Nyhetsbrev steigan.no 17.03.2025

Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!

---

USA bomber Jemen for Israel og rammer sivile – kvinner og barn drept, sjukehus ødelagt

Fem år etter koronakuppet: Ansiktsmasker var også et påfunn uten helseeffekt

Kollapsende imperium: ‘NATO er dødt’

Bryter Norge Svalbardtraktaten?

Vietnam januar 2025 – fra Song Mao til Da Lat og Nha Trang

Når trærne dør, er det på tide å stikke fingeren i jorda!

NATO: Medlemskap for Ukraina er tatt av bordet

Dag Solstad og Jonas Gahr Støre

Hvorfor oppsøke handelskrigen?

USA bomber Jemen for Israel og rammer sivile – kvinner og barn drept, sjukehus ødelagt

Av red. PSt - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/usa-bomber-jemen-for-israel-og-rammer-sivile-kvinner-og-barn-drept-sjukehus-odelagt/

Jemen har erklært at alle amerikanske marinefartøyer i Rødehavet er legitime mål.

En større runde med amerikanske luftangrep som rammet Jemen lørdag drepte minst 53 mennesker, inkludert kvinner og barn, sa Jemens helsedepartement søndag.

Ifølge Jemens nyhetsbyrå SABA var minst fem barn og to kvinner blant de døde.

Ytterligere 98 ble såret av den amerikanske bombingen, og helsedepartementet sa at mange av ofrene var sivile, mens USA hevder at de drepte «flere» ledere av Jemens houthier, offisielt kjent som Ansarallah.

Totalt 40 amerikanske luftangrep ble rapportert å ramme Jemen, primært med fokus på det nordlige Saada-guvernementet. Angrep rammet også den jemenittiske hovedstaden Sanaa og guvernementene Taiz, Ibb, Dhamar, Al Bayda, Marib og Hajjah. Mål som ble rapportert truffet inkluderer kraftstasjoner, boligområder og private boliger, og militære områder i Houthi. Angrepene markerte første gang USA bombet Jemen under den nye Trump-administrasjonen.

Kreftsjukehus ødelagt

Ansarallah slår tilbake

Houthiene kunngjorde søndag at de skjøt tilbake, og den jemenittiske militærtalsmannen Yahya Saree sa at hangarskipet USS Harry Truman var målrettet med 18 ballistiske missiler og kryssermissiler, samt droner. En amerikansk tjenestemann fortalte senere til Reuters at det amerikanske militæret har skutt ned 11 droner skutt fra Jemen og sporet ett missil som sviktet under flukt.

Abdul Malik al-Houthi, leder for Ansarallah, sa at som svar på de amerikanske luftangrepene , vil både amerikanske militære og kommersielle fartøyer i regionen nå bli målrettet av Houthi-missiler og droner.

President Trump kunngjorde starten på bombekampanjen lørdag og sa at houthiene må stoppe sine angrep på skipsfart og amerikanske krigsskip. Ansar Allah har imidlertid ikke siktet mot noen skip på måneder siden den avsluttet angrepene når en våpenhvileavtale ble oppnådd i Gaza tilbake i januar.

I forrige uke kunngjorde houthiene at blokaden av israelske skip trådte i kraft igjen som svar på at Israel kuttet alle hjelpesendinger i Gaza, et åpenbart brudd på våpenhvileavtalen, men gruppen har ikke startet noen angrep siden den gang. Houthiene skjøt nylig ned en amerikansk MQ-9 Reaper-drone som fløy over Jemen eller nær kysten.

Jemen sier at de har angrepet det amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman.

Fem år etter koronakuppet: Ansiktsmasker var også et påfunn uten helseeffekt

Av skribent - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/fem-ar-etter-koronakuppet-ansiktsmasker-var-ogsa-et-pafunn-uten-helseeffekt/

Tidlig på våren 2020 snakket folkehelseekspertene med én tunge om ansiktsmasker. Her er noen påminnelser om deres kollektive visdom:

Når det gjelder bruk av maske, er vårt råd klart: Bruk av maske, hvis du ikke har infeksjon, reduserer nesten ikke risikoen i det hele tatt. Så vi anbefaler ikke det. Professor Chris Whitty, Englands chief medical officer (4. mars 2020).

«For det gjennomsnittlige medlemmet av publikum» er masker «egentlig ikke en god idé … folk kan sette seg i mer risiko enn mindre … Du kan faktisk fange viruset i masken og begynne å puste det inn. Dr. Jenny Harries, Englands assisterende sjeflege (12. mars 2020).

Det globale beviset er at masker i befolkningen generelt ikke fungerer. Professor Jason Leitch, Skottlands kliniske direktør (3. april 2020)

Vi anbefaler ikke masker for generell bruk. Professor Jonathan Van Tam, Englands assisterende sjeflege (3. april 2020)

Ekspertene var så tydelig forent i sin antimaske-holdning at Advertising Standards Agency (ASA) rundt denne tida forbød reklame fra to selskaper på grunn av falske påstander om at munnbindene deres ville beskytte mot koronavirus. Denne intervensjonen fra ASA vant utvetydig støtte fra professor Stephen Powis (NHS Medical Director) som sa: «Ufølsomme foretak som ønsker å maksimere profitten ved å presse produkter som er i konflikt med offisielle råd, er direkte farlige og har med rette blitt forbudt».

Det var tydelig at krav om massemaskering ikke ble vurdert på dette tidspunktet. Så hva skjedde så?

Vi gjengir her en artikkel av Dr Gary Sidley i The Daily Sceptic, 22. desember 2022.

Den lunkne fasen: 7.-20. april 2020

I kjølvannet av den altfor korte perioden med tilregnelighet – da bruk av munnbind i samfunnsaktiviteter ble anerkjent som ineffektivt og sannsynligvis ville gjøre mer skade enn godt – foretok SAGE en periode med innsamling av informasjon, sondering av det akademiske landskapet, tilsynelatende på jakt etter en begrunnelse for utbredt maskering. To uker inn i den første nedstengningen hadde de kanskje en tørst etter flere restriksjoner eller bare reagerte på press fra media om å «gjøre noe». Imidlertid var ekspertenes tilbakemeldinger de mottok mellom 7. april og 20. april, generelt lunkne om den potensielle verdien av å presse masker på friske mennesker.

(SAGE er Scientific Advisory Group for Emergencies, den vitenskapelige rådgivingsgruppa for nødssituasjoner i Storbritannia. Red.)

En rapport (datert 7. april) fra UNCOVER – en gruppe basert på universitetet i Edinburgh – konkluderte fra sin bevisgjennomgang at «Bruk av ansiktsmasker i samfunnet ikke var signifikant forbundet med en reduksjon i episoder av influensalignende sykdom» og at «Maskebruk alene, i fravær av andre forebyggende tiltak, er usannsynlig å være effektiv.» SAGE-referatet fra samme dato refererer også til arbeidet til NERVTAG (New and Emerging Respiratory Virus Threats Advisory Group) som tilsynelatende hadde uttalt at «økt bruk av masker ville ha minimal effekt (når det gjelder å forhindre at den ikke infiserte, generelle befolkningen blir smittet)».

Gitt dette sammenfallende rådet om at munnbind utgjorde en dårlig virusbarriere, aksepterte SAGE-ekspertene nå at ingen ytterligere retningslinjer for bruk av munnbind var indikert? Nei: to dager senere – som registrert i referatet fra 9. april – ba SAGE om mer informasjon, og ba om at NERVTAG produserte et nytt dokument om masker, «inkludert eventuelle aspekter ved atferd» (uthevelse tilføyd) knyttet til dem, «funderes på SPI-B etter behov». Medlemskapet i NERVTAG inkluderte trofaste forkjempere for Covid-restriksjoner som professorene Neil Ferguson, Malcolm Semple og John Edmunds. SPI-B (den atferdsvitenskapelige undergruppen av SAGE) ville ha anerkjent maskenes potensielle kraft for å «dytte» folk i samsvar med folkehelsediktater. Hvis du var innstilt på å søke validering for maskering av mennesker i samfunnet, kan man forvente at disse to gruppene skal levere.

Men kanskje overraskende forble både NERVTAG og SPI-B ikke overbevist om nettofordelene ved rutinemessig bruk av munnbind for friske mennesker.

