Nyhetsbrev steigan.no 17.05.2023
Biden kan være sjarmerende, men Beijing bør være på vakt mot oppfølgerne
Kina: Valget i Thailand endrer ikke våre forbindelser
De bestiller norsk mat, men vil ikke ta regninga!
Patriotrakettene er heller ikke noe «vidundervåpen» for Ukraina
Støre og Solberg: EUs stattholdere
Fra radikal malersvenn til Støre-adjutant og ideologisk korsfarer
Khmelnytskyi – utslettet Russland granater som inneholdt utarmet uran?
Biden kan være sjarmerende, men Beijing bør være på vakt mot oppfølgerne
Av Bhadrakumar- 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/biden-kan-vaere-sjarmerende-men-beijing-bor-vaere-pa-vakt-mot-oppfolgerne/
Av M. K. Bhadrakumar.
President Vladimir Zelenskys turné til Roma, Berlin og Paris var en suksess, og sikret Ukraina betydelige mengder nye våpen til den lenge varslede offensiven mot russiske styrker. Høyvannsmerket var Tysklands kunngjøring om en ny pakke med militærhjelp verdt anslagsvis 2,7 milliarder euro, som vil være landets største våpenleveranse til Ukraina.
Den tyske pakken inkluderer 30 Leopard-1 A5 hovedstridsstridsvogner, fire nye IRIS-T SLM antiluftrakettbatterier, dusinvis av pansrede personellvogner og andre kampkjøretøyer, 18 selvgående haubitsere og hundrevis av ubevæpnede etterforskningsdroner.
Zelensky sa at viktige avgjørelser om å «forsvare den ukrainske himmelen» ble tatt under samtaler i Italia på lørdag. I sum formidlet Gamle Europa solidaritet med Zelensky på et avgjørende tidspunkt når alle øyne er rettet mot den såkalte ukrainske offensiven som det siste terningkastet.
Forrige uke siterte Newsweek Henry Kissinger som spådde at Ukraina-krigen er i ferd med å komme til et vendepunkt og at han forventer forhandlinger innen slutten av året, takket være nylige anstrengelser fra Kina. Kissinger sa: «Nå som Kina har gått inn i forhandlingen, vil det komme til en slutt, tror jeg, innen slutten av året. Vi vil snakke om forhandlingsprosesser og til og med faktiske forhandlinger.»
Etter alt å dømme har Kina i stor grad utmanøvrert USA når det gjelder Ukraina-krisen. Sist fredag kunngjorde utenriksdepartementets talsperson i Beijing at Kinas spesialrepresentant for eurasiske anliggender, Li Hui, vil besøke Ukraina, Russland, Polen, Frankrike og Tyskland fra og med 15. mai med sikte på å diskutere et «politisk oppgjør» for Ukraina-krisen. Washington ble ikke nevnt som en del av Lis reiserute, men Beijing prioriterte i stedet de europeiske hovedstedene som har oppfordret Kina til å spille en mer aktiv rolle i Ukraina-krisen.
I mellomtiden, ved å ønske Zelensky hjertelig velkommen, har Roma, Berlin og Paris fullstendig ignorert de topphemmelige amerikanske etterretningsdokumentene som nylig har blitt lekket, som fremstilt den ukrainske presidenten som en løs kanon på dekk som sier en ting offentlig og en helt annen ting privat, en som utgir seg for å være moderat, men i virkeligheten er en innbitt hauk som eskalerer krigen rett inn på russisk territorium, og så videre. Tilsynelatende ser ikke europeiske land ut til å gå med på Washingtons presstaktikk mot Zelenskij for å eskalere krigen til tross for hans alvorlige forbehold med hensyn til Ukrainas militære beredskap.
Men på et parallelt spor er det også tegn til at Washington også revurderer sin tidligere avvisning av kinesisk mekling. David Ignatius ved Washington Post, som har planlagt skiftet, utstråler optimisme i sin siste spalte om at de 10 timer lange «intense møtene» spredte seg over 10.-11. mai i Wien mellom USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan og Kinas politbyråmedlem Wang Yi «så faktisk ut til å skape et rammeverk for konstruktivt engasjement.»
Ignatius anslår at «noe felles rom ser ut til å ha dukket opp under de lange, detaljerte diskusjonene mellom Sullivan og Wang … De ser ut til å ha funnet et språk for supermaktsdiskusjoner, som det som en gang eksisterte mellom USA og både Russland og Kina, men som har gått tapt.»
På den annen side har Beijing satset på at Tyskland, Frankrike og Italia som prioriterer utvinnings- og vekstutsiktene til økonomiene sine og håper å styrke de økonomiske relasjonene med Kina for nettopp å styrke økonomien – og er derfor tilbøyelige til å føre en utenrikspolitikk som er forskjellig fra USAs relativt ekstreme politikk.
Faktisk kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron fredag at det kinesiske konsernet XTC New Energy Materials vil opprette et joint venture med franske Orano innen batterisektoren i den nordfranske havnebyen Dunkerque med en forventet investering på 1,63 milliarder dollar. Satsingen forventes å skape rundt 1700 arbeidsplasser.
Når det er sagt, er Ignatius en innflytelsesrik spaltist med lang erfaring med å overføre det amerikanske etablissementets diplomatiske signaler. På sitt mest åpenbare nivå fremhever spalten hans i dag en stor grad av iver fra Biden-administrasjonens side til å engasjere seg med Kina angående Ukraina, noe som kan ha følger for forholdet mellom USA og Kina.
Biden-administrasjonen ser også ut til å ha håp om at den ved å engasjere seg med Kina kan skape forskjeller mellom Beijing og Moskva og drive en kile inn i den kinesisk-russiske alliansen. Ignatius hevder at Moskva så med «redsel» på Sullivan-Wang diskusjonene i Wien.
Biden-administrasjonens reviderte hypotese er at Kinas mål og prioriteringer i Ukraina-situasjonen i bunn og grunn er i strid med Kremls, og derfor er den smarte tingen å gjøre å forlate Washingtons direkte avvisning av Xi Jinpings fredsinitiativ mot Ukraina eller beklage Kinas støtte til Russland. I stedet vil man posisjonere USA som en samarbeidende samtalepartner om fredsskaping og dytte frem Beijing til å legge press på Moskva for å inngå kompromisser.
I bunn og grunn er antagelsen her at Russland fortsatt kan bli isolert på det geopolitiske sjakkbrettet.
Men det store spørsmålet gjenstår: Er Biden-administrasjonen i stand til å overvinne den innflytelsesrike opinionen i USA som også tilfeldigvis er i allianse med topptjenestemenn i Ukrainas maktkorridorer?
