Nyhetsbrev steigan.no 18.11.2022
Studie: Større risiko for å få covid igjen dersom du bruker Pfizers Paxlovid-pille
Svindlet kunder for enorme summer – fortsatt helt i New York Times
Det blir kamp om den planlagte vindkraftutbygginga i Østfold
Hvordan en dårlig kildebelagt AP-historie nesten utløste tredje verdenskrig
EU beslaglegger russisk kunstgjødsel beregnet på fattige land
Scott Ritter: Hva er status i krigen i Ukraina etter missilet traff Polen?
Ukraina på kant med vestlige støttespillere over rakett som traff Polen
Studie: Større risiko for å få covid igjen dersom du bruker Pfizers Paxlovid-pille
Av red. PSt - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/studie-storre-risiko-for-a-fa-covid-igjen-dersom-du-bruker-pfizers-paxlovid-pille/
Det er større sannsynlighet for at du får Covid igjen i løpet av uker hvis du tar Pfizers Paxlovid-medisin, viser tidlige studier. Covid-pasienter som bruker Paxlovid har dobbelt så stor sannsynlighet for å få tilbakeslag.
Forskere fra Scripps Research Translational Institute i La Jolla, California, sammenlignet 127 infiserte personer som brukte Paxlovid med 43 andre som kom seg etter viruset uten å bruke dette stoffet.
Dette går fram av
The Paxlovid Rebound Study: A Prospective Cohort Study to Evaluate Viral and Symptom Rebound Differences Between Paxlovid and Untreated COVID-19 Participants
Studien var liten, og forskerne føler seg ikke helt sikre på at resultatene ikke var tilfeldige, så de tar sikte på å gjøre en framtidig rettssak som involverer 800 personer. De eksakte årsakene til at viruset kommer tilbake er ukjente, men leger mistenker at det er på grunn av hvordan stoffet fungerer. I stedet for å drepe viruset direkte, stopper Paxlovid replikasjonen i kroppen.
Eksperter har en teori om at etter å ha blitt undertrykt av Paxlovid, kommer Covid sterkt tilbake når stoffet forsvinner fra kroppen, noe som fører til høye virale nivåer og kraftige immunresponser som kan føre til at symptomene dukker opp igjen.
Bemerkelsesverdige eksempler på Covid-tilbakefall inkluderer president Joe Biden, som fikk en ny runde med covid etter å ha blitt infisert med viruset i juni og medisinert med Paxlovid. Medikamentet er godkjent til nødbruk av U.S. Food and Drug Administration. I mai varslet FDA om at Paxlovid kan gi tilbakefall.
President Joe Biden er en sterk talsmann for Paxlovid, og kunngjorde et program som gjør stoffet gratis for Covid-infiserte amerikanere i sin State of the Union-tale tidligere i år.
Så viser det seg antakelig at det de får i gave fra presidenten er en større sjanse for å få covid på nytt.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Svindlet kunder for enorme summer – fortsatt helt i New York Times
Av Pål Steigan - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/svindlet-kunder-for-enorme-summer-fortsatt-helt-i-new-york-times/
FTX-medgründer Sam Bankman-Fried har kjørt selskapet sitt konkurs i det Bloomberg kalte «et av historiens største tap av formuer noensinne». Ned i sluket går også milliarder av dollar som selskapets kunder har satset i dette som er den største finansskandalen i USA siden Lehman Brothers.
Bankman-Fried figurerer blant talerne på The New York Times Deal Book Summit som skal gå av stabelen 30. november 2022.
Der er han oppført sammen med folk som Larry Fink, sjefen for verdens største investeringsfond, BlackRock, Andy Jassy, sjef for Amazon, Benjamin Netanyahu, Mark Zuckerberg, sjef for Facebook/Meta, USAs finansminister Janet Yellen og (fanfare) Volodomir Zelensky.
Bankman-Fried har innrømt at han løyet og ført medier og investorer bak lyset.