I NERVTAG-papiret datert 13. april, med tittelen «Ansiktsmasker i samfunnet», var den overordnede konklusjonen: «Samlet sett er det utilstrekkelig bevis for å anbefale universell bruk av ansiktsmasker i samfunnet.» Spesielt oppsummerte de sine politiske alternativer som:

• Universelle munnbind i samfunnet: ANBEFALES IKKE

• Munnbind for alle i korte perioder med uunngåelig nærkontakt: KAN ANBEFALES

• Munnbind i samfunnet for sårbare personer i korte perioder: ANBEFALT

Så bortsett fra de med betydelige eksisterende sårbarheter, var disse ekspertene imot å pålegge generalisert maskering av befolkningen. De viktigste SAGE-referatene fra 16. april gjenspeiler denne konklusjonen, og gjentar funnet om at «Bevis fra RCT-er er ufullstendige angående beskyttelseseffektene av ansiktsmasker når de brukes i husholdnings- eller samfunnsaktiviteter», og reiser ytterligere bekymringer om samfunnsmaskering, inkludert: forsyningsbegrensninger; er det praktisk mulig for transport- og butikkarbeidere å bruke masker en hel dag; og potensialet for å øke ferdighetene rundt andre restriksjoner (for eksempel sosial distansering). Merkelig nok, etter å ha gjentatt disse forskningsresultatene og deres reservasjoner om å pålegge ytterligere maskekrav, forplikter et tillegg til SAGE’s referater fra 16. april å gi revidert maskeveiledning innen uken som begynner 20. april. Videre, innenfor dette tillegget, er det en eksplisitt handling for Chief Medical Officer å produsere «et sammendrag av anbefalinger om bruk av ansiktsmasker som bygger på bevissyntese fra DELVE» [Min utheving]. Kanskje de allerede var klar over pro-maske kavaleriet som kom over horisonten?

I mellomtiden publiserte atferdsvitenskapens «spisse albuer» i SPI-B-gruppen sin artikkel 20. april der de fremhever potensialet for både fordeler og negative resultater ved å anbefale masker i samfunnet. Forutsigbart fremmer de ansiktsmasker som en måte å «demonstrere at et individ er opptatt av andres velferd og vedtar ønskede sosiale normer» – en effektiv håndhever av «ego» og «normativt press», for å bruke atferdsvitenskapens språk. Men i tillegg trekker de oppmerksomhet til noen av de uønskede implikasjonene av maskepåbud, inkludert «negativ evaluering og trakassering av mennesker som ikke bruker ansiktsmasker, noe som fører til splittelse som kan undergrave kollektiv solidaritet». Så dette var langt fra en rungende godkjenning av munnbind i samfunnet.

Så kom DELVE.

DELVE: Maskenes håndhevere

21. april 2020 sendte DELVE et dokument til SAGE med tittelen «Rapport om ansiktsmasker for allmennheten». Gitt det sterke innholdet og tonen i denne gjennomgangen – i sterk kontrast til tidligere analyser fra andre kilder – er det rimelig å foreslå at denne gruppen akademikere, fjernt fra det vanlige beslutningsapparatet mot Covid, primært var ansvarlig for å tvinge munnkurv på det britiske folket.

Med henvisning til en graut av svært selektive laboratorie- og observasjonsstudier, sammen med ville overestimeringer av graden av asymptomatisk overføring og en korrumpering av føre-var-prinsippet (å forutsette at intervensjonen er den trygge, standardposisjonen), ropte DELVE-gruppen til allmennheten om å dekke ansiktene sine med plast og tekstil. Deres hensikt var klar fra første setning i rapporten:

Ansiktsmasker er et viktig verktøy for fremover å håndtere overføring av COVID-19 i befolkningen generelt.

Kjernen i DELVEs feilaktige begrunnelse er å ignorere de konsistente funnene fra randomiserte kontrollerte studier om at samfunnsmaskering ikke oppnår noen merkbar reduksjon i viral overføring, ignorere de utbredte skadene forbundet med massemaskering, og deretter komme med tre usannsynlige påstander:

• Påstand 1: Så mange som 80% av smittsomme mennesker har ingen symptomer. (Dette gjenspeiler i stor grad en manglende erkjennelse av at en asymptomatisk person som tester positivt ikke nødvendigvis er smittsom; Faktisk tyder forskning på at mennesker uten symptomer bidrar svært lite til utbredelsen av en pandemi.)

• Påstand 2: Dråper utgjør en viktig overføringsmåte. (Likevel er det en voksende konsensus om at SARS-CoV-2-viruset hovedsakelig spres av mikroskopiske aerosoler, så å forvente at munnbind skal fungere som en barriere, er som å forvente at et tennisnett skal være ugjennomtrengelig for sand.)

• Påstand 3: Munnbind reduserer spredningen av dråper. (Selv om de gjør det, gjør ugyldigheten av de to foregående påstandene denne i stor grad irrelevant.)

Basert på denne triaden av falske påstander bestemte DELVE seg for å påvirke nasjonal politikk ved å proklamere at «Utbredt bruk av kirurgiske og hjemmelagde ansiktsmasker blant publikum kan ha en betydelig formildende effekt på spredningen av Covid-19». På bakgrunn av DELVE-rapporten sluttet andre grupper med historier om å presse på for tøffere restriksjoner seg til kravet om å maskere Storbritannia. For eksempel rapporterte et dokument fra London School of Hygiene and Tropical Medicine at – basert på egen modellering, intet mindre – at høy overholdelse av ansiktsmaske kunne oppnå en «beskjeden innvirkning» på viral overføring. Den 21. april inkluderte SAGE-referatet en uttalelse om at «Det er nok bevis til å støtte anbefalingen om samfunnsmessig bruk av tøymunnbind.» Deretter, den 25. april, oppfordret British Medical Association regjeringen til å pålegge masker for allmennheten når folk er utenfor hjemmet.

Forutsigbart nok gikk regjeringen med på det. Fra og med 15. juni 2020 ble det påbudt med munnbind på offentlig transport, innendørs detaljhandel og fritidsfasiliteter, og – skammelig nok – på skolene. Unnlatelse av å godta denne statlige tvangen satte britiske borgere i fare for bøter, utelukkelse fra arbeid og deltakelse i hverdagen. Folk ble vanligvis trakassert og hetset for å velge å ikke dekke luftveiene med tekstil eller plast. Basert på tidslinjen beskrevet ovenfor, er det rimelig å konkludere med at DELVE først og fremst var skyldig i å innføre en begrensning som var både ineffektiv og skadelig, samt en grov krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter og friheter.

Men hva er DELVE, denne obskure gruppen som spyr ut halvsannheter og driver mainstream-fortellingen om ansiktsmasker?

DELVE: medlemskap og tilknytninger

DELVE er et initiativ sammenkalt av Royal Society (et britisk vitenskapelig akademi, «dedikert til å fremme fremragende vitenskap til fordel for menneskeheten»). Dette lærde samfunnet med et så høyt mål beskriver DELVE som: «En tverrfaglig gruppe … å støtte en datadrevet tilnærming til å lære av de ulike tilnærmingene land tar for å håndtere pandemien» (sic). Tilsynelatende har arbeidet til denne gruppen blitt «diskutert med og ønsket velkommen av regjeringen, som har sørget for at den gir innspill gjennom SAGE». Jeg kan ikke huske at denne ordningen ble delt med den britiske offentligheten på en Whitty og Vallance pressekonferanse i 2020, men kanskje jeg gikk glipp av det?

Royal Society har vært sterkt for begrensninger gjennom Covid-æraen, og dets forpliktelse til å tvangsmaskere er demonstrert av dets vertskap og promotering av DELVs policy-skiftende budskap på sitt eget nettsted, 5. mai 2020. Tro mot formen fulgte Royal Society opp dette med sitt eget sterkt pro-maske-rapport, den 26. juni 2020, der de spesielt roste verdien av masker for å formidle psykologiske meldinger som fremmer generell overholdelse av restriksjoner, og ga ytterligere vekt til premisset om at ansiktsmaske ble pålagt hovedsakelig som en metode for kontroll av folket, snarere enn å begrense viral spredning. Innen 10. juli 2020 fortalte Venki Ramakrishnan (Royal Society-presidenten) Guardian at «å nekte å bruke maske offentlig under COVID-19-epidemien skulle bli like sosialt uakseptabelt som promillekjøring eller ikke bruke bilbelte»

En inspeksjon av personene som er involvert i DELVE er også informativ. Gjennomgangen av medlemslisten til «styringskomiteen« – «en ekspertgruppe på høyt nivå for å overvåke arbeidet og formidle funn til regjeringens øverste vitenskapelige rådgiver og hans nettverk i regjeringen» – avslører at mange har nære tilknytninger, ikke bare med Royal Society, men med andre pro-restriksjoner og svært konfliktfylte organisasjoner som Wellcome Trust og Imperial College London (sistnevnte er hjemmet til erkemodelløren, professor Neil Ferguson). Medlemmer inkluderer: Devi Shridar, professor i global helse ved Edinburgh University, innehaver av en Wellcome Trust-etterforskerpris, grunnlegger av Global Health Governance Programme og med tidligere engasjement i World Economic Forum Council on the Health Industry; Demis Hassabis, en ekspert på kunstig intelligens hvis uttalte oppgave er å løse «intelligensproblemet» og deretter bruke kunstig intelligens «for å løse alt annet»; og Daniel Kahneman, professor i psykologi ved Princetown University og verdenskjent atferdsforsker. Så dette er noen av forskerne som bestemte seg for at det britiske folket ville bli tvunget til å bruke munnbind: en av medienes kjæledegge for nedstengning og stikk dem – tilnærmingen til håndteringen av pandemien, en glødende talsmann for transhumanisme og en amerikaner med ‘spisse albuer’.

