 22 terawatt. Dette betyr at vi må installere 2,08 gigawatt ny kapasitet hver dag, søndager og helligdager inkludert. Altakraftverket som det var så mye styr om, produserer i snitt 1,79 gigawatt-timer pr. dag, noe som kan gi oss en følelse av hva verden står overfor. Det har en maksimal utnyttelse på 150 megawatt.
Hvor mange vannkraftverk?
For å gjøre det enkelt, så kan vi jo forsøke oss med tanken på å bygge 150.000 Altakraftverk de neste 30 år, eller 14 hver eneste dag. Men det er ikke elver og innsjøer i verden til å få til noe slikt. Det finnes kanskje 50 000 vannkraftverk i verden, men de er av svært forskjellig størrelse og genererer ikke mer enn ca. 1,3 terawatt. Skal vi bruke det snittet må vi bygge 650 000. Bygging av vannkraftverk har foregått i over 140 år siden det første ble satt i gang i England. Nå skal vi bygge ut 16 ganger så mye som det allerede er vannkraft- produksjon i verden, på en fjerdedel av tiden, og vi har ikke engang satt i gang. Nei, vi må nok se oss om etter noe annet.
Hvor mange atomkraftverk?
Kanskje vi kan bygge ut atomkraftverk? I dag er det 440 atomkraftverk i gang i verden. I USA er gjennomsnittlig produksjon i atomkraftverkene 1 gigawatt , hvilket betyr at vi vil trenge å bygge godt over 21 000 slike atomkraftverk, eller to om dagen i snitt. Det er sterk irrasjonell motstand mot atomkraftverkene, særlig hos grønnskifteforkjemperne, og de fleste land i verden har ikke engang infrastruktur til å bygge atomkraftverk. Vil ferdigstilling av to atomkraftverk om dagen i 30 år være mulig? Neppe.
Hvor mange vindturbiner?
Kanskje vi må sette opp vindturbiner, til tross for deres fantastiske miljø-ødeleggende egenskaper? Mediumstørrelse vindturbiner gir 2,5 megawatt, men vinden blåser ikke hele tiden. I USA, f. eks., er kapasitetsfaktoren 35 prosent i snitt . Andre beregninger varierer mye og er mer optimistiske. Opererer vi med en kapasitetsfaktor på 40 prosent så må det verden over settes opp 2 080 vindturbiner hver dag i 30 år. Med backup for tiden det ikke blåser i tillegg, altså atomkraftverk i samme størrelsesorden, som vist over.
I dag finnes det kanskje 400 – 500 000 vindturbiner i verden. Det spiller liten rolle. Det skal nå produseres 759 200 hvert år. Noen må skru opp produksjonen kraftig.
En vindturbin på 2,5 megawatt krever et landareal på (minst) 8 000 kvadratmeter. De 22 millioner vindturbinene vil kreve minst 175 735 km2 hvor det ikke befinner seg vindturbiner fra før, hvor det ikke befinner seg bebyggelse, samtidig som de bør stå i områder det blåser. Dette er mer enn halve Norge i utstrekning, og det er ikke beregnet anleggsareal i tillegg. Til sammenligning er f. eks. Tyskland allerede fylt opp med vindturbiner, de kan ikke reise opp flere.
Men levetiden på turbinene er bare 20 år i snitt. Så etter tyve år må vi også begynne å ta ned turbinene som allerede er satt opp og erstatte dem med nye. Så de siste ti årene må det produseres 4 160 turbiner pr dag, og etter 2050 må det settes opp 2080 turbiner hver dag i all evighet for å erstatte dem som er brukt opp – med energibruken i 2050. Men den vil ikke stoppe å øke. Så frem til 2050 trenger vi 28,75 millioner vindturbiner.
Men for å unngå turbulens opererer man med 5 ganger rotordiameter plass pr vindturbin, altså vesentlig mer enn landarealet over. Dette gir et areal på minst 3,7 millioner km2 for disse, så stort som India eller halve Australia.
Hvor mange solpaneler?
