Nyhetsbrev steigan.no 18.10.2023
USA styrker okkupasjonsbasene sine i Syria
Politisk krise i Tyskland – AfD nest største parti
Debatt: Er kjernekraft en av fremtidens energikilder?
Nytt EU-direktiv en økonomisk bombe
Raseri mot Israel over hele verden etter bombinga av al-Ahli-sjukehuset i Gaza
Rapport: Israels bakkeinvasjon i Gaza forsinket på grunn av frykt for Hizbollah-angrep
Skjebnetid – vet du hvor mye makt WHO vil få over Norge?
Du har ikke lov til å si at NATO forårsaket krigen, med mindre du er NATOs generalsekretær
USA står overfor et geopolitisk nederlag i Gaza
USA styrker okkupasjonsbasene sine i Syria
Av red. PSt - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/usa-styrker-okkupasjonsbasene-sine-i-syria/
Frykten for større regional konflikt øker.
Washington har gitt sine styrker som okkuperer Syrias nordøstlige Deir Ezzor- og Hasakah-guvernementer tilleggsutstyr, rapporterte tyrkiske medier 15. august, i påvente av angrep fra syriske regjeringsstyrker støttet av Iran. Dette skriver nettavisa The Cradle.
«USA forsynte sine styrker i Deir Ezzor-guvernementet med radarsystemer,» sa Anadolu Agency ( AA ) søndag, med henvisning til lokale kilder.
Amerikanske tropper og deres kurdiske allierte i de syriske demokratiske styrkene (SDF) okkuperer områder øst for Eufrat-elva, mens områder vest for elva er kontrollert av den syriske hæren og dens allierte.
USA har nylig forsterket sin okkupasjon i Syria i frykt for angrep fra Iran-tilknyttede grupper. Slike angrep har økt i antall de siste to årene. I mars 2023 ble en amerikansk kontraktør drept i et slikt angrep på en amerikansk base i Nord-Syria.
En høytstående amerikansk tjenestemann ble anonymt sitert for å si i juli at Russland og Iran har koordinert en presskampanje mot Washington i Syria, med sikte på å presse landet til å trekke sine styrker ut av landet.
I slutten av august sto SDF – som hjelper Washington med å plyndre oljefeltene de okkuperer i Syria – overfor et omfattende væpnet opprør fra arabiske stammestyrker.
SDF-ledere anklaget syriske regjeringsstyrker og Iran for å sette i gang stammeopprøret som for pågår for tida.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier at USAs støtte til SDF truer Tyrkias nasjonale sikkerhet. 5. oktober bekreftet Pentagon at USA hadde skutt ned en tyrkisk drone over Øst-Syria.
I forbindelse med Israels bombing av Gaza viser det seg at NATO-landet Tyrkia er mer på linje med Russland, Kina og Iran enn med sine NATO-«partnere».
Politisk krise i Tyskland – AfD nest største parti
Av red. PSt - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/politisk-krise-i-tyskland-afd-nest-storste-parti/
Den regjerende venstre-liberale koalisjonen krasjer fullstendig i meningsmålingene. Samtidig rykker det høyreorienterte Alternativet for Tyskland (AfD) videre og setter en ny rekord i en stor ny meningsmåling.
I følge den siste ARD Deutschlandtrend-målingen har alle partiene i den regjerende trafikklyskoalisjonen (rødt, gult, grønt) bare 33 prosent av stemmene, mens AfD nå er sterkere enn SPD og Fridemokratene (FDP) til sammen, og oppnår 23 prosent av stemmene i målinga.
I følge Infratest dimap har trepartikoalisjonen nådd et nytt lavmål blant tyskerne. Bare 15 prosent støtter SPD, mens 13 prosent ville stemme på De Grønne og 5 prosent på FDP. Gitt at 5 prosent er nødvendig for å komme inn i parlamentet, er FDP truet av å bli fullstendig fjernet, noe som gjør at koalisjonen står på stadig mer vaklende grunn.
AfD har lenge hatt over 30% av stemmene i det gamle DDR (unntatt Berlin), men nå oppnår de også stor oppslutning i vest. De ble nest største parti ved valget i Hessen med 18,4% (mot grensa itil Frankrike og Sveits) og ble nummer tre i Bayern med 14,6% av stemmene.
Tradisjonelt oppsto AfD som et høyrepopulistisk og i noen tilfeller høyreekstremt parti knyttet til motstand mot innvandringspolitikken. Men nå er andre saker med på å dra partiet opp, slik som motstand mot krigen i Ukraina. Partiet ønsker våpenhvile og varig fred med Russland. Partiet er også motstander av «det grønne skiftet» og Tysklands «avkarbonisering«. De ønsker også stans i bygginga av nye vindturbiner i Tyskland. Partiet har også markert motstand mot koronapolitikken.
Alt dette er saker der det er stor uro og motstand i Tyskland og der de gamle partiene har stått på samme linje.
AfDs framgang skyldes også at Tyskland nå har den svakeste og dårligste regjeringa landet har hatt i nyere tid.
Debatt: Er kjernekraft en av fremtidens energikilder?
Av Bertil Carlman - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/debatt-er-kjernekraft-en-av-fremtidens-energikilder/
Den svenske arbeideravisen Proletären skriver om kjernekraft i nummer 33 for inneværende år. Lederens overskrift er «Mer kjernekraft vil ikke løse krisen» og deretter følger «Det er ikke mer kjernekraft vi trenger, men sol, vind og vann.» Jeg minner naturligvis om folkeavstemningen om atomkraft 23. mars 1980 og demonstrasjonene mot atomkraftverket i Barsebäck. Proletären inntar omtrent samme standpunkt som atomkraftmotstanderne gjorde på 1970-tallet, da de blant annet ropte i demonstrasjoner: «Vad skall väck? Barsebäck! Vad skall in? Sol och vind!». En forskjell er at motstanden nå er kledd i tydeligere antikapitalistiske klær.