Det var åpenbart ikke bare de uansvarlige forskerne ved SAGE som regisserte politikken gjennom Covid-æraen. Når det gjelder maskedekreter, spilte de skjulte teknokratene på DELVE en sentral rolle i å tvinge oss alle til å dekke ansiktene våre i samfunnssituasjoner. I et angivelig demokratisk og liberalt samfunn, bør anonyme påvirkere – utsatt for skjevhet og korrupsjon – ta beslutninger som trenger inn i alles liv? Jeg tror ikke det.

---

Dr. Gary Sidley er en pensjonert NHS Consultant Clinical Psychologist og medstifter av Smile Free-kampanjen. Han blogger på Coronababble.

The Shadowy Group That Brought Mask Mandates to the U.K.

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.

Les: Londons borgermester: – Å unnlate å bruke maske på undergrunnsbanen er en forbrytelse

Les mer på steigan.no om ansiktsmasker

Kollapsende imperium: ‘NATO er dødt’

Av Kit Klarenberg - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/kollapsende-imperium-nato-er-dodt/

NATOs bombing av Beograd i 1999.

Den 3. mars kom Timothy Ash fra den britiske statstilknyttede «eliteforsvarstanken» Chatham House med en rekke oppsiktsvekkende proklamasjoner i et intervju med Bloomberg. Hans overordnede budskap var skarpt: «NATO er dødt». Han snakket etter den svært offentlige konfrontasjonen 28. februar mellom Volodomyr Zelensky og Donald Trump i Det ovale kontor. Virkningen av denne skandalen gir gjenklang i dag, mens det florerer med spørsmål om fortsatt amerikansk bistand og deling av etterretning med Kiev, i påvente av den ukrainske lederens underskrift på en avtale om mineraler i bytte mot sikkerhetsavtaler godkjent av Det hvite hus.

Kit Klarenberg.

12. mars 2025

Ash karakteriserte det katastrofale toppmøtet som et «bakhold», og erklærte at Trump og hans stedfortreder JD Vance hadde «lagt veldig klart ut» at den militære alliansen for alle formål var døende, uten håp om bedring. Han bemerket at andre kommentarer fra den amerikanske presidenten på Oval Office-møtet indikerte en tydelig tilbakeholdenhet fra Washington til å intervenere militært for å beskytte de baltiske statene dersom de skulle havne i krig med Russland, i tilsynelatende brudd på NATOs artikkel 5:

«Det burde være krystallklart nå for europeiske ledere at NATO er dødt, vi kan ikke stole på amerikanske sikkerhetsgarantier, de har kommet og skrevet det ut for oss…NATO er mer eller mindre dødt allerede…Selv å reise tvil om hvorvidt USA vil stå bak noen NATO-stater sier alt…Vi kan ikke stole på amerikanerne lenger. Vi må gå videre, vi må tenke på våre egne nasjonale interesser, vår egen sikkerhet, vi har en veldig vanskelig overgangsperiode».

Ash’s analyse er åpenbart gjentatt av europeiske ledere. En dag senere skisserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen en plan på 800 milliarder euro for å «ruste opp» unionen. Mange regjeringssjefer skal angivelig «i stor grad godkjenne» planen, som krever at Europa skal «bli mer suverent, mer ansvarlig for sitt eget forsvar og bedre rustet til å handle og håndtere umiddelbare og fremtidige utfordringer og trusler». Men meningsmålinger indikerer at europeiske borgere motsetter seg økte forsvarsutgifter, og entreprenører advarer om at denne store ordningen vil «ta tid» å realisere.

Hvis NATO virkelig er dødt, representerer det nok en forlenget spiker i imperiets kiste. Det er også enda en bekreftelse på at den USA-dominerte unipolare ordenen, som har skapt utallige dødsfall, ødeleggelser og elendighet det siste kvart århundre, ikke finnes mer, og den kommer aldri tilbake. Innbyggerne i det globale sør kan puste lettet ut – i mellomtiden, i en bitter ironi, finner de samme vestlige statene som hjalp og støttet Washingtons uimotsagte hegemoni nå ut at de er forsvarsløse.

«Riot Squad»

Den unipolare verden ble smidd i en ilddåp av luftangrep og grusomhetspropaganda i Jugoslavia, mars – juni 1999. I 78 dager i strekk ødela NATO ubønnhørlig sivil og industriell infrastruktur over hele landet, og drepte utallige uskyldige mennesker – inkludert barn – og forstyrret voldelig dagliglivet for millioner av mennesker. Mens USA hadde tilsyn med den ødeleggende kampanjen, både offentlig og privat, var den britiske statsministeren Tony Blair en ivrig talsmann for enda større krigføring mot ikke-militære mål, til tross for alvorlige bekymringer og advarsler fra regjeringens juridiske rådgivere.

NATOs bombing av Jugoslavia

Så igjen var NATOs angrep i seg selv fullstendig ulovlig, utført uten godkjenning fra FNs sikkerhetsråd. Et slikt inngrep ville vært utenkelig i løpet av det foregående tiåret. Gjennom 1990-tallet konstruerte Washington omhyggelig fantasien om en verden forent bak amerikansk ledelse ved å sikre FN-støtte for alle dens åpenlyse imperialistiske handlinger over hele kloden. Bombingen av Jugoslavia representerte et enestående, svært kontroversielt brudd med denne strategien, åpenbart ment å tjene som et eksempel etterpå.

En uhyggelig forutseende artikkel fra New Statesman fra april 1999 bemerket at NATOs uautoriserte bombing ikke var «engangstilfelle», men «bare begynnelsen» på en «modig ny verden», der militæralliansen opptrådte autonomt som en verdensomspennende «opprørsgruppe». I denne sammenhengen, når Kina og/eller Russland på en sannsynlig måte kunne bruke sine veto fra Sikkerhetsrådet for å blokkere USAs intervensjon utenlands, ville NATO ganske enkelt påberope seg FN-paktens selvforsvarsklausul for å slå til når og hvor dets medlemmer oppfattet en «trussel», uten hindring eller hensyn til folkeretten:

«Trusselen kommer ikke i form av stridsvogner … men fra frykten for enorme flyktningstrømmer, terrorisme og masseødeleggelsesvåpen: poser med miltbrannsporer eller ampuller med nervegasser som ikke kan sees, ikke kan verifiseres og kanskje eksisterer eller ikke eksisterer. Men så lenge det er useriøse stater der ute med nag mot Vesten og en beliggenhet nær oljereserver, vil USA være klare til å møte trusselen».

Som New Statesman korrekt profeterte, var implikasjonene av dette paradigmeskiftet «enorme», med «potensialet til å undergrave hele etterkrigstidens internasjonale sikkerhetssystem» og undergrave «FNs legitimitet». Utsalgsstedet fortsatte med å registrere hvordan NATOs mangeårige medlemmer med suksess hadde blitt drevet til å gå med på «prinsippet om operasjoner utenfor området», på grunn av frykt for at «USA ensidig kunne inngå sine egne militære avtaler med østeuropeiske stater» utenfor militæralliansens etablerte «rammeverk» hvis de gjorde motstand.

Til gjengjeld for å tjene som imperiets pålitelige, utvilsomme hundekropper, beskytte amerikanske økonomiske interesser i utlandet og kjøpe alt Washingtons ublu prisede, knapt funksjonelle militærutstyr, ble europeiske regjeringer gitt en følelse av uovervinnelighet takket være NATOs artikkel 5. I mellomtiden kunne alle deres armeer og industribaser være trygge på at USA vill komme dem til unnsetning og slåss og dø for dem hvis de noen gang ble angrepet. Som George Soros skrev i november 1993:

«Gjennom NATO… ville ikke USA bli bedt om å opptre som verdens politimann. Når de handler, vil de handle sammen med andre … Kombinasjonen av mannskaper fra Øst-Europa med de tekniske kapasitetene til NATO vil i stor grad øke det militære potensialet … fordi det vil redusere risikoen for likposer i NATO-land, som er hovedbegrensningen for deres vilje til å handle».