Ivo Daalder, tidligere amerikansk NATO-ambassadør (i Obama-administrasjonen) og for tiden president for det innflytelsesrike Chicago Council on Global Affairs, skrev en hardtslående kronikk i dag i Politico etter et besøk i Kiev at «Putins strategiske fiasko vil bare være komplett hvis Moskva forstår at Ukraina er permanent tapt – tapt fysisk, økonomisk, politisk og strategisk. Og å sikre at fiasko bør være det endelige målet – ikke bare for Ukraina, men også for Vesten.»
Hans tese er at det strategiske argumentet for å inkludere Ukraina i Vesten går til kjernen av den nåværende konflikten, og ethvert alternativ vil bare forlenge konflikten og utgjøre nye sikkerhetsutfordringer for det vestlige alliansesystemet. Nå, hvordan skal en slik integrasjon oppnås?
Daalder foreslår: «Selv uten en formell slutt på krigen, enn si ekte fred, må USA og andre NATO-land gjøre det klart at de er forpliktet til Ukrainas sikkerhet og at de vil utforske midlertidige ordninger – akkurat som de gjorde for Finland og Sverige – til det blir et fullverdig medlem.»
Mens medieoppmerksomheten er på begynnelsen av den såkalte motoffensiven fra Kiev, flytter stedet for Ukraina-konflikten seg til NATO-toppmøtet 11.-12. juli i Vilnius, Litauen, som er mindre enn to måneder fra nå, som Zelensky er invitert til.
Zelenskys nåværende Europaturné — han har vært i Finland og Nederland også de siste ukene — kan sees på som oppkjøringen til Vilnius-toppmøtet. Enkelt sagt har forspillet begynt. Det er ikke den ukrainske motoffensiven, dummen! Russland – og Kina – bør regne med noen ekle overraskelser.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
Biden can be charming. But Beijing should be wary of sequels
Fronte della Gioventù Comunista i Roma:
Kina: Valget i Thailand endrer ikke våre forbindelser
Av red. PSt - 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/kina-valget-i-thailand-endrer-ikke-vare-forbindelser/
Som kjent ble det en knusende seier for USAs klienter i valget i Thailand. Partiet Move Forward fikk 36% av stemmene og Pheu Thai 27,7%. Dette har allerede vakt stor begeistring i Washington der man lenge har finansiert og dyrket fram denne opposisjonen.
Hensikten med USAs infiltrasjon og regimeskiftepolitikk i Thailand er naturligvis å skape politisk støtte til USAs kommende krig mot Kina. US battling to swing Thailand away from China.
Kina har satset mye på samarbeidet med Thailand: China-Laos-Thailand freight train completes first heavy-load return trip, og vi skrev 16. mai at det er ikke gitt at dette samarbeidet blir brutt på grunn av valgskredet.
Kina: Business as usual
Og dette later til å stemme.
Den offisielle kinesiske avisa Global Times tar dette med stor fatning og later til å være overbevist om at samarbeidet mellom Thailand og Kina vil gå som før:
Hovedårsaken til denne dramatiske endringen i det politiske landskapet er den yngre demografiske strukturen til velgerne og endringer i politiske og sosiale trender, sa eksperter. I dette parlamentsvalget var det mer enn 52 millioner stemmeberettigede, hvorav over 70 prosent var under 40 år. Unge velgere søker endring og krever politisk reform, påpekte eksperter, og Move Forward Party har foreslått flere politiske planer som tar sikte på å forbedre velferden til unge velgere som svar på deres reformkrav.
Men uavhengig av resultatet av parlamentsvalget, vil ikke forholdet mellom Kina og Thailand bli påvirket, sa Ge Hongliang, direktør for Kina-ASEAN Maritime Security Research Center ved Guangxi University for Nationalities, til Global Times mandag. Selv om det er sant at forskjellige regjeringer og ledere kan få til mindre justeringer på visse områder, har ikke det overordnede rammeverket for Kina-Thai-samarbeidet endret seg. «Tross alt er forholdet mellom Kina og Thailand på alle felter, enten det er innen økonomi, transportinfrastruktur, investeringer eller militæret, veldig nært,» sa Ge.
Dessuten er det store forventninger i Thailand til byggingen av Kina-Thai-jernbanen. «Slike høykvalitets Belt and Road Initiative-prosjekter gjør det mulig for forholdet mellom Kina og Thailand å utvikle seg jevnt. Det er fortsatt et stort potensiale for samarbeid mellom Kina og Thailand innen kulturutveksling og internasjonalt reiselivssamarbeid. Derfor, uansett hvem som kommer til makten, vil de forstå viktigheten av å konsolidere forholdet mellom Kina og Thailand og dets betydning for Thailand, sa Ge.
Ut fra den pågående valgkampen å dømme handler det mer om økonomi, og dette kan stimulere det langsiktige økonomiske og handelsmessige samarbeidet mellom Kina og Thailand, sa Xu.
Kina og Thailand store handelspartnere
Jernbaneprosjektet Kina-Thailand vil strekke seg 873 km – fra Kunming i det sørvestlige Kina til Bangkok i Thailand – med tog som har hastigheter på opptil 250 km/t.
Det er en viktig del av Beijings belte- og veiinitiativ, da det vil være et nøkkelledd i den «sørlige korridoren» som forbinder Kina med Sørøst-Asia. Den vil passere gjennom thailandske byer inkludert Chiang Mai og Nakhon Ratchasima og vil koble seg til andre transportnettverk i regionen som Laos-Kina Railway og Malaysia-Singapore High-Speed Rail.
De bestiller norsk mat, men vil ikke ta regninga!
Av Romy Rohmann - 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/de-bestiller-norsk-mat-men-vil-ikke-ta-regninga/
Dette uttalte Svend Martin Håland, leder for 13 Bondelag på Jæren på NRK Dagsnytt 16. mai etter at staten blei enig med Norges Bondelag om en ny jordbruksavtale i går.
Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg mener jordbruksavtalen bare understreker at staten ikke tar norsk matproduksjon på alvor.
Etter pressekonferansen hvor leder av Bondelaget og Sandra Borch la fram den framforhandla avtalen var det ikke rolig i media og på sosiale medier.
På pressekonferansen presenteres en avtale og Landbruks- og Matminister sier i sin innledning bla dette, som hun beskriver som Regjeringas politikk:
Regjeringa har prioritert jordbruket høyt
Regjeringa vil drive en politikk som bidrar til mer norsk matproduksjon og ikke minst for norsk matvareberedskap
Et lønnsomt norsk landbruk er et fundament for økt sjølforsyningsgrad
Matproduksjon kan ikke slås av eller på når behov brått oppstår, det krever lønnsomhet i næringa over tid
Pressekonferansen kan du se her:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/jordbruksavtale-som-styrker-norsk-matproduksjon/id2977589/
Sjølve avtalen kan også leses på regjeringas hjemmesider, samme sted.
Tirsdag den 16.mai blei staten og Norges Bondelag enige om en ny jordbruksavtale, avtalen har ei ramme på 4,15 milliarder kroner.
Årets jordbruksoppgjør vil føre til økt inntektsgap mot resten av samfunnet, sier leder i NBS, Tor Jacob Solberg til Nationen og han sier videre:
Vi registrerer at det trekkes fram satsing på investeringsmidler. Regjeringa staker ut en kurs der du ikke skal kunne klare deg som bonde, men du skal få penger til å bygge ulønnsomme fjøs.
Solberg understrekte tirsdag ettermiddag at han ikke har fått tid til å gå ordentlig inn i tallene ennå, og uttaler seg på bakgrunn av den økonomiske rammen. Han er likevel bare enda sikrere på at det var rett å ikke lande på en felles enighet med Bondelaget i forkant av kravet.
Vi har en totalt ulik virkelighetsforståelse om hva som skal til. Vi mener det er penger på bondens konto som styrer om det er optimisme eller ikke.
En stor andel av de 111.000 kronene per årsverk som avtalen sikrer, er ifølge NBS «luftpenger». Tallgrunnlaget for forhandlingene var hovedårsaken til bruddet mellom de to bondelagene, og bakgrunnen for at Solberg mener at resultatet av avtalen er at inntektsgapet øker.
Jeg kunne aldri satt navnet mitt på denne avtalen her, så at vi brøt med Bondelaget fremstår som en god beslutning.
Han er ikke aleine om denne oppfatninga og får støtte fra andre i organisasjonen, Nationen skriver:
Gunnar Haugo er en bonde som driver med sau, geit og ku.
Jorda er vanskelig å drive siden jordene ligger på 25 forskjellige steder. Landskapet er bratt og vanskelig å drive. geit
Melkebonde Gunnar Haugo fra Rauland hadde større forhåpninger for årets jordbruksoppgjør. Foto: Siri Juell Rasmussen
– Solberg har voldsom støtte hos oss, sier melkebonden Gunnar Haugo på Rauland. Han er nestleder i NBS’ lokallag i Vest-Telemark. Han mener at de små- og mellomstore brukene kommer dårlig ut av avtalen.
– For meg ser det ut som de store får mest og de små får minst, forteller Haugo.
Han tror det også er mange i lokallagene til Bondelaget som hadde forhåpninger om et bedre oppgjør i år, med Senterpartiet i regjering og de store løftene i Hurdalsplattformen.
– Det var sikkert et stort press for Gimming, men jeg hadde håpet at Bondelaget i starten hadde kommet Småbrukarlaget litt mer i møte, slik at man kunne forhandlet sammen helt til slutt.
https://www.nationen.no/solberg-kunne-aldri-satt-navnet-mitt-pa-denne-avtalen/s/5-148-362706
Vi har tidligere skrevet her på steigan.no om at når disse forhandlingene er avsluttet vil proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget, dette skjer i slutten av mai.
https://steigan.no/2023/04/jordbruksoppgjoret-er-hurdalsplattformen-dod/
Før resultatet var ferdig uttrykte flere av stortingspolitikerne tilhørende partier som Regjeringa vanligvis søker støtte hos skepsis til at Regjeringa valgte å gå videre med forhandlingene bare med NB.
Nå spørs det om disse er fornøyde med avtalen og mener den gir landbruket det løftet som var lovet i Hurdalsplattformen.
Næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, advarte mot at det historiske bruddet ikke må bryte med de kravene til jordbruksoppgjøret som Stortinget allerede er enige om.
Fylkesnes viser til at Stortingsflertallet tidligere har blitt enige om at regjeringa skal levere en tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.
Selv om staten nå ikke forhandler videre med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, må jordbruksforhandlingene følge opp føringene Stortinget har gitt for jordbrukspolitikken, påpekte Fylkesnes.
Vi forventer at regjeringa følger opp den enigheten som ligger til grunn fra Stortinget om hva som skal være førende for staten i jordbruksoppgjøret. Økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet. Og det haster, fortsetter Fylkesnes og advarte:
Det at bøndene ikke får det inntektsløftet de er forespeilet vil gjøre at vi får store problemer i landbruket framover. Det er ikke i tråd med det Stortingets mål for jordbruket, matsikkerheten, distriktspolitikken og den bærekraftige utviklingen verden trenger å se.
SV var ikke det eneste partiet som kommenter at Staten bare har valgt å gå videre med forhandlingene med BL.
Geir Jørgensen i Rødt ba Borch ta hva han kaller «politisk ansvar».
NBS er en organisasjon som har styrket seg betydelig i medlemstall siden sist. Selv om det er mulighet i jordbruksavtalen til å forhandle med kun én, er det direkte uklokt. Jeg forventer at Sandra Borch også forhandler med NBS og tar de inn til samtaler i kommende uker, sier han til Nationen.
Situasjonen er betegnende for hvor vanskelig det er i norsk jordbruk, og hvor stor avstand det er mellom den jevne bonde uavhengig av faglag, og det som er virkeligheten.
Jørgensen var kritisk til at Borch enda ikke har levert på Stortingets krav om inntektsutjevning.
Det inntektsløftet bonden har blitt lovet er ikke kommet. Her må man velge å se hele landbruket under ett og å samtale med begge. Begge organisasjonene har rimelige krav som regjeringa må forholde seg til.
Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne var også tydelig på hva han mener og retter en lignende advarsel til landbruksministeren også i Nationen.
Han var spent på hvordan Borch vil ivareta synspunktene til NBS videre i forhandlingene.
Stortingspolitiker Alfred Bjørlo i Venstre går også ut med Støtte i NBS, og sier at vi trenger en
mye mer grunnleggende diskusjon om norsk mat og landbrukspolitikk.
Han viser til at NBS på sine nettsider oppgir at jordbruksoppgjøret handler om mer enn bondens inntekt, og viser til regjeringas mål om økt selvforsyning av mat, styrket matsikkerhet, god dyrevelferd og bærekraftig produksjon.
Vi skreiv den gang: Når den framforhandlede avtalen og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai bør den være god, og i tråd med Hurdalserklæringa, ellers kan det vel hende at den verken får støtte fra SV, R, MDG eller V og det vil jo by på problemer for regjeringa. Det er ikke lett å spå hva som kan skje dersom Regjeringa vil måtte søke støtte fra Høyre for å få avtalen i havn.
Og hva er reaksjonene fra disse partiene nå, Nationen skriver:
SV er lunken til jordbruksoppgjøret. Avtalen oppfyller ikke kravet om økt selvforsyning, advarer Rødt, MDG og Frp. Venstre truer med å sette bremsene på i Stortinget.
Staten og jordbruket er enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent, eller 4,15 milliarder kroner. Det er rundt 850 millioner fra det staten opprinnelig tilbød.
I forkant hadde stemmer på grasrota i Sp og stortingsrepresentant Geir Inge Lien (Sp) sagt at de gjerne skulle ha sett 5-tallet i den endelige summen.
Det kan se ut som både grasrota og KrF ikke er helt fornøyd heller med resultatet.
