Nyhetsbrev steigan.no 18.07.2024
Ledende demokrater ville kvitte seg med Biden og mislyktes
Amazons populære salgsdag er skadelig for arbeiderne
Iran og Kina innvier ny godstogrute via Turkmenistan
NATO diskuterer å stjele kinesisk eiendom også
Krigen i Kongo vil en gang ta slutt
Hvem styrer «eliteredaktørene» i Norge?
Hva vil J. D. Vance bety for Europa?
Von der Leyen tapte viktig sak om Pfizer-avtalen
Kreml vil ha forsoning mellom Assad og Erdogan
Ledende demokrater ville kvitte seg med Biden og mislyktes
Av red. PSt - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/ledende-demokrater-ville-kvitte-seg-med-biden-og-mislyktes/
Tidligere speaker i Representantenes hus og en av de mektigste personene i Det demokratiske partiet, Nancy Peloso, har privat bedt Joe Biden om å trekke seg.
Hun fortalte ham i klare ordelag at han ikke kunne vinne.
Demokratenes fraksjonsleder i Huset, Hakeem Jeffries og deres fraksjonsleder i Senatet, Charles E. Schumer, advarete Biden om at han kunne sette partifellers kandidatur i fare.
Joe Biden hadde et privat møte i Las Vegas onsdag med Jeffrey Katzenberg, filmprodusenten og en toppkampanjerådgiver, som formidlet følgende advarsel: Tålmodigheten til presidentens givere begynner å bli tynnslitt, og kontantene deres vil snart også gjøre det.
Katzenberg, en av Bidens nærmeste rådgivere og et bindeledd til pengesterke sirkler innen media og finans, fortalte presidenten at store givere, tviler på hans evne til å vinne i november, og nesten har sluttet å skrive den typen store sjekker som opprettholder kampanjer i sluttfasen, sa folk som er kjent med møtet. En av personene sa at giveradvarselen kom i en bredere diskusjon om andre kampanjetemaer.
Amazons populære salgsdag er skadelig for arbeiderne
Av red. PSt - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/amazons-populaere-salgsdag-er-skadelig-for-arbeiderne/
Amazons populære Prime Day-salgsarrangement har vært «en viktig årsak til skader» for lagerarbeidere som plukker og pakker kundeordrer ved e-handelsgigantens anlegg over hele USA, ifølge en rapport utgitt tirsdag av senator Bernie Sanders.
Rapporten, som henter informasjon fra en årelang senatkomitéundersøkelse av Amazons sikkerhetspraksis og baserte seg på interne selskapsdata fra 2019 og 2020, sa at topp shoppingtider – inkludert feriehandelsperioden – resulterte i de «høyeste ukentlige skaderatene» for lagerarbeidere.
Rapporten kan leses her.
Den foreløpige rapporten fra Sanders’ kontor var også basert på intervjuer med mer enn 100 nåværende og tidligere Amazon-ansatte. Årets todagers Prime Day-arrangement startet tirsdag.
I en uttalelse sa Sanders at de «utrolig farlige arbeidsforholdene ved Amazon» som fremheves i rapporten er et «perfekt eksempel på den typen grådighet fra korporasjonene som det amerikanske folk er lei av».
«Til tross for 36 milliarder dollar i overskudd i fjor og ga sin administrerende direktør over 275 millioner dollar i kompensasjon i løpet av de siste tre årene, fortsetter Amazon å behandle sine arbeidere som disponible og med fullstendig forakt for deres sikkerhet og velvære», skrev Vermont Independent, som har vært kritisk til Amazon og støtter arbeidernes innsats for å organisere seg i selskapet «Det er uakseptabelt, og det må endres».
Iran og Kina innvier ny godstogrute via Turkmenistan
Av red. PSt - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/iran-og-kina-innvier-ny-godstogrute-via-turkmenistan/
Den islamske republikken har stadig utvidet sine handelsruter med allierte nasjoner som en del av en strategi for å overvinne ensidige vestlige sanksjoner.
Dette skriver The Cradle.
Ei ny jernbanelinje som forbinder Kina og Iran gjennom Turkmenistan ble lansert 16. juli da det første kinesiske transittoget hadde avgang på vei til Teheran fra Shaanxi-provinsen i det nordvestlige Kina.
Ifølge den iranske ambassadøren i Kina, Mohsen Bakhtiar, forventes toget å ankomme Teheran om rundt 10 dager. Etter å ha passert gjennom Kasakhstan og Turkmenistan, vil det gå inn i den islamske republikken via Inche-Burun-sjekkpunktet.
Bakhtiar understreket at lanseringen av denne ruta er en del av den iranske ambassadens «innsats for å styrke landets transittpotensial ved å sikre transport av kinesiske varer til Vest-Asia og Europa,» ifølge Times of Central Asia
I løpet av de siste årene har Iran utvidet sine handelsruter med allierte nasjoner, mest fremtredende via den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC).