Vox-reporteren Kelsey Piper spurte ham ut på Twitter og skrev:
«You were really good at talking about ethics for someone who kind of saw it all as a game with winners and losers.»
Og Bankman-Fried svarte:
«Ya, hehe. I had to be, it’s what reputations are made of, to some extent. I feel bad for those who get f***ed by it. By this dumb game we woke westerners play where we say all the right shiboleths [sic] so everyone likes us.»
Bankman-Frieds finansielle verdi var naturligvis en bløff. Han var plassert der av finansinteresser som trengte en frontfigur for en heller lyssky finanspyramide. Det ser man av det selskapet han er plassert i. Akkurat som Zelensky er en skuespiller som er plukket ut til å spille rollen som Ukrainas president og backet opp med milliarder av dollar fra dem som ønsker å stjele Ukrainas ressurser, har Bankman-Fried spilt rollen som den uskyldige og ungdommelig utseende, uformelle typen blant alle blådressene, spesielt designet til å lure amatørinvestorer og småsparere.
Og New York Times er naturligvis en del av svindelen. Det har avisa med tilnavnet The Gray Lady nå vært så vennlig å demonstrere for all verden.
BlackRock vil sluke Ukraina
Hva gjør Larry Fink og Zelensky på samme event? Svaret på det spørsmålet får man ved å lese denne meldinga fra Økonomidepartementet i Kiev:
Ministry of Economy signed a Memorandum with the world’s largest investment company
Økonomidepartementet i Ukraina og BlackRock, verdens største investeringsselskap, har signert et Memorandum of Understanding som der det uttrykkes enighet om et rammeverk for konsulentbistand for å utvikle en spesiell plattform for å tiltrekke seg privat kapital for å gjenopprette og støtte Ukrainas økonomi.
Plattformen vil fokusere på å mobilisere investeringer i nøkkelsektorer av ukrainsk økonomi, samtidig som den tar hensyn til gjenoppbyggingsbehovet som følge av den fullskala russiske invasjonen.
Avtalen som ble signert 10. november 2022 i Washington, DC, gir spesielt at BlackRocks Financial Markets Advisory vil konsultere økonomidepartementet om å lage et veikart for implementering av en investeringsplattform, som primært vil tiltrekke seg privat kapital. Dette inkluderer strukturen til plattformen, dens mandat og styring.
Dermed formaliserer Memorandumet den foreløpige diskusjonen om mulighetene for å tiltrekke offentlige og private investeringer i Ukraina, som fant sted i september mellom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy og styreleder og administrerende direktør i BlackRock Larry Fink.
Avkledd alle fraser betyr dette at BlackRock få hånd om hele programmet for framtidig investering i Ukraina. Planen er å gjøre Ukraina til en nykoloni under Wall Street og la dem plyndre alt de måtte finne av verdi i landet.
Og de har nakketak på Kiev, for gjennom den militære og sivile «bistanden» er nå landet så djupt ned i gjeld at ei framtidig regjering ikke vil ha annet valg enn å la investorene forsyne seg av realverdiene.
Dette til informasjon til dem på den norske venstresida som innbiller seg at det de holder på med er å støtte «en nasjonal frigjøringskrig». Det de støtter er USAs krig mot Russland med Ukraina som militært og økonomisk slaktoffer og all Streets krig for å plyndre Ukraina til skinnet.
Les også: Zelensky selger bokstavelig talt Ukraina til amerikanske selskaper på Wall Street
Vesten forbereder seg på å plyndre etterkrigstidas Ukraina med nyliberal sjokkterapi
Zelenskijs økonomiske politikk er nyliberalisme av Pinochet-typen
Det blir kamp om den planlagte vindkraftutbygginga i Østfold
Av Romy Rohmann - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/det-blir-kamp-om-den-planlagte-vindkraftutbygginga-i-ostfold/
Det var fullt hus i Storsalen på Furulund allbrukshus i Aremark onsdag 16. november, arrangørene hadde invitert et sterkt innlederteam fra Motvind, som både forklarte om konsekvensene av vindkraftutbygging og avkrefta løgnene om kraftkrisa.
