Nyhetsbrev steigan.no 18.07.2023
Norge må betale for egen etterretning
Datasentre blir en kreftbyll i norsk energiforsyning
De durer fortsatt på med vindkraft på land
Krigsdagbok del 66 – 1. til 7. juni 2023
USAs ‘massive oljehuler’ er tomme, vil ta ‘tiår å fylle opp’
To år etter andre dose: – Jeg har vent meg til livet med utmattelse
Nato forsvarer ikke Ukraina – de dolker landet i ryggen
Norge må betale for egen etterretning
Av red. PSt - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/norge-ma-betale-for-egen-etterretning/
«Amerikansk finansiering av Etterretningstjenestens virksomhet må ta slutt for å sikre norsk selvstendighet».
Dette skriver forfatteren Bård Wormdal på NRK Ytring.
Bård Wormdal sier det det som det er. Tør NRK og Nyhetsdesken TV 2 å ta debatten? Vel, her har NRK Ytring publisert Wormdals kronikk. Det er i alle fall en god begynnelse på det som bør bli ikke bare en debatt, men en oppvask. For norske politikere har gjort Norge til et opplagt bombemål hvis USA skulle finne på å starte en ny krig fra norsk territorium/farvann, eventuelt bruke Norge i krig mot Russland på samme måte som de bruker Ukraina. Dette skriver Lars Birkelund på Facebook.
«Verden var på randen av atomkrig da Sovjetunionen utplasserte raketter på Cuba i 1962. Det er dermed forståelig at Russland ikke ønsker stadig mer avansert amerikansk overvåkning nært noen av de viktigste basene for sine atomubåter. At de reagerer mot Vardø-radarene, er som forventet.
Med den store militære betydningen Globus III har, skulle man tro det var en grundig norsk politisk behandling av det store oppgraderingsprosjektet de siste årene. Den kom aldri. Stortinget ble ikke engang skikkelig orientert.
«Globus-systemet er utvilsomt knyttet til atomterrorbalansen mellom USA og Russland.»
I to forsvarsbudsjetter ble prosjektet med noen få setninger omtalt som en levetidsforlengelse, ikke som bygging av en helt ny radar. Medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomite har bekreftet at de heller ikke fikk informasjon i lukkede møter.
De folkevalgte ble med andre ord holdt utenfor en alvorlig beslutning som gjør Vardø til et klart bombemål for russerne i en eventuell konflikt mellom stormaktene.
Hva så med Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget? Har ikke dette kontrollutvalget full oversikt, og er ikke EOS-utvalgets arbeid en garanti for full demokratisk styring? Svaret på begge spørsmålene er nei.
«Full norsk finansiering av Etterretningstjenesten er viktig for norsk uavhengighet.»
For det første har EOS-utvalget bare ressurser til stikkprøver. For det andre har heller ikke utvalget tilgang til spesielt sensitive dokumenter som omhandler samarbeid med andre land. For det tredje er utvalget pålagt å ta spesielt hensyn til samarbeidende utenlandske tjenester.
Det blir som en fartskontroll der politiet ikke kan måle farten på enkelte biler, og også må forskjellsbehandle bilmerker. En slik kontroll er ikke god nok.
EOS-utvalgets plikt til å ta spesielt hensyn til Etterretningstjenestens utenlandske samarbeidspartnere er dessuten å avgi norsk suverenitet med stor betydning for nasjonal selvstendighet.
«Det er gått 29 år siden Stortinget satte ned Lund-kommisjonen for å granske de hemmelige tjenestene. Siden den gang har det skjedd mye.
Det er på høy tid at Stortinget setter ned en ny slik kommisjon med et bredt mandat».
Agent Zelensky – del 2
Av Scott Ritter - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/agent-zelensky-del-2/
Som tidligere etterretningsoffiser har jeg lurt på hvorfor ingen har foretatt en etterforskning om Volodymyr Zelensky, Ukrainas president?
Hans maktovertakelse representerer etter min mening en utrolig manipulasjon av verdensopinionen som vil gå ned i historien som en klassisk casestudie innen sosialpsykologisk ingeniørfag: en vanlig komiker som kom til makten fordi han lovet en etterlengtet fred, som har dratt sine medborgere inn i en blodig krig som bare kan beskrives som en massakre.
Ved hjelp av kolleger og eksperter med førstehåndsinnsikt i Zelensky, har jeg strømmet over dokumenter og video for å produsere en film som fanger denne etterforskningen. Denne historien har så mange vendinger at jeg måtte dele den i to deler.
I den første episoden, presentert her, vil jeg svare på spørsmålet om Zelenskys usannsynlige maktovertakelse, og hvordan den ukrainske presidenten akkumulerte sin enorme rikdom, en sum som bare har blitt større siden krigen med Russland begynte. Og, kanskje viktigst, hvorfor jeg bestemte meg for å kalle denne filmen «Agent Zelensky».
I etterretningsvirksomheten blir hver agent tildelt oppgaver av hans eller hennes behandlere. Når det gjelder agent Zelensky, har jeg identifisert ti forpliktelser som definerer forholdet hans til hans utenlandske etterretningsmestere. Når du har undersøkt hver av disse, blir det klart hvorfor komikeren Zelenskij sa én ting, og presidenten Zelenskij gjorde en annen. Hva er de sanne årsakene bak dagens situasjon i Ukraina? Hva slags operasjon har CIA drevet i Ukraina i løpet av mange år? Du finner svarene på disse og andre spørsmål i del 2 av min undersøkende dokumentarfilm, «Agent Zelensky». Klikk her for å se del 1.
YouTube legger hindringer i veien for denne videoen.
Du kan se den på Rumble:
A Scott Ritter Investigation: Agent Zelensky – Part 2
Datasentre blir en kreftbyll i norsk energiforsyning
Av red. PSt - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/datasentre-blir-en-kreftbyll-i-norsk-energiforsyning/
Utenlandske gigantselskaper vil etablere datasentre i Norge som vil tappe landet for strøm, drive prisene i været og gjøre nettet mindre stabilt. Og regjeringa legger seg fullstendig flate. Regjeringa Støre gjør Norge til en energikoloni for utenlandsk kapital.
Besteforeldreaksjonen Grenland skrev 7. mars i år:
Googles datasenter på Gromstul i Skien vil bruke 8-9 ganger så mye strøm som Skiens 55.000 innbyggere til sammen.
Spillvarme og damp vil påvirke lokalmiljøet og er energisløsing av store dimensjoner.
Datasenteret gir få arbeidsplasser, samtidig som Google ikke betaler skatt. Strømprisen øker, og samfunnets naturressurser kommer ikke befolkningen til gode.
Vi innser at datalagring er nødvendig i moderne samfunn. Men – mye digital virksomhet er unødvendig og uønska. Og databruk totalt sett må begrenses.
Google er blant annet kjent for et enormt strømforbruk til algoritmer som skreddersyr reklame til hver og en av oss. Slik individuell påvirkning er absolutt ikke samfunnsnyttig databehandling.
Det er sterk konkurranse om energi. Samfunnet må prioritere bærekraftige virksomheter. Eksempelvis samarbeider flere lokale bedrifter om å skape verdens første klimapositive industriregion, jfr. Industrial Green Techs i Vestfold og Telemark.