Lederen diskuterer først ulike tegn på klimaendringer, men forveksler klima og vær. «De som prøver å antyde at rekordtemperaturer rundt om i verden, rekordregn over Kina, den milde vinteren i Sør-Amerika og de 19 centimeter haglballene i Italia er bevis på naturlige værobservasjoner, er mot bedre vitende.» Årets nedbørsrekord over Kina og den milde vinteren i Sør-Amerika er værobservasjoner, ikke klimaobservasjoner. Du kan ikke si på mandag at dette kommer til å bli en dårlig uke. Enkelthendelser, som lederskribenten viser til, viser at vedkommende har dårlig forstått statistikk, som er en grunnleggende og komplisert matematisk hjelpemetode for å beskrive klimaendringene som er påvist. Jeg vet ikke hva gigantiske hagl har å gjøre i denne sammenhengen. Da jeg var barn på 1950-tallet, husker jeg min far, en sommer da vi hadde en kraftig haglstorm, fortalte meg at gigantiske hagl hadde drept kyr i Sør-Afrika, hagl på størrelse med tennisballer.
Proletären har en markant manglende evne til å løfte perspektivet til globalt nivå i flere viktige spørsmål. Klimaspørsmål er internasjonale. Spørsmål om energiforbruk og konsekvensene av dette forbruket er internasjonale. «Det må bygges, erstattes, fornyes og utvikles, noe som i mange tilfeller er både bra og rimelig, men dagens klimautfordringer har ikke sin løsning på å forbruke enda mer energi, noe som også krever tilgang til enda mer naturressurser og mer transport. I stedet krever klimaomstillingen en helt ny måte å organisere samfunnet på.» Sitatet refererer selvfølgelig til Sverige, og det er mulig at vi svensker i et fremtidig samfunn, som er «organisert på en ny måte [sosialistisk?]» trenger ikke å forbruke mer energi. Men hvordan kan klimapåvirkende energiforbruk kompenseres?
Proletären bør lese nettavisen steigan.no oftere. Det er mange artikler som går gjennom problemene med «sol og vind». Etter en del diskusjon om den svenske regjeringens og kapitalens rop om mer energi, skriver Proletären «Innbyggerne bør dermed kunne bli overkjørt, til tross for at det ikke finnes noen helt sikker kjernekraft og at avfallsproblemet er like uløst i dag som det var på 70-tallet. Teknologien for et trygt sluttlager eksisterer rett og slett ikke.» Hva med problemene som eksisterer med vindturbiner og solparker? Sverige og Norge har relativt god tilgang på vannkraft. Men hvordan skal det tredje skandinaviske landet, Danmark, også erstatte det? Hvordan kan de vestafrikanske landene, som nå sparker ut fransk nykolonialisme, få den energien de trenger for å nå en anstendig levestandard, hvis energien ikke delvis er basert på karbonforbindelser?
Så hva kan du finne i verden om dagens kjernekraft, når du tør å se opp? Jeg vil starte med en video fra CGTN Mer Kina-ASEAN samarbeid om fredelig bruk av kjernefysisk teknologi. Samtalen ledes av journalisten Wang Guan og presenteres som følger: «Det andre Kina-ASEAN-forumet for fredelig bruk av kjernefysisk teknologi ble holdt fra 16. til 17. september [2023] i Nanning, hovedstaden i Guangxi Zhuang autonome region i Sør-Kina, mens Kina og ASEAN-landene utdyper sitt samarbeid om kjernekraft og kjernefysiske applikasjoner. Wang Guan reiste til Nanning og satte seg ned med Deng Ge, generalsekretær i Kinas atomenergiadministrasjon; Lu Tiezhong, styreformann i ‘China National Nuclear Power Co., Ltd.’ og Pennapa Kanchana, visegeneralsekretær for Thailands ‘Office of Atoms for Peace’, for å diskutere hvordan Kina kan gi løsninger på ASEAN-landenes energiovergang i tråd med karbonnøytralitetsmål og FNs bærekraftige utviklingsmål. Kjernefysiske applikasjoner innen landbruk, medisin og helsevesen er avgjørende, sier Deng Ge, og Kina har gitt kunnskap og opplæring til ASEAN-landene, og vil fortsette å gjøre det. Lu Tiezhong bemerker at Kina rangerer først når det gjelder atomsikkerhet; En ære gitt risikoen og utfordringene knyttet til kjernefysisk teknologi. Wang Guan spør Pennapa Kanchana hvordan Thailands Tokamak-1, et fusjonsenergiforskningskraftverk utviklet i samarbeid med ‘Thailand Institute of Nuclear Technology’ og ‘Chinese Academy of Science’, vil bidra til utvikling av bærekraftig energiforskning og vitenskapelig samarbeid mellom de to landene.» I samtalen påpeker Deng Ge: «Hvis Kina ønsker å oppnå ‘karbonnøytralitet’ innen 2060, er atomkraft et must.»
Kina jobber også med småskala modulære reaktorer. Et annet eksempel fra CGTN på dette: Over 200 foreign nuclear experts visit world’s first onshore small modular reactor in China. Det handler om hvordan atomeksperter fra mer enn 50 land og regioner besøkte Linglong-1, som er verdens første kommersielle modulære reaktor (SMR) på land og ligger i Hainan-provinsen.
Skal vi tenke på klimamålene, kan vi se hva svenske energiforsk.se skrev i 2019: FN: Kärnkraften viktig för klimatmålen. På møtet i 2019 var FN representert ved visegeneralsekretær Zhenmin Liu. I talen tok han utgangspunkt i Greta Thunbergs globale klimamanifestasjoner og det faktum at stadig flere krever kraftig økt handling. Han skal ha sagt «Med lave karbondioksidutslipp bidrar kjernekraft til utslippsreduksjoner i dag og potensielt i fremtiden. Alt avhenger av hvordan ulike land verdsetter de forskjellige fossilfrie kraftkildene.» Liu beskrev også utfordringene som kjernekraft står overfor, og at disse må løses for at kjernekraft skal bidra: aldringsfenomener, kostnader og avfallshåndtering.
Vi forlater Kina, et kjernekraftland, og går til Russland, som også har en avansert kjernekraftvirksomhet. På energinyheter.se finner jeg følgende Bygget av Bangladesh första kärnkraftverk igång. Det er statseide Rosatom som bygger (2013). Artikkelen sier «Nylig startet den første fasen av arbeidet med Bangladeshs aller første atomkraftverk. Anlegget skal driftes etter russisk teknologi.»
Av helt irrelevante grunner (i denne sammenhengen) er det nå mange på jorden som kjenner navnet på Europas største atomkraftverk Zaporozhye i Ukraina (nå i Russland ifølge russisk offisiell mening.) Russia Today skrev nylig at Russland kunngjør tidslinje for relansering av Europas største atomkraftverk. I artikkelen kan du lese at generaldirektøren for Rosatom, Aleksey Likhachev, mener at «Så vanskelig som det har vært, sørget vi for sikker drift av stasjonen». Han sa også «Jeg tror at neste år, etter hvert som situasjonen utvikler seg, vil vi se etter alternativer og muligheter for å gjøre dette anlegget aktivt operativt igjen.» ‘Situasjonen’ Aleksej sikter til er sannsynligvis, eller rettere sagt ganske sikkert, krigen mellom NATO og Russland i Ukraina.
De fleste kjernekraftverk bruker uran som ‘drivstoff’. Men allerede på 1960-tallet ble det bygget et eksperimentelt kraftverk i Oak Ridge i USA, som brukte grunnstoffet Thorium som brensel. De fungerer som følgende video beskriver Grunnleggende saltsmeltereaktor. Et nettsted som kaller seg Exploratis har følgende video Kinas nye Thoriumreaktor er en game changer! så det er ikke laget av det offisielle Kina. Det samme gjelder ‘The Futurists’ video Nuclear 4.0: Chinas NEW Thorium Reactor Changes Everything! Kina-ekspert Cyrus Jansen skriver også om denne reaktoren: China is Doing Something CRAZY with Nuclear Power! ‘Crazy’ og ‘Gamechanger’, hva menes? Vel, hva med atomkraftverk som bygges i Gobi-ørkenen? IAEA skriver om disse kjernekraftverkene: Thoriums langsiktige potensial innen kjernekraft.
Til slutt har vi også Tokamak-reaktorene, som fungerer omtrent som solen, og dermed har tungt hydrogen, deuterium, som drivstoff. Men denne opprinnelig russiske oppfinnelsen tilhører sannsynligvis mer en fjern fremtid, selv om du kan lese på nettet om hva som er oppnådd i Kina «Ifølge en artikkel fra ‘Warp News’, har en kinesisk tokamakreaktor nylig nådd en temperatur på 120 millioner grader Celsius i 101 sekunder, noe som er ny rekord. Dette er ett skritt nærmere å løse energiforsyningens hellige gral, fusjonskraft.»
Hva gjøres så i Europas viktigste økonomiske motor, Tyskland? Jo man tar fram kolkraftverk ur malpåsen!
Hvis den svenske arbeideravisen Proletären skal ha en lederartikkel om kjernekraft, må den ikke være uvitende og nesten engstelig. Ja, hvis du tror du kan være «helt sikker», så er du engstelig. Hvis du skal skrive for arbeiderklassen, som vet at hele fremtiden er mer eller mindre usikker, så må du være godt lest, og til tross for all usikkerheten, innpode tro på fremtiden, selv om den umiddelbare fremtiden i Skandinavia, som i hele den vestlige verden, ikke er veldig lys for det arbeidende folket.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Nytt EU-direktiv en økonomisk bombe
Av red. PSt - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/nytt-eu-direktiv-en-okonomisk-bombe/
Klima- og miljøministrene i EU-landene ble mandag enige om et nytt avløpsdirektiv. Landene tar sikte på å redusere utslipp ved at urbane steder må rense avløpsvannet med mer avansert og dyrere teknologi.
Her er pressemeldinga fra møtet.
I vedtaket fra EUs klima- og miljøministre mandag ønsker de nye strengere reglene skal omfatte tettsteder med mer enn 1250 innbyggere. I dagens regelverk er grensen 2000 innbyggere ved utslipp til ferskvann og 10.000 innbyggere for utslipp til sjø. Kommisjonen foreslo 1000 innbyggere som grense, uten å skille mellom innsjø og utslipp til sjø. Alle tettsteder med mer enn 1250 innbyggere må bygge felles renseanlegg.
Energi og klima skriver:
Norge har drevet en omfattende kampanje for å få EU til å innse at småsteder langs norskekysten er i en spesiell situasjon.
– Vi er selvsagt for at man må rense mye mer om utslippene skal ut i en innsjø som Mjøsa enn om det er et utslipp fra et lite tettsted på utsiden av Senja. For små kystsamfunn som har sine utslipp til Atlanterhavet eller Barentshavet, blir dette dyrt, energikrevende og med en svært liten miljøgevinst, sa daværende klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, da han i april brukte det uformelle klimaministermøte i Stockholm til å fremme Norges syn.
Da Norge har en lang kystlinje, kan vi bli truffet hardt av direktivet. Rådgiver Elisabeth Lyngstad i organisasjonen Norsk Vann varslet i mai at grepene kan bli svært dyre for kommunene i Norge. Veldig mange tettbygde strøk vil nemlig falle inn under de nye kravene til renseanlegg.
– Dette kan bli en økonomisk bombe, spesielt for innbyggerne i distrikts-Norge, sa hun da til Altinget.
Kritikerne av vedtaket sier at det for Norges vedkommende ikke vil ha noen miljøeffekt, men at det vil bli svært dyrt for kommunene og for innbyggerne som i siste instans vil bære byrden.
På toppen av enorme miljøkrav til boliger
Nye EU-regler vil kreve at over 200.000 boliger må renoveres innen 2030, ifølge Huseierne. De krever fem statlige tiltak, inkludert minst én milliard årlig i direkte støtte til energieffektivisering.
E24 skrev i fjor:
EU har varslet at medlemslandene skal avkarbonisere sine bygninger innen 2050, og det vil gjelde også for norske bygninger.
Samtidig har Norges regjering varslet at den vil kutte energibruken i bygninger med 10 terawattimer innen 2030, og planen skal komme i budsjettet for 2023.
I Europa må blant annet olje- og gassfyring fases ut, og bygningene fyres med mer bærekraftige løsninger. I Norge er løsningen særlig å etterisolere og skifte dører og vinduer, mener forbrukerorganisasjonen Huseierne.
EUs kommende bygningsenergidirektiv vil kunne kreve at eierne av mer enn 200.000 norske boliger tar sparegrep frem mot 2030, mener Huseierne.
«Du skal ikke eie noe og være lykkelig»
Det er ikke urimelig å se denne politikken som en konkretisering og iverksetting av politikken til World Economic Forum som går ut på at vanlige mennesker «ikke skal eie noe, men være lykkelige».
Alle de nye direktivene i «det grønne skiftet» går ut på at det skal bli så dyrt for vanlige mennesker å leve at de ikke kan eie bolig, ikke kan eie bil, men bli drevet inn i en nyfattigdom som vi knapt kan ane rekkevidden av.
Raseri mot Israel over hele verden etter bombinga av al-Ahli-sjukehuset i Gaza
Av Pål Steigan - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/raseri-mot-israel-over-hele-verden-etter-bombinga-av-al-ahli-sjukehuset-i-gaza/
Jordan avlyser møte med Joe Biden. Israel legger skylda på Islamsk Jihad som avviser at de har noe med det å gjøre. Antall drepte skal være over 500. Frankrike krever umiddelbar åpning av humanitær korridor.
Middle East Eye skriver:
– Et israelsk luftangrep på al-Ahli al-Arab-sykehuset som drepte minst 500 har blitt fordømt som en «massakre» og «brudd på internasjonale lover». Angrepet ble sterkt fordømt av blant annet Qatar, Egypt, Tyrkia, Iran, Bahrain, Canada og Saudi-Arabia.
– Jordans utenriksminister Ayman Safadi har avlyst toppmøtet mellom USA, Egypt og palestinske ledere som er planlagt til i morgen etter sjukehusangrepet.
Jordans kong Abdullah kaller Israels bombing av sjukehuset for «en forferdelig krigsforbrytelse».
USAs president Joe Biden har til hensikt å stille Israel «noen tøffe spørsmål» når han ankommer landet onsdag, sa John Kirby, talsmann for det nasjonale sikkerhetsrådet.
«Vi ønsker alle å vite hva som skjedde i angrepet på Gaza-sykehuset,» sa Kirby angående et angrep på al-Ahli al-Arab-sykehuset i Gaza by som drepte mer enn 500 mennesker, ifølge palestinske tjenestemenn.
Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian ankom Jeddah Saudi-Arabia onsdag, viser videoer lagt ut på sosiale medier.
Saudi-Arabia og Pakistan ba om et hastemøte i Organisasjonen for islamsk samarbeid for å ta opp Israel-Palestina-krigen.
Pakistans utenriksminister Jalil Abbas Jillani ankom Saudi-Arabia tirsdag.
Amir-Abdollahian ankom Jeddah da arabiske og muslimske stater fordømte Israel for et angrep på al-Ahli al-Arab sjukehuset i Gaza by som drepte mer enn 500 mennesker, ifølge palestinske tjenestemenn.
Den episkopale kirken i Jerusalem som administrerer al-Ahli al-Arab-sjukehuset i Gaza by var bekymret for at sykehuset deres ville bli målrettet i flere dager etter at Israel avfyrte et varselskudd mot anlegget på lørdag.
«Vi har vært mer livredde da et missil traff sykehuset på lørdag som en advarsel,» sa en prest ved bispedømmet i Jerusalem, som administrerer sjukehuset, til BBC.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa tirsdag at angrepet på sjukehuset var «det siste eksemplet på Israels angrep uten respekt for de mest grunnleggende menneskelige verdiene».
Se også al-Jazeeras dekning av bombinga.
IDF hevder at Islamsk Jihad var ansvarlige
Israel Defence Forces hevder at det var et rakett fra Islamsk Jihad som ved en feil førte til eksplosjonen i sjukehuset.
Palestine Chronicle har publisert en analyse av hendelsen der de avviser den israelske versjonen:
What We Know about the Israeli Massacre at the Christian Al-Ahli Hospital in Gaza
Deconstructing a Lie: How Israel Bombed Al-Ahli Hospital, then Changed Its Story Twice
En veteran fra US Marine Corps har gjort en ekspertanalyse av den nylige bombeangrepet på sjukehuset avslører kritiske funn, og hans konklusjon er at:
Basert på bevisene, kan dette ikke ha vært den islamske jihad, som hevdet av den israelske forsvarsstyrken, basert på vår analyse av informasjonen vi har så langt. De har ikke kapasiteten til slike avanserte våpen.
Frankrikes president Emmanuelle Macron sier at bombinga av sjukehuset representerer et «paradigmeskifte»:
Den israelske avisa Haaretz skriver: Not Tomorrow. Not Next Week. Netanyahu Must Go Now.
Colombias president Gustavo Petro har forsterket sin kritikk av Israel og antydet at landet hans kan trenge å avbryte de diplomatiske forbindelsene med Israel, mens hans utenriksminister har foreslått at Israels ambassadør bør forlate landet.
Les hele artikkelen—>https://steigan.no/2023/10/raseri-mot-israel-over-hele-verden-etter-bombinga-av-al-ahli-sjukehuset-i-gaza/
Rapport: Israels bakkeinvasjon i Gaza forsinket på grunn av frykt for Hizbollah-angrep
Av Dave DeCamp - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/rapport-israels-bakkeinvasjon-i-gaza-forsinket-pa-grunn-av-frykt-for-hizbollah-angrep/
Kilder fortalte The Jerusalem Post at frem til dette punktet har Hizbollah-angrep vært på et «ganske lavt nivå».
Anti-War, 16. oktober 2023.
Jerusalem Post rapporterte mandag at Israel ennå ikke har startet en bakkeinvasjon av Gaza på grunn av frykt for at Hizbollah kan starte et stort angrep fra nord.
Et israelsk bakkeangrep så ut til å være nært forestående fredag og lørdag, etter at Israel ba 1,1 millioner palestinere evakuere nord-Gaza, men nå er det uklart når invasjonen vil starte. New York Times har tidligere meldt at invasjonen ble forsinket på grunn av værforholdene.
Kilder fortalte The Jerusalem Post at Israel var bekymret for at Hizbollah kunne vente til hoveddelen av det israelske militæret er opptatt med bakkeinvasjonen i sør for så å åpne en ny front i nord.
Israel og Hizbollah har utvekslet ild på grensen mellom Israel og Libanon, og det har vært tap, men Post-rapporten sa at Hizbollahs angrep har vært på et «ganske lavt nivå.»
Rapporten kommer samtidig som Iran advarer om at «motstandsbevegelsen» i regionen, med henvisning til Hizbollah og sjiamilitser som opererer i Irak og Syria, kan iverksette tiltak dersom Israels bombardement av Gaza ikke stopper.
«Motstandsfronten er i stand til å føre en langsiktig krig med [Israel] … I de kommende timene kan vi forvente en forebyggende handling fra motstandsfronten», sa Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian mandag. «Hvis forbrytelsene i Gaza ikke stopper umiddelbart, vil nye fronter bli åpnet.»
USA har utplassert to angrepsgrupper ledet av hver sitt hangarskip, til det østlige Middelhavet, under påskudd av å avskrekke regionale aktører fra å delta i krigen. Implikasjonen er at hvis Hizbollah lanserer et stort angrep på Israel, kan USA gripe direkte inn, noe som betyr en stor regional krig.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
Report: Israel’s Gaza Ground Invasion Delayed Due to Fears of Hezbollah Attack
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Skjebnetid – vet du hvor mye makt WHO vil få over Norge?
Av Eirik Værnes - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/skjebnetid-vet-du-hvor-mye-makt-who-vil-fa-over-norge/
Når WHO forhandler i lukkede rom, krever det åpen debatt – foredraget ‘Hvor mye myndighet vil gi til WHO?’ skal holdes på Litteraturhuset i Oslo.
Møt opp på Litteraturhuset, lørdag 21. oktober, for å få med deg en juridisk gjennomgang av WHO-forhandlingene. Professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt, vil komme med en analyse av pandemi-traktaten og endringene i internasjonale helsereguleringer, og legge grunnlaget for en debatt om de viktige forhandlingene som foregår bak lukkede dører.
Mens jeg skriver dette sitter jeg på min stamkafé, med en trippel espresso foran meg. Jeg trenger litt futt for å sette i gang med dagens oppgaver. Jeg ser på menneskene som sitter sammen og prater. De som står tett i tett i kø foran disken med bakervarer, og vurderer hva de skal spise til lunsj. Det er venner som møtes over en kaffe, gamle ektepar, forretningsfolk i møte med kunder. Fredelig. Menneskene lener seg over bordene for å dele små problemer i fortrolighet. De veksler noen ord med sidemannen i køen. At de kan gjøre dette, tar de for gitt.
For bare to år siden var virkeligheten en annen, og innføringen av koronasertifikat var en reell mulighet. Et pass som skulle vise din helsestatus, gi grønt lys, og adgang til spisesteder, butikker og arrangementer. Eller rødt lys, for dem som ikke var «up-to-date» med siste vaksinedose.
Hvorfor tenker jeg på dette? Fordi jeg prøver å stille tankene inn på den virkeligheten som eksisterte for bare en kort tid siden, men som jeg, og de fleste andre, allerede har fortrengt. Fordi en internasjonal organisasjon fortsatt jobber med å utvikle dette passet, som de kaller «det nye kapittelet i utviklingen av digital helse».
Førstkommende lørdag, 21. oktober, kommer professor i rettsvitenskap, Morten Walløe Tvedt, til Litteraturhuset i Oslo. Der skal han ta for seg to forhandlinger som nå foregår mellom WHO og deres medlemsland. Det dreier seg om endringene i internasjonale helsereguleringer (IHR) og pandemi-traktaten. Fortvil ikke, om du ikke kjenner til disse forhandlingene, og syns det høres komplisert ut. Tvedt vil gjennomgå forslagene i avtalene, så det blir klart og tydelig hva de går ut på. Det blir også åpnet for å stille spørsmål i andre del av programmet.
Disse to forhandlingene er det viktig å være bevisst på, fordi de vil kunne legge grunnlaget for at WHO får myndighet over norsk helsepolitikk. Om en krisesituasjon skulle oppstå, vil WHO kunne innføre strenge tiltak for sine medlemsland, også Norge, selv om norske myndigheter, og det norske folk, skulle være uenige. Ja – WHO – den samme internasjonale organisasjonen som synes koronasertifikat fortsatt er en god idé, og som vil jobbe med å løfte EUs digitale koronasertifikat opp «på et globalt plan».
Selv om passet viste seg å ikke gjøre noe for å hindre smitte. Selv om passet skapte et skille mellom de «vaksinerte» og de «uvaksinerte». De som lydig fulgte alle råd fra myndighetene, og de som bestemte seg for å stoppe opp og vente, før de eventuelt tok en nylig utviklet vaksine, som ikke var testet for langtidsbivirkninger. Eller dem som bare fulgte magefølelsen, og tok et personlig helsevalg.
Noe det er viktig å huske på, er at de som valgte å avstå fra å ta flere doser, etter første eller andre vaksine, ble regnet som «uvaksinerte» etter 90 dager. Rødt lys. Om man først innfører et sånt pass, blir man altså nødt til å følge opp med nye behandlinger.
Nå ble koronasertifikatet lagt vekk i Norge, men hva skjer hvis vi gir fra oss myndigheten til å bestemme over vår egen helsepolitikk? Hvis endringene i IHR går gjennom, kan WHOs direktør ta avgjørelser for norsk helsepolitikk, om en krise skulle bryte ut. Da kan det komme tiltak som stenging av skoler og barnehager, krav om bruk av munnbind og vaksinasjon. Vil koronasertifikatet også komme tilbake? WHO mener jo tydeligvis at det er et viktig helsetiltak. Og de ønsker å løfte det opp på et globalt nivå.
5. juni 2023 blir passet kalt «a central pillar of the EU’s COVID response, the EU Digital COVID certificate is being scaled up to global level.» Her er en pressemeldingen fra EUs kommissær for helse, Stella Kyriakides.
Press Statement by Commissioner Stella Kyriakides at the launch of the WHO Global Digital Health Certification Network
Samtidig blir pandemi-traktaten en bindende avtale mellom WHOs medlemsland, om hvordan man skal respondere på fremtidige pandemier. Når vi gir fra oss rettighetene våre, sitter vi i saksa.
Se Dr. John Campbell:
Heldigvis finnes det kritiske stemmer. Når media er stille, og overser den skremmende utviklingen, blir disse spesielt viktige.
Tvedt vil foreta en juridisk gjennomgang og analyse av pandemi-traktaten og endringene i de internasjonale helsereguleringene. Det kompliserte stoffet skal gjøres klart og tydelig, og det blir også mulighet for å stille spørsmål i siste del av foredraget.
Foredraget har tittelen: ‘Hvor mye myndighet vil vi gi til WHO?’ og går i Berner-salen fra klokken 11.00 til 13.00. Det er gratis. Det anbefales å komme tidlig, da det er et begrenset antall plasser.
Norge har tid frem til januar 2024 til å komme med innspill eller innsigelser til forslagene. Det haster med å få i gang en åpen debatt om saken.
Les flere artikler på steigan.no om WHO-traktaten
Du har ikke lov til å si at NATO forårsaket krigen, med mindre du er NATOs generalsekretær
Av skribent - 18. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/du-har-ikke-lov-til-a-si-at-nato-forarsaket-krigen-med-mindre-du-er-natos-generalsekretaer/
Det er to konkurrerende fortellinger om opprinnelsen til Ukrainakrigen.
Ifølge ett narrativ er Vladimir Putin en Hitler-lignende aggressor. Han vil gjenopprette det sovjetiske imperiet ved å sluke Ukraina og true de baltiske landene, Polen og nasjonene lenger vest. Denne fortellingen ble skapt av Washington og Brussel. Den har blitt gjentatt av europeiske ledere og gjentatt i det uendelige i media. Hvis du aksepterer denne fortellingen, vil du bli hyllet som en humanitær, en dydig borger av Europa, Vesten og verden.
Det andre narrativet hevder at Putin invaderte Ukraina fordi han oppfattet en trussel fra Vesten – spesielt fra den økende militariseringen av Ukraina. Dette narrativet har blitt undertrykt av vestlige regjeringer og latterliggjort i media. Hvis du sier at «NATO gjorde det», vil du bli kalt «Kremls nikkedukke» eller «Putins marionett».
Med mindre du er sjef for NATO.
Tidlig i forrige måned, da han talte til Europaparlamentets utenrikskomité, kommenterte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg Finlands nylige inntreden i alliansen. Han benyttet anledningen til å håne Vladimir Putin. Med dét gjorde han det økonomen Jeffrey Sachs ved Columbia University beskrev som en «Washington-tabbe». Dette betydde «at han ved et uhell plumpet ut med sannheten».
Ifølge Stoltenberg,
«President Putin erklærte høsten 2021, og sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at NATO skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. … Det skrev vi selvfølgelig ikke under på. … Han ville at vi skulle undertegne det løftet, aldri utvide NATO. … Det avviste vi. Så han gikk til krig for å hindre NATO, mer NATO, nær sine grenser. Han har fått det stikk motsatte.»
Stoltenbergs kommentarer var sjokkerende i sin ærlighet, men ingen burde ha blitt overrasket over å høre at Putin «gikk til krig for å forhindre NATO, mer NATO, nær sine grenser».
Fra 1990-årene spådde fremtredende diplomater og akademikere katastrofe hvis NATO utvidet seg mot Russland. Tre tidligere amerikanske ambassadører til Moskva – George Kennan (som utviklet containment-strategien med å «kontrollere» Sovjetunionen), William Burns (for tiden direktør for CIA), og Jack Matlock Jr. (som hjalp til med å forhandle frem slutten på den kalde krigen) – advarte alle mot NATO-utvidelse.
Fremtredende hauker motsatte seg også utvidelsen av NATO. Disse inkluderer Paul Nitze, forfatter av et hemmelig dokument, kjent som NSC 68, som styrte amerikansk militærpolitikk under den kalde krigen, og Richard Pipes, en korsfarende antikommunistisk Harvard-professor. I et åpent brev i 1997 hevdet 40 av de mest erfarne diplomater, militære skikkelser og akademikere i USA, at utvidelsen av NATO ville være den verste utenrikspolitiske katastrofen i hele perioden etter Den kalde krigen.
I 2008, bare måneder før NATO tilbød en «åpen dør» til Ukraina og Georgia, skrev ambassadør Burns følgende i en konfidensiell e-post til utenriksministeren og andre høytstående embetsrepresentanter: «Ukrainsk inntreden i NATO er den klareste av alle røde linjer for den russiske eliten (ikke bare Putin).» Senere i 2008 konkluderte USAs NIC, det nasjonale etterretningsrådet med, at ved å tilby medlemskap til Ukraina, hadde NATO skapt en reell risiko for at Russland kunne annektere Krim og også invadere Ukraina. I 2014 spådde den eminente statsviteren John Mearsheimer ved University of Chicago, offentlig, at hvis USAs politikk overfor Ukraina ikke endret seg, ville Russland «ødelegge» Ukraina i stedet for å la det bli et vestlig militært bolverk på Russlands grense.
Så ingen burde ha blitt overrasket over hva Stoltenberg lot glippe ut.
Den pågående krigen ødelegger ikke bare Ukraina, men skaper en reell og økende risiko for atomkrig. Den uttalelsen er ikke russisk propaganda. Den er basert på en ny rapport fra RAND Corporation, en tenketank finansiert av det amerikanske militæret – omtrent så langt fra russisk propaganda som man kan forestille seg. I fet skrift sier RAND-rapporten: «Ytterligere bevisst eskalering, inkludert russisk nukleær eskalering, er høyst sannsynlig.» Slik bruk av atomvåpen «kan være overraskende omfattende». Hvis Moskva bruker atomvåpen, «kan det være relativt ubegrenset», muligens ved bruk av strategiske stridshoder.
I møte med overveldende bevis om faren ved NATO-utvidelse, hvordan gikk vestlige bekymringer med hensyn til NATO til å bli kalt russisk propaganda? Det skjedde ikke naturlig. Snarere har vi i Vesten vært ofre for hva forskere som Noam Chomsky har kalt «Manufacturing of Concent – produksjon av samtykke.» I demokratier kan ikke elitene gjennomføre sine mål ved autoritær ordre. I stedet bruker de sin enorme makt til å manipulere opinionen, og skaper en kunstig konsensus for å støtte deres valgte politikk. Altfor ofte er denne politikken utrolig farlig, grusom og inkompetent. Ifølge en studie fra Brown University har USAs kriger siden angrepet på World Trade Towers i 2001, ført til at over tre millioner mennesker har dødd.
Det finnes bare én løsning på den pågående katastrofen i Ukraina. Den er ikke bra, men den er den beste som er tilgjengelig: å umiddelbart presse på for en våpenhvile, etterfulgt av en forhandlet løsning. Og vi må se virkeligheten i øynene. Ukraina vil ikke bli helt. Land vil gå tapt, og de døde på begge sider vil ikke bli gjenopplivet. De 50.000 ukrainerne som har måttet tåle amputasjoner, vil ikke få tilbake lemmene. De utallige unge russiske mennene som ble brent levende i sine stridsvogner, vil ikke vende tilbake til sine koner, barn og foreldre. Men i det minste vil denne forferdelige krigen ende før ting blir verre for alle, eller spinner helt ut av kontroll.
Putin måtte ikke å gå til krig. Men han ble presset til veggs av elitene i Washington og Brussel. Hadde situasjonen vært omvendt – la oss si hvis Russland eller Kina hadde forsøkt å omringe USA med militærbaser og øvd på å avfyre raketter rett på USAs grense, slik NATO gjorde i Estland i 2020 og 2021 – ville Washington også ha gått til krig.
Så nei, Herr Putin er ikke en paranoid galning. Uansett hvor mye man må motsette seg, avsky og beklage den forferdelige krigen han utløste, må man også erkjenne at Putin gjorde akkurat det USA ville ha gjort i hans situasjon. De fleste andre land ville også ha gjort det samme, forutsatt at de hadde tilstrekkelig militær makt.
Til tross for Stoltenbergs kommentarer synes de utenrikspolitiske elitene i Washington og EU å være psykologisk ute av stand til å erkjenne sannheten. I stedet for å innrømme sine feil og ta ansvar for katastrofen de skapte, vil disse lederne doble innsatsen, og presse den samme fortellingen enda hardere. Dette gjorde president Biden nylig i FN. Det er derfor opp til folket i Europa, USA og det globale flertallet – og lederne med intelligens, integritet og uavhengig sinn – å ta roret og kreve en slutt på denne krigen nå.
Opprinnelig publisert på italiensk 8. oktober i den italienske avisen Il fatto quotidiano.
You’re Not Allowed To Say That NATO Caused the War, Unless You Are NATO’s Secretary General
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Benjamin Abelow er forfatter av How the West Brought War to Ukraine: Understanding How U.S. and NATO Policies Led to Crisis, War, and the Risk of Nuclear Catastrophe. Boken er oversatt til tysk, italiensk, polsk, dansk og slovensk, med fransk, nederlandsk og andre oversettelser på vei. Abelow har en B.A. i moderne europeisk historie fra University of Pennsylvania og en M.D. fra Yale School of Medicine, hvor han også fungerte som foreleser i medisin. Han har tidligere jobbet i Washington, DC, skrevet, drevet lobbyvirksomhet i Kongressen og forelest om atomvåpenpolitikk. Hans andre interesseområder inkluderer studier av traumer, inkludert krigstraumer.
USA står overfor et geopolitisk nederlag i Gaza
Av M. K. Bhadrakumar - 17. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/usa-star-overfor-et-geopolitisk-nederlag-i-gaza/
Hundre år etter det arabiske opprøret (1916–1918) mot de regjerende osmanske tyrkerne, midt i det forestående nederlaget til Tyskland og Trippelalliansen i første verdenskrig, har et nytt væpnet opprør fra araberne brutt ut – denne gangen, mot israelsk okkupasjon. Bakteppet er denne gangen det truende nederlaget til USA og NATO i Ukrainakrigen, noe som presenterer et spennende skue med en historie som gjentar seg uforkortet.
Det osmanske riket gikk i oppløsning som et resultat av det arabiske opprøret. Også Israel vil måtte forlate sine okkuperte områder og gi plass til staten Palestina, noe som selvfølgelig vil være et knusende nederlag for USA og markere slutten på landets globale dominans, som minner om slaget ved Cambrai i Nord-Frankrike (1918), hvor tyskerne – omringet, utmattet og med oppløst moral midt i en forverret hjemlig situasjon – møtte vissheten om at krigen var tapt, og overga seg.
Den voldsomme strømmen av hendelser gjennom den siste uken kan ta pusten fra en, og starter med en telefonsamtale fra Irans president Sayyid Ebrahim Raisi til den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman onsdag for å diskutere en felles strategi for situasjonen etter det ødeleggende angrepet fra den islamske motstandsbevegelsen Hamas mot Israel 7. oktober.
Tidligere tirsdag, i en kraftfull uttalelse, hadde Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei understreket at «Fra militære og etterretningsaspekter er dette nederlaget (overfor Hamas) uopprettelig. Det er et ødeleggende jordskjelv. Det er usannsynlig at det (israelske) okkupasjonsregimet vil være i stand til å bruke hjelpen fra Vesten til å reparere de dype innvirkningene som denne hendelsen har gitt på sine regjerende strukturer.» (Se bloggen min Iran advarer Israel mot deres apokalyptiske krig.)
En høytstående iransk tjenestemann sa til Reuters at Raisis samtale med kronprinsen hadde som mål å «støtte Palestina og forhindre spredning av krig i regionen. Samtalen var god og lovende.» Etter å ha skapt en bred forståelse med Saudi-Arabia, hadde Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian en diskusjon med sin emiratiske motpart, Sheikh Abdullah bin Zayed, hvor han ba islamske og arabiske land utvide sin støtte til det palestinske folket, og understreket at situasjonen krever rask handling.
Torsdag la Amir-Abdollahian ut på en regional tur til Irak, Libanon, Syria og Qatar til og med lørdag for å koordinere med de ulike motstandsgruppene. Spesielt møtte han Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i Beirut og Hamas-leder Ismail Haniyeh i Doha. Amir-Abdollahian sa til media at med mindre Israel stopper sine barbariske luftangrep mot Gaza, er en eskalering fra motstandsbevegelsen uunngåelig og Israel kan komme til å bli rammet av et «stort jordskjelv», ettersom Hizbollah er i beredskap til å gripe inn.
Axios rapporterte lørdag med henvisning til to diplomatiske kilder at Teheran har levert en sterk melding til Tel Aviv via FN om at de vil måtte gripe inn dersom den israelske aggresjonen mot Gaza vedvarer. Enkelt sagt, Teheran vil ikke la seg avskrekke av utplasseringen av 2 amerikanske hangarskip og flere krigsskip og jagerfly utenfor Israels kyster. Søndag erkjente Nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, Jake Sullivan, at USA ikke kunne utelukke at Iran kan gripe inn i konflikten.
I mellomtiden, mens Iran koordinerte med motstandsgruppene på militærfronten, skiftet Kina og Saudi-Arabia gir på det diplomatiske sporet. På torsdag, mens USAs utenriksminister Antony Blinken var på vei til arabiske hovedsteder etter samtaler i Tel Aviv, for å søke hjelp til å få gislene løslatt av Hamas, kontaktet Kinas spesialutsending i Midtøsten Zhai Jun viseministeren for politiske anliggender i det saudiske utenriksdepartementet Arabia Saud M. Al-Sati om Palestina-Israel-situasjonen med fokus på Palestina-spørsmålet og den humanitære krisen som utspiller seg i Gaza spesielt. Kontrasten kunne ikke vært skarpere.
Samme dag fant en ekstraordinær begivenhet sted i det kinesiske utenriksdepartementet da de arabiske utsendingene i Beijing fikk et gruppemøte med spesialutsending Zhai for å understreke deres kollektive holdning om at en «veldig alvorlig» humanitær krise har oppstått etter Israels angrep på Gaza og «det internasjonale samfunnet har ansvaret for å iverksette umiddelbare tiltak for å lette spenningen, fremme gjenopptakelse av samtaler for fred, og ivareta det palestinske folkets lovlige nasjonale rettigheter.»
De arabiske ambassadørene takket Kina «for å opprettholde en rettferdig posisjon i det palestinske spørsmålet … og uttrykte håp om at Kina vil fortsette å spille en positiv og konstruktiv rolle». Zhai uttrykte full forståelse for at «topprioriteten er å beholde roen og utøve tilbakeholdenhet, beskytte sivile og sørge for nødvendige forhold for å lindre den humanitære krisen.»
Etter dette ekstraordinære møtet la det kinesiske utenriksdepartementet ut på sin nettside ved midnatt en fyldig uttalelse fra medlem av det politiske byrået til sentralkomiteen i Kinas Kommunistiske Parti og utenriksminister Wang Yi med tittelen China Stands on the Side of Peace and Human Conscience on the Question of Palestine. Dette førte angivelig til en oppringning fra den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan til Wang Yi.
Interessant nok ringte Blinken også til Wang Yi fra Riyadh 14. oktober, hvor han, ifølge referatet fra USAs utenriksdepartement, «gjentok USAs støtte til Israels rett til å forsvare seg selv og ba om en umiddelbar stans av Hamas’ angrep og løslatelse av alle gisler» og understreket viktigheten av å «fraråde andre parter (les Iran og Hizbollah) fra å gå inn i konflikten.»
Kort sagt, i alle disse utvekslingene som involverer Saudi-Arabia – spesielt i Blinkens møter i Riyadh med Saudi-Arabias utenriksminister og kronprins Mohammed bin Salman, fokuserte USA på gisselspørsmålet, mens den saudiske siden i stedet rettet oppmerksomheten mot den humanitære krisen i Gaza. Referatene fra utenriksdepartementet ( her og her ) får frem de to sidenes divergerende prioriteringer.
Det er tilstrekkelig å si at en koordinert saudi-iransk strategi støttet av Kina legger press på Israel for å gå med på en våpenhvile og deeskalere. FNs støtte isolerer Israel ytterligere.
Benjamin Netanyahus avgang er å forvente, men han vil ikke kaste inn håndkleet uten kamp. Forbindelsene mellom USA og Israel kan bli anstrengt. President Biden er fanget i en klemme, og bringer tilbake minnene om Jimmy Carters knipe under gisselkrisen i Iran i 1980, som satte punktum for hans forsøk på gjenvalg som president. Biden er allerede på defensiven.
Hvor går ting herfra? Det er klart at jo lenger det israelske angrepet på Gaza fortsetter, jo mer vil den internasjonale fordømmelsen og kravet om å tillate en humanitær korridor forsterkes. Ikke bare vil land som India som uttrykte «solidaritet» med Israel tape ansikt i det globale sør, og selv Washingtons europeiske allierte vil bli hardt presset. Det gjenstår å se om en invasjon av Gaza fra Israel er realistisk i det hele tatt.
Fremover vil Arabisk-Iran-Kina-aksen heve Gazas situasjon i FNs sikkerhetsråd med mindre Israel trekker seg tilbake. Russland har foreslått et utkast til resolusjon og insisterer på en avstemning. Hvis USA nedlegger veto mot resolusjonen, kan FNs generalforsamling gå inn for å vedta den.
I mellomtiden mister det amerikanske prosjektet for å gjenopplive Abraham-avtalene kraft og planen om å undergrave den Kina-meglede saudi-iranske tilnærmingen står overfor en plutselig død.
Når det gjelder maktdynamikken i Vest-Asia, kan disse trendene bare fungere til fordel for Russland og Kina, spesielt hvis BRICS på et tidspunkt skulle ta en ledende rolle for å navigere i en fredsprosess i Midtøsten som ikke lenger er monopolet til USA. Dette er tilbakebetalingstid for Russland.
Epoken med petrodollar tar slutt – og sammen med det USAs globale hegemoni. De fremvoksende trendene går derfor langt i retning av å styrke en multipolar verdensordenen.
LES MER:
10 reasons why India’s stance on Gaza is unsustainable
Iran warns Israel against its apocalyptic war
US in a quandary over Israel’s war on Gaza
Netanyahu is an albatross around India’s neck
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
US faces defeat in geopolitical war in Gaza
PS: Sikkerhetsrådets votering over forslaget fra Russland
Dette betyr at aksen Kina-Russland-Araberstatene ble forsterket av to av Afrikas tre medlemmer i Sikkerhetsrådet. Den vestlige aksen fikk bare sine egne stemmer. Det er de gamle kolonimaktene mot røkla.