I fjor signerte Irans nå avdøde president Ebrahim Raisi og hans russiske motpart Vladimir Putin en avtale om å opprette Rasht-Astara-jernbanen, forventet å øke INSTC ved å koble Sør-Asia til Nord-Europa og potensielt «rivaler» Suez-kanalen.
Noen uker etter dette innviet Raisi den andre fasen av jernbanemegaprosjektet Mianeh–Tabriz, som vil koble iranske jernbaner til Europa for første gang.
Den påtroppende presidenten Masoud Pezeshkian bekreftet nylig at han ville fortsette på den veien hans forgjenger har lagt. Han sa at den islamske republikken vil fortsette å prioritere bilateralt og multilateralt samarbeid med Russland og Kina, spesielt innenfor rammer som BRICS, Shanghai Cooperation Organization (SCO) og Eurasia Economic Union.
NATO diskuterer å stjele kinesisk eiendom også
Av Pål Steigan - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/nato-diskuterer-a-stjele-kinesisk-eiendom-ogsa/
NATO-tjenestemenn diskuterer å iverksette tiltak for å beslaglegge noen kinesisk-eide infrastrukturprosjekter i Europa dersom en større konflikt med Russland skulle bryte ut øst på kontinentet, sa tre tjenestemenn involvert i diskusjonene til CNN.
For et tiår siden, da Europa fortsatt krøp ut av det økonomiske krateret som ble forårsaket av den globale finanskrisa, virket løftet om infrastrukturfinansiering fra kinesiskeide investeringsselskaper som en stor ressurs.
Nå, med den største landkrigen som har blitt ført i Europa siden andre verdenskrig – og Vestens advarsel om Beijings støtte til Russlands invasjon av Ukraina – ser NATO-landene disse investeringene som en belastning, og allierte begynner å diskutere måter å ekspropriere noen av disse prosjektene på, sa tjenestemennene.
Diskusjonene gjenspeiler et økende fokus på Kina fra NATO-alliansen. Den felles erklæringa som ble utgitt onsdag av de 32 lederne på toppmøtet for 75-årsjubileet i Washington, angriper sterkt Beijings støtte til Moskva.
«Det utdypede strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina og deres gjensidig forsterkende forsøk på å undergrave og omforme den regelbaserte internasjonale ordenen», heter det i erklæringen, «gir grunn til dyp bekymring».
De sa ikke noe om hvilke regler denne «regelbaserte internasjonale ordenen» er basert på eller hvem som bestemmer disse reglene, og det er like greit, siden dette er «regler» som USA bestemmer når det passer dem og sjøl også bryter når det passer dem.
Se vår kommentar her:
Kina angriper NATO i FNs sikkerhetsråd
Den offisielle kinesiske kanalen Global Times karakteriserer NATO som en «internasjonal bråkmaker» og skriver at Kina tok et oppgjør med NATO på møtet i Sikkerhetsrådet.
Kina kritiserte sterkt NATO og enkelte land som bråkmakere i FNs sikkerhetsråds åpne debatt tirsdag lokal tid etter at den USA-ledede militæralliansen anklaget Kina for å være en «avgjørende muliggjører av konflikten mellom Russland og Ukraina tidligere denne måneden.
Analytikere sa onsdag at ettersom det har vært noen endringer i Ukrainakrisa den siste tida, forblir håp om fred skjøre fordi Washington og NATO vil fortsette å gjøre problemer med å utvide konflikten, og denne situasjonen krever at Kina og alle relevante parter gjør mer innsats for å bevare disse forhåpningene og fremme politisk oppgjør.
Under åpningsdebatten i FNs sikkerhetsråd tirsdag sa den kinesiske ambassadøren til FN Fu Cong «på bakgrunn av krisen i Ukraina og den pågående palestinsk-israelske konflikten, er land svært bekymret for internasjonal felles sikkerhet, og mange fredselskende land og mennesker jobber utrettelig for å bringe fred».
Imidlertid har NATO, en regional militærblokk som er igjen som et etterlevning fra den kalde krigen, forsøkt å utvide sin innflytelsessfære, ikke nektet seg noe for å skape falske fortellinger, helle olje på bålet uansett hvor de beveger seg, vekke konfrontasjon mellom leire, og til og med skyve skylden over på land utenfor regionen for å ramme dem på spørsmålet om Ukraina, bemerket Fu.
«Dette er akkurat det motsatte av hva det internasjonale samfunnet gjør for å fremme fred og forhandlinger. Historien har rikelig bevist at uansett hvor NATOs hånd strekker seg ut, vil det oppstå uro og kaos. Kina råder herved NATO og visse land til å gjennomføre sjelegransking og slutte være bråkmakerne som setter felles sikkerhet i fare på bekostning av andre», bemerket den kinesiske ambassadøren.