«Shiny Deals»

Proxy-krigen i Ukraina har brakt dette selvmordsresultatet av den unipolare verden til en skarp konflikt. Til tross for Trump-administrasjonens besluttsomhet om å avslutte konflikten, viser europeiske ledere ingen tegn til å trekke seg tilbake, og desperat strever for å ta igjen den enorme mangelen på økonomisk og militær bistand som brått ble skapt gjennom opphøret av Washingtons bistand. Foreløpig har det ikke blitt foreslått noen troverdig løsning på denne grelle avgrunnen mellom retorikk og virkelighet. Selv ukrainske ledere innrømmer «ingen kan erstatte USA når det gjelder militær støtte».

Denne farlige frakoblingen fra virkeligheten ble skrevet med store bokstaver i Timothy Ash’s Bloomberg-intervju. Til tross for hans presserende oppfordringer til europeiske regjeringer om å ta tak i det faktum at de «ikke kan stole på amerikanerne lenger», erkjente han tvert imot at Europa lider av akutte problemer rundt «militær produksjon», og «vi må stole på amerikanerne» for å skaffe det materiellet som er nødvendig for å holde proxy-krigen i gang. Ash foreslo at Europa ganske enkelt skulle slå sammen sine kollektive «kontanter» for å kjøpe de nødvendige våpnene til Ukraina:

«Jeg tror ikke det er utenfor våre evner å sette sammen en finanspakke … vi har fortsatt 330 milliarder dollar i russiske eiendeler på bankkontoene våre som myndighetene våre ikke har gjort noe med … Det vi burde gjøre er å spille opp til amerikanerne … Trump liker store skinnende avtaler, vi bør gå til The Yanks og vi bør si ‘vi ønsker å kjøpe for mellom 1000 til 500 milliarder dollar i militærutstyr fra dere…Trump ville ikke si nei til det».

Glad i «store skinnende avtaler» kan Trump være, men Ash antar at Washington har evnen til å forsyne Europa med hva som helst, uavhengig av fortjenesten som er involvert. Som en undersøkelse fra juli 2024 av Pentagon-finansierte RAND konkluderte, har «ekstraordinære» nivåer av «forbruk og etterspørsel» etter USA-laget ammunisjon, kjøretøy og våpen i proxy-krigen allerede tømt landets eksisterende lagre. Dette, kombinert med en sterkt redusert «forsvarsindustribase», betyr at USA «ikke er i stand til å dekke» sine egne «utstyrs-, teknologi- og ammunisjonsbehov», enn si gi sine allierte.

RANDs skremmende konklusjoner sett fra Vestens side ble gjentatt 3. mars av nasjonale sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, Mike Waltz. Da han kritiserte Zelenskys unnlatelse av å akseptere Trumps fredsplan, advarte han «tiden for å snakke er nå», siden amerikanske «lagre og ammunisjon ikke er ubegrenset». Denne entydige meldingen forblir tilsynelatende ikke mottatt i Brussel, Paris og London, med forvirrede planer for å stoppe Russlands ubønnhørlige fremskritt på slagmarken som kommer daglig. Kanskje europeiske ledere tror NATO, og den unipolare verden den håndhevet, kan gjenopplives, med seg selv ved roret?

---

Alle mine undersøkelser er gratis tilgjengelige, takket være generøsiteten til mine lesere. Uavhengig journalistikk krever likevel investeringer, så hvis du tok verdi fra denne artikkelen eller andre, kan du vurdere å dele, eller til og med bli en betalt abonnent. Din støtte mottas alltid med takk, og vil aldri bli glemt. For å kjøpe meg en kaffe eller to, vennligst klikk på denne lenken.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Kit Klarenberg:

Collapsing Empire: ‘NATO is Dead’

Bryter Norge Svalbardtraktaten?

Av red. PSt - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/bryter-norge-svalbardtraktaten/

SvalSat. Foto: https://www.spitsbergen-svalbard.com/ Rolf Stange.

Russland anklager Norge og Nato for å ha militarisert Svalbard i strid med Svalbardtraktaten. Forfatter og journalist Bård Wormdal mener at de har et poeng.

– Svalbard blir i økende grad trukket inn i Norges militære og politiske planlegging, som involverer USA og Nato, heter det i en kunngjøring fra det russiske utenriksdepartementet fredag.

Russland viser til at det er etablert anlegg på Svalbard som har både sivil og militær funksjon, men uten å gå i detalj.

Satellittkrigen – Norges militarisering av polområdene og verdensrommet

I boka med dene tittelen undersøkte journalist Bård Wormdal Norges rolle i militariseringa av polområdene og verdensrommet.

Da boka ble publisert het det i vaskeseddelen:

Moderne krigføring er i stadig voksende grad avhengig av satellitter – til etterretning, våpenstyring, kommunikasjon etc. Gjennom sin plassering nær polene har de norske satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis en unik styrke – bare de kan nå satellitter i polar bane på hver runde de gjør rundt jorden. Samtidig har Norge bundet seg til å bruke Svalbard og Antarktis bare i fredelig øyemed. Og tilsynet som skal sørge for at traktatene overholdes, har ikke innblikk i hva slags data som lastes ned.

Journalist Bård Wormdal undersøker forholdene – han snakker med aktørene på alle sider av bordet, han sporer opp hva slags satellitter det dreier seg om og hva slags informasjon de gir, og han viser hvor sentral informasjonen er i moderne krigføring i dag, særlig amerikansk.

Linjen til Norge er lett å trekke: Daglig tas det bilder av Afghanistan som er så detaljerte at de kan brukes til å spore Taliban i fjellområder man ellers mangler enhver oversikt over, bilder som lastes ned på Svalbard. Er det rimelig å tro at det norske Forsvaret ikke utnytter dette? Eller utnytter Forsvaret disse dataene bevisst i krigføringen?

Vi omtalte boka da den kom:

Moderne krigføring handler i høy grad om satellitter. Krigene i Afghanistan og Irak, krigen i Libya og i høyeste grad krigen i Ukraina, er alle kontrollert minutt for minutt og kvadratmeter for kvadratmeter fra verdensrommet – og Norge spiller en helt sentral rolle i dette. Det ble påvist i boka Satellittkrigen av Bård Wormdal i 2011, og boka er ikke blitt mindre aktuell i dag.
Norsk militarisering av polområdene og verdensrommet

I 2003 demonstrerte 60.000 mennesker i Oslo mot deltakelse i Irak-krigen. Ni av ti nordmenn var imot at Norge skulle delta, så statsminister Bondevik endte med å si nei til henvendelsen fra president George W. Bush – eller det var hva vi fikk høre. Bård Wormdal forteller en litt annen historie:

Faktum er at Svalbard Satellittstasjon, Svalsat, hadde stor betydning for utviklingen av hele invasjonen. Et dokument jeg fant på nett er spesielt interessant fordi det forteller om Svalbards militære betydning da amerikanske tanks rulla inn mot Bagdad og amerikanske bombefly tok av fra sine baser. Det er laget av forskere ved den amerikanske marinens forskningsavdeling, Naval Research Laboratory, og heter «The mission support role played by MODIS during Operation Iraqi Freedom».

MODIS dreier seg om å motta svært høyoppløslige bilder og værdata i sann tid. Svalsat tar imot disse dataene og formidler dem videre til USAs militære styrker på høyhastighetssamband. Wormdal påviser at dette er et klart brudd på Svalbardtraktaten, som forutsetter at øygruppa skal være demilitarisert.

Vardø, Svalbard og Antarktis

Norge har tre radarstasjoner som har en strategisk betydning for amerikansk krigføring over hele kloden. Den ene står i Vardø, nesten så nær Russland du kan komme, og de to andre står henholdsvis på Svalbard og på det norske kravet i Antarktis.

Wormdal viser at NGA, National Geospatial Intelligence Agency of the US Government, i 2009 inngikk kontrakter for til sammen 1,5 milliarder kroner med Radarsat, TerraSa-X og COSMO-SkyMed for bruk av Svalbard-radaren og han sannsynliggjør at datene brukes i krigføring.

Stasjonene på Svalbard og i Antarktis ligger så nær de to polene som praktisk mulig, og det gjør dem svært brukbare for en spesiell type satellitter. Vanlige kommunikasjonssatellitter og svært mange overvåkingssatellitter ligger i den geostasjonære banen 35.786 km over ekvator. Det betyr at et gitt punkt på jorda passerer under dem en gang i døgnet. Men noen satellitter går over de to polene, såkalte polarbanesatellitter, og de går i en bane bare 850 km over jorda og bruker 100 minutter på et omløp. De gir altså langt mer detaljerte bilder som kan overføres oftere. I og med at Norge har en stasjon ved hver pol, kan en amerikansk satellitt overføre data to ganger for hvert omløp, altså hvert femtiende minutt. Det sier seg sjøl at dette gir en stor strategisk fordel. Bruken av Troll-stasjonen i Antarktis til militære formål er et åpenbart brudd på avatlen om demilitarisering av Antarktis.