Jeg skulle ønske at staten hadde strukket seg litt lenger, sier Olaug Bollestad, KrF-leder og tidligere landbruksminister.
Hun stusser også over at direktetilskuddet for bønder som får barn ikke ble en del av oppgjøret, i form av et direktetilskudd på 50.000 kroner.
Bondelaget og staten har kommet fram til en tetting av inntektsgap på 60.000 pr.årsverk.
Hvor langt kommer man med det?
60.000 er et stykke, men med prisstigning, rentene som har økt og kostnadene som har steget, så unner jeg bøndene minst det, sier Bollestad, og legger til:
Nå må opptrappingsplanen komme fortere enn svint.
Hun sier at KrF vurderer å stille et løst forslag i Stortinget under behandling av jordbruksoppgjøret for å presse fram en opptrappingsplan.
Nationen skriver videre:
SV spiller en nøkkelrolle for jordbruksoppgjørets skjebne, ettersom regjeringen har forpliktet seg til å forhandle med partiet før de eventuelt søker flertall sammen med andre.
Jeg er skeptisk. Dette står veldig langt unna hva bøndene ønsket, og hva vi veit må på plass for å få til en reell inntektsutjevning for bonden, skriver Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i en SMS til Nationen.
I fjor skapte SV mye oppstyr da partiet varslet at de ikke ønsket å støtte jordbruksavtalen i Stortinget. Avtalen levde ikke opp til målene om økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet, mente Fylkesnes den gang.
Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson i Venstre, truer med at partiet vil sette bremsene på og ikke støtte jordbruksavtalen i Stortinget, med mindre oppgjøret viser seg å sette fart i en kursendring.
– Det kommer an på om det er et oppgjør som viser en bærekraftig retning i jordbruket, eller om det bare er at bøndene skal stenge enda litt fortere et år til, med en stadig mer intensiv produksjon, på kollisjonskurs med et mangfoldig landbruk med variert bruksstruktur og mer grøntproduksjon, sier han, og legger til: Da er dette ikke godt nytt.
Hva betyr det, at dere vil sette bremsene på i Stortinget?
Ja, det vi skal huske på at flertallet på Stortinget i fjor ga regjeringen klar beskjed om ny kurs i landbrukspolitikken.
MDGs Rasmus Hansson sier Sandra Borch snakker om jordbruksoppgjøret som om det var et lønnsoppgjør.
Det er påfallende at en statsråd fra Senterpartiet legger skylda for høye matpriser på bøndene, slik Sandra Borch gjorde i dag. Det er dagligvarekjedenes prissetting og manglende konkurranse i dagligvaremarkedet, og ikke bøndene, som avgjør matprisene, sier han og tilføyer: Det er ikke bøndene som blir milliardærer av høye matpriser, det er eierne av de store dagligvarekjedene, sier han.
Hansson mener det er «høyst uklart» om avtalen ivaretar Stortingets mål for jordbrukspolitikken. Sikrer avtalen 50 prosent selvforsyning? Stopper avtalen den kontinuerlige nedgangen i antall bruk og antall bønder? Er beregningsgrunnlaget for inntektsløftet riktig? Kuttes utslippene tilstrekkelig? Alt dette vil MDG følge opp når jordbruksavtalen skal behandles i næringskomiteen på Stortinget.
I Rødt-leieren, faller oppgjøret ikke i god jord. Dette er et av de dårligste oppgjørene gjennom tidene, sett i forhold til den totale situasjonen for landbruket, sier landbrukspolitisk person Geir Jørgensen.
I dag var leder for Norsk Småbrukarlag klar og tydelig på Dagsnytt 18: Dette er tidenes mageplask, hele næringa er i sjokk. Vi har vært tydelige på hvor alvorlig situasjoner er for landbruket, og blitt lovet en tetting av inntektsgapet og en opptrappingsplan.
Se innslaget her. https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202305/NNFA56051623/avspiller
Norsk Bonde- og Småbrukarlag presenterer sitt alternative tilbud til jordbruksoppgjøret mandag 22. mai kl.09.00 på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet streames.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/kalender/lansering-av-nbs-sitt-tilbud-til-jordbruksoppgjoeret/
Samme kveld blir det orientering om årets jordbruksoppgjør, avtalen og NBS sitt primærkrav for medlemmer og andre interesserte.
Krig som forretningsidé
Av Terje Alnes - 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/krig-som-forretningside/
Ferske tall fra SIPRI viser at bevilgningene til militærvesenet øker voldsomt. Hva om vi flyttet pengene fra krig og opprustning til fred, velferd og internasjonalt samarbeid? I denne videosamtalen med Åse Møller-Hansen fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) diskuterer vi hva som skal til for å snu utviklingen.
For mer enn 60 år siden advarte Dwight D. Eisenhower mot makten til det militær-industrielle komplekset, samrøret mellom våpenindustrien, Pentagon og Kongressen, som han mente var en fare for demokratiet. Siden den gang har makten til dette kompleksets bare økt, og påvirker i dag også hvordan norske politikere tenker.
NATO, som representerer 12 % av verdens folk, står for nesten 60 % av verdens totale militærutgifter. Norge bruker seks ganger mer enn gjennomsnittet av verdens stater på militæret, bare USA bruker mer enn Norge i NATO pr. innbygger. Men dette er langt ifra nok!
Forsvarskommisjonen foreslår at
– Forsvarsbudsjettet hurtigst mulig må løftes med 30 milliarder kroner over gjeldende budsjettbane (budsjettet er på 76 milliarder i 2023).
– Ytterligere 40 milliarder kroner pr. år i ekstrabevilgninger i en tiårsperiode.
– En permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over.
Dette intervjuet ble først publisert av Spartakus.
Patriotrakettene er heller ikke noe «vidundervåpen» for Ukraina
Av red. PSt - 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/patriotrakettene-er-heller-ikke-noe-vidundervapen-for-ukraina/
USA bekrefter at Patriotbatteriet ved Kiev ble truffet av russiske missiler 16. mai 2023. De første meldingene fra Kiev gikk ut på at de hypersoniske russiske missilene ble skutt ned. Det russiske forsvarsdepartementet sier at hypersoniske russiske Kinzhal misssiler ødela Patriot-systemet ved Kiev.
CNN bekrefter at Patriot-systemet ble truffet, men viser til Pentagons forsikring om at det «ble skadet, men ikke ødelagt». Pentagon «vurderer fortsatt omfanget av skadene».
Folk som har sett videoen fra bombardementet sier at de har telt 30 Patriot PAC-3 MSE utskytninger på to minutter. Hvis det er tilfelle og det virkelig var Patriot-missiler alt sammen, så kan den samlede prisen for disse to minuttene ha vært 158 millioner dollar.
Vi tar rimeligvis ikke stilling til detaljene i dette. Og som vi har understreket gang på gang: vi ønsker at denne krigen skal ta slutt og i likhet med Brasil og Kina oppfordrer vi til våpenhvile og forhandlinger om en varig fredsløsning.