Av Romy Rohmann
Zephyr og Østfold Energi har planer om å bygge et vindkraftverk i Aremark og kommer til å møte motstand, det blei offisielt stifta ei avdeling av Motvind i Østfold, med et foreløpig «interimsstyre» fram til et årsmøte som skal avholdes i 2023. I dette «interimsstyret» sitter bla Rune Haaland og Svein Syversen. Rune Haaland er godt kjent for miljøaktivister i Østfold og Svein Syversen er en kjent SV-politiker og forfatter av flere bøker om turer og natur i Østfold.
Hogne Hongset, rådgiver for Motvind Norge fortalte de oppmøtte av vi ikke har ei energikrise i Norge. Han gikk gjennom historia fra tida strøm ble regna som en del av infrastrukturen og blei distribuert til folk og industri til produksjonspris og fram til strøm blei ei vare som nå selges på et marked til «fantasipris». Strøm og energi har blitt et spekulasjonsobjekt både før sjølve produksjonen har starta og salget til forbrukere i inn og utland også er i gang. Våre politikere som har stått for denne utviklinga fikk så hatten passa.
Hogne Hongset kom med fakta som avslører løgnene vi får servert om kraftunderskudd.
Åslaug Haga, administrerende direktør i NORWEA og Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, skriver i VG 21.2. under tittelen «Uten mer vindkraft får vi kraftunderskudd». Artikkelen er et godt eksempel på den gamle propagandateknikken med å gjenta et budskap mange ganger, i håp om at det da framstår som en sannhet.
Dette han du lese mer om her. https://motvind.org/hogne-hongset-haga-og-kroepelien-feilinformerer/
Hogne Hongset har også sammen med andre vært medforfatter for rapporten Energipolitikk på naturens premisser.
Odd Handegård skrev også om dette i går.
Siri Fjeseth som er leder for Folkehelseutvalget i Motvind gikk gjennom de helsemessige konsekvensene av å leve med vindturbiner i sitt nærmiljø, dette var stikkordene hun snakket rundt.
Støy
Skyggekast
Forurensning
Iskast
Lysforurensning
Tap av rekreasjonsområder
Verditap på bolig/fritidsbolig
Sumeffekt og kumulativ effekt
Splittede lokalsamfunn
Les mer her: https://motvind.org/kategori/folkehelse/
Siri kjenner kanskje flere fra dette oppslaget i Klassekampen som det refereres til her. Vi som sloss mot vindkraftutbygging, kjemper mot sterke krefter. Vindkraftmafiaen skyr ingen midler.
Biolog Rune Aae gikk gjennom vindturbinenes påvirkning på spesielt fuglelivet.
NRK har hatt noen oppslag og delt noen bilder om dette som her:
Sist ut av innlederne var 1. nestleder i Motvind Norge John Fiskvik, som snakket om hvor viktig det er å være tidlig ute, avvise enhver behandling i kommunene, for lovverk og kommuner blir overkjørt dersom prosessen er startet.
På årets Arendalsuka hadde Motvind et seminar om disse lovbruddene, vi har skrevet om dette på Steigan.no den 22.august
«Lovbrudd får pågå! I vindkraftnæringen kan dette skje fordi lovbruddene er «grønne». Det offentlige nekter å etterleve sin plikt til ulovlighetsoppfølgning av «grønne» lovbrudd.
https://steigan.no/2022/08/gronne-lovbrudd/
Dette er et sterkt panel som bør inviteres dersom kraftutbyggere har planer i kommunene du bor i.
Før stiftelsesmøtet for Motvind Østfold startet fikk deltakerne en sterk appell fra ei fra nabokommunen Marker, hvor Norges høyeste vindturbiner som rager 210 meter til værs er plassert.
