Nyhetsbrev steigan.no 18.03.2022
Dagens overskrifter:
Krigen i Ukraina – hvilken rolle spiller Kina?
Saudi-Arabia vurderer å selge olje til Kina for yuan i stedet for dollar
Østerrike slutter å bøtelegge ikke-vaksinerte
New York Times innrømmer nå at historien om Hunter Bidens laptop er autentisk
National Endowment for Democracy har slettet nettsidene sine om prosjekter i Ukraina
Hvem ‘fagfellevurderer/sikrer’ opplysninger fra helsemyndighetene?
Krigen i Ukraina – hvilken rolle spiller Kina?
Av red. PSt - 18. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/krigen-i-ukraina-hvilken-rolle-spiller-kina/
Det har vært en blanding av påstander om Kina i forbindelse med Russaldns invasjon og krigføring i Ukraina. Dels fikk vi vite at Bidens rådgiver Jake Sullivan hadde truet Kina med at de ville oppleve «konsekvenser» hvis de hjelper Russland å motstå sanksjonene, og dels får vi høre at Kina vil svikte Russland.
Det første var en grov diplomatisk tabbe bygd på USAs overdrevne forestillinger om egen styrke og det andre er en misforståelse.
Det siste USA skulle gjøre for å prøve å slå en kile mellom Russland og Kina er å true kineserne. Det måtte få motsatt virkning av det som var intensjonen. Ingen får Kina til å endre kurs gjennom trusler, ei heller USA. Dessuten er ikke-alliansen mellom Moskva og Beijing mye sterkere enn noen «allianse» som USA har inngått.
Les: – Alliansen Russland-Kina er mye sterkere enn Sovjetunionen og østblokka noen gang var
Talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet, Zhao Lijian, ble spurt om Kinas holdning til krigen i Ukraina, og svarte:
«Land som tror de har vunnet den kalde krigen slik at de kan dominere verden, land som neglisjerer andres bekymringer og har presset på for fem runder med NATO-utvidelse og land som har ført kriger rundt om i verden, men lagt skylden på andre, burde virkelig føle seg ukomfortable,» sa Zhao på en rutinemessig pressekonferanse i UD torsdag.
Når det gjelder spørsmålet i Ukraina, har Kina oppfordret det internasjonale samfunnet til å fokusere på å «fremme fred og samtaler» og «forebygge en storstilt humanitær krise», og har gjort en stor innsats. Kina har fremmet et sekspunkts initiativ for å lindre den nåværende krisen i Ukraina og har tatt praktiske grep.
Zhao sa at han hørte at til og med katter, hunder og trær i Russland blir sanksjonert, sammen med Tsjaikovskijs Svanesjøen.
«Tsjaikovskij er en berømt komponist som døde for mer enn 100 år siden. Hva er hans forbrytelse?» spurte Zhao. «Svanesjøen er et mesterverk i verdensklasse. Hva er dens forbrytelse?»
Det korte og det lange man kan få ut av dette er at Kina ikke har noen som helst tanker om å falle Russland i ryggen eller bli med på USAs hyklerske kampanje. Kina kjenner veldig godt til USAs forbrytelser over hele verden, også mot Kina. Men det er også grunn til å merke seg at Kina understreker behovet for å arbeide for fred og kompromiss.
I en annen artikkel i den offisielle avisa Global Times heter det at Kina vil yte betydelig humanitær hjelp til Ukraina og bidra til at det blir en politisk løsning:
Kina støtter alle anstrengelser som vil bidra til å deeskalere spenninger og oppnå en politisk løsning i Ukraina, og Kina er villig til å gi sitt bidrag for å hjelpe landet med å overvinne den humanitære krisen, sa det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Zhao Lijian torsdag som tillegg til det den kinesiske ambassadøren i Ukraina Fan Xianrong hadde sagt tidligere.
Fan sa:
«Kina og Ukraina er strategiske partnere, og i år markerer det 30-årsjubileet for etableringa av diplomatiske forbindelser mellom våre land. Kina er et vennligsinnet land overfor det ukrainske folket. Som ambassadør kan jeg på en ansvarlig måte si at Kina for alltid vil være en god partner for Ukraina, både økonomisk og politisk.»
Dette er en svært interessant uttalelse, og den viser at Kina for lengst har begynt å planlegge for det som skal skje etter denne krigen, og da ønsker Kina antakelig å spille en hovedrolle i gjenoppbygging og utvikling av Ukraina. Beijing ser åpenbart Ukraina som enda en node i silkeveibeltet, og har ikke tenkt å la seg avspore «bare» fordi det pågår en krig. Det er kinesisk tradisjon å tenke i tiår og hundreår heller enn dager og uker.
I den grad det finnes rasjonelle ledere i Ukraina, vil de måtte innse at USA kommer ikke til å hjelpe landet med å komme på fote. De åtte årene som er gått siden kuppet i februar 2014 har stort sett gått ut på at finanskapitalen og oligarkene har plyndret Ukraina og stappet landet fullt av våpen som er havnet i ekstremistenes hender. Skal det komme støtte til økonomisk utvikling vil den måtte komme fra Kina, for fra Brussel og Washington vil det ikke komme noe sånt de neste åtte årene heller.
Saudi-Arabia vurderer å selge olje til Kina for yuan i stedet for dollar
Av red. PSt - 18. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/saudi-arabia-vurderer-a-selge-olje-til-kina-for-yuan-i-stedet-for-dollar/
En potensielt stor trussel mot dollarhegemoniet
Wall Street Journal skriver at Saudi-Arabia er i samtaler med Kina for eventuelt å gå over til å ta betalt i yuan renminbi for oljesalg til Kina i stedet for dollar, slik det har vært til nå.
Saudi-Arabia ser ut til å ønske å gjøre seg mer uavhengig av USA. Ifølge Wall Street Journal vurderer de å ikke lenger handle olje eksklusivt mot amerikanske dollar. For eksempel har det lenge vært arbeidet for å gjøre oljeforretninger med Kina i yuan. Samtaler i denne retninga har angivelig pågått siden 2016. Årsaken skal trolig være økende misnøye med USA i det oljeproduserende landet.
I tillegg vil en overgang fra amerikanske dollar i handel med Kina til yuan også gi Saudi-Arabia noen fordeler. Yuan som blir anskaffet på denne måten kan brukes til å betale kinesiske selskaper som er involvert i megaprosjekter i ørkenstaten. Og dette uavhengig av valutasvingninger på kapitalmarkedene.
Omlag 80 prosent av verdens olje handles i dollar. Det betyr at alle kjøpere og selgere av olje, altså alle verdens land, må kjøpe dollar for å kunne gjøre denne handelen. Det er det stabile grunnlaget for dollarhegemoniet.
Denne petrodollaren ble avtalt mellom USA i 1974 og erstatter den tidligere gullstandarden.
Dollaren er blitt regnet som «trygg havn» for alle investorer. Men Biden-administrasjonens drakoniske sanksjoner mot Russland tvinger også dette landet til å rive seg helt løs fra dollar og gå over til å handle i egen valuta, gull eller yuan. Dette vil spre seg over hele Eurasia, og vil fort kunne bli en trussel mot USAs politiske og økonomiske hegemoni.
Østerrike slutter å bøtelegge ikke-vaksinerte
Av derimot.no - 18. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/osterrike-slutter-a-botelegge-ikke-vaksinerte/
Overgrepene avsluttes i all stillhet for denne gangen
Fra Derimot.no.
I all stillhet oppheves diktatoriske tiltak, denne gangen i Østerrike. De har sannsynligvis vært vedtatt for å se om de hadde noen effekt på befolkningen, dvs. om det førte til mer vaksinering. Men det var også en prøveballong for å se hvordan folk reagerte på direkte tvangstiltak.
Vi tror dette ikke er siste gangen og at det ville prøves gjeninnført når et nytt brukenes virus dukker opp som krever en runde til med disiplinering av befolkningen. Og da har en erfaringene fra. bl.a. Østerrike som nå forlater kravet i all stillhet.
Folk er så glad for å bli kvitt vaksinekravet at de ikke engasjerer seg i saken mer i troen på at dette ikke kommer til å gjenta seg i fremtiden.
I akkurat det tror vi de tar skammelig feil og det vi har vært gjennom er en generalprøve på det som er i vente. Vi håper naturligvis at vi tar feil, men tror det dessverre ikke.
Redaksjonen
Østerrikske virus-fanatikere tvunget til å utsette bøtelegging av ikke-vaksinerte
Den østerrikske regjeringen uttalte på onsdag at den utsetter nasjonal Corona-virus vaksinetvang for de fleste voksne innbyggere, med begrunnelse i at det i øyeblikket ikke er behov for å iverksette tiltaket. Dette er bare en uke før den planlagte tvangsvaksineringen skulle begynne.
Vaksinetvangen for personer over 18 år ble lovbestemt tidlig i februar, to og en halv måned etter at planen først ble foreslått. Landet opplevde den gang en sterk økning i antall smittetilfeller, som resulterte i en nedstengning som siden er opphevet. Imidlertid var mye av følelsen av behov for haste-tiltak borte på det tidspunkt da loven ble vedtatt.
Det var planlagt at politiet skulle begynne å kontrollere folks vaksine-status i midten av mars, for eksempel ved trafikk-kontroller. De som ikke kunne dokumentere vaksinasjon ville få en skriftlig anmodning om å gjøre dette, og ville bli ilagt bøter på inntil 600 Euro (ca. $650) dersom de ikke fulgte anmodningen. Bøtene kunne nå opp i 3.600 Euro dersom man protesterte mot denne straffen.
Men på onsdag sa regjeringen at den ville utsette tvangen, i det minste for øyeblikket, som følge av en rapport fra en komite av jus- og helse-eksperter. Helseminister Johannes Rauch uttalte at komiteen kommer med en ny rapport i løpet av tre måneder, og at regjeringen vil gjøre en ny vurdering av situasjonen på det tidspunktet.
«Tiden er nå inne for å benytte lovens fleksibilitet», som åpner for at vaksinetvangen kan utsettes, sa Karoline Edtstadtler, statsråden med ansvar for konstitusjonelle spørsmål.
«Vi konkluderte med at…vi ønsker å utsette tvangsvaksineringen, ut fra hensyn til proporsjonalitet», sa hun. «I øyeblikket er det flere årsaker som peker i retning av at et slikt inngrep i grunnleggende rettigheter ikke er berettiget, i øyeblikket -på grunn av den dominerende varianten vi nå ser her– så ser vi ikke noe behov for å faktisk innføre denne vaksinetvangen.»
Vaksinetvangen ble først foreslått da Østerrike opplevde en sterk stigning i antall smittetilfeller med Delta-varianten av COVID-19. Men Omicron-varianten, som nå er dominerende, har generelt medført mildere sykdomsforløp, selv om den har gitt meget høye smittetall.
Østerrike var det første landet i Europa som startet med allmenn vaksinetvang. Bare nabolandet Tyskland er gått så langt som å vurdere å etterligne dette -og det er fortsatt usikkert om det skjer. Noen europeiske land har introdusert begrenset vaksinetvang, for spesifikke yrkes- eller aldersgrupper.
Den østerrikske vaksinetvangen gir unntak for gravide kvinner, for personer som av medisinske årsaker ikke kan vaksineres, og for de som nylig har blitt friske etter COVID-19.
Edtstadler sa at det fortsatt kan bli nødvendig med vaksinetvang.
«Jeg tror ikke jeg trenger en krystallkule for å fortelle dere at dette ikke er det siste kapitlet når det gjelder tvangsvaksinering,» sa hun.
Loven gir anledning til en tredje fase der tjenestemenn kan sjekke det nasjonale vaksineregisteret og sende purringer til personer som ennå ikke er vaksinert på datoene fastsatt av regjeringen, noe som kan medføre bøtelegging. Regjeringen har allerede sagt at den håper det ikke blir nødvendig å innføre rutinemessige kontroller, et spørsmål den vil avgjøre med hjelp fra ekspert-komiteen.
Source: ABC News
Oversatt av Henning Nielsen
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
New York Times innrømmer nå at historien om Hunter Bidens laptop er autentisk
Av Glenn Greenwald - 18. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/new-york-times-innrommer-na-at-historien-om-hunter-bidens-laptop-er-autentisk/
Før valget drev de en intens kampanje om at historien var «russisk desinformasjon»
Dette skriver journalisten Glenn Greenwald. Her følger et utdrag av Greenwalds artikkel:
En av de mest vellykkede desinformasjonskampanjene i moderne amerikansk valghistorie skjedde i ukene før presidentvalget i 2020. 14. oktober 2020 – mindre enn tre uker før amerikanerne skulle stemme – begynte landets eldste avis, The New York Post, å publisere en serie rapporter om forretningsforbindelsene til den demokratiske kandidaten Joe Biden og hans sønn, Hunter, i land der Biden, som visepresident, hadde betydelig innflytelse (inkludert Ukraina og Kina) og der han ville få innflytelse igjen hvis han ble valgt til president.
Tilbakeslaget mot denne rapporteringa var umiddelbar og intens, noe som førte til undertrykkelse av historien fra USAs corporate media og sensur av historien av ledende Silicon Valley-monopoler. Desinformasjonskampanjen mot denne rapporteringa ble ledet av CIAs alt annet enn offisielle talsperson Natasha Bertrand (den gang i Politico, nå i CNN), hvis artikkel 19. oktober dukket opp under denne overskriften: «Hunter Biden-historien er russisk desinfo, sier dusinvis av tidligere etterretningstjenestemenn.»
Disse «tidligere etterretningstjenestemennene» sa faktisk ikke at «Hunter Biden-historien er russisk desinfo.» Faktisk understreket de i brevet det motsatte: nemlig at de ikke hadde noen bevis som tyder på at e-postene var forfalsket eller at Russland hadde noe å gjøre med dem, men i stedet hadde de bare intuisjonert denne «mistanken» basert på deres erfaring:
«Vi vil understreke at vi ikke vet om e-postene, gitt til New York Post av president Trumps personlige advokat Rudy Giuliani, er ekte eller ikke, og at vi ikke har bevis på russisk involvering – bare at vår erfaring gjør oss dypt mistenksomme på at den russiske regjeringen spilte en betydelig rolle i denne saken.»
Men medier som var desperate etter å sikre Trumps nederlag hadde ikke tid til fakta eller irriterende detaljer som hva disse tidligere tjenestemennene faktisk sa eller om det faktisk var sant. De hadde et valg å manipulere. Som et resultat ble at disse e-postene var «russisk desinformasjon» – som betyr at de var falske og at Russland produserte dem – en trosartikkel blant USAs med rette foraktede klasse av medieansatte.
Svært få nevnte det avgjørende forbeholdet som etterretningstjenestemennene selv understreket: nemlig at de ikke hadde noen bevis i det hele tatt for å bekrefte denne påstanden. I stedet, som jeg bemerket i september i fjor, begynte «så godt som alle medier – CNN, NBC News, PBS, Huffington Post, The Intercept og for mange andre til å telle – å fullstendig ignorere innholdet i rapporteringa og i stedet spre løgnen om og om igjen at disse dokumentene var et biprodukt av russisk desinformasjon.» Huffington Post publiserte til og med en kampanjeannonse som må sees for å bli trodd for Joe Biden, utgitt som «rapportering», som spredte denne løgnen om at e-postene var «russisk desinformasjon».
New York Times bekrefter at historien var sann
I dag morges publiserte The New York Times en artikkel om den brede, pågående FBI-kriminaletterforskninga av Hunter Bidens internasjonale virksomhet og skattevirksomhet. Før valget var The Times, det skal sies til deres fordel, en av de få som viste skepsis til CIAs løgn før valget, og bemerket 22. oktober at «ingen konkrete bevis har dukket opp for at den bærbare datamaskinen inneholder russisk desinformasjon». Fordi aktivitetene til Hunter Biden nå er under FBI-etterforskning direkte gjelder e-postene som først ble avslørt av The Post, måtte reporterne stole på den bærbare datamaskinens arkiv for å underbygge sin rapportering. Det krevde på sin side at The New York Times skulle verifisere ektheten til denne bærbare datamaskinen og dens opprinnelse – nøyaktig hva de, ifølge deres journalister, lykkes med:
«Folk som er kjent med etterforskningen sa at påtalemyndigheten hadde undersøkt e-poster mellom Mr. Biden, Mr. Archer og andre om Burisma og annen utenlandsk virksomhet. Disse e-postene ble hentet av The New York Times fra en hurtigbuffer med filer som ser ut til å ha kommet fra en bærbar datamaskin forlatt av Mr. Biden på et Delaware-verksted. E-posten og andre i bufferen ble autentisert av personer som er kjent med dem og med etterforskningen.»
At denne samlinga av e-poster var autentisk var klart fra starten av. Eventuell tvil ble utslettet ved utgivelsen av Schreckingers bok for seks måneder siden. Nå sier The Paper of Record sjøl eksplisitt ikke bare at e-postene «ble bekreftet», men også at den originale historien fra The Post om hvordan de skaffet disse materialene – de «kommer fra en bærbar datamaskin som ble forlatt av Mr. Biden på et Delaware-verksted» – «ser ut» til å være sann. Les: “The Bidens: Inside the First Family’s Fifty-Year Rise to Power.
Det dette betyr er at, i de avgjørende dagene frem til presidentvalget i 2020, spredte de fleste hovedstrømsmediene en absolutt løgn om The New York Posts rapportering for å villede og manipulere de amerikanske velgerne. Det betyr at Big Tech-monopoler, sammen med Twitter, sensurerte denne historien basert på en løgn fra «etterretningssamfunnet». Det betyr at Facebooks løfte fra DNC-agenten om at det ville undertrykke diskusjonen om rapporteringen for å gjennomføre en «faktasjekk» av disse dokumentene var svindel, fordi hvis en ærlig faktasjekk hadde blitt utført, ville det ha bevist at Facebooks sensurdekret var basert på en løgn. Det betyr at millioner av amerikanere ble nektet muligheten til å høre om rapportering om kandidaten som ledet alle meningsmålinger kampen om å bli den neste presidenten, og i stedet ble utsatt for en byge av løgner om opprinnelsen (Russland gjorde det) og autentisiteten (desinformasjon!) av disse dokumentene.
Les også: Now that Joe Biden’s president, the Times finally admits: Hunter’s laptop is real
Psaki dodges New York Times finally confirming Hunter Biden’s laptop is real
Hunter Biden Laptop Claims: 5 Fast Facts You Need to Know
Kommentar
Det er ikke merkelig at de mediene som ville ha Joe Biden som president gikk av hengslene for å benekte og gravlegge innholdet i Hunter Bidens laptop, for epostene hans viste at det pågikk et korrupt samarbeide mellom ham og faren på den ene sida og forretningsinteresser i Ukraina og Kina på den andre sida. Det var Burisma Holdings som betalte Hunter Biden 50.000 dollar i måneden for en sinekyrejobb i styret deres. Og hvem eier Burisma? Jo, ingen andre enn oligarken Ihor Kolomoisky, som også har skapt og finansiert Vladimir Zelenskij.
Det hadde vært helt ødeleggende for Joe Biden om denne informasjonen hadde blitt oppfattet som sann, noe den altså var, før presidentvalget.
National Endowment for Democracy har slettet nettsidene sine om prosjekter i Ukraina
Av skribent - 18. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/national-endowment-for-democracy-har-slettet-nettsidene-sine-om-prosjekter-i-ukraina/
Dette var nødvendig for å opprettholde illusjonen om ikke-innblanding
National Endowment for Democracy (NED) er en propagandaoperasjon opprettet i 1983. Den er rettet mot å sabotere utenlandske regjeringer som ikke er på linje med USA, og som ifølge sine egne grunnleggere var opprettet for å gjøre i all offentlighet hva CIA pleide å gjøre i det skjulte.
Se artikkelen: National Endowment for Democracy Deletes Records of Funding Projects in Ukraine
De hadde en omfattende offentlig database over hvilke prosjekter og grupper de har støttet i Ukraina. Denne basen har de nå slettet. Og det er ikke så rart. Den basen viste nemlig at NED, det vil si CIA, var tungt involvert i å bygge opp anti-russiske grupper der.
Heldigvis finnes sida fortsatt i internettarkivet.
Den arkiverte nettsida som ble registrert 25. februar 2022 fra 14:53 viser at NED bevilget 22.394.281 dollar i form av 334 priser til Ukraina mellom 2014 og frem til i dag. Fangsten klokken 23:10 samme dag viser «Ingen resultater funnet» for Ukraina. Per nå er det fortsatt «Ingen resultater funnet» når det gjelder Ukraina.
Søking med «Ukraina» som søkeord (i motsetning til et «Prosjektland» i de originale opptakene) gir «Ingen resultater funnet». Søking etter titlene på de finansierte prosjektene som er oppført i den siste «intakte» nettfangsten, gir ingen resultater.
I tillegg har gjeldende databasesøkekriterier blitt begrenset, tidligere finansiering fra 2014 til i dag kunne søkes, for øyeblikket er kun 2017 til nå søkbar i rullegardinmenyene. Det er flere nyhetsrapporter før 25. februar som bekrefter dette beløpet på $22.394.281.
Slettingen av NEDs poster er nødvendig for å bygge opp under Biden-administrasjonens store løgn – som gjentas i mediene – om at den russiske invasjonen av Ukraina var «uprovosert».
I en solidaritetserklæring med Ukraina erkjente NED nylig at organisasjonen hadde vært en «stolt partner for Ukrainas sivilsamfunnsgrupper, medier og menneskerettighetsforkjempere siden 1989 – før det ukrainske folket erklærte uavhengighet i 1991 – ettersom de har konfrontert enorme utfordringer med å bygge et uavhengig og fritt land.»
NED-president Duane Wilson innrømmet på et NED-forum i Ukraina 4. mars at Ukraina var NEDs fjerde største tilskuddsprogram rundt om i verden. Wilson sa at NED «er stolt over at vi har hatt Ukraina som en viktig partner siden 1989, før uavhengigheten, og støttet ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner.»
Fargerevolusjoner
NED spilte en sentral rolle i å hjelpe til med å utløse konflikten med Russland ved å støtte to fargerevolusjoner rettet mot Ukrainas pro-russiske leder Viktor Janukovitsj – en potensiell etterfølger til Volodymyr Zelensky hvis Russland vinner.
Fargerevolusjonen i 2004 erstattet Janukovitsj med Viktor Jusjtsjenko, som favoriserte opptak av Ukraina til NATO og vedtok et strukturtilpasningsprogram for Det internasjoe pengefondet (IMF) som kom amerikanske investorer til gode mens de kuttet sosiale programmer.
NED-aktivister brukte en brei PR-strategi som inkluderte: a) bussing av betalte demonstranter utenfor byen inn til Kiev; b) opprette en online TV-proteststasjon og agitasjonsutstyr; og c) gi offshore opplæring til anti-janukovitsj studentledelse. Strategien var basert på skriftene til Gene Sharp og en mal som NED hadde brukt i Serbia med en ungdomsgruppe kalt «Otpor», som bidro til å sikre nederlaget til sosialisten Slobodan Milosovic i valget i september 2000.
En parallell tilnærming ble brukt under Maidan-opprøret i 2014 som resulterte i i kuppet mot Janukovitsj 22. februar samme år – han var blitt gjenvalgt i 2010 – og opprettelsen av et pro-vestlig regime i Kiev.
Som et tegn på NEDs innflytelse tildelte den ukrainske presidenten Petro Poroshenko (2014-2020) – en hovedmottaker av Maidan-kuppet som for tiden venter på rettssak på anklager om forræderi – Prinsesse Olgas orden, en av Ukrainas høyeste utmerkelser, til Dr. Nadia Diuk ,[42] en tidligere visepresident og seniorrådgiver for NED for Europa og Eurasia.
Les også How the British Invented Color Revolutions.
Såkorninvesteringer
NEDs bevilgninger og priser utgjør ikke noen helhet i eterretningsorganisasjonenes støtte til det såkalte «sivilsamfunnet». Det er mer å regne som «såkornpenger» som brukes for å utløse stadig flere bevilgninger, priser, prosjektmidler osv fra et helt nippe av offentlige og private institusjoner;
Blant disse er Freedom House, tyske Konrad Adenauer Stiftung og naturligvis George Soros og hans Open Society Foundation. Han gjør ingen hemmelighet av at han har vært tungt inne i finansiering og tilrettelegging av «fargerevolusjonene» og han er stolt av at han gjør dette for å skape et Europa uten grenser med fri flyt av varer, arbeidskraft og kapital.
Blant de mest kjente fargerevolusjonene som Soros har finansiert og støttet er roserevolusjonen i Georgia (2003) og oransjerevolusjonen i Ukraina (2004). Begge hadde til hensikt å redusere Russlands makt.
Og når en fargerevolusjon er i gang kommer NGOene til Soros med sine nye mobiltelefoner og sine opprørsmanualer som stort sett er opptrykk av heftet til Gene Sharp, From Dictatorship to Democracy.
I Ukraina har Soros etablert en avlegger til Open Society Foundation, som kalles The International Renaissance Foundation, med hovedkvarter i Kiev. Det er denne stiftelsen som har finansiert Spilna Sprava og en lang rekke andre såkalte NGOs (non-governmental organisations) i Ukraina. De samarbeider med med CIA, USAID, National Endowment for Democracy, the International Republican Institute, the National Democratic Institute for International Affairs og Freedom House, som alle er CIA-organisasjoner. Ifølge Victoria Nuland, USAs viseutenriksminister, har USA brukt 5 milliarder på å finansiere opposisjonen i Ukraina.
Hvem ‘fagfellevurderer/sikrer’ opplysninger fra helsemyndighetene?
Av Terje Sørensen - 18. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/hvem-fagfellevurderer-sikrer-opplysninger-fra-helsemyndighetene/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
De norske styresmaktene har brukt digitale og analoge spaltemil etter spaltemil for å tsunamioversvømme oss med all verdens skriverier, grafer, tabeller, kurver o.a. for å promotere sine saker. Jeg nevner et lite fåtall:
1. Regjeringen sin «Tidslinje: myndighetenes håndtering av koronasituasjonen», https://www.regjeringen.no/…/tidslinje…/id2692402/
2. Helsedirektoratet sin nettside «Covid-19 – antall innlagte pasienter på sykehus», https://www.helsedirektoratet.no/…/antall-innlagte…
3. Folkehelseinstituttet sin nettside «Statistikk om koronavirus og covid-19», https://www.fhi.no/…/dags–og-ukerapporter-om…/…
4. Folkehelseinstituttet sin «Koronavaksinasjon – statistikk», https://www.fhi.no/…/koro…/koronavaksinasjonsstatistikk/
5. Folkehelseinstituttet sin «Ukerapporter om koronavirus og covid-19», https://www.fhi.no/publ/2020/koronavirusukerapporter/ – med 128 underrapporter i tidsrommet 14.02 – 20.02.22.
… og en ytterligere lang, lang rekke med flere rapporter og beskrivelser av ymist slag
Det er ikke overkommelig for meg å sjekke om alle opplysningene fra styresmaktene er korrekte og holdbare. Og etter hva jeg vet, er de samme opplysningene heller ikke «fagfellevurdert» av eksterne eksperter, noe som jo alltid er helt sentralt og vanlig når f.eks. vitenskapelige studier publiseres.
I den usedvanlig interessante boken jeg nettopp har lest, «What Happened, Why, and What To Do Next» av Gigi Foster, Paul Frijters, Michael Baker, kan man på Kindle-digitalside 101, i underkapittelet «The Covid Curve — Was It Flattened Or Fattened?», lese følgende (oversatt og store fonter arrangert av meg):
(sitat)
Innenfor land var det ofte betydelig regional variasjon og til og med variasjon innen storbyområder når det gjaldt tidspunktet for og alvorlighetsgraden av restriksjonene, noe som gjorde det mulig å sende lappetepper med anførsler som offentlige tjenestemenn ofte stolt viste på fargekodede kart. Disse kartene, som utvilsomt hadde blitt arbeidet over i flere dager av BIER I DE NEDERSTE OMRÅDENE AV HELSEDEPARTEMENTER, var noen ganger umiddelbart foreldet fordi områder med samme farge kunne forgodtbefinnende brukes av egen myndighet til å finjustere reglene på forskjellige måter.
(sitat slutt)
Sitatet gjelder to nevnte elementer – «tidspunktet for» og «alvorsgraden av» restriksjonene som omtales i teksten, men bør sikkert generelt kunne brukes overfor alle opplysningene som kommer fra helsemyndighetene.
Jeg har vondt for å tro/mene at det er den enkelte helsemyndighets øverste ansvarlige sjef og/eller øverste fagkompetente person som har skrevet det vi leser i spaltemilene etter spaltemilene fra disse myndighetene.
Hvem som har forfattet det som blir servert oss, får vi meget sjelden opplyst – nærmest aldri. Jeg har søkt på nett etter navn i Folkehelseinstituttet sin redaksjon og fant i publikasjonen «Om Folkehelserapporten 2021», https://www.fhi.no/…/om-folkehelserapportens…/ et trettitalls navn på medarbeidere i redaksjonen og som forfattere og i redaksjonsrådet. Jeg kan ikke huske å ha sett noen av deres navn nevnt som skribent(er).
Jeg har flere ganger bedt ulike helsemyndigheter om detaljopplysninger om dette og hint, men får i de fleste tilfellene ikke noe svar, i best fall «god dag, mann – økseskaft»-svar og har inntil videre – det er forhåpentlig når alle ansvarlige og deres medhjelpere skal straffe- og erstatningsrettslig etterforskes for de mulige lovbrudd de måtte ha begått under corona/covid-19-pandemihysteribløffperioden.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Kostbare allianser
Av George Chabert - 18. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/kostbare-allianser/
Av George Chabert, Trondheim.
Forleden dag kunne vi lese i Aftenposten: «Hva har denne uken vist? Trygghet ligger i felleskap med nære allierte.» Historien viser oss nøyaktig det motsatte: Forakt og lidelse er prisen små nasjoner må betale for sine allianser med stormakter.
I 1939 så engelskmennene fordelene av å provosere Tyskland til å angripe Skandinavia. De så på Norge som de så på koloniene sine, atter et «ville og underutviklede land.»[1] For sjefen for det britiske imperiets generalstab, var dette veien å gå: «Vi har en strålende mulighet til å gjøre en avledning for en billig penge, og overføre krigen til Skandinavia.»[2] Han mente at «en avledning i Skandinavia vil være fornuftig strategisk, og sannsynligvis utelukke muligheten for offensiver andre steder i enhver skala både fra tyskerne og russerne.»[3] Tyskerne ville være nødt til «å spre styrkene sine»[4] og krigen ville foregå et godt stykke fra de britiske øyer.
For Norge ble avledningen ikke billig. Ifølge statsminister Johan Nygaardsvold utmerket britiske soldater «ikke seg på annen måte enn som tyveknekter og voldsmenn.»[5] General Ruge tilføyde: «Byer og bygder blir brendt der de allierte opptrer, og til ingen nytte. Så snart stedet er brendt, forlater de allierte det.»[6] Til ingen nytte, det mente også statsministeren: «Men hva betydning hadde det? Ikke det minste! Hverken strategisk eller politisk».[7] Britene dro fra Norge uten forvarsel, og da forsvarsminister Ljungberg spurte om Norge kunne beholde de alliertes krigsutstyr for å fortsette kampen mot tyskerne alene svarte den britiske ambassadør i Norge: «Alt tas med.»[8] Stortingspresident Carl Hambro hadde all grunn til å si at nordmennene aldri mer kunne stole på Storbritannia.[9] «Og så stod vi der. Forrådt, sviktet og bedratt»[10] konkluderte statsministeren. Som en fransk offiser oppsummerte det, britene planla kampanjen i Norge «som en straffeekspedisjon mot zuluene.»[11]
Ingenting har endret seg siden. Andre verdenskrigs lærdom gjelder fortsatt. I et intervju om Sør-Korea 1. august 2017 forklarte senator Lindsey Graham: «Hvis det blir en krig for å stoppe Kim Jong-un, vil den foregå der borte. Hvis tusenvis dør, kommer de til å dø der. De kommer ikke til å dø her.» Og Lindsey Graham la til: «Det kan høres provoserende, men egentlig er det ikke det. Når du er president i USA, hvor ligger din troskap? Hos folket i USA.»[12] Som den franske geopolitikker Caroline Galactéros påpeker: «Allianser hjelper ikke: den vi allierer oss med forakter oss, og våre motstandere forakter oss også.»
Bibliografi
Kersaudy François, 1940 La guerre du fer, Paris, Tallandier, 1987
Kiszely John, Anatomy of a Campaign The British Fiasco in Norway, 1940, Cambridge Universitu Press, 2017
Kolloen Ingar Sletten, Under krigen. Vi må ikke falle, Glydendal, 2019
Galactéros Caroline, Vers un nouveau Yalta Recueil de chroniques géopolitiques 2014-2019, Alforville, Sigest, 2019
[1] Kiszely, 2017, s. 266.
[2] Kiszely, 2017, s. 30.
[3] Kiszely, 2017, s. 37.
[4] Kiszely, 2017, s. 37.
[5] Kolloen, 2019, s. 302.
[6] Kolloen, 2019, s. 209.
[7] Kolloen, 2019, s. 303.
[8] Kersaudy, 1987, s. 330.
[9] Kersaudy, 1987, s. 328.
[10] Kolloen, 2019, s. 303.
[11] Kiszely, 2017, s. 293.
[12] https://www.nbcnews.com/news/north-korea/sen-lindsey-graham-trump-says-war-north-korea-option-n788396