Men når kruttrøyken har lagt seg ser det ut til at det er nokså klart at Patriot-systemet er truffet og at det derfor ikke har vist seg å være et slikt «Wunderwaffen», vidundervåpen, som det Vesten og Kiev har villet ha oss til å tro.
Tidsskriftet The National Interest skriver 9. mai 2023:
Patriotmissiler vil ikke redde Ukraina
Taktiske midler kan ikke oppnå disse strategiske målene. Våpensystemer vil ikke vise seg å være avgjørende, men diplomatisk makt kan.
Patriot-missiler har endelig ankommet Ukraina, men virkeligheten lever kanskje ikke opp til hypen. Ukrainske luftvernoperatører har blitt hyllet i trening, men trusselmiljøet som Ukraina står overfor utgjør utfordringer som er skremmende for Patriot-systemet.
Ukraina står overfor trusler som strekker seg over Russlands missil- og dronearsenal. Russlands ubemannede luftsystemer spenner fra rekognoseringsdroner av forbrukerkvalitet til mer sofistikerte iranskproduserte kamikazedroner. Flere klasser av droner kan avskjæres av Patriot, men da blir det både et taktisk og økonomisk spørsmål: Droner kan bruke sin manøvrerbarhet og terrengorientert flymønster til å forbli uoppdaget av Patriot-radarer. Dessuten er det tvilsomt å bruke missiler til 3 millioner dollar per stykk for å ta ut droner som koster flere størrelsesordener mindre.
Patriot-system ble truffet bare to dager etter at et kjempemessig våpendepot gikk i lufta
Som kjent ble NATOs våpendepot i den vestukrainske byen Khmelnytskyi utslettet av russiske missiler. Disse to hendelsen til sammen viser at NATOs drøm om å knekke Russland gjennom å sende stadig mer avanserte våpen til fronten er og blir en urealistisk drøm. Både høyre- og vestrekrigshissere har hausset opp behovet for å pøse milliarder av dollar inn i krigsindustrien for å en eller annen måte sørge for at vasallstaten Ukraina skal ødelegge Russland.
Det eneste de oppnår er flere drepte, mere ødeleggelser og stadig flere skritt i retning av en europeisk storkrig.
Skjønt: edruelige militære har for lengst skjønt hvor vanvittig disse forestillingene er.
Douglas Macgregor: «Enten angriper dere Russland nå, ellers kan dere like gjerne kapitulere»
Man kan også lese oberstløytnant Daniel Davis: Ukraine’s Long-Expected Offensive: Why It Won’t Beat Putin.
Bare i løpet av de siste dagene har en mengde vestlige politiske seniorledere gitt sterke støtteerklæringer til Ukraina og det anstrengte landets varslede offensiv. USAs utenriksminister Antony Blinken, Storbritannias utenriksminister James Cleaverly og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har alle gitt sterkt formulerte støtteerklæringer til Ukraina. Spørsmålet er imidlertid om Vesten kan virkeliggjøre sine løfter.
Det er økende bevis for at Vesten generelt og USA spesielt i resten av 2023 sannsynligvis ikke har tilstrekkelige lagre av nøkkelvåpen og ammunisjon til å matche det som har blitt gitt til Ukraina i løpet av de første 14 månedene av krigen. . Tirsdag kunngjorde USA nok en ladning med militær støtte til Ukraina, denne gangen i form av en pakke på 1,2 milliarder dollar.
Og Davies konkluderer med at Ukraina ikke kan vinne krigen og at vestlige ledere burde begynne å forberede vilkårene for en fredsslutning nå.
Det mest sannsynlige utfallet er at krigen vil fortsette uavhengig av denne offensiven, men over tid vil forholdene fortsette å vippe i Russlands retning. Til slutt vil Kiev sannsynligvis bli tvunget til å søke en forhandlet slutt på kampene. Vesten bør anerkjenne denne sannsynligheten – nå – og begynne å støtte et slikt resultat privat med ukrainske tjenestemenn. Å nekte å iverksette slike handlinger i håp om at Ukraina produserer en stor seier på slagmarken, kan dømme Kiev til en mye verre avtale senere.
Støre og Solberg: EUs stattholdere
Av Ove Bengt Berg - 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/store-og-solberg-eus-stattholdere/
17. mai-feiringa tilslører Norge som EUs og USAs lydrike.
Av Ove Bengt Berg.
Norge feirer sin nasjons sjølstendighet 17. mai — skal det gis inntrykk av. Det synges som ingen andre dager i året for å minne oss om at kong «Sverre talte Roma midt imot», men våre ledere opptrer som utenlandske stattholdere der de ynkelig «Kryper for dei heilage og mektige menn» i EU og USA. Forsøka for et par tiår sia på å gjøre 17. mai om til en FN-dag som motvekt mot feiring av nasjonalt sjølstyre, mislyktes. Feiringa av 17. mai tildekker at Norge styres som USAs og EU-kommisjonens mest underdanige stat med ambulerende stattholdere i Norge, kalt norske statsministre.
Norge — fra «kjempers fødeland» til dagens lydrike
Norge er en av Europas lengsteksisterende stater. Fra de sjølbevisste vikingkongene med kong Sverre på slutten av 1100-tallet gikk det tilbake med det nasjonale sjølstyret. Da erkebiskop Olav Engelbriktsson flykta fra landet i 1536, markerte det slutten på en nasjonal styringsdyktig overklasse. Som danskkongen sa, Norge er nå så forringet av både makt og formue at det ikke er i stand til å underholde «en herre og konge» og må forbli under Danmarks krone «til evig tid». Etter et nasjonalt oppsving på 1800-tallet er nå Norge, særlig fra rundt 1980-tallet, igjen uten antydning til et nasjonalt lederssjikt, villig til å styre på Norges vegne. Det er bare underdanighet av utenlandske interesser, som en husmann i egen stat.
EU-kommisjonens mest underdanige stat
Norge har i to folkeavstemninger sagt nei til EU-medlemskap. Likevel har flertallet av norske politikere på autoritært vis satt folkets vilje i folkeavstemningene til side og meldt Norge inn i EU via EØS-avtalen.
I Grunnlovens § 1 heter det at «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike. …» Som et lite land blant mektige europeiske land må vi ta hensyn til mektigere stater. Men en sjølstendig stat burde kunne vedtatt lovene sine sjøl, ikke bare videresendt EU-direktivene inn i lovsamlinga. Andre EU-stater bøyer seg ikke så ynkelig som Norge.
Stortinget – EU-kommisjonens postkasse
Før underskriftene i EU-kommisjonen er fullførte, har Norge, som ikke-medlem, alt gjennomført vedtaket. Som innføring av EUs helsetrygdkort. For å smiske seg inn som den flinkeste, en som ikke en gang er i med i klassen. Formelt.