Den tunge kritikken mot den USA-ledede militærblokken kom etter at NATO kalte Kina den «avgjørende muliggjøreren» for konflikten mellom Russland og Ukraina. Kinesiske eksperter sa at NATOs ekspansjon er en av de viktigste årsakene som provoserte Russland-Ukraina-konflikten, og nå prøver NATO å bruke krigen til ytterligere å legitimere utvidelsen, ikke bare i Europa, men også over hele kloden, spesielt i Asia. Stillehavsregionen.
Kina har investert titalls milliarder dollar i europeisk infrastruktur gjennom sitt Belt & Road Initiative siden 2013. Disse investeringene inkluderer jernbanelinjer som forbinder Øst-Europa med Kina og havner i Nordsjøen og Østersjøen.
NATO-land går nå inn for å konfiskere disse eiendommene.
De har neppe regnet på hvordan Kina kan komme til å svre. På grunn av sin egen udugelighet og Kinas voksende kompetanse har Vesten gjort seg helt avhengig av mange nøkkelprodukter fra Kina. Det gir Kina et svært stort register å spille på når de skal kalibrere sitt svar på en eventuell piratvirksomhet fra NATO.
Og som om de ikke hadde gjort nok skade allerede, sørger nå NATO for å forene Russland og Kina enda sterkere, siden de også nå gjør Kina til en fiende.
For dollaren og euroen kan det komme til å bli katastrofalt.
Krigen i Kongo vil en gang ta slutt
Av Vijay Prashad - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/krigen-i-kongo-vil-en-gang-ta-slutt/
Det kongolesiske folket rår ikke over landets rikdom. Det foreligger et sterkt behov for et fellesprosjekt som samler folket om flertallets interesser.
(Vi har tidligere publisert en svensk oversettelse av denne artikkelen.)
Den 20. juni i år fordømte FNs sikkerhetsråd «på det sterkeste» angrepene mot sivilbefolkningen i Den demokratiske republikken Kongo.
I en pressemelding skrev Sikkerhetsrådet at slike angrep – som utføres både av landets væpnede styrker og av ulike opprørsgrupper støttet av naboland som Rwanda og Uganda – «svekker den skrøpelige sikkerhetssituasjonen og stabiliteten i DR Kongo og resten av regionen og ytterligere forverrer den humanitære situasjonen».
Fem dager senere, den 25. juni, trakk FNs fredsbevarende styrker seg ut av den østlige delen av DR Kongo i samråd med Sikkerhetsrådets beslutning av desember 2023 om å bidra til sikkerheten rundt valget i DR Kongo den 20. desember for så gradvis å trekke de fredsbevarende styrkene ut av landet.
I mellomtiden har M23-opprørere, støttet av Rwanda presset seg sakte men sikkert inn i østlige provinser i DR Kongo, hvor det har pågått en konflikt helt siden folkemordet i Rwanda i 1994.
Siden den gang – altså de siste 30 årene – har området sjelden opplevd fred, til tross for flere fredsavtaler (1999 – Lusaka-avtalen, 2002 – Pretoria-avtalen, og 2003 –Sun City-avtalen).
Dokumentasjon over antall dødsofre er mangelfull, men alt tyder på at mer enn 6 millioner mennesker er blitt drept. Volden i denne delen av DR Kongo har vært og er så uhemmet at man helt har mistet troen på at blodbadet noensinne vil ta slutt.
Samtidig mangler kunnskap om de politiske kreftene bak konflikten, som har røtter i kolonitidens operasjoner i områdene rundt Afrikas store innsjøer. Kampen om ettertraktede råvarer fortsetter i vår elektroniske tidsalder.
For å analysere konflikten har Tricontinental: Institute for Social Research inngått et samarbeid med Centre Culturel Andrée Blouin, Centre for Research on the Congo-Kinshasa (CERECK), og Likambo Ya Mabele (“Land Sovereignty Movement”) om utarbeidelsen av en viktig rapport: “The Congolese Fight For Their Own Wealth.”
For åtte år siden opprettet Tricontinental et team som skulle studere krigen med særlig vekt på imperialismens ressurstyveri som har hjemsøkt denne delen av Afrika de siste hundre årene eller så.
Koloniseringen av Kongo innebar tyveri av bl.a. arbeidskraft, gummi, elfenben og mineraler på 1800-tallet, da landet ble styrt fra Belgia av kong Leopold II. Multinasjonale selskaper har videreført denne kriminelle praksisen og stjeler nå de mineralene og metallene som den voksende «grønne» industrien krever.
Det er nettopp på grunn av overflod av slike råvarer at landet stadig rammes av kriger. Som vi har demonstrert i vår rapport er DR Kongo faktisk et av de aller rikeste landene i verden, i den forstand at det der finnes uutnyttede mineralressurser verd USD 24.000 milliarder.
Samtidig har 74,6 % av landets befolkning mindre enn USD 2,15 å rutte med pr dag. Ekstrem fattigdom rammer 1 av 6 personer. Hvordan forklare slik nød i et land med så stor rikdom?
Kongolesere har bekjempet tyveri ikke bare siden opprettelsen i 1958 av Mouvement National Congolais (‘Congolese National Movement’) som kjempet for uavhengighet fra Belgia og kontroll over Kongos omfattende naturresurser, men også tidligere, da arbeidsfolk gjorde motstand på 1930- og 1950-tallet.
Kampen har ikke vært lett og den har dessuten ikke lykkes. DR Kongo er stadig utbyttet og undertrykt av landets oligarki og av mektige multinasjonale selskaper. Sistnevnte opererer i landet med oligarkenes tillatelse.
Landet må dessuten tåle angrepskriger fra naboene Rwanda og Uganda, støttet av ulike militsgrupper. I tillegg må det tåle innblanding fra multinasjonale institusjoner som Verdensbanken og IMF, som stiller neoliberale betingelser for å yte lån.
Bare noen dager før valget i desember 2023 hadde IMF gitt et lån på USD 202,1 millioner. Dette gjorde IMF i trygg forvissning om at uansett hvem som vant valget, så ville vinneren måtte overholde «programmets mål, så som innskrenkning av makroøkonomisk verditap og fortsatt implementering av den økonomiske reformplanen».
IMF stolte altså på at uansett hvem som vant valget ville privatiseringen av elektrisitet gå sin gang, og det ville bli gitt konsesjoner til mineralutvinning i henhold til en regulering som har vært særdeles «generøs» mot multinasjonale selskaper (Ordet «generøs» er sitert fra IMFs egen delegasjonssjef i DR Kongo, Norgert Toé.) Med andre ord: Småpenger fra IMF stopper kjeften på dem som krever at at DR Kongo får råderett over egne ressurser.
Fra flere fronter har man forhindret området rundt Afrikas store innsjøer fra å løse de helt store problemene. Fastlåst i koloniale strukturer har det til denne dag ikke en gang vært mulig for landet å bygge opp en velfungerende infrastruktur.
Den helt spesielle makten til gruveselskapene, som inntil nylig hovedsakelig var australske, europeiske og nordamerikanske har klart å sette stopper for alle forsøk på å overføre råderetten over resursene til Kongo. Stormakter har brukt penger og militærmakt på å sørge for at lokale herskere underkastet seg utenlandske interesser.
Det at den lokale herskende klassen ikke har vært i stand til å mobilisere en sterk patriotisk bevegelse inspirert av Louis Rwagasore i Burundi og Patrice Lumumba i DR Kongo (begge ble myrdet av stormaktene) har vært en hemsko for regionalt fremskritt.
Det foreligger et sterkt behov for et prosjekt som samler folket om flertallets interesser. Det er langt viktigere enn å prioritere etniske motsetninger (bare i Kongo finnes det rundt 400 etniske grupper) og stammelojalitet som splitter samfunnet og svekker folks evne til å kjempe for egne rettigheter.
Etter at Kongo ble uavhengig i 1960, fantes det et slikt prosjekt. I 1966 vedtok regjeringen en lov som tillot statlig kontroll av alt ubebodd land med de mineralene som måtte finnes der. En lov av 1973 tillot generell ekspropriering av landområder.
Et prosjekt som legger materielle ressurser til grunn for økt velferd uavhengig av etniske skillelinjer må igjen bli hovedfokus.
Dessverre har forestillinger om etnisk tilhørighet overskygget nasjonal tilhørighet og gitt grobunn til etniske konflikter. Det var utgangspunktet for folkemordet i Rwanda i 1994. Det er mangelen på et samlende prosjekt som har tillatt massenes fiender å sive inn gjennom sprekkene og utnytte folks svakheter.
En veritabel suppe av politiske og militære grupper som ADFL, FDLR, RCD, og MLC har brukt landet som kasteball i sine kriger for å kontrollere ressursene. Slike grupper og noen enkeltindivider har tjent seg søkkrike på coltan, kopper og gull, og de kontrollerer dessuten grenseovergangene mellom DR Kongo og Uganda og veiene som fører til den kenyanske havnebyen Mombasa.
Interessant nok var det først da kinesisk kapital begynte å konkurrere med selskapene fra Australia, Europa og Nordamerika at spørsmålet om arbeideres rettigheter plutselig ble et tema for det «internasjonale fellesskapet».
Menneskerettighetsorganisasjoner som før neglisjerte utbytting fattet brått interesse. Nye benevnelser som «blod-coltan» og «blod-gull» kom i omløp når det var snakk om russisk- eller kinesiskeide selskap i afrikanske land.
Men som det er dokumentert i rapporten fra Tricontinental og også illustrert i «Wenhua Zongheng» nummeret av China-Africa Relations in the Belt and Road Era, avviker den kinesiske tilnærmingen til landet og kinesiske interesser sterkt fra IMF-agendaen for Kongo. Kina ønsker at Kongo beholder utvinningen og foredlingen av mineralene selv, og bygger en industriell base i landet.
Kinesiske selskaper produserer forresten varer som er beregnet på forbrukere i det globale nord, noe som kjekt overses i det vestlige narrativet Det internasjonale fellesskapet hevder å være opptatt av brudd på menneskerettigheter, men stiller seg totalt likegyldig til afrikanske folks egne håp og ønsker. Det internasjonale fellesskapet er først og fremst drevet av interessene i det globale nord og av den USA-ledede nye kalde krigen.
Unge, begavede kunstnere tilbrakte flere uker i vårt studio for å designe illustrasjonene i rapporten og i dette nyhetsbrevet. Dette er frukten av samarbeid mellom vår kunstavdeling og kollektivet Centre Culturel Andrée Blouin i Kinshasa. Vi ber dere se på det fjerde Tricontinental Art Bulletin, om deres kreative utvikling, og se for all del videoen om Artists for Congolese Sovereigntyvideoen av André Ndambi om kunstnernes arbeid.
Rapporten avsluttes med ordene til kongolesiske ungdommer som ønsker seg jordstykker å arbeide med, som lengter etter patriotisk kultur og kritisk tenkning. Disse ungdommene ble født midt i en krig, vokste opp i et samfunn i krig og må leve videre omgitt av krig.
Likevel vet de at DR Kongo har nok «gull og grønne skoger» til at de kan forestille seg en verden uten krig, en verden hvor snevre, men blodige konflikter blekner mot fredelig sosial utvikling og sameksistens.
Originalens tittel:
The War in the Democratic Republic of the Congo Will End: The Twenty-Seventh Newsletter (2024)
Oversatt til norsk for steigan.no av Katjana Edwardsen.
Hvem styrer «eliteredaktørene» i Norge?
Av Kjetil Tveit - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/hvem-styrer-eliteredaktorene-i-norge/
Hvem er «elitekontaktene» eller «eliteredaktørene» i Norge som får beskjed av e-tjenesten, PST og lignende om å pøse på med ordet «konspirasjonsteorier» for å diskreditere folk på falskt grunnlag? Og gjerne føyer til at det er russisk propaganda i tillegg.
CIA populariserte og formet bruken av begrepet konspirasjonsteori på 1960-tallet, spesielt etter attentatet på president John F. Kennedy i 1963.
I 1967 utstedte CIA et memorandum, dokumentnummer 1035-960, som hadde til hensikt å motvirke kritikk av Warren-kommisjonens rapport om attentatet.
Dette dokumentet ble senere kjent som «CIA Dispatch 1035-960». I dette memorandumet oppfordret CIA sine avdelinger til å bruke begrepet «konspirasjonsteori» for å diskreditere og undergrave kritikere som stilte spørsmål ved den offisielle forklaringen på Kennedys død, samt å «døpe» det «russisk propaganda».
Sitat fra det deklassifiserte dokumentet:
«For å diskutere problemet med omtale med forbindelser og vennlige elitekontakter (spesielt politikere og redaktører), ved å påpeke at Warren-kommisjonen utførte en så grundig etterforskning som mulig, at anklagene fra kritikerne er uten alvorlig grunnlag, og at videre spekulativ diskusjon bare spiller inn i hendene på opposisjonen. Påpek også at deler av konspirasjonsteorien synes å være bevisst generert av kommunistiske propagandister. Oppfordre dem til å bruke sin innflytelse til å motvirke grunnløs og uansvarlig spekulasjon.» (…) Målet med denne meldingen er å gi materiale for å motvirke og diskreditere påstandene fra konspirasjonsteoretikerne, for dermed å hemme spredningen av slike påstander i andre land».
I går omtalte VG attentatet på presidentkandidat Donald Trump. På kort tid har det kommet fram at Secret Service ikke en gang hadde dekket de få hustakene i nær omkrets til Donald Trump, og ikke ville ta imot tips om at det lå en skytter på et av takene.
En naturlig reaksjon er selvsagt å spørre seg hva dette skal bety?
Oppskriften er mer enn 50 gammel år nå. Jeg ser for meg at redaktøren i VG for eksempel er PSTs «elitekontakt» som er utrykket CIA bruker om de som skal formidle at det er konspirasjonsteori, og derfor helt på bærtur.
Redaktøren får en melding på øret at han må skrive en artikkel og «legge den død».
Redaktøren sørger for at det blir produsert en innholdsløs artikkel om attentatet, der man putter inn «konspirasjonsteori» 7 ganger! og publiserer som avtalt.
VG: Konspirasjonsteoriene hagler: – En farlig tid i USA
Sånn, nå har jeg gjort et godt stykke journalistisk redaktørarbeid, tenker vel Gard Steiro. Det er bare å gjenta «konspi» mange nok ganger.
Også den medisinske mafiaen har tatt dette billige trikset i bruk. Det så vi i 2020. Folk biter på gang på gang.
Da de fjernstyrte redaktørene, antagelig tilknyttet CIA/PST-komplekset masseproduserte dette magiske ordet daglig, fikk vi en massedogmatikk som verden aldri før hadde sett.
Det spredte seg i hele folket, og akademikere på høyt nivå brukte merkelappen og mestret ikke lenger å bruke gyldige argument. Brønnpissing ble normalen.
Jeg syns både Gard Steiro, Ingrid Bjørndal Farestvedt og Fredrik Ouren Jostad som skrev artikkelen og resten av media skal begynne å oppføre seg som voksne folk, og ikke minst begynne å bedrive journalistikk igjen.
Vi har gjennomskuet propagandaen nå, enten den kommer fra mafiaen eller sikkerhets- og etterretningstjenester. Eller kanskje sistnevnte har smeltet sammen med mafiaen. Hva vet vel jeg?
PST følger som kjent ekstra nøye med på «antistatlige vaksinemotstandere», og de som produserer vaksinene er som kjent seriedømte kriminelle.
Visste du at når purk og skurk blir to sider av samme sak, er det et dårlig tegn i tiden?
Hva vil J. D. Vance bety for Europa?
Av Thomas Fazi - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/hva-vil-j-d-vance-bety-for-europa/
Europeiske ledere var allerede i panikk over utsiktene til en Donald Trump-seier, som så sannsynlig ut allerede før lørdagens attentat ga eks-presidenten en kraftig økning i populariteten. Men Trumps kunngjøring om at han har valgt den 39 år gamle Ohio-senatoren JD Vance som sin visepresidentkanditat, har sendt dem inn i en fullstendig nedsmelting. Ifølge Politico er stemningen i Brussel, og i de fleste europeiske hovedsteder, at utnevnelsen av Vance er «en katastrofe for Ukraina – og i forlengelsen for EU». Men hvorfor skulle det være tilfelle?
Vance er mer isolasjonistisk enn noe framtredende medlem av det republikanske partiet, og har vært den argeste motstanderen i kongressen av amerikansk økonomisk og militær støtte til Ukraina. Han har ofte beskrevet den maksimalistiske militær-seier-for enhver pris-strategi som fullstendig urealistisk, og hevdet at det alltid har vært kjent i amerikanske utenrikspolitiske sirkler at «ideen om at Ukraina skulle drive Russland tilbake til 1991-grensene var absurd».
Ukraina «har gått fra rundt 40 millioner mennesker til 28 millioner mennesker», sa han til Tucker Carlson. «Menn i sin beste alder blir drept, såret eller lemlestet. De kommer aldri til å bli funksjonelle mennesker igjen, og det er det vi har oppnådd her: det har blitt en ikke-fungerende stat som vil bli en permanent velferdsklient til USA og Nato, men jeg spøker her når jeg sier at Natos kommer til å ta regninga fordi vi alle vet at de ikke vil gjøre det».
Vance er en sterk tro på behovet for at USA «stopper drepinga» ved å oppfordre Ukraina til å inngå en fredsavtale med Russland, selv om det betyr kompromisser om territoriet. Han tror ikke dette vil oppmuntre Kreml til å ta mer ukrainsk land og invadere andre europeiske land. «Hvis du ser på størrelsen på de russiske væpnede styrkene, hvis du ser på hva som ville være nødvendig for å erobre hele Ukraina, og i enda større grad for å dra lenger og lenger vestover inn i Europa, tror jeg ikke Putin har vist noen kapasitet til å oppnå disse imperialistiske målene, forutsatt at han har dem, sa Vance til NBC News.
Vance har også gjentatt Trumps langvarige syn om at NATO-medlemmer ikke har brukt nok på forsvar, og må begynne å ta sikkerheten i egne hender. «USA har gitt et teppe av sikkerhet til Europa altfor lenge», skrev Vance i Financial Times i februar. Han, som Trump, er selvfølgelig ingen fredsdue. Han er heller ikke en ikke-intervensjonist, etter å ha talt for en krigersk tilnærming til land som Kina og Iran – akkurat som Trump.
Men de holder seg begge til et mye mer realistisk verdensbilde enn Bidens liberale globalisme, som rettferdiggjør amerikansk intervensjonisme i hvert hjørne av planeten for å opprettholde USAs hegemoni. Trumps visjon «erkjenner at vi er i en tid med økende multipolaritet, og du kan ikke kjempe mot det – du må forholde deg til det», sa Vance til forfatteren Sohrab Ahmari tidligere i år. Ved å velge Vance som sin visepresidentkandidat signaliserer Trump at han mener alvor med å løsrive seg fra Europa, bringe krigen i Ukraina til avslutning og føre en (litt) mindre hensynsløs utenrikspolitikk generelt.
Hvorfor skulle dette være en «tragedie» for Europa? Tvert imot, det bør sees på som en mulighet – ikke bare for å avslutte en konflikt som har vist seg å være en økonomisk, geopolitisk og sikkerhetskatastrofe for kontinentet, men også å avslutte Europas mange tiår lange vasallposisjon under USA og til slutt utvikle sin egen strategiske autonomi.