Hvordan en dårlig kildebelagt AP-historie nesten utløste tredje verdenskrig
Av skribent - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/hvordan-en-darlig-kildebelagt-ap-historie-nesten-utloste-tredje-verdenskrig/
En dødelig eksplosjon i Polen sparket i gang timer med nesten frydefulle spekulasjoner om NATO ville bli med i kampen mot Russland.
Av Connor Echols, Responsible Statecraft, 16. november 2022
Rundt klokken 13.00 EST i går kom det meldinger om at et par raketter hadde slått ned i en rolig jordbruksby i Polen. Den tragiske eksplosjonen drepte to lokale, og markerte første gang krigen i Ukraina blødde over på NATOs territorium.
Vestlige tjenestemenn er nå enige om at de russiskproduserte S-300-rakettene ble avfyrt av ukrainske styrker som en del av deres pågående innsats for å motvirke Russlands angrep på deres infrastruktur. Men den konklusjonen kom etter en lang dag med fingerpeking, med mange ledere i politikk og media som brukte eksplosjonen som en mulighet til å fordømme Moskva og kreve en rask respons, opp til, og inkludert påkallingen av NATOs kollektive forsvarsløfte.
For å si det rett ut, brukte mange mennesker gårsdagen på å oppfordre til krig mellom verdens to største atommakter.
Hendelsen gir et unikt innblikk i hvordan kriseøyeblikk, som ofte er preget av begrenset informasjon og sterke følelser, skaper forutsetninger for rask eskalering, ifølge George Beebe ved Quincy Institute.
«Vi går alle nær kanten av en katastrofe, og USA bør ikke være sikre på at vi ikke vil bli presset over den kanten av krefter vi ikke kan kontrollere,» sa Beebe, som tidligere ledet CIAs analysegruppe om Russland.
For å bedre forstå denne dynamikken, er det nyttig å se nærmere på gårsdagens hendelser.
Den første indikasjonen på at noe hadde gått galt i Polen kom klokken 12:38 EST, da Reuters rapporterte at den polske statsministeren Mateusz Morawiecki hadde innkalt til et krisemøte i sitt nasjonale sikkerhetsteam. Like etter klokken 13.00 avslørte et virvar av polske medier at rakettene var årsaken til møtet.
De første bildene av eksplosjonen begynte raskt å dukke opp, og fikk noen analytikere til å påpeke at vrakgodset så veldig ut som en S-300-rakett, en del av et sovjetisk missilforsvarssystem som Kiev fortsetter å bruke i dag.
Men klokken 14.00, akkurat da det hadde begynt å bli klart at Russland var en usannsynlig synder, publiserte AP News den ensetnings, enkeltkilde-historien som skulle vise seg å være bemerkelsesverdig konsekvensfylt: «En amerikansk senior etterretningstjenestemann sier at russiske missiler krysset inn i NATO-medlemmet Polen og drepte to personer.»
I løpet av få minutter hadde fremtredende mediepersonligheter allerede begynt å oppfordre NATO til å bruke Artikkel V, som krever at medlemslandene møtes for å bestemme en kollektiv respons når en av dem blir angrepet. (Det er verdt å merke seg at, i motsetning til populær tro, foreskriver artikkel V ikke et raskt svar, og kongressen vil sannsynligvis måtte godkjenne et slikt trekk.)
Klokken 14.10 tvitret Nika Melkozerova, en ukrainsk journalist med en betydelig tilhengerskare i Vesten, «So.. artikkel 5?» Melkozerova myknet sin kommentar 20 minutter senere, oppfordrer berørte parter til å «vente på offisiell informasjon».
Men Lesia Vasylenko, medlem av Ukrainas parlament, hadde ingen slike betenkeligheter. Lovgiveren tvitret ganske enkelt uttrykket «Artikkel 5» klokken 14:29, og la senere til at Russlands president Vladimir Putin «testet grensene» med angrepene og at «reaksjon = ettergivenhet».