Kanskje vi må sette opp solpaneler? Her varierer produksjonsmulighetene voldsomt. Ved ekvator kan man muligens produsere så mye som 40 W per kvadratmeter i snitt over et år, med 20 % effektivitet. Dette går selvsagt ned med breddegrad og vær. Vi kan bruke 10 W per kvadratmeter som et sannsynlig tall, også gitt problemer i varmt vær, skitt og støv, samt generell degradering, som gir kanskje 20 prosent nedgang i produksjon på 25 år . Vi må da dekke et område på 208 km2 med solpaneler hver dag. Dette gir 2,196 millioner km2 solpaneler, eller et landområde på størrelse med Saudi-Arabia. Men da har vi ikke tatt med infrastrukturen for vi kan ikke bygge så tett. Og også her må vi ha backup-produksjon fra atomkraftverk.
Dessuten sies det at solpaneler varer i 25-30 år. Jeg tror vi finner at solpaneler må settes opp så mange steder rundt omkring på jorden at diverse hendelser vil redusere gjennomsnittsalder, så vi kan være optimistiske og bruke 25 år som gjennomsnittlig levealder. Etter 2045 må man i så fall erstatte solpaneler samtidig som man setter opp nye. Så i fem år må man også erstatte 208 km2 om dagen, og fra 2050 må man fortsette med å erstatte 208 km2 solpaneler i all evighet – gitt energibehovet i 2050.
Hvor store er utgiftene til å produsere disse kraftverkene?
Så langt har vi kun sett på energiproduksjonen slik den benyttes. Vi har ikke her gjort noe estimat over hvor mye energi som trengs for å produsere og sette opp atomkraftverk, vindturbiner og solpaneler. Vi har ikke sett på hvor mange nye fabrikker som må lages, eller hvor mye gruvedrift som skal til. Vi har ikke sett på hvor mange anleggs- veier som må lages eller utbedres, vi har ikke sett på transportbehovet.
Det sier seg selv at skal det produseres dobbelt så mange vindturbiner per år som det finnes i verden totalt, må det bygges fabrikker, og disse må også ha elektrisk energi.
Hvor store er utgiftene til å bygge elektriske overføringsnett og installasjoner?
Det sier seg selv at skal alt dette nå brukes der det brukes olje, gass og kull, f. eks. til transport, må el-nettet utvides til det mangedobbelte, over hele kloden. Overføringskablene på høyspentnettet alene vil koste billioner, billiarder, installasjonene i de milliarder hjem vil koste noe astronomisk.
Vi har heller ikke sett på utgiftene for å tilpasse strømnettet til de fornybare strømprodusentene. Kjernekraft og vannkraft er stabilt. Særlig vindturbiner, men også solpaneler trenger en tilpasning til strømnettet som er mye dyrere enn konvensjonell kraftproduksjon.
Norge har en solid økonomi takket være olje- og gassproduksjon. Dette gjør at landets politikere kaster vekk milliarder på subsidier til vindturbiner og solpaneler. Nesten ingen andre land i verden har en økonomi som gjør dette mulig.
Hva koster f. eks. vindturbiner?
En vindturbin koster minst 1,3 millioner dollar per megawatt jevnt over. I tillegg kommer operasjon og vedlikehold på ca. 45 000 dollar pr turbin pr år. Det er mange estimater for hva det koster å ta den ned etter endt bruk, men vi kan være snille og anta 500 000 dollar. For en turbin som lever i 20 år uten større problemer blir total kostnad på 4,65 millioner dollar.
2 080 turbiner vil da gi en totalkostnad på 9,6 milliarder dollar per dag fra 2040. Per år vil kostnaden være over 3,5 billioner dollar for vindturbinene allerede. Dette er altså 30 billioner norske kroner per år i all evighet.
Men vindturbinene må ha backup
Et kjernekraftverk som gir 1.1 gigawatt vil koste omkring 7,5 milliarder dollar å bygge og koster å drive. Det har den fordelen at det varer lengre enn vindturbiner, fra 40 til 100 år. Vi må bygge to slike om dagen, og det vil koste 15 milliarder dollar å bygge per dag. I løpet av 220 dager har vi bygget like mange atomkraftverk som det er i verden, og vi skal holde på i 30 år, før vi tar en pause i kanskje 20-30 år før vi må begynne å erstatte dem.