Dessverre ser det ut til at europeiske ledere lider av et alvorlig tilfelle av Stockholm-syndromet. De har internalisert sin sub-imperialistiske rolle i en slik grad at de er livredde ved tanken på å ta skjebnen i egne hender. Til syvende og sist har europeere mye mer å frykte fra sine egne fede eliter enn fra et fremtidig Trump-Vance White House.
Dette intervjue med J. D. Vance om boka Hillbilly Elegy ble plutselig populært igjen:
Finacial Times: How Peter Thiel and Silicon Valley funded the sudden rise of JD Vance.
En av støttespillerne til Vance har vært milliardæren Peter Thiel som grunnla PayPal, skriver Financial Times.
Visepresident Kamala Harris skal ha sagt ja til å møte J. D. Vance til debatt.
Von der Leyen tapte viktig sak om Pfizer-avtalen
Av red. PSt - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/von-der-leyen-tapte-viktig-sak-om-pfizer-avtalen/
Ursula von der Leyen, som satser på å bli gjenvalgt som president for EU-kommisjonen, er blitt anklaget for å ha hemmeligholdt sin enorme avtale med Pfizer om covidvaksiner.
EUs påtalemyndighet har etterforsket von der Leyen og tekstmeldingene med Bourla, anklagen: «Innblanding, korrupsjon og interessekonflikt», skriver Il Giornale d’Italia.
I sentrum av etterforskningen som har blitt kjent som Pfizergate er en angivelig utveksling av meldinger mellom von der Leyen og Bourla som opprinnelig ble avslørt av New York Times. Til dags dato har EU-kommisjonen nektet å avsløre hva som var inneholdet i meldingene som brakte 1,8 milliarder vaksinedoser til EU, som en del av en avtale med en estimert verdi på mer enn 20 milliarder euro. Alt endres med starten av etterforskningen, som gjør det mulig for den europeiske påtalemyndigheten å beslaglegge telefonene til interesserte parter i alle land i unionen. Det som vekker tvil er størrelsen på avtalen som i utgangspunktet ble sett på som en triumf for von der Leyen. Ved utgangen av 2023 var verdien av de resterende Pfizer-vaksinedosene minst 4 milliarder euro. Avtalen med Pfizer har siden blitt omformet. Men det er fortsatt tvil om at den europeiske påtalemyndigheten prøver å løse en sak hvis dokumenter ennå ikke er offentliggjort.
Dette var en stor sak i mange italienske aviser:
IlSol24Ore: Pfizergate, la Procura europea indaga su Ursula von der Leyen per gli sms spariti
Informazione.it: Pfizergate, procura Ue indaga su von der Leyen e gli sms con Bourla, l’accusa: “Interferenze, corruzione e conflitto interessi»
Vi omtalte saka blant annet i februar 2023:
New York Times saksøker EU for å få frigitt von der Leyens Pfizer-tekster
Meldingene kan kaste lys over avtaler om å kjøpe covid-19-vaksiner verdt milliarder av euro.
Det var avisa Politico som skrev dette.
Von der Leyen tapte viktig sak i EU
Politico skriver nå:
En toppdomstol i EU slo fast at Ursula von der Leyen ikke var transparent nok med offentligheten om Covid-19-vaksinekontrakter.
Den europeiske unions domstol dømte mot kommisjonens beslutning om å sladde store deler av kontraktene før de ble tilgjengelige.
«Hun må gi innrømmelser på dette for vår stemme», sa en delegat i Renew Europe, som ga anonymitet for å snakke åpenhjertig, til POLITICO, og la til: «Det er viktig at von der Leyen viser at hun selv kan forstå alvoret».
En av gruppene som von der Leyen har søkt støtte fra, er De Grønne, som har anlagt denne vaksinerettssaken.
De sendte inn forespørsler om å få tilgang til vaksinekontraktene og visse relaterte dokumenter for å forstå avtalen mellom Kommisjonen og Covid-19 vaksineprodusenter i 2021.
Kommisjonen gikk bare med på å gi delvis tilgang til visse kontrakter, og hevdet at noen seksjoner var blitt redigert for å beskytte kommersielle interesser eller for personvernspørsmål. De grønne MEP-ene tok deretter kommisjonen for retten på grunn av avslaget.
Les også euronews: Von der Leyen Commission loses COVID vaccine transparency case ahead of crucial vote.
Kreml vil ha forsoning mellom Assad og Erdogan
Av red. PSt - 18. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/kreml-vil-ha-forsyning-mellom-assad-og-erdogan/
Kreml presser på for normalisering mellom Tyrkia og Syria, skriver Sunniva Berggreen Kaalaas i Forsvarets forum.
Hun skriver videre:
Under Nato-toppmøtet i Washington D.C. sist torsdag sa Erdogan at han for to uker siden hadde ringt til Assad og bedt ham ta turen til Ankara for et møte, eventuelt at møtet blir holdt i et tredjeland. Erdogan sa at han hadde satt sin utenriksminister til å følge opp utspillet.
Russland er Assads sterkeste støttespiller og har kommet ham til unnsetning i flere omganger. Kreml har også tette bånd til Tyrkia og presser nå på for at det skal bli en normalisering.
I desember 2022 møttes forsvarsministrene i de tre landene i Moskva, det første møtet på ministernivå mellom Tyrkia og Syria siden 2011. Også i fjor var Russland vert for et møte mellom tjenestemenn fra de to land. Men dialogen smuldret opp, og Syria hamret videre løs på Tyrkia for det militære nærværet i nord.
Dette er ikke første gang det har vært sendt ut følere om en normalisering mellom de to land, men tidligere forsøk har rent ut i sanden.
Men senest lørdag sa Erdogan at Tyrkia snart skal avslutte militæroperasjonen mot PKK i Nord-Irak, samt ved den tyrkiske grensen mot Syria.
Tyrkiske styrker har utført militære operasjoner mot det kurdiske arbeiderpartiet PKK i Nord-Irak siden 2019.
De har også utført angrep mot den kurdiske YPG-militsen, som er den væpnede grenen av partiet PYD, i nordlige Syria siden 2016.
Vil Erdogan invitere Assad til samtaler?
Reuters skriver:
Da han snakket med journalister på sin flytur tilbake fra Berlin, sa Erdogan også at Ankara ville gjengjelde alle positive skritt fra Damaskus, og at Russlands president Vladimir Putin og den irakiske statsministeren kan bidra til å lette kontakten.
– Vi har nå kommet til et punkt der hvis Bashar Assad tar et skritt mot å forbedre forholdet til Tyrkia, vil vi også vise den tilnærmingen til ham, sa Erdogan.
«Putin og den irakiske statsministeren har en tilnærming for samtaler i Tyrkia. Vi snakker om mekling overalt, hvorfor ikke med vår nabo»? Han ble sitert av det tyrkiske presidentskapet.
I juni utelukket ikke Erdogan et mulig møte med Assad for å gjenopplive forholdet.
Syriske tjenestemenn har imidlertid gjentatte ganger sagt at enhver normalisering av båndene først kan komme etter at Tyrkia godtar å trekke ut tusenvis av tropper fra det terroristkontrollerte Idlib-området.
Erdogan: «Min gode venn Putin»
Mindre enn en uke før NATO-toppmøtet i Washington, møttes Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og hans russiske motpart, Vladimir Putin, i Astana og bekreftet sin forpliktelse til bilaterale bånd samt øke samarbeidet i Syria.
Al-Monitor skriver:
De to lederne diskuterte bilaterale og regionale spørsmål under deres en times møte på sidelinjen av et toppmøte i Shanghai Cooperation Organization i den kasakhiske hovedstaden, ifølge både russiske og tyrkiske opplesninger.
«Vi kunne ikke møte min kjære venn på lenge,» sa Erdogan til Putin i kameradelen av møtet deres, og gjentok de to landenes mål om å øke bilateralt handelsvolum til 100 milliarder dollar fra dagens 55 milliarder dollar.
Assad har hatt samtaler med Russlands Syria-utsending, Alexander Lavrentyev, og sa at «Syria har ønsket velkommen» alle forsoningsinitiativer med Tyrkia etter at Iraks statsminister Mohammed Shia al-Sudani sa forrige måned at hans regjering jobber med forsoning mellom Ankara og Damaskus.
Tyrkias hovedmotivasjon for å gjenoppta samtalene med Assad er å knuse den de facto kurdisk-ledede autonome regionen i det nordlige og østlige Syria, som er under kontroll av USA ved hjelp av SDF.
Erdogan sa at ustabiliteten i Syria «ga plass til terrororganisasjoner», spesielt SDF. «Det er viktig å utrydde disse terrorstrukturene», sa Erdogan.
Ankara forsøker også å sikre at noen syriske flyktninger kommer tilbake til hjemlandet. Tyrkia er hjemsted for mer enn 3,2 millioner registrerte syrere, ifølge offisielle tall. Antall uregistrerte syrere er uklart.
– Fredsklimaet som vil oppstå i Syria er også nødvendig for å returnere millioner av mennesker spredt over forskjellige land til deres land, la den tyrkiske presidenten til.
Den vestligstøttede koalisjonen som Norge har vært en aktiv deltaker og storsponsor for, har brukt noen av verdens verste terrororganisasjoner til å føre en massivt ødeleggende krig mot Syria. De har ødelagt så mye infrastruktur, boligområder og så mye av folks livsgrunnlag at de drev millioner av syrere på flukt. Det var også noe av målet med krigføringa, å tappe Syria for kvalifisert arbeidskraft og å skape et massivt flyktningproblem som kunne utnyttes politisk.
Tyrkia har vært det viktigste oppmarsjområdet og forsyningskanalen for disse terroristene. Hvis Syria og Tyrkia lykkes med forsoning denne gangen, er det ikke minst fordi Russland har bidratt aktivt både diplomatisk, militært og økonomisk.