Paul Massaro, en fremtredende amerikansk tilhenger av Ukraina og medlem av den amerikanske Helsingforskommisjonen, sa omtrent samtidig at «russisk terrorisme» hadde nådd Polen, og la kort tid etter til at det var «[v]anskelig å tro at dette var en ulykke».
Noen NATO-ledere syntes å følge i Massaro og Vasylenkos fotspor. «Veldig bekymret over at russiske missiler faller i Polen,» tvitret den slovakiske forsvarsministeren Jaroslav Nad klokken 14:46. «Vil være i nær kontakt med [NATO-allierte] for å koordinere [en] respons.»
En «europeisk senior diplomat» gjentok Nad i en artikkel i Politico, og sa at det var «forferdelig å se et desperat regime angripe kritisk infrastruktur i Ukraina og ramme alliert territorium med ofre». (Diplomaten sikret seg ved å bemerke at angriperen ennå ikke var bekreftet.)
Pentagons talsmann var så uheldig å allerede ha planlagt en pressekonferanse kl. 14, da lite var kjent om eksplosjonen. «Jeg ønsker ikke å spekulere når det gjelder våre sikkerhetsforpliktelser og artikkel 5,» sier Patrick Ryder, og legger til at han ikke kan bekrefte APs rapport. «Men vi har gjort det krystallklart at vi vil beskytte hver tomme av NATOs territorium.»
Standardløftet om å forsvare «hver tomme av NATOs territorium» tjente et overdimensjonert svar.
Gitt Russlands påståtte meningsløse angrep på NATO, sto intet mindre på spill enn organisasjonens troverdighet som en kollektiv forsvarsorganisasjon.
Eller i det minste var det det Anders Aslund fra Atlantic Council hevdet rundt klokken 15.30. I en melding rettet direkte mot president Joe Biden sa Aslund: «Dere har lovet å forsvare ‘hver tomme av NATO-territorium’. Skal du bombe Russland nå?» Han la til at Bidens første trekk burde være å etablere en flyforbudssone i Ukraina før han «renser ut den russiske Svartehavsflåten».
Samtidig antydet Sergej Sumlenny, en fremtredende ekspert på europeisk politikk, i en viral tweet at angrepet var en forsettlig forlengelse av Russlands angrep på ukrainsk infrastruktur.
Kort tid etter erklærte Mykhailo Podolyak, en av Ukrainas president Volodymyr Zelenskys topprådgivere, at angrepene «ikke var en ulykke, men et bevisst planlagt ‘hei’ fra [Russland], forkledd som en ‘feil’».
Russland benektet påstanden og sa at «[I]ngen angrep på mål nær den ukrainsk-polske statsgrensen ble utført med russiske ødeleggelsesmidler.» Men for mange av Ukrainas støttespillere har Russlands ord ikke lenger så stor verdi.
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba svarte klokken 16.35 at Moskva «fremmer en konspirasjonsteori om at det angivelig var et missil fra ukrainsk luftforsvar» som traff Polen. «Ingen bør kjøpe russisk propaganda eller forsterke budskapene,» la Kuleba til. Omtrent samtidig tvitret Zelensky at «det russiske angrepet på kollektiv sikkerhet i euro-Atlanteren er en betydelig eskalering» av konflikten.
Heldigvis tok ikke Biden-administrasjonen agnet. Til tross for de skarpe ordene fra Kiev, hevdet amerikanske og polske tjenestemenn at opprinnelsen til missilene var uklar og insisterte på at de trengte mer tid til å undersøke hendelsen.
Klokken 19:00 tilbød Biden, som for tiden er på Bali for G20-konferansen, «full støtte» for Warszawas etterforskning etter en samtale med den polske presidenten Andrzej Duda.