Dessuten må atomkraftverkene bygges i en viss nærhet av vindturbinene. En slik backup på 50 % av vindturbinene vil koste 82 billioner og i tillegg kommer selvsagt operativ kost og vedlikehold, men disse varierer veldig i kildematerialet.
Finnes det økonomi til dette?
Det internasjonale pengefond angir 195 land i verden, og Norge ligger på 33. plass i brutto nasjonalprodukt i 2020. 99 land har mindre enn 10 % av Norges BNP. 35 land har mindre enn 1 prosent av Norges BNP. Seks land har mindre enn 1 promille av Norges BNP. Er det noen som tror at disse landene kommer til å bidra til det grønne skiftet?
Fire land har mer enn ti ganger så stort BNP som Norge. USA har nettopp satt i gang med sitt grønne skifte, men slett ikke med hastigheten antydet over. Kina bygger kullkraftverk i stor skala, Japan er slett ikke begeistret for vindturbiner og Tyskland er allerede fullt av vindturbiner. Og kjernekraftverk, det er det bare Kina som vil ha. Så uansett hva norske politikere sier, så lever de ikke i den virkelige verden.
Vi kan oppsummere:
Fra 440 kjernekraftverk i hele verden må det bygges 21 000 frem til 2050.
Fra 4-500 000 vindturbiner i hele verden må det bygges 28,75 millioner (vindturbiner) frem til 2050.
Fra 50 000 vannkraftverk i hele verden må det bygges 1 million frem til 2050.
Det elektriske overføringsnettet i verden som i dag overfører omkring 25 petawatt-timer per år skal bygges ut til å overføre 242 petawatt-timer, altså en tidobling på 30 år. Lykke til.
Sementproduksjonen som også bidrar til CO2-økningen i atmosfæren, må økes betraktelig for å lage vannkraftverk, atomkraftverk og baser for vindturbiner.
Energibruken for å fremstille disse fire fornybare kraftproduksjonsmidlene vil være ufattelig. De er ikke regnet på her.
Det er heller ikke regnet på om det er nok sjeldne metaller i verden til å produsere alle disse kraftproduksjonsmidlene og batteriene som trengs.
Avfallsproblemet fra solceller og vindturbiner vil bli ufattelig.
I all debatt om det «grønne skiftet» ser jeg ingen rasjonalitet i debatten omkring økonomi, logistikk, industrialisering, gruvedrift og den generelle rasering av miljøet.
Det grønne skiftet er kort sagt ikke gjennomførbart.
Det vil aldri bli gjennomført fordi det er for ødeleggende for verdens økonomi og miljø.
Det finnes bare én løsning på det grønne skiftet,
og det er å utrydde mesteparten av verdens befolkning.
Jeg lurer på hvordan politikerne sover om natten.
Geir Hasnes utga i høst boka Klimakunnskapskrisen på forlaget Classica.
Denne artikkelen er et utdrag fra boka.
Les mer om det grønne skiftet.
Havnearbeiderne i Hellas, Italia og Tyrkia: – Stopp våpentransporten til Israel
Av red. PSt - 18. november 2023
https://steigan.no/2023/11/havnearbeiderne-i-hellas-italia-og-tyrkia-stopp-vapentransporten-til-israel/
Fellesuttalelse mellom havnearbeidernes fagforeninger.
STOPP massakren i Palestina!
STOPP Dødstransporten!
10. november 2023
Transportarbeidernes historie har alltid vært tydelig på fredens side, mot fascisme, rasisme, mot enhver okkupasjon og undertrykkelse av folk.
Av denne grunn kan vi ikke tolerere at havner, flyplasser, skip og tog i Europa forvandles til sentre for dødstrafikk.
Vi kan ikke tolerere laste- og losseoperasjoner av skip, fly osv. som frakter våpen inn i konflikten eller gir logistikktjenester til den, for å hjelpe til med å mate et system som slakter tusenvis av uskyldige mennesker, spesielt kvinner og barn, hver dag.
Som svar på de dramatiske appellene fra folket og arbeiderne i Palestina bekrefter fagforeningene som signerer denne appellen og representerer transportarbeidere i Italia, Hellas og Tyrkia vår felles beslutning om å stoppe og forhindre all lasting og lossing av våpen, krigsmateriell eller noen midler som kan fortsette å gi næring til massakren på det palestinske folket.
For oss er dette felles initiativet enda et skritt fremover i Europas transportarbeiderec lange og strålende tradisjonen for fred.
Vi vil gå i spissen for enhver aksjon og demonstrasjon som krever en umiddelbar slutt på massakren i Gaza.
Vi krever at regjeringene i våre land stopper overføringen av våpen fra havnene våre og all støtte til hånden som myrder folket i Palestina.
For fred med fritt Palestina
Vi oppfordrer fagforeningene til havnearbeidere, skipsarbeidere, flyplassarbeidere, jernbanearbeidere og alle transportarbeidere i Europa til å støtte vårt initiativ og oppfordre til felles handling fra arbeidere i våre sektorer over hele Europa.
Italia, USB-transport
Hellas, ENEDEP-COSCO Dockers Union, Pireus havn
Hellas, STEFENSON, PEMEN, PEEMAGEΝ maritime fagforeninger
Tyrkia, Nakliyat Is
Skal vi virkelig bringe WHO sitt ensrettede helsediktatur til Norge?
Av Steinar S. Almelid - 18. november 2023
https://steigan.no/2023/11/skal-vi-virkelig-bringe-who-sitt-ensrettede-helsediktatur-til-norge/
Nylig holdt rettsprofessor Morten Walløe Tvedt et foredrag på Litteraturhuset i Oslo, der han presenterte sin “Betenkning om rettsutviklingen i Verdens helseorganisasjon (WHO)”. Der kom det frem at den mest essensielle setningen i WHO sitt styringsdokument, på menneskets iboende selvråderett og verdi, den strykes. I stedet gjøres styringen autokratisk med smak av det totalitære, og det bør flere enn professoren være høyst betenkt over.
Tvedt peker til at Generalsekretæren allerede er enerådende i å utpeke sitt faglige råd, og at han kan overkjøre deres beslutninger etter eget forgodtbefinnende. Nå er han i tillegg foreslått å kunne diktere helsetiltak over hele verden, for enhver internasjonal helsenødsituasjon som han måtte beslutte. Dette helt uten at noen er satt til å kunne ettergå WHO sine beslutninger. Dette settes også i søkelyset av andre internasjonale jurister og advokater. Det er ikke tillitsvekkende at denne endringsdialogen mye foregår bak lukkede dører.
For å sikre samme tiltak verden over, vil WHO opprette et organ som skal påse at hvert land følger opp som diktert. I tillegg er hvert land pålagt å endre sitt eget lovverk slik at WHO sine diktat kan gjennomføres “uten opphold”. Dette er en alvorlig inngripen i den nasjonale råderett, potensielt i brudd med vår egen grunnlovs §1, om at Norge er et selvstendig og uavhendelig rike.
Regjeringen har ennå tid til å gi Norges betenkning til det totalitære helseregimet som WHO selv foreslår å skaffe seg enerådig makt over, uten noen mekanisme for ettergåelse, overprøvelse eller kvalitetssikring og med betydelig svekkelse av menneskerettighetene.
Hvorfor slik hast med å etablere et helse-diktatur?
Med sine 194 medlemsland skulle man vel kunne tro at alt WHO står for, er til verdens beste. Vår egen helseminister mener åpenbart det, og som hennes sitat under her viser det, har den norske regjeringen full tiltro til de foreslåtte endringene. Juridiske betenkninger fra Innlandet er da lett å overse. Men vet folket reelt hva som skjer her? Mange med innsikt i sakskomplekset løfter en advarende finger, og endringene foreslått er ikke små.
Er så WHO en stemme for verdenslandene, eller mest styrt av pengeinteresser? Viktig å vite er at WHO allerede er 80% finansiert av farmasøytiske selskaper og organisasjoner. Advokat Phillips Kruse, med base i Zürich, har publisert en betenkning der han påpeker at hele 64% av den samlede finansieringen er direkte knyttet til konkrete leverandørkrav, og konkluderer: “Dette gjør WHO til en sponsor-drevet organisasjon, et nikkedukkende verktøy for sponsorenes rene markedsinteresser.”
Er det som skjer et maktkupp av en klasse noe annerledes enn vår norske naivitet så lett vil ta inn over seg?
Med den betydelige makten som WHO gir private investorer, gjøres medlemslandene til sandpåstrøere. Og det er noe som Norge har tradisjon for å være raskt ute med, i internasjonal sammenheng. Det sies at vi var aller først ute med å flagge støtte til de betydelige endringene som nå er i ferd med å skje.
Skal vi høre på rettsvitenskap-professor Tvedt og hans kolleger internasjonalt, er det en farlig utvikling vi nå ser. Med de foreslåtte nye retningslinjene for WHO – tråkkes det over menneskerettighetene uten respekt for vår iboende selvråderett. Den konkrete setningen om nettopp de dypeste menneskelige rettigheter, de er som sagt foreslått strøket. En slik utvikling bør kanskje ikke den norske regjeringen støtte så lettvint, og hastig? Eller er det meningen at vi nok en gang skal stå med nisseluen under armen?
På grasrot plan er det nå de som mener at vi bør trekke oss helt ut av WHO. Det er en prosess som tar tre år, og derfor er det ikke mindre viktig å bruke påvirkningskraften som Norge har mens det ennå er mulig. Det er også de som hevder at det er bedre å være inne i varmen og påvirke innenfra, enn utenfra. Når man argumenterer slik, kan det ikke kobles til å alltid være nikkedukke. Om så, er det åpenbart andre grunner til å ville være ‘inne i varmen’.
Fra demokratisk rådgivende til diktatorisk styrende
WHO var opprinnelig ment å være et rådgivende organ for de 194 medlemsstatene i FN. Samtidig var det fra starten av (1948) et privat-finansiert prosjekt. Byrået ble stiftet med midler fra Rockefeller Foundation, som også sto bak oppstarten av Folkehelseinstituttet i Norge.
Fra våren 2022 ble det tydelig at WHO nå søker en ordregivende rolle, altså makt til å pålegge medlemslandene visse helsetiltak. Det var i den forbindelse vår helseminister gikk inn for å «konsolidere WHO», ved gi dem den altomfattende makten de ønsker.
Det som sto til debatt våren 2022 var den såkalte pandemitraktaten (WHO Ca+) som – om den blir vedtatt – vil angi mer detaljerte helserestriksjoner og tiltak i forbindelse med en pandemi, sikre deling av patogener mm. Samlet sett dreier seg om tiltak slik som WHO anbefalte under pandemien i 2020-21 og som er listet opp i artikkel 18 i deres vedtekter, International Health Regulations (IHR 2005). Som kjent ble disse tiltakene tatt i bruk i ulik grad over hele verden med lockdown, karantene, reisebegrensninger, obligatorisk testing, masketvang, vaksinetvang og vaksinepass.
Det nye er at WHO foreslår at de gis makten til å toppstyre relevant pandemi-informasjon, samt gi overnasjonale føringer for «kampen mot misinformasjon og desinformasjon». Dette er detaljert i pandemitaaktaten og utgjør en betydelig innstrammet sensur av ytringer. Om det vedtas vil verdenssamfunnet åpenbart bli trukket lengre ned i det totalitære. Vitenskapen og dens opponerende talerør og meningsbærende, skal munnbindes.
Forfatter Trond Skaftnesmo sier det slik: “Jeg kjenner ingen som syns det er en god idé å innføre et globalt helsediktatur. Heller ikke har noen av våre politikere ytret noe i den retning. Det nærmeste må da være vår helseminister, Ingvild Kjerkol, som synes det er bra at WHO har «nulltoleranse for feil oppførsel» og vil gi dem makt til å vise det. Men ellers er det ingen som ivrer for en slik nasjonal suverenitetsavståelse. Likevel skjer det nå et målrettet og intensivt arbeid for å realisere denne dystopien. Men alt foregår i det stille, uten at det i noe land er en demokratisk prosess rundt saken.”
En farlig utvikling, til hvilket nivå?
Hvordan definerer så helseminister Kjerkol “feil oppførsel”? Er det de av oss som fortsatt hevder vi har suverenitet over egen helse og velvære? Og hva er så straffen som skal utmåles for å hevde at menneskerettigheter eksisterer og bør etterleves?
WHO vil at det heretter skal være ‘likt for alle’ under en pandemi eller en annen helsekrise som de velger å sette i gang tiltak for. Det var blant annet dette de ville ha orden på under WHOs årlige generalforsamling i 2022 der delegater fra alle medlemsland møttes. Hva slags tiltak utgjør så lesten for kommende tiltak? Er det da Sveriges pandemihåndtering, med lavest overdødelighet i Europa slik tallene nå taler, som er modellen? Nei, Tedros Adhanom Ghebreyesus, generalsekretæren nylig gjenvalgt uten motkandidat, han har tvert om fremholdt Kina som et eksempel til etterfølgelse. Fra Shanghai er det lett å huske de som ble låst inne i ukesvis, hundretusener, med opprivende traumer påført mange av dem.
Traktatutkastet som WHO presenterte våren 2022 kom imidlertid ikke fra Kina, men fra USA. Det ble trukket tilbake på generalforsamling grunnet et massivt opprør fra afrikanske land, pluss mange andre land i sør. De ville rett og slett ikke gi fra seg sin nasjonale selvråderett, heller ikke under en pandemi. Det kan i parentes bemerkes at Afrika er det kontinentet som hadde «dårligst opptak» av Covid-vaksiner, samtidig som de kom ut med de laveste tall på koronadødsfall.
Et annet tankekors er det at WHO, ved sin ekspertgruppe SAGE, fortsetter å promotere mRNA-vaksinen, med: Primary and booster doses are safe and effective in children and adolescents. […] Vaccinating pregnant persons – including with an additional dose if more than 6 months have passed since the last dose – protects both them and the fetus. Dette er uttalelser som står i kontrast til de bekymringer forskere innenfor feltet lenge har gitt uttrykk for når det gjelder peri- og myokarditt, brå hjertedød (SADS), galopperende kreftutvikling etter booster-doser, økning i dødfødsler og spontanaborter etter mRNA-vaksinering, med videre. WHO har da heller ikke oppgitt noe vitenskapelig belegg for sin skråsikkerhet.
Alt det som har vært sagt av WHO som rådgivende organ har relevans for å bedømme hva vi kan vente oss om WHO lykkes i sin streben for å bli et maktutøvende organ. Grensen for å erklære en “helsekrise” er allerede betydelig senket, samtidig som forslaget er å ensrette tiltakene mot kommende pandemier/helsekriser over hele verden. Det er høyst vidløftig, og det synes å være flere spørsmål til hva dette betyr enn det er mulig å besvare på kort tid.
Siden vi ikke hadde et slikt maktutøvende WHO denne siste gangen, kan vi sammenligne utfallene ved ulike strategier, som f.eks. mellom Vesten og Afrika. Og vi kan allerede nå se at mye av det som ble påtvunget folk fra deres lands myndigheter – nedstengninger, masse-testing, sosial distansering, masker, vaksiner – i ettertid viser seg å ha vært skadelig eller uten nytte. Med WHO ved roret ville trolig alle land ha blitt utsatt for de mest drakoniske tiltakene. Og deres tvangstiltak ville ikke kunne kontrolleres eller kritiseres i ettertid, for uten noen ‘kontrollgruppeland’, som Sverige i vår sfære, ville det vært umulig å bedømme effekten. Det vil ennå ta flere år, før vi forstår hva denne siste runden faktisk betyr for helse, overdødsfall, hjertesvikt for unge og hva tapt nærkontakt med andre betyr for alle berørte, kanskje spesielt de yngste skolebarna.