EU-kommisjonen har gjennom EØS-avtalen tvunget Stortinget til å si ja til 13 000 direktiver, forordninger og andre EU-regler. EØS-avtalen gjelder all form for politikk som vi gjennom EØS-avtalen har gitt til EU-kommisjonen. Ikke bare er det imot grunnloven første paragraf om Norge som et fritt og sjølstendig rike, det er også imot Grunnlovens § 115 som bare tillater tilslutning til at en internasjonal organisasjon «på eit sakleg avgrensa område får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova». EØS-avtalen gjelder absolutt alle samfunnsspørsmål.
EØS-avtalen — et nasjonalt tapsprosjekt
Ikke tjener Norge penger på EØS-avtalen heller. Handelen av fastlandsvarer har mellom 2011 og 2021 gått med et årlig underskudd på mellom 100 og 160 milliarder kroner. EUs stattholdere og deres tjenere hevder at Norge nærmest går konkurs uten EØS-avtalen. Det Jonas Gahr Støre og Erna Solberg & co med hjelp av mediene prøver å holde skjult, er at 95 prosent av EUs import ikke kommer fra de tre EØS-landa, men at 150 land handler med EU — uten EØS-avtale.
Hele oljeformuen satsa i naivt veddemål
« …vi har veddet hele vår gass- og oljeformue på at politikere i andre land respekterer våre rettigheter som investor. Oljefondet er i bunn og grunn en enorm tillitserklæring fra Norge til de landene vi investerer i.»
Dette skriver Terje Erikstad i Dagens Næringsliv 16. mai 2023. I forbindelse med USAs store gjeld, og mulighetene for at USA ikke vil eller kan betale statsgjelda si. Eller om det blir internasjonalt krakk. Da forsvinner oljefondet. Mens andre land bruker oljeinntektene på å sikre nasjonens verdier på kort og lang sikt som varig infrastruktur, kaster Norge bort hele oljeformuen for å innynde seg hos andre mektige stater og store verdenskonserner. Vil de ikke betale tilbake eller går konkurs, forsvinner det som kunne vært varig infrastruktur som dogg for sola.
Produserer strøm til 12 øre, kjøper med glede EU-strøm til 10 kroner
En av Norges stattholdere, Jonas Gahr Støre, for skreiv på sin Facebook-side 22.03.2018:
«Det har vært påstått at Norge med dette setter eierskapet til energiressursene våre i spill, overdrar suverenitet til å styre dem til EU og at energiprisene vil stige. Jeg vil på det sterkeste si; Arbeiderpartiet ville aldri på vilkår gått med på en avtale som hadde slike konsekvenser.»
Strømprisene har gått fra rundt 35 øre kWtimen de siste ti åra, til opp mot 10 kroner kWt. Og det vil Støre med toppkarakterer fra eliteuniversitet i Paris få oss til å tro at han ikke visste!
Prisene fastsettes ikke på en børs mellom kjøper og selger, men bare mellom selgere. Og det er selgeren med den høyeste prisen som får «budet».
Sjøl norske strømdirektører kryper stattholderne for
Stattholderne kryper ikke bare for de utenlandske mektige. Få nasjoner har så stor offentlig sektor som i Norge. Likevel tør ikke EUs stattholdere i Norge ta over styringa av energibransjen. Den overlates til direktører som sjøl bestemmer lønna si, og lar eierne — staten, fylkene og kommunene — gi fra seg styringsretten og penga de tjener på den offentlig eide strømproduksjonen.
Har makt, tør ikke bruke
Norge er en stor leverandør av energi, grunnleggende for all samfunnsvirksomhet. Det grønne skiftet i EU er muliggjort med norsk fossil energi, gass. Eksportverdien tilsvarer utslippskutt i EU, særlig i Tyskland, til ikke mindre enn 300 milliarder kroner hvert år. Denne makta tør ikke de norske stattholderne bruke. De bare fortsetter å krype, i Jakob Sandes ord: «bukkar og skrapar — krøkjer … rygg for den mektige mann, so djupt som ein skattetyngd bonde.»
Fortsatt ynkelig kryping
Heller ikke 17. mai 2023 vil bli en dag for gjenreisning av nasjonalt sjølstyre som grunnlag for internasjonalt samarbeid.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Les også:
Hvorfor er Norge hansken som passer på USAs hånd?
Fra radikal malersvenn til Støre-adjutant og ideologisk korsfarer
Av Pål Steigan - 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/fra-radikal-malersvenn-til-store-adjutant-og-ideologisk-korsfarer/
Jonas Bals var radikal malersvenn og ble tillitsmann for bygningsarbeidere i LO og var rådgiver for Fellesforbundet før han tok heisen opp i apparatet og ble rådgiver for Arbeiderpartiet og adjutant for Jonas Gahr Støre. Hvis noen skulle skrive en hagiografi (helgenfortelling) om Støre, ville valget helt naturlig falle på Jonas Bals.
Nå har han begått en bokanmeldelse i avisa Klassekampen som får sindige forskere til å himle med øynene og lure på hva et så middelmådig arbeid har i en seriøs avis å gjøre. De som har reagert på anmeldelsen er blant annet Øyvind Østerud, Janne Haaland Matlary og ikke minst Tormod Heier, som på en positiv og mild måte plasserte Bals som den useriøse skribenten han er.
Se Heier og Bals i debatt på Dagsnytt 18. Det er en sann fryd. På vennlig vis feier Heier gulvet med Bals: https://tv.nrk.no/…/dagsn…/202305/NNFA56051523/avspiller
Øyvind Østerud skriver i et tilsvar til Bals:
I Bokmagasinet i Klassekampen 13. mai har Jonas Bals en omtale av boka «Krigen i Ukraina» som 17 forfattere fra ulike fagfelt har skrevet. Han avlegger også meg en visitt: «Øyvind Østerud skriver på sin side at ‘Betydelige grupperinger i det østlige Ukraina var negative til Euromaidan.
Mange støttet paramilitære opprørsgrupper som raskt fikk støtte og oppmuntring av russiske kampenheter og forsyninger’». Så fortsetter Bals: «Denne kamuflerende språkbruken er godt kjent og mye brukt, men burde ikke få stå uimotsagt som her.»
Jeg har noen spørsmål til ham. For det første: Ligger det en insinuasjon i dette? Hva mener han at jeg kamuflerer? Han får komme ut i åpent lende og uttrykke seg i klartekst.
For det andre: Hvordan mener Bals at disse to setningene fra meg burde vært motsagt? Hvor ligger feilen og hvilke kilder sitter Bals på?
«Hvor ligger feilen og hvilke kilder sitter Bals på?»
Jeg kan fortelle leserne at jeg hadde en henvisning og en kilde for disse to setningene som Bals utelater i sitatet. La meg gjengi den henvisningen jeg gir. Jeg viser til den britiske militæranalytikeren Lawrence Freedman som skrev to inngående fagartikler om krigen i Donbas i tidsskriftet Survival i 2014, og som utga boka «Ukraine and the Art of Strategy » i 2019.
Jeg har sidehenvisninger i fotnoten også. På side 90–91 i boka viser Freedman til detaljerte meningsmålinger i mars 2014 og sier at «The polling also confirmed the image of a deeply divided country, with Western and Central Ukraine sympathetic to Euromaidan and its demands while Southern (still including Crimea and Sevastopol) and Eastern Ukraine were generally unsympathetic». Videre sier han at «Demonstrations and occasional occupation of government buildings by anti-Maidan forces appears in Eastern Ukraine from early on». Og ytterligere en rekke detaljer om stemningen blant russisk-orienterte folkegrupper i øst, ikke minst i tilknytning til språkspørsmålet som ble mer akutt i kjølvannet av Maidan-opprøret, med regelrette slagsmål i parlamentet. De ulike opprørsmilitsene mot den nye regjeringen i Kyiv sprang ut av denne stemningen, som Freedman konkretiserer i de to tidsskriftartiklene. Freedman sier også at den russiske posisjonen ikke var så sterk i Donbas som den hadde vært på Krym, men det sier heller ikke jeg.»
Bals må enten mene at jeg gir en feilaktig henvisning til Lawrence Freedman eller at han selv har mer pålitelige kilder enn Freedman om situasjonen i det østlige Ukraina vinteren 2014. La meg høre, uten tilsløringer og utenomsnakk, hva Bals har å fare med.»
Dagsavisen: Janne Haaland Matlary fillerister bokanmelder Jonas Bals
– Det er helt absurd hva Bals insinuerer og skriver i denne groteske anmeldelsen, mener Matlary, en av mange medforfattere til boka.
I en anmeldelse hos Klassekampen lørdag fikk boka totalslakt, både for språk og for innhold. Det går ikke upåaktet hen.
– Seriøse folk som leser denne bokanmeldelsen, rister bare på hodet. Slike «anmeldelser» ødelegger for avisens seriøsitet og nivå. Jeg kan ikke forstå hvordan Klassekampen kan trykke en slik anmeldelse, som er så til de grader ubalansert, sier Matlary til Dagsavisen.
Tamt forsvar fra Klassekampen
Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal synes slakten av boka er hard, mens forsvarer at den ble trykket.
– Jonas Bals har vært vår anmelder gjennom mange år, og dette er hans ærlige mening om boka. Det er mange bidragsytere til boka, i tillegg til Haaland Matlary, og noen synes han er ok, og andre helt skandale. At det er en hard slakt av boka, er det ingen tvil om, sier Skurdal.
Redaktør Skurdal bommer på poenget. Spørsmålet er ikke om Bals har vært anmelder i mange år eller ei. Poenget er at han her har drevet et anmelderi so er en korsfarer verdig. Vi tviler ikke på at Bals har skrevet «sin ærlige mening om boka». Men så usaklig og uprofesjonelt innlegget er, burde det ha vært behandlet som et leserinnlegg og ikke som om det var en seriøs anmeldelse i en seriøs avis.
Krigsropet?
Problemet er også at Bjørgulv Braanen og Mari Skurdal har gjort Klassekampen til en kampanjeavis for USAs krig mot Russland i Ukraina og da tåles ikke den typen nyanser og faglig analyse som forfatterne i denne boka representerer. Her skal alle inn på linje og klappe for NATO og Zelenskyj.
Man skal ikke beskylde avisa Klassekampen for å være den skarpeste kniven i skuffen når det gjelder analyse av den pågående krigen mellom USA/NATO og Russland med Ukraina som slaktoffer og slagmark. Det har vært svært vanskelig å skille avisas analyser og kommentarer fra det som kommer fra den øvrige vestorienterte pressa.
Men det spørs om ikke redaktør Mari Skurdal setter en slags ny rekord i sin lederartikkel mot fredsbevegelsen 20. desember.
Under tittelen Feil tidspunkt skriver Skurdal:
Organisasjonen Fredsinitiativet 2022, som demonstrerte foran Stortinget i helga, hadde i tillegg med parolen «Julefred – våpenhvile og forhandlinger nå», som ukrainere i Norge reagerer sterkt på. Det gjør også LO. De mener en våpenhvile vil gi Putin mulighet til å regruppere og forberede nye offensiver. Dessuten vitner ikke den siste tidas terrorbombing av ukrainsk infrastruktur om noen særlig fredsvilje hos russerne. Det er riktig, som Fredsinitiativet hevder, at kriger ender ved forhandlingsbordet. Det betyr ikke at ethvert tidspunkt er riktig for slike forhandlinger, og det må være opp til den okkuperte å bestemme når det er.
I Skurdals og Klassekampens verden begynte krigen i Ukraina 24. februar 2022. At krigen da hadde pågått i åtte år og hadde krevd 14.000 menneskeliv er totalt fraværende i avisas redaksjonelle linje.
En grov retusjering av Vestens rolle
Etter at det er avslørt at Minsk-avtalene bare var spill for galleriet, som utelukkende hadde til hensikt å gi Ukraina tid til å bygge opp sine militære styrker – med NATOs intense assistanse, hadde det vært å forvente at «klassens avis» ikke hadde vært så nådig med Tyskland og Frankrike. Men den gang ei:
Fram til den russiske invasjonen i Ukraina 24. februar i år var det gode grunner for å vektlegge en diplomatisk avtale og legge press på landene som var i posisjon til det for å etablere en forhandlet løsning på konflikten. Lederne i flere land forsøkte også dette, blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz.
Les: NATO ønsket aldri fred i Ukraina – Minsk-avtalene skulle bare kjøpe tid ifølge Merkel
Klassekampens og USAs mål med krigen
Redaktør Skurdal ser ikke, eller vil ikke se, at det USA-innsatte Kiev-regimet faktisk har ført en krig mot de russisktalende opprørerne i Donbass i åtte år. Hun vil heller ikke se at denne krigen er finansiert, støttet og tilrettelagt av «militære rådgivere» fra ikke minst USA og Storbritannia – med Norge som en svært aktiv bidragsyter. For henne handler det bare om at Russland har invadert Ukraina. Alt annet er ikke-eksisterende. Og hun definerer krigens mål svært likt det Washington gjør:
Dersom Norge ble invadert av et naboland, ville vårt første mål vært å få angriperen ut av vårt territorium. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at ukrainere ønsker det samme. De er i sin fulle rett til å kreve at Russland trekker seg ut, eller kjempe for at Russland blir så svekket at en eventuell forhandlet løsning vil tjene Ukrainas sak.
I slutten av april sa forsvarsminister Lloyd Austin at et av Washingtons mål i Ukraina er å se et «svekket» Russland.
I et intervju med CBS erklærte den tidligere amerikanske hærens Europakommandør Ben Hodges: «Du vet, vi er ikke bare observatører som heier på Ukraina her.» Hodges sa at USA burde erklære: «Vi vil vinne.»