Spekulasjoner og oppfordringer til eskalering fortsatte å løpe løpsk mens tjenestemenn fra hele Vesten holdt krisemøter. Det tok AP News nesten til midnatt før de endelig rapporterte – «amerikanske tjenestemenn sa at foreløpige vurderinger antydet at missilet ble avfyrt av ukrainske styrker mot en innkommende russisk en, midt i den knusende salven mot Ukrainas elektriske infrastruktur tirsdag.»
Selv etter at denne nyheten dukket opp, hevdet Podolyak at NATO burde vedta en flyforbudssone i Ukraina, som sannsynligvis ville kreve at vestlige piloter bekjemper sine russiske kolleger direkte, og setter fire atomvåpennasjoner i krig. Kiev fortsetter å benekte at de avfyrte rakettene.
I morges bestred Biden Ukrainas linje, og sa at det var «usannsynlig» at missilene kom fra Russland. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg erklærte også at det er «ingen indikasjoner på at dette var resultatet av et bevisst angrep», men la til at Russland har det endelige ansvaret for angrepet gitt Moskvas invasjon og fortsatte angrep på ukrainske byer.
Hendelsesforløpet fra den første rapporten om missilene som treffer inne i Polen, understreker forskjellen mellom amerikanske og ukrainske interesser når det gjelder direkte NATO-involvering i konflikten, ifølge Beebe.
«Det er et klart veiskille av interesser i dette poenget, og Biden-teamet var påpasselig forsiktige med å samle fakta om hva som skjedde og ikke skynde seg med å dømme om potensiell gjengjeldelse,» sa han.
Til slutt vant stemmene som ba om ro over sine mer haukete kolleger. Men hendelsen fungerer som en sterk påminnelse om at feilinformasjon sprer seg raskt i krisetider, noe som kan føre til farlig eskalering. Dette gjør det desto viktigere at store medier som AP News får historien riktig første gang, slik journalist Ken Klippenstein hevdet på Twitter.
«Dette er grunnen til at journalister skal verifisere informasjon før de rapporterer den,» skrev Klippenstein.
How a lightly-sourced AP story almost set off World War III
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Connor Echols er reporter for Responsible Statecraft. Han var tidligere assisterende redaktør ved Nonzero Foundation, hvor han var med og skrev et ukentlig utenrikspolitisk nyhetsbrev. Echols fullførte nylig et stipendiat ved Center for Arabic Study Abroad i Amman, Jordan, og han mottok sin bachelorgrad fra Northwestern University, hvor han studerte journalistikk og Midtøsten- og Nordafrikastudier
EU beslaglegger russisk kunstgjødsel beregnet på fattige land
Av skribent - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/eu-beslaglegger-russisk-kunstgjodsel-beregnet-pa-fattige-land/
EUs politikk fører til omfattende sult.
Av Lucas Leiroz de Almeida, InfoBrics
Nok en gang går vestlig anti-russisk politikk ut over internasjonal forsyning. Ifølge en nylig rapport fra russiske myndigheter har tusenvis av tonn med russisk kunstgjødsel blitt tatt av Europa-Unionen og hindret det i bli brukt til matproduksjon. Denne slags tiltak er ekstremt farlig for matsikkerheten i verden, og bare forverrer den globale krisen i matforsyningen.
I en nylig uttalelse sier den russiske viseutenriksminister Sergej Vershinin at mer enn 280 000 tonn russisk mineralgjødsel er blitt liggende i europeiske havner. Dette er resultatet av en lang prosess med kontroller i de siste månedene. Moskva vil gjerne forhandle fram eksport av denne gjødselen til partnerland rundt om i verden, særlig Afrika. Det har sammenheng med nylig russisk politikk om fri frakt til nødlidende stater for å bekjempe krisen i matforsyningene. Men europeerne har beslaglagt disse varene og hindrer at de får forlate de europeiske havnene.
«Opp mot 280 000 russisk mineralgjødsel er tatt i arrest i flere europeiske land de siste månedene. Det er gjødsel som nå ligger i europeiske havner og som vi ville sende fraktfritt til afrikanske land. I tillegg er vi engasjert i prosjekter i flere land», sier Vershinin.
Viseutenriksministeren understreker også hvor viktig det er å sende gjødsel i store mengder til fattige land for å garantere deres matsikkerhet. Uten denne gjødselen vil det ikke bli noen kornhøst i de kommende sesongene. Det er et omfattende problem. Vesten nevner betydningen av kornavlinger for å bekjempe sult. Men å forbinde dette med kunstgjødsel overser de helt – kanskje med vilje. Det de vil er å ramme russisk landbruksindustri, siden Russland er en av verdens viktigste gjødselprodusenter.
«Det må jo være klart for alle og enhver at når det gjelder korn, så utgjør det matsikkerhet. Etter min mening vil jo matsikkerheten bli rammet av mangelen på gjødsel-eksport. Så neste års avling kan bli et stort spørsmål uten gjødsel», legger han til.
Vershinin kommenterer også hvordan europeisk politikk blokkerer russisk eksport. Derfor er Russland svært misfornøyd med ledelsen i Korn-avtalen. Selv om det nylig har vært nye forhandlinger, strammer Vesten stadig til. Man ser lite til hvordan man faktisk skal sette i verk tiltak de er enige om.
Så langt ser det ut til at matkrisen blir den samme. Vesten sørger for matmangel og legger skylden for det på Russland. Moskva fortsetter å sende de vanlige lastene med korn og gjødsel gjennom Svartehavet, og håper at dette blir rettferdig fordelt til de nødlidende landene som lasten er ment for. Når disse produktene havner i Europa i stedet blir de holdt tilbake på ubestemt tid.
Vestlige medier spiller også en rolle i disse aksjonene mot Russland ved å skape en folkeopinion. De store vestlige mediene skriver at mangelen på landbruksprodukter i de nødlidende landene er «en russisk forbrytelse». De overser fullstendig at det er EU som helt ulovlig tar arrest i varer i sine havner, og på den måten øker sulten i verden. I
følge Vershinin vil situasjonen snart bli farlig. Jo lenger Vesten nøler med å innfri sine forpliktelser, jo verre blir matsikkerheten i de nødlidende landene. Han ber det internasjonale samfunnet arbeide sammen slik at denne saken kan løses så raskt som mulig, før sosiale katastrofer blir uunngåelige.
«Vi har ikke mye tid på oss. Jeg har fortalt dere om tiltakene vi har gått inn for. Her er hver dag dyrebar. Derfor har vi henvendt oss til representanter for FN at vi ikke må kaste bort tiden, men bruke hver dag for å oppnå meningsfulle resultater. Det er viktig at vi arbeider for å sikre matforsyninger. Og vi gjør hva vi kan«, slår Vershinin fast.
Faktisk så kan ikke internasjonale organisasjoner tie stille foran slike scenarioer. FN, og enda mer FAO, må komme på banen og fordømme Vesten – eller iallfall sette i gang undersøkelser som kan verifisere de opplysningene den russiske regjeringen kommer med.
Det er uakseptabelt for en organisasjon som er engasjert i demokratiske og humanitære verdier som EU å oppføre seg så uakseptabelt overfor fattige land og sårbare mennesker, bare fordi de er interessert i å skade Russlands internasjonale bilde.
Men det er også klart hvordan slik politikk får en omvendt effekt – jo mer EU og Vesten prøver å beskylde Russland for forbrytelser de selv står for, jo mer vil disse nødlidende landene distansere seg fra Vesten når det går oppfor dem hvilken side som faktisk samarbeider med dem mot sult, og hvem det er som driver med destabiliserende tiltak.
Denne artikkelen ble først publisert av InfoBrics. Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Europe arrests Russian fertilizers, damaging food security
Lucas Leiroz de Almeida er forsker i samfunnsfag ved det føderale landbruksuniversitetet i Rio de Janeiro og geopolitisk konsulent.
Scott Ritter: Hva er status i krigen i Ukraina etter missilet traff Polen?
Av Scott Ritter - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/scott-ritter-hva-er-status-i-krigen-i-ukraina-etter-missilet-traff-polen/
Tidligere våpeninspektør Scott Ritter blir intervjuet av Judge Napolitano.
Scott Ritter – Ukraine Russia War – Where is it Going?
Ukraina på kant med vestlige støttespillere over rakett som traff Polen
Av skribent - 18. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ukraina-pa-kant-med-vestlige-stottespillere-over-rakett-som-traff-polen/
En diplomat fra et NATO-land fortalte Financial Times at Ukraina «åpent lyver» mens Zelensky fortsatt benekter at et ukrainsk missil traff Polen.
Av Dave DeCamp, Anti-War, 16. november 2022
Ukraina er på kant med sine vestlige støttespillere om missilet som landet i Polen og drepte to personer. Ukrainas president Volodymyr Zelensky sa onsdag at han er sikker på at missilet ikke kom fra hans land, selv etter at NATO, Polen og USA uttalte at det sannsynligvis ble avfyrt av ukrainsk luftforsvar.
«Jeg er ikke i tvil om at det ikke var vår rakett,» sa Zelensky til reportere, og la til at hans vurdering var basert på rapporter fra hans militære kommandanter. «Jeg tror at det var et russisk missil basert på troverdigheten til rapportene fra militæret,» sa han.
Zelensky ba også om at Ukraina skulle få lov til å gjennomføre sin egen etterforskning. «Kan vi ikke si de endelige konklusjonene? Har vi rett til å være med i etterforskningsgruppen? Selvfølgelig,» sier han.
En diplomat fra et NATO-land uttalte seg til Financial Times og uttrykte frustrasjon som svar på Zelenskys kommentarer. «Dette begynner å bli latterlig. Ukrainerne ødelegger [vår] tillit til dem. Ingen skylder på Ukraina, og de lyver åpenlyst. Dette er mer ødeleggende enn missilet,» sier diplomaten.
Da nyheten om missilet som traff Polen først kom, framstilte Zelensky og hans topprådgivere hendelsen som et bevisst russisk angrep på et NATO-medlem, og antydet at militæralliansen burde iverksette tiltak. Ethvert NATO-angrep på Russland ville bety tredje verdenskrig, som raskt kunne spinne ut i atomkrig.
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa til og med at ideen om at et ukrainsk missil traff Polen var en «konspirasjonsteori» som spres av Russland. «Russland fremmer nå en konspirasjonsteori om at det angivelig var et missil fra ukrainsk luftforsvar som falt på det polske territorium. Noe som ikke er sant. Ingen bør kjøpe russisk propaganda eller forsterke deres budskap», skrev han på Twitter tirsdag.
Men dagen etter bekreftet NATO at det trolig var en ukrainsk rakett. «Vår foreløpige analyse tyder på at hendelsen sannsynligvis var forårsaket av et ukrainsk luftvernmissil, avfyrt for å forsvare ukrainsk territorium mot russiske kryssermissilangrep,» sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Polen kom til en lignende konklusjon, og USA sa at de ikke hadde sett noen bevis for å motsi at det var en ukrainsk rakett. Missilet landet i Polen mens Russland lanserte massive angrep over Ukraina, rettet mot infrastruktur.
Mens de erkjenner at det var en ukrainsk rakett, sier NATO og USA at Russland «bærer det ultimate ansvaret», men det er ingen tegn til at det vil bli en eskalering, og Stoltenberg sa at han ikke ser noen trusler fra Russland.
Polen vurderte å innkalle til konsultasjoner med NATO-allierte om hendelsen under artikkel 4, men Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa at det sannsynligvis ikke vil være nødvendig. «De fleste bevisene vi har samlet så langt viser at det sannsynligvis ikke vil være behov for å påberope seg artikkel 4 denne gangen,» sa han.
Ukraine At Odds With Western Backers Over Missile That Hit Poland
Av Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp.
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.