Norsk Industri formidler tydelig at datasenter ikke bør prioriteres. Norge trenger en industri- og energipolitikk som ivaretar det grønne skiftet. Blant annet sto fem mektige industriledere frem i NRK 23. februar med planer om mange nye kraftkrevende og bærekraftige arbeidsplasser.
Green Mountain får lov til å starte Tiktok-datasenter i Innlandet
– Vi har ikke funnet grunnlag til å gripe inn i selve avtalen, men jeg vil underlegge Green Mountain norsk sikkerhetslov, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.
Venstre, SV og Rødt er kritiske til avtalen.
Green Mountains partnere
På nettsidene til selskapet kan vi se hvem som er deres partnere:
Israelsk selskap
Smedvig-familien solgte i 2021 Green Mountain til et israelsk selskap for 7,6 milliarder kroner, skrev DN.
Azrieli Group bekreftet kjøpet.
Selskapet Green Mountain ble etablert i 2009 på Rennesøy utenfor Stavanger. Da fikk Smedvig-konsernet leid det nedlagte ammunisjonslageret til Nato av kommunen. Ideen var å bygge datasentre basert på norsk fornybar vannkraft. Det er forretningsstrategien fortsatt.
Azrieli Group har til hensikt å bruke Green Mountains posisjon i det europeiske datasentermarkedet for å oppnå fotfeste og vokse, het det i pressemeldingen fra selskapet. Selskapet har også fremtidige planer om å utvide Green Mountains strømvirksomhet i det europeiske markedet.
«Overtakelsen av Green Mountain er en viktig milepæl i arbeidet med å realisere Azrieli Groups strategi for å bygge internasjonal virksomhet i datasentersektoren,» sier Danna Azrieli, styreleder i Azrieli Group, i pressemeldingen.
I pressemeldingen til det israelske holdingselskapet påpekes det at det skandinaviske markedet, og særlig det norske markedet, opplever betydelig vekst i datasentermarkedet. Dette begrunnes med kombinasjonen «eksepsjonell tilgjengelighet av kraft» og noen av de laveste strømkostnadene i Europa. I tillegg produseres all kraft i Norge ved hjelp av miljøvennlige kilder.
Green Mountain har i dag tre operative datasentre. Selskapet kjøpte i april også en større tomt i Tysvær utenfor Haugesund, der det planlegger å bygge enda et datasenter. Green Mountain deltar også i planene rundt etableringen av et datasenter på Kalberg i Time kommune på Jæren.
Azrieli Group har Azrieli Holdings som største eier, men vår gamle kjenning Vanguard er inne som en liten, men strategisk eier.
Norge som koloni
Regjeringa Støre som regjeringa Solberg før den, har redusert Norge til en råvare- og energikoloni. I gamle dager ville man kalt dem kompradorer, kanskje vi heller skal si lakeier eller løpegutter.
Norske innbyggere, norske kommuner og norsk næringsliv ender opp som tapere, mens internasjonal storfinans kan glise rått hele veien til banken.
Google oppretter nå datasentra over hele verden og ikke minst der de får latterlig gunstige vilkår.
Google er et datterselskap av Alphabet og har Vanguard, BlackRock og State Street, våre vanlige mistenkte, som sine største eiere. Oljefondet er blant de ti største eierne.
De durer fortsatt på med vindkraft på land
Av Romy Rohmann - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/de-durer-fortsatt-pa-med-vindkraft-pa-land/
Jeg trudde vindkraftverkene på land i det store og hele var lagt på is og at det nå var havvind som gjaldt, så feil kan man ta!
Dersom du går inn på NVE sine hjemmesider og leker deg med kartsøk kan du finne kart over utbygde kraftverk.
Du kan også finne kart over steder hvor konsesjonene er avslått:
Klikker du deg inn på de små trekantene kan du finne ut mer.
Vi skreiv her på steigan.no om et møte i Aremark den 16.11 2022:
Det var fullt hus i Storsalen på Furulund allbrukshus i Aremark onsdag 16. november, arrangørene hadde invitert et sterkt innlederteam fra Motvind som både forklarte om konsekvensene av vindkraftutbygging og avkrefta løgnene om kraftkrisa.
Zephyr og Østfold Energi har planer om å bygge et Vindkraftverk i Aremark og kommer til å møte motstand, det blei offisielt stifta ei avdeling av Motvind i Østfold, med et foreløpig «interimsstyre» fram til et årsmøte som skal avholdes i 2023.
Dette kan vi lese om Kjølen vindkraftverk i Aremark på NVE sine sider nå:
Vi kan også finne fram steder hvor konsesjoner er under behandling:
Som du ser er det fortsatt mange vindkraftverk som er planlagt og under behandling på land i tillegg til de som er under behandling til havs.
NVE har informasjon på sine sider om det de kaller nyttig informasjon om vindkraft på land og NVEs arbeid med havvind. Her kan du følge med på den propagandaen de deler som kunnskapsgrunnlag.
Kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land
På denne siden finner du informasjon om hvordan vindkraftverk kan påvirke en rekke ulike interesser innenfor miljø og samfunn. Kunnskapen som presenteres på disse sidene har fått navnet «kunnskapsgrunnlaget», og det er resultat av et omfattende samarbeid mellom mange statlige etater.
Vi finner også et punkt om Kulturminner og kulturmiljøers sårbarhet for vindkraft
Graden av sårbarhet er relatert til hva slags kulturminne eller kulturmiljø det er, landskapet det ligger i og vindkraftverkets plassering, størrelse og utforming. Dette er relevant for alle inngrep i forbindelse med etablering av et vindkraftverk, som vindturbiner, veier, oppstillingsplasser, kaier, transformatorstasjoner og kraftledninger.
Noen kulturminner vil kunne tåle å ligge i eller i nærheten av et vindkraftverk. Her vil de kriteriene som er lagt til grunn for vekting av verdiene være retningsgivende for hva som vil kunne aksepteres av kulturmiljømyndighetene.
Sumvirkninger av tiltak vil også være en viktig faktor når kulturminnenes sårbarhet for vindkraftverk skal vurderes. Flere store tiltak/anlegg i et område, vil samlet være mer utfordrende for de verdiene kulturminnene og kulturmiljøene representerer; kunnskap, opplevelse og bruk.
De avslutter dette punktet med følgende:
Det foreligger foreløpig lite norsk og internasjonal litteratur om hvordan etablering av vindkraftverk påvirker på kulturminner og kulturmiljøer.
Men de kommer med noen forslag til hvordan man kan ta hensyn til kulturminner: sette opp et gjerde!
Under punktet Næring og utmark, samisk reindrift og annen utmarksbruk står det følgende:
Fremtidig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for samiske reindrift og annen utmarksbruk.
I oktober 2021 fastslo Høyesterett at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene for Storheia og Roan vindkraftverk var i strid med reindriftens folkerettslige vern. I etterkant har Olje- og energidepartementet satt i gang et arbeid med å utrede kunnskapsgrunnlaget om virkninger av vindkraft for reindrift. I sammenheng med dette avventer NVE foreløpig å utarbeide et eget oppdatert kunnskapsgrunnlag om vindkraftverk og samisk reindrift og annen utmarksbruk.
NVE har mange punkter de informerer om:
Landskap og kultur
Landskap
Kulturminner og kulturmiljøer
Friluftsliv
Samlet belastning/sumvirkninger
Naturmangfold
Naturtyper
Vassdrag
Fugl
Dyreliv
Villrein
Flaggermus
Sammenhengende naturområder med urørt preg
Insekter
Klima, forurensning og naturfare
Klima
Forurensning
Naturfare
Iskast
Støy
Skyggekast
Drikkevann
Infrastruktur
Elektronisk kommunikasjon
Luftfart
Radar
Samfunn
Folkehelse
Verdiskapning
Skatt
Eiendomspriser
Næring og utmark
Landbruk
Reiseliv
Mineralressurser
Samisk reindrift og annen utmarksbruk
Annen næringsvirksomhet
De har hatt mange faginstanser med på laget og skriver sjøl at innholdet på disse sidene er laget i samarbeid med disse:
Her er det bare å gå inn på de enkelt punktene og lese hva de har kommet fram til i sitt «kunnskapsgrunnlag», du finner sikkert mye interessant.
Under punktet om folkehelse på NVE sine sider skriver de bla:
Hvordan kan folkehelse påvirkes av vindkraftverk?
Etablering av vindkraftverk i Norge kan ha konsekvenser for folkehelsen. På nettsidene støy, skyggekast fra vindturbiner, friluftsliv og landskap er virkninger av vindkraftverk beskrevet.
Selv om enkeltfaktorer hver for seg ikke har en helsekonsekvens, kan summen av dem gi konsekvenser for helse. Forskrift om miljøretta helsevern skal sikre at det gjøres en helhetlig vurdering av helse. I en slik vurdering skal det vurderes om summen av flere miljøfaktorer gjør at det planlagte tiltaket kan få en helsekonsekvens. Det er imidlertid ikke helt avklart hvordan en slik samlet vurdering skal gjennomføres.
De kunne kanskje sett denne filmen som ble sendt på Canadas Sun News Network for 8 år siden. Down Wind er en dokumentar som undersøker Ontarios kontroversielle vindparkutvikling. Produsert av Surge Media, her avslører Down Wind hvordan den kanadiske provinsens grønne energidrøm ble til et mareritt for innbyggere på landsbygda som ble tvunget til å bo blant de ruvende turbinene.
Vi hører personlige historier om mennesker som opplever mystiske helseproblemer, søvnløshet, depresjon, til og med tanker om selvmord. Livene deres snudd på hodet av den konstante støyen og vibrasjonene fra de massive vindturbinene.
Dokumentaren avslører også de svimlende økonomiske kostnadene ved disse vindparkene for skattebetalere med enorme subsidier som går til store vindkraftselskaper. Og hvordan interne forbindelser har gjort noen regjeringspartnere velstående, mens landlige samfunn lider.
Lenke til NVE sine sider finner du her: https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/
Krigsdagbok del 66 – 1. til 7. juni 2023
Av Lars Birkelund - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/krigsdagbok-del-66-1-til-7-juni-2023/
Dette er 66. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
1. juni
Rødt og Klassekampens insistering på at de kun er for såkalt defensive våpen til Ukraina er ikke mye troverdig så lenge de ikke protesterer mot at det blir levert stadig flere offensive våpen til Ukraina. «Defensive» våpen kan dessuten også brukes offensivt.
2. juni
USA skaffet igjen milliarder av nye dollar til krigføring. «Stor seier», sier Biden og NRK.
«Det viktigste med denne nye avtalen er at USA kan fortsette å låne penger (…) USA kan fortsette å låne ubegrensede summer for å betale ned gjelden sin». Hvilke andre land kan det?
Seinere samme dag:
I 1996 skrøt USAs medier av at USA sikret at den svært upopulære Boris Jeltsin ble gjenvalgt. Jeltsin var ned på 2-3 prosent på målinger før valget. Det viser at USA ønsket at Jeltsin skulle fortsette ødeleggelsen av landet, som han langt på vei hadde lyktes med i 1996.
I 2016 var både USA og Norges medier hysteriske fordi de mente at Russland hjalp Trump med å bli president. Den vestlige ‘moralen’ går nemlig ut på at ‘vi’ har rett til å blande oss inn i andre land, mens de ikke har rett til å blande seg inn i våre land. Norge sluttet seg til denne politikken da Norge ble med i NATO i 1949. Det er årsaken til at Norge har akseptert og i de fleste tilfeller deltatt i USAs kriger, statskupp mm (allerede året etter deltok Norge i en av USAs kriger, Koreakrigen). Dette inkluderer kuppet i Ukraina i 2014 og krigen som fulgte av kuppet, og mentaliteten stammer fra da kristne korsfarere ‘siviliserte’ verden med sverdet i den ene hånden og Bibelen i den andre.
Nå har Bibelen for det meste blitt lagt bort, det samme med sverdet. De har blitt bytta ut med bomber og propaganda om blant annet LBGTQ-rettigheter og demokrati, som vestlige ledere påstår er universelle verdier og derfor må påtvinges hele verden.
Denne propagandaen er imidlertid kamuflasje som blir brukt for å tilrane seg naturressurser, nå som under korsfarerne. Og Russlands naturresurser klarte de aldri helt å slå kloa i, bortsett fra noenlunde under Jeltsin. Hvem tror at kampen om Russlands naturressurser er mindre nå enn da Hitler skulle skaffe seg lebensraum i Russland, nå som det finnes tre ganger så mange mennesker på jorda?
4. juni
«Å heie på stedfortrederkriger man ikke selv er deltaker i, ansporer til bilder av publikum på Colosseums skueplasser i antikkens Roma som ropte på mer gladiatorblod. Det var ikke deres blod som rant» – Erik Holien i INyheter.
5. juni
«81 prosent av de spurte er helt, eller delvis, enig i at Norge bør bidra med F16 jagerfly til Ukraina». Dette viser hvor effektiv den norske krigspropagandaen eller hjernevasken er. For i flesteparten av verdens land, inkludert enkelte NATO-land, er det flertall mot å sende våpen i det hele tatt inn i krigen. Nettavisen presenterer saken som en gladnyhet. Slike vinklinger er del av propagandaen.
Seinere samme dag:
Indonesia er heller ingen ‘mygg’, hverken i størrelse (nr 15), i folketall (nr 4) eller økonomisk (nr 16 målt i BNP, alle tallene iflg Wikipedia). Nå har også Indonesia kommet med en fredsplan som Russland finner interessant. Er det så mye som ETT norsk medium som har nevnt det?
I alle fall, dette blir mer og mer pinlig for Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Joe Biden og andre krigshissere. For hele verden ser nå hvilke land og ledere som oppfører seg ansvarlig og konstruktivt i verdenssamfunnet. Og det er IKKE Norge og USA.
«Indonesias forsvarsminister Prabowo Subianto skisserte fredsinitiativet sist lørdag under Shangri-La Dialogue-sikkerhetskonferansen i Singapore. Det innebærer å stanse aktive fiendtligheter, utplassere en fredsbevarende FN-styrke for å skille russiske og ukrainske tropper, og organisere nye folkeavstemninger i noen av de omstridte områdene for å gi folk som bor der selvbestemmelse» (RT).
Hva er galt med dette, om noe? I all (u)beskjedenhet må jeg si at forslagene ligner mye på hva jeg har foreslått blant annet i Krig, som bestilt?
6. juni
«1,3 millioner unge russere skal ha forlatt landet på ett år. Eksistensiell trussel for Russland, ifølge sjeføkonom, som mener Norge bør forberede seg» (Børsen).
Sjeføkonomen heter Jan Ludvig Andreassen. Men dobbelt så mange ukrainere har flyktet til Russland. Så hvem er dette en eksistensiell trussel for? Det skal visstnok kun være i underkant av 20 millioner ukrainere tilbake i landet, av en befolkning på vel 30 millioner, hvis vi unntar de som bor i Donbass og på Krim.
Seinere samme dag
«Kakhovka-dammen forsyner den russiskokkuperte Krim-halvøya med drikkevann, og det russiskokkuperte Zaporizjzja-kraftverket med kjølevann». https://www.tu.no/artikler/viktig-demning-i-kherson-er-odelagt/532161?fbclid=IwAR0BXH4IApzfAXKRck5smBeNFEQ7B1LkwZ_DS6-PVQKf4EfdWD1gUqaCIO4
Men norske ‘journalister’ skjønner ikke hvem som sprengte dammen. De skjønte heller ikke hvem som sprengte Nord Stream, sjøl om USA så og si annonserte det på forhånd og gledet seg etterpå. Ukraina har også tidligere angrepet demningen.
https://www.nrk.no/nyheter/kakhovka-demningen-skadet-i-ukraina-1.16167846
7. juni
Russofobi er en stuerein form for rasisme i det ellers så antirasistiske Norge, et resultat av at det norske folk – særlig politikerne, journalister og andre medsammensvorne – i 75 år har blitt indoktrinert med antirussisk propaganda.
Hvilke følger får disse rasistiske fordommene? At folk tror eller ‘vet’ det verste om Russland i alle sammenhenger, som at Russland sprengte Nord Stream og demningen i Ukraina i går.
Blant de mest russofobe i Norge er Annikken Huitfeldt, Jens Stoltenberg, Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink og NRKs Kari Skeie, som kun etter noen timer mente å vite at Russland sprengte demningen. Jfr med Robert Wood, USAs viseambassadør til FN, som sa at det er uklart «hvem som står bak ødeleggelsen av Kakhovka-demningen» (Nettavisen). Det er naturligvis det eneste fornuftige å si når man ikke vet og noe jeg ble positivt overrasket over fra USAs side. Og det viser at Seymour Hersh antagelig hadde rett da han sa at Norge er blant verdens mest russofobe land. Men aller mest russofobe/rasistiske er det altså sånne som Huitfeldt, Stoltenberg, Borchgrevink og Skeie som er.
Når det gjelder troverdigheten til Zelensky er det nok å minne om at han i fjor jugde da han sa at Russland angrep Polen med raketter som drepte to sivile polakker, noe han gjorde i håp om å trekke NATO mer inn i krigen. Det var han/Ukraina som gjorde det. Det samme gjelder antagelig sprengningen av dammen i går, av samme grunn.
Russofoben Stoltenberg ‘visste’ at det var Russland allerede 9:23 i går.
Seinere samme dag:
Vestlige lederes beslutning om sanksjoner og andre former for krigføring mot Russland kan vise seg å være den største feiltagelsen siden en annen vestlig leder, Adolf Hitler, invaderte Sovjetunionen. For krigføringen/sanksjonene styrker Russland og svekker USA og Europa.
Vi var mange som advarte. Men vestlige ledere er dessverre programmert til å adlyde de som ønsker krig og annen fiendskap.
Krigsdagbok del 65 – 27. til 31. mai 2023
Krigsdagbok del 64 – 24. til 26. mai 2023
Krigsdagbok del 63 – 20. til 23. mai 2023
Krigsdagbok del 62 – 12. til 19. mai 2023
Krigsdagbok del 61 – 4. til 11. mai 2023
Krigsdagbok del 60 – 30. april til 3. mai 2023
Krigsdagbok del 59 – 25. til 29. april 2023
Krigsdagbok del 58 – 19. til 23. april 2023
Krigsdagbok del 57 – 7. til 18. april 2023
Krigsdagbok del 56 – 1. til 6. april 2023
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Krigsdagbok del 54 – 21. til 26. mars 2023
Krigsdagbok del 53 – 12. til 20. mars 2023
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
Krigsdagbok del 50 – 20. til 27. februar 2023
Krigsdagbok del 49 – 10. til 17. februar 2023
Krigsdagbok del 48 – 4. til 9. februar 2023
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
USAs ‘massive oljehuler’ er tomme, vil ta ‘tiår å fylle opp’
Av red. PSt - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/usas-massive-oljehuler-er-tomme-vil-ta-tiar-a-fylle-opp/
Selv om det tok Biden-administrasjonen bare seks måneder å tømme den amerikanske oljeforsyningen ned til prekære 20-dagers nødreserver (det laveste på 40 år), vil det ta flere tiår å fylle opp igjen – hvis det skjer i det hele tatt, skriver Bloomberg.
Spaser gjennom West Hackberry oljeanlegg på den amerikanske gulfkysten, og det er ikke mye å se: noen rørledninger og annet industrielt utstyr. Men dypt begravd under overflaten er lagringshuler så massive at de er høye nok til å huse Empire State Building med god plass til overs.
Takket være Biden-administrasjonen står disse reserveområdene halvtomme .
Den strategiske petroleumsreserven (SPR) ligger nå på 346,8 millioner fat – et nivå man ikke har sett siden 1983 – av en total autorisert lagringskapasitet på 714 millioner.
Kanskje enda mer oppsiktsvekkende, nødreservene tilsvarer omtrent bare 20 dagers forsyning – en en bunnrekord man aldri har sett før.
Å fylle på forsyningen vil være en være bare-bare og det vil bli en langvarig prosess ifølge eksperter, som sier at mangel på finansiering og gammel infrastruktur vil hindre prosessen, til tross for energidepartementets løfte om å fortsette å kjøpe olje.
Bloomberg skriver:
Nå som energikostnadene er nede igjen kommer oppgaven med å fylle opp reserven. Det vil være en komplisert og kostbar prosess. Oljeprisene er nå mye høyere enn da mesteparten av varelageret opprinnelig ble kjøpt – den gjennomsnittlige prisen betalt for olje i reserven var $29,70 per fat, som sammenlignes med gjeldende referansekostnad for amerikanske råoljefutures på rundt $75.
Og det er balansen mellom å måtte kjøpe og ikke kjøpe for mye på en gang , slik at oljemarkedet ikke blir skremt og prisene går rett til værs.
