Nyhetsbrev steigan.no 18.09.2023
Discover more from steigan.no
Han som ropte «ulv», uler igjen – Espen Nakstad er tilbake
Australske politikere kommer til USA for å kreve Julian Assange fri
«Bidens fase» av Ukraina-krigen begynner
Vestlige medier hausset opp den ukrainske motoffensiven – det ukrainske folket betaler prisen
Sirkus Erna Solberg fortsetter – Teflon-Erna kan ryke
Finland tester digitale pass for alvor første gang
Moskva lover «forebyggende tiltak» for å stoppe NATOs arktiske oppbygging
«Arbeidsledigheten må opp 40-50%» sier australsk eiendomsmogul
Han som ropte «ulv», uler igjen – Espen Nakstad er tilbake
Av Terje Sørensen - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/han-som-ropte-ulv-uler-igjen-espen-nakstad-er-tilbake/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Kommer ‘ulvehyleren’ til å få rett nå? Eller vil han fortsette med å ta feil? Det får vi se utover høsten.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad uttaler ifølge Dagbladet Pluss, 14.9.2023, – https://www.dagbladet.no/nyheter/halvparten-blir-smittet-gjennom-vinterhalvaret/80197273 – at coronasmitten øker i flere land, og at det er ganske sannsynlig at halve den norske befolkningen vil bli smittet av viruset gjennom vinterhalvåret.
Ifølge den samme avisen 15.9.2023 – https://www.dagbladet.no/nyheter/ny-variant-ikke-bekymret/80201414 – uttaler derimot Gunnveig Grødeland, forsker innen vaksineutvikling og immunologi, at de mange mutasjonene ikke er noe å få panikk over.
Jeg har helt siden ‘covidhysteriebløffen’ tok tak i samfunnet i begynnelsen av 2020 hevdet at Nakstad i mange av sine forutsigelser har tatt feil eller overdrevet farene. Hvis du gidder og har tid, kan du ta en titt på min scrapbook «Terje på facebook» – https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook.slideshow.pdf.
Der får du i så fall hele 86 treff på ‘Nakstad’ og 13 treff på ‘ulvehyl’. De fleste av dem er kritiske til hans vurderinger. Noen av referansen ser du i min selvlagde og medfølgende illustrasjon.
Så får vi se når ‘vinterhalvåret’ er over, hvorvidt ‘ulvehyleren’ hadde rett eller igjen tok feil.
Australske politikere kommer til USA for å kreve Julian Assange fri
Av red. PSt - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/australske-politikere-kommer-til-usa-for-a-kreve-julian-assange-fri/
Mer enn 60 australske politikere har bedt USAs regjering om å droppe straffeforfølgelsen av Julian Assange, og advarer om «et skarpt og vedvarende ramaskrik i Australia» dersom WikiLeaks-grunnleggeren blir utlevert. Brevet kommer i forkant av kunngjøringer om at en kontingent av parlamentarikere kommer til Washington D.C. denne uka i håp om å sikre Assanges frihet.
Dtte skriver Assange Defense.
I brevet sa de 63 parlamentsmedlemmene og senatorene at de var «resolutt av den oppfatning at rettsforfølgelsen og fengslingen av den australske statsborgeren Julian Assange må avsluttes».
Sammen med et stort og økende antall australiere mener vi at det er prinsipielt feil at Assange ble forfulgt i henhold til spionasjeloven (1917), og at det var en politisk beslutning å reise tiltale i utgangspunktet. Uansett har denne saken pågått i over et tiår, og det er galt at Assange skal bli ytterligere forfulgt og nektet sin frihet når man tar i betraktning varigheten og omstendighetene til interneringen han allerede har lidd. Det tjener ingen hensikt, det er urettferdig, og vi sier tydelig – siden venner alltid bør være ærlige overfor venner – at den langvarige jakten på Assange sliter på det betydelige grunnlaget for den verdsetting og respekt som australiere har for rettssystemet i USA.
Brevet vil bli tatt med til Washington D.C. hvor det vil bli presentert for amerikanske kongressmedlemmer og andre som en del av den tverrpolitiske delegasjonen som består av senatorene Alex Antic, David Shoebridge og Peter Whish-Wilson, Barnaby Joyce MP, Monique Ryan MP og Tony Zappia MP.
Turen deres, planlagt til 20.-21. september, er ment å øke oppmerksomheten om Assanges situasjon i ukene frem til statsminister Anthony Albanese sin første statsministertur til Washington i slutten av oktober.
«Det haster noe med dette oppdraget på grunn av den overhengende muligheten for Assanges utlevering til USA, og hans forverrede fysiske og mentale helse», skrev Monique Ryan MP, et av medlemmene av den australske parlamentariske delegasjonen.
Denne situasjonen er en politikk, ikke en lov. Hvis utleveringsforespørselen godkjennes, vil australiere være vitne til utvisningen av en av våre borgere fra en AUKUS-partner til en annen – vår nærmeste strategiske allierte – med Assange som står overfor utsiktene til å tilbringe resten av livet i fengsel.
steigan.no er den kanalen i Norge som har publisert mest, kontinuerlig og omfattende om Julian Assange.
«Bidens fase» av Ukraina-krigen begynner
Av M. K. Bhadrakumar - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/bidens-fase-av-ukraina-krigen-begynner/
Bakkekrigen i Ukraina har gått sin gang, en ny fase begynner. Selv innbitte tilhengere av Ukraina i vestlige medier og tenketanker innrømmer at en militær seier over Russland er umulig og en gjenerobring av områdene under russisk kontroll er langt hinsides Kievs evner.
Derav oppfinnsomheten til Biden-administrasjonen når det gjelder å utforske Plan B og gi råd til Kiev om å være realistisk når det gjelder tap av territorium og pragmatisk søke dialog med Moskva. Dette var den bitre beskjeden som USAs utenriksminister Antony Blinken personlig formidlet til Kiev nylig.
Men president Zelenskys skarpe og syrlige reaksjon i et påfølgende intervju med magasinet Economist er avslørende. Han slo tilbake med at de vestlige lederne fortsatt kommer med vakre ord, og lover at de vil stå sammen med Ukraina «så lenge det tar» (Biden-mantra), men han, Zelensky, har oppdaget en endring i stemningen blant noen av partnerne hans: «Jeg har denne intuisjonen, lese, høre og se øynene deres [når de sier] «vi vil alltid være med deg.» Men jeg ser at han eller hun ikke er her, ikke med oss.» Absolutt, Zelensky leser kroppsspråket riktig, siden det ikke ble noe av en overveldende militær suksess på kort tid, er vestlig støtte til Ukraina tidsbegrenset.
Zelensky vet at det vil være vanskelig å opprettholde den vestlige støtten. Likevel håper han at om ikke amerikanere, vil EU i det minste fortsette å yte bistand, og eventuelt kan åpne forhandlinger om tiltredelsesprosessen for Ukraina, muligens til og med på toppmøtet i desember. Men han fremholdt også en lett tilslørt trussel om terror mot Europa – og advarte om at det ikke ville være en «god historie» for Europa hvis det skulle «drive disse menneskene [fra Ukraina] inn i et hjørne». Så langt ble slike illevarslende trusler dempet, og stammet fra lavt rangerte aktivister på den fascistiske Bandera-fløyen.
Les: Zelensky truer med terror i Europa hvis Ukraina taper
Men Europa har også sine grenser. De vestlige lagrene av våpen er oppbrukt og Ukraina er en bunnløs avgrunn. Og ikke minst mangler det overbevisning om at fortsatt forsyning av våpen vil gjøre noen forskjell for en stedfortrederkrig som ikke lar seg vinne. Dessuten ligger europeiske økonomier i dvale». Resesjonen i Tyskland kan gli inn i depresjon, med dype konsekvenser i form av av «avindustrialisering».
Zelenskys besøk i Det hvite hus i de kommende dagene blir et avgjørende øyeblikk. Biden-administrasjonen er i et dystert humør over at stedfortrederkrigen hindrer den i å gi full gass på sin Indo-Stillehavsstrategi mot Kina. Likevel, under en opptreden på ABCs This Week, uttalte Blinken eksplisitt for første gang at USA ikke ville motsette seg at Ukraina bruker USA-leverte langdistansemissiler for å angripe dypt inne i russisk territorium, et trekk som Moskva tidligere har kalt en «rød linje» og som ville gjøre Washington til en direkte part i konflikten.
Den kjente amerikanske militærhistorikeren, strategiske tenkeren og kampveteranen oberst (i pensjon) Douglas MacGregor (som fungerte som rådgiver for Pentagon under Trump-administrasjonen), er forutseende når han sier at en ny «Bidens fase av krigen» er i ferd med å begynne. Det vil si, etter å ha gått tom for bakkestyrker, vil lokuset nå skifte til langdistanseangrepsvåpen som Storm Shadow, Taurus, ATACMS langdistansemissiler, etc.
USA vurderer å sende ATACMS-langdistanseraketter som Ukraina har bedt om i lang tid med kapasitet til å angripe dypt inne på russisk territorium. Den mest provoserende delen er at NATOs rekognoseringsplattformer, både bemannede og ubemannede, vil bli brukt i slike operasjoner, noe som gjør USA til en virtuell medkriger.
Russland har utvist tilbakeholdenhet med å angripe kilden til slike fiendtlige våpen, men hvor lenge slik tilbakeholdenhet vil fortsette får bli enhvers gjetning. Som svar på en spiss forespørsel om hvordan Washington ville se angrepene på russisk territorium med amerikansk våpen og teknologi, hevdet Blinken at det økende antallet angrep på russisk territorium fra ukrainske droner «handler om hvordan de [ukrainere] skal forsvare sitt territorium og hvordan de jobber for å ta tilbake det som er blitt tatt fra dem. Vår [USAs] rolle, rollen til dusinvis av andre land rundt om i verden som støtter dem, er å hjelpe dem med det.»
Russland kommer ikke til å akseptere en så frekk eskalering, spesielt ettersom disse avanserte våpensystemene som brukes til å angripe Russland faktisk er bemannet av NATO-personell – kontraktører, trente eks-militære eller til og med offiserer i tjeneste. President Putin sa til media på fredag at «vi har oppdaget utenlandske leiesoldater og instruktører både på slagmarken og i enhetene der trening utføres. Jeg tror at i går eller i forgårs ble noen tatt igjen.»
Den amerikanske beregningen er at Russland på et tidspunkt vil bli tvunget til å forhandle og en frossen konflikt vil oppstå der NATO-allierte vil beholde muligheten til å fortsette med Ukrainas militære oppbygging og prosessen som fører til medlemskap i Atlanterhavsalliansen, og la Biden-administrasjonen fokusere på Indo-Stillehavet.
Russland vil imidlertid ikke ta til takke med en «frossen konflikt» som kommer langt under målene om demilitarisering og denazifisering av Ukraina som er hovedmålene for den spesielle militæroperasjonen.
Stilt overfor denne nye fasen av proxy-krigen, gjenstår det å se hvilken form den russiske gjengjeldelsen vil ta. Det kan være flere måter uten at Russland direkte angriper NATO-territorier eller bruker atomvåpen (med mindre USA gjennomfører et atomangrep – hvor sjansene for dette er null i øyeblikket.)
Allerede er det mulig å se den potensielle gjenopptakelsen av militærteknisk samarbeid mellom Russland og Nord-Korea (potensielt inkludert ICBM-teknologi) som en naturlig konsekvens av den aggressive amerikanske politikken overfor Russland og dens støtte til Ukraina – like mye som av dagens internasjonale situasjon. Poenget er at i dag er det med Nord-Korea. I morgen kan det være med Iran, Cuba eller Venezuela – det oberst MacGregor kaller «horisontal eskalering» av Moskva. Situasjonen i Ukraina har blitt forbundet med problemene på den koreanske halvøya og Taiwan.
Forsvarsminister Sergej Sjoigu sa på statlig fjernsyn onsdag at Russland ikke har «andre alternativer» enn å oppnå en seier i sin spesielle militæroperasjon og vil fortsette å gjøre fremskritt med sitt nøkkeloppdrag med å ødelegge fiendens utstyr og personell. Dette antyder at utmattelseskrigen vil bli ytterligere intensivert mens den overordnede strategien kan skifte til å oppnå total militær seier.
Det ukrainske militæret er desperat etter ferske rekrutter. Bare i den 15 uker lange «motoffensiven» har over 71.000 ukrainske soldater blitt drept. Det er snakk om at Kiev skal søke hjemsendelse av sine statsborgere i militær alder blant flyktningene i Europa. På den annen side, i forventning om en langvarig konflikt, fortsetter mobiliseringen i Russland.
Putin avslørte fredag at 300.000 mennesker har meldt seg frivillig og signert kontrakter for å bli med i de væpnede styrkene og nye enheter blir dannet, utstyrt med avanserte typer våpen og utstyr, «og noen av dem er allerede 85–90 prosent utstyrt.»
Den store sannsynligheten er at når den ukrainske «motoffensiven» forsvinner om noen få uker som en massiv fiasko, kan russiske styrker starte en storstilt offensiv. Det kan tenkes at russiske styrker til og med krysser elven Dnepr og tar kontroll over Odessa og kysten som fører til den rumenske grensen, hvorfra NATO har startet angrep på Krim. Og tvil ikke på dette: for den anglo-amerikanske aksen har det å omringe Russland i Svartehavet alltid vært en toppprioritet.
Se det utmerkede intervjuet (nedenfor) av oberst Douglas MacGregor av professor Glenn Diesen ved Universitetet i Nordøst-Norge:
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
‘Biden’s phase’ of Ukraine war is beginning
Vestlige medier hausset opp den ukrainske motoffensiven – det ukrainske folket betaler prisen
Av skribent - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/vestlige-medier-hausset-opp-den-ukrainske-motoffensiven-ukrainske-folket-betaler-prisen/
Vestlige medier har opplagt vært, og er fortsatt, en viktig del av den vestlige krigføringa mot Russland i Ukraina. I år har dette gitt seg uttrykk i form av en helt urealistisk opphaussing av den ukrainske motoffensiven og alt den liksom skulle være i stand til å utrette.
I artikkelen Hyping Ukraine Counteroffensive, US Press Chose Propaganda Over Journalism publisert av FAIR skriver Bryce Greene:
I forkant av motoffensiven var amerikanske medier fulle av oppstemte samtaler om hvordan det ville omforme konfliktens natur. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa til Radio Free Europe (4/21/23) at han var «sikker på at Ukraina vil lykkes». Senator Lindsey Graham forsikret Politico (5/30/23): «I de kommende dagene kommer du til å se en ganske imponerende maktdemonstrasjon av ukrainerne.» På spørsmål om sine spådommer om Ukrainas planer, sa pensjonert generalløytnant Ben Hodges til NPR (5/12/23) , «Jeg forventer faktisk at de vil være ganske vellykkede.»
Tidligere CIA-direktør David Patraeus , arkitekten bak den overhypede «surge»-strategien i Irak, fortalte CNN N (5/23/23):
Jeg personlig tror at dette kommer til å bli veldig vellykket…Og [russerne] kommer til å måtte trekke seg under press av denne ukrainske offensiven, den vanskeligste mulige taktiske manøveren, og jeg tror ikke de (russerne, o.a.) kommer til å gjøre det bra med dette.
The Washington Posts David Ignatius (4/15/23) erkjente at «håp ikke er en strategi», men insisterte likevel på at «Ukrainas vilje til å vinne – dets besluttsomhet om å utvise russiske inntrengere fra sitt territorium til enhver pris – kan være X-factoren i den avgjørende sesongen av konflikter fremover.»
New York Times (6/2/23) publiserte en historie som berømmet rekrutter som meldte seg på den ukrainske motoffensiven, selv om den «lover å være dødelig». Times-spaltist Paul Krugman (6/5/23) erklærte at vi var vitne til «den moralske ekvivalenten til D-Day». CNN (5/30/23) rapporterte at ukrainere var «uberørte» da de «forberedte seg på en motoffensiv».
Må innrømme at motoffensiven har mislykkes
Etter at det ble ubestridelig at Ukrainas militære aksjon ikke kom noen vei, reiste en Wall Street Journal- rapport ( 23.7.23 ) noe av den tvilen som hadde vært usynlig i pressen på offensivens kveld. Rapportens åpningslinjer sier alt:
Da Ukraina startet sin store motoffensiv denne våren, visste vestlige militære tjenestemenn at Kyiv ikke hadde all treningen eller våpnene – fra granater til krigsfly – som de trengte for å fordrive russiske styrker.
The Journal erkjente at vestlige tjenestemenn ganske enkelt «håpet ukrainsk mot og oppfinnsomhet ville ha dagen.»
En artikkel i Washington Post ( 26.7.23 ) spurte: «Hadde general Mark Milley rett i fjor om krigen i Ukraina?» Spaltist Jason Willick erkjente at «Milleys skepsis til Ukrainas evne til å oppnå total seier ser ut til å ha vært utbredt i Biden-administrasjonen før motoffensiven begynte.»
Og da en tjenestemann sa til Politico ( 18.8.23 ), «Milley hadde et poeng,» og anerkjente den tidligere militærsjefens forslag til forhandlinger i november. Sitatet var så talende at Politico gjorde det til overskriften på artikkelen.
Til og med rep. Andy Harris (D-Md.), medformann for kongressens Ukraina Caucus, stilte offentlig spørsmål ved hvorvidt krigen var «vinnbar» ( Politico , 8/17/23 ). Når han snakket om motoffensivens status, sa han: «Jeg skal være brutal, den har mislyktes.»
Mediene bærer et tungt ansvar for de vanvittige tapene
Hundretusener av ukrainske liv er gått tapt i en krig som kunne vært unngått.
Driverne bak denne krigen har naturligvis vært krigspartiet i USA som har tatt sikte på en konfrontasjon med Russland minst siden 2014. Og bak dem igjen står det militærindustrielle komplekset.
Som Bryce Greene skriver:
Det faktum at amerikanske tjenestemenn presset på for en ukrainsk motoffensiv som man forventet ville mislykkes, reiser et viktig spørsmål: Hvorfor skulle de gjøre dette? Å sende tusenvis av unge mennesker for å bli lemlestet og drept gjør ingenting for å fremme ukrainsk territoriell integritet, og hindrer aktivt krigsinnsatsen.
Svaret har vært klart siden før krigen. Til tross for den høysinnede retorikken om støtte til demokrati, har dette aldri vært målet for å presse på for krig i Ukraina. Selv om det ofte blir ukjent i amerikansk presse, så politikerne på en krig i Ukraina som et ønskelig resultat. En studie fra 2019 fra RAND Corporation – en tenketank med nære bånd til Pentagon – antydet at en effektiv måte å overutvide og ubalanse Russland ville være å øke militær støtte til Ukraina.
Les: RAND Corps stridsplan mot Russland er offentlig
Men uten mediene hadde de ikke lykkes å skape det massehysteriet av krigsvilje, ja krigsentusiasme, som har vært forutsetninga for å få støtte til alle krigsbevilgningene og den voldsomme opprustninga av Ukraina.
Mer nøkterne, faktabaserte og kjølige medier kunne ha bidratt til en stemning der ønsket om forhandlinger og fred kunne ha kommet til overflaten.
De krigshissende mediene har blod på hendene, og det hjelper ikke at de nå later som om de distanserer seg.
Sirkus Erna Solberg fortsetter – Teflon-Erna kan ryke
Av red. PSt - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/sirkus-erna-solberg-fortsetter-teflon-erna-kan-ryke/
Strategene til Erna Solberg sørget for at avsløringene av ektemannens mer enn mistenkelige aksjehandler først kom etter valget. Og de la opp hennes gråtkvalte seanse med pressa der hun kastet Sindre Finnes under bussen. Det skulle liksom være det. Men selv når de får regissere framvisninga av skittentøyet sjøl klarer ikke norske politikere å si sannheten første gang.
VG skriver:
En aksjeliste Erna Solberg (H) mottok uken før valget, viste at forklaringen hun hadde gitt til velgerne om ektemannens aksjekjøp var feil. Det fortalte hun ikke før etter valget.
Uken før valget mottok Erna Solberg en liste fra avisen E24 med 22 aksjehandler Sindre Finnes hadde gjort. Den viste at hennes ektemann, da hun var statsminister, hadde handlet aksjer i flere selskaper hun og Statsministerens kontor (SMK) ikke var kjent med.
De fleste transaksjonene var på over 100.000 kroner.
Dette var stikk i strid med det Erna Solberg selv hadde fortalt velgerne og pressen: Nemlig at både hun og SMK visste hvilke selskaper Sindre Finnes investerte i og dermed kunne vurdere hennes habilitet.
Dermed stemte heller ikke forklaringen hun hadde gitt velgerne i valgkampen.
Solberg fikk listen før avsløringen om de 22 aksjehandlene stod på trykk i E24 den 6. september, fem dager før valget. Solberg fortsatte med å holde fast på at hun hadde visst nok om ektemannens aksjehandel.
Hun fortalte heller ikke offentlig at det stod flere selskaper på listen som hun og SMK ikke hadde vært kjent med. Og at forklaringen til velgerne dermed hadde vært feil.
VG spør Erna Solberg:
– Hvorfor fortalte du ikke sannheten til velgerne før kommunevalget?
Men de har ikke lykkes i å få noe svar.
Kan felle Erna Solberg
Erna Solberg har vært teflonkvinnen i norsk politikk. Uansett hvor mange urimeligheter hun har kunnet lire av seg, ikke minst under koronakrisa, har ingenting blitt hengende. Selv ikke hennes intense arbeid for å hemmeligholde de alvorlige handlingene hun og hennes administrasjon begikk under denne krisa har hatt noen virkning, takket være ekstremt servile medier.
Nå som Jonas Gahr Støre nærmest har lykkes i å kjøre seg og sitt eget parti i senk har det vært antatt at et gjenvalg av Erna Solberg i 2025 er å anse som en spasertur i parken.
Nå ser det plutselig ikke slik ut lenger. Flere aviser skriver nå at saka kan felle Solberg:
Kommentar: Sindre kan felle Erna – VG
Kommentator: Ektemannens aksjehandel kan felle Erna Solberg
Er paret Erna Solberg og Sindre Finnes virkelig framtida?
Aftenposten skriver:
Fredag 14. september står en alvorstynget Erna Solberg på talerstolen. Der innrømmer hun at hennes mann Sindre Finnes har drevet med omfattende aksjehandel i de årene hun var landets statsminister.
Ifølge Solberg selv hadde hun bedt Finnes om en liste over transaksjoner etter at hun leste E24s sak på fredagen før valget.
Men E24 skrev ikke en sak fredag. Artikkelen kom to dager før.
Dette har fått flere til å stille spørsmål:
Hvorfor kom informasjonen om alle transaksjonene først flere dager etter valget 11. september?
Når fant egentlig Erna ut om aksjehandelen?
Kan offentlighetens manglende kunnskap om omfanget av aksjehandelen ha påvirket utfallet av valget?
Kameraderi og korrupsjon ER den nye norske modellen.
Det er på tide å innse at kameraderiet, innsidehandelen og alt det snusket som har dukket opp denne sommeren og ettersommeren ikke er uheldige utvekster på et ellers hederlig system. Korrupsjonen og kameraderiet ER systemet. Nå har begge de to statsbærende partiene fått hver sin runde av skandaler, og det er på tide å innse at slik er den nye norske modellen.
Systemet er skapt for å gjøre de rike rikere, og for politikerkasten og deres venner er det som å fange fisk i ei bøtte. Og i mellomtida får store deler av befolkninga det stadig vanskeligere med å få endene til å møtes.
Finland tester digitale pass for alvor første gang
Av Romy Rohmann - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/finland-tester-digitale-pass-for-alvor-forste-gang/
Dette skjedde på direkteflygning mellom Helsingfors og Storbritannia. Systemet bygger på digital ansiktsgjenkjenning og en helt ny reiseteknologi.
Av Romy Rohmann.
Systemet, som er basert på ansiktsgjenkjenning, er en del av et større EU-initiativ og skal testes frem til 24. februar.
Det er den finske grensekontrollen som sammen med Finnair, det finske politiet og flyoperatøren Finavia startet initiativet rundt digitale pass. Finner som reiser mellom Helsinki og Storbritannia kan nå bruke Digital Travel Credentials (DTC)-systemet som et alternativ til fysiske pass, dette skriver Helsinki Times.
Helsinki Times skriver:
Finske statsborgere som reiser til London, Edinburgh eller Manchester via Finnair kan velge det digitale systemet ved å laste ned FIN DTC Pilot-appen. Før aktivering må brukere sørge for at telefonskjermlåsene (PIN, fingeravtrykk eller ansikts-ID) er på plass. Etter appinstallasjon registrerer reisende seg på Vantaa hovedpolitistasjon, hvor bildet deres blir tatt for fremtidig ansiktsgjenkjenning. Etter registrering kan reisende bruke DTC på Helsingfors lufthavn på direkte Finnair-flyvninger til Storbritannia frem til februar 2024. Datainnsending til den finske grensevakten kreves 36 til 4 timer før de flyr. På flyplassen settes det opp spesielle køer for DTC-brukere. Identiteten deres bekreftes gjennom en sammenligning mellom DTC-bildet og det som ble tatt under registreringsprosessen, supplert med ansiktsgjenkjenningsteknologi.
Denne utprøvingen av digitale pass er en del av et bredere EU-initiativ for å forbedre reiseteknologien. EU-kommisjonen vurderer for tiden hvilke medlemsland som er opptatt av å teste ut dette med digitale pass. Kroatia har vist interesse og planlegger å pilotere et lignende program på Zagreb lufthavn senere i år. Resultatene fra disse forsøkene vil informere om en potensiell EU-omfattende utrulling av digitale pass i fremtiden.
Lurer du på om du har et digitalt pass? Går du inn på BankID sine nettsider står dette:
Ja det er sannsynlig – alle som har et gyldig pass som er utstedt i Norge etter 2008 har det man kaller et digitalt pass eller biometrisk pass. Det betyr at passet er et maskinlesbart dokument og kan benyttes for din legitimering. Tjenesten støtter nasjonale ID-kort og pass som har et symbol med en hvit sirkel – se bildet under.
Moskva lover «forebyggende tiltak» for å stoppe NATOs arktiske oppbygging
Av red. PSt - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/moskva-lover-forebyggende-tiltak-for-a-stoppe-natos-arktiske-oppbygging/
Spenninga øker i nordområdene. NATO ekspanderer og øker sin militære stedværelse og Russland reagerer på dette. Det området som har vært så fredelig som det tross alt har vært siden annen verdenskrig rykker nå stadig nærmere brennpunktet i striden mellom de kjernefysiske stormaktene.
NATOs militære ekspansjon i Arktis undergraver regional sikkerhet og berettiger mottiltak fra Russland, sa en høytstående tjenestemann i det russiske utenriksdepartementet nylig.
I et intervju med RIA Novosti utgitt på søndag, beklaget Nikolay Korchunov, Russlands ambassadør, økende spenninger i Arktis forårsaket av det han kalte den ukonstruktive politikken til USA og dets allierte.
Han sa også at NATOs press for å omfavne Finland – som allerede har blitt et fullverdig medlem av alliansen – og Sverige viser at blokken støtter «kraftfulle scenarier for å øke sin egen sikkerhet i nord på bekostning av andre lands sikkerhet».
Mot dette bakteppet advarte Korchunov om at Moskva ville svare på utfordringen med «et sett av nødvendige tiltak, inkludert forebyggende», tatt i betraktning målene i Russlands utenrikspolitiske konsept og arktiske strategi.
Den nye kalde krigens vinder uler ved polarsirkelen
Med operasjoner basert i Norge, erstatter NATO i økende grad Arktisk råd som beslutningsmyndighet i regionen, skriver Vijay Prashad. Han er en indisk forsker basert i Kina. I Tricontinental: Institute for Social Research 17. januar 2023 så han på vår region sett fra Asia. Han pekte på at:
Regionen anslås å inneholde 22 prosent av verdens uoppdagede olje og naturgass (selv om utvinning fra denne regionen fortsatt er dyrt). Langt mer lukrativt er utvinningen av sjeldne mineraler (som neodym for kondensatorer og elektriske motorer og terbium for magneter og lasere), hvis verdi over hele Arktis – fra Grønlands Kvanefjeld til Russlands Kolahalvøy til det canadiske skjoldet – anslås å være ca. minst 1 billion dollar.
I økende grad erstatter NATO Arktisk råd som en beslutningsmyndighet i regionen, med sine operasjoner basert på Centre of Excellence – Cold Weather Operations i Norge. Siden 2006 har dette knutepunktet samlet NATO-allierte og partnere for halvårlige militærøvelser i Arktis kalt Cold Response.
Dessuten handler det om Kina som har lansert et Polar Silk Road-prosjekt og Russland som i høy grad ser den arktiske sjøveien som en alternativ rute til Asia via Vladivostok, som nå bygges opp som det nye senteret for Russlands fjernøsten.
I fjor sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, at Russland utgjør en strategisk utfordring for alliansen i Arktis, og ba om et utvidet militært fotavtrykk i regionen. Med dette som bakteppe søkte Finland og Sverige om å bli med i NATO i mai 2022, midt i Ukraina-konflikten. Mens Helsingfors offisielt ble en del av den USA-ledede militærblokken i april, er Stockholms søknad fortsatt i limbo. Tyrkia og Ungarn har vært tilbakeholdne med å ratifisere forslaget på grunn av en rekke utestående problemer i det bilaterale forholdet.
I mellomtiden har russiske embetsrepresentanter gjentatte ganger uttalt at Moskvas politikk i det fjerne nord ikke utgjør noen trussel, og advart for at NATOs «inngrep» i regionen bare ville føre til eskalerende spenninger. Russland har også sagt at de alltid har ønsket et fredelig samarbeid i regionen; Moskva er imidlertid klar til å «beskytte sine interesser og territoriale integritet om nødvendig».
Norge risikerer å havne mellom en stein og et meget hardt sted. Våre hjemlige politikere har et betydelig ansvar for at vi havner der.
«Arbeidsledigheten må opp 40-50%» sier australsk eiendomsmogul
Av red./KAJ - 18. september 2023
https://steigan.no/2023/09/arbeidsledigheten-ma-opp-40-50-sier-australsk-eiendomsmogul/
I en tale på Australian Financial Reviews «eiendomstoppmøte», klaget eiendomsutvikler og administrerende direktør Tim Gurner over at arbeidsledighet i hjemlandet Australia på 3,7 % faktisk var et problem. – Arbeidsledigheten må øke med 40, 50 %,» sa Gurner, fordi «arrogante» arbeidere ikke er produktive nok etter hans smak. «Vi må se smerte i økonomien. Vi må minne folk på at de jobber for arbeidsgiveren, ikke omvendt.»
«Jeg tror problemet vi har hatt er at under Covid bestemte folk seg for at de egentlig ikke ville jobbe så mye lenger. Og det har hatt en massiv effekt på produktiviteten.»
«Du vet, ‘tradies’ [faglærte arbeidere, som regel håndverkere] har definitivt trukket tilbake på produktiviteten. De har fått mye betalt for å ikke gjøre for mye de siste årene, og vi må se endring på dette.»
Svært mange har tatt disse utsagnene ille opp, videoklippet har blitt sett titalls millioner ganger på diverse plattformer. Gurner, har beklaget, men ikke trukket tilbake uttalelsene, får også støtte. En av de som støtter ham er kommentator i Financial Review Aaron Patrick som innleder sin kronikk:
«Angrep på eiendomsutvikleren ser bort fra at organisert arbeidskraft kan være like egoistisk som kapital.»
Som eiendomsutvikler sliter Gurner med å få tak i folk til sine byggeprosjekter, og han mener dette fallet i produktivitet bidrar til boligkrisen Australia opplever.
Det er all grunn til å anta at Gurners uttalelser er gjengs i eierklassen. Han og hans likesinnede mener arbeidere må lide for å bli «mindre arrogante», altså bringes tilbake til en tilværelse der de skal stå med lua i hånda og være takknemlige for å ha en jobb overhodet.
Og hvilke verktøy vil benyttes for å få dette til?
Vi kan i grunnen se oss rundt og kanskje få en ny forståelse av at alt det som skjer med de økende kostnadene for vanlige folk – kostnader som det ikke går an å unngå: renter, strøm, mat, offentlige avgifter, kan ha et mål, og at målet er å «tukte» arbeiderklassen til fordel for eierklassen.
Kjerstin Bråthen, DNB: Vi må akseptere noe smerte i prosessen
På møtet i milliardærklubben World Economic Forum 23. mai 2022 sa toppsjefen i DNB, Kjerstin Braathen, at:
«Vi må akseptere at det vil være noe smerte i prosessen. Tempoet vi trenger vil åpne opp for feiltrinn. Det vil åpne for mangel på energi, det vil skape inflasjonspress. Og kanskje vi må begynne å snakke om det, at smerten faktisk er verdt det, for hvis vi ikke gjør det, er det ingen business case, det er ingen økonomi, det er ingen velferd.»
Dette utsagnet kom for sikkerhets skyld på forumet «Transforming through Trust« – Omstilling gjennom tillit.
Kjerstin Braathen, som i 2020 tjente 13,7 millioner kroner og i 2021 15 millioner, er neppe blant dem som kommer til å føle mest smerte under denne omstillinga, men hun vil gjerne være med å påføre andre denne smerten.
Hun og Tim Gurner er samme ulla. Dette er de rike som slett ikke føler noen smerte, men er desto mer villige til å påføre alle andre så mye smerte de kan.
Og det kommer her også. Norge er svært utsatt i den situasjonen vi er i med «det grønne skiftet», og ikke minst det at nordmenn er blant de mest forgjeldede i Europa.
Nettavisa Forskning.no snakket med forbruksforsker ved universitetet OsloMet, Christian Poppe i 2021 og han sa:
– Bare de siste fem årene har nordmenns samlede gjeld steget fra rundt 3000 milliarder kroner til rundt 4000 milliarder kroner. Det gjør oss til et av verdens mest gjeldstyngede folk. I Norden blir vi bare slått av danskene, sier Poppe til Forskning.no.
Det lover svært dårlig nå som rentene og inflasjonen går opp og boligprisene synker.
Det norske korthuset kan falle før vi aner det.