Med alt det som ennå er ubesvart, er det vanskelig å forstå hastverket med å betydelig utvidede WHO sine fullmakter, fra å rådgi til å diktere.
Og om etableringen av en helse-tsar for verden ikke skulle være nok, har WHO også tiltaket “One Health” på gang. Kjenner du noen som ikke fikk nok hjelp av helsevesenet, men som overlevde takket være alternative metoder? Glem det. WHO ønsker at helsetilbudet skal være likt verden over, og ser på samtlige tilnærminger som noe de skal styre og diktere. For de av oss som vet hvilken etterslepende bevegelse det er for ny teknologi og nye terapiformer å bli adoptert av det offentlige, blir dette alvorlig galt. Det går gjerne år og tiår før det nye – eller høyst tradisjonelle som redder mange – blir tatt inn i varmen. Med One Health skal ikke det bli lettere å overleve alvorlig sykdom, tvert om. Er det “feil oppførsel”, å redde liv utenfor helsesystemet?
Hvorfor skal menneskerettighetene svekkes uten debatt?
WHO har foreslått en helt ny pandemitraktat – som har fått særlig oppmerksomhet. WHO har sin grunnlov fra 1946 og krever 2/3 flertall for nye traktater. Pandemitraktaten og dens innhold, sammen med svekkelsen av menneskerettighetene i IHR, tyder på at en annen fremgangsmåte ville vært mer betryggende. En demokratisk og transparent endringsprosess, med tydelighet på hva som skjer med menneskerettighetene, hva WHO bør utøve av makt, hvordan det best skal organiseres og hvordan beslutninger kan bli ettergått og overprøvd.
Den andre prinsipielle endringen, som har gått under radaren hos de fleste politikere og journalister, angår revisjonene av WHOs egne vedtekter (IHR). Tvedt sin betenkning går spesielt inn på det enerådende med generalsekretærenes rolle. Som det også har skjedd, kan generalsekretæren overkjøre sitt faglige råd med eksperter etter eget forgodtbefinnende. Og det er ingen gitt å se ham i kortene. Betryggende?
Det konkret udemokratiske i de foreslåtte WHO endringene
Professor Tvedt skriver: “Sett i sammenheng er disse to forslagene til endring en klar svekkelse av menneskerettighetene.” Dette referer til at referansen til menneskerettigheter, menneskelig verdighet og personlige friheter i artikkel 3 er foreslått strøket. I stedet er det foreslått en ullen formulering om at menneskerettighetene ikke skal krenkes ‘unødvendig’ i artikkel 2. Nettopp en slik formulering gjør det naturlig å stille spørsmål til hva som vil kunne skje i praksis, der det som er foreslått strøket i artikkel 3 er langt mer betryggende.
Tvedt fortsetter: “En konklusjon er at eksisterende IHR 2005-regler, lest i sammenheng med forslagene til nye forpliktelser, vil innebære at medlemslandene blir folkerettslig forpliktet til å anvende WHOs digitale pass for reisedata og helseinformasjon. Reglene innebærer også at World Health Assembly [WHO sin generalforsamling, der landene er representert] får vid kompetanse til å endre på de tekniske aspektene knyttet til internasjonal reise. WHO bestemmer hvilke vaksiner som skal inngå i de digitale sertifikatene. Dermed får generalsekretæren også den rettslige myndigheten til å velge noen vaksiner fremfor andre, for hele verden.”
Hans konklusjon: “Antallet forslag er mange. Det er vanskelig å overskue helheten i forslagene. WHO og landenes departementer holder forslagene til endringer i IHR hemmelig. Denne lovgivningsprosessen skjer dermed med veldig liten grad av demokratisk debatt og diskusjon. Hvordan fremtidens helsejus skal se ut forhandles i lukkede og hemmelige rom. Dette gir et stort demokratisk underskudd.”