«Det ville vært en veldig langsom prosess selv om du hadde pengene og alle fasilitetene var i god form,» sier John Shages, som tidligere hadde tilsyn med oljebufferen for energidepartementet, og la til «Det kan ta flere tiår. «
Det utarmede strategiske oljelageret betyr også at USA kan være sårbart for oljeprissjokk. Spesielt under innenlandske forsyningsproblemer vil USA bli overlatt til saudiernes, Russlands og resten av OPEC+-kartellets nåde.
USA får nå smake sin egen medisin så det holder.
En supermakt på vei ned har tatt seg råd til en stedfortrederkrig mot Russland, en sanksjonskrig mot oljeprodusentene og en totalt urealistisk energipolitikk. Amerikanerne har spist såkornet sitt i 40 år. Nå ligger regninga på bordet.
To år etter andre dose: – Jeg har vent meg til livet med utmattelse
Av Julia Schreiner Benito - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/to-ar-etter-andre-dose-jeg-har-vent-meg-til-livet-med-utmattelse/
– Jeg tror at mange som sliter med helsen ikke tenker på at det kan ha med vaksinen å gjøre, sier Karl-Erik Hordnes. Én av mange bivirkninger er utmattelse.
Jeg har like mye utmattelse, nummenhet og konsentrasjonsvansker som da bivirkningene kom i september 2021 etter andre dose Pfizer. Andre symptomer har blitt noe bedre, men juni var ille, jeg var dårlig eller veldig dårlig i nesten tre av fire uker.
Ingen tester, blodprøver, spesialister eller scanning har funnet noe galt hos Karl-Erik.
Da han ble intervjuet av TV2 høsten 2022, bekreftet pasientjournalen at: «Det er ikke funnet annen forklaring enn en sannsynlig vaksinereaksjon».
Han delte TV2-artikkelen på Instagram i november 2022 og skrev:
“Deler dette for å gi tallene på bivirkninger et ansikt, og antallet med liknende bivirkninger, er garantert svært mye høyere enn hva som er innrapportert. Bare siden i går, har 9 ukjente kontaktet meg som sliter med mye av det samme. Helsemyndigheter må våkne, og gi hjelp til alle som sliter med dette, og ikke bare tenke på hvor mange doser man kan gi eller tilby!”
Snart to år etter at helsen knelte etter andre dose, har Karl-Erik vent seg til en ny hverdag.
– Livet er fint selv om disse plagene sitter i. Det er selvsagt mye jeg kunne tenke meg å gjøre og være med på som jeg ikke kan, men det er så mange gode ting i livet å være takknemlig for.
Karl-Erik bor i Arna utenfor Bergen med kone og to barn.
Men ønsket om å komme tilbake til den gamle normalen er jo selvsagt stor. Vel så kjipt som plagene, er mangel på konkret hjelp fra helsevesenet.
I dag fikk jeg beskjed om at fastlegens henvisning til nevrolog ble avvist av sykehuset fordi de ikke “så behovet.” Det var eneste begrunnelse. Avslagene viser at en hel pasientgruppe blir ignorert.
Ingen hjelp å få
– Jeg har selv fått avslag på behandling for de med long-covid fordi det er vaksinen som var årsaken til plagene mine. Tilbudet er forøvrig i etterkant lagt ned, som følge av stopp på tilførte midler til prosjektet, noe som er helt utrolig. I dag fikk jeg beskjed på Helsenorge om at fastlegens henvisning til nevrolog ble avvist av sykehuset fordi de ikke “så behovet.” Det var eneste begrunnelse.
– Begge avslagene gir et tydelig innblikk i at en hel pasientgruppe blir ignorert. Det er en skandale. Jeg ble noe overrasket over dagens avslag, men ikke sjokkert. Det føyer seg bare inn i et helhetsbilde av at myndighetene ikke anerkjenner problemene vaksinen gir.
Jeg begynner å bli vant til en “ny normal” nå to år etter at bivirkningene kom.
– Mange beretter om utmattelse
I mars 2023 delte Karl-Erik sine erfaringer i en artikkel her på Hemali også.
– Jeg har jeg fått minst 60-70 henvendelser fra mennesker jeg ikke kjenner, som har sett meg i TV2-artikkelen eller her på Hemail. De forteller om mye av de samme plagene og mer til. Senest i dag snakket jeg i over en time med en som lurte på om hun kunne ha bivirkninger, hun har hatt vesentlige plager lengre enn meg.
– Jeg tror at mange som sliter med helsen ikke engang tenker på at det kan ha med vaksinen å gjøre. Det er så lite fokus på det i media og lite gehør i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Men jeg tror at ting er i ferd med å snu, det er flere og flere som uttrykker skepsis både til koronavaksinene og til vaksiner som måtte komme. I USA, Sveits, Tyskland, Japan, Australia med flere skjer det ting som tyder på at åpenheten om vaksineskadene øker.
Elleve år gammel fikk Maren ME, det var ikke norsk helsevesen som hjalp henne på beina. Hør henne og hennes far i Hemalipodden.
Marianne fikk ME etter koronavaksinen: – Jeg sørger over det livet som er tapt.
– Jeg er blant de “heldige”
– Etter å ha snakket med så mange som sliter med utmattelse og mye annet, gikk det tidlig opp for meg at jeg er blant “de heldige”. Mange har en hverdag der de ikke evner å være i jobb, eller ikke klarer å fullføre studier eller være sosial uten at det gir store konsekvenser i dagevis etterpå. Selv har jeg stort sett klart å jobbe 40 prosent.
– Det gjør dypt inntrykk å lese og høre slike beretninger. Derfor blir det umulig for meg å ikke prøve å bidra til at denne ignorerte pasientgruppen skal bli hørt og hjulpet. Jeg skulle gjerne ha gitt bånn gass og kommet mye lengre, men må ofte utsette oppgaver fordi formen er dårlig.
Før koronavaksineringen var de alle unge, friske og spreke mennesker.
– På kort tid har jeg fått flere beretninger fra folk som nå har fått beskjed om ME-diagnose, begynnende MS og begynnende kols. Før koronavaksineringen var de alle unge, friske og spreke mennesker. De to med sistnevnte diagnoser må i utgangspunktet bruke medisiner resten av livet og kan ikke bli friske.
Det er skandaløst hva disse mRNA-injeksjonene bringer med seg. Ved nyttår sa statsministeren i sin tale:
“I fellesskap kom vi gjennom koronapandemien. Det var tungt, men vi klarte det.”
Glemt og overlatt til seg selv
– Bak det glansbildet sitter det sannsynligvis tusener med langvarige vaksineskader. De fleste er glemt og overlatt til seg selv. De med long-covid blir vel i noe større grad tatt på alvor, men også i den gruppen føler mange seg glemt.
– Høyre og Arbeiderpartiet har slagord som “like muligheter for alle” og “alle skal med”. Alle.
– Konsekvensene av koronatiden er vi ALLE på ingen måte ferdige med. Det blir vi ikke før myndigheter erkjenner fakta og bevilger penger til forskning og hjelp til dem som ligger nede og bøter på skadene. Først da kan vi kanskje i fellesskap si “vi klarte det”. Ikke før.
Vil hjelpe de vaksineskadde med foreningen VaxVeritas
Karl Erik har med flere andre startet en forening som har knyttet til seg et fagråd. Det inkluderer blant annet leger, forsker, advokat og professor.
Fagrådet fungerer som rådgivere og støttespillere til en spørreundersøkelse om langvarige bivirkninger.
Målene for foreningen VaxVeritas er:
Formidle et sant bilde av covidvaksinenes bakside.
Bidra til at vaksineskadde blir hørt og hjulpet.
Påvirke myndigheter til mer helhetlig plan ved pandemi og for å håndtere og hjelpe vaksine-skadde.
I løpet av sommeren får VaxVeritas hjemmeside og en spørreundersøkelse for dem med langvarige bivirkninger.
Har du som er lege/forsker/mikrobiolog lyst til å stå oppført som støttespiller for spørreundersøkelsen? Kontakt Karl-Erik Hordnes: post@vaxveritas.no
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Nato forsvarer ikke Ukraina – de dolker landet i ryggen
Av Jonathan Cook - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/nato-forsvarer-ikke-ukraina-de-dolker-landet-i-ryggen/
Middle East Eye, 14. juli 2023.
USA og deres allierte opprettholder nettopp den krigen de nå oppgir som grunnlag for å diskvalifisere Kiev fra Nato-medlemskap.
NATO-toppmøtet i Litauen denne uka tjente bare til å understreke vestlige lederes fullstendige hykleri i å fortsette sin stedfortrederkrig i Ukraina, for å «svekke» Russland og velte landets president Vladimir Putin.
Både USA og Tyskland hadde før toppmøtet gjort det klart at de ville blokkere Ukrainas opptak i Nato, så lenge landet er midt i en krig med Russland. Den beskjeden ble formelt kunngjort av Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tirsdag.
Ukrainas president Volodymyr Zelensky, sa at Nato hadde truffet en «absurd» beslutning og demonstrerte «svakhet». Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace kastet ikke bort tiden og irettesatte ham for mangel på «takknemlighet».
Bekymringen er at hvis Kiev blir med i militæralliansen på dette stadiet, vil Nato-medlemmene bli pålagt å ile til Ukrainas forsvar og kjempe direkte mot Russland. De fleste vestlige stater steiler mot tanken om en konfrontasjon, ansikt til ansikt med et Russland bevæpnet med atomvåpen, i stedet for Ukraina, den nåværende stedfortrederen, som betaler utelukkende med ukrainsk blod.
Men det er en mer bedragersk undertekst som tilsløres: Det faktum at Nato er ansvarlig for å opprettholde krigen de nå oppgir som grunnlag for å diskvalifisere Ukraina fra å bli med i militæralliansen. Nato fikk Kiev inn i sitt nåværende, blodige rot, men er ikke klar til å hjelpe dem med å finne en vei ut.
Det var tross alt Nato som valgte å flørte åpent med Ukraina fra 2008 og fremover, og lovte landet fremtidig medlemskap, med et utilslørt håp om at alliansen en dag ville være i stand til å truende vise sine militære muskler på Russlands dørstokk.
Det var Storbritannia som grep inn uker etter Russlands invasjon i februar 2022, antagelig på Washingtons ordre, for å stanse forhandlingene mellom Kiev og Moskva, samtaler som kunne ha avsluttet krigen på et tidlig stadium, før Russland begynte å ta territorier i Øst-Ukraina.
En avtale da, ville vært mye enklere enn en nå. Mest sannsynlig ville det ha krevd at Kiev forpliktet seg til nøytralitet, i stedet for å arbeide for skjult integrering i Nato. Moskva ville også ha krevd en slutt på den ukrainske regjeringens politiske, juridiske og militære angrep på sin russisktalende befolkning i øst.
Nå vil hovedpunktet for en avtale være å overtale Kreml til å stole på Vesten og reversere annekteringen av Øst-Ukraina, forutsatt at Nato noen gang tillater Kiv å gjenoppta samtalene med Russland.
Og til slutt er det Nato-medlemmer, spesielt USA, som har sendt ut store mengder militært utstyr for å forlenge kampene i Ukraina og holder dødstallene stigende på begge sider.
Fuktig kinaputt
Kort fortalt bruker Nato nå nettopp krigen de har gjort alt for å fyre opp under, som et påskudd for å stoppe Ukraina fra å bli med i alliansen.
Sett på en annen måte er budskapet Nato har sendt Moskva, at Russland tok akkurat den riktige beslutningen om å invadere, hvis målet, som Putin alltid har hevdet, er å sikre at Kiev forblir nøytralt.
Det er krigen som har hindret Ukraina i å bli fullstendig innlemmet i den vestlige militæralliansen. Det er krigen som har stoppet Ukrainas forvandling til en fremskutt base for Nato, en der Vesten kan stasjonere atomraketter minutter fra Moskva.
Hadde ikke Russland invadert, ville Kiev vært fri til å akselerere det de allerede gjorde i hemmelighet: å integrere seg i Nato. Så hva skal Zelensky konkludere ekskluderingen fra Nato med, etter at han forpliktet landet sitt til en pågående krig i stedet for forhandlinger og nøytralitet?
Så langt har Ukrainas mye oppskrytte motangrep, «våroffensiven», blitt til en fuktig kinaputt, til tross for vestlige mediers spinn om «langsom fremgang». Moskva holder på de ukrainske områdene de annekterte.
Så lenge Kiev ikke kan «vinne krigen», og det ser ikke ut til at de kan det, med mindre Nato er villig til å kjempe direkte mot Russland og risikere en atomkonfrontasjon, vil landet være utelukket fra militæralliansen. Catch-22.*(En umulig situasjon der du er forhindret fra å gjøre en ting, før du har gjort en annen ting, som du ikke kan gjøre før du har gjort den første tingen. Overs. merkn.)
Ikke forvent at denne gåten vil bli fremhevet av vestlige etablissementsmedier som synes ute av stand til å gjøre noe annet enn å gulpe opp NATOs pressemeldinger og heie på større profitt for Vestens krigsindustri.
Krigsforbrytelser
Et annet, liknende mysterium, er Biden-administrasjonens beslutning i forrige uke, om å forsyne Ukraina med klaseammunisjon, små bomber som, når de ikke eksploderer, ligger skjult som mini-landminer, og dreper og lemlester sivile i flere tiår. I noen tilfeller er så mange som en tredjedel «blindgjengere», de detonerer uker, måneder eller år senere.
Washingtons trekk kommer etter at Storbritannia nylig forsynte Ukraina med utarmede urangranater, som forurenser omkringliggende områder med radioaktivt støv under og etter kampene. Bevis fra områder som Irak, hvor USA og Storbritannia skjøt et stort antall av disse granatene, tyder på at nedfallet kan inkludere en flere tiår lang økning i kreft og fødselsskader.
Det hvite hus var ivrige til å fordømme bruken av klasebomber som en krigsforbrytelse i fjor, da det var Russland som ble anklaget for å bruke dem. Nå gjør Washington det mulig for Kiev å begå de samme krigsforbrytelsene.
Mer enn 110 stater, ikke inkludert USA, selvfølgelig, har ratifisert en internasjonal konvensjon fra 2008 som forbyr klaseammunisjon. Mange er i Nato.
Gitt den høye «blindgjenger»-raten i amerikanske klasebomber, ser president Joe Biden ut til å bryte amerikansk lov for frakt av klasebomber til Ukraina. Det hvite hus kan bare påberope seg unntak dersom eksport av slike våpen tilfredsstiller en «vital amerikansk nasjonal sikkerhetsinteresse». Biden mener tilsynelatende at det å «svekke» Russland, og gjøre deler av Ukraina til en dødssone for sivile i flere tiår fremover, kvalifiserer som nettopp en så viktig interesse.
Desperat erstatning
Mens den offisielle historien er at dette siste eskalerende trekket fra USA vil hjelpe Kiev med å «vinne krigen», er sannheten en ganske annen. Biden har ikke veket unna for å innrømme at Ukraina, og Nato, er i ferd med å gå tom for konvensjonelle våpen til å bekjempe Russland. Dette er et desperat erstatnings-tiltak.
Mens de fleste NATO-medlemmene kan ha undertegnet konvensjonen om forbud mot klaseammunisjon, synes de mer enn villige til å lukke øynene for Washingtons beslutning. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier, som undertegnet konvensjonen i sin tidligere rolle som utenriksminister, sa denne uken at Berlin ikke burde blokkere den amerikanske forsendelsen, fordi å gjøre det «ville være slutten på Ukraina».
Bruken av klaseammunisjon er med andre ord en innrømmelse av at det er Kiev og deres Nato-partnere, ikke Moskva, som har blitt svekket militært av krigen.
Nok en gang er en angivelig «humanitær krig» fra Vesten, husk Afghanistan, Irak, Libya og Syria, i ferd med å bli det motsatte. Som alle tidligere våpen levert til Ukraina, blir klasebombene levert for å utsette det uunngåelige: behovet for at Kiev engasjerer seg i samtaler med Moskva for å avslutte kampene.
Og hver dag slike samtaler utsettes, mister Ukraina flere av sine stridende menn, og muligens mer av sitt territorium.
Klasebombenes grusomhet
Det er ikke slik at Washington eller resten av NATO er uvitende om effekten av å bruke klasebomber. USA anslås å ha sluppet 270 millioner av dem over Laos under sin «hemmelige krig» mot landet for mer enn et halvt århundre siden. Opptil 80 millioner av dem detonerte ikke.
Siden bombingen ble avsluttet i 1973, er minst 25.000 mennesker, 40 prosent av dem barn, rapportert å ha blitt drept eller skadet av disse små landminene som ligger strødd over Laos territorium.
Mer nylig brukte USA klaseammunisjon i sine invasjoner av Afghanistan og Irak.
Hun Sen, statsministeren i Kambodsja, som ble bombet sammen med Laos av USA under Vietnamkrigen, minnet denne uken verden om grusomhetene som venter. Han bemerket at Kambodsja et halvt århundre senere fortsatt ikke hadde funnet en måte å ødelegge alle eksplosivene på: «De virkelige ofrene vil være ukrainere,» sa han.
Klaseammunisjon: Hvilken fare utgjør disse våpnene for sivile?
Men den advarselen vil trolig falle for døve ører i Ukraina. Zelensky, en leder som har blitt så godt som kanonisert av vestlige medier, er ikke fremmed for bruken av klasebomber. Selv om journalister foretrekker å bare nevne den russiske bruken av dem, har menneskerettighetsgrupper dokumentert Kievs avfyring av klaseammunisjon mot sin egen befolkning i Øst-Ukraina siden 2014.
Behovet for å beskytte russisktalende samfunn i Øst-Ukraina fra sin egen regjering og fra ukrainske ultranasjonalister i det ukrainske militæret, var en av hovedgrunnene Moskva oppga for å starte sin invasjon. New York Times melder at Kiev i fjor brukte klasebomber mot en liten ukrainsk landsby øst i landet.
Ifølge en etterforskning fra Human Rights Watch, skjøt ukrainske styrker også klaseammunisjon mot den ukrainske byen Izium i fjor, og drepte minst åtte sivile og såret 15 andre.
Gitt denne historien ville det være tåpelig av Washington å tro på forsikringer fra Zelensky-regjeringen, om at amerikanske forsyninger av klasebomber bare vil bli avfyrt mot russiske tropper. Alle bevis tyder på at de sannsynligvis vil bli brukt mot sivile områder i Øst-Ukraina også.
Dobbeltmoral
Offentlig prøver europeiske ledere å redde sin samvittighet ved å antyde at det er eksepsjonelle begrunnelser for å gi klaseammunisjon til Kiev. Bombene er visstnok helt nødvendige for at Ukraina skal kunne forsvare sitt territorium mot russisk aggresjon og okkupasjon.
Men hvis det virkelig er NATOs målestokk, så er det en annen eksepsjonell, undertrykt stat som ikke har mindre behov for slik ammunisjon: Palestina.
I likhet med Ukraina har palestinerne fått sitt territorium beslaglagt av en uforsonlig fiende. Og i likhet med Ukraina står palestinerne overfor kontinuerlige militære angrep fra en okkupasjonshær.
Okkupasjonsstyrkene ender alltid opp med å begå krigsforbrytelser, slik Russland har gjort. FN anklager den russiske hæren for voldtekter, drap og tortur, og angrep på sivil infrastruktur.
Utførelsen av krigsforbrytelser er iboende i oppgaven med å invadere et annet folks suverene territorium og undertrykke lokalbefolkningen, som USA og Storbritannia beviste i Irak og Afghanistan.
Utvilsomt forårsaker både Israel og Russlands handlinger utallige lidelser. Men der det er forskjeller, reflekterer de verre over Israel enn Russland.
Israels okkupasjon har vart mange tiår lenger enn Russlands, og landet har gjennom disse årene fortsatt å begå krigsforbrytelser, inkludert å skape hundrevis av ulovlige, væpnede bosetninger utelukkende for jøder, på palestinsk land.
Videre var det en eksisterende borgerkrig i Ukraina som hadde drept mer enn 14.000 ukrainere, før Russland invaderte. Minst en andel ukrainere, hovedsakelig den etnisk russiske befolkningen i øst, ønsket Moskvas intervensjon velkommen, i det minste i utgangspunktet. Det ville være vanskelig å finne en palestiner som ønsker at Israel eller dets bosettere skal okkupere landet deres.
Er det noen i Nato som vurderer å levere klaseammunisjon til palestinerne, slik at de kan forsvare seg? Vil NATO støtte palestinere som skyter klasebomber mot israelske militærbaser eller mot militariserte bosetninger på den okkuperte Vestbredden?
Og vil NATO akseptere palestinske forsikringer om at slik ammunisjon ikke vil bli avfyrt mot Israel, akkurat som de har akseptert ukrainske forsikringer om at de ikke vil bli skutt inn i Russland?
Disse spørsmålene svarer seg selv. Når det gjelder palestinerne, bruker ikke vestlige stater bare en dobbel standard. De gjentar til og med Israel i å fordømme palestinske konvensjonelle angrep på israelske styrker.
Farlige vrangforestillinger
Men hykleriet slutter ikke der. Annalena Baerbock, Tysklands haukete utenriksminister, skrev i The Guardian i forrige uke at landet hennes hadde gjort en feil ved å føre en politikk med det hun kalte «sjekkheftediplomati».
Hun la til at Berlin naivt hadde trodd at politisk og økonomisk samhandling med Vesten ville «påvirke det russiske regimet i retning demokrati». I stedet konkluderte hun med at «Putins Russland vil forbli en trussel mot fred og sikkerhet på vårt kontinent, og at vi må organisere vår sikkerhet mot Putins Russland, ikke med det.»
Baerbock antyder at Europas vei fremover er begrenset til enten en evig krig mot Russland eller å pålegge Kreml regimeendring. Alt dette er farlig tull. Det faktum at egoistiske, vrangforestillinger av denne typen gjentas så ukritisk av vestlige medier, bør være en skamplett på omdømmet deres.
Baerbock antyder at det var Moskva som avviste «vår innsats for å konstruere en europeisk sikkerhetsarkitektur med Russland». Men Russland ble aldri tilbudt en meningsfull plass innenfor Europas sikkerhetsparaply, etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Dette står i sterk kontrast til behandlingen av Vest-Tyskland etter andre verdenskrig. Med naziregimet knapt borte, mottok Tyskland massiv amerikansk bistand via Marshallplanen for å gjenoppbygge sin økonomi og infrastruktur, og landet ble snart omfavnet av NATO som et bolverk mot Sovjetunionen.
Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble håndtert svært annerledes. Det ble ikke sett på som en mulighet til å bringe Russland inn i folden.
I stedet nektet USA og dets vestlige allierte Russland både en skikkelig bistandsplan og sletting av gjeld fra sovjettiden. Vesten foretrakk å støtte opp en svak president, Boris Jeltsin, og insisterte på at han forpliktet seg til «sjokkterapi», privatiseringen som etterlot den russiske økonomien åpen for plyndring av landets eiendeler, utført av en ny klasse oligarker.
Skumle ambisjoner
Mens Russland ble uthulet økonomisk, skyndte Washington seg å isolere sin historiske rival militært og bringe tidligere sovjetstater inn i USAs «innflytelsessfære» via NATO. Påfølgende amerikanske administrasjoner utviklet og fulgte nidkjært en utenrikspolitikk full av overmot, kjent som «fullspektrum global dominans», mot sine viktigste stormaktsrivaler, Russland og Kina.
Putins popularitet blant russere vokste jo mer han poserte, ofte bare retorisk, som den sterke mannen som ville stoppe Natos ekspansjon til Russlands grenser.
I motsetning til Baerbocks antydninger, ble ikke Moskva beilet av NATOs «sjekkhefte». Landet ble gradvis og systematisk trengt opp i et hjørne. Det ble gjort, bit for bit, til en paria – lavkaste.
Dette er ikke bare vurderingen gjort av «Putin-apologeter». NATOs strategi ble forstått og advart mot i sanntid, av noen av de største figurene i amerikansk utenrikspolitikk, fra George Kennan, far til USAs kaldkrigs-politikk, til William Burns, den nåværende CIA-direktøren.
I 2007, som USAs ambassadør til Moskva, skrev Burns en diplomatmelding, senere avslørt av Wikileaks, der han argumenterte for at «NATO-utvidelse og amerikanske utplasseringer av rakettforsvar i Europa spiller på den klassiske russiske frykten for omringing». Måneder senere advarte Burns om at å tilby Ukraina Nato-medlemskap, ville sette Moskva i en «utenkelig» situasjon.
Washington ignorerte ganske enkelt disse endeløse advarslene fra sine egne embetsrepresentanter, fordi å opprettholde fred og stabilitet i Europa ikke var deres mål. Permanent isolering og «svekkelse» av Russland var målet.
Biden-administrasjonen forstår at den leker med ilden. I fjor, i en bemerkning som mest sannsynlig ikke var skrevet ned, påkalte presidenten selv faren for at Russland, konfrontert med et nederlag i Ukraina, som de betraktet i eksistensielle termer, slapp løs et nukleært «Armageddon».
Tragisk nok betyr NATOs ondskap, svik og forræderi, at det eneste alternativet til Armageddon kan være Ukrainas fall, og med det, ødeleggelsen av Washingtons ondsinnede ambisjoner om å fremme fullspektret global dominans.
Denne artikkelen ble publisert av Middle East Eye:
Nato isn’t defending Ukraine. It’s stabbing it in the back
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jonathan Cook er forfatter av tre bøker om den israelsk-palestinske konflikten, og en vinner av Martha Gellhorn Special Prize for Journalism. Hans hjemmeside og blogg finner du på www.jonathan-cook.net
Lar reven passe hønsehuset
Av Lars Birkelund - 18. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/lar-reven-passe-honsehuset/
«Det er spesialenheten for politisaker som etterforsker saker der politiet har brukt våpen. Siden 2018 har spesialenheten hatt 33 saker. 27 av sakene er ferdig etterforsket. I disse sakene er til sammen 5 personer drept. Alle 27 sakene er henlagt med konklusjonen ‘Intet straffbart forhold bevist'» (Dagsrevyen 13. juli).
Sånn går det når bukken passer havresekken eller rettere sagt når politifolk i spesialenheten etterforsker andre politifolk. Ja, det er stor aksept for politivold i Norge, men lite norsk aksept for at politiet i andre land kan bruke vold. Det er den norske ‘moralen’. For norske myndigheter har mange ganger kritisert andre lands myndigheter for å bruke vold, mens de altså aksepterer at norsk politi dreper folk.
De konkrete sakene er det vanskelig å ta stilling til. Politiet har faktisk rett til å bruke vold, men ikke mer enn det som er nødvendig. Og hva er nødvendig vold? Det avgjør politiet på stedet. I de tilfellene der det blir opprettet sak kommer spesialenheten inn og frikjenner politifolk helt rutinemessig.
Politiet i Oslo slapp for noen år siden unna med å skyte en kvinne på Grønland, sjøl om de var overtallige, fire mot en, og dermed lett kunne ha avvæpnet kvinnen, som kun var ‘bevæpnet’ med noe alle bruker hver dag, en smørkniv, altså en kniv av den typen man bruker når man skal ha smør, sjokoladepålegg eller lignende på brødskiva. Kvinnen overlevde, men etter å ha ligget i kunstig koma i over en uke. Legene som behandlet henne så seg altså nødt til å gjøre det for å redde livet hennes. Om hun fikk varige men vet jeg ikke (Aftenposten dekket denne saken grundig), men politiet ble frikjent.
Husk i alle fall dette neste gang norske politikere kritiserer andre lands myndigheter for bruk av vold. De kritiserer riktignok ikke allierte land for det, men land som Russland, Hviterussland og Syria, samt Ukraina før USA/NATO/EU lyktes med å skaffe et marionettregime der i 2014. President Viktor Janukovitsj (2010-2014) fikk mye kritikk av blant annet daværende statsminister Erna Solberg. Han etterfølgere, som har brukt mye mer vold, har ikke fått kritikk av norske myndigheter.
Dette innlegget har vært publisert som leserinnlegg i Klassekampen.