Han fortsatte: «Det betyr at alle russiske styrker tilbake til der de var før 24. februar, en langsiktig forpliktelse til full restaurering av ukrainsk suverenitet – det vil si Krim og Donbas – og til slutt bryte ryggen til Russlands evne til å projisere makt utenfor Russland for å true Georgia, true Moldova, true våre baltiske allierte.»
Med andre ord må USAs mål ikke bare være å gjenerobre Krim – territoriet som Russland hevder som sitt eget – men å ødelegge kampkapasiteten til det russiske militæret.
Klassekampens redaktør har i klare ordelag sluttet seg til denne definisjonen av målet for krigen.
Historieforfalskning
En av metodene til krigsvenstre for å begrunne sin støtte til NATOs krig mot Russland er å forfalske historien. Skurdal gir oss de sentrale poengene:
Det er dessuten verdt å minne om at den fredsbevegelsen som i sin tid samlet millioner mot USAs invasjon i Irak, og som Fredsbevegelsen 2022 sier den bygger på, ikke krevde fredsforhandlinger og våpenhvile med USA da krigsutbruddet var et faktum. Da var kravet at USA trakk seg ut, uten forbehold. Slik var det også med krigen i Vietnam, den sovjetiske og den amerikanske invasjonen i Afghanistan og bombingen av Libya: Kravet fra venstresida og fredsbevegelsen var at angriperen skulle trekke seg ut.
(Det er litt uklart hvilken venstreside som mente at hvilken angriper skulle trekke seg ut av Libya, i og med at den var Norges rødgrønne regjering som gikk i spissen for å bombe landet tilbake til steinalderen, men la det ligge et øyeblikk.)
Det er ikke så lite frekt å sidestille Vietnams frigjøringskamp mot USA-imperialismen med den USA-støttede og naziinfiserte Kiev-regjeringas kamp i dag. Klassekampens redaktør ser ikke, eller vil ikke se, at USAs kriger for å erobre mest mulig av det området som tidligere var dominert av eller lå under Sovjetunionen har pågått siden Sovjetunionens sammenbrudd, og at krigene i Afghanistan, Irak og Libya alle er ledd i USA-imperiets kamp for å beholde hegemoniet.
Hadde Klassekampens redaktør sett denne sammenhengen, kunne hun ikke ha unngått å se at NATOs skrittvise framrykking i Øst-Europa og krigen som ble innledet etter statskuppet 22. februar 2014 er en del av det samme. USA og NATO fører krig i Ukraina for å ødelegge Russland. Dessverre har Mari Skurdal gjort Klassekampen til en ivrig klakør for denne politikken, og så ivrig krigstilhenger er hun blitt at hun ikke føler seg for god til å angripe folk som ønsker våpenhvile og fredsforhandlinger.
Les Peter M. Johansen: Det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014.
Illusjoner om krigen fører til at enda flere ukrainere vil dø
Mari Skurdal har samme illusjoner om krigen i Ukraina som Tom Røseth, hovedlærer i Etterretning på Forsvarets høyskole gir uttrykk for i en samtale med avisa VG.
Uavhengig av hva Putin sier eller ikke sier, tror Røseth at de ukrainske styrkene kan klare å ta tilbake deler av de okkuperte områdene.
– Det avhenger av hvor de satser en motoffensiv, forklarer han.
Dette er et uttrykk for en tragisk ønsketenkning som bare bidrar til at krigen forlenges og at enda flere ukrainere kommer til å dø og at enda mer av landet vil bli ødelagt.
I virkeligheten er det slik at sjøl med det samlede Vesten og 100 milliarder dollar i støtte fra Washington er det ingenting som tyder på at Kiev-styrkene, sjøl med leiesoldater og «militære rådgivere» vil kunne oppnå disse målene.
Propagandaen for mer krig er bare til fordel for våpenindustrien og er en ulykke for folket i Ukraina og for verdens folk.
Khmelnytskyi – utslettet Russland granater som inneholdt utarmet uran?
Av Larry Johnson - 17. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/khmelnytskyi-utslettet-russland-granater-som-inneholdt-utarmet-uran/
Russlands luftangrep på den ukrainske byen Khmelnytskyi fanger mye oppmerksomhet på grunn av rapporter om en topp i gammastråler etter flere, massive eksplosjoner. Erfarne analytikere mener at økningen i gammastråling kan være en konsekvens av at de russiske bombene har sprengt britisk ammunisjon med utarmet uran til støv.
Bildet over viser det intakte våpenlageret like utenfor Khmelnytskyi tatt en tid før Russlands angrep. Khmelnytskyi ligger 350 kilometer vest for Kiev, noe som betyr at disse angrepene mest sannsynlig ble utført av kryssermissiler, som Kinzhal eller Iskander. Disse angrepene gir også levende bevis på at Ukrainas anti-missil luftforsvarssystem ikke eksisterer eller er deaktivert i og rundt Khmelnytskyi.
La oss se på noen av videobevisene. Det var minst tre bomber som traff dette våpenlageret. Det første treffet kommer klokken 04:29 (se den første videoen nedenfor, som viser de tre anslagene). Den bomben antente tilsynelatende sekundære eksplosjoner fra ammunisjon og eksplosiver lagret på dette anlegget. Det er en andre eksplosjon registrert klokken 05.07 etterfulgt av en massiv eksplosjon klokken 06.10, noe som resulterer i en svart soppsky som ruver over Khmelnytskyi.
4:29, 5:07 og 6:10
Følgende bilde viser hvordan det så ut etter angrepet. Det store krateret i øvre venstre del av bildet viser et par bygninger og skogteiger ble utslettet. Kanskje dette angrepet, med flere missiler, vil ta livet av den slitne fortellingen om at Russland har gått tom for missiler og skraper bunnen av kassa.
Det er ikke klart om granater med utarmet uran ble tilintetgjort eller ikke. Det som er sikkert er at Ukraina mistet en enorm mengde ammunisjon av ulike typer som ikke enkelt eller raskt kan erstattes. Det er også bemerkelsesverdig at Russland har utført denne typen angrep, ikke alle med samme suksess, på flere steder over hele Ukraina de siste åtte dagene. Uansett hvilke små fremskritt Ukraina har klart på flankene til Bakhmut, kompenserer de ikke for det enorme tapet ved Khmelnytskyi. Dette er en grafisk påminnelse til ukrainerne vest for Kiev om at de er i krig og at ukrainske militæranlegg ikke er trygge.
Denne artikkelen ble først publisert på A Son of the American Revolution:
Khmelnytskyi — Did Russia Vaporize Depleted Uranium Shells?
steigan.no har siden våren 2014 advart mot denne krigen. Som den eneste dagsavisa i Norge går vi sterkt inn for at krigen avsluttes gjennom fredsforhandlinger, slik blant annet Brasil og Kina har foreslått.