Wormdal skriver at de norske satellittstasjonene spilte en viktig rolle under den norske krigføringa i Libya, og vi vet at det samme systemet er i aktiv bruk under krigen i Ukraina. Russisk etterretning har offentliggjort at en amerikansk polarbanesatellitt passerte over Donetsk i tida for flykatastrofen, og amerikanske etterretningsfolk har lekket at de har obesrvert ukrainske uniformsdetaljer og ølflasker (!) nær et BUK-artilleri i denne regionen.

Det er hevet over enhver tvil at dette er data som er lastet ned av de norske satellittstasjonene, og slik deltar Norge i frontlinja i den moderne krigføringa til USA.

Boka til Bård Wormdal er en god dokumentasjon på dette, og den er blitt mer aktuell for hvert år som er gått siden utgivelsen.

Konklusjon: Norge bryter Svalbardtraktaten

Russland oppfordrer Norge til å avstå fra enhver aktivitet som kan undergrave den juridiske statusen til Svalbard, heter det.

I Svalbardtraktaten fra 1920 slås det fast at øygruppen aldri skal benyttes i krigsøyemed.

Russland hevder anlegg på Svalbard benyttes til militære formål.

– Inkludert til gjennomføring av kamphandlinger på tredjelands territorium, hevder de.

Også tidligere har Russland klaget på dette, blant annet i desember.

Det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova viste da til bakkestasjonen SvalSat rett vest for Longyearbyen.

Utenriksdepartementet i Oslo avviser anklagen fra Russland.

– Svalbard er en del av Norge og en del av Nato. Norske myndigheter opptrer selvfølgelig i tråd med Svalbardtraktaten, sier pressevakt Mathias Rongved til NTB.

Det må han gjerne gjøre, men det er hevet over tvil at SvalSat brukes til militære formål.

Wormdal mener at Russlands protest åpenbart er rettet mot SvalSat.

– Dette har jeg advart mot lenge, sier han til NTB.

Satellittstasjonen på Svalbard henter ned data fra det kommersielle satellittselskapet Maxars seks satellitter, som blant andre Pentagon benytter seg av.

– Spørsmålet er ikke om anlegget på Svalbard er sivilt eller militært, men om det benyttes til krigslignende formål i strid med traktaten. Det har jeg dokumentert at de gjør, sier Wormdal.

Svalbard er utvilsomt norsk land, men Norge kan ikke gjøre hva som helst på Svalbard. Gjennom Svalbardtraktaten har vi forpliktet oss svært tydelig til å ikke bruke øygruppa til militære formål. Når norske myndigheter likevel gjør det, risikerer de å bringe hele avtalen i spill. Det er svært risikabelt i tider som disse.

Vietnam januar 2025 – fra Song Mao til Da Lat og Nha Trang

Av Lars Birkelund - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/vietnam-januar-2025-fra-song-mao-til-da-lat-og-nha-trang/

Pedagogical College Dalat eller Lycee Yersin School i Dalat, Vietnam. Skolen ble grunnlagt i 1927 i Dalat for å utdanne barna til franske kolonialister.

Dette er den tredje av flere artikler fra/om Vietnam.

Av Lars Birkelund.

Da Lat slapp relativt billig unna det vi i Norge kaller Vietnamkrigen. Bortsett fra under Tet-offensiven i 1968. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Da_Lat

Mitt generøse vertskap i Song Mao, omtalt i forrige del, skaffet en bil med sjåfør til ’fjellbyen’ Da Lat, med vel 200 000 innbyggere. Det var en noe ubehagelig tur grunnet ekstremt dårlig vei over flere mil av en strekning på til sammen 135 km. Turen tok derfor mellom tre og fire timer. Den dårlige veien skyldtes en flom eller annen naturkatastrofe noen måneder tidligere, fikk jeg vite seinere.

I store deler av Vietnam er det mer enn 30 grader sjøl vinterstid. Da Lat ligger 1500 meter over havet og har et mer adekvat klima for en nordmann. Det var det samme som førte til at franske kolonister brukte byen som rekreasjonssted.

«Fra 1860-årene ble Vietnam gradvis mer kontrollert av franskmenn og utgjorde sammen med Laos og Kambodsja kolonistaten Fransk Indokina fra 1887 til 1954». https://snl.no/Vietnams_historie

«Franskmennene begynte å bygge villaer og resorthoteller i byen (Da Lat) i 1907, etter at bakteriologen Alexandre Yersin utforsket landet». https://no.wikipedia.org/wiki/Dalat

«Da Lat er et viktig jordbrukssenter med dyrking av grønnsaker, kaffe, te og blomster. Turisme er viktigste næringsgren». https://snl.no/Da_Lat

Rundt byen er det flere daler, innsjøer og fosser som trekker til seg turister. Jeg oppsøkte ikke noen av disse, men som vanlig mer urbane ting.

Etter å ha sett bilder måtte jeg se Crazy House, som ga meg en barnslig glede med assosiasjoner til da jeg kjørte ’spøkelsestog’ på tivoli som barn. Så det er nok en attraksjon som passer best for barn, eller barnefamilier. Turister. Men det var folk av nær sagt alle aldre der. Det viste seg at det også gikk an å overnatte. Så jeg booket meg inn der den siste natta i Dalat.

«Et surrealistisk stykke arkitektur som passer for et eventyr. The Crazy House er sannsynligvis den mest unike attraksjonen du kan finne i Dalat, Vietnam.

Inspirert av Antoni Gaudis kreasjoner (hvorav den ene er Sagrada Familia i Barcelona), er dette psykedeliske kunstverket ikke bare en turistattraksjon, men også et gjestehus hvor du kan overnatte i en trestamme med spindelvevvinduer og en kenguru- eller ørneskulptur i naturlig størrelse på veggen (…) Dr. Dang begynte arbeidet med Crazy House i 1990, med et oppdrag å bringe folk nærmere naturen – å elske og være snill mot den, i stedet for å bare dra nytte av den. Hun ønsket å skape noe virkelig originalt, banebrytende og ulikt noe annet på planeten. Og det gjorde hun». https://ummigoeswhere.com/crazy-house-dalat/

Nha Trang

«Nha Trang ligger i det midtre Vietnam, mot Sørkinahavet. Byen hadde 274 800 innbyggere i 2004. Kommunen fikk bystatus så sent som den 30. mars 1977.

Under Vietnamkrigen var det store amerikanske og sørvietnamesiske militærbaser i området. Nha Trang er også kjent for sine uberørte strender og er en utmerket plass for dykking. Med årene er det blitt et svært populært reisemål for turister, og tiltrekker seg store mengder backpackere hvert år. Nha Trang Bay er ansett å være blant verdens vakreste bukter». https://no.wikipedia.org/wiki/Nha_Trang

Min intensjon var å bruke tog mest mulig mellom byene i Vietnam. Men det er ikke alltid praktisk mulig. Så da ble det (mini)buss eller bil med sjåfør.

Minibussene var overraskende gode erstatninger. Særlig den 140 km lange reisen fra Da Lat, 1500 meter over havet, til kystbyen Nha Trang. Den var naturskjønn samt at jeg var heldig med bussen, som jeg vil beskrive som luksuriøs, med gode seter som hadde innebygget mulighet for massasje, som gjør godt for en aldrende skrott. Her noen levende bilder tatt innenfra bussen.

Mens jeg ventet på bussen og under en pause på turen kom jeg i prat med et par som jeg først trodde var kjærester, men som viste seg å være far og datter. Han ca 55 år gammel, hun i slutten av 20-årene. De kunne fortelle at familien bodde i Ukraina da hun ble født, men at de flyttet til Tyskland da hun var 2 år, i 1998. Hun hadde imidlertid valgt å bosette seg i Israel da hun ble voksen.

Det var altså en jødisk familie, med ukrainsk bakgrunn, og de pratet foraktfullt/rasistisk om Russland/russere. Vi hadde altså ikke så mye felles, og da jeg la ut om mitt syn på konflikten mellom Russland og Ukraina falt stemningen.

Det var i Nha Trang jeg først så det jeg oppfattet som hakekors, brukt som utsmykking, eller hva jeg skal kalle det. Jeg skvatt første gang jeg så det. Men det kunne vel ikke ha noe med Hitler og nazisme å gjøre?