Advokat Phillip Kruse påpeker at prosessen for å vedta de betydelige endringene som WHO foreslår, har en stor grad av automatikk over seg. Med simpelt flertall for å endre IHR [Tvedt mener det kreves 2/3], skal det mye til for å stoppe denne beslutningen. Kruse konkluderer at med de foreslåtte endringene kan WHO:
Erklære en helsenødsituasjon helt på egen hånd, med tilhørende tiltak på enhver skala.
Gjøre alle tiltak bindende, der hvert land bare har å etterkomme diktert løsning. Det vil overkjøre hvert lands selvråderett, deres grunnlov og enhver annen berørt lovgivning.
Innføre infokontroll der sensuren for å stoppe “andre syn” tas til et nytt nivå. Dette betyr døden for vitenskapen på området, for helsejustis og for sentrale demokratiske prinsipper.
Operere uten “Checks and Balances”. Ingen korrektive tiltak er etablert, ingen er gitt den rollen. Ingen reell kvalitetskontroll heller, eller dialog med berørte individer.
Unngå ansvarliggjøring, full immunitet er gitt, og full frihet fra å betale skatt.
Han konkluderer med at det foreslåtte regimet er høyst bekymringsfullt – rett ut uakseptabelt. Han mener folket i hvert land må agere og reagere, og stoppe egne regjeringer. Det er nok lettere å oppnå i Folkeavstemnings-Sveits, enn i Dugnads-Norge.
Konklusjon
I lys av de betydelige endringene foreslått for WHO sin målsetting og maktutøvelse, vil generalsekretæren gis totalitære fullmakter til å overkjøre hvert eneste lands utøvelse og tiltak for hans egenrådig erklærte helsekriser.
På hvilket grunnlag slikt er besluttet, i prinsipp og på tiltak å iverksette og på hvilken måte, det er ingen gitt å ettergå eller overprøve. Hvorfor så denne bråhasten med å få etablert et sant helse-diktatur for hele verden? Hvorfor er endringsprosessen bak lukkede dører, helt uten demokratisk forankring i folket?
Den norske juridiske betenkningen til Morten Walløe Tvedt, professor i rettsvitenskap, har mange solide argumenter for å sette bremseklossene hardt på for WHO sin foreslåtte omfattende endringer fra å rådgi, til å diktere. Alle nasjonale hensyn skal settes til side, og han understreker det udemokratiske i hele beslutningsprosessen og de konkrete forslagene.
Når vi ser Tvedt sin rapport sammen med advokat Kruse sin påpekning av at WHO er et konglomerat styrt av sivile sponsorer, dvs. vaksineindustrien i stort, fremstår et tydelig bilde.
WHO er et organ som seiler under et demokratisk flagg under FN, men for beslutningene på innhold og leveranse har markedskrefter i flertall. Det er åpenbart at dette tilsnittet vil påvirke beslutningene til generalsekretæren for helsenødsituasjoner, både om det skal erklæres og hvilke tiltak og vaksiner som skal gjøres obligatorisk for alle land og alle som én. Dette er som å la bukken passe på havresekken.
Det som er foreslått bør ringe noen alarmbjeller, der det finnes demokratiske gener. Det er ikke sikkert at helseminister Kjerkol har de så sterkt, sett i lys det hun er sitert på over her. Det er nok andre som må agere nok til å vekke henne og resten av regjeringen til bevegelse og handling. Da om noe skal skje – eller er Grunnlovens §1 mest lagt til side? Hva sier du, Støre?
Med solide juridiske betenkninger på bordet og flere spørsmål enn svar, bør Norge så absolutt sette foten ned. Første steg bør være at Norges delegasjon til møtet i desember krever at forhandlingene åpnes, og at allmennheten gis full tilgang til de forhandlede tekstene i arbeidsgruppen for IHR.
Noe mindre enn en transparent prosess bør skape bølger, når folket forstår hvilket overgrep på menneskerettighetene som regjeringen nå er i ferd med å la skje.
_________________________
Betenkningen av Prof. Morten Walløe Tvedt: https://app.cristin.no/persons/show.jsf?id=14465
Intervju med advokat Phillip Kruse: