Nyhetsbrev steigan.no 18.08.2023
Kina produserer én milliard databrikker om dagen
Robert F. Kennedy Jr: Vi har biologiske laboratorier i Ukraina for å lage biovåpen
USAs etterretningstjenester: Den ukrainske offensiven vil mislykkes
Strømkrisen er politisk vedtatt
Krigshaukene i USA vil sende enda mer våpen til Ukraina
Talibans massivt vellykkede opiumsutryddelse
Kina produserer én milliard databrikker om dagen
Av red. PSt - 18. august 2023
https://steigan.no/2023/08/kina-produserer-en-milliard-databrikker-om-dagen/
USAs sanksjoner mot Kinas dataindustri har allerede mislykkes.
Kinesiske halvlederprodusenter produserte over én milliard brikker hver dag i juni, noe som var en rekord uten sidestykke. Likevel, mens lokale brikkeprodusenter setter rekorder, er det ikke nok til å møte etterspørselen fra kinesiske produsenter som importerer det store flertallet av halvledere de bruker.
171,2 milliarder IC-er laget i år så langt, skriver Tom’s hardware:
Kinesiske halvlederprodusenter (inkludert produsenter av minne- og logikkkomponenter) produserte 30,8 milliarder brikker i juni, som var en økning på 43,9 % fra samme periode i 2020, ifølge National Bureau of Statistics, rapporterer Southern China Morning Post. I mai produserte kinesiske produsenter 29,9 milliarder IC-er. I de første seks månedene av året produserte kinesiske produsenter 171,2 milliarder chips, en økning på 48,1 % fra år til år.
Uten tvil er 30,8 milliarder brikker laget på en måned mye. Likevel importerte Kina 51,9 milliarder halvledere i juni, noe som betyr at landet kan produsere rundt 37 % av halvlederbehovet. Det betyr at selv om Kina har formidabel installert kapasitet, er landet ikke helt selvforsynt når det gjelder brikkeforsyninger.
Ta igjen Japan
Tidligere denne uken ga IC Insights ut sin Global Wafer Capacity 2021-2025-rapport som viste at Taiwan, Sør-Korea og Japan er verdens tre beste nasjoner når det gjelder produksjonskapasitet for halvledere, og kontrollerer godt over halvparten av den globale halvlederproduksjonen.
Taiwan er vert for Taiwan Semiconductor Manufacturing Co., verdens største kontraktsprodusent av logikkbrikker, United Microelectronics Co., en rekke mindre fabrikker og mange produsenter av DRAM, så det kontrollerer 21,4 % av den globale halvlederproduksjonen. Taiwanske selskaper kan behandle så mange som 4,448 millioner 200 mm-ekvivalente wafere per måned, ifølge IC Insights.
Kina er faktisk verdens nummer fire produsent av chips, og det er stort sett på nivå med Japan med sine 3,184 millioner tusen 200 mm-ekvivalente wafere per måned kapasitet og 15,3 % andel. Det skal bemerkes at det store flertallet av logikkbrikker laget i Kina behandles ved hjelp av 28nm eller eldre noder, så de kan egentlig ikke brukes i enheter som krever virkelig høy ytelse, for eksempel mainstream og high-end PC-er.
Likevel, fordi kinesiske logikkprodusenter er minst fem år bak industriledere som Intel, TSMC eller Samsung Foundry, er det usannsynlig at landet vil være i stand til å produsere avanserte CPUer eller GPUer med det første. Ikke desto mindre, selv nå kan den lokale logikkindustrien tilfredsstille etterspørselen til mange kinesiske brikkedesignere.
Robert F. Kennedy Jr: Vi har biologiske laboratorier i Ukraina for å lage biovåpen
Av red. PSt - 18. august 2023
https://steigan.no/2023/08/robert-f-kennedy-jr-vi-har-biologiske-laboratorier-i-ukraina-for-a-lage-biovapen/
Tucker Carlson har intervjuet presidentkandidat Robert F. Kennedy Jr om blant annet USAs biologiske laboratorier i Ukraina, og da Tucker spurte Kennedy om hvorfor USA har slike laboratorier fikk han et oppsiktsvekkende svar:
Vi har dem for å lage biologiske våpen.
Kennedy sier også at Anthony Fauci har hatt det overordnede ansvaret for disse biologiske laboratoriene. Hvia det blir bevist at Kennedy har rett, vil det ha enorme konsekvenser, både for USA og for Anthony Fauci personlig.
RFK: «Anthony Fauci fikk alt ansvaret for utvikling av biovåpen. […] I 2014 skrev 300 forskere til president Obama og sa ‘du må stenge ned Anthony Fauci, fordi han kommer til å skape en mikrobe som vil forårsake en global pandemi.’ Og så signerte Obama et moratorium og stengte de 18 verste av Anthony Faucis eksperimenter, der de fleste av dem fant sted i North Carolina av en vitenskapsmann kalt Ralph Baric (@Baric_Lab ).
I stedet for å adlyde den loven, flyttet Anthony Fauci mye av sin virksomhet til utlandet. Og disse operasjonene endte for det meste opp i Wuhan Lab, som er et militært laboratorium […] og mange av dem ble flyttet til Ukraina.»
Hele intervjuet er her:
Les også: Victoria Nuland innrømmer at Ukraina har «biologiske forskningsfasiliteter»
Ulovlige biologiske laboratorier i Ukraina – U.S.A. spikret til veggen
USAs etterretningstjenester: Den ukrainske offensiven vil mislykkes
Av red. PSt - 18. august 2023
https://steigan.no/2023/08/usas-etterretningstjenester-den-ukrainske-offensiven-vil-mislykkes/
Avisa Washington Post skriver det som har vært åpenbart for objektive observatører i mange uker allerede: Den ukrainske offensiven vil mislykkes i å nå sitt erklærte mål, nemlig å bryte gjennom de vel forberedte russiske forsvarslinjene og nå fram til den strategisk viktige byen Melitupol eller til Azov-havet.
Dene konklusjonen bygger de på opplysninger fra USAs etterretningjstjenester.
Avisa skriver:
Ukraina startet motoffensiven i begynnelsen av juni i håp om å gjenskape sin oppsiktsvekkende suksess i fjor høsts fremstøt gjennom Kharkiv-regionen.
Her gjør WP den feilen at de overvurderer hvor mye faktisk krig som lå bak det da ukrainske styrker rykket inn i de områdene den russiske hæren hadde holdt. Den russiske hæren hadde bare ganske lette styrker i området og de trakk seg raskt ut uten vesentlige tap da ukrainerne rykket tungt inn. Å blande dette sammen med den enorme styrkeprøven som pågår nå må føre til feilvurderinger. Men la nå det være som det er. WP fortsetter:
Men i den første uken av kampene pådro Ukraina seg store tap mot Russlands godt forberedte forsvar til tross for at de hadde en rekke nylig ervervet vestlig utstyr, inkludert amerikanske Bradley-kampvogner, tyskproduserte Leopard 2-tanker og spesialiserte minerydningskjøretøyer.
Dette stemmer med de vurderingene analytikere som Douglas Macgregor har kommet med. Man kan legge til at de ukrainske tapene i mennekser og materiell har vært helt forferdelige.
Ukrainas vestlige overkommando visste at tapene ville bli store
Så kommer en meget viktig informasjon fra WP:
Felles krigsspill utført av amerikanske, britiske og ukrainske militære forutså slike tap, men så for seg at Kiev aksepterte ofrene som kostnaden for å gjennombore Russlands viktigste forsvarslinje, sa amerikanske og vestlige tjenestemenn.
Kan det sies tydeligere at Vesten betrakter og behandler ukrainerne som kanonføde?
Vestlige militære visste at den ukrainske hæren hadde for dårlig utrustning til å nedkjempe de russiske linjene og satset i stedet kynisk på at de skulle ta enorme tap i form av drepte og sårede soldater i et håp om at de på en eller annen måte skulle lykkes.
Veien til Melitopol er ekstremt utfordrende, og selv å gjenerobre nærmere byer som Tokmak vil være vanskelig, sa Rob Lee, en militæranalytiker ved Foreign Policy Research Institute.
«Russland har tre hovedforsvarslinjer der og deretter befestede byer,» sa han. «Det er ikke bare et spørsmål om hvorvidt Ukraina kan bryte en eller to av dem, men kan de bryte alle tre og ha nok krefter tilgjengelig etterpå.»
I et intervju denne uka sa general Mark A. Milley, formann for Joint Chiefs of Staff, at USA har vært tydelige på den vanskelige oppgaven Ukraina står overfor.
«Jeg sa for et par måneder siden at denne offensiven kom til å bli lang, den kommer til å bli blodig, den kommer til å gå sakte,» sa han til The Post. «Og det er akkurat det det er: lang, blodig og sakte, og det er en veldig, veldig vanskelig kamp.»
Analytikere sier til WP at utfordringene Ukraina har stått overfor er mangefasetterte, men nesten alle er enige om at Russland overgikk forventningene når det gjelder deres ferdigheter i å forsvare okkupert territorium.
«Den mest avgjørende faktoren for hvordan denne offensiven har gått så langt er kvaliteten på det russisk forsvaret,» sa Lee, og understreket Russlands bruk av skyttergraver, miner og fly. «De hadde mye tid og de forberedte dem veldig godt … og gjorde det veldig vanskelig for Ukraina å avansere.»
Det korte og det lange i dette er at den ukrainske offensiven har slått katastrofalt feil. Den har kostet enormt mye i tap av menneskeliv og materiell, men til tross for at dette nå er klart også for den militære ledelsen i USA nekter man å revurdere situasjonen og innse at det er umulig å oppnå de målene de har satt seg.
Douglas Macgregor: OFFICIAL: It’s All Over Now!!
Summer Operations | The Russians Won A Fierce Tank Battle In The South. Military Summary 2023.08.17
Og på kammerset er det tydelig at dette diskuteres i NATO. Det gikk fram av stabssjef Jenssens åpenhjertige uttalelse (som naturligvis seinere er blitt glattet over og forsøkt bagatellisert):
Fornybaradelen på Arendalsuka
Av red. PSt - 18. august 2023
https://steigan.no/2023/08/fornybaradelen-pa-arendalsuka/
Den flotteste båten med de mørkeste vinduene kontra Motvind-folket med stand og løpesedler.
Eivind Salen fra Motvind Norge gir en talende beskrivelse av klasseforskjellen mellom den «bærekraftige» fonybaradelen og aksjonistene fra grasrota:
Eivind Salen på Facebook:
Den flotteste båten med de mørkeste vinduene tilhører vindkraftens og kraftbransjens interesseorganisasjon, for omdømmets skyld kalt Fornybar Norge. Om kvelden kan man se de dresskledde og utilgjengelige drikke vin og spise fin mat, finansiert av våre penger gjennom statskassen eller gjennom strømregningen.
De snakker der inne om «hvordan de skal overbevise dem der ute», vel vitende at ingen «der ute» får slippe inn i varmen og korrigere den skamløse propagandaen. Jeg har for eksempel her i Arendal hørt historien om hun som av John Haftor Haftorsen ble vist fuglereir med fuglunger på Frøya, og var med og så på da den første sprengsalvene gikk. Da brast hun i gråt, og har siden aldri satt sin fot i terrenget hun før hadde vandret i og funnet livstrivsel i i årevis.
Hun er en av tusenvis, titusenvis, som på forskjellige måter har fått livet sitt knust til noe helt annet enn det det var, fordi vindkraftutbyggingen i naturområder de bryr seg om eller nær mennesker de identifiserer seg med, det går sånn inn på dem.
Og så hører vi de skamløse millionærene inne på det dyreste skipet fortelle hverandre hvor vanskelig det er å få «de der ute» med på totalraseringen av landet de skamløst rike legger opp til, for kanskje å ha en enda dyrere og enda mer fornybar båt til neste år.
I kontrast har vi i Motvind Norge satt ut et lite telt, og står på stand og deler ut brosjyrer, og vi deltar på arrangement, og vi møter folk og vi snakker med folk. Men de som trenger å høre det, snakker «om oss», og ikke «med oss». Det er i seg selv et symptom på et system som er råttent.
Det var jo onsdag i går. Tallene fra NVE kom i går, om fyllingsgraden i norske vannmagasin. Det er jo ganske interessant, nå som det har vært en stor flom som har skapt store ødeleggelser på Østlandet. Flommen var varslet, og det kunne være spennende å se om kraftprodusentene tok noe hensyn til flomvarslene, og kanskje ofret noen kroner fortjeneste for å slippe ut litt mer vann enn det forretningsmessig for dem ville lønne seg.
Det ville jo kanskje spare resten av samfunnet for enorme verdier, og også liv og helse.
Også «miljøverneren» Fredrik Hauge var i slag
– Vi vil komme til å måtte godta betydelige inngrep i naturen
Fredric Hauge representerer «Miljøstiftelsen Bellona», men hvem er det som betaler dem da?
Går man på stiftelsens hjemmesider ser man at det blant deres støttespillere er firmaer som har alt å tjene på denne naturødeleggelsen.
Og Bellona er ikke bare denne industriens konsulent. De er også aktiv deltaker gjennom for eksempel å grunnlegge batterifabrikker som skal tappe det norske strømnettet for å produsere batterier. Bellona skriver:
Agder Energi og Bjørn Rune Gjelstens NOAH AS er to tunge industrielle partnere som nå starter Morrow Batteries. Initiativet kommer opprinnelig fra Frederic Hauge og Miljøstiftelsen Bellona, som har jobbet med teknologien og utvikling av selskapet siden 2015. Bellona blir med videre med en mindre eierandel i selskapet.
Hauge uttaler seg dermed ikke som miljøverner med som energiprofitør.
Og Bellona tjener godt på det. Ifølge Proff hadde «Miljøstiftelsen Bellona» driftsinntekter på 57 millioner kroner i 2022.
Strømkrisen er politisk vedtatt
Av skribent - 18. august 2023
https://steigan.no/2023/08/stromkrisen-er-politisk-vedtatt/
Av Thomas J. Middelthon, siviløkonom.
Vi har i løpet av den siste uken hatt kraftig nedbør i Sør-Norge og vi hører historier om magasiner som renner over pga store vannmengder. Likevel er strømprisen i det såkalte NO2, altså det sørlige Norge, nærmere 1 kr pr Kw/H. Produksjonspris er rundt 11 øre.
Vår energiminister uttaler seg til pressen i artikkelen nedenfor. For meg viser dette med all tydelighet at han ikke har forstått noe som helst. Enten fordi han rett og slett ikke evner å forstå. Eller fordi han ikke vil – fordi han har «en annen agenda» enn å sikre landet vårt tilstrekkelig mengde strøm til fornuftig pris.
En slik agenda kan feks handle om overdrevet tro på det såkalt grønne skiftet og et ønske om å tilpasse seg diverse agendaer som fremmes av bla. EU, FN, WHO og WEF. Som igjen i stor grad er dominert av og fremmer interessene til globale, ikke-demokratiske krefter som allerede preger verdenssamfunnet i altfor stor grad.
Vi kan derfor gjenta: Strømkrisen er politisk vedtatt, med nær uregulert tilknytning og store overføringskabler til et nå skakkjørt europeisk energimarked. Norsk energiproduksjon er og vil trolig alltid være altfor liten til å ha noen som helst innvirkning på europeiske energipriser. Ønsker og planer om å øke norsk energiproduksjon ved etablering av vind-industri på land og til havs er derfor meningsløse og utenfor enhver logikk. Dette er uansvarlig og ikke på noen måte bærekraftig med tanke på økonomi og miljø.
Det bør være åpenbart at vi trenger et kraftig skifte i norsk politikk. På dette og en rekke andre områder. Fordi vi er på ville veier. Dette etterlengtede og hardt tiltrengte skiftet må vi snakke mer og høyere om.
Se artikkelen i Aftenbladet her.
«KRISTIANSAND: – Vi kan ikke leve med den store prisforskjellen mellom landsdelene over tid. Jeg forstår frustrasjonen, men mener likevel det ville være dumt å ta politiske grep. Løsningen er å bygge ut mer fornybar energi. Det kanskje aller viktigste for å utjevne prisforskjellene vil være å bygge ut et bedre nett for kraftutveksling mellom landsdelene, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til Fædrelandsvennen.
Onsdag kveld besøkte statsråden Bare studenthus som nylig åpnet i de tidligere lokalene til Sørlandet kunstmuseum i Skippergata i Kristiansand. Der fikk han blant annet innspill fra studenter og ansatte på Universitetet i Agder som studerer fornybar energi og arealplanlegging.»
«Onsdag var strømprisen i Sørvest-Norge 93,9 øre per kilowattime, mens den både på Østlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge var mellom 18,5 og 18,7 øre. Torsdag er forskjellene omtrent de samme.
Terje Aasland legger ikke skjul på at utenlandskablene som går mellom Agder og Danmark, Tyskland og Nederland gir høyere strømpriser i vår landsdel. Han legger til at krigen i Ukraina og den påfølgende kraftmangelen i Europa har forsterket dette.»
«Terje Aasland er ikke så bekymret for at de større kraftkrevende industribedriftene ikke skal klare å håndtere de høye strømprisene. Han viser til at de ofte har sikret seg langsiktige strømavtaler. Vanskeligere kan det være for mindre bedrifter som opplever å få høyere utgifter enn sine konkurrenter andre steder i landet.
– Jeg tror en storstilt utbygging av vindkraft utenfor kysten vil bidra til å dempe strømprisene i Sørvest-Norge, sier han.»
Les: La naturen leve!
AFTENBLADET MENER: Det er sterke krefter i sving når regjering, fagforeninger og lobby- og interesseorganisasjoner presser fram kontroversiell politikk.
Denne artikkelen er gjengitt etter et innlegg på Facebook av Thomas J. Middelthon med forfatterens velvillige godkjenning.
Krigshaukene i USA vil sende enda mer våpen til Ukraina
Av Dave DeCamp - 18. august 2023
https://steigan.no/2023/08/krigshaukene-i-usa-vil-sende-enda-mer-vapen-til-ukraina/
Gruppe ledet av Bill Kristol lanserer kampanje for å samle GOP støtte for mer Ukraina-hjelp. Defending Democracy Together, vil at republikanerne skal støtte president Bidens forespørsel om 24 milliarder dollar i nye Ukraina-midler.
Anti-War, 15. august 2023.
En gruppe republikanere ledet av neokonservative Bill Kristol, har lansert en kampanje for å samle republikansk støtte til president Bidens nye forespørsel, om ytterligere 24 milliarder dollar i utgifter til krigen i Ukraina.
Organisasjonen Defending Democracy Together, lanserte «Republikanere for Ukraina», et prosjekt på 2 millioner dollar som på tirsdag vil begynne å sende annonser som ber om GOP-støtte til Ukraina.
Annonsene forventes å fortsette gjennom slutten av året og vil sendes på Fox News under den første republikanske presidentdebatten neste uke. Ifølge The Washington Post har gruppen samlet vitnesbyrd fra mer enn 50 pro-ukrainske republikanske velgere for annonsene.
Nyheten om kampanjen kommer etter at en meningsmåling på CNN, viste at 55% av amerikanerne er imot at Kongressen godkjenner mer utgifter til krigen i Ukraina. Meningsmålingen fant at opposisjonen hovedsakelig var fra republikanerne, GOP: Grand Old Party, med 71% av republikanske respondenter imot mer Ukraina-hjelp.
Sarah Longwell, en republikansk strateg som var med på å grunnlegge Defending Democracy Together sammen med Kristol i 2019, klaget til The Post over den republikanske motstanden mot intervensjon i Ukraina. «Det var alarmerende i fokusgruppene å se så mange republikanske velgere snakke om Ukraina eller [Ukrainas president Volodymyr] Zelensky i nedsettende ordelag,» sa hun.
Kristol, best kjent for sin rolle i å presse på for invasjonen av Irak i 2003, er en trofast tilhenger av stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina (se redaksjons-sjef i Antiwar.com, Scott Horton, debattere Kristol om amerikansk intervensjonisme).
De $ 24 milliarder president Biden har bedt om i nye utgifter til krigen, inkluderer $ 13 milliarder i militærhjelp, $ 7,3 milliarder i økonomisk og humanitær bistand, og $ 3,3 milliarder til infrastrukturprosjekter for regionale land påvirket av konflikten. De $ 24 milliardene er en del av et lovforslag på $ 40 milliarder, som også inkluderer midler til innenlands katastrofehjelp og grensesikkerhet.
Bill Kristol har alltid vært en pådriver for flere USA-kriger over hele verden. – Red.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
Bill Kristol-Led Group Launches Campaign to Rally GOP Support for More Ukraine Aid
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Talibans massivt vellykkede opiumsutryddelse
Av Alan MacLeod - 18. august 2023
https://steigan.no/2023/08/talibans-massivt-vellykkede-opiumsutryddelse/
Reiser spørsmål om hva USA egentlig gjorde i alle disse årene.
Av Alan MacLoud, 4. august, 2023
Taliban-regjeringen i Afghanistan, nasjonen som inntil nylig produserte 90% av verdens heroin, har drastisk redusert opiumsdyrking over hele landet. Vestlige kilder anslår en reduksjon på opptil 99% i noen provinser. Dette reiser alvorlige spørsmål om alvoret i USAs arbeid med å utrydde narkotika i landet de siste 20 årene. Og når globale heroinforsyninger tørker opp, forteller eksperter MintPress News, at de frykter at dette kan utløse den økende bruken av fentanyl, et stoff mange ganger sterkere enn heroin, som allerede dreper mer enn 100.000 amerikanere årlig.
Taliban gjør det USA ikke gjorde
Den har allerede blitt kalt «den mest vellykkede innsatsen mot narkotika i menneskehetens historie». Bevæpnet med lite annet enn kjepper, reiser team av anti-narkotikabrigader rundt i landet og hugger ned Afghanistans valmuemarker.
I april i fjor kunngjorde den herskende Taliban-regjeringen forbudet mot dyrking av valmuer, med henvisning til både deres sterke religiøse tro og de ekstremt skadelige sosiale kostnadene som heroin og andre opioider, produsert fra saften av valmue-planten, har forårsaket over hele Afghanistan.
Det har ikke bare vært svada. Ny forskning fra geospatial dataselskapet, Alcis, antyder at valmueproduksjonen allerede har falt med rundt 80% siden i fjor. Faktisk viser satellittbilder at i Helmand-provinsen, området som produserer mer enn halvparten av avlingen, har valmueproduksjonen falt med svimlende 99%. For bare 12 måneder siden var valmueåkrene dominerende. Men Alcis anslår at det nå vokser mindre enn 1 hektar valmue i Helmand.
I stedet planter bøndene hvete, og hjelper til med å avverge den verste hungersnøden som amerikanske sanksjoner bidrar til å skape. Afghanistan er imidlertid fortsatt i en farlig tilstand, og FN advarer om at seks millioner mennesker er nær sult.
Taliban ventet til 2022 med å innføre det etterlengtede forbudet, for ikke å forstyrre vekstsesongen. Å gjøre det ville ha fremprovosert uro blant befolkningen på landsbygda, ved å utrydde en avling som bøndene hadde brukt måneder på å dyrke. Mellom 2020 og slutten av 2022, steg prisen på opium i lokale markeder med så mye som 700%. Men gitt Talibans insistering og deres effektivitet med utryddelse, har få blitt fristet til å plante valmuer.
Valmueforbudet har blitt matchet av en lignende kampanje mot industrien knyttet til metamfetaminin, der staten har rammet ephedra-avlingene og stengt efedrinlaboratorier over hele landet.
En truende katastrofe
Afghanistan produserer nesten 90% av verdens heroin. Derfor vil utryddelsen av opiumsavlingen ha dyptgripende verdensomspennende konsekvenser for bruken av narkotika. Eksperter MintPress snakket med, advarte om at en mangel på heroin sannsynligvis ville gi en stor økning i bruken av syntetiske opioider som fentanyl, et stoff Center for Disease Control anslår er 50 ganger sterkere og er ansvarlig for å ta livet av mer enn 100.000 amerikanere hvert år.
«Det er viktig å ta i betraktning tidligere perioder med heroinmangel og virkningen disse har hatt på det europeiske narkotikamarkedet,» sa Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) til MintPress, og la til:
Erfaringer fra EU med tidligere perioder med redusert heroinforsyning, tyder på at dette kan føre til endringer i tilbuds- og bruksmønstrene for narkotika. Dette kan omfatte en ytterligere økning i forekomsten av blandingsbruk blant heroinbrukere. Ytterligere risiko for eksisterende brukere kan utgjøres av substitusjon av heroin med mer skadelige syntetiske opioider, inkludert fentanyl og dets derivater og nye potente benzimidazol-opioider.
Med andre ord, hvis heroin ikke lenger er tilgjengelig, vil brukerne bytte til langt dødeligere syntetiske former av stoffet. En FN-rapport fra 2022 kom til en lignende konklusjon, og bemerket at tilslaget mot heroinproduksjon kan føre til «erstatning av heroin eller opium med andre stoffer … som fentanyl og dets paralleller.»
«Det har den faren i overordnet forstand, at hvis du tar all den heroinen av markedet, kommer folk til å gå til andre produkter,» sa Matthew Hoh til MintPress. Hoh er en tidligere tjenestemann i utenriksdepartementet, som trakk seg fra sin stilling i Zabul-provinsen i Afghanistan i 2009. «Men svaret bør ikke være å invadere Afghanistan på nytt, okkupere det og sette narkobaronene tilbake ved makten, som i utgangspunktet er det folk antyder når de beklager konsekvensen av at Taliban stopper narkotikahandelen,» la Hoh til. «De fleste som snakker på denne måten og bekymrer seg høylytt om det, er folk som ønsker å finne en grunn for USA til å gå og påvirke til regimeskifte i Afghanistan.»
Det har såvisst vært nok av amerikanske kilder som vrir sine hender. «Foreign Policy», skrev om «hvordan Talibans ‘krig mot narkotika’ kunne slå tilbake;» USAs statsfinansierte «Radio Free Europe/Radio Liberty» hevdet at Taliban vendte det blinde øyet til opiumsproduksjon, til tross for det offisielle forbudet. Og United States Institute of Peace, en institusjon opprettet av Kongressen som er «dedikert til påstanden om at en verden uten voldelig konflikt er mulig», uttalte ettertrykkelig at «Talibans vellykkede opiumsforbud er dårlig for afghanere og verden».
Denne truende katastrofen vil imidlertid ikke ramme umiddelbart. Det finnes fortsatt betydelige lagre av narkotika langs smuglerrutene. Som EONN sa til MintPress:
Det kan ta over 12 måneder før opiumshøsten vises som heroin på det europeiske narkotikamarkedet og det er derfor for tidlig å forutsi, på dette stadiet, den fremtidige virkningen av dyrkingsforbudet på tilgjengeligheten av heroin i Europa. Likevel, hvis forbudet mot opiumsdyrking håndheves og opprettholdes, kan det ha en betydelig innvirkning på herointilgjengeligheten i Europa i løpet av 2024 eller 2025.
Likevel er det lite som tyder på at Taliban er noe annet enn seriøse med å utrydde avlingen, noe som tyder på at en herointørke faktisk kommer.
Et lignende forsøk fra Taliban på å eliminere stoffet skjedde i 2000, det siste hele året de hadde makten. Det var usedvanlig vellykket, med opiumsreduksjon som falt fra 4.600 tonn til bare 185 tonn. På den tiden tok det rundt 18 måneder før konsekvensene ble følt i Vesten. I Storbritannia falt gjennomsnittlig heroinrenhet fra 55 % til 34 %, mens heroinen i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen i stor grad ble erstattet av fentanyl. Men så snart USA invaderte i 2001, skjøt valmuedyrkingen tilbake til tidligere nivåer, og forsyningskjeden gjenoppsto.
USAs medvirkning til afghansk narkotikahandel
Talibans vellykkede kampanje for å utrydde narkotikaproduksjonen har kastet en skygge av tvil over effektiviteten til amerikansk-ledede bestrebelser for å oppnå samme resultat. «Det utløser spørsmålet: ‘Hva var det vi egentlig oppnådde der?!’» bemerket Hoh, og understreket:
Dette undergraver et av de grunnleggende premissene bak krigene: den påståtte tilknytningen mellom Taliban og narkotikahandelen – et konsept for en forbindelse mellom narkotika og terror. Denne forestillingen var imidlertid feilaktig. Realiteten var at Afghanistan var ansvarlig for svimlende 80-90% av verdens illegale opiatforsyning. De primære kontrollørene av denne handelen var den afghanske regjeringen og militæret, enheter vi opprettholdt ved makten.»
Hoh presiserte at han aldri personlig var vitne til eller mottok noen rapporter om direkte involvering av amerikanske tropper eller tjenestemenn i narkotikahandel. I stedet hevdet han at det eksisterte en «bevisst og med hensikt vending bort fra hendelsene som utspilte seg» under hans periode i Afghanistan.
Suzanna Reiss, akademiker ved University of Hawaii i Manoa og forfatter av «We Sell Drugs: The Alchemy of U.S. Empire», demonstrerte et enda mer kynisk perspektiv på amerikanske tiltak mot narkotika, da hun formidlet til MintPress:
«USA har egentlig aldri vært opptatt av å redusere narkotikahandelen i Afghanistan (eller andre steder for den saks skyld). Til tross for den høytsvevende retorikken, har USA vært glad for å jobbe med narkotikasmuglere, hvis trekk ville fremme visse geopolitiske interesser (og faktisk gjorde det, eller i det minste vendte et bevisst blindt øye til, da grupper som Nordalliansen stolte på narkotika for å finansiere sin politiske bevegelse mot regimet.).»
Afghanistans forvandling til en fremtredende narkostat står i betydelig gjeld til Washingtons handlinger. Valmuedyrkingen på 1970-tallet var relativt begrenset. Tidevannet endret seg imidlertid i 1979, med starten på Operation Cyclone, en massiv tilførsel av midler til afghanske mujahedin-fraksjoner med sikte på å utmatte det sovjetiske militæret og avslutte dets tilstedeværelse i Afghanistan. USA dirigerte milliarder til opprørerne, men deres økonomiske behov vedvarte. Følgelig dykket Mujahedin inn i den ulovlige narkotikahandelen. Ved kulminasjonen av Operation Cyclone hadde Afghanistans opiumsproduksjon økt tjuedoblet. Professor Alfred McCoy, anerkjent forfatter av «The Politics of Heroin: CIA Complicity in the Global Drug Trade», delte med MintPress at omtrent 75% av planetens ulovlige opiumsproduksjon nå ble hentet fra Afghanistan, en betydelig del av inntektene fløt til USA-støttede opprørsfraksjoner.
Opioidkrisen forklart: en forestående katastrofe
Opioidkrisen er den verste avhengighetsepidemien i amerikansk historie. Tidligere i år beskrev Department of Homeland Security minister Alejandro Mayorkas, det amerikanske fentanyl-problemet som «den største utfordringen vi står overfor som et land.» Nesten 110.000 amerikanere døde av narkotika-overdoser i 2021, fentanyl var den desidert viktigste årsaken. Mellom 2015 og 2021 registrerte National Institute of Health en nesten 7,5 ganger økning i overdosedødsfall. Det medisinske tidsskriftet The Lancet spår at 1,2 millioner amerikanere vil dø av opioidoverdoser innen 2029.
Amerikanske tjenestemenn klandrer meksikanske karteller for å smugle det syntetiske, smertestillende middelet over den sørlige grensen og Kina for å produsere kjemikaliene som er nødvendige for å lage stoffet.
Hvite amerikanere er mer sannsynlig å misbruke disse typer stoffer enn andre folkeslag. Voksne i alderen 35-44 opplever de høyeste dødsratene, selv om dødsfall blant yngre mennesker stiger. Amerikas landsbygd har blitt spesielt hardt rammet. En studie fra 2017, av National Farmers Union og American Farm Bureau Federation, fant at 74% av bøndene har blitt direkte påvirket av opioidepidemien. West Virginia og Tennessee er delstatene som er hardest rammet.
Forfatter Chris Hedges, som kommer fra landsbygda i Maine, er fentanyl-krisen et eksempel på en av de mange «sykdommene av fortvilelse» USA lider av. Det har, ifølge Hedges, «steget opp fra en forfallen verden der muligheter, som gir status, selvtillit og verdighet, har tørket opp for de fleste amerikanere. De er uttrykk for akutt desperasjon og sykelighet.» I hovedsak, da den amerikanske drømmen fislet ut, ble den erstattet av et amerikansk mareritt. At hvite menn er de hyppigste ofrene for disse fortvilelsens sykdommer er en ironisk utvekst av vårt urettferdige system. Som Hedges forklarte:
Hvite menn, lettere forført av myten om den amerikanske drømmen enn fargede mennesker, som forstår hvordan det kapitalistiske systemet er rigget mot dem, lider ofte av følelser av fiasko og svik, i mange tilfeller når de er i sine mellomår. De forventer, på grunn av forestillinger om hvit overlegenhet og kapitalistiske plattheter om hardt arbeid som fører til fremgang, å være oppadstigende. De tror på suksess.»
I denne forstand er det viktig å plassere krisen med opioidavhengighet, i en bredere sammenheng med amerikansk tilbakegang, hvor muligheter for suksess og lykke er færre og lengre mellom enn noensinne, i stedet for å tilskrive det til enkeltpersoner. Som «Lancet» skrev: «Straffende og stigmatiserende tilnærminger må ta slutt. Avhengighet er ikke en moralsk svikt. Det er en medisinsk tilstand og utgjør en konstant trussel mot helsen.»
Et «unikt amerikansk problem»
Nesten 10 millioner amerikanere misbruker reseptbelagte opioider hvert år og med en andel langt høyere enn sammenlignbare utviklede land. Dødsfall på grunn av opioid-overdose i USA er ti ganger vanligere per innbygger enn i Tyskland og mer enn 20 ganger så hyppige som i Italia, for eksempel.
Mye av dette koker ned til USAs profittriggede helsevesen. Amerikanske private forsikringsselskaper er langt mer villige til å favorisere reseptbelagte narkotika og piller, enn dyrere behandlingsmetoder som går til årsaken til problemet som driver avhengigheten i utgangspunktet. Som sådan blir opioidkrisen ofte referert til som et «unikt amerikansk problem.»
En del av grunnen til at amerikanske leger er mye mer tilbøyelige til å dele ut eksepsjonelt sterke, smertestillende medisiner enn sine europeiske kolleger, er at de ble utsatt for en hyperaggressiv markedsføringskampanje fra Purdue Pharma, produsenten av det kraftige opioidet OxyContin. Purdue lanserte OxyContin i 1996, og agentene svermet inn i legekontorene for å pushe den nye «vidundermedisinen».
Likevel, i søksmål etter søksmål, har selskapet blitt anklaget for å lyve om både effektiviteten og avhengigheten av OxyContin, et stoff som har hektet utallige amerikanere på opioider. Og når lovlige, men utrolig vanedannende reseptbelagte opioider tørker opp, vendte amerikanerne seg til ulovlige stoffer som heroin og fentanyl som erstatning.
Purdue Pharma-eierne, Sackler-familien, har jevnlig blitt beskrevet som den ondeste familien i Amerika, med mange som legger skylden for de hundretusener av overdosedødsfall rett på dørstokken til Sacklers. I 2019, under vekten av tusenvis av søksmål mot selskapet, begjærte Purdue Pharma seg konkurs. Et år senere erklærte selskapet seg skyldig i kriminelle anklager for sin feilaktige markedsføring av OxyContin.
Likevel fremsto Sacklers som banditter ut fra sine handlinger. Selv etter at de i fjor ble tvunget til å betale nesten $ 6 milliarder i kontanter til ofre for opioidkrisen, forblir de en av verdens rikeste familier og har nektet å be om unnskyldning for sin rolle i å bygge et smertens imperium, som har forårsaket hundretusener av dødsfall.
I stedet har familien forsøkt å hvitvaske sitt image gjennom filantropi, og sponset mange av de mest prestisjefylte kunst- og kulturinstitusjonene i verden. Disse inkluderer Guggenheim Museum og Metropolitan Museum of Art i New York City, Yale University, og British Museum og Royal Academy i London.
En gruppe som er uforholdsmessig berørt av opioider som OxyContin, heroin og fentanyl er veteraner. Ifølge National Institutes of Health er veteraner dobbelt så utsatt fra å dø av overdose enn befolkningen generelt. En årsak til dette er byråkrati. «Veteran-administrasjonen gjorde en veldig dårlig jobb de siste tiårene med sin smertebehandling, spesielt deres avhengighet av opioider,» sa Hoh, en tidligere marinesoldat, til MintPress, og bemerket at VA foreskrev farlige opioider i høyere grad enn andre helsebyråer.
Eks-soldater må ofte håndtere kroniske smerter og hjerneskader. Hoh bemerket at rundt en kvart million veteraner fra Afghanistan og Irak har traumatiske hjerneskader. Men i tillegg kommer de dype moralske skadene mange fikk – skader som vanligvis ikke kan sees. Som Hoh bemerket:
Veteraner vender seg til [opioider som fentanyl] for å håndtere de mentale, følelsesmessige og åndelige konsekvensene av krigen, bruker dem til å dempe nøden, prøve å finne litt lettelse, flykte fra depresjonen og håndtere demonene som kommer hjem med veteraner som deltok i disse krigene. «
Således, hvis Talibans program for utryddelse av opium fortsetter, kan det utløse en fentanyl-krise som kan drepe flere amerikanere enn det den 20-årige okkupasjonen noen gang gjorde.
Ødelagt samfunn
Hvis sykdommer av fortvilelse er vanlige i hele USA, florerer utbredelsen i Afghanistan. En global rapport utgitt i mars, avslørte at afghanere er det desidert mest elendige folket på jorden. Afghanerne vurderte livet til 1,8 av 10 – desidert sist og langt bak toppen av haugen, Finland (7,8 av 10).
Opiumavhengighet i Afghanistan er ute av kontroll, med rundt 9% av den voksne befolkningen (og et betydelig antall barn) avhengige. Mellom 2005 og 2015, økte antallet voksne narkotikabrukere fra 900 000 til 2,4 millioner, ifølge FN, som anslår at nesten én av tre husholdninger er direkte berørt av avhengighet. Siden opium ofte injiseres, er blodoverførte tilstander som HIV også vanlige.
Opioidproblemet har også smittet over på naboland som Iran og Pakistan. En FN-rapport fra 2013, anslo at nesten 2,5 millioner pakistanere misbrukte opioider, inkludert 11% av befolkningen i den nordvestlige provinsen Khyber Pakhtunkhwa. Rundt 700 mennesker dør hver dag av overdoser.
Et imperium av narkotika
Gitt deres historie, er det kanskje forståelig at asiatiske nasjoner generelt har tatt langt mer autoritære tiltak for å motvirke narkotikamisbruk. I århundrer har bruk av ulovlig narkotikahandel for å fremme imperialistiske mål vært en vanlig vestlig taktikk. På 1940- og 1950-tallet benyttet franskmennene opiumsavlinger i «Det gylne triangel»-området i Sørøst-Asia, for å motvirke den voksende vietnamesiske bevegelsen for uavhengighet.
Et århundre tidligere brukte britene opium til å knuse og erobre store deler av Kina. Storbritannias umettelige tørst etter kinesisk te begynte å slå landet konkurs, ettersom Kina bare ville akseptere gull eller sølv i bytte. Britene brukte derfor makten til sin marine til å tvinge Kina til å avstå Hong Kong til dem. Derfra oversvømte det fastlands-Kina med opium dyrket i Sør-Asia (inkludert Afghanistan).
Effekten av opiumskrigen var forbløffende. I 1880 oversvømte britene Kina med mer enn 6.500 tonn opium per år – tilsvarende mange milliarder doser. Det kinesiske samfunnet smuldret opp, ute av stand til å håndtere den imperieomfattende sosiale og økonomiske frakoblingen som millioner av opiumavhengige brakte. I dag fortsetter kineserne å referere til perioden som «ydmykelsens århundre».
I mellomtiden, i Sør-Asia, tvang britene bønder til å plante valmuemarker i stedet for spiselige avlinger, noe som forårsaket bølger av gigantisk hungersnød, som aldri har blitt sett før eller siden.
I løpet av 1980-tallet i Mellom-Amerika, solgte USA våpen til Iran for å finansiere Contras dødsskvadroner fra ytre høyre. Contras var dypt involvert i kokainhandelen, og fyrte opp under deres skitne krig gjennom salg av crack-kokain i USA – en praksis som ifølge journalisten Gary Webb, ble tilrettelagt av Central Intelligence Agency.
Imperialisme og illegale rusmidler går derfor ofte sammen. Imidlertid, med Talibans innsats for utryddelse av opium, i full effekt, kombinert med det unike amerikanske fenomenet av opioidavhengighet, er det mulig at USA vil lide betydelig tilbakeslag i de kommende årene. Den dødelige fentanyl-epidemien vil trolig bare bli verre, og unødvendig ta flere hundretusen amerikanske liv. Således, selv om Afghanistan forsøker å kvitte seg med sitt dødelige problem med avhengighet av narkotika, kan dets handlinger utløse en epidemi som med stor sikkerhet kommer til å drepe flere amerikanere enn noen av Washingtons imperialistiske bestrebelser til dags dato har gjort.
Denne artikkelen ble først publisert av MintPress:
Taliban’s Massively Successful Opium Eradication Raises Questions About What US Was Doing All Along
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Funksjonsfoto | Illustrasjon: MintPress News
Alan MacLeod er Senior Staff Writer for MintPress News. Etter å ha fullført sin doktorgrad i 2017 publiserte han to bøker: Bad News From Venezuela: Twenty Years of Fake News and Misreporting and Propaganda in the Information Age: Still Manufacturing Consent, samt en rekke akademiske artikler. Han har også bidratt til FAIR.org, The Guardian, Salon, The Grayzone, Jacobin Magazine og Common Dreams.