Nyhetsbrev steigan.no 18.01.2024
Donald Trump: – Digitale sentralbankpenger er en trussel mot vår frihet
Davosmilliardærene vil nå skremme oss med «Disease X»
Norske kraftpriser avgjøres av tyske politikere
Sjefen for Ukrainas bakkestyrker sier troppene hans er i «aktivt forsvar»
Hvordan utvikler krisen seg i USA?
Studie: Alvorlige genskader hos rotter som fikk Pfizers vaksine
Britisk parlamentsmedlem: – Historiens øyne er rettet mot oss
Fransk utdanningsminister velger seg eliten
Kortvarig og minimal klimagevinst ved å redusere den norske beitedyrbestanden
Donald Trump: – Digitale sentralbankpenger er en trussel mot vår frihet
Av red. PSt - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/donald-trump-digitale-sentralbankpenger-er-en-trussel-mot-var-frihet/
Tidligere president Donald Trump lovet 17. januar 2024 å aldri tillate bruk av en digital sentralbankvaluta (CBDC), da det ville «gi regjeringen absolutt kontroll over pengene dine».
«Dette ville være en farlig trussel mot friheten – og jeg vil stoppe den fra å komme til Amerika. Vi kommer også til å sette på plass en sterk beskyttelse for å stoppe banker og regulatorer fra å prøve å blokkere deg for din politiske overbevisning. Det vil aldri skje mens jeg er din president,» sa Trump til en folkemengde i Portsmouth, New Hampshire, skriver The National Pulse.
CBDC er, slik vi har påvist i årevis det ultimate verktøyet for undertrykking. Den franske sentralbankens viseguvernør Denis Beau sier at den er «katalysatoren for å forbedre grenseoverskridende betalinger ved å muliggjøre oppbyggingen av et nytt internasjonalt pengesystem».
Selv Fed-guvernører vet at «dette er fare»:
«Når vi tenker på implikasjonene av CBDC og personvern, må vi også vurdere den sentrale rollen som penger spiller i våre daglige liv, og risikoen for at en CBDC vil gi ikke bare et vindu inn i, men potensielt en hindring for friheten amerikanere nyter godt av i å velge hvordan penger og ressurser skal brukes og investeres, sa Federal Reserve-guvernør Michelle Bowman til et Harvard Law School-program om internasjonale finansielle systemer i fjor.
Digitale sentralbankvalutaer er en del av en breiere «krig mot kontanter«.
Tidligere presidentkandidat Vivek Ramaswamy støtter nå Donald Trumps kampanje og da han ble bedt om å kommentere CBDC hadde han to ord til svar:
Right answer to CBDC is: hell no. https://t.co/nJt3lzbN9Q
— Vivek Ramaswamy (@VivekGRamaswamy) January 17, 2024
Siden kommentariatet her hjemme stort sett reagerer på refleks på alt som har med USA å gjøre, kan vi vel snart vente oss kronikker som sier at digitale sentralbankpenger er det riktige, og at all motstand mot dem er høyreekstrem fordi Trump sier det.
Les på steigan.no om bankenes krig mot kontanter.
Davosmilliardærene vil nå skremme oss med «Disease X»
Av red. PSt - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/davosmilliardaerene-vil-na-skremme-oss-med-disease-x/
Etter suksessen med å tvinge verden til å godta totalitær undertrykking uten sidestykke på globalt nivå under den såkalte pandemien forbereder World Economic Forum, WHO og resten av de globale milliardærmafiaen å legge opp til oppfølgeren. I sesong 2 har uhyret som skal tvinge oss til å godta internering, reiseforbud, masketvang og digital ID fått navnet «Disease X». Det er et av hovedtemaene på lususretreaten i Davos denne uka. Men hva slags manusforfattere er dette? Kunne de ikke ha funnet på et mer spenstig navn i det minste?
World Economic Forum: Preparing for Disease X
Og de vanlige yrkeskriminelle er i full sving, slik som Bill Gates, naturligvis:
Denne storyen er så tynn at det er et mirakel at mediene klarer å omtale den uten å utløse latterkrampe i studioene. Men det er fordi mediene stort sett eies av den samme finanskapitalen som eier den farmasøytiske industrien, våpenindustrien og alt det andre, kort sagt de 1000 multinasjonale selskapene som er medlemmer av WEF og deres eiere, de vanlige mistenkte.
Folk over hele verden var dårlig forberedt på koronadiktaturet. Vi burde ha lært denne gangen.
Vil vi unngå en global fascisme på steroider, er det ikke noe annet å gjøre enn å gå til kamp mot den.
På steigan.no finner du mer enn 120 artikler om World Economic Forum.
Norske kraftpriser avgjøres av tyske politikere
Av red. PSt - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/norske-kraftpriser-avgjores-av-tyske-politikere/
Støre og Vedum sitter på hendene mens EU lar Tyskland gjøre som de vil.
Denne uka tillot EU tyskerne å gi 10 milliarder i statsstøtte til et nytt strøm-sluk i Nord-Tyskland. Derfor må du finne deg i dyrere norsk strøm i Norge. Dette skriver kommentatoren Thomas Vermes i ABC Nyheter.
Vi siterer fra artikkelen:
Tenk at det bør få norske husholdninger og næringsliv til å skjelve, at EU-kommisjonen denne uka tillot den tyske stat å pøse 10,2 milliarder kroner i subsidier til en gigantisk batterifabrikk som skal bygges i Nord-Tyskland!
Det kan nemlig gå på økonomien løs oppi steinrøysa her.
Slik har det blitt som følge av stortingsflertallets ønske om å la kullpriser og variasjoner i sol og vind i Tyskland, Danmark, Storbritannia og andre land avgjøre norske strømpriser i Norge.
Det er det svenske selskapet Northvolt som får tyske skattebetalere til å punge ut for at de bygger batterifabrikken. Den vil trenge så mye strøm at det kan påvirke strømprisene i «Hansa-regionen» som Norge er blitt lagt innunder i EUs indre energimarked.
Altså kan prisen på ren, norsk kraft produsert for 12,31 øre per kWt, klatre til nye høyder i Norge. For våre folkevalgte har knyttet omsetningen av norsk strøm til EUs indre marked for energi, underlagt EUs lovverk i såkalte «energi-pakker» og fysisk muliggjort ved en rekke likestrømskabler til kontinentet og Storbritannia.
I parentes bemerket er det pussig at den tyske stat får lov å betale et slikt kjempetilskudd til Northvolt, siden statsstøtte egentlig er forbudt etter EUs lovverk, noe ESA slår ned på i Norge. Grunnen er klimapolitikk og én ting til: Økonomisk krigføring på to fronter – én mot Russland på grunn av deres angrep på Ukraina, én mot USA på grunn av deres gigantiske støttepakke til «grønn» industriutvikling (IRA). Da må Europa svare så ikke alle investeringer går over there. Med andre ord må de løsne på statsstøtte-forbudet, noe de gjorde for ett år siden.
Kommentar: Hvorfor lar fagbevegelsen regjeringa ødelegge de fagorganisertes økonomi?
Vermes har helt rett i at det er absurd at Tyskland kan gå på tvers av EUs energipolitikk så mye de ønsker mens Norge, som ikke (formelt) er EU-medlem må marsjere i takt.
Det sier noe om den manglende ryggraden til norske politikere eller at de er så til de grader fiksert i å følge en dagsorden som er diktert fra Brussel.
Men dessverre sier det også noe om norsk fagbevegelse.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum innledet om norsk kraftpolitikk for Buskerud Senterpartis konferanse i Nesbyen sist helg, og han sa:
– Og det er opprørende. Jeg tilhører et annet parti enn dere, og der er det ikke lett å få gjennomslag for det jeg sier, fortsatte Eggum.
Eggum spår at de rødgrønne ikke har sjanse til å vinne stortingsvalget i 2025 hvis ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser en tydeligere forskjell på «dem og oss» i kraftpolitikken. Kraftprisene overskygger nesten alt annet.
Men Eggum leder Norges nest største fagforbund, det største i privat sektor. Forbundet har 170.000 medlemmer. Landsmøtet i forbundet ga ledelsen en marsjordre med støtte fra 75% av delegatene. De vedtok et brudd med dagens kraftregime:
351 delegater stemte for for at Norge skal gå ut av Acer, begrunnet med at «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».
Men hva har Jørn Eggum og forbundsledelsen gjort?
De har mandat til å sette fagbevegelsens organiserte makt bak kravene. Forbundet kunne ha gått til punktaksjoner og andre former for organisert klassekamp som snart ville fått regjeringa i kne. Hvis forbundet mangelr ideer kunne de ta noen undervisningstimer med tyske eller nederlandske bønder.
Men det bare prates. Og da blir det som Jonas Gahr Støre og hans bakmenn på kontinentet vil.
Tyskland har forresten alltid ønsket å underlegge seg norsk vannkraft.
Sjefen for Ukrainas bakkestyrker sier troppene hans er i «aktivt forsvar»
Av Dave DeCamp - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/sjefen-for-ukrainas-bakkestyrker-sier-troppene-hans-er-i-aktivt-forsvar/
Ukrainske styrker går i forsvar i stedet for å forsøke å erobre territorium.
Anti-War, 16. januar 2024.
Generaloberst Oleksandr Syrskyi, sjefen for Ukrainas bakkestyrker, har sagt at hans tropper er på «aktivt forsvar» ettersom ukrainske styrker ikke lenger forsøker å ta territorium etter den mislykkede motoffensiven.
«Våre mål forblir uendret: å holde våre posisjoner … utmatte fienden ved å påføre maksimale tap,» sa Syrskyi til Reuters i forrige uke.
Den ukrainske kommandanten sa at russiske styrker presset på i flere områder langs den 600 kilometer lange fronten, med sikte på å ta full kontroll over Donbas. Han sier ukrainske styrker går til små motangrep for å holde russiske styrker på tå hev, noe han beskriver som «aktivt forsvar».
Den militære situasjonen i Ukraina 15. januar 2024 (SouthFront.press)
Da Ukraina først startet sin motoffensiv i juni 2023, var det klart at de ikke ville ha noen stor suksess, basert på en amerikansk etterretningsvurdering lekket på Discord og medieoppslag den gangen. Men det har blitt mye tydeligere siden høsten, da den ukrainske øverstkommanderende Valerij Zaluzhnyj karakteriserte krigen som en «fastlåst situasjon» og sa at det ikke ville bli noe «dypt og vakkert gjennombrudd».
Ukraina står nå overfor en betydelig mangel på mannskap og sliter med å bli enige om en ny mobiliseringslov. Vestlig bistand tørker også inn ettersom Kongressen ennå ikke har godkjent over 60 milliarder dollar i ekstra utgifter, som president Biden har bedt om til stedfortrederkrigen.
Til tross for situasjonen insisterer den ukrainske politiske ledelsen fortsatt på at Ukraina kan vinne. Forsvarsminister Rustem Umerov sa søndag at Kiev ikke har gitt opp målet om å gjenopprette «grensene fra 1991», som ville innebære å sparke Russland ut av alle landområder de har erobret siden februar 2022, samt Krim, som har vært under russisk kontroll og styring siden 2014.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Ukraine Ground Forces Commander Says His Troops are on ‘Active Defense’
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Les Moon of Alabama:
Ukraine Copies Russia’s ‘Active Defense’ Tactic
Se også:
Hvordan utvikler krisen seg i USA?
Av Tollef Hovig - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/hvordan-utvikler-krisen-seg-i-usa/
Mange mener at krisen i økonomien for USA sin del, vil ende med en såkalt «soft landing». Altså at man setter opp renta, justerer pengemengden og tar økonomien litt ned, så inflasjonen går ned. Når den har gått ned fortsetter alt som før. Gir tallene grunn til denne optimismen?
Fra 1980-tallet har gjeldsmengden i USA steget. Det skjedde fram til 2019 i hovedsak via kreditt fra de private bankene, i tiden etterpå har det i hovedsak skjedd via den amerikanske sentralbanken. La meg kort illustrere:
USA gjeld i forhold til BNP
Vi ser den øker jevnt til 2019. Da overtar sentralbanken med det som kalles kvantitative lettelser (KL), stort sett pengetrykking og kreditt.
Sentralbankens pengetrykking og kreditt
I forbindelse med inflasjonen og renteøkningen, ser vi en viss reduksjon av tilførte midler gjennom 2023. Det som kalles kvantitative tilstramminger (KT).
Denne massive tilførselen av penger og kreditt gjennom fasen fra 1980-tallet til 2019 har naturlig ført til en stadig økende etterspørsel etter formueskapital. De viktigste delene av formueskapitalen er boligkapital og næringseiendom. Vi ser at prisene for næringseiendom i USA har steget jevnt og trutt i perioden, helt fram til KT i 2023.
Vi ser den samme utviklingen i huspriser. Begge har en dipp ned rundt finanskrisen i 2010, men har ellers en stabil stigning fram til KT i 2023.
Jeg tenker jeg har to spørsmål om denne utviklingen. Det første spørsmålet er hvordan prisutviklingen for formueskapitalen vil bli framover. En indikasjon kan vi få gjennom etterspørselen etter næringseiendom. Hvis vi ser i de store byene i USA ser vi følgende bilde:
Vi ser at graden av ledige lokaler har blitt svært stor. I San Fransisco som var et pressområde i 2019 med 7,9% ledige lokaler og alt ble revet bort, er nå borti 37% av næringslokalene uten leietagere. Det er klart at denne ledighetsgraden fører til store tap. Hvis vi ser på etterspørselen etter boliglån, er den i en nedadgående trend:
Det kan virke som nedgangen i prisene på formueskapitalen vil fortsette. Og det er ikke småpenger vi snakker om. Vi ser av tabellen over at verdien av næringseiendom har gått ned 10% på de siste 12 månedene. Den samlede verdien av næringseiendom i USA er litti underkant av et års BNP, 22 trillioner dollar (kilde: Reit, CoStar). Den tilsvarende verdien for boliger i USA er anslått til over to ganger BNP, 47 trillioner dollar. En 10% nedgang for næringseiendom fører dermed til en nedgang på over 2 trillioner dollar, mens en nedgang på si 8% av boligverdiene fører til et tap av verdier på 3,5 trillioner dollar. En samlet nedgang på 25% av et års BNP.
En slik nedgang kommer ikke med en gang. Det er mye treghet i systemet. Men det er klart at bankene etter hvert vil måtte ta mye av smellen. Hvor mye har de å stå imot med.
Samlet sett har de i overkant av 10 trillioner dollar i innskudd. I tillegg kommer alle låntagere som får trøbbel på grunn av den høyere renta. Summen av dette er at jeg stiller meg tvilende til tesen om «soft landing». Jeg tror det er mer sannsynlig at FED (sentralbanken) må oppgi den høye renta og erstatte KT med KL igjen før de vet ordet av det. FED gjør alt den kan, for å sy puter under armene på kapitaleierne. Men det kan uansett bli for sent for å unngå trøbbel. Det er ganske tunge og langsiktig virkende mekanismer som er satt i sving, så det spørs om toget lar seg stanse når det først er satt på skinnene. Vi får se.
Note: I artikkelen brukes begrepet trillioner. Det er etter det amerikanske tallsystemet. På norsk bruker vi gjerne billioner. Begge deler betyr 10.000 milliarder.
Studie: Alvorlige genskader hos rotter som fikk Pfizers vaksine
Av enigma - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/studie-alvorlige-genskader-hos-rotter-som-fikk-pfizers-vaksine/
Autistiske trekk og redusert antall nevroner hos avkom av rotter eksponert for Pfizers mRNA-vaksine under svangerskapet.
Av enigma, Fritt vaksinevalg.
En ny studie (10.01.24) gjorde funn av adferdsavvik hos de mannlige avkommene av rotter som var vaksinert med Pfizers BNT162b2-vaksine under svangerskapet. Kontrollgruppen som fikk saltvann og de kvinnelige avkommene i eksperimentgruppen var asymptomatiske.
Forskerne valgte å kalle adferdsuttrykket til de symptombærende rottene for autisme-lignende basert på sosial tilbaketrekning og repeterende adferdsmønster med preg av dysfunksjonell interaksjon, samt utfordringer relatert til innlæring og motorikk. Rottene ble testet med standardiserte modeller for vurdering av adferd, hukommelse og motorikk.
Histologiske funn i hjernene til rottene viste alvorlige strukturelle avvik med 30% reduksjon av nevroner i kritiske områder av hippocampus CA1 og CA3. De ble også funnet signifikant lavere celletall i cerebellum. Forskerne angir at strukturene er svært sentrale for overlevelse og utvikling hos alle pattedyr, også mennesker.
Avvik i genuttrykk med betydning for molekylære aspekter i sammenheng med nevrotransmittorsubstans ble også registert. Det er antatt at inflammatoriske hendelser i tilslutning til vaksinering under svangerskapet er sentralt for summen av skader hos de mannlige rotteavkommene.
Denne type adferdsavvik er også hos mennesker kjent å ramme gutter i høyere grad enn jenter, hvor man finner en høyere nevrologisk sårbarhet hos guttefostere under svangerskapet. Mistanke omkring utvikling av autisme som følge av vaksinering er ikke et nytt fenomen.
Man kan tenke seg at funnene har betydning for i hvilken grad man bør revurdere vaksinering av gravide med eksperimentell genterapi i form av mRNA vaksiner i framtiden.
Kilde og illustrasjoner: https://link.springer.com/article/10.1007/s11064-023-04089-2
Publisert
17. januar 2024 av Fritt vaksinevalg.
Britisk parlamentsmedlem: – Historiens øyne er rettet mot oss
Av Pål Steigan - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/britisk-parlamentsmedlem-historiens-oyne-er-rettet-mot-oss/
Parlamentsmedlem Andrew Bridgen talte i den britiske nasjonalforsamlingen i går. Etter år med overdødelighet savner han debatt og grundige undersøkelser.
Parlamentsmedlem Andrew Bridgen 16. januar 2024.
Bridgen, utdrag av hans tale i parlamentet 16. januar:
– Historiens øyne er rettet mot oss. Hver generasjon ser tilbake i undring på sine forfedres utrolige feil. De vil stille spørsmål som:
Hvorfor innså de ikke hvor feil de tok?
Hva skjedde med dem?
Hvorfor ignorerte de bevis, verdier og enhver mulighet til å lære av feilene fra historien?
Bridgen: Overdødeligheten må undersøkes
Fra 2010 til 2019 lå årlige dødsrater i England og Wales mellom 484 000 og 542 000.
I 2020 var det 607 000 dødsfall, som er 65 000 flere enn maksimumstallet i 2018.
I 2021 var det 586 000 dødsfall, som er 44 000 flere enn 2018-tallet. Våre mest sårbare og eldre ble dessverre tatt fra oss for tidlig.
I 2022 var det 577.000 dødsfall i England og Wales.
I 2023 var det 581.000. Det er en enorm økning og mange av dem var unge eller i sin beste alder.
Noen vil kanskje tilskrive overdødeligheten i 2022 og 2023 til viruset, men det ville være en feil; det er ikke det dødsattestene sier. Dessuten dør altfor mange unge. Overdødeligheten i 2022 var 6 prosent.
I 2023, da vi kunne forvente at dødsfallene endelig ville falle under gjennomsnittet, var overdødeligheten den samme. Og overdødeligheten er høyere i de yngre aldersgruppene enn de eldre.
Må ta debatten
Ingen med integritet kan unngå å bli plaget av disse tallene, og derfor må vi ta denne debatten. Dette påvirker alle lokalsamfunn i alle valgkretser over hele landet. Dog vil ikke alle i dette rommet være komfortable med å analysere vitenskapelige data og tall.
Et brennende spørsmål er: – Når det vil overdødeligheten snu? Et annet er hvorfor våre helsemyndigheter sover. Deres jobb er å registrere, offentliggjøre og undersøke slike saker. Et annet brennende spørsmål er hvorfor ingen lytter til dem som slår alarm. Forskningen og analysen gjort av to av Storbritannias mest pålitelige leger gir alarmerende klarhet.
Hjertesykdom årsak
Denne uken gjennomgikk professor Carl Heneghan, direktør for Senter for evidensmedisin ved University of Oxford, årsakene til overdødeligheten. Han konkluderte med at de hovedsakelig er relatert til kardiovaskulær sykdom. Til avisen Sunday Express uttaler han at dette ikke kan forklares med covid, befolkningsvekst eller en aldrende befolkning.
14. januar fortalte kardiolog Dr. Aseem Malhotra, en verdensledende ekspert på hjertesykdom, til TNT Radio at selv om kardiovaskulær sykdom har mange årsaker, står den eksperimentelle covid mRNA-vaksinen øverst som mistenkt inntil det motsatte er bevist.
Denne artikkelen ble publisert av hemali.
Fransk utdanningsminister velger seg eliten
Av Red./Reg - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/fransk-utdanningsminister-velger-seg-eliten/
En ny skandale utspiller seg i Frankrike. Som Aftenposten skrev i forbindelse med landets presidentvalg i 2017, er «skandaler ofte er normen, og ikke unntaket, for presidentkandidater». Dette gjelder åpenbart ikke bare for presidentkandidater. I eliten har man slektskapsbåndene i orden og gjør valg i henhold til standstilhørighet.
I 2022 ble forretningskvinne og tidligere idrettsutøver Amélie Oudéa-Castéra utnevnt til idrettsminister i Frankrike. 11. januar 2024 ble hun utnevnt til landets utdanningsminister. Det har skapt visse problemer for henne.
Det som skaper debatt, har bakgrunn i at hun har plassert sine tre barn på en eksklusiv eliteskole, nærmere bestemt den meget konservative katolske privatskolen Collège Stanislas i 6. arrondissement i Paris.
Kontroversielle påstander
For mange er det sikkert problematisk nok at hun velger bort det offentlige utdanningssystemet hun selv er øverste ansvarlige for, men det pikante i saken er hennes argumenter for dette valget. Hun har fortalt at hun tidligere hadde sine barn i den offentlige skolen, men at lærerne der hadde så høyt sykefravær og at de ikke ble hentet inn vikarer for dem. Mange bestrider riktigheten av denne påstanden.
I et klipp som blant annet ble delt på X 15. januar, intervjues en gjest i forbindelse med denne saken av en journalist ved navn Apolline de Malherbe. Hun er tilfeldigvis kusine av Frankrikes nylig utnevnte statsminister Gabriel Attal. For ordens skyld var det Attal som utnevnte Oudéa-Castéra til hennes nåværende stilling.
Intervjuobjektet i det omtalte klippet heter Nicolas Poincaré. Han er en berømt radio- og TV- journalist som har hatt barn i den samme privatskolen Oudéa-Castéra har valgt til sine barn. Saken har altså mer enn et lite anstrøk av nepotisme, og dette blir vesentlig mer påtagelig.
Sterke familiebånd
Poincaré er i seg selv et prima eksempel på hvordan den franske eliten fungerer. Han er oldebarn av matematikeren Henri Poincaré og grandnevø av Raymond Poincaré. Sistnevnte var Frankrikes president fra 1913 til 1920.
Amélie Oudéa-Castéra, den ferske utdanningsministeren, tilhører den samme eliteklassen. Hennes far, Richard Castéra, var nemlig CEO i PR-selskapet Publicis, et av landets mektigste selskaper. Selskapet har også en solid posisjon internasjonalt, med eierskap i velkjente bedrifter som Saatchi & Saatchi og Leo Burnett. Publicis Norge har overtatt selskapene Starcom, Kitchen og MSL. Utdanningsministerens mor, Dominique Duhamel, var HR-direktør i det samme selskapet.
Amélie Oudéa-Castéra er tilfeldigvis også niese av to individer ved navn Alain Duhamel og Nathalie Saint-Cricq. Begge er blant Frankrikes fremste journalister. Ministeren er dessuten gift med Frédéric Oudéa, som til 2023 var CEO i det globale, fransk-baserte finansselskapet Société Générale, og som nå er styreleder i farmasiselskapet Sanofi.
Statsministerens forbindelser
Også statsminister Gabriel Attal tilhører det samme lille elitesystemet. Som nevnt er han fetter av journalisten nevnt tidligere i saken og han sto for utnevnelsen av Oudéa-Castéra. Dessuten stammer hans far fra familien til eierne av stormagasinkjeden Galeries Lafayette, og han har selv vært journalist i storavisen Le Monde og dessuten filmprodusent.
34 år gamle Attai er også utdannet ved en eliteskole, nærmere bestemt École alsacienne i det sentrale Paris. Mange av elitens prakteksemplarer har bakgrunn derfra. Foruten å ha utnevnt Oudéa-Castera til utdanningsminister, innsatte han også sin forhenværende ektemann Stéphane Séjourné i stillingen som utenriksminister.
Dette illustrerer hvor tette båndene er i Frankrikes journalistisk-politiske eliteklasse. Her har de mektige individene bånd til hverandre gjennom generasjoner, noe som kan være usunt i et demokratisk samfunn. Det er som om adelen Frankrike så ettertrykkelig forsøkte å kvitte seg med under den store revolusjonen i 1787–1799 har gjenoppstått fra de døde.
Kortvarig og minimal klimagevinst ved å redusere den norske beitedyrbestanden
Av Pål Steigan - 18. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/kortvarig-og-minimal-klimagevinst-ved-a-redusere-den-norske-beitedyrbestanden/
I denne fjerde og siste artikkelen i denne serien om metan, beitedyr og norske klimautslipp skal jeg gå nærmere inn på klimaeffekten av å redusere metanutslippene og hvordan denne klimaeffekten kan sammenliknes med virkninga av utslipp av CO2. Dette er ikke enkelt, og noen kan komme til å synes dette er vanskelig å forstå selv om framstillinga er kraftig forenkla. Den illustrerer de grunnleggende prinsippene og er forhåpentligvis i grove trekk riktig. Dette danner et grunnlag for å vurdere de påståtte klimagevinstene ved å skjære kraftig ned på den norske husdyrbestanden som er framsatt av Miljødirektoratet, og som jeg refererte i Del 1.
Jeg minner først om at et konstant årlig utslipp av metan fra beitedyr innebærer i det lange løp ingen økende konsentrasjon av metan og CO2 i atmosfæren og ingen oppvarming. Et konstant årlig utslipp av CO2 fra fossilt brensel fører derimot til en jamnt stigende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. CO2 er stabilt, det brytes ikke ned og forsvinner ikke fra atmosfæren. Som følge av CO2-utslipp vil konsentrasjonen i atmosfæren øke jamnt og føre til en jamnt stigende temperatur.
I Del 2 illustrerte jeg dette slik:
Figur 1. Oppvarmingseffekten av CO2 og metan ved økende utslipprater, dvs antall tonn/år, (venstre), konstante utslippsrater (midten) og minkende utslippsrater (høyre). Den øvre raden viser utslippsratene som funksjon av tida, den nederste de tilsvarende oppvarmingseffektene (eller akkumulerte nivåene av CO2-e) dersom enten CO2-raten eller metanraten endrer seg som vist i den øverste raden. Kilde: Oxford Martin School, University of Oxford.
Figuren illustrerer den grunnleggende forskjellen på metan og CO2 i atmosfæren. Om nå antall beitedyr blir kraftig og raskt redusert ned til en lavere bestandsstørrelse, vil de årlige utslippene av metan i løpet av noen få år gå ned til en fortsatt konstant, men lavere utslippsrate. Spørsmålet er da: Hvilken virkning vil dette ha på de akkumulerte utslippene, og hvordan kan klimaeffekten av dette uttrykkes i CO2-ekvivalenter?
Hvordan sammenlikne metan-utslipp med CO2-utslipp?
For å vurdere klimaeffekten av å redusere de årlige utslippene av metan er det greit å kunne sammenlikne økte eller reduserte årlige utslipp av de to klimagassene – metan, som virker kraftig men bare i noen tiår, og CO2, som er vesentlig mindre kraftig men som til gjengjeld virker i hundrevis av år. Disse kvalitative forskjellene på metan- og CO2-utslipp gjør at problemet ikke er trivielt.
Et engangsutslipp (tonn) av metan vil bidra til en midlertidig og kortvarig (under 50 år) høyere temperatur.
Et fast årlig utslipp (en konstant utslippsrate, tonn pr år) av metan vil føre til en fast og varig høyere temperatur.
Et engangsutslipp (tonn) av CO2 vil også bidra til en fast og varig høyere temperatur.
Et fast årlig utslipp (tonn pr år) av CO2 vil føre til en jamnt stigende temperatur.
Dersom et utslipp er negativt, dvs at gass fjernes fra atmosfæren eller de årlige utslippene blir mindre, blir bidraget til temperaturen negativt. Positive eller negative utslipp bidrar til høyere eller lavere temperatur.
Umiddelbart etter utslippet vil metanet bidra like mye til oppvarminga som omlag 120 ganger så mye CO2. Men metan begynner også med en gang å bli brutt ned til CO2, og i løpet av noen tiår er alt brutt ned. Deretter vil metanet ha samme oppvarmingseffekt som den mengden CO2 det blir brutt ned til. Bortsett fra om det dreier seg om ikke-fossilt metan, da vil jo denne mengden CO2 gå inn i karbonsyklusen og omdannes til plantemateriale igjen.
Ekvivalensmålet GWP100
Tradisjonelt uttrykkes klimaeffekten av metan ved metanets «Global Warming Potential» – den globale oppvarmingsevnen, forkorta GWP. Da dette begrepet ble introdusert i Kyoto-protokollen omkring århundreskiftet, ble tidsramma satt til 2100, altså hundre år, så GWP100 ble innført som mål på hvor stort engangsutslipp (tonn) av CO2 som gir samme oppvarming i en 100-årsperiode som et engangsutslipp på 1 tonn metan (eller en annen klimagass).
Ifølge den siste IPCC-rapporten (AR6, WG1, full versjon s 1017) er GWP100 = 27,0 for ikke-fossilt metan. GWP20 brukes også og har verdien 79,7. Så 20 år etter et metanutslipp på 1 tonn vil oppvarmingseffekten være like stor som om det hadde blitt sluppet ut 79,7 tonn CO2, men etter 100 år ville et utslipp på bare 27 tonn CO2 ha gitt samme oppvarming. Da vil de jo ha gått minst 50 år uten noen klimaeffekt fra metanet, mens CO2-utslippet fortsetter å virke i alle de 100 årene. Da trengs det ikke så mye for å gi samme bidrag som metanet gav. GWP100 undervurderer derfor klimaeffekten av metan i de første årene etter en utslippsendring, og overvurderer effekten etter lang tid.
GWP100 er basert på å sammenlikne 1 og 3 i lista over, trass i at effektene er helt ulike. Det er tiltakene 2 og 3 som gir kvalitativt samme effekt. Det blir derfor misvisende å sammenlikne et engangsutslipp av metan med et engangsutslipp av CO2. Forskere har påvist at det i noen tilfeller gir et helt feilaktig uttrykk for oppvarmingseffekten av kortlivete klimagasser som metan, spesielt når utslippsraten er stabil eller avtar. I Del 1 siterte jeg Lynch et al (2020). Et annet eksempel er del del Prado, Manzano og Pardo (2021), som skriver: «Men ved å bruke konvensjonelle utslippsekvivalenter (GWP100) som grunnlag for å fortolke utslipp, fanger en ikke opp oppvarmingseffekten av å endre utslippsratene til kortlivete drivhusgasser, f.eks. metan som er hovedkilden til klimagassutslipp fra små drøvtyggere. Denne mangelen kan bøtes ved å bruke oppvarmingsekvivalente utslipp (CO2-we, GWP*).»
Dette tyder på at å sammenlikne et permanent endring av det årlige utslippet av metan med et engangsutslipp av CO2 gir en bedre modell.
Ekvivalensmålet GWP*, et alternativ til GWP100
I 2016 ble det lansert et alternativt ekvivalensmål kalt GWP* som er en videreutvikling av GWP100. Det bygger på 2 og 3 i lista foran og sammenlikner altså en varig endring av utslippsraten til metan med et engangsutslipp av CO2. Den opprinnelige definisjonen (Allen et al, 2016) har seinere blitt forbedra (se f.eks. Cain et al, 2019), og har også gitt støtet til flere alternative ekvivalensmål. Alle disse ekvivalensmålene er mer eller mindre pålitelige modeller for klima- eller oppvarmingseffekten av klimagasser.
Eksemplet i Del 1 forutsetter at de årlige metanutslippene går ned fordi kjøttforbruket blir redusert med 37,5 %. Dette skal da ifølge Miljødirektoratet svare til at de årlige utslippene blir redusert med 1,019 Mt CO2-ekvivalenter etter at reduksjonen er gjennomført. Ifølge denne modellen er det ikke slik at utslippene hvert år blir 1 Mt lavere enn året før forutsatt at alt annet er uforandra. Nei, de blir i gjennomsnitt hvert år 1 Mt lavere enn utslippet ville vært samme år i en referansebane uten redusert husdyrbestand.
Et problem med denne konklusjonen er at analysen ikke omfatter de årlige fossile utslippene som vil fortsette å bygge opp CO2-nivået i atmosfæren samtidig som de årlige metanutslippene fra husdyra går ned.
Med GWP* får jeg at at den foreslåtte reduksjonen i metanutslipp på grunn av færre beitedyr vil være ekvivalent med å trekke 3,4 Mt CO2 ut av atmosfæren – ved ett enkelt uttrekk – dersom dyrebestanden skjæres ned i løpet av 20 år. Dersom dette skjer i løpet av bare 10 år, vil det tilsvarende CO2-uttrekket være på 7,2 Mt.
Utslippene av klimagassser i Norge i 2022 var 48,9 Mt CO2-e, 0,8 % lavere enn i 2020 og 4,6 % lavere enn i 1990 (SSB). Gevinsten av å slakte ned over 1/3 av beitedyrbestanden tilsvarer de norske utslippene i 3-4 eller 7-8 uker i ett eneste år. Som klimatiltak er dette dramatiske nedskjæringstiltaket følgelig av så minimal betydning at det er patetisk at noen i det hele tatt finner det verdt å framheve.
Tillegg
Tidsforløpet for metan- og CO2-konsentrasjonene etter at metanutslippene har blitt redusert
Diagrammet under kan være vanskelig å forstå, derfor har jeg plassert det som et tillegg.
Siden det viser en idealisert modell, vil jeg først minne om at når vi snakker om naturlige fenomener og prosesser, snakker vi ut fra og om våre forestillinger om dem – våre modeller av dem – og trekker konklusjoner om den virkelige naturen på det grunnlaget. Slike konklusjoner kan være riktige eller feilaktige, i varierende grad. Modeller kan være av mange slag: Mentale, verbale, grafiske i form av tekst, figurer og diagrammer, digitale, matematiske, dynamiske og kausale eller statistiske, osv. Enhver modell beskriver bare visse sider eller aspekter av det naturlige systemet og vil alltid være utforma med et bestemt mål for øyet, med en bestemt hensikt. Har vi gjort en god jobb, vil modellen gjengi essensielle egenskaper og forhold i naturen, og vil være et nyttig redskap til å forklare hva som skjer og hvorfor og hjelpe oss til å innrette oss i verden.
Her er en veldig enkel og idealisert modell for konsentrasjonene av metan og CO2 i atmosfæren etter en tenkt reduksjon av metanutslippene som følge av at husdyrbestandene har blitt kraftig redusert. Den illustrerer forholdene som jeg har nevnt foran.
Figur 2. En idealisert framstilling av temperaturbidragene fra metan og CO2, hver for seg og sammenlagt. Se teksten for forklaring.
Figur 2 viser en idealisert og forenkla framstilling av to tenkte utviklingsbaner for noen gitte utslippskilder. Her forutsetter jeg at i utgangspunktet er de årlige utslippene av CO2 og metan konstante fram til 2025. Kurvene viser bidragene til den globale temperaturen (som er proporsjonale med endringene i de akkumulerte utslippene) under to ulike regimer:
Ved fortsatt konstante årlige utslipp (stipla kurver) vil temperaturbidraget fra CO2 (grønn) øke jamnt, mens bidraget fra metan (blå) er null fordi metanet er i likevekt, det brytes ned like fort som det blir tilført. Totalbidraget (summen) blir som vist ved den stiplede, røde kurva. Dette er samme forløp som i de to midterste diagrammene i Figur 1.
I det andre regimet går utslippene av metan raskt ned til en lavere, konstant utslippsrate i løpet av noen få år fra 2025 (heltrukne kurver) ved at antall beitedyr blir kraftig redusert. Da vil likevektsnivået for metan bli lavere, og metankonsentrasjonen vil gå ned etter hvert som metanet fra de dyra som er slakta, brytes ned inntil det nye likevektsnivået er nådd. Temperaturbidraget vil avta som vist ved den heltrukne, blå kurva. Bidraget fra CO2 vil være som før (stipla, rød kurve), men totalen blir nå som vist ved den heltrukne, røde kurva.
Av denne figuren kan vi trekke flere viktige konklusjoner:
Fordi metanet brytes ned med halveringstid 6,3 år, vil effekten av å slakte ned beitedyr komme raskt og være kraftig hvis tilstrekkelig mange dyr blir slakta i løpet av kort tid. Men den vil være kortvarig. Etter noen tiår har metankonsentrasjonen stabilisert seg på et lavere nivå. De årlige totalutslippene vil være litt lavere enn de ellers ville vært, men stige like raskt som før (avhengig av hva som skjer med beitene og en rekke andre forhold som jeg her ser bort fra). Den røde kurva vil stige like bratt som før.
Etter noen tiår (ved den røde pila) vil gevinsten av å slakte ned beitedyra være spist opp av de fortsatte utslippene av CO2. Temperaturbidraget vil være like høyt som før dyra ble slakta. Tiltaket vil bare ha gitt noen års utsettelse.
For å unngå at dette temperaturbidraget begynner å stige igjen etter at effekten av de reduserte utslippene av metan har flata ut, måtte de årlige utslippene av CO2 være null etter dette tidspunktet.
Den samme virkninga på det sammenlagte temperaturbidraget kunne vært oppnådd ved et engangs uttrekk av CO2 fra lufta, tilsvarende den vertikale avstanden mellom de to røde kurvene (lengden av den røde pila). Men dette lar seg ikke gjøre i praksis. Planteverdenen er foreløpig den eneste som er i stand til å trekke CO2 ut av atmosfæren i noe omfang som teller.
Figuren illustrerer påstanden foran at den permanente reduksjonen av de årlige metanutslipppene ned til en lavere, fast rate har samme effekt som et engangs uttrekk av CO2.
Dette forklarer det stadig gjentatte forslaget om å redusere utslippene av klimagasser ved å slakte ned store deler av beitedyrbestanden. Å kutte tilstrekkelig store utslipp av metan er (foreløpig iallfall) den eneste måten å redusere utslippene målt i CO2-ekvivalenter på, kanskje til og med temmelig raskt. Men gevinsten er som sagt kortvarig, og blir etter hvert spist opp dersom de fossile utslippene av CO2 fortsetter – og ingen ting tyder på noe annet. I lengden lar det seg ikke gjøre å stabilisere temperaturbidraget ved å opprettholde fossile CO2-utslipp og slakte husdyr i stedet. Fortsettes det lenge nok, er det til slutt ikke flere igjen.
Dette er Del 4 av fire artikler om beitedyr, metanutslipp og klimaeffekten av å redusere beitedyrbestanden slik de nye kostholdsrådene legger opp til.
Felles emneknagg for alle artiklene: @MetanOgBeitedyr