Nyhetsbrev steigan.no 18.01.2023
60 prosent av østerrikerne og tyskerne ønsker slutt på krigen i Ukraina NÅ!
Lærer skrev tekst om Ukraina-krigen i lærebok, så ble teksten fjernet
Kroatias president anklager USA og NATO for å bruke Ukraina i en stedfortrederkrig mot Russland
Kinas Zero Covid-politikk har rammet både fødselsrate og BNP
Kiev viser tegn på desperasjon
Astrid Stuckelberger vitnet: – WHO har gått fra å være rådgivende til instruerende
CNN : Ukraina har blitt et «våpenlaboratorium» for vestlige våpen
Fritt Ord tjener stort på skatteparadiser
60 prosent av østerrikerne og tyskerne ønsker slutt på krigen i Ukraina NÅ!
Av red. PSt - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/60-prosent-av-osterrikerne-og-tyskerne-onsker-slutt-pa-krigen-i-ukraina-na/
Østerrikerne og tyskere går inn for en rask slutt på krigen i Ukraina selv på bekostning av territoriell tap for Ukraina, går det fram av en meningsmåling fra Euroskopia.
Ifølge en fersk Euroskopia-undersøkelse ønsker mer enn 60 % av befolkningen i Østerrike og Tyskland at krigen skal ta slutt raskt. Resultatet er interessant fordi den tyske regjeringen er blant de som har gitt mest militærhjelp til Ukraina.
I Nederland var 48 % av innbyggerne imot ideen om at Ukraina skulle gi fra seg territorier for å avslutte krigen raskere. 45 % av befolkningen i Portugal og 42 % i Polen mener det samme.
Økt krigsmotstand også i Spania
Euroskopia skriver også:
En av to spanske borgere mener at krigen i Ukraina må «slutte så snart som mulig», sjøl om det betyr at ukrainerne må ofre «litt territorium». Dette er en av konklusjonene i en studie utført av det europeiske nettverket Euroskopia, i 9 EU-land (Portugal, Østerrike, Nederland, Polen, Spania, Frankrike, Tyskland, Italia og Hellas). I Spania ble undersøkelsen gjort av Sigma Dos.
Regjeringspartienes velgere er de som er mest for en tidlig slutt på konflikten selv om det innebærer territorielle ofre for Ukraina. Både 61 % av Podemos-velgerne og 55 % av PSOE-velgerne foretrekker å sette fred foran en fullstendig seier for Ukraina ved hjelp av de allierte.
I Spania er det altså den tradisjonelle venstresida som er sterkest tilhengere av fred, mens det tradisjonelle høyre er sterkere tilhengere av krig. Men til og med der er det et stort mindretall som støtter den samme tanken: 46% av PPs velgere er enige, 45% av velgerne til Vox og 44% av Ciudadanos.
Lærer skrev tekst om Ukraina-krigen i lærebok, så ble teksten fjernet
Av red. PSt - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/laerer-skrev-tekst-om-ukraina-krigen-i-laerebok-sa-ble-teksten-fjernet/
Torgeir Salih Holgersen er lærer og lærebokforfatter. Blant annet har han skrevet om Ukraina-krigen i samfunnsfagboken «Delta!», hvor han er medforfatter. På grunn av hans ytringer i samfunnsdebatten har forlaget nå fjernet teksten hans fra boka. Dette går fram av en artikkel i Aftenposten.
På fritida tvitrer han at Nato har skyld i krigen, og han er sterkt kritisk i våpenstøtte til Ukraina. Nå tar forlaget sterkt avstand fra ytringene hans.
– Det er svært uheldig om det nå stilles spørsmål ved objektiviteten i våre læreverk på grunn av dette, sier Inger Marie Kopperud. Hun er forlagssjef for videregående avdeling i Cappelen Damm.
I Delta!-utgaven fra 2020, er det trykket en tekst med tittelen «To perspektiver på Ukrainakonflikten». Der følger det to tekster som kalles henholdsvis «provestlig» perspektiv og «prorussisk» perspektiv.
Teksten er nå fjernet fra senere opplag.
Holder igjen Rødt-kontingent etter våpendebatt
Det pågår nå en debatt i partiet Rødt om hvorvidt partiet skal støtte våpeneksport til Ukraina.
Holgersen har engasjert seg i denne debatten, og som medlem i Rødt holder han tilbake innbetaling av medlemskontingenten i påvente av hvor partiet vil lande i saken om våpenstøtte.
På Twitter har Holgersen lagt ut ni punkter om krigen, Nato og Russland.
Kommentar:
Dit er det altså kommet i Norge. Du får ikke skrive lærebok hvis du som privatperson skriver eller uttaler deg imot NATOs stedfortrederkrig mot Russland.
Som en motvekt kan ma jo se på NRKs Debatten der Joakim Møllersen og Marielle Leraand fra Rødt argumenterte mot våpenstøtte til krigen, mens blant andre Boye Ullmann, Rødt og forsvarsminister Bjørn Arild Gram, Sp argumenterte for våpeneksport til Ukraina.
Kroatias president anklager USA og NATO for å bruke Ukraina i en stedfortrederkrig mot Russland
Av red. PSt - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/kroatias-president-anklager-usa-og-nato-for-a-bruke-ukraina-i-en-stedfortrederkrig-mot-russland/
På en pressekonferanse i byen Vukovar søndag 15. januar 2023 anklaget Kroatias president Zoran Milanovic USA og NATO for å bruke Ukraina for å føre en stedfortrederkrig mot den russiske føderasjonen.
Han ble sitert av nyhetsbyrået HINA for å si: «Washington og NATO fører en proxy-krig mot Russland med hjelp fra Ukraina».
Milanovic bemerket at han ikke så noe poeng i sanksjoner mot Moskva. «Planen kan ikke være å fjerne Russlands president Vladimir Putin. Planen kan ikke ligge i sanksjoner. Sanksjoner er absurde, vi vil ikke oppnå noe med deres hjelp».
«De knekte ikke engang Slobodan Milosevic med sanksjoner. De går fra krig til krig. Og hva skal jeg være, en slave av Amerika?», bemerket han.
Den kroatiske presidenten har tidligere uttalt seg mot opplæring av ukrainske tropper på sitt lands territorium. Han er overbevist om at opplæringen deres i flere EU-land truer dem med farlige konsekvenser.
Milanovic har uttalt seg mot USAs og NATOs politikk i Ukraina og avvist en EU-plan om å få Kroatia til å hjelpe til med å trene ukrainske tropper. Milanovic er ikke alene i sin opposisjon, da forslaget om å trene ukrainske soldater ikke klarte å få to tredjedels flertall det trengte i Kroatias parlament.
Milanovic forklarte sin motstand mot å trene ukrainske tropper, og sa at han ikke ønsket å få landet sitt involvert i krigen. «Jeg støtter ikke denne ideen fordi jeg ikke ønsker at Kroatia skal være involvert i denne krigen mer enn nødvendig. Vi viser rettferdighet og solidaritet, og det er det», sier han.
Milanovic tilføyde at «uten en plan vil dette ende opp som i Afgahistan».
Tidligere har Ungarns Viktor Orbán kritisert NATOs krig i Ukraina og sanksjonene mot Russland. Nå får Ungarn altså følge fra enda et NATO-land.
Kroatia erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia i 1991. Dette skjedde ikke minst med vest-tysk støtte. Dette førte til en krig mot Jugoslavia der NATO sto på Kroatias side. I 1992 ble det uavhengige Kroatia anerkjent av EU. Kroatia ble medlem av NATO i 2009 og av EU i 2013. Vi snakker altså om et land som tradisjonelt er pro-vestlig og pro-NATO, så det at Milanovic går så klart og tydelig ut mot NATOs stedfortrederkrig mot Russland må svi i NATO.
Alliansen sprekker og det går ganske fort.
Heretter bør antakelig Milanovic se seg ekstra godt om når han skal over gata.
Kinas Zero Covid-politikk har rammet både fødselsrate og BNP
Av red. PSt - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/kinas-zero-covid-politikk-har-rammet-bade-fodselsrate-og-bnp/
Kinas befolkning falt i 2022 for første gang på seks tiår, mens den økonomiske veksten for året bommet på Beijings årlige mål. Befolkningsnedgangen forventes å ha langsiktige konsekvenser både for den innenlandske og globale økonomien, ettersom verdens mest folkerike land lenge har vært en avgjørende kilde til arbeidskraft og etterspørsel. Dette skriver Financial Times.
Kinas nasjonale statistiske byrå sa at folketallet falt med 850.000 i 2022 til 1,41175 milliarder. Nedgangen begynte offisielt i fjor, da dødsfallene overgikk fødsler, men noen demografer hevder at trenden sannsynligvis har startet tidligere.
I fjor ble det født 9,56 millioner barn, ned fra 10,62 millioner året før. Fødselsraten i 2022 var den laveste siden registreringene startet for mer enn sju tiår siden – 6,77 fødsler for hver 1000 personer, ned fra 10,41 i 2019.
Kinas strenge Zero Covid-politikk for å stanse koronaviruset har akselerert fallet i landets fødselsrate, ettersom par har utsatt å ha barn eller bestemt seg for å ikke få barn.
Zero Covid-strategien, som brått ble forlatt forrige måned, har også fått skylden for en økonomisk nedgang. Kinas bruttonasjonalprodukt økte med bare 3 prosent i 2022, godt under regjeringens mål, som med 5,5 prosent allerede var det laveste på flere tiår.
Kinas Zero Covid har vært en økonomisk katastrofe – nå legges det tvert om
Ambisjonen var å «slå ned» viruset ved å stenge store deler av landet i knallhard lockdown. Dette har vært en ekstremt kostbar politikk, og den har mislykkes.
I mars 2022 skrev Tom Hancock på Bloomberg:
Kinas Covid-nedstenginger vil sannsynligvis koste landet minst 46 milliarder dollar i måneden, eller 3,1 % av BNP, i tapt økonomisk produksjon, og virkningen kan dobles hvis flere byer strammer inn restriksjonene.
Det er et minimumsestimat fra en økonom ved det kinesiske universitetet i Hong Kong basert på antagelsen om at byer som genererer rundt 20 % av Kinas bruttonasjonalprodukt for tiden påfører målrettede nedstengninger. Denne kostnaden ville dobles hvis disse områdene måtte følge Shanghai og innføre strengere retningslinjer som krever at de fleste innbyggerne forblir hjemme.
Kinas tøffe tiltak betyr at «de økonomiske kostnadene ved nedstengning er klart større enn vi ser i andre land,» sa Zheng Michael Song, en CUHK-professor som er en del av et forskerteam som bruker sanntidsdata for å måle virkningen av nedstengninger. Anslaget på 3,1 % – tilsvarende 295 milliarder yuan (46,3 milliarder dollar) – er «konservativt,» la han til, siden det ikke inkluderer effekten på inntekter gjennom inflasjon.
En streng lockdown i Shanghai alene kan redusere Kinas reelle BNP med 4 %, anslår Song og hans medforfattere.
Den totale prisen på Kinas Zero Covid er det antakelig ingen som har noen oversikt over ennå, men tapene er så store som under en stor krig eller et stort økonomisk kræsj. Og det har vært til ingen nytte.
Og ikke en gang en gigant som Kina har råd til å gjenta dette eksperimentet.
Nå er politikken lagt om 180 grader
Den offisielle avisa Global Times skriver 8. januar 2023:
Søndag markerte den første dagen av Kinas nedgraderte håndtering av COVID-19 fra klasse A til klasse B, og statsrådets felles forebyggings- og kontrollmekanisme mot COVID-19 forklarte den siste utgaven av Kinas epidemiresponsprotokoll, som et grep for å forbedre håndteringen ytterligere mot gjenåpning, basert på vitenskap og epidemien.
På fredag oppdaterte Kina sin COVID-19-diagnose og behandlingsprotokoll. Det er flere store endringer i det nye programmet, inkludert å gi nytt navn til «ny koronavirus-lungebetennelse» til «ny koronavirusinfeksjon», oppdatering av overvåkings- og varslingsmetoder og justering av deteksjonsstrategier, sa Lei Zhenglong, en tjenestemann ved National Administration of Disease Prevention and Control, på en pressekonferanse søndag ettermiddag.
Nedgraderingen til klasse B betyr ikke å frafalle kontroll, sa talspersonen for National Health Commission (NHC) Mi Feng. Snarere er det lagt vekt på mer vitenskapelig, presis og effektiv kontroll og dens integrering med økonomisk utvikling. Den nye versjonen av protokollen tar til orde for økt vaksinasjon og selvbeskyttelse, og krever økt overvåking av nye varianter og bruk av det nasjonale influensaovervåkingsnettverket.
Stikkordene er «mer vitenskapelig, presis og effektiv kontroll og dens integrering med økonomisk utvikling«, kort sagt det motsatte av det man har holdt på med så lenge, og noe som likner mistenkelig på det som var de internasjonale protokollene før Fauci & co satte i gang koronagalskapen i mars 2020.
Dette kalles «å gjøre en vending»
Når partiledelsen i Kina innser at den har tatt grundig feil, så innrømmer den ingenting, men den innleder en prosess som kalles «å gjøre en vending», og den går ut på at man fortsetter å forsikre om at alt har vært riktig mens man begynner å snu føttene raskt 180 grader rundt til man er på en nye kurs, som nå er den riktige.
Et knippe overskrifter fra Global Times hyller den nye linja:
‘Class B management’ is a new exam, and China will ace it: Global Times editorial
Kiev viser tegn på desperasjon
Av skribent - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/kiev-viser-tegn-pa-desperasjon/
Mens krigen raser for fullt i Ukraina og krigstrøttheten begynner å merkes i Europa pågår det et diplomati som handler om sluttspillet og Ukrainas framtid etter krigen. Den erfarne australske Moskva-korrespondenten John Helmer skriver om dette underhåndsdiplomatiet i denne artikkelen, og skriver at det snakkes om «en koreansk løsning». I Moskva er det liten interesse for dette. «Vi vil ikke gjenta fortidas feil», sies det der. Red.
Av John Helmer, Dances with Bears, Covert Action Magazine,13. januar 2023
Ukraina sender USA en SOS om store forventede militære tap i kommende russisk vinteroffensiv
En ledende ukrainsk regjeringsrepresentant har innrømmet at en demilitarisert sone for å dele slagmarken, beskytte den russiske østsiden av landet mot USAs og NATOs langtrekkende angrep, og deling av Ukraina er i forhandlinger.
«Vi blir for tiden tilbudt det koreanske scenariet,» kunngjorde Alexei Danilov 8. januar.
Danilov, opprinnelig fra Lugansk, er nestleder for Det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet, og nummer to i rang etter president Vladimir Zelensky. «[Dette er] den såkalte betingede ’38. parallellen’,» sa han til lokale journalister. «Her er ukrainere, men der er ikke ukrainere som her. Russerne vil nå finne på hva som helst. Jeg vet med sikkerhet at et av alternativene de kan tilby oss er ’38. breddegrad.’»
Danilov hevdet at en av kildene til forslaget er Dmitry Kozak. Offisielt er han nestleder for presidentstaben. I 2020–21 var han Kremls sjefsforhandler om Minsk-avtalene med Kiev-regimet og i Normandie-formatet med Tyskland og Frankrike; for Kozaks detaljerte oversikt over disse forhandlingene, les dette.
Danilov sier nå at Kozak «møter tidligere politikere i Europa og formidler gjennom dem budskapet om at russerne er klare til å gjøre innrømmelser for å fikse dagens status quo og tvinge Ukraina til en våpenhvile».
Danilov sa ikke at han, Zelensky og generalstaben for Ukraina-USA har avvist ideen.
I stedet hevdet han at den koreanske DMZ, demilitariserte sonen, har vist seg å være en feil:
«Danilov sa at under et nylig møte bemerket koreanske representanter at etableringen av delingen av den koreanske halvøya i to deler langs den 38. breddegrad var en feil, da innrømmelsene som ble gjort på 1950-tallet etter krigens slutt mellom Nord-Korea og Sør-Korea, for tiden fører til problemer.»
Det er uklart hvilket møte Danilov siktet til, om noe. Pressen i USA har nevnt feilen til visepresident Kamala Harris i september i fjor med å forsnakke seg om «Republikken Nord-Korea».
Kilder i Moskva mistenker at Danilov forsøker å lette presset som nå vokser på de ukrainske generalene fra USA og NATO-kommandoen, for å vurdere en våpenhvile før russerne starter sin forventede generelle vinteroffensiv.
Ved å avsløre og prøve og presse amerikanerne, er Danilovs bemerkning et signal om at den virkelige amerikanske vurderingen er at et mye større tap av militær kapasitet, territorium og levedyktig økonomi vil bli resultatet av den russiske offensiven – med mindre ukrainerne kjøper seg tid med en våpenhvile og start av langvarige forhandlinger om våpenstillstand.
Stavkas reaksjon på dette har vært president Vladmir Putins eksplisitte fordømmelse av taktikken om å kjøpe tid, etter at den tidligere tyske kansleren Angela Merkel avslørte i forrige måned, bruk av samme taktikken i 2015, og den tidligere franske presidenten Francois Hollande gjentok denne avsløringen 28. desember.
«Vesten løy for oss om fred,» sa Putin i sin nyttårstale den 31. desember, «mens de forberedte seg på aggresjon, og i dag nøler de ikke lenger med å åpent innrømme det og kynisk bruke Ukraina og dets folk som et middel til å svekke og splitte Russland. Vi har aldri tillatt noen å gjøre dette, og vi vil ikke tillate det nå.»
Putin bekreftet også meldingen med en koreansk referanse. «Russiske soldater, militssoldater og frivillige kjemper nå for sitt hjemland, for sannhet og rettferdighet, for pålitelige garantier for fred og Russlands sikkerhet». Putin antydet at den smale 4-kilometersdybden og den korte 240 km lange koreanske demilitariserte sonen ikke er «pålitelige garantier for sikkerhet».
Danilovs avsløring har blitt fullstendig oversett av mainstream medier i vesten, av alternative medier og av amerikanske tenketanker som hevder å være positive til forhandlinger.
Moskva-kilder mener Danilovs signal indikerer angst i Kiev, ikke bare ved sammenbruddet av fronten ved Soledar og Bakhmut, men ved utsiktene til at den følgende russiske offensiven angriper nordover fra Sumy til Kharkov og Poltava; i sentrum rundt motorveien E50 inn i Dniepropetrovsk; og i sør for å blokkere Odessa, samtidig.
«Jeg har ikke sett en seriøs diskusjon i Moskva om en demilitarisert sone i det hele tatt,» ifølge en kilde i Moskva og kilder i Donbass. De tror Danilov rapporterer hva amerikanerne forteller Kiev.
«Kozak har blitt deaktivert i Moskva siden juli i fjor,» ifølge en annen kilde. «Det er derfor det gir desto mer mening [for ukrainerne] å referere til ham og ikke til ekte forhandlere, ikke til en troverdig russisk person. Danilov forsøker å benekte et forslag fra en ikke-person. Han og Zelensky setter Pentagon på det nivået – med andre ord, de sender en melding til [utenriksminister Antony] Blinken, [viseminister Wendy] Sherman og [undersekretær Victoria] Nuland, eller hvem ukrainerne tror vil redde dem fra det amerikanske militærpresset nå.»
De russiske kildene bemerker at det ikke har vært noen annen offentlig anerkjennelse av endringen i amerikansk tenkning; de tolker pressens rapportering av løfter om amerikanske pansrede kampvogner (AFV-er), tyske og britiske stridsvognleveranser, til å bety det motsatte av opptredenene. «Tiden vil ha løpt ut for levering av Strykers og Bradleys, Leopards og Challengers i øst. Så disse presseløftene om levering er for den siste befestningen av de vestlige linjene som forsvarer regimet mellom Lvov og Kyiv. Det er mellom Zhitomyr og Vinnitsa, deretter Rivne og Chernopil».
En nordamerikansk veterankilde maner til tålmodighet. «Bradleys kan bli fremskyndet, så spørsmålet nå er om alt ukrainerne kaster inn i kampen vest for Artemovsk-Soledar-Seversk-linjen til Dniepropetrovsk, inkludert tvangsrekruttering av sivile i Kharkov by, bare er en bakvaktsaksjon for å oppholde russerne og skape tid til forsterkningene å ankomme.»
En kanadisk militærkilde sier at Ontario-produserte Strykers «allerede er levert til de østlige linjene. De kjenner faren for et gjennombrudd og er fast bestemt på å i det minste bremse det. Det kan de ikke gjøre uten AFV-er.» Russiske kilder publiserte en observasjon av kjøretøyet 31. desember.
En kanadisk reporter brukte ei uke på å erkjenne at 39 kanadiske APV-er hadde blitt levert, de fleste av dem til «enheter i bakområdet for trening og bli kjent med utstyret», og deretter, etter at de ble avslørt i lokale medier, «i tykk gjørme ved en uidentifisert del av den ukrainske fronten».
En veteran fra NATOs stridsvognoperasjoner i Afghanistan legger til: «Med nødvendighet kommer stridsvognene senere. Det tar mye lengre tid å trene mannskapene, enn si celler for vedlikehold. Å sette opp logistikken vil også være mye vanskeligere. I Afghanistan krevdes det mye for å støtte stridsvogner – til og med bare en skvadron av dem.»
En kilde i Moskva legger til en strategisk betraktning: «Pentagon vil kanskje avverge en stor russisk operasjon med en demilitarisert sone, men ukrainerne, tyskerne og utenriksdepartementet ønsker å se baktroppsaksjonen fordi de tror de kan påføre russerne et stort tap av liv. Jeg er overbevist om at de ikke ønsker en demilitarisert sone, en DMZ, før russerne kjemper seg til grensene i regionene de allerede har innlemmet. Deres oppfatning er at russerne vil være for svake til å ta noe mer. De vil ikke ha noe imot enda en kjøttkvern som Bakhmut. Det er ikke barna deres som dør. I verste fall tror ukrainerne at en DMZ vil være innenfor eller på grensen til den russiske sonen. Det ville frigjøre dem til å begynne å forberede seg på den neste store krigen om noen år.»
Konsensusen blant russernes kilder er: «Dette er alle tap-tap-forslag for oss, og det er derfor vi ikke har hørt at dette blir diskutert seriøst. Det som trengs er ukrainsk kapitulasjon. Dette er grunnen til at de fleste russere ser våpenhvile som en russisk overgivelse, fordi det betyr at ingen av de uttalte målene for operasjonen er oppnådd. Mer enn ved Minsk i 2015 vil Ukraina bli bevæpnet på nytt og forberedt på den neste store kampen.»
Danilovs avsløring setter Putins ortodokse jule-våpenhvile mellom 6. og 7. januar i en helt annen sammenheng. «Etter å ha vurdert talen fra Hans Hellighet patriark Kirill,» sa presidenten, «instruerer jeg forsvarsministeren i Den russiske føderasjon om å innføre en våpenhvile langs hele kontaktlinjen i Ukraina fra kl. 12.00 den 6. januar 2023 til kl. 24.00 den 7. januar 2023. Ettersom et stort antall ortodokse kristne bor i området med fiendtligheter, oppfordrer vi den ukrainske siden til å erklære en våpenhvile for å tillate dem å delta på gudstjenester på julaften så vel som på 1. juledag.»
Her er teksten til Kirills melding, som unngikk en anbefaling av denne typen, klikk for å lese.
I ettertid ble våpenhvilen avvist av Kiev, og den russiske siden registrerte mange brudd, inkludert forflytning av tungt artilleri i rekkevidde av Lugansk og Donetsk-regionens mål. «Griser har ingen tro,» svarte Dmitrij Medvedev, ekspresidenten og nå nestleder i Sikkerhetsrådet. «Og ingen medfødt følelse av takknemlighet. De forstår bare rå makt.»
Etter Soledars fall, kvelden den 10. januar, er det tegn på at den ukrainske generalstaben ikke vil fortsette å følge ordrene fra verken Washington eller Zelensky og Danilov, om å fortsette kjøttkvernforsvaret på østfronten, i hvert fall ikke før en «andre forsvarslinje» kan dannes, ifølge lekkasjen.
Beviset på slagmarkskartet er at den russiske generalstaben har besluttet å la korridorene stå åpne for NATO-tropper og våpen som skal forsynes fra Polen, og å la ukrainske flyktninger reise ut. Imidlertid blir jernbane- og veikryss, varehus, kjøretøylagre, elektriske nettenheter og drivstoff og andre lagre rammet gjentatte ganger, vest og øst for Kiev.
Ukraina-kart – mål på slagmarken etter julens våpenhvile
Når russiske og vestlige analytikere kartlegger de økonomiske og militære evnene til det ukrainske territoriet som ville ligge vest for Dnepr-elvens demilitariserte sone (UMZ) – blir det klart at resten av staten vil ha mistet evnen til å brødfø seg selv; og vil mangle elva eller havnene til å eksportere mais, hvete, solsikkeprodukter eller raps uten russisk og tyrkisk avtale.
I mangel av havner og flyplasser vil det vestukrainske territoriet, uten gårder, gruver og smelteverk til å produsere mat eller metaller for handel, bli redusert til en våpenplattform avhengig av importerte kontanter og våpen for statens eneste gjenværende eksport – permanent krig mot Russland.
[Kilde: fas.usda.gov]
Til dags dato har amerikanske, kanadiske, tyske og britiske politikere vært ettertrykkelige på at de har parlamentets stemmer og vil nøytralisere innenlandsk motstand mot deres uansett hva krigen koster politikk. (Overs.uthevelse)
Russiske kilder legger til at det ikke er noe bevis for at Kreml, Stavka og generalstaben ikke tar hensyn til dette i planleggingen av overgangen fra den spesielle militære operasjonen til den generelle militære operasjonen. Hva dette betyr, sa en kilde, er at målet om avnazifisering, fra 24. februar 2022, nå er praktisk talt umulig. «DMZ er umulig for oss fordi det vil overlate til de ukrainske nazistene å fortsette å ruste opp, akkurat som Merkel og Hollande har sagt. Dette betyr at det ikke kan være noen demilitarisert sone – det må være ukrainsk kapitulasjon og overgivelse.»
En NATO-kilde spekulerer i mentaliteten til sine kolleger i Washington: «DMZ må være stor og dyp, uansett strukturen til styrkene som skaper og opprettholder den. Spørsmålet som ruver stadig større og truende i mitt sinn, er hvordan jeg skal få USA og NATO til å forstå at å fortsette å presse sin ukrainske kontrollør vil føre til en pris på sjakkbrettet de ikke er villige til å betale?»
Bevisene fra de daglige rapportene fra den polske grensevakten bekrefter at den russiske strategien er å la korridoren være åpen for utgang av ukrainske sivile og deretter slå til etter at de innkommende utenlandske troppene og deres utstyr er utplassert på deres bakre samlingsområder.
Kilder i Moskva kommenterer. «Russerne vil ikke tolerere halve tiltak. Ikke som den sovjetiske tilbaketrekningen fra Afghanistan, ikke som Jeltsin i Serbia. Ikke som Nord Stream eller Krimbroen. Ikke nå. Les Putins lepper.»
Dette er en referanse til Putins tale til det utvidede forsvarsdepartementet og militære staber den 21. desember.
«Vi vil ikke gjenta feilene fra fortiden, da vi skadet vår økonomi for å øke vår forsvarsevne, uansett om det var berettiget eller ikke. Vi kommer ikke til å militarisere landet vårt eller militarisere økonomien, først og fremst fordi vi ikke har behov for å gjøre det på dagens utviklingsnivå og med strukturen i økonomien vi har. Igjen – vi har ikke til hensikt å gjøre det, og vi vil ikke gjøre ting vi egentlig ikke trenger, til skade for vårt folk og økonomien, den sosiale sfæren. Vi vil forbedre det russiske forsvaret og hele den militære komponenten. Vi vil gjøre det rolig, rutinemessig og konsekvent, uten hastverk. Vi vil nå våre mål om å styrke vår forsvarsevne generelt, samt møte målene for den spesielle militære operasjonen».
«Den store delen av NATO-ligningen,» kommenterer den nordamerikanske veteranen, «burde være det russiske budskapet – ‘fortsett å komme. Dere vil alle bli ødelagt.»
Originalartikkelen:
Kiev Shows Signs of Desperation
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
John Helmer (født 1946) er en australskfødt journalist og utenrikskorrespondent med base i Moskva i Russland siden 1989. Han har fungert som rådgiver for regjeringssjefer i Hellas (Andreas Papandreou), USA (Jimmy Carter) og Asia, og har også jobbet som professor i statsvitenskap, sosiologi og journalistikk.
Han publiserer sine artikler blant annet på Dances with Bears.
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Astrid Stuckelberger vitnet: – WHO har gått fra å være rådgivende til instruerende
Av hemali - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/astrid-stuckelberger-vitnet-who-har-gatt-fra-a-vaere-radgivende-til-instruerende/
Tidligere WHO-rådgiver Astrid Stuckelberger var blant vitnene i Hamar tingrett 17. januar 2022.
Av redaksjonen i hemali.
Se video med Astrid Stuckelberger fra november 2022 lenger ned i saken.
Astrid Stuckelberger vitnet i går på video fra Genève i Hamar tingrett. Hennes relevans for saken er hennes bakgrunn som rådgiver i WHO. Fagområdet var utarbeidelser av beredskapsplaner.
–Tidligere var ikke slike planer fra WHO bindende for medlemslandene, kun rådgivende. Dette endret seg med Gro Harlem Brundtland da hun var leder, fra da av ble WHO instruerende, sa Stuckelberger i Hamar tingrett i dag.
Les mer om saken her:
Søstrene ble oppsagt i helsevesenet, nå blir det rettssak
Ble oppsagt, nå kommer Iris´ rettssak: – En prinsippsak for flere enn meg selv
Fullt trøkk i rettssalen i Hamar nå!
Psykologspesialist i Hamar tingrett: – Skam er en giftig følelse
Astrid Stuckelberger, forsker, Phd i folkehelse, tidligere rådgiver hos WHO:
– Den medisinske praksisen endret seg under pandemien. Vaksiner gikk fra å være en del av løsningen til å bli selve løsningen. Videre ble også definisjoner endret. Direktør i Verdens Helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, annonserte høsten 2020 at immunitet kun kan oppnås gjennom vaksinering. Dette hadde allerede vært i Bill Gates narrativ i lang tid.
– Et helt system har fanget leger og helsepersonell i dette narrativet. Legene ble satt på sidelinjen og det var teknologen som fikk avgjøre om du var syk eller ikke. Antall smittede ble grunnlaget for å kalle det en pandemi.
Intervju med Astrid Stuckelberger
CNN : Ukraina har blitt et «våpenlaboratorium» for vestlige våpen
Av skribent - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/cnn-ukraina-har-blitt-et-vapenlaboratorium-for-vestlige-vapen/
Ukrainas forsvarsminister tilbød tidligere landet sitt som en «prøveplass» for vestlige våpenprodusenter
Av Dave DeCamp, Anti-War.
Ukraina har blitt til et «laboratorium» for vestlige våpen ettersom krigen har gitt USA og dets allierte en mulighet til å se hvordan våpnene deres klarer seg i en virkelig konflikt med en stor militærmakt som Russland, rapporterte CNN mandag.
En kilde kjent med vestlig etterretning om krigen sa til CNN at Ukraina er «absolutt et våpenlaboratorium på alle måter fordi ingenting av dette utstyret noen gang har blitt brukt i en krig mellom to industrielt utviklede nasjoner». Kilden beskrev det som «kamptesting i den virkelige verden».
I juli 2022 tilbød den ukrainske forsvarsministeren Oleksii Reznikov landet sitt som en «prøveplass» for vestlige våpenprodusenter. «Vi er interessert i å teste moderne systemer i kampen mot fienden, og vi inviterer våpenprodusenter til å teste de nye produktene her,» sa han.
Reznikov fikk viljen sin, etter som USA og deres allierte har trappet opp militærhjelpen betydelig siden den gang, og krigen har eskalert i og med at Russland startet store angrep på ukrainsk infrastruktur i oktober. Russlands suksess i bruken av billige kamikazedroner i infrastrukturangrepene har påvirket planene for vestlige våpenprodusenter.
Den britiske våpenprodusenten BAE Systems har annonsert at de utvikler et nytt pansret kjøretøy med ekstra beskyttelse for å forsvare det fra angrep ovenfra fra kamikazedroner. Flere etterretnings- og militærtjenestemenn fortalte CNN at å lage billige engangsdroner har blitt en prioritet for mange forsvarsentreprenører.
CNN-rapporten sa at for det amerikanske militæret har krigen blitt en «utrolig kilde til data om nytten av sine egne systemer.» For eksempel har USA sett at deres HIMARS-rakettoppskytingssystem har vært effektivt mot russiske styrker, mens M777-haubitsen har blitt mindre effektiv og mindre nøyaktig over tid.
Krigen i Ukraina har også skapt en etterspørsel etter våpen som begynte å bli foreldet, som for eksempel Stinger-skulderavfyrte luftvernmissiler. Raytheon sluttet å produsere Stingers i årevis, men har nå blitt bedt av Pentagon om å øke produksjonen ettersom tusenvis har blitt sendt til Ukraina.
Denne artikkelen er oversatt fra Anti-War:
CNN: Ukraine Has Become a ‘Weapons Lab’ for Western Arms
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.
Kommentar:
Så vidt vi forstår pågår det en debatt om venstresidas holdning til våpeneksport til Ukraina. Her har jo tilhengerne et kjempeargument: «Hjelp Kongsberg med produktutvikling – send våpen til Ukraina for testing mot levende russere!»
Fritt Ord tjener stort på skatteparadiser
Av red. PSt - 18. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/fritt-ord-tjener-stort-pa-skatteparadiser/
Fritt Ord-stiftelsen er en av de største norske kundene til Nicolai Tangens hedgefond. Stiftelsen hadde ved utgangen av fjoråret verdier for til sammen en kvart milliard kroner plassert hos Tangen, fordelt på to fond som begge er hjemmehørende på Cayman Islands. Dette skrev Finansavisen i 2020.
Fritt Ord har vært investert hos Tangen helt siden han startet opp i 2005, og avkastningen har vært særdeles god. Samlet realisert og urealisert avkastning var pr. utgangen av 2019 på til sammen 312 millioner kroner.
Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås har ingen problemer med å forsvare investeringen:
– Vi gjør løpende vurderinger av våre investeringer, med tanke på både etiske og finansielle problemstillinger. Vi har tett og god dialog med aktørene som forvalter midlene våre, og vi stiller strenge krav til dem.
Cayman Islands er rangert som nummer 1 blant skatteparadisene. I 1998 ga OECD en definisjon av skatteparadisene og det som gjør dem attraktive for kapitalen.
Ingen eller bare nominell skatt.
Mangel på informasjon.
Mangel på transparens (gjennomsiktighet/åpenhet)
Ingen vesentlig virksomhet
Åmås sier at Fritt Ord gjør «løpende vurderinger» av «både etiske og finansielle problemstillinger», men han er nøye med å ikke påstå at Tangen og ACO kan tilby ham transparens. Det verken kan eller vil de gjøre.
Når penger er investert i skatteparadiser er det ingen, unntatt investorene og deres nærmeste, som aner hvor pengene tar veien. Skatteparadiser er organisert økonomisk kriminalitet, som er definert som «lovlig». Ikke en gang Norges bank klarte å få ut Tangens hemmeligheter, ikke en gang om medinvestorene hans:
Fortsatt hemmelig: Hvem er Nicolai Tangens medinvestorer?
«Mafiadödaren» Roberto Saviano skrev i The Guardian i 2017:
Skatteparadis er der kriminell kapitalisme og lovlig kapitalisme møtes og smelter sammen. Jeg har sagt dette før, men det tåler å gjentas. Det samme er det faktum at mafiaorganisasjoner var de første til å opprette og legge til rette for hvitvaskingsmekanismer gjennom skatteparadiser.
Lovlig kapitalisme har lært av kriminell kapitalisme at i pengenes verden er det bare regelbrytere som overlever. Narkotikasmuglere var pionerene for en frimarkedsmodell som sakte har blitt adoptert av den lovlige økonomien.
Kokain kombinerte alle pilarene i moderne kapitalisme: hastighet, globalisering og økonomisk makt. Ingen steder vises denne syntesen bedre enn i skatteparadiser.
Les også om Pandora Papers: Offshore havens and hidden riches of world leaders and billionaires exposed in unprecedented leak.
All forskning, alle tilgjengelige data tilsier at skatteparadiser er organisert kriminalitet. Befinner pengen seg først der, er det ikke mulig å si hvor de havner eller hvem som drar fordel av det. Der er profitt fra industri, handel og spekulasjon blandet med inntektene fra narkotikatrafikk, våpensmugling og menneskehandel.
Elite Banking at Your Expense: How Secretive Tax Havens are Used to Steal Your Money
Dette er der finanseliten møter annen organisert kriminalitet, og kom ikke å si at det er mulig å skille snørr fra barter.
Fritt Ord har tjent over 300 millioner via skatteparadiset Cayman Islands, og synes det er helt greit, etisk og finansielt.
«Fremme ytringsfriheten» med de rikeste av de rike
«En unik konstellasjon går sammen om en ny arena for ærlige, folkelige og inkluderende debatter om store utfordringer for Norges fremtid. Bak initiativet står Stiftelsen Fritt Ord, Ferd, Forskningsrådet og Amedia.»
Dette skrev Fritt Ord på sine nettsider i juni 2021.
Ferd er kontrollert av milliardæren Johan H. Andresen og har en egenkapital på 47 milliarder kroner. De er altså en av Norges definitivt største kapitalgrupper. Amedia er et av de største mediehusene i Norge, den nest største aviseieren, har en egenkapital på 2,5 milliarder og eier Nettavisen og en drøss med lokalaviser i hele Norge. Amedia er en av eierne av Faktisk.no, mediehusenes sensurinstans for å bekjempe uavhengige konkurrenter.
Denne alliansen er det som skal «fremme ytringsfriheten», og vi har nylig sett hvordan de gjør det.
Nesten alle forfattere, journalister og medier i Norge er finansiert av eller avhengige av goodwill fra Fritt Ord, staten, de store mediehusene eller finanskapitalen, så vi kan ikke vente oss at de kaster seg på kritikken mot dette systemet.