«Hakekorset (卐 eller 卍) er et symbol som brukes i forskjellige eurasiske religioner og kulturer, samt noen få afrikanske og amerikanske kulturer. I den vestlige verden er det allment anerkjent som et symbol på det tyske nazistpartiet som tilegnet det for sine partilogoer fra begynnelsen av det 20. århundre (…) Hakekorset ble og blir fortsatt brukt som et symbol på guddommelighet og spiritualitet i indiske religioner, inkludert hinduisme, buddhisme og jainisme (…)

I hinduismen kalles det høyrevendte symbolet (med klokken) (卐) hakekors, som symboliserer surya (‘sol’), velstand og lykke, mens det venstrevendte symbolet (mot klokken) (卍) kalles sauvastika, som symboliserer natt eller tantriske aspekter av Kali. I Jain-symbolikken er det delen av Jain-flagget. Den representerer Suparshvanatha – den syvende av 24 Tirthankaras (åndelige lærere og frelsere), mens den i buddhistisk symbolikk representerer Buddhas lovende fotavtrykk. I de forskjellige indoeuropeiske tradisjonene symboliserer hakekorset ild, lyn og solen. Symbolet finnes i de arkeologiske restene av Indusdalen-sivilisasjonen og Samarra, så vel som i tidlig bysantinsk og kristen kunst.

Selv om det ble brukt for første gang som et symbol på internasjonal antisemittisme av den høyreekstreme rumenske politikeren A. C. Cuza før første verdenskrig, var det et symbol på lykke og hell for det meste av den vestlige verden frem til 1930-tallet, da det tyske nazistpartiet adopterte hakekorset som et emblem for den ariske rasen. Som et resultat av andre verdenskrig og Holocaust, fortsetter det i Vesten å være sterkt assosiert med nazisme, antisemittisme, hvit overherredømme, eller rett og slett ondskap. Som en konsekvens er bruken av den i noen land, inkludert Tyskland, forbudt ved lov. Imidlertid forblir hakekorset et symbol på lykke og velstand i hinduistiske, buddhistiske og jainske land som Nepal, India, Thailand, Mongolia, Sri Lanka, Kina og Japan, og har forskjellige andre betydninger for folk rundt om i verden, som Akan, og Hopiling, Navitajos. Det er også ofte brukt i hinduistiske ekteskapsseremonier og Dipavali-feiringer». https://en.wikipedia.org/wiki/Swastika

I neste del blir det en tur til Da Nangh med den tilliggende perlen Hoi An.

---

Artiklene har emneknaggen @Vietnamreise.

Når trærne dør, er det på tide å stikke fingeren i jorda!

Av Einar Flydal - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/nar-traerne-dor-er-det-pa-tide-a-stikke-fingeren-i-jorda/

Foto: May Kristin Krogh Tanemsmo.

«Har du peiling på dette?», sto det i eposten fra nettavisa steigan.no. De hadde fått inn en sak de undret seg litt over: En person i Trøndelag hadde sendt dem en epost om trær hun mente blir skadet av trådløs telekommunikasjon – altså 5G og slikt. Og hun hadde lagt ved bilder.

«Ja», svarte jeg, og la ved en del forskningskilder om stråleskader på trær.

«Kan du skrive noe om det?», kom det tilbake fra steigan.no.

Her kommer det.

Einar Flydal.

Det var May Kristin Krogh Tanemsmo i Oppdal som hadde tatt kontakt den 28. februar med steigan.no, som så sendte saken videre til meg. Her er mitt sammendrag av hennes epost:

«Jeg henvender meg til dere i steigan.no siden det er umulig å få svar fra andre journalister og fra skogforvalteren her i Trøndelag. Det høres kanskje drastisk ut når jeg skriver at skogen vår holder på å dø. Men jeg har observert det over de 2 siste årene, og spesielt fra senhøsten 2024 og nå utover vinteren/tidlig vår 2025.

Det er uvanlige mengder med trær som ligger strødd over alt, og de er syke. Grantrær kaster barnålene, deretter faller grenene og til slutt faller hele stammen ned uten roten. Fjellbjørka og andre bjørketrær lider på samme måte.

Det er en slags «sopp» som vokser oppover i stammen og det ser ut som om treet «brennes opp» innenfra. Grenene til bjørka og granskogen ser ut som om de bli «myke» og blir hengende inntil de faller av stammen. Ungbjørka blir svart og knekker. Grantrærne ser ut som om de til slutt «mister all energi» og tørker opp. Dette har jeg observert over store områder i Trøndelag og også innover mot Sverige.

Jeg lurer litt på om det kan være 5G- eller 7G-stråling fra alle disse antennene som kan påvirke trær, planter og dyreliv. 5G-nettet til Telenor kom i offentlig drift i mars 2020. Men Telia startet visst opp med sitt 5G nett allerede i oktober 2019.

Jeg sender med noen bilder fra Oppdal der jeg bor, fra Orkanger, Melhus og Trondheim kommune, pluss fra Meråker og inn i Sverige. Så håper ¨jeg noen med bedre kunnskap kan gi svar på mine bekymringer og spørsmål».

Ja, her var det en hel del å ta tak i, mer enn nok til en større artikkel. Det får klare seg med noen få punkter og noen henvisninger for dem som vil gå i detalj:

Ja, skogsdød og helsesvikt hos enkelttrær skapes nå av miljøforurensning fra menneskeskapt radiobølgede elektromagnetiske felt – populært kalt stråling. Dette er etter hvert meget godt dokumentert fra flere kontinenter. Flere mekanismer som skaper skaderisiko, er av ganske generell art og knyttet til svært lave frekvenser som inngår i all radiokommunikasjon, uansett hvor høy grunnfrekvensen er (f.eks. 1200 MHz, 2GHz, 6GHz eller mer). Disse mekanismene virker over lengre tid, selv om den gjennomsnittlige energien i strålingen er svært svak.

At det er akkurat 5G eller annen stråling som er utslagsgivende på de bildene du har sendt, vil ingen kunne bevise eller avvise. Men utbyggingen av 5G-nettverket øker ganske sikkert skadevirkningene på skogen, slik utbyggingen av 4G også ser ut til å ha gjort det. Men bruk av 7G, som du nevner, kan vi derimot avskrive: 4G, 4G+ og 5G er fortsatt under utbygging, 6G er i test, og 7G har vel ikke forlatt tegnebrettet ennå, så vidt jeg vet.

Hva er mekanismene som skader trær og annet liv?

At 5G ser ut til å være mer skadelig enn forgjengerne 2G, 3G og 4G, skyldes nok dels at kommunikasjonsvolumet øker, og dels fordi de ganske lavfrekvente pulsene som inngår i all radiokommunikasjon, blir «spissere»/bråere og sterkere, og dels at avstanden mellom disse og den svake «mumlingen» fra grunnfrekvensen blir større.

Biologien i alle livsformer bygger nemlig på dipoler, det vil si molekyler med ulike ladninger på ulike steder i molekylet, og når slike lavfrekvente pulser setter molekyler i svingninger, kan de bryte dem i stykker eller bare påvirke deres virkemåte. Dermed kan de forstyrre biologiens helt grunnleggende funksjoner, f.eks. proteinfoldingen. Slik «åpnes en Pandoras eske» for ulike avledede forstyrrelser, så akkurat hva slags biologiske følger strålingen får, kan være så ymse. Mennesker får åpenbart økt risiko for så ulike lidelser som kreft, hodepine, hjerneskade og tanketåke, tinnitus, dårligere nattesøvn, leddsmerter og nedsatt immunforsvar, og også økt risiko for Alzheimers, diabetes, hjertearytmier og autisme, i følge forskningsrapporter. Fugler, mus, fisk og insekter får liknende forstyrrelser og blant annet dårligere orienteringsevne.

Det er godt påvist at også planter reagerer gjennom liknende grunnleggende mekanismer, f.eks. ved at oksidantbalansen forstyrres, noe som bl.a. fører til genetiske skader og en bred palett andre mulige skader. Det er ikke alltid at biologien klarer å rette opp i skadene selv, og da kommer symptomene:

Laboratorieforsøk med trær har f.eks. vist at trærs søvnmønster forstyrres – Ja, trær «sover» faktisk om natta. Det kan man lese av i det elektriske potensialet i stammen. Man har også kunnet måle at energien som treffer barnåler og blad fra radiosendere, vandrer ned gjennom stammen og gjør jordsmonnet surt og utrivelig for treet, i tillegg til hva det måtte skade på veien ned stammen.

Dette betyr at radarer vil virke på samme måte, og at i områder med fri sikt til basestasjoner, vil trær mistrives og etter hvert bli syke med synlige skader av ulike slag – selv på betydelig avstand – for styrken på strålingen er slett ikke alt som teller. Trærne vil også lettere bli angrepet av sopp og annet som følger med dårligere immunforsvar – og først på den siden som vender mot masta.

