Nyhetsbrev steigan.no 17.07.2025
Trump lovte at Europa skal betale for missiler til Ukraina uten å spørre europeerne
Den britiske regjeringa betalte i hemmelighet utenlandske youtube-stjerner for «propaganda»
Den vestlige marxismens elendighet
Anerkjent folkemordforsker: «Israel begår folkemord mot det palestinske folket»
Iran oppfordrer Kina-ledet SCO til å utvikle «kollektiv sikkerhets»-mekanisme
Lobbyist som hjalp ultrarike med å unndra seg skatt leder nå Trumps skattekontor
På Haag-gruppens krisetoppmøte forsøker over 30 nasjoner å stoppe folkemordet i Gaza
Den ‘globale krigen mot terror’ er over. Terroren vant.
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Trump lovte at Europa skal betale for missiler til Ukraina uten å spørre europeerne
Av red. PSt - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/trump-lovte-at-europa-skal-betale-for-missiler-til-ukraina-uten-a-sporre-europeerne/
I sin store kunngjøring om våpensalg åpnet Trump døra på vid vegg for at EU kan kjøpe ikke minst amerikanske Patriot-missiler og gi til Ukraina. EU – og Norge – vil måtte betale 100% av hva amerikanske våpenprodusenter forlanger og gi våpnene videre til Kiev. Det er en hake ved det hele: Trump hadde ikke spurt europeerne om de ville være med på å betale for dette. Slik er det å være vasall. Og Reuters skriver nå at flere europeiske land vegrer seg for å være med på opplegget.
Reuters skriver:
Under møtet i Det ovale kontor med Trump på mandag nevnte Rutte seks NATO-land – Finland, Danmark, Sverige, Norge, Nederland og Canada – som var villige til å delta i våpenkjøpsordningen.
Høytstående kilder ved to av disse landenes ambassader i USA fortalte Reuters at de personlig fikk vite om planen da den ble annonsert. Selv nære amerikanske allierte så ut til å få vite om forslaget i sanntid.
«Jeg har en klar oppfatning av at ingen har blitt informert om de nøyaktige detaljene på forhånd», sa en europeisk ambassadør til Reuters. «Og jeg mistenker også at de internt i administrasjonen først nå begynner å finne ut hva det betyr i praksis».
Flere land har allerede tatt avstand fra Trumps plan. Ifølge Politico og La Stampa vil ikke Frankrike og Italia støtte innsatsen økonomisk. Ungarn og Tsjekkia har også takket nei til å delta, og Tsjekkias statsminister Petr Fiala sier at Praha fokuserer på andre prosjekter.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas har derimot ønsket forslaget velkommen, men understreket at Washington bør «dele byrden», og uttalt at hvis europeiske land betaler for våpnene, bør det betraktes som «europeisk støtte». Så selv Kallas er på en delvis kollisjonskurs med Trump, for Trump gjorde det helt klart at «Europa skal betale 100%».
Kanskje blir det slik til slutt at bare den dummeste gutten i klassen, les: Norge, kanskje med tillegg av Tyskland, betaler fullt ut det Trump krever.
Den britiske regjeringa betalte i hemmelighet utenlandske youtube-stjerner for «propaganda»
Av skribent - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/den-britiske-regjeringa-betalte-i-hemmelighet-utenlandske-youtube-stjerner-for-propaganda/
Mediebyrået Zinc Network har kontrakt for å rekruttere influencere på sosiale medier over hele Europa.
Det er noe djupt groteskt ved ei regjering som finansierer «frihetskampanjer» gjennom hemmelige betalinger til sosiale mediestjerner, komplett med taushetserklæringer som forbyr dem å avsløre hvem som egentlig trekker i trådene.
Likevel er det nettopp det Storbritannias utenriksdepartement har blitt tatt for å gjøre. En fersk etterforskning utført av Declassified UK avslørte at den britiske regjeringa i all hemmelighet betalte titalls av utenlandske YouTube-influencere for å fremme budskap i tråd med britisk utenrikspolitikk – under de kjente, fromme bannerne «demokratistøtte» og «bekjempelse av desinformasjon».
Videoene er i hemmelighet finansiert og godkjent av det britiske utenriksdepartementet.
Taushetserklæringer forbyr influencere å avsløre myndighetenes engasjement.
Entreprenør anklaget for valginnblanding i Slovakia mot venstreorientert kandidat.
Den britiske regjeringa betaler i all hemmelighet utenlandske YouTube-stjerner for å publisere «propagandavideoer», kan Declassified avsløre.
En tre år lang etterforskning har avdekket at influencere på nett blir tvunget til å signere juridiske kontrakter som forbyr dem å avsløre myndighetenes involvering.
Whitehall-tjenestemenn gir «tilbakemeldinger» på hver video før influencerne får lov til å publisere dem.
Arbeidet koordineres av et London-basert mediebyrå, Zinc Network Ltd, på vegne av utenriksdepartementet i en avtale verdt nesten 10 millioner pund i offentlige midler.
Selskapet, som ble grunnlagt av en tidligere spindoktor fra Det konservative partiet, har vunnet lukrative kontrakter fra britiske, amerikanske og australske myndigheter, og blitt en viktig aktør i vestlige påvirkningsoperasjoner.
Zinc har tidligere blitt avslørt for i hemmelighet å ha opprettet muslimske nyhetsplattformer på Facebook som en del av regjeringas strategi mot ekstremisme, Prevent.
Men selskapets utenlandske påvirkningstaktikker kan nå avsløres takket være varslere, lekkede dokumenter, offentliggjøring etter informasjonsplikten og analyser av dusinvis av LinkedIn-profiler.
Valginnblanding
I et intervju med Declassified beskrev en tidligere ansatt Zincs arbeid som «statspropaganda» og anklaget selskapet for å blande seg inn i utenlandske valg.
En annen sa at forholdet til noen nettbaserte influencere var «ekstremt utnyttende».
De siste årene har selskapet rekruttert hundrevis av internettkjendiser for ulike kunder, spesielt i Sentral- og Øst-Europa, en viktig slagmark i informasjonskrigen med Russland.
Zinc-staben prøvde å finne de «mest relaterbare influencerne» og sørget for at hver video «føles autentisk».
Det viktigste er at influencerne blir instruert til å signere taushetserklæringer før de blir fortalt om Utenriksdepartementets involvering.
Som et resultat ville ingen som så videoene deres ane at de hadde blitt finansiert og godkjent av britiske myndighetspersoner.
Arbeidet har inkludert en kampanje for å mobilisere unge velgere i det slovakiske valget i 2023. Det valget ble til slutt vunnet av Robert Ficos venstreorienterte nasjonalistiske Smer-parti, som blir sett på som «pro-russisk» og som har vært «avhengig av eldre velgere» – sammenlignet med det yngre, pro-europeiske partiet Progressive Slovakia.
En tidligere ansatt sa at Zinc Networks kampanje, ved å rette seg inn mot yngre velgere, var ensbetydende med «innblanding i et suverent lands interne anliggender».
Kilden sa at selskapets ledere «ser verden gjennom sine britiske øyne», og la til: «Det så ut som de ville diktere den utenlandske opinionen».
Ved minst én anledning reiste flere ansatte etiske bekymringer rundt en bestemt influencer-kampanje, men en kilde sa at topplederne i Zinc «ikke helt forsto hvorfor det var et problem».
Kilden la til at unge influencere ofte er takknemlige for finansieringen og sjelden stiller spørsmål ved hvem som finansierer. «De tar bare imot penger og selger følgerskaren sin til en betalende klient», sa de.
Zinc Network hevder å operere med de «høyeste standardene» for åpenhet, inkludert en «transparent tilnærming til kreditering». En etikkgjennomgang i 2021 hevdet også at Zincs kampanjer er identifisert som «sinkprodukter».
Regler fastsatt av Storbritannias Advertising Standards Agency (ASA) sier: «Hvis en influencer får betalt i noen form … og merkevaren har delt kontroll over innholdet, må innlegget åpenbart kunne identifiseres som en annonse».
Reglene sier videre at «annonser må ikke være vesentlig villedende ved å utelate markedsførerens identitet».
Tidligere har YouTube også lovet å varsle seere om statssponset innhold. Men ingen slik avsløring ble gjort om videoer fra Zinc Network.
I 2022 fortalte YouTubes produktsjef Neal Mohan til Guardian at plattformen tok «enestående tiltak» mot kanaler som inkluderer «fortellinger som kommer fra den russiske regjeringa, eller russiske aktører på vegne av den russiske regjeringa».
Kontrakter
Detaljer om Zinc Networks prosjekter for myndighetene har vært en høyst bevart hemmelighet. I 2022 signerte selskapet en kontrakt på 9 450.000 pund med utenriksdepartementet, som skal utløpe i desember i år.
Vanligvis publiseres store kontrakter i sin helhet på myndighetenes nettsted, men i dette tilfellet ble kontrakten holdt hemmelig.
I nesten to år prøvde utenriksdepartementet å forhindre at den ble offentliggjort i henhold til informasjonsfrihetsloven, noe som førte til tre separate irettesettelser fra informasjonskommissærens kontor (ICO), som hver gang avgjorde krav om åpenhet.
En sterkt redigert versjon av kontrakten ble til slutt offentliggjort for Declassified , selv om ICO nå vurderer en ny klage over utenriksdepartementets nektelse av å offentliggjøre dokumentets fullstendige vedlegg.
Dokumentene viser at Zinc ble engasjert for å bidra til å bekjempe desinformasjon i 22 land i Sentral-, Øst- og Sør-Europa, samt i Baltikum. Dette gjøres delvis ved å «tilby et større utvalg» av pålitelig informasjon, samt ved å «øke samfunnets og allmennhetens motstandskraft mot desinformasjon».
UK SPENDS OVER £80M ON MEDIA IN 20 COUNTRIES AROUND RUSSIA
Den sier: «Dette prosjektet passer inn i de bredere 30-årige målene til den britiske regjeringa, om å gi balanserte, uavhengige stemmer til flere mennesker i regionene».
Avgjørende er det at dokumentene hevder at programmet «ikke skal forstyrre den redaksjonelle uavhengigheten til sivilsamfunnsorganisasjonene det støtter».
Men stillingsannonser hos Zinc har beskrevet «arbeid med influencere for å forme ideene og redigeringene deres».
Kilder hevder at influenceres videoer for utenriksdepartementet er utarbeidet med direkte innspill og tilsyn fra Zinc Network-ansatte – og til slutt sendes til myndighetspersoner for endelig godkjenning før de legges ut på nettet.
I et svar på et parlamentarisk spørsmål om sink forrige måned innrømmet regjeringa at den «gir tilbakemeldinger på videoer for sosiale medier» for å «sikre samsvar med overordnede prosjektmål og kriterier for konflikt og kjønnssensitivitet».
Uttalelsen la imidlertid til: «På grunn av risikoen som utsettes for våre partnere og mottakere av disse prosjektene, publiserer vi ikke detaljert informasjon om dem».
Zinc har også gjennomført lignende prosjekter for andre store kunder. Blant annet samarbeider de med USAID i Sør-Kaukasus for å «bygge en ny merkeidentitet» som uttrykker «fysisk og emosjonell solidaritet» med folk, i et forsøk på å gjøre dem «mer motstandsdyktige mot russisk fiendtlig innflytelse».
Gjennombrudd
Zinc Network, som holder til i en brutalistisk kontorblokk fra 1960-tallet nær Waterloo stasjon i London, har klart å holde seg stort sett utenfor offentligheten i årevis.
(Brutalisme er en stilretning innen modernistisk arkitektur som fikk en viss oppslutning fra midten av 1950-årene til begynnelsen av 1970-årene. Tidlige eksponenter for retningen var den franske arkitekt Le Corbusier og den tysk-amerikanske arkitekt Ludwig Mies van der Rohe. Wikipedia.)
Grunnleggeren, Robert Elliott, startet karrieren sin som TV-researcher for programmer som Pop Idol, Big Brother og Deal Or No Deal.
Han etablerte selskapet i 2008, under navnet Camden Creative Ltd. Men det var ikke før vennen hans Scott Brown slo seg sammen med ham i 2012 at lykken snudde.
Brown hadde tidligere jobbet for Det konservative partiet, samt en periode i det nå vanærede PR-byrået Bell Pottinger.
Med Brown om bord i Camden Creative Ltd, ble selskapet omdøpt til Breakthrough Media, og det begynte å sikre seg lukrative kontrakter fra myndighetene og andre steder – selv om detaljer om arbeidet ofte ble holdt hemmelige. Det endret navn til Zinc Network igjen i 2020 ved starten av pandemien.
I 2023 ble to av selskapets direktører utestengt fra Russland, og mye av det mest sensitive arbeidet er fortsatt hemmelig, selv om det ikke er noe som tyder på at det har handlet ulovlig.
Noen begrensede detaljer om Zincs arbeid i Baltikum er publisert på selskapets nettsted, som skryter av å identifisere «regionens mest lovende russiskspråklige sosiale influencere på tvers av YouTube, Facebook, VK og Instagram».
I en uttalelse til Declassified sa selskapet: «Zinc Network er stolte av arbeidet vårt med å hjelpe sivilsamfunnet med å motarbeide fiendtlig russisk innflytelse, spesielt gitt ødeleggelsene som påføres Ukraina. Vi opererer innenfor all gjeldende lovgivning og våre egne etiske rammeverk rundt åpenhet og aktsomhetsplikt, som vurdert av en uavhengig medieetiker».
Uttalelsen fortsatte med å understreke det «presserende behovet for å motvirke enestående informasjonskrigføring rettet mot demokratiske samfunn».
Som svar på Declassifieds etterforskning sa en talsperson for utenriksdepartementet: «Storbritannia vil alltid kjempe for sannhet og demokratiske verdier. I samarbeid med partnerregjeringer bruker vi en rekke tiltak for å motstå og tilbakevise desinformasjon spredt av de som ønsker å målrette det britiske folket og våre allierte».
«Som en del av dette viktige arbeidet samarbeider vi med kommersielle organisasjoner, uavhengige medier og sivilsamfunnet for å bekjempe manipulasjon og innblanding i demokratisk deltakelse».
Declassified etterforsker fortsatt aktivt denne saken. Hvis du har informasjon å dele med oss, kan du kontakte: martin [at] declassifieduk.org
OM FORFATTEREN
Martin Williams er sjefsetterforsker i Declassified UK. Han jobbet tidligere for The Guardian, Channel 4 News og openDemocracy, hvor han var redaktør for etterforskning i Storbritannia. Boken hans, «Parliament Ltd», avslørte utbredt korrupsjon i britisk politikk og utløste flere undersøkelser fra myndighetene i Westminster. Den ble beskrevet som «banebrytende» av Sunday Times, mens New Statesman sa at boken var «en kraftig påminnelse om at journalister kan tjene det offentlige beste». Martin har publisert undersøkelser om temaer som spenner fra lobbyvirksomhet og mørke penger til spionasje og menneskerettigheter. Han har også produsert undersøkelser for TV og YouTube, inkludert å gå undercover. Mellom 2015 og 2016 var han medpresentant for et live-sceneshow med komikeren Josie Long, som kombinerte undersøkende journalistikk med stand-up.
Den vestlige marxismens elendighet
Av skribent - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/den-vestlige-marxismens-elendighet/
En beskrivelse av den reisen marxismen har tatt – «en reise mot øst og sør», som forvandlet den «fra å være et frigjørende rammeverk for det industrielle proletariatet i Vest-Europa og Nord-Amerika, til å bli et frigjørende rammeverk for arbeiderklassen og undertrykte folk rundt om i verden».
Av Carlos Martinez, medredaktør av Friends of Socialist China (innlegget ble holdt i London 5. juli, og er en kommentar til Domenico Losurdos bok Western Marxism: How it was Born, How it Died, How it can be Reborn). Oversatt med forfatterens tillatelse (se originalteksten her).
Jeg har vært involvert i den marxistiske bevegelsen i Vesten på en eller annen måte siden jeg var tenåring, men har heldigvis aldri kommet særlig nær vestlig marxisme.
Den politiske tradisjonen jeg vokste opp i, la vekt på viktigheten av å støtte de sosialistiske statene, og prioriterte alltid kampen mot imperialisme, kolonialisme og rasisme. Å støtte Kina, å støtte Nord-Korea, å støtte Cuba, å støtte de nasjonale frigjøringskampene til irene, palestinerne, zimbabwerne, vietnameserne og andre folk var en viktig del av denne tradisjonen.
Så til tross for at jeg er marxist i Vesten, har jeg ikke hatt så mye kontakt med de vestlige marxistiske akademikerne som Losurdo beskriver, og har ikke måttet gjennomgå den ekstremt vanskelige «avlæringsprosessen» som mange andre har måttet gjennomgå. Jeg har lest mye Lenin, men svært lite Adorno, Zizek og Perry Anderson.
Likevel var Losurdos bok veldig oppklarende for meg, og hjalp meg å forstå de ideologiske røttene til noen av de objektivt reaksjonære holdningene man stadig støter på. For selv om vestlig marxisme hovedsakelig eksisterer i et akademisk elfenbenstårn, siver den inn i den bredere bevegelsen for revolusjonær forandring, hvor den synes å finne ganske fruktbar jord.
Marxismen beveger seg østover og sørover
Marxismen er åpenbart vestlig av opprinnelse. Den første linjen i Det kommunistiske manifestet er tross alt: «Et spøkelse hjemsøker Europa – kommunismens spøkelse».
Den nye kommunistbevegelsen var geografisk begrenset til Europa og Nord-Amerika, og fokuserte nesten utelukkende på den industrielle arbeiderklassen.
Men fra begynnelsen av har den vært på vei mot øst og sør, også i Marx’ egen levetid.
For det første utvidet imperialismen, som ble studert systematisk av Lenin, men som Marx og Engels begynte å legge merke til på 1860- og 1870-tallet, kapitalens geografiske virkeområde. Kapitalismen var i ferd med å bli et globalt system, og med det fulgte opprettelsen av et proletariat – en klasse av eiendomsløse arbeidere – fra Mexico City til St. Petersburg til Shanghai.
For det andre kom Marx og Engels, etter hvert som deres egen tenkning utviklet seg, til å forstå den uløselige koblingen mellom arbeiderklassens kamp i de kapitalistiske landene og de undertrykte nasjonenes kamp mot sine koloniale undertrykkere.
For Marx og Engels begynner denne intellektuelle reisen med det irske spørsmålet. Irland ligger selvfølgelig ikke i Sør eller Øst! Men det var Englands første koloni, og hadde lidd i hundrevis av år under et system med brutal kolonial undertrykkelse.
Marx hadde opprinnelig ment at en sosialistisk revolusjon i Storbritannia ville bringe nasjonal frigjøring til Irland. I 1869, 21 år etter publiseringen av Det kommunistiske manifest, skrev han imidlertid at «dypere studier har nå overbevist meg om det motsatte. Den engelske arbeiderklassen vil aldri oppnå noe før den har kvittet seg med Irland».
Han fortsatte: «En nasjon som undertrykker en annen, smir sine egne lenker», og oppfordret sine tilhengere til å «sette konflikten mellom England og Irland i forgrunnen, og overalt åpent ta parti for irene». Han påpekte at «Irlands nasjonale frigjøring ikke er et spørsmål om abstrakt rettferdighet eller humanitære følelser, men den første forutsetningen for den engelske arbeiderklassens egen sosiale frigjøring».
Så for over 150 år siden pekte grunnleggerne av den vitenskapelige sosialismen allerede på at kampen mot kolonial og nasjonal undertrykkelse var uunnværlig.
Det er viktig å merke seg at denne forståelsen også gjaldt kampen mot nasjonal undertrykkelse i de kapitalistiske kjerneområdene. Derav den minneverdige setningen i bind 1 av Kapitalen: Arbeidskraften med hvit hud kan aldri frigjøre seg så lenge arbeidskraften med svart hud er stemplet.
Imperialismens utvikling tok fart mot slutten av 1800-tallet.
Lenin bemerket at kapitalkonsentrasjonen hadde nådd et punkt hvor monopolene i økende grad ble drevet til utlandet i jakten på profitt. Som et resultat ble stadig større deler av verden innlemmet i det kapitalistiske systemet, men ikke på like vilkår. Snarere var dette «et verdenssystem preget av kolonial undertrykkelse og økonomisk kvelning av det overveldende flertallet av verdens befolkning av en håndfull ‘avanserte’ land».
Lenin bemerker: «Imperialismen fører til annektering, økt nasjonal undertrykkelse og følgelig også til økende motstand».
Den strategiske implikasjonen av dette er at arbeiderklassen i de avanserte kapitalistiske landene må forene seg med de brede massene av undertrykte rundt om i verden mot deres felles fiende: de imperialistiske herskende klassene.
Derfor ble slagordet «Arbeidere i alle land, foren dere» oppdatert til «Arbeidere og undertrykte folk i alle land, foren dere» på den andre kongressen til Den kommunistiske internasjonale i 1920.
Og igjen, for å gå tilbake til Marx’ poeng om at dette «ikke er et spørsmål om abstrakt rettferdighet eller humanitære følelser»: så lenge imperialismen er sterk, er den herskende klassen mektig, og mulighetene for sosialistisk fremgang er ekstremt begrensede. Nasjonal uavhengighet og suverenitet for de undertrykte nasjonene betyr at den herskende klassen blir svakere, og arbeiderklassens relative posisjon blir sterkere.
Det var derfor Lenin i 1921 sa at «utfallet av kampen vil bli avgjort av det faktum at Russland, India, Kina osv. utgjør det overveldende flertallet av verdens befolkning … Det er dette flertallet som med ekstraordinær hurtighet har blitt trukket inn i kampen for frigjøring, så … det kan ikke være den minste tvil om hva det endelige utfallet av verdenskampen vil bli. I denne forstand er sosialismens fullstendige seier fullstendig og absolutt sikret».
Vi kan altså si at for hundre år siden hadde marxismen utviklet en klar global anvendelighet, og hadde gått fra å være et frigjøringsrammeverk for det industrielle proletariatet i Vest-Europa og Nord-Amerika, til å bli et frigjøringsrammeverk for arbeiderklassen og undertrykte folk rundt om i verden.
Og med marxismens globale anvendbarhet kom også dens globale anvendelse: suksessen til sosialistiske og nasjonale frigjøringsrevolusjoner i Russland, Korea, Kina, Vietnam, Cuba, Nicaragua, Zimbabwe, Mosambik, Guinea-Bissau, Angola og andre steder. Alle disse praktiske erfaringene har bidratt til å utvide og utdype marxismen.
Vestlig marxisme motsetter seg
Den vestlige marxismen som Losurdo beskriver, avviser i hovedsak hele denne prosessen med globalisering av klassekampen.
For det første avviser den nesten fullstendig erfaringene fra faktisk eksisterende sosialisme. Den vestlige marxistiske trenden har konsekvent distansert seg fra prosessen med å bygge sosialisme i virkeligheten: i Sovjetunionen, i Kina, i Korea og andre steder.
Der disse akademikerne og gruppene støtter en sosialistisk prosess, er støtten svært betinget. For eksempel var det rimelig bred støtte for den første «rosa bølgen» i Latin-Amerika i begynnelsen av dette århundret, i stor grad fordi det var en form for sosialisme som ble bygget innenfor rammen av den borgerlige demokratiet.
Men da USA trappet opp sin destabiliserings- og propagandakampanje, og land som Venezuela og Nicaragua ble tvunget til å bruke statens undertrykkende apparat for å forsvare sine revolusjonære prosesser, ble vestlig marxisme desillusjonert og trakk tilbake sin støtte.
Noen vestlige marxistiske tenkere var en tid inspirert av kulturrevolusjonen i Kina, med dens ekstreme vekt på klassekamp. Men da kommunistpartiet tonet ned den innenlandske klassekampen og fant en plass for kapitalen i utviklingsprosessen, avskrev vestlig marxisme Kina som et land som hadde gjeninnført kapitalismen.
Så med vestlig marxisme finner vi alltid det Losurdo kalte «den dogmatiske avvisningen av faktisk eksisterende sosialisme». Hvis et sosialistisk prosjekt ikke ser ut som det folk forestiller seg at sosialistiske prosjekter skal se ut, blir det avvist.
Og dette er kombinert med, og nært knyttet til, en nedtoning av rollen til antikoloniale og antiimperialistiske kamper; en avvisning av forestillingen om at den primære motsetningen i dagens verden er mellom imperialismen og de undertrykte nasjonene; en avvisning av ideene om nasjonal frigjøring i marxismen, i en historisk kontekst hvor de aller fleste sosialistiske eksperimenter hittil har hatt en viktig nasjonal frigjøringskomponent. I Cuba, Kina, Korea, Venezuela, Laos, Vietnam, Mosambik og Nicaragua har kampen for sosialisme vært svært tett knyttet til kampen mot imperialisme, kampen for suverenitet.
Hvorfor er vestlig marxisme slik?
Vestlig marxisme har mange forskjellige retninger og motsetninger, men kjernen er disse to avvisningene: av faktisk eksisterende sosialisme og av nasjonal frigjøring. Begge er en funksjon av eurosentrisme og dogmatisme.
Men det er også viktig å huske på at det finnes en klar materiell grunn til at den vestlige venstresiden minimerer nasjonalitetsspørsmålet. I innledningen nevner Gabriel og Jennifer hvordan den akademiske hovedstrømningen fremmer en dogmatisk, eurosentrisk og i hovedsak passiv marxisme, noe som skaper en situasjon hvor suksess i akademia mer eller mindre avhenger av å innta standpunkter som ikke fundamentalt truer imperialismens interesser.
Jeg vil legge til at dette er et mikrokosmos av en trend Lenin erkjente for over hundre år siden, hvor «høy monopolprofitt for en håndfull svært rike land» åpner for «den økonomiske muligheten til å korrumpere de øvre lagene av proletariatet», og skaper et privilegert lag av arbeiderklassen som drar nytte av imperialismen og derfor har en materiell interesse i dens suksess.
Jeg vil derfor hevde at forvrengningene i vestlig marxisme egentlig representerer en utvidelse av denne trenden med opportunisme og sosial sjåvinisme i akademia.
Hvor går vi videre herfra?
Det er viktig å erkjenne at den vestlige marxistiske trenden har gitt oss noen ekstremt verdifulle innsikter, og i mange tilfeller har utvidet marxismen til en rekke akademiske felt, fra kjønnsstudier til kulturstudier og mye mer. Siden den har sitt utspring i de avanserte kapitalistiske landene, tar den generelt for seg problemene som mennesker i disse landene står overfor, og har på den bakgrunn spilt en verdifull rolle i å fremme menneskelig forståelse.
Men det er noen ting vi må insistere på hvis bevegelsen vår skal gjøre noen reelle fremskritt.
Først og fremst er det viktig å prioritere den antiimperialistiske kampen, solidariteten med folk som kjemper mot våre herskende klasser, og å spille vår rolle i en global enhetsfront mot imperialismen. Siden det i dag er 50-årsjubileet for Kapp Verdes uavhengighet, synes det passende å sitere Amilcar Cabral: «Hvis imperialismen eksisterer og samtidig prøver å dominere arbeiderklassen i alle de utviklede landene og kvele de nasjonale frigjøringsbevegelsene i alle de underutviklede landene, så er det bare én fiende vi kjemper mot».
Det andre er lederskapet i sosialistiske land. Det bør være åpenbart at det er den sosialistiske verden som står i spissen for prosjektet med å utvikle marxismen, og at det er statene, bevegelsene og partiene som er engasjert i prosessen med å bygge sosialisme, som gjør mest for å bygge menneskehetens kollektive forståelse av hvordan vi skal utføre den oppgaven som historien har gitt oss: å fullføre overgangen til verdenssosialisme.
Som Mao Zedong så treffende uttrykte det i sitt essay «Om praksis»: «Hvis du vil ha kunnskap, må du delta i praksis med å endre virkeligheten. Hvis du vil vite hvordan en pære smaker, må du endre pæren ved å spise den selv».
Og selvfølgelig vil jeg si dette, men det er helt avgjørende å forstå, støtte og lære av Kina – det største og mest avanserte sosialistiske landet, som er kjernen i en fremvoksende multipolaritet. Faktisk, etter hvert som Kina utvikler seg, bør vi i stadig større grad fremheve Kina som et eksempel på hva som kan oppnås under sosialismen.
Kina kan ganske enkelt ikke forstås gjennom et vestlig marxistisk perspektiv, gjennom et perspektiv preget av purisme og dogmatisme. I løpet av over et århundre med hard og konstant kamp har det kinesiske lederskapet utviklet en sosialistisk vei som passer til det kinesiske folks tradisjoner og tilpasser seg den stadig skiftende materielle virkeligheten de står overfor.
Utenfor den akademiske elfenbenstårnet er spørsmålene om folk har mat på bordet, om de har tilgang til helsetjenester, om de har tak over hodet, om barna deres får en god utdannelse, viktigere spørsmål enn om Kina har milliardærer, eller om det finnes Starbucks- og KFC-filialer i Shanghai. Deng Xiaopings insistering på at «utvikling er den eneste harde sannheten» og at «fattigdom ikke er sosialisme» kan avfeies som revisjonistisk eller kapitulasjonistisk av velfødde intellektuelle, men det gjenspeilte det kinesiske folks faktiske behov.
Domenico Losurdo forsto selvfølgelig alt dette.
Når det gjelder ulikhet i Kina, påpekte Losurdo at Kinas fremgang utgjør et ekstraordinært bidrag til kampen mot global ulikhet – ulikheten mellom utviklede land og utviklingsland. Han pekte også på eksistensen av en «absolutt ulikhet mellom liv og død» som kinesisk sosialisme har taklet med ekstraordinær suksess, «ved å eliminere en gang for alle den absolutte kvalitative ulikheten som ligger i sult og risikoen for sult».
Slik ser en marxistisk, dialektisk analyse av ulikhet i Kina ut.
Når det gjelder Kinas rolle i verden, er Kinas støtte til suverenitet og utvikling i Afrika, Latin-Amerika, Midtøsten, Karibia og Stillehavsområdet viktigere enn om folk mener Kina bør gi mer bistand og drive mindre handel, eller om Kina bør føre en mer militant utenrikspolitikk.
Det er nok å si at slagordet «Verken Washington eller Beijing» ikke høres ofte i Palestina, Iran, Venezuela, Cuba, Eritrea eller Zimbabwe.
Og igjen, Losurdo forsto dette veldig godt, og beskrev Kina som «det landet som mer enn noe annet utfordrer den internasjonale arbeidsdelingen som ble påtvunget av kolonialismen og imperialismen, og fremmer slutten på den colombianske epoken – et faktum av enorm, progressiv historisk betydning».
Enhver marxist som nekter å forstå denne enorme, progressive historiske betydningen, er ærlig talt ikke en marxist.
Så vi har en handlingsplan. Avvis dogmatisme og purisme, avvis eurosentrisme og sjåvinisme, og gå tilbake til å spille vår rolle i en global enhetsfront bestående av de sosialistiske landene, de undertrykte nasjonene og arbeiderklassene og progressive krefter i de imperialistiske landene. Det er det som vil føre oss på veien mot en sosialistisk fremtid.
Denne artikkelen ble oversatt til norsk og publisert av Spartakus.
Anerkjent folkemordforsker: «Israel begår folkemord mot det palestinske folket»
Av skribent - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/anerkjent-folkemordforsker-israel-begar-folkemord-mot-det-palestinske-folket/
Omer Bartov er en ledende forsker på Holocaust og folkemord, han advarte tirsdag om at den fortsatte «tausheten» fra mange i hans fagfelt angående Israels massakre av palestinere i Gaza, «har gjort narr av slagordet ‘aldri igjen’‘», da han skisserte i en New York Times-kronikk, hvordan han kom til den konklusjonen at Israel begår folkemord i den beleirede enklaven Gaza.
Common Dreams, 15. juli 2025.
«Jeg er en folkemordforsker», lyder essayets overskrift. «Jeg vet det når jeg ser det».
I likhet med en rekke andre eksperter som først var motvillige til å betegne angrepet på Gaza som et folkemord – begrepet er laget av den polske advokaten Raphael Lemkin i 1944 – kom Omer Bartov, professor i Holocaust- og folkemordstudier ved Brown University, gradvis til å anerkjenne Israels kampanje med målrettet sult, bombing av sivil infrastruktur, tvangsfordrivelse og andre angrep som folkemorderisk vold, da han så de første månedene av krigen, på slutten av 2023 og begynnelsen av 2024.
I mai 2024, skrev han i Times, «syntes det ikke lenger mulig å benekte at mønsteret for [Israel Defense Forces] operasjoner var i samsvar med uttalelsene som betegner folkemorderiske intensjoner fra israelske ledere i dagene etter Hamas-angrepet», inkludert statsminister Benjamin Netanyahus trussel om å gjøre Gaza til «ruiner» og hans oppfordring til israelske borgere om å huske «hva Amalek gjorde mot dere» – en referanse til bibelpassasjen som oppfordrer israelittene til å «drepe både menn og kvinner, spedbarn og diebarn», i sin kamp mot en gammel fiende.
På det tidspunktet hadde rundt 1 million palestinere blitt beordret til den såkalte «sikre sonen» al-Mawasi – som deretter ble målrettet i en rekke angrep.
Måneder etter at en israelsk topptjenestemann oppfordret til «total utslettelse» av Gaza – hjemmet til mer enn 2 millioner mennesker – konkluderte Bartov med at regjeringens «handlinger bare kunne forstås som implementeringen av den uttrykte intensjonen om å gjøre Gazastripen ubeboelig for sin palestinske befolkning».
Han skrev at hans tolkning av Israels handlinger nå er at Netanyahus regjering ønsker, «å tvinge befolkningen til å forlate stripen helt» og «svekke enklaven gjennom bombing og alvorlig berøvelse av mat, rent vann, sanitærforhold og medisinsk hjelp, i en slik grad at det er umulig for palestinere i Gaza å opprettholde eller rekonstituere sin eksistens som gruppe».
«Min uunngåelige konklusjon har blitt at Israel begår folkemord mot det palestinske folket», skrev Bartov, og bemerket at hans vurdering er den samme som ekspert, som vokste opp i et sionistisk hjem, tilbrakte første halvdel av sitt liv i Israel og tjenestegjorde i IDF i tillegg til å forske på Holocaust og andre krigsforbrytelser.
«Dette var en smertefull konklusjon å komme til, og en som jeg motsatte meg så lenge jeg kunne», skrev Bartov. «Men jeg har undervist klasser om folkemord i et kvart århundre. Jeg kan gjenkjenne et når jeg ser et».
Han la til at hans konklusjon støttes av ødeleggelsen av anslagsvis 174.000 bygninger, eller 70% av dem i Gaza, drapene på mer enn 58.000 mennesker, hvorav nesten en tredjedel har vært barn og nesten 900 av dem var under ett år og utryddelsen av mer enn 2.000 familier i sin helhet.
CNN-anker Christiane Amanpour bemerket at Bartov snakket med henne i desember i fjor om sin konklusjon om at Israel begår folkemord.
«Hvis du ser på mønsteret av hva IDF har gjort, har de ikke bare flyttet befolkningen rundt. Hver trygg sone … har en tendens til også å bli bombet og beskutt», sa han den gang. «Men også systematisk ødelegge universiteter, skoler, moskeer, museer og sykehus, selvfølgelig – alt som skaper helsen og også kulturen til en gruppe, og derfor har vi nå en befolkning som blir fullstendig svekket».
Bartov publiserte sitt essay da kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), sa at de hadde registrert dødsfallene til 875 palestinere som ble drept mens de søkte hjelp, de aller fleste ble drept ved eller rundt hjelpesentre satt opp av Gaza Humanitarian Foundation (GHF), en USA- og Israel-støttet privat hjelpegruppe som har blitt avvist av FN, på grunn av sin mangel på nøytralitet.
«Den siste dødelige hendelsen skjedde rundt kl. 09.00 mandag 14. juli, da rapporter indikerte at det israelske militæret bombarderte og skjøt mot palestinere som søkte mat på GHF-stedet i As Shakoush-området, nordvest i Rafah», sa OHCHR på mandag, om et angrep som drepte minst to mennesker og skadet ni andre – dager etter at et sykehus i Rafah mottok mer enn 130 pasienter. De fleste av dem med skuddskader de hadde pådratt seg mens de prøvde å få tilgang til steder for matdistribusjon.
I mai i fjor sa tidligere administrerende direktør for Human Rights Watch, Aryeh Neier – som også var motvillig til å bruke begrepet «folkemord» om Israels angrep på Gaza – at Israels «vedvarende politikk med å hindre bevegelsen av humanitær bistand inn i territoriet», var det som til slutt overbeviste ham om at angrepet er et folkemord.
Samtidig som Israel støtter den militariserte hjelpeoperasjonen til GHF, har Israel fortsatt å blokkere humanitær hjelp fra å komme inn i Gaza gjennom grenseoverganger, og har forhindret erfarne hjelpegrupper fra å distribuere mat til sultende palestinere.
Israel «har alltid insistert på at enhver trussel mot deres sikkerhet må sees på som muligens å føre til et nytt Auschwitz» og har fremstilt sitt angrep på Gaza – som de og deres allierte i USA og andre vestlige land vedvarende har hevdet, at de retter seg mot Hamas – som en kamp mot en fiende som kan sammenlignes med nazistene.
«De daglige skrekkscenene i Gaza, som den israelske offentligheten er skjermet fra av sine egne mediers selvsensur, avslører løgnene i israelsk propaganda om at dette er en forsvarskrig mot en nazi-lignende fiende», skrev Bartov.
Den progressive politiske strategen Waleed Shahid, antydet at Bartovs konklusjoner er i klar konflikt med nylige kommentarer fra det amerikanske senatets minoritetsleder Chuck Schumer (D-N.Y.), som i mars sa at begrepet «folkemord», slik det var relatert til Gaza, burde avvises som antisemittisme.
Bartov advarte om at fornektelsen fra mange Holocaust-forskere og det politiske etablissementet i USA – IDFs største internasjonale finansiør – til å konfrontere realiteten av Israels angrep på Gaza, til slutt kan gjøre det umulig «å fortsette å undervise og forske på Holocaust på samme måte som vi gjorde før».
«Like bekymringsfullt er utsiktene til at studiet av folkemord som helhet ikke vil overleve anklagene om antisemittisme, og etterlate oss uten det avgjørende fellesskapet av forskere og internasjonale jurister til å stå i kampen, i en tid da fremveksten av intoleranse, rasehat, populisme og autoritært styre truer verdiene som var kjernen i disse vitenskapelige, kulturelle og politiske bestrebelser i det 20. århundre», skrev Bartov.
Han uttrykte håp om at «en ny generasjon israelere vil møte sin fremtid uten å søke ly i skyggen av Holocaust, selv om de vil måtte bære flekken av folkemordet i Gaza, begått i deres navn».
«Israel», la han til, «må lære å leve uten å falle tilbake på Holocaust som rettferdiggjøring av umenneskelighet».
Denne artikkelen er fra Common Dreams:
Denne artikkelen er fra Common Dreams:
Renowned Genocide Scholar Says ‘I Know It When I See It’—And He Sees It in Israel’s Assault on Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Iran oppfordrer Kina-ledet SCO til å utvikle «kollektiv sikkerhets»-mekanisme
Av Kyle Anzalone - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/iran-oppfordrer-kina-ledet-sco-til-a-utvikle-kollektiv-sikkerhets-mekanisme/
Den iranske utenriksministeren ba Shanghai Cooperation Organization (SCO), om å vedta et kollektivt sikkerhetsforum for å koordinere en respons på aggresjon.
The Libertarian Institute, 15. juli 2025.
Forespørselen følger etter at USA og Israel engasjerte seg i en uprovosert krig mot Den islamske republikken.
Mehr News, en halvoffisiell iransk nyhetskanal, rapporterte at utenriksminister Abbas Araghchi kom med bemerkningene på tirsdag, under det 25. Utenriksministerrådet i Shanghais samarbeidsorganisasjon.
SCO bør «etablere en permanent mekanisme for å overvåke, dokumentere og koordinere responser på militær aggresjon, sabotasjehandlinger, statsterrorisme og brudd på medlemslandenes nasjonale suverenitet», sa Araghchi. «Etablere et ‘Senter for studier og mottiltak mot ensidige sanksjoner’, som har i oppgave å utvikle strategier for å motvirke ulovlige økonomiske sanksjoner og beskytte forsyningskjedene, banksystemene og handelsutvekslingene til medlemslandene».
Diplomaten la til: «Etabler et ‘Shanghai Regional Security Forum’ med deltakelse av forsvars- og etterretningsbyråer i medlemslandene, for å adressere felles trusler som terrorisme, ekstremisme, organisert kriminalitet og cybertrusler».
Araghchi kommer med forespørselen etter en 12-dagers israelsk luftkrig mot Iran. I et overraskelsesangrep den 13. juni deaktiverte Israel mye av Irans luftforsvar, noe som tillot israelske krigsfly å bombe den islamske republikken gjennom hele konflikten. Over 1,000 mennesker ble drept, inkludert topptjenestemenn, atomforskere og sivile. I tillegg ble tusenvis skadet, inkludert Irans president Masoud Pezeshkian.
Før han ba SCO om å utvikle sikkerhetsbånd, forklarte Araghchi at internasjonal lov forbød den israelske aggresjonskrigen. «Den israelske aggresjonen mot Iran var et klart brudd på artikkel 2, paragraf 4, i FN-pakten og utgjorde en væpnet aggresjonshandling. Enda verre, denne aggresjonshandlingen har gitt et dødelig slag mot diplomatiet, rettsstaten og det nukleære ikke-spredningsregimet».
«Angrepene utført av USA og Israel mot fredelige atomanlegg, var et åpenbart brudd på Ikke-spredningsavtalen (NPT), en rekke resolusjoner fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og FNs sikkerhetsråds resolusjon 487, som eksplisitt fordømmer og forbyr angrep på atomanlegg under byråets sikkerhetskontroll». Han la til: «Ingen juridisk regel tillater fredelige atomanlegg under sikkerhetskontroll å bli mål for angrep, utelukkende basert på politiske spekulasjoner».
Før Israel lanserte overraskelsesangrepet engasjerte Washington og Teheran seg i flere forhandlingsrunder, om et program som ville legge til ytterligere sikkerhetstiltak og inspeksjoner av Irans sivile atomprogram.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Iran Calls on China-Led SCO to Develop ‘Collective Security’ Mechanism
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Jeffrey Sachs: End of the Western-Centric World & Rise of BRICS
It’s Already A World War. And It Will Get Worse | Russian IR Scholar
Les mer på steigan.no om Shanghai Cooperation Organisation.
Lobbyist som hjalp ultrarike med å unndra seg skatt leder nå Trumps skattekontor
Av skribent - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/lobbyist-som-hjalp-ultrarike-med-a-unndra-seg-skatt-leder-na-trumps-skattekontor/
«Ved å sette en profesjonell skatteunndragelses-konsulent som ansvarlig for skatteloven deres, fortsetter republikanerne å gjøre intensjonene sine krystallklare – denne loven er en gave til milliardærer og store selskaper».
Common Dreams, 15. juli 2025.
En konsernlobbyist som i flere tiår har hjulpet store selskaper og rike amerikanere med å unngå skatt, fungerer nå som det amerikanske finansdepartementets øverste skattepolitiske tjenestemann, en stilling der han vil skrive regler som iverksetter den nylig vedtatte republikanske budsjettloven.
Den rollen er «enormt mektig», skrev The New York Times‘ Jesse Drucker i en mandagsprofil av Ken Kies, som USAs republikansk-kontrollerte senat bekreftet som assisterende finansminister for skattepolitikk, i en avstemning som fulgte partilinjene, i forrige måned. President Donald Trump valgte Kies til stillingen i januar.
Det republikanske budsjettiltaket, som president Donald Trump signerte til lov tidligere denne måneden, inneholder rundt 4,5 billioner dollar i skattekutt, som vil strømme uforholdsmessig til de rikeste amerikanerne i løpet av det neste tiåret, ifølge partipolitisk uavhengige analytikere.
«Ved å sette en profesjonell skatteunndragelses-konsulent til å være ansvarlig for skatteloven deres, fortsetter republikanerne å gjøre intensjonene sine krystallklare – denne loven er en gave til milliardærer og store selskaper, som de Ken Kies har brukt sin karriere på å hjelpe», sa Leor Tal, kampanjedirektør for den progressive advokatgruppen Unrig Our Economy, i en uttalelse mandag.
«Mens familier sliter med stigende priser fra Trumps tariffer og står overfor ødeleggende kutt i Medicaid og SNAP», la Tal til, «fordobler republikanerne innsatsen på å hjelpe de rikeste av de rike, mens arbeidende mennesker betaler prisen».
I sin rolle som lobbyist, med kundeliste som har inkludert Goldman Sachs, Pfizer, Microsoft og andre selskapsgiganter, har Kies bidratt til å sikre store skattelettelser for store selskaper og velstående amerikanere – inkludert i Trumps republikanske skattelov fra 2017, som den nye republikanske budsjettpakken utvider.
«I George W. Bush-administrasjonen presset Mr. Kies, med suksess, på for lovgivning for å gjøre slike offshore-skatteunndragelser enda enklere å utføre. Under Obama-administrasjonen avverget han nok et forsøk på å slå ned på disse strategiene», skrev Drucker mandag. «I 2017, som en del av en omfattende pakke med skattekutt signert av Mr. Trump, lobbyerte Mr. Kies for en ny skattelettelse som gir et fradrag på 20 % til visse virksomheter, som overveldende kommer de rikeste amerikanerne til gode».
Drucker bemerket at Kies i sin nye stilling «vil føre tilsyn med rundt 100 advokater og økonomer ved finansdepartementets kontor for skattepolitikk, et mektig hjørne av den føderale regjeringen».
«Kontoret utsteder forskrifter for å hjelpe regjeringen med å administrere skattelover og gir veiledning som kan gjøre den siste skatteunndragelses-strategien til en gullgruve – eller dødsdømme den», la han til.
Kies fungerte tidligere som administrerende direktør for Federal Policy Group, et lobbyfirma der han «leverte betydelige lovgivningsmessige og regulatoriske resultater for sine klienter, som inkluderer store selskaper, bransjeforeninger og koalisjoner av selskaper med felles mål», ifølge en nå fjernet biografi om Kies.
«Mr. Kies har ledet koalisjonens innsats for å vedta lovgivning som svarer på Verdens handelsorganisasjons kjennelse mot amerikanske selskapsfordeler ved utenlandssalg, for å avverge vedtakelse av bred lovgivning om ‘konsernskatt-beskyttelse’, som vil ha en negativ innvirkning på legitime forretningstransaksjoner, og for å reversere finansdepartementets forskrifter rettet mot ‘hybride’ ordninger av amerikanske multinasjonale selskaper, blant andre prosjekter», sto det i biografien.
Representant Pramila Jayapal (D-Wash.) fremhever Times-profilen til Kies og skrev mandag at Trump-administrasjonen «velter seg i korrupsjon».
«Fem billioner dollar i skattekutt for de rikeste, skrevet og administrert av de rikeste», skrev hun. «På bakgrunn av å frata helsetjenester og mat fra arbeidende og fattige mennesker. Skam dere».
I tillegg til å iverksette Trumps nye republikanske lov, kan Kies bli posisjonert til å bidra til å levere nok en betydelig skattelettelse til de rike.
Washington Posts Jeff Stein rapporterte i forrige uke, at i kjølvannet av vedtaket av budsjettloven fra republikanerne, er høyreorienterte organisasjoner og republikanske lovgivere satt til å presse Trump-administrasjonen, til ensidig og «drastisk redusere hva investorer betaler på deres kapitalgevinster».
«Planen hviler på å endre hvordan finansdepartementet beregner disse skattene», skrev Stein. «De høyest tjenende 1% av amerikanerne, vil motta 86% av fordelene ved å indeksere kapitalgevinster til inflasjon, mens de nederste 80% av inntektstakerne, vil få bare 1% av fordelene, anslo Penn Wharton i 2018».
Representant Brendan Boyle (D-Pa.), den øverste demokraten i Representantenes hus’ budsjettkomité, skrev som svar på Steins rapportering, at «etter å ha sløyd helsevesenet for millioner av amerikanere og vedtatt massive skattelettelser for milliardærer, jobber republikanerne nå med enda FLERE skattelettelser for de ultrarike».
«De er ikke interessert i å slåss for arbeiderfamilier – bare sine rike venner», la Boyle til.
Denne artikkelen er hentet fra Common Dreams:
‘Wallowing in Corruption’: Lobbyist Who Helped Ultra-Rich Dodge Taxes Now Heads Trump Tax Office
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Jeffrey Sachs: End of the Western-Centric World & Rise of BRICS
«This is WORSE than RECESSION – US Economy is in State of Collapse!» – Jeffrey Sachs Warning
På Haag-gruppens krisetoppmøte forsøker over 30 nasjoner å stoppe folkemordet i Gaza
Av skribent - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/pa-haag-gruppens-krisetoppmote-forsoker-over-30-nasjoner-a-stoppe-folkemordet-i-gaza/
Vertsnasjonen Colombias viseutenriksminister sa at deltakerne «ikke bare vil bekrefte sin forpliktelse til å motsette seg folkemord, men også formulere konkrete skritt for å gå fra ord til kollektiv handling».
Common Dreams, 15. juli 2025
Ministerdelegater fra mer enn 30 nasjoner samlet seg tirsdag, i den colombianske hovedstaden Bogotá, for et krisetoppmøte fokusert på «konkrete tiltak» for å få slutt på Israels USA-støttede folkemord i Gaza og andre forbrytelser mot det okkuperte Palestina.
Det to-dagers toppmøtet i Haag-gruppen tar til syvende og sist sikte på å «stoppe folkemordet i Gaza» og ledes av med-lederne Colombia og Sør-Afrika – Columbia brøt diplomatiske forbindelser med Israel i fjor – og Sør-Afrika anla den pågående folkemordsaken mot Israel i Den internasjonale domstolen (ICJ), sammen med rundt to dusin land. Progressive International innkalte først Haag-gruppen i januar, i den nederlandske byen med samme navn, som er hjemsted for både ICJ og Den internasjonale straffedomstolen (ICC), hvis kjennelser koalisjonen er dedikert til å opprettholde.
«Dette toppmøtet markerer et vendepunkt i den globale responsen på erosjonen og bruddet på folkeretten», sa Sør-Afrikas minister for internasjonale relasjoner og samarbeid, Ronald Lamola, i forkant av samlingen. «Intet land er hevet over loven, og ingen forbrytelse vil forbli ubesvart».
Colombias viseutenriksminister Mauricio Jaramillo Jassir sa før toppmøtet: «Folkemordet på palestinerne truer hele det internasjonale systemet. Colombia kan ikke forbli likegyldig i møte med apartheid og etnisk rensing. De deltakende statene vil ikke bare bekrefte sin forpliktelse til å motsette seg folkemord, men også formulere konkrete skritt for å gå fra ord til kollektiv handling».
Denne handlingen inkluderer håndhevelse av ICCs arrestordrer utstedt i fjor, for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Yoav Gallant, hans tidligere forsvarsminister, for påståtte forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Gaza, inkludert drap og tvungen sult, i en krig som har etterlatt mer enn 211 000 palestinere døde, lemlestet eller savnet siden oktober 2023, ifølge Gazas helsedepartement.
Haag-gruppens medlemmer Bolivia, Cuba, Honduras, Malaysia, Namibia og Senegal vil delta på toppmøtet. Algerie, Bangladesh, Botswana, Brasil, Chile, Kina, Djibouti, Indonesia, Irak, Irland, Libanon, Libya, Mexico, Nicaragua, Oman, Pakistan, Palestina, Qatar, Saint Vincent og Grenadinene, Uruguay og Venezuela vil også delta.
Det vil også NATO-medlemmene og USAs allierte Norge, Portugal, Slovenia, Spania og Tyrkia gjøre. I likhet med Israel benekter USA at det er et folkemord i Gaza, til tross for økende internasjonal konsensus blant menneskerettighetsforkjempere, jurister og folkemordeksperter, inkludert noen av de ledende Holocaust-forskerne i Israel og USA.
En talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet – som har sanksjonert ICC-dommere og FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, for å søke ansvarlighet for israelske forbrytelser – sa til Jewish News Syndicate mandag, at USA «sterkt motsetter seg bestrebelser fra såkalte ‘multilaterale blokker’ for å bruke folkeretten som et våpen, som et verktøy for å fremme radikale antivestlige agendaer».
Talspersonen la til at Trump-administrasjonen «aggressivt vil forsvare våre interesser, vårt militære og våre allierte, inkludert Israel, mot slik koordinert juridisk og diplomatisk krigføring», selv om amerikanske allierte deltar på toppmøtet.
Uforferdet av amerikanske sanksjoner er Albanese blant flere FN-eksperter som talte på toppmøtet, som hun hyllet som «den mest betydningsfulle politiske utviklingen de siste 20 månedene».
I forberedte bemerkninger fortalte Albanese – som tidligere denne måneden sa at «Israel er ansvarlig for et av de grusomste folkemordene i moderne historie» – de fremmøtte, at «altfor lenge har internasjonal lov blitt behandlet som valgfritt – anvendt selektivt på de som oppfattes som svake, ignorert av de som opptrer som de mektige».
«Denne dobbeltmoralen har erodert selve grunnlaget for rettsordenen», hevdet hun. «Den epoken må ta slutt».
Ifølge Albanese:
«Verden vil huske hva vi, stater og enkeltpersoner, gjorde i dette øyeblikket – enten vi rygget tilbake i frykt eller reiste oss for å forsvare menneskeverdet. Her i Bogotá har et økende antall stater muligheten til å bryte tausheten og gå tilbake til en lovlig vei, ved endelig å si: Nok. Nok straffrihet. Nok tom retorikk. Nok eksepsjonalisme. Nok medvirkning. Tiden er inne for å handle i jakten på rettferdighet og fred – forankret i rettigheter og friheter for alle, og ikke bare privilegier for noen, på bekostning av utslettelsen av andre».
Den israelske delegasjonen til FN sa til Jewish News Syndicate at «det arrangørene av arrangementet, og kanskje noen av landene som deltok glemmer, er hva som utløste denne konflikten – nemlig slaktingen av 1.200 uskyldige sjeler den 7. oktober og hvordan 50 israelere fortsatt er i brutalt fangenskap hos Hamas i Gaza, den dag i dag».
«Forsøk på å utøve press på Israel – og ikke Hamas, som initierte og forlenger denne konflikten – er en moralsk parodi», la delegasjonen til. «Krigen vil ikke ta slutt så lenge gislene forblir i Gaza».
I tillegg til ICCs arrestordrer for Netanyahu og Gallant har ICJ – som ikke forventes å fatte en rettskjennelse i folkemord-saken på årevis – beordret Israel til å forhindre folkemorderiske handlinger i Gaza, til å slutte å blokkere livreddende humanitær hjelp fra å komme inn på stripen, og til å stanse angrepet på Rafah. Israel har ignorert alle tre ordrene.
«Valget foran oss er skarpt og nådeløst», skrev Colombias president Gustavo Petro i The Guardian, i forrige uke. «Vi kan enten stå fast i forsvaret av de juridiske prinsippene som søker å forhindre krig og konflikt, eller se hjelpeløst på at det internasjonale systemet kollapser under vekten av ukontrollert maktpolitikk».
«Selv om vi kan møte trusler om gjengjeldelse når vi står opp for folkeretten – som Sør-Afrika oppdaget da USA gjengjeldte for Sør-Afrikas sak ved Den internasjonale domstolen – vil konsekvensene av å frasi oss vårt ansvar være alvorlige», fortsatte Petro. «Hvis vi ikke handler nå, forråder vi ikke bare det palestinske folket, vi blir medskyldige i grusomhetene begått av Netanyahus regjering».
«For de milliarder av mennesker i det globale sør som er avhengige av internasjonal lov for beskyttelse, kunne ikke innsatsen vært høyere», la han til. «Det palestinske folket fortjener rettferdighet. Øyeblikket krever mot».
Denne artikkelen er hentet fra Common Dreams:
At Hague Group Emergency Summit, 30+ Nations Seek to ‘Halt the Genocide in Gaza’
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Den ‘globale krigen mot terror’ er over. Terroren vant.
Av skribent - 17. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/den-globale-krigen-mot-terror-er-over-terroren-vant/
16. september 2001, fem dager etter angrepene på New York og Washington, DC, erklærte president George W. Bush: «Dette korstoget – denne krigen mot terrorisme – kommer til å ta en stund. Og det amerikanske folket må være tålmodige. Jeg kommer til å være tålmodig. Men jeg kan forsikre det amerikanske folket om at jeg er bestemt».
Antiwar.com, 14. juli 2025.
Fire dager etter det erklærte president Bush at «krigen mot terror» først og fremst var mot al-Qaida. «Vår krig mot terror begynner med al-Qaida», sa han i en tale til Kongressen og nasjonen, «men den slutter ikke der. Den vil ikke ta slutt før hver eneste terroristgruppe med global rekkevidde er funnet, stoppet og beseiret».
Han beskrev fienden slik:
Denne gruppen og dens leder – en person ved navn Osama bin Laden – er knyttet til mange andre organisasjoner i forskjellige land, inkludert den egyptiske islamske jihad og den islamske bevegelsen i Usbekistan. Det er tusenvis av disse terroristene i mer enn 60 land.
Bush hadde rett i sin vurdering av gruppen.
Et av de landene som al-Qaida-jihadister implanterte seg i var Syria, hvor de fra 2011 – med støtte fra Obama-administrasjonen – forsøkte å styrte den sekulære lederen, Bashar al-Assad, ved å bruke terrortaktikker de hadde blitt godt trent i.
De endret snart navn – men ikke sine striper – og ble Al-Nusra-fronten, ledet av en erfaren jihadist som kjempet mot amerikanske tropper i Irak, ved navn Abu Mohammad al-Jolani. Gruppen hans var kjent for å hogge av hoder. Kanskje til og med amerikanske hoder.
I desember i fjor brakte Jolanis jihadister – med støtte fra USA, Tyrkia og Israel – endelig Assad-regjeringen ned, og raskere enn du kan si «Washington PR-makeover» klippet han skjegget, byttet ut sin taktiske militærklokke med en Patek Philippe World Time Chronograph til 90 000 dollar og erklærte seg selv som president.
Den «siviliserte verden» jublet over demokratiets gjenkomst i Syria!
På deres første møte tidligere i år, i Saudi-Arabia, berømmet president Trump jihadisten Jolani som «en ung, attraktiv fyr» og «en tøff fyr, en fighter, med en veldig sterk bakgrunn. Han har mye potensial, han er en ekte leder».
Dette var en global terrorist, utpekt av USA, med en dusør på 10 millioner dollar plassert på hodet hans, av amerikanske myndigheter. Hans «etterlyst» plakat finnes FORTSATT på X-kontoen til den amerikanske ambassaden i Syria!
Denne uka «fjernet president Trump sanksjonene mot Jolanis Syria på (den israelske statsministeren) Netanyahus forespørsel», og senest i går fjernet USAs utenriksminister Jolanis gamle al-Qaida-avdeling (som hadde gått fra al-Nusra til HTS i løpet av årene) fra den amerikanske terrorlisten.
Som en observatør på X spøkte:
Historien til GWOT (Global War on Terror) begynte i 2001 med at USA invaderte Afghanistan for å grave ut Al Qaida. Det ender tjuefire år senere med at USA anerkjenner en AQ-tilknyttet, som den nye herskeren over Syria.
Ifølge Brown Universitys Cost of War Project, kostet «Global War on Terror» det amerikanske folket minst åtte billioner dollar. Det tok også livet av kanskje en million mennesker.
Og hva fikk vi for alt dette blodet og pengene? I Afghanistan ble Taliban etter 20 år med amerikansk militæraksjon erstattet av Taliban, og i Syria ble en hard motstander av al-Qaida erstattet av … al-Qaida!
Som Jake Sullivan, daværende høyre hånd til utenriksminister Hillary Clinton, skrev til utenriksministeren i 2012: «Al-Qaida er på vår side i Syria». Han spøkte ikke!
Det var skuddet … Her er jakten:
Samme uke som USA fjernet sanksjonene mot Syria, nå styrt av al-Qaida, innførte de sanksjoner mot … FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese!
Hvem er Albanese? Hun er den fryktløse forsvareren av menneskeliv i Gaza, der livet sakte blir utslettet av Israel, med støtte (og våpen) fra den amerikanske regjeringen.
USAs utenriksminister Marco Rubio slo til mot FNs menneskerettighetsforkjemper Albanese med sanksjoner, og skrev:
I dag innfører jeg sanksjoner mot FNs menneskerettighetsråds spesialrapportør Francesca Albanese, for hennes illegitime og skammelige innsats for å få @IntlCrimCourt til handling mot amerikanske og israelske tjenestemenn, selskaper og ledere.
Albanese’ kampanje for politisk og økonomisk krigføring mot USA og Israel vil ikke lenger bli tolerert. Vi vil alltid stå ved våre partnere i deres rett til selvforsvar.
USA vil fortsette å iverksette de tiltak vi anser som nødvendige for å respondere på lov-føring* og beskytte vår og våre alliertes suverenitet. (uthevelse tilføyd)
*(Lawfare er bruken av rettssystemer og institusjoner for å påvirke utenriks- eller innenrikssaker, som et mer fredelig og rasjonelt alternativ, eller som et mindre godartet supplement, til krigføring. Kilde: Lawfare – Wikipedia O.a.)
Hva kan «de tiltak vi anser som nødvendige» være? Det er klart at dette er en fysisk trussel mot Albanese, for å snakke ut mot et massemord som skjer i sanntid, observerbart for alle som ønsker å gjøre det, på våre egne dataskjermer.
Så det er det. Den «globale krigen mot terror» er over. Terrorister har blitt opphøyet av den amerikanske regjeringen til statsoverhoder, og de som uttaler seg mot statsterrorisme trues med «de tiltak vi anser som nødvendige», for å holde kjeft.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
The ‘Global War on Terror’ Is Over. Terror Won.
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Aaron Maté : Netanyahu and Epstein’s Ghost.
Gjengitt fra Ron Paul Institute for Peace and Prosperity.
Daniel McAdams er administrerende direktør for Ron Paul Institute for Peace and Prosperity og medprodusent/medvert i Ron Paul Liberty Report. Daniel fungerte som utenriks-, borgerrettighets- og forsvars-/etterretningspolitisk rådgiver for det amerikanske kongressmedlemmet Ron Paul, MD (R-Texas) fra 2001 til Dr. Pauls pensjonering i slutten av 2012. Fra 1993-1999 jobbet han som journalist basert i Budapest, Ungarn, og reiste gjennom den tidligere kommunistblokken som menneskerettighetsobservatør og valgobservatør.
Daniel McAdams er direktør for The Ron Paul Institute for Peace & Prosperity.