Nyhetsbrev steigan.no 18.02.2023
Mexicos president i spissen for en kampanje for å bryte blokaden mot Cuba
Israelske «Team Jorge» hevder å ha manipulert mer enn 30 valg rundt om i verden
Sveits fastholder sin nøytralitet: Sveitsiske banker beslaglegger ikke russeres formuer
Seymour Hersh: Det kommer flere bombeskrell
Norges soning for Nord Stream-sabotasjen
NORWAC og Leger Uten Grenser samarbeider med terrorgruppa Al-Qaida i Idlib
En ensidig klassekrig: Den svenske kapitalens seiersmarsj (del 2)
Mexicos president i spissen for en kampanje for å bryte blokaden mot Cuba
Av Ben Norton - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/mexicos-president-i-spissen-for-en-kampanje-for-a-bryte-blokaden-mot-cuba/
President Andrés Manuel López Obrador har kunngjort at Mexico vil lede en internasjonal bevegelse for å avslutte den amerikanske regjeringas «umenneskelige» blokade mot Cuba. Ved å prise Fidel Castro som en «visjonær», fordømte AMLO nyliberalismen og lovet støtte til universell offentlig helsetjeneste og utdanning.
Dette skriver Ben Norton i GeopoliticalEconomy.
Den meksikanske presidenten, populært kjent under sine initialer AMLO, fordømte den sekstiårige amerikanske blokaden av Cuba som «umenneskelig». Han sa at den globale kampanjen for å omstøte den må være mer «aktiv», og klaget over at selv om det store flertallet av land på jorden stemmer mot USAs embargo hvert år i FNs generalforsamling, endres ingenting noensinne.
AMLO berømmet også den cubanske revolusjonen for å ha opprettet «et av de beste helsesystemene i verden». Han takket Cuba for å ha sendt leger for å gi medisinsk hjelp til mennesker i fattige områder på landsbygda i Mexico og andre land rundt om i verden.
López Obrador kritiserte det «nyliberale oligarkiet» som styrte før ham og «de korrupte nyliberale privatisatorene» som solgte ut mange av den meksikanske statens eiendeler, og sa at hans regjerings mål «er å etablere et system for offentlig helsevesen, for å garantere folkets rett til å helsevesen».
«Retten til helsetjenester er en grunnleggende menneskerettighet, og den kan ikke behandles som et marked», erklærte AMLO.
Den meksikanske lederen kom med disse kommentarene på en pressekonferanse 11. februar i den sørlige havnebyen Campeche, sammen med Cubas president Miguel Díaz-Canel, som tok for seg de to landenes samarbeid innen folkehelse.
På arrangementet deltok også dusinvis av cubanske leger som ble sendt til Mexico som en del av et solidaritetsoppdrag.
Israelske «Team Jorge» hevder å ha manipulert mer enn 30 valg rundt om i verden
Av red. PSt - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/israelske-team-jorge-hevder-a-ha-manipulert-mer-enn-30-valg-rundt-om-i-verden/
Et team av israelske entreprenører som hevder å ha manipulert mer enn 30 valg rundt om i verden ved å bruke hacking, sabotasje og automatisert desinformasjon på sosiale medier, har blitt avslørt i en ny etterforskning .
Enheten drives av Tal Hanan, en 50 år gammel tidligere israelsk spesialstyrke-operativ som nå jobber privat ved å bruke pseudonymet «Jorge», og ser ut til å ha jobbet under radaren i valg i forskjellige land i mer enn to tiår.
Dette skriver The Guardian:
Han blir avslørt av et internasjonalt konsortium av journalister. Hanan og enheten hans, som bruker kodenavnet «Team Jorge», har blitt avslørt av undercover-opptak og dokumenter lekket til Guardian.
Gruppa drives av Tal Hanan, en 50 år gammel tidligere israelsk spesialstyrkeoperatør som nå jobber privat under pseudonymet «Jorge», og ser ut til å ha jobbet under radaren i valg i forskjellige land i mer enn to tiår.
Han blir avslørt av et internasjonalt konsortium av journalister. Hanan og enheten hans, som bruker kodenavnet «Team Jorge», har blitt avslørt av undercover-opptak og dokumenter lekket til Guardian.
Hanan svarte ikke på detaljerte spørsmål om Team Jorges aktiviteter og metoder, men sa: «Jeg benekter enhver forseelse.»
En av Team Jorges nøkkeltjenester er en sofistikert programvarepakke, Advanced Impact Media Solutions eller Aims.
Den kontrollerer en enorm hær av tusenvis av falske sosiale medieprofiler på Twitter, LinkedIn, Facebook, Telegram, Gmail, Instagram og YouTube. Noen avatarer har til og med Amazon-kontoer med kredittkort, bitcoin-lommebøker og Airbnb-kontoer .
Konsortiet av journalister som undersøkte Team Jorge inkluderer reportere fra 30 mediebedrifter inkludert Le Monde, Der Spiegel og El País. Prosjektet, som er en del av en bredere etterforskning av desinformasjonsindustrien, har blitt koordinert av Forbidden Stories, en fransk ideell organisasjon som har til oppgave å følge opp arbeidet til myrdede, truede eller fengslede journalister.
Team Jorge-avsløringene kan bli pinlige for Israel, som har kommet under økende diplomatisk press de siste årene på grunn av eksporten av cybervåpen som undergraver demokrati og menneskerettigheter.
MintPress skriver:
Desinformasjonskampanjer ble gjennomført gjennom det israelske etterretningsselskapet Demoman International, som er registrert på en nettside drevet av det israelske forsvarsdepartementet for å fremme forsvarseksport.
Mange politiske observatører stiller spørsmål om hvilke valg som var gjenstand for Team Jorges innblanding.To tredjedeler av operasjonene antas å være i Afrika.
Her er Tweets om «Team Jorge».
Les også: “Team Jorge”: In the heart of a global disinformation machine
Sveits fastholder sin nøytralitet: Sveitsiske banker beslaglegger ikke russeres formuer
Av Romy Rohmann - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/sveits-fastholder-sin-noytralitet-sveitsiske-banker-beslaglegger-ikke-russeres-formuer/
Den tidligere administrerende direktør i Deutsche Bank og styreleder i Zürich, banksjefen Josef Ackermann gikk tidligere ut og advarte Sveits mot å beslaglegge russiske eiendeler. Det vil være ødeleggende for troverdigheten til bank og finans i Sveits.
Av Romy Rohmann.
J. Ackermann, ønsket at Sveits sto fast på sin nøytralitet og viste mot og selvstendighet når presset for å beslaglegge russeres formuer økte.
Han sa til den sveitsiske avisa Blick 7. februar;
Da må også borgere fra andre land i fremtiden være redde for å investere penger i Sveits, sier Ackermann. Bare tenk: Så snart en regjering gjør noe forkastelig i henhold til folkeretten, må innbyggerne i disse landene regne med muligheten for at deres eiendeler blir konfiskert. – En slik melding ville vært ødeleggende for finanssenteret, og det ville skje hvis Sveits formelt holdt individuelle borgere ansvarlige for myndighetenes handlinger.
Håndtering av russiske eiendeler har vært et hett tema i Sveits. Midlene er frosset etter et vedtak. Nå har ei arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen konkludert med at konfiskering av midlene vil være i strid med landets grunnlov.
Sveits planlegger ikke å konfiskere private russiske eiendeler frosset i sveitsiske banker, sa landets justisdepartement i en uttalelse onsdag 15.Februar.
Ideen om å beslaglegge midlene for å bruke dem til gjenoppbyggingen av Ukraina ble vurdert av en arbeidsgruppe fra det sveitsiske statssekretariatet for økonomiske anliggender (SECO). Gruppen kom til den konklusjon at flyttingen ville bryte den sveitsiske grunnloven og landets rettssystem, som forbyr » ekspropriasjon av privat eiendom uten kompensasjon.” Gruppen understreket at tiltaket også vil bryte med Sveits internasjonale forpliktelser.
Rundt 7,5 milliarder CHF i russiske eiendeler var blokkert i Sveits. 15 eiendommer var også sperret. Sveitsiske banker har rapportert 7 548 forretningsforbindelser med russisk tilknytning til statssekretariatet for økonomiske anliggender, på 46,1 milliarder CHF.
Sveits var under økende internasjonalt press for å frigjøre blokkerte midler til gjenoppbyggingen av Ukraina. Dette var også juridisk vanskelig. For å kunne få til dette måtte Sveits klassifisere Vladimir Putin og hans «lojale venner» som en kriminell organisasjon for å kunne konfiskere pengene.
Dette var noe Ackermann på det sterkeste frarådet. Hans begrunnelse: «Det ville absolutt ikke være tillatt å erklære den russiske regjeringen og oligarker for å være en vanlig kriminell gjeng», dette ville sette rettsstaten og eiendomsretten i fare.
Det har vært sterke krefter i EU som ønsket at Sveits skulle konfiskere de frosne russiske eiendelene. USA har til og med overført allerede konfiskerte russiske midler til Ukraina.
Nøytralitet er viktig for Sveits, dette ser vi også i forhold til våpeneksport.
Parlamentsgruppa for SVP har gjort et prinsippvedtak om temaet våpeneksport. Resultatet er forutsigbart: overføring av våpen til Ukraina bør fortsatt være forbudt. Overføring av sveitsisk-laget våpen til stridende parter er forbudt. Og skal det bli.
Seymour Hersh: Det kommer flere bombeskrell
Av Seymour Hersh - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/seymour-hersh-det-kommer-flere-bombeskrell/
I en artikkel på sin Substack-side skriver den legendariske Pulitzerprisvinneren Seymour Hersh at hans bombe av en artikkel om hvordan USA og Norge sprengte gassrørledningene fra Russland til Tyskland bare er første del av en større journalistisk avsløring. Hans korte oppfølger har tittelen The Crap on the Wall, som vel kan oversettes med Dritten på veggen.
Dette er en kort kamprapport fra slagmarka her og i utlandet i kjølvannet av utgivelsen forrige onsdag av historien min om Joe Bidens beslutning om å sprenge Nord Stream-rørledningene.
Først, tusen takk for den interessen så mange har vist for hva pipelinehistorien handlet om: en veldig farlig presidentavgjørelse. Dere er fornuftige lesere.
Jeg er en gammel ringrev når det gjelder å slippe eksplosive historier som er basert på avsløringene fra kilder jeg ikke navngir, og ikke kan navngi. Det er et mønster for responsen fra mainstream media. Den dateres tilbake til min gjennombruddshistorie: Avsløringa av My Lai-massakren. Den historien ble publisert i fem deler, over fem uker i 1969, av den underjordiske mediegruppa Dispatch News. Jeg hadde prøvd å få tak i de to viktigste magasinene i USA, Life and Look, for å publisere historien, uten hell. Redaktører i begge publikasjonene hadde tidligere invitert meg til å skrive litt frilans for dem, men de ville ikke ha noe å gjøre med en historie om en massakre begått av amerikanske soldater.
Det var en skremmende tid for meg, med tanke på min tro på yrket jeg hadde valgt. Jeg fikk lov til å lese og kopiere for hånd mye av hærens originale siktelse som anklaget en trist sekondløytnant ved navn William L. Calley Jr. for overlagt drap på 109 «orientalske» mennesker. Jeg hadde også sporet opp Calley, hærens eneste mistenkte, og intervjuet ham på en base i Georgia – der han var bortgjemt – og fått hans uttalelse om at han bare gjorde det han ble beordret til.
Gitt alt dette, ble jeg mer enn litt rystet – si heller livredd – over at seniorredaktører ved framtredende magasiner ikke klarte å kaste seg over en historie som ville få internasjonal oppmerksomhet, spesielt når disse redaktørene hevdet at de beklager krigen og ønsker at den skal ta slutt.
Følg med. Det kommer mer fra den gamle ringreven.
Norges soning for Nord Stream-sabotasjen
Av Bhadrakumar - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/norges-soning-for-nord-stream-sabotasjen/
Møtet med forsvarsministrene i Pentagons Ukraine Defence Contact Group i «Ramstein»-formatet i Brussel klarte ikke å gi noen større kunngjøring om levering av offensive våpen til Kiev. Men Norge som var medskyldig i forbrytelsen i Østersjøen og tjener stort på den, betalte avlat ved å gi 7,5 milliarder euro av sin ekstraprofitt til Ukraina, skriver den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar. Hans syrlige kommentar viser hvordan Norge og Jonas Gahr Støre har ødelagt sin anseelse i det globale sør.
Av M. K. Bhadrakumar.
Men USAs president Joe Biden er ventet til Polen tidlig neste uke og kan ha et nytt ansikt-til-ansikt møte med Ukrainas president Vladimir Zelensky. Biden har sannsynligvis til hensikt å gjøre enda en opptreden før han erklærer sitt kandidatur til presidentvalget i 2024.
Biden-administrasjonen håper å presse Tyskland til krigsfronten i Ukraina, men møtet i Brussel endte opp uten noen entydig konklusjon. Senere hadde pressekonferansen til USAs forsvarsminister Lloyd Austin en duft av tomhet, av varm luft, blottet for innhold.
Mot dette grumsete bakteppet var alt NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg ville si at levering av militærfly til Ukraina diskuteres, men dette er ikke et presserende problem. Ifølge ham er den nåværende konflikten en «kamp om logistikk» og ammunisjon, så alliansen trenger ikke å gi Ukraina så mange nye våpen, som den trenger å sikre at alt som allerede er levert fungerer. Stoltenberg understreket behovet for å innfri løftene angående tyske Marder-infanterikampvogner, amerikanske Bradley, samt Tysklands Leopard 2-stridsvogner.
Den største enkeltkunngjøringen fra Austin tirsdag handlet om en beslutning fra den norske regjeringen om at den vil gi 7,5 milliarder euro i militær og sivil bistand til Ukraina de neste fem årene. Han kalte det «en veldig betydelig forpliktelse.»
Austin lot som det aldri falt ham inn hvorfor Norge gjør en så storslått gest, som i virkeligheten er en patetisk forsoningshandling for å ha ødelagt Nord Stream-gassrørledningene. Under dette ligger en historie.
Ramstein-møtet diskuterte selvfølgelig ikke den eksplosive rapporten fra Seymour Hersh, en undersøkende journalist med en lang tradisjon for å avsløre store historier, om hvordan USA reduserte Tysklands Nord Stream-gassrørledninger til «en haug metall på bunnen av havet»” – for å låne de udødelige ordene til Victoria Nuland, USAs statssekretær – mens konflikten i Ukraina raste.
I følge Hershs kilde kom beslutningen om å sabotere rørledningen direkte fra president Biden, og den påfølgende topphemmelige debatten i den amerikanske administrasjonen som varte i rundt 9 måneder handlet om hvordan man skulle nå målet uten å bli tatt.
Les: Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene
Hershs rapport avslørt 8. februar skrev at det var den norske marinen som endelig fant det optimale stedet for å sprenge Nord Stream 1- og 2-rørledningene. Den 26. september 2022 slapp således et P8-overvåkingsfly fra den norske marinen en ekkoloddbøye i en tilsynelatende rutinemessig flytur, og utløste kraftige C4-eksplosiver som var plantet på rørledningene.
Hersh har siden forklart til den tyske avisen Berliner Zeitung at Norge var spesielt interessert i å lykkes med å gjennomføre planen mot Nord Stream-rørledningene.
Med hans egne ord: «Norge var interessert i inntektsvekst, og dermed i å øke volumet av energiforsyningen til EU, til det samme Tyskland. Og hva ser vi etter oppdraget? Norge har klart det. Dens (energi)eksport vokste på bakgrunn av betydelig fiendtlighet mot Russland.»
Norge ble tiltrukket av Bidens sabotasjeprosjekt som en flue til honningkrukken, siden det hadde stor gevinst i økonomiske forstand hvis det hjalp det amerikanske militæret med å ødelegge Nord Stream-rørledninger nær danske farvann, og erstatte Russland som Tysklands viktigste kilde til naturgass i rør.
Og Norge har utvilsomt gjort det stort. Byttet er anslått å være verdt over 100 milliarder dollar så langt! Norge leverte 33 prosent av Tysklands gassbehov i 2022, noe som gjør det til landets største leverandør.
Eksperter anslår at «Norges posisjon som en nøkkelleverandør av energi til Tyskland er satt til å øke ytterligere i årene som kommer, inkludert fra nye arktiske felt som kommer i drift og nye funn over polarsirkelen… Utvidet produksjon over polarsirkelen, med ankomst fra Irpa-feltet 340 km vest for Bodø som etter planen skal settes i drift i 2026, samt nye funn i Barentshavet, inkludert et gjort i 2022 ved siden av Goliat, vil være nøkkelen til å opprettholde toppproduksjonen.»
«I og med at Tyskland stort sett er koblet fra russiske gassrørledninger, er døren åpen for Norge til ytterligere å utvide sin markedsandel og etablere seg som landets primære gassleverandør.»
Ironisk nok hevdet Norges statsminister Jonas Gahr Støre på en felles pressekonferanse med Tysklands kansler Olaf Scholz i august 2022 at «Norge leverer så mye gass som mulig til Tyskland». Selvfølgelig, det han ikke fortalte Scholz var at Norge var i ferd med veldig snart å gjennomføre et prosjekt for å transformere Tyskland, Europas største forbruker av naturgass, til et marked som er uten alternativer. Faktisk sprengte Norge Nord Stream-rørledningene bare en måned senere, 22. september.
Norge brenner nå sitt image som et rikt land som øser av sin godhet, som sjenerøst deler hele 7,5 milliarder euro (av uventet profitt på 100 milliarder dollar fra det tyske byttet) med Ukraina. Og Austin kunngjør det som en storslått gest for å hindre russisk «aggresjon»!
Denne elendige pantomimen provoserer frem et vantro gisp. Man kan ikke annet enn å forbarme seg over den tyske nasjonen som i disse turbulente tider er utstyrt med en middelmådig regjering av uerfarne, tvilsomme politikere som ikke tør forsvare landets kjerneinteresser mot amerikanske overgrep.
Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov traff midt i blinken da han for første gang på lenge uttalte seg om Nord Stream-rørledningene og Seymour Hershs artikkel på et arbeidsmøte 15. februar med ledere for utenlandske mediebyråer akkreditert i Russland:
«Hovedmålet var å hindre Tyskland fra å føle seg komfortabel i energisektoren og fra å motta gass via disse to rørledningene, som ble finansiert av selskaper i Russland, Tyskland, Østerrike og Italia… Tyskland har ikke bare blitt ydmyket; den har blitt satt på plass som en satellitt for USA …»
Norge har ingen skrupler med å gi bort en liten del av byttet sitt fra Tyskland, sin NATO-partner Tyskland. Kanskje er det å hengi seg til en soningshandling over en djevelsk forbrytelse som er begått mot en nabo og alliert. Kanskje, Biden-teamet oppfordret Norge til å pusse litt på imaget sitt som en barmhjertig samaritan. Og Austin hyllet det som et solid resultat av Ramstein-møtet i Brussel.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
NORWAC og Leger Uten Grenser samarbeider med terrorgruppa Al-Qaida i Idlib
Av Eva Thomassen - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/norwac-og-leger-uten-grenser-samarbeider-med-terrorgruppa-al-qaida-i-idlib/
Abu Mohammad Al-Julani, sjefen av HTS terrorgruppa . En gruppe som står på alle terrorister og det er utlovet 10 millioner dollar for å ta ham enten dead or alive. NORWAC og Leger Uten Grenser samarbeider med ham og Al-Qaida i Idlib.
Av Eva Thomassen.
Det er ikke bare Norsk Folkehjelp som opererer i Idlib. Leger Uten Grenser og NORWAC går aktivt ut nå for å tigge penger. Dette har vært holdt delvis skjult for oss. Siden jordskjelvet også rammet idlib kunne de ikke underslo hvor de var, hvem de samarbeidet med. De kunne heller ikke be om ekstramidler fra UD om de sa de ville jobbe i regjeringskontrollerte områder. Da hadde tilskuddet uteblitt.
Medisinsk bistand er helt avgjørende for å kunne redde menneskeliv i Syria nå. På grunn av sanksjoner er regjeringskontrollerte områder fullstendig avhengig av bistand utenfra. Den bistanden yter ikke NORWAC eller Leger uten grenser. Det har de ikke gjort under den 12 år lange krigen. De har valgt side i krigen og valgt å holde terrorister med bistand. Ja, det er sivile i disse områdene. Men, det er bistanden som holder terrorgruppene i live. Som gjør at de har kunnet begå terror mot den syriske sivilbefolkningen i 12 år.
Beviset på at det ikke er mennesker men politikk som driver disse NGOene er at når områder er befridd fra terrorgrupper blir ikke NORWAC og Leger uten grenser eller Norsk folkehjelp igjen for å hjelpe sivilbefolkningen. De stikker sammen med terrorgruppene videre. Nå er de i Idlib. De har et enormt hjelpeapparat, men oppholder seg ulovlig i Syria, får smuglet inn hele sykehus. Mens legene på de statlige sykehusene knapt noe medisinsk utstyr. NORWAC varter opp med rene luksusen som står til disposisjon for dem som kontrollerer Idlib. Terrorgruppene i Idlib er helt avhengig av bistand som kommer utenfra .
Men, så lenge vestlige NGOer støtter terrorgrupper med våpen, penger, infrastruktur, sykehus så fortsetter krigen. Det er svært farlig i disse områdene, Derfor tør ikke NGOene ha egne folk på bakken. E gir heller penger som de ikke har kontroll med hvem sluttmottakeren er.
Verken Leger Uten grenser eller NORWAC har registrert seg som organisasjon. Ikke Norsk Folkehjelp heller. De har tatt seg til rette. Lekt «revolusjon» . De har sannsynligvis håpet av Assad-regimet ville bli styrtet. Man løy om denne «opposisjonen» som var kun et kamuflasjeord for IS, Al-Qaida, Al-Nusra og de andre militante gruppene. Det er rart å tenke på at støtten disse NGO ønsker skal ta over Syria er militante islamister. Farlige terrorgrupper. Så farlige at Leger uten grenser eller NORWAC eller de andre NGO tør å være der selv. De samarbeider med lokale partner som får penger til lønn uten at disse NGOene har garanti for hvor pengene tar vegen.
Leger Uten Grenser
De har vært i Syria ulovlig i 12 år og opererer nå i Idlib. Smugler utstyr fra Tyrkia
Leger uten grenser sier de er i tett dialog med «lokale myndigheter» i «Nordvest-Syria». Leger Uten grenser mener Idlib. Lokale myndigheter i Idlib er underlagt terrorgruppa HTS som offentlig har trådt fram og styrt bistanden. Lederen av terrorgruppa HTS, Al-Julani har nektet sivile å få bistand fra regjeringskontrollerte områder. Har vi hørt noe fra Leger Uten Grenser om dette? Nei! Når Leger Uten Grenser skriver at de også jobber i Aleppo, så betyr det på landsbygda i Aleppo som også kontrolleres av terrorgrupper.
Leger Uten Grenser er i tett dialog med lokale myndigheter i Nordvest-Syria og med tyrkiske myndigheter for å se hvordan vi kan respondere videre. Akkurat nå kartlegger vi situasjonen og behovene i Idlib, Aleppo og i det sørlige Tyrkia, og vi vil trappe opp fortløpende – samtidig som antall døde og skadde øker time for time.
Leger Uten Grenser jobbet i Nordvest-Syria før jordskjelvet, og vi kunne derfor starte opp nødhjelpsresponsen umiddelbart. Bare de første timene behandlet vi over 200 pasienter, og per 12. februar har helsefasiliteter som Leger Uten Grenser støtter tatt imot over 7600 skadde og 1000 døde mennesker på sykehusene vi driver eller støtter i Aleppo og Idlib.
Hvert sekund teller
– Sykehus og klinikker er hardt rammet og overbelastet. Helsearbeidere jobber nå døgnet rundt for å bistå de mange skadde som trenger helsehjelp, sier Gay.
Vi støtter 30 sykehus og klinikker i Idlib og Aleppo med akuttmedisinsk utstyr, erfarne helsearbeidere, nødhjelpsartikler, kirurgisk utstyr samt utstyr for å behandle store skader. Vi gir også psykologisk førstehjelp,og har gitt 2134 konsultasjoner innen psykisk helse.
Leger Uten Grenser tar imot sårede pasienter på sykehusene vi driver og støtter i Nordvest-Syria, og vi har økt sengekapasiteten på sykehusene og klinikkene våre, blant annet ved å sette opp ekstra telt. I tillegg har vi fire mobile klinikker og vi støtter og driver ambulanser som frakter pasienter med akutte behov. I provinsen Aleppo deler vi ut tepper, hygieneartikler og mat til 2500 familier.
Vi støtter 30 sykehus og klinikker i Idlib og Aleppo med akuttmedisinsk utstyr, erfarne helsearbeidere, nødhjelpsartikler, kirurgisk utstyr samt utstyr for å behandle store skader. Vi gir også psykologisk førstehjelp, og vi har økt sengekapasiteten på sykehusene og klinikkene våre, blant annet ved å sette opp ekstra telt.
Leger Uten Grenser tar imot sårede pasienter på sykehusene vi driver og støtter i Nordvest-Syria. I tillegg har vi en mobil klinikk i et mottakssenter i Idlib-provinsen, og vi støtter ambulansetjenestene som frakter pasienter med akutte behov. I provinsen Aleppo deler vi ut tepper, hygieneartikler og mat til 2500 familier.
Kommentar
Ja, hvert sekund teller. Det gjør det også i Aleppo, Lattakia, Hama og Jableh. Dit ingen av de norske NGOene synes er viktig å hjelpe. Leger uten grenser besitter så mye medisinsk utstyr, hele sykehus. De får inn i Syria tonnevis med medisinsk utstyr. Ikke et Norges plaster engang gis til syriske leger som jobber på spreng på sykehusene i regjeringskontrollerte.
NORWAC
NORWAC har vært i Syria siden 2011 og opererer kun i Idlib. De smugler utstyr fra Tyrkia.
– Eg har ikkje ord som kan skildre krisa Syria står i, seier Mustafa Aljazi til NRK.
Legen ved Al-Amal-sjukehuset i grensebyen Salqin tek til tårene når han fortel om forholda i Idlib-distriktet, nordvest i landet.
Aljazi fortel om sjukehuspersonale som jobbar på spreng, om pasientar som må ligge på golvet. Om mangel på blod, medisinsk utstyr og dialysemaskiner.
Medan Tyrkia har fått tilbod om mykje internasjonal hjelp – det tyrkiske utanriksdepartementet opplyser at fleire enn 95 land har tilbode seg å hjelpe – er Syria meir eller mindre overlate til seg sjølv.
Situasjonen i Idlib-provinsen, der motstandarane av president Bashar al-Assad framleis har kontroll, er aller verst.
Minst 360 bygningar kollapsa under jordskjelvet. Fleire enn 1800 menneske døde. 5000 er skadde og ytterlegare tusen ligg framleis under ruinane.
Aljazi jobbar for WATAN, ein organisasjon som gjennom den norske hjelpeorganisasjonen NORWAC støtter Al-Amal-sjukehuset.
Kommentar
NORWACs mann snakker om at de trenger dialyseapparater. Det er noe NORWAC har vært rause med å gi til Idlib. Statlige sykehus derimot får ikke kjøpt reservedeler til dialyseapparatene på grunn av sanksjonene.
Norwac har operert i Syria gjennom hele krigen. Også de kun i områder kontrollert av terrorgrupper.
I 2014 da NORWAC fortsatt trodde «revolusjonen» skulle vare tok de med seg et team fra NRK på smuglertur til Syria fra Libanon der NORWAC har sitt kontor. I bilen hadde NORWACs mann en bærepose full av dollar. Bunter med dollar. Vi ble med NRK og denne representanten for NORWAC ned i en garasje og blir vitne til at det overleveres en bunke dollar tilsvarende 500 000 norske kroner som han putter på innerlomma i jakka. Hvem er sluttmottakeren? Det vet verken vi eller NORWAC.
https://www.nrk.no/video/feltsykehus-i-syria_149188
Det er for farlig å være der, sier leder av NORWAC Erik Fosse i 2014
Derfor gir NORWAC penger til dem det er for farlig å være sammen med,
https://www.nrk.no/urix/for-farlig-i-syria-til-a-sende-norsk-helsepersonell-1.13145215
Et sykehus som ble drevet av NORWAC fikk oppmerksomhet takket være en ansatt som kunne dokumentere at det var IS som styrte sykehuset og behandlet IS- terrorister. Det ble kjent av UD og ble stanset støtten til. Men, det har ikke hindret NORWAC å fortsette med denne givergleden uten egne ansatte på bakken. I områder terrorgruppene er avhengig av å få medisinsk hjelp.
https://www.nrk.no/urix/norge-betaler-for-sykehus-som-behandler-is-krigere-1.12057340
Idlib er kontrollert av terrorgrupper. Både HTS (Al-Qaida) og bistandsorganisasjoner får bistand fra Tyrkia og inn i Idlib.
https://www.facebook.com/watch/?v=2498432323645239
Hva med dem som bor i regjeringskontrollerte områder?
De som bor i Aleppo, Hama, Latakia og Jableh?
Reportasjeteam fra BBC i Aleppo
Sykehusene i Aleppo har ikke nok plass til nye pasienter i kjølvannet av forrige ukes ødeleggende jordskjelv, har en lege i den syriske byen sagt til BBC. Sykehuset flyter over av skadde og døde.
«Vi var ikke i stand til å skrive ut pasienter fra sykehusene selv etter å ha behandlet dem. Byen er skadet og det er ingen steder de kan gå,» sa Dr Nizar Suleiman, leder for ortopedi.
«Enormt mange pasienter kom på kort tid. Vi har en enorm mangel på medisiner, så det er virkelig bekymringsfullt.
«For eksempel lider vi av mangel på medisinsk utstyr for å behandle brudd. Vi lider allerede av denne mangelen på grunn av krisen, og beleiringen [sanksjonene] gjør det verre.»
Bistandsorganisasjoner som «påvirkningsagenter»
Støre sier han vil hjelpe. Han sier det er forferdelig. Han har tatt kontakt med tyrkiske myndigheter. Helt i tråd med norsk utenrikspolitikk og helt i tråd med hvordan bistandsorganisasjonene opererer. Støre tar ikke kontakt med syriske myndigheter. Det er unødvendig. Han kan ikke plutselig si at vi sender nødhjelp når Norge støtter de dødbringende sanksjonene. Men, han kan si til oss at han gir penger til bistandsorganisasjonene som bistår terrorgruppene i Idlib. Det siste sier han ikke. Men, han vet det. Bistandsorganisasjonene vet det. Ofrene vet det. Vi andre vet det ikke.
UD opplyser at de bevilger 150 millioner til jordskjelvkatastrofen. Sammenlikner man med hva Ukraina får er det peanøtter. Ukraina har i løpet av 10 måneder fått 14,4 milliarder kroner. Norge har bistått USA i regimeskiftekrigen i Syria med 17 milliarder siden 2011. Til sammenlikning skal Norge nå bistå USA i proxykrigen i Ukraina med 75 milliarder de neste 5 årene.
Norsk Folkehjelp har ryggdekning fra norsk UD. Så sånn sett gjør ikke Norsk Folkehjelp annet enn å følge norsk utenrikspolitikk i Syria som fortsatt er regimeskifte.
Bistandsorganisasjonene får penger fra UD mot å promotere norsk utenrikspolitikk – Stortingsmelding 15 (2008/2009)
Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
Vestens hykleri
Burde det overraske det vi er vitne til nå? Det overrasker ikke dem som driver denne skitne politikken. De har løyet hele tiden og de fortsetter med å lyve. Men, for å si det på godt norsk. Nå ble de tatt med buksene nede. Det var ikke et vakkert syn. Vi tror når vi overlater pengene våre til godhetsapostler at det er nettopp det de er. De er det bare ikke. De har klart å skjule det, men en naturkatastrofe innhentet dem.
Sanksjonene mot Syria er en krigsforbrytelse.
Det har skjedd endringer i hjelpen til Syria de siste dagene.
USA har vært utsatt for ekstremt sterkt press om å oppheve sanksjonene mot Syria slik at hjelp skal komme inn til Damaskus. USA har sagt og insistert på at sanksjonene ikke rammer humanitær bistand. Den siste dreiningen viser at det er nettopp det den gjør. USA har opphevet sanksjonene i 180 dager! Hvordan det helt konkret vil slå ut på bakken er usikkert. Mer om det.
Syria har venner. Det er USA som hindrer dem fra å hjelpe Syria. Hvis du og jeg ville hjelpe kan vi få 3 års fengsel hvis vi bryter sanksjonene Norge støtter, ref. Sanksjonslove. Et land kan gå konkurs.
Jeg lurer på hvordan de har det inni seg. Er et menneskeliv relativt? Er vi mennesker til bruk og kast? Som engangsemballasje? Er vi forbruksvare? Man kan resirkulere politikken, men ikke menneskeliv.
Strømranet
Av Jan Christensen - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/stromranet/
I romanen «1984» brukte Georg Orwell begrepet «nytale». Innbyggerne manipuleres og tvinges til å gi avkall på sin kritiske sans. Framfor ord med ubehagelige assosiasjoner, skal det positive fremelskes. Ikke minst ser vi nå dette i forbindelse med dagens strømpriskrise.
Av Jan Christensen.
Jan Christensen.
Regjeringen har gitt oss en av verdens beste strømstøtteordninger, får vi høre. For et par uker sidenkunne NRK melde at vi ligger på 20. plass i Europa, og at for eksempel Tyskland gir dobbelt så mye støtte pr. innbygger.
Verre er bruken av ordet «strømstøtte». I realiteten får vi ingen strømstøtte. I stedet utsettes vi for «strømran».
Foreslått av markedsliberalister i etterkant av jappetiden, vedtatt av samtlige stortingspartier bortsett fra Rødt, og seinere legalisert gjennom EØS-avtalen og ACER. Gradvis har dette blant annet ført til utenlandskabler, økt eksportkapasitet og import av skyhøye europeiske strømpriser.
Mens vi i 2020 – i prisområde Østlandet – hadde en gjennomsnittelig spotpris på rundt 12 øre, kunne den for enkelte måneder i 2021/22 være over 30 ganger høyere. Siden produksjonsprisen i disse årene var den samme, må dette kunne kalles Norgeshistoriens største ran. På høylys dag og stikk i strid med alt som heter priskontroll og Konkurranselovens paragraf 11 om forbud mot urimelig høye priser. Verst er det at våre egne folkevalgte har gått i spissen for alt dette.
At de nå nærmest tvinges til å gi fra seg litt av ransutbyttet – i form av «strømstøtte» – er ingenting å rope hurra for. Det er snarere et hjemlig forsøk på å kvele et gryende strømprisopprør.
Regjeringa la fram sin første «strømstøtte»-ordning i desember 2021. Husstandene måtte selv dekke 88 øre (inkludert moms) av spotprisen for hver kilowatt-time, og så 45% i fall spotprisen var høyere.
I desember 2021, den første måneden med ordningen, var spotprisen på 221 øre. Husstandene betalte da 148 øre, mens 73 øre ble betalt av staten. Seinere har den statlige kompensasjonen økt, fra 55%, til 80% og nå til 90%.
I januar i år fikk husstandene – med fratrukket «strømstøtte» – ei netto spotpris-strømregning på 95 øre kilowatt-timen. Det er over tre ganger så mye som i januar 2020.
Hvor tar så dette ransutbyttet veien?
Noe går til selskapene som produserer strømmen. Siden disse i hovedsak er i offentlig eie, kommer deler av pengene i en eller annen form tilbake til samfunnet. Som aksjeutbytte.
Noe går til godt betalte direktører, styrer og prangende bygninger, og til satsing på «grønne» prosjekter som er avhengig av subsidier for å overleve.
Noe går til de mange konsulent-, lobbyist-, tenke-tanker og interesseorganisasjoner som jobber for økt utbygging av elektrisk kraft. Fornybar Norge, med sine 57 høytlønna ansatte, er en av disse.
Mye går til mellom-leddet. De som spekulerer i kjøp og salg av strøm. John Fredriksen, kanskje Norges rikeste utflytta milliardær, har store eierinteresser i Fjordkraft. Nylig steg aksjekursen til strømselskapet Scandia Greenpower til over det 4-dobbelte fra en børsdag til den neste.
Strømbørsene og meglerne skal også ha sitt. Vi har tidligere omtalt kraftmegler Einar Aass fra Grimstad, som for 2016 stod oppført med en inntekt på 863 millioner kroner og en formue på 2,17 milliarder kroner.
Og til slutt skatte- og avgiftspolitikken der staten tar sin del gjennom momspåslag.
Strøm er en nødvendighetsvare, ikke minst i Norge. Å la strøm – vårt arvesølv, vår infrastruktur – bli en handelsvare, fritt fram for alskens spekulasjon, er et svik mot vanlig folkevett. Mens de mest skruppelløse sitter igjen med milliardgevinster, tvinges andre til å fryse seg gjennom vinteren.
For et par dager siden la regjeringa fram forslag til revidert «strømstøtte»-ordning. Den omfatter fortsatt bare selve strømprisen, nettleia holdes utenom.
Den nye ordninga flikker litt på nåværende skjevheter, men adresserer ikke det grunnleggende:
Nasjonal politisk styring av kraft, omsetning og strømpriser/nettleie – sånn som vi hadde for 30 år siden.
Derfor er husstander og næringsliv fortsatt i stadig limbo.
Folk får ødelagt sin privatøkonomi.
Næringslivet får strømregninger som betyr nedlegging av tusenvis av arbeidsplasser. For mange spiller spotpris eller fastpris mindre rolle. Strømprisen – som tidligere var vår fremste konkurransefordel – blir for dyr uansett.
Folk lures av politikere. Politikere lures av av energi-lobbyen og selger ut arvesølvet vårt. EU/EØS/ACER hindrer oss i å ta tilbake det tapte.
Hvor lenge?
Jan Christensen
Jan Christensen er leder i Drammen Nei til EU. Han skriver ukentlige nyhetsbrev som står for hans mening. Dette er brevet fra 18. februar 2023.
(*) Sitatet i bildet over er tillagt Abraham Lincoln, men det skal visstnok være vanskelig å dokumentere at det faktisk var han som sa det.
You Cannot Fool All the People All the Time Abraham Lincoln? Jacques Abbadie? Denis Diderot? Anonymous?
Det er ikke så farlig. Det er i alle fall godt sagt.
En ensidig klassekrig: Den svenske kapitalens seiersmarsj (del 2)
Av Andi Olluri - 18. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/en-ensidig-klassekrig-den-svenske-kapitalens-seiersmarsj-del-2/
Sveriges forvandling fra sosialdemokratisk likhetssamfunn til et samfunn som i svært stor grad favoriserer de rike kan sammenliknes med det som skjedde under Margareth Thatcher i Storbritannia på 1980-tallet, skriver Andi Olluri. Artikkelen er i tre deler. Dette er andre del. Første del leser du her. Les nøye. I bunn og grunn handler dette også om Norge. – Red.
Ett ensidigt klasskrig: De svenska bolagens segertåg. Del 2
Av Andi Olluri.
II. En effektiv fasad
Som sagt: Sedan 1900-talet representerades industri inom partierna “av personer med stort inflytande bland storföretagen”, ett slags “nätverk av kontakter mellan de olika näringslivsorganisationer” med “en innersta krets av näringslivets elit”. De “var beredda att satsa stort för att försvara industrin mot kommande statlig intervention”.(20) I och med Sveriges ovanligt starka arbetarrörelse kunde angreppet från Business initialt stås emot med någorlunda framgång, men det varade inte särskilt länge. De senaste åren har markerat ett nästan helt ensidigt klasskrig från de dominerande elitklasserna. Historiken är alltför lång för att diskuteras uttömligt, så låt oss ta en titt på utvecklingen under endast de senaste två administationerna – Magdalena Anderssons och Ulf Kristerssons.
Faktum är att det i all väsentlighet inte fanns mycket till skillnad dem emellan. Under Andersson reglerades ingen marknad, och de rika kunde tillskansa sig fler resurser. Bloomberg kunde notera att Sverige låg tvåa i världen vad gäller våra miljadärers andel av BNP:n. Privata bolag inom välfärden (oftast ägda utomlands) kunde kamma hem miljarder i vinst tillsammans med konsultfirmor, subventionerade av skattebetalarna, förstås. Bankerna gjorde enorma vinster, samtidigt som de genomförde oavbruten penningtvätt.(21) Utöver det, lyckades Anderssonadministrationen inleda en formell (jag betonar ordet “formell”) anslutning till NATO, något de militära och strategiska skikten sedan dag ett tillstod föranleddes helt av ekonomiska skäl till nytta för high-tech-industrin, inte säkerhetsmässiga (vid sidan om propagandaskrålet).(22)
Som en illustration av förvandlingen av formella riksdagsval till paketerade PR-shower, betrakta de debatterade frågorna inför valet i september 2022, eller rättare sagt: de icke-debatterade frågorna. Nämligen: De transparent absurda grundantagandena i skendebatten om NATO-medlemskap (att det är en försvarsallians, att den försökt nå en resolution med Ryssland via diplomati, att vi är hotade av Ryssland), att aldrig nämna de strukturella orsakerna – frihandelsavtal – som hindrar reglering av marknader, Spionerilagarna och så vidare.(23)
Till exempel visade opinionssiffror av SOM-institutet i maj 2022 “Massivt stöd för statlig vård”, närmare bestämt 70% av den svenska befolkningen generellt, och 57-67% av högerröstare specifikt. Det är inte särskilt förvånande, som följd av de omfattande privatiseringsreformerna inom vården och konsekvenserna av detta. Redan före pandemin hade Sverige nästan de längsta vårdköerna i Europa, medan man öst pengar över vården för att korta köerna. Och det utan att få större effekt” (rapport i SvD). Sverige har lägst antal vårdplatser per 1 000 invånare, 2,1, mindre än hälften av Europas genomsnitt, och jämförbart med länder såsom Zambia, Kambodja och Swaziland. Produktiviteten inom sjukvården är markant lägre än i övriga nordiska länder, och svenska intensivvårdsplatser i antal går inte att jämföra med de flesta övriga européiska länder
Tidigare opinionsstudier tydliggör den massiva diskrepansen mellan väljaropinion och elitens prioriteringar (och vilken politik som genomförs) i ett förutsägbart samband som är svårt att återskapa inom de sociologiska vetenskaperna. Med andra ord, att “kapitalet tydligt i en offentligt debatterade fråga kunnat köra över folkopinionen”. Studien lät svenska väljare svara på förslaget att “Vinstutdelning ska inte tillåtas inom skattefinansierad vård, skola och omsorg”. I det rödgröna blocket svarade >90% ja. Men det intressanta är att medan 36-51% av liberal-, center- och högerröstare svarade ja, svarade endast 0-2% av riksdagsledamöterna från dessa partier ja, vilket visar på vilka som är partiernas egentliga klienter (nämligen, inte folket).(24)
Ungefär två veckor innan valet, publicerade Novus en studie som anmärkte: “Hälso- och sjukvården hamnar i topp när svenskar ska lista sina viktigaste valfrågor. Trots det är det många som inte vet att det är rösten i regionvalet som väljer hur vården ska styras”, något som är särskilt relevant i och med att alla regioner frånsett en vid det tillfället styrdes av antingen högerpartierna eller blocköverskridande konstellationer. Om till och med det flugit över huvudet hos de flesta invånare, kan man endast spekulera på hur pass mycket mer fakta om “frihandelsavtalen” och deras verkliga innebörd gjort detsamma. Det är en spektakulär prestation av både media och PR-succérna som kallades “partidebatter”, vars syften var att minimera den bedrövliga risken att befolkningen förstod sig på vad de viktiga frågorna var.(25)
Intressant nog refererade en granskning av DN, som mig veterligen var den enda referensen – om än ytlig – till de totalitära frihandelsavtalen. “Vinstförbud kan kosta staten miljarder”, informerade den, och analytiker betraktade därför “Magdalena Anderssons utfästelser om ett vinststopp [inom välfärd] som mer politiska än realistiska”.(26)
Efter en Socialdemokratisk administration (2018-2022) under vilken antalet miljardärer i landet fördubblades, där antalet dollarmiljonärer ökade med flera hundra procent under en krisande pandemi, där de tio rikaste procenten i landet äger 75% av tillgångarna medan den lägsta tredjedelen av befolkningen ägde minus förmögenhet (netto-skuldsatt), och efter en valrörelse där absolut ingenting substantiellt berördes och att därmed fler än 1,2 miljoner av elektoratet inte valde att rösta – efter allt detta, kunde elitsektorn jubla. “Näringslivet höjer S-betyget”. som DI observerade.(27) De rika förklarade att partifärgen mer eller mindre inte spelar roll, eftersom båda block tjänar samma sektor av samhället, men att skenet av två “val” måste bevaras. Det råkar vara som så att dessa observationer inte är mina; jag mer eller mindre citerar en ström av jubel inom den ärliga elit-businesspressen.
Ett enda parti, två flyglar
Inför valet i september 2022, och efteråt, kunde läsaren av businesspressen få en rätt ärlig och transparent bild av vartåt det svenska politiska systemet utvecklas. Givet den politiska enigheten, och PR-byråernas och storbolagens infiltrering av det politiska systemet, stämmer näringslivets beskrivningar av valrörelsen rätt bra: “om du tänker efter så finns det vissa likheter mellan valrörelsen och aktiemarknaden. Båda kan locka den som vill rusa efter någon nyligen noterade siffra” (Anna Kinberg Batra vid DI) – nämligen, PR-byråerna för partierna och mediehusen som dirigerar samtalsämenena för partiledare. I korthet: rädsla för invandrarpojkar på förorterna som när som helst kommer förinta hela landet, Porscheåkande invandrarmammor som snyltar på resten av befolkning, eller djävular utifrån (Iran, Ryssland, Kina) som kommer förstöra samhället, som media och partierna ständigt nämner och febrilt “debatterar” medan inga meningsfulla frågor om hur samhället disintegreras lyfts. Det råkar förresten vara ytterligare ett signum hos maktfullkomliga kulturer: att skrämma och distrahera invånarna när inhemska problem blir för tydliga för att sopa under mattan. Inga egentliga program erbjuds av det politiska systemet, utan snarare politiska schabloner som mobiliseras och diskuteras utefter vad opinionssiffrorna råkar säga den ena veckan eller den andra (förutsatt att det inte handlar om saker som faktiskt spelar roll, såsom orsakerna till varför den allmänna välfärden tas ifrån allmänheten, eller att tiotals miljarder kronor skyfflas till försvarsföretagen från arbetares plånböcker, eller odemokratiska grundlagsförändringar och så vidare). Det betraktas inte som ett hot mot demokrati; det är snarare essensen av demokrati.
Ibland blev ärligheten i elitpressen nästan alltför måttlös. “Andersson vikarierar som högerledare … vi kan kalla det Nya Socialdemokraterna”, förklarade PM Nilsson, då chefredaktör vid DI. Han fortsatte: “Som partiledare för Nya Socialdemokraterna” bestod Anderssons utlovade reformer under valkampanjen av “ett blygsamt besked om att behålla taket i a-kassan så att inkomster upp till 33 000 i månaden försäkras. Det var knappt att Moderaterna orkade reagera på det”. Att hon regerade “på en högerbudget, förhandlad av M, KD och SD” passade Socialdemokraternas “nya projekt utmärkt”.(28) 12:e september tydliggjorde Nilsson: “Oavsett vilken sida av politiken som” vinner, kommer nästa regeringsbildare att arbeta med högerns frågor … När Magdalena Andersson är som bäst och väcker mest respekt fungerar hon som ställföreträdande högerledare i väntan på att ordinarie ska få ordet. Hon brukar säga att hon ser verkligheten som den är och gör vad som krävs. Hon skulle lika gärna kunna säga att hon numera ser högerns förslag och gör dem till sina, det ena efter det andra. I år regerar hon för tredje gången på högerns budget utan att blinka. “Jag håller med Ulf”, var Magdalena Andersson vanligaste replik i valdebatterna. Men hon går längre än så. Hon har raskt approprierat flaggan, fosterlandskärleken och så vidare.(29) Hursomhelst var Nilsson mycket tydlig om att understryka vikten om att de två partierna “bör” framöver “hålla fast vid och de bör hedra varandras roller”. Det är en extremt talande, ärlig och korrekt formulering: två sidor håller hektiska och passionerade skendebatter som förfångar allihopa och och distraherar uppmärksamhet om vad som faktiskt sker, medan båda politiska block bakom kulisserna är fullt eniga om att genomföra de reformer som deras mäktiga intressemålgrupper kräver – detta är partiblockens “roller”.(30)
Liberal opinion var också öppet nöjd. “S och M, inte så fasligt oense som det kan låta”, löd rubrikerna, särskilt vad gäller “ekonomin”, om vilket båda block implementerat “en stram budgetprocess” och därmed “sett till att Sverige blivit ett ekonomiskt föredöme i Europa” (Sydsvenskan). Helt klart korrekt, enligt vissa standarder.(31) DN:s ledarskribenter förklarade: “Samtidigt är skillnaderna i sakpolitiken, åtminstone i de just nu viktigaste frågorna, mindre än någonsin”, särskilt “I den ekonomiska politiken”. Faktum är “att Moderaterna kan använda Socialdemokraternas budget som utkast för en egen reservation”.(32) Även de ultrarika påpekade det självklara. Multimiljardären, investeraren och ägaren av en av Nordeuropas största privatskola, Rune Andersson, påpekade apropå skillnaderna mellan “högern” och “vänstern” i dagen innan valet:
Jag tror att skillnaderna tar ut varandra. Mitt huvudtips är att det inte blir så stora skillnader oavsett vem som vinner. Jag tror inte det blir några skattehöjningar med något av alternativen. Det gör också att jag inte har varit så upphetsad över den här valrörelsen … Vi tror inte att vare sig den ena eller den andra regeringen kommer att ta bort valfriheten i välfärden.(33)
Kort sagt: konsensus råder bland de mäktiga där det faktiskt spelar roll.
Lydnadens belöningar
I och med den svenska neoliberaliseringsprocessen likriktas partierna mer och mer, och tjänar de rikas och mäktigas intressen, som jag tidigare gav ett urval av.(34) Vi får av Göran Therborn en inblick i hos vilka den egentliga makten nu konsolideras, de “viktigare”, de som har råd att styra landet: huvuduppgiften för en framgångsrik karriärpolitiker [har] blivit att befrämja privat företagsamhet och privata företags vinster, vilket lett till en växande sammansmältning av politik och affärsliv och ett motsvarande växande avstånd till vanliga medborgare. På den borgerliga sidan har ju kopplingen länge varit vanlig, men nu har den spridit sig till de som en gång valdes för att företräda arbetarrörelsen och arbetarklassen … [nu] skyddas dagens ledande politiker från partimedlemmar och väljare av en svärm av pressekreterare, kommunikationschefer, politiska rådgivare, konsulter, lobbyister och PR-byråer. Politiken har blivit innesluten i ett stim av inhyrda experter på opinionsbildning utan demokratiskt mandat … rikedom och makt, inklusive politisk överhet [blir] alltmer koncentrerad i ett fåtal händer.(35)
Näringslivet är väl medvetna om att stå på god fot med parlamentariker, och ge dem viktiga poster inom företagsvärlden, för att i utbyte kontrollera faran som lössläppt demokrati och folkvilja annars kan utgöra. Vi kunde därför i somras läsa rapporter om “donationer” bestående av anonyma miljonbelopp företag gav partierna, med just detta syfte: “Att anonymt donera större summor genom stiftelser och ideella föreningar är idag ett möjligt kryphål … Kammarkolegiets uppgifter visar att flera partier fått betalningar” genom dessa kryphål “från stiftelser. Moderaterna får större summor i bidrag från” Näringslivet. “Även Socialdemokraterna får större bidrag” (DN). Professor Jonas Hinnfors, statlig utredare och ledande forskare i frågan, tyckte sig se pengarna köpa upp det politiska systemet i likhet med systemet “i USA”. “Det var ju självklart att det vi såg i andra länder skulle komma till Sverige. Vi varnade för det men man valde att strunta i det”.(36)
I ett DN-reportage kan vi läsa rubriken “Ministrar går direkt över till näringslivet utan granskning”. “Till skillnad från många andra länder har det i Sverige länge saknats regler för övergångar mellan politiken och näringslivet”, och nämner flera fall av bestickliga Socialdemokratiska lobbyister.(37) En rapport, på intet sätt uttömmande, illustrerar denna lukrativa karuselldörr mellan Business och politiker:
Detta är den administrativa delen inom riksdagspartierna med yrkesgrupper så som kommunikatörer, politiska sekreterare, pressekreterare och politiskt sakkunniga. Denna administrativa del av partierna lanserar sin karriär inom politiken och blir i slutändan anställda som “public affairs managers” på olika privata företag. Deras arbetsuppgift blir då att agera som lobbyister gentemot sina tidigare arbetsgivare – Sveriges lagstiftande församlingar …. [För att nämna endast några ytterst få exempel:] Anders Thor (S), som var talskrivare åt Stefan Löfven, är numera anställd som lobbyist på Northvolt. Samma företag har också rekryterat moderaternas f.d. pressekreterare Jesper Wigardt. Den politiske sekreteraren Robert Noord (S) är nu kommunikationschef på cigarettföretaget Philip Morris … Samma företag har också rekryterat Johan Thor, före detta politisk sakkunnig på Moderaterna, och Andrea Andersson, f.d. projektledare på M. Lisa Blom, tidigare politisk sakkunnig på Socialdemokraterna, är numera lobbyist för Google. Teknikgiganten har också rekryterat Sara Överby (M), Joakim Larsson (L) samt Ellen Axenborg (L). Socialdemokraternas kanslichef i Stockholm, Fredrik Fällman, jobbar numera som lobbyist för ICA. Och Louise Wileen Bjarke, tidigare stabschef för S, är nu kommunikationschef på skogsbolaget BillerudKorsnäs. Miljöpartiets pressekreterare Elisabeth Qvarford är vd för Svenskt Kött. Hennes kollega Sofi Klang (MP) är kommunikationschef för Kunskapsskolan där moderaten Odd Eiken är vice vd. Daniel Valiollahi (M), som tidigare var pressekreterare åt Fredrik Reinfeldt, jobbar numera som lobbyist åt nätcasinot LeoVegas. Markus Sjökvist var tidigare sekreterare åt Moderaterna i Stockholm. Numera jobbar han som lobbyist åt Coca-Cola. Erik Ranberg (M) lämnade samma moderata avdelning då han blev anställd som lobbyist av det privata vårdbolaget Kry.(38)
Denna roterande dörr finns på plats för alla stora industrier som kontrollerar statspolitik, särskilt militär krigsindustri.(39)
Referenser
Ericsson, op. cit., s. 97
Proletären, nr. 17, 2022; nr. 3, 2023; nr. 35, 2022.
Den enda systematiska studien i frågan som mig veterligen finns, är nämligen den jag skrev för Covert Action Magazine i 28 maj 2022. DI:s Torun Nilsson jublade (6 maj, 2022) att Anderssons initiering av NATO-anslutning innebar att “slakta en helig ko”, och Nilsson önskade att Andersson nu slängde av masken helt om Socialdemokratins entusiastiska stöd för privata välfärdsbolag: “Snart återstår bara en [helig ko], den om vinst och ägande. Vågar hon ta itu även med den kan hon till och med bli legendarisk”.
De egentliga orsakerna till ett formellt NATO-medlemskap (till skillnad från ett de facto medlemskap, som vi sedan länge genomfört) fick vi återigen av businesspressen: “att det skulle vara en enorm kostnad för svenska investerare och företag om Sverige inte skulle gå med i Nato nu”, då “förlorar Sverige hundratals affärer” (Mika Ihamuotila). Ett uteblivet formellt medlemskap “förskräcker” eftersom “Sverige riskerar att gå miste om direktinvesteringar och affärer” (DI). “Ett svenskt Natomedlemskap är bra för svensk industri” (multimiljardären Carl Bennet) och så vidare, samtidigt som svenska militäranalytiker och militärstaber deklarerade att “Hotet mot Sverige är i nuläget relativt begränsat”. För referenser och detaljerad diskussion, se min kommande Bortom Ukraina, kap. 6. Sent som i slutet av januari 2023 noterade till och med den hökaktiga pressen att “Sverige är ett säkrare land i dag än vi var för ett år sedan. Den ryska militärämakten har misslyckats med i stort sett allt” (SvD, Peter Wennblad, 25 jan. 2023), vilket därmed nullifierar alla förevändningar om att det ryska “hotet” mot oss är drivande i anslutningen.
För noggrann diskussion, se mitt föredrag i Folk och Fred 2023.
SvD, 3 maj 2022; 16 mar. 2022. Enligt SVT:s vallokalsundersökning Valu, var sjukvården den viktigaste frågan, och den råkar dessutom vara något som debatterades minimalt. På sätt och vis har vi redan fått detta förstatligande, eftersom privat sjukvård, vars främsta syfte är att gå med vinst, inte ge effektiv vård, i dess utbyte med kunder redan får massiva subsidier av svenska skattebetalare, för att i retur ge dem sämre vård. Som ekonomen John Lapidus, ledande forskare i välfärdsfrågor, noterade: “Sedan är privata sjukvårdsförsäkringar inte heller privata. I själva verket handlar det ju om halvprivata finansieringslösningar där staten på olika sätt hjälper till och sponsrar mer välmående grupper ur befolkningen som försäkrar sig”, medan alla andr måste stå ut med NPM-reformer utan den lyxen. Se Rött, 1/2022, s. 26.
För att fortsätta med beskrivningen av det dystra läget: I en text i Fokus (7 sep. 2022, s. 18f.) får vi veta att 40% av patienter tvingas vänta på specialistvård eller operation i längre än 90 dagar, att 18 av landets 21 regioner har brist på vårdplatser, att tusentals primärvårdsläkare saknas och så vidare. Granskningen fick den passande rubriken “Vården glömd i valrörelsen”; om diskrepansen mellan väljaropinion och riksdagsledamöternas intressen, se Therborn (2018), op. cit., s. 109.
GP, Petra Hedbom, 26 aug. 2022.
DN, Peter Letmark, 30 jul. 2022.
Proletären, nr. 40, 2022; nr. 39, 2022; DI, Fredrik Öjemar & Fredrik Björkman, 28 dec. 2021.
DI, PM Nilsson, 4 maj 2022.
DI, PM Nilsson, 12 sep. 2022.
DI, PM Nilsson, 16 maj 2022. Min kursivering. Utrikesminister Tobias billström informerade DI (29 okt. 2022) om det självklara, när han sade: “Jag har inga behov av att överdriva skillnaden mellan Moderaterna och Socialdemokraterna. Vi söker samsyn i de här frågorna”, alltså militarism.
Sydsvenskan, Ledarredaktionen, 9 sep. 2022.
DN, Martin Liby Troein, 29 mar. 2022. Cf. den ansedde statsvetaren Olof Ruins kommentarer i SvD, 26 aug. 2022.
SvD Näringsliv, Mikael Törnwall & Joel Dahlberg, 13 sep. 2022. Rubriken var talande nog: “Skolägaren: Ingen skillnad vem som än vinner valet”.
Therborn (2018), op. cit., s. 112 och övriga fotnoter.
Ibidem, s. 107f., 143.
DN, Johan Fyrk, 26 aug. 2022.
DN, Adrian Sadikovic, 7 sep. 2022.
Proletären, nr. 17, 2022.
Se särskilt Svenska Freds, “Så snurrar vapenkarusellen: En rapport om det svenska militärindustriella komplexet och 10 av dess mäktigaste aktörer”, sep. 2010. För att ta ytterligare ett exempel: I sommaren 2021 rekryterades Christer Ahlström – som var generaldirektör för den statliga myndigheten Inspektionen för strategiska produkter (ISP) – till Sveriges ledande kringsbolag, SAAB. Ahlström hade under sin mandatperiod i strid med lagen beviljat massiva vapenexporten till koalitionen som angriper Jemen sedan 2015, något som dödat 500 000 människor. Se Svenska Freds, 16 sep. 2021. Se också nedanstående fotnoter, om Kristerssons regering. För fler detaljer om svensk vapenexport till blodiga och angripande diktaturer, se mina texter i Global Politics, e.g. 24 jan. 2023.
Denne artikkelen ble først publisert i Global Politics.
Andre artikler av Andi Olluri leser du her.
Første del av artikkelen leser du her.