Hele dette skadebildet jeg har beskrevet over, fins det godt med forskningsbelegg for, men det blir ikke tatt hensyn til. Hvorfor er det blitt slik? Svaret får vi ved å se på fagtradisjoner, etater og interesser:

Har biologene nok med sitt?

Hvorfor skriker ikke norske biologer og botanikere opp om naturskadene fra menneskeskapte elektromagnetiske felt? Jeg har gjort en del forsøk på å nå fram til biologer med fagstoff om skader fra radiobølger – både til fagmiljøer for fugl, insekter og planter. Noen er meget interesserte men foretar seg lite eller ingenting. Noen er høflig interessert. Andre ikke det engang.

Jeg tror det er slik dels fordi mange har nok med sitt og sine forskningsprosjekter. Andre tror slikt bare er tøv og «konspirasjonsteorier» – uten at de har satt seg det minste inn i sakene. Atter andre ser at dette feltet er et minefelt der de bare vil møte motstand – både blant kolleger og etater de er avhengige av, og ikke minst fra dem de skal få midler fra. Man biter jo ikke hånden som gir en mat.

Det sentrale miljøet som nærmest har monopol på kunnskapen på dette feltet, er dessuten strålefyskerne.

Strålefysikerne er faglig blinde

Strålefysikere opererer med et foreldet skille mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Ioniserende stråling er slik stråling som kommer fra radioaktive stoffer og som stråler langt kraftigere enn radiobølger – så kraftig at slik stråling kan skape ioner, dvs. slå elektroner rundt atomer ut av kurs og dermed forandre atomenes og molekylenes egenskaper.

Med dette skillet som faglig utgangspunkt og dogme blir logikken enkel: Siden ikke-ioniserende stråling ikke forandrer på noe fysisk, kan jo slik stråling heller ikke skade – med mindre den er så sterk at den skaper oppvarming: Siden oppvarming rent fysisk er definert som bevegelse, altså molekyler i svingninger, kan ikke elektromagnetiske frekvenser skape varmeskade hvis de er for svake eller for raske til at molekylene rekker å trekkes av strålingens elektriske krefter i den ene retningen før de blir trukket i motsatt retning. Det er jo selvinnlysende! Er frekvensen høy nok, er den altså ufarlig, så lenge den ikke er for sterk. Og er den enda høyere, kan den ikke en gang trenge gjennom hud, heter det seg.

Mikrobølget radiokommunikasjon (og radar) bruker høye frekvenser som radiofysikerne har tenkt er for raske til at molekyler kan påvirkes. Og det stemmer for grunnfrekvensen. Men da har de glemt at når radiobølger «moduleres» for å frakte informasjon, skapes det også svært lave frekvenser som opplyste fysikere andre fagfolk utmerket godt vet kan forstyrre biologien – og dermed indirekte føre til endringer på molekyler, f.eks. på proteiner. Dermed kan de f.eks. åpne og lukke celleveggers kalsiumkanaler og dermed endre biologiske prosesser og skape skader, slik det er nevnt over.

Strålefysikernes dogmer bringer dem – og radioingeniørene – på villspor. Og får også medisinerne og biologene til å tro at trådløs radiokommunikasjon ikke kan skade.

Miljødepartementet fungerer ikke når det gjelder stråling og skog

Når det gjelder strålingen, er det norske skogvernet overlatt til Strålevernet (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet/DSA). Derfor skjer det ingen undersøkelser, og ødeleggelsen av skog og trær i byer får bare fortsette:

Ansvaret sitter riktignok i Miljødepartementet, men de har overlatt ansvaret til Strålevernet (DSA), som har overlatt ansvaret til EU-kommisjonen og WHO, som har overlatt ansvaret til en selvrekrutterende stiftelse, ICNIRP, som bare tar inn medlemmer som godtar at man bare skal gi retningslinjer som bygger på vevsoppvarming som skadekriterium, og henter det faglige grunnlaget for dette fra ICES, en underkomité av USAs mektige elektro- og it-ingeniørforening IEEE, som bygger på et kompromiss fra 1950-årene som er blitt et dogme.

Og så sterk er ikke noe av den strålingen vi snakker om her at det blir noen skadelig oppvarming. Dermed er denne strålingen som skader bl.a. trær, definert som uskadelig, og forskningsrapportene der skadene er observerte og dokumenterte, blir definert som «ikke tilstrekkelig grunnlag for revisjon av retningslinjer og grenseverdier». Både ICNIRP, WHO, og EU-kommisjonens ulike utredninger preges av denne logikken, og den kan alltid tilbakeføres til premissene som er satt av ICNIRPs retningslinjer og av tvillingbroren ICES, mens andre miljøerretningslinjer og advarsler suverent ignoreres.

Forskningen slipper altså ikke fram. Samtidig er temaet tverrfaglig og for vanskelig for politikerne så lenge forvaltningen ikke løfter fram problemet for dem. Resultatet er det man kan observere ute i skogen og på trær i byer, for der står jo basestasjonene står tett.

Strålevernet fungerer som et bolverk som hindrer vern mot strålingen

Det norske strålevernet legger så godt som all sin arbeidsinnsats på ioniserende stråling. Etaten har da også først og fremst strålefysikere og medisinere om bord. Medisinere lærer ikke noe om stråling under utdanningen, så de er prisgitt strålefysikerne.

I Strålevernet anser man – i pakt med tradisjonen – ikke-ioniserende stråling som uskadelig så lenge skadelig oppvarming av vev ikke kan påvises entydig og klart. Og bare studier som bruker dette kriteriet, anses som gode nok studier til å vurderes. Men de vurderingene er som sagt overlatt til andre instanser som ikke fungerer noe bedre.

Skulle noen i en offentlig etat mener noe annet, vil vedkommende møte så mye motbør at motstanden opphører. Vedkommende slutter og finner noe annet å gjøre. Og slik fordummes miljøet, i stedet for at man ansetter utfordrere, slik store konserner og kreative miljøer bevisst gjør for å fornye sin kunnskapsbase. Jeg blir fra tid til annen kontaktet av slike personer som er blitt rammet av kravet om å holde seg til det gjeldende dogmet. En del av dem som i dag arbeider aktivt med å spre opplysning på dette feltet, har en slik bakgrunn.

Radioingeniørene, historien, lobbyvirksomhet og interessekamp

Men selvsagt har også den historiske utviklingen og forsvars- og næringsinteresser bidratt med sitt:

Forskerne begynte å se både de store positive og de skadelige virkningene fra menneskeskapte elektromagnetiske felt ganske tidlig – i Europa alt på slutten av 1700-tallet. Men den teknologiske utviklingen ble særlig drevet fram av kreative ingeniører og av nærings- og forskningsinteresser på en plattform skapt av fysikernes eksperimenter. Kombinasjonen av fysikernes begrensede forståelse for de biologiske virkningene og de store næringsinteressene ble etter hvert dominerende. De motarbeidet – sammen med forsvarsinteressene – alle begrensninger som kunne hindre dem, bortsett fra faren for å bli «stekt», som det jo var lett å enes om at man måtte hindre. Så dermed ble grensen satt slik – altså ved skadelig oppvarming av vev.

Trådløsbransjens hovedplan for den videre utviklingen både av 6G, 7G og 8G, kroppsnær wifi og langdistanse wifi er nå å ta i bruk stadig høyere frekvenser helt opp mot lysets frekvensområder rundt 300 milliarder svingninger i sekundet – utfra troen på at dette umulig kan skade. Samtidig finner de biologene og medisinerne og fysikerne som undersøker sakene, stadig flere vesentlige skadevirkninger – både ved høyere frekvenser og ved de ekstremt lave frekvensene som alltid følger med i praksis når trådløs kommunikasjon foregår.

Denne utviklingen lover ikke godt for skogen i framtida. Heller ikke for mennesker og andre dyr, og kan skade hele økosystemer.

Bransjens organisasjoner dominerer fullstendig i internasjonale fora som FN og EU. Det er derfor behov for at fagmiljøene, miljøorganisasjonene og enkeltpersoner setter seg inn i dette og tar bladet fra munnen.

Kilder for den som vil vite mer

Historien om hvordan kunnskapen er blitt til og hvordan skadene er blitt kjent og underkjent gjennom stivnede fagtradisjoner, skylapper, lobbyvirksomhet, tilfeldigheter, overlagt forskningsjuks og politiske spill, er i seg selv spennende som en kriminalroman. Ulike sider av den er fortalt i en rekke populærfaglige – og mer faglige – bøker, og de fins på norsk. (Se

http://einarflydal.com

).

Her følger noen omtaler som verifiserer at trær og skoger ødelegges av mikrobølget radiostråling fra telekommunikasjonsanlegg. Dette er forholdsvis langsomme prosesser, så det trengs observasjoner over tid for å fange opp utviklingen. Det er all grunn til å tro at de grunnleggende biologiske prosessene også skjer i mindre format og mer lokalt fra wifi-rutere i hjemmene og fra AMS-målere og andre «smarte» ting som bruker mikrobølger. Om det skjer fortere eller like langsomt, kan ingen forutsi.

Veiledningshefte for observasjon av trær

Diplom-forstmann Helmut Breunig har skrevet en hendig, liten veiledning for observasjon av trær. Her er den oversatte til norsk: https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2017/09/breunig-2017_observasjonsveiledning-v2-01_norsk.pdf

Kartlegging av skader på trær fra basestasjoner: dr. Cornelia Waldmann-Selsam

Da en tysk gruppe leger oppdaget at syke pasienter uvanlig ofte bodde ved trær som var skadet på den ene siden, satte de i gang en kartlegging av trær og mobilbasestasjoner i to byer. Den tyske legen har skrevet artikler og holdt en rekke foredrag om dette:

1. Seminar på Litteraturhuset i Oslo 7.11.2024 (engelsk med norsk tekst): https://www.youtube.com/playlist?list=PLxN0FXcbI3DGmiSFNOd8iaMiW4CsExzow, Se Innslag nummer 3: «Trær blir syke av mobiltelefoner. Beviset og hvordan vi fant det ut»

Legg merke til at man observerer at rotfestet blir ødelagt slik at stammene mister festet og faller over ende uten røtter, slik May Kristin Krogh Tanemsmo har sett og man kan se også her jeg bor i Oslo.

2. Bilder med fyldig beskrivende tekst (engelsk): https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2023/03/Wladmann-Selsam-2023-Tree_damage_caused_by_radiofrequency_radiation-1-1.pdf

3. Foredrag av dr. Cornelia Waldmann-Selsam, med flere detaljer (men på tysk med engelsk tekst):

Skogsdøden i Europa som ikke skyldtes sur nedbør, men radarer

I boka Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet (2018, ss. 407-426) er det med en meget interessant beretning (om hvordan en elektroingeniør pensjonert fra Siemens oppdaget at mikrobølget telekommunikasjon i hans nære omgivelser skadet trær. Da han så gravde seg ned i saken, fant han at store deler av skogsdøden i Sentraleuropa skyldtes radaranleggene på begge sider av Jernteppet. Vi hørte den gang i Norge bare om at det var sur nedbør fra industri som grunnen, men det var det ikke i de delene av Europa.

Denne ingeniøren foretok målinger og beregninger over hvordan energien ble absorbert av løvverk og barnåler, ledet ned gjennom stammen, og gjorde jordsmonnet rundt treet surt og dermed skadelig for treet. Boka gir også andre eksempler, med forskningskilder.

(Firstenbergs bok, som er både spennende, morsom og vakker forskningshistorie, er nå oversatt til åtte språk. Den er en Bibel og «øyeåpner» for svært mange mennesker jorda rundt. Fjerde opplag av boka på norsk er utsolgt fra forlaget, men jeg har fortsatt bøker fra 3. opplag, som er innbundet. Den kan bare bestilles fra min blogg, einarflydal.com.)

Planter reagerer på mobilstråling og varsler

Forsøket med tomatplanter referert i boka «5G og vår trådløse virkelighet» (ss. 48-49), viser at plantene reagerer med varselsignaler når de eksponeres for mobilstråling. Du kan laste ned boka gratis her: https://einarflydal.com/utredninger-boker-m-m-a-laste-ned-bestille/

Nederlandsk laboratorietest: Trær som «sover» og stresses

At det induseres en svak strøm fra radiobølger i trær som står eksponert, kan måles. Det ødelegger deres døgnrytmer og «stresser» trærne. Se omtale av et nederlandsk forskningsprosjekt: https://einarflydal.com/2015/03/19/facebook-pa-nattbordet-antennen-pa-veggen-og-traerne/

En oversiktsartikkel om skader på naturen generelt

For skog, se under Planter på Else Nordhagens blogg: https://emfkunnskap.no/emf-kunnskap/blir-naturen-pavirket/

Uttørring og svekket immunforsvar

Genetiker og basalmedisiner Martin L Pall har pekt på at 5G vil øke skogbrannfaren fordi produksjonen av terpener vil stimuleres:

Professor Martin L. Pall powerpoint presentation for the EM Radiation Research Trust 2019 London Conference: https://www.radiationresearch.org/wp-content/uploads/2019/10/Prof-Martin-Pall-EMF-Health-Effects-All-About-5G_compressed-1.pdf

Pall har også påvist at planter har liknende mekanismer som mennesker har for regulering av kalsiumnivå i celler:

Pall, Martin: Electromagnetic Fields Act Similarly in Plants as in Animals: Probable Activation of Calcium Channels via Their Voltage Sensor, Current Chemical Biology, 2016, 10, 74-82, DOI:10.2174/2212796810666160419160433

Hvordan kan så svak stråling virke kraftig?

En generell grunn til at selv ganske svake menneskeskapte elektriske felt («stråling») kan skade, er at de kommer polarisert (i samme plan) og koherent (positive og negative ladninger ordnet hver for seg). De får derfor langt større trekk- og skyvkrefter på dipoler (molekyler med ulike ladninger i ulike deler av molekylet), og kan rive dem i stykker, endre deres egenskaper, eller på annen måte påvirke biologiske prosesser og dermed produsere nær sagt hva som helst av mulige skadevirkninger i biologiske systemer (også kalt «liv»). Naturlig elektromagnetisk stråling fra f.eks. lys er mye sterkere, men kommer kaotisk og kreftene oppveier derfor hverandre i stor grad.

Vennlig hilsen

Einar Flydal
blogg: einarflydal.com
kontakt: https://einarflydal.com/hjelp/

Denne teksten ble først publisert på

http://einarflydal.com

den 20.3.2025.

NATO: Medlemskap for Ukraina er tatt av bordet

Av Kyle Anzalone - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/nato-medlemskap-for-ukraina-er-tatt-av-bordet/

Mark Rutte. Skjermdump fra intervju.

Generalsekretær Rutte la til at alliansen kan normalisere forholdet til Russland når krigen i Ukraina tar slutt.

Kyle Anzalone.

Av Kyle Anzalone.

Antiwar.com, 14. mars 2025.

I et intervju som ble sendt på fredag bekreftet NATOs generalsekretær Rutte at NATO-medlemskap for Ukraina ble fjernet fra bordet. Kunngjøringen kommer mens president Donald Trump engasjerer seg med Kiev og Moskva i et forsøk på å få slutt på krigen i Ukraina.

Ifølge Interfax-Ukraine ble Rutte spurt av Bloomberg TVs Annemarie Gordern, om Trump hadde fjernet spørsmålet om Ukrainas tiltredelse til NATO fra forhandlingsbordet. Rutte svarte «ja».

Ruttes forgjenger Jens Stoltenberg forklarte i 2023 at blokkens benektelse av å slutte å utvide NATO, var en overordnet årsak til den russiske invasjonen av Ukraina. «President Putin erklærte høsten 2021, og sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at NATO skulle signere, for å love ikke mer NATO-utvidelse», sa Stoltenberg. «Det var det han sendte oss. Og [det] var en forutsetning for ikke å invadere [sic] Ukraina. Selvfølgelig signerte vi ikke det».

Han la til: «Han gikk til krig for å forhindre NATO, mer NATO, nær hans grenser».

I 2021, før invasjonen, og i 2022, etter invasjonen, var Putin villig til å forhandle med Washington, Brussel og Kiev om ukrainsk nøytralitet for å forhindre eller avslutte krigen. Hans tilnærmelser ble imidlertid avvist av Joe Biden-administrasjonen, som nektet å forhandle om spørsmålet om NATO-utvidelse.

Mens Washington og Brussel valgte å ikke ta medlemskap av bordet for Kiev, noe som provoserte frem den russiske invasjonen, har ikke NATO-landene gjort et seriøst fremstøt for å innlemme Ukraina som medlem.

I sitt intervju med Bloomberg TV fortsatte Rutte med å si at Europa kan normalisere båndene med Russland når krigen er over. «Det er normalt om krigen ville ha stoppet for Europa på en eller annen måte, skritt for skritt, og også for USA, skritt for skritt, å gjenopprette normale relasjoner med Russland», forklarte han.

Rutte hevdet at Trumps forsøk på å engasjere seg med Russlands president Vladimir Putin, noe Biden-administrasjonen nektet å gjøre, har brutt den fastlåste situasjonen og kan gi en vei for å avslutte krigen. «Trump-administrasjonen, presidenten selv, brøt den fastlåste situasjonen i denne krigen fordi han begynte å engasjere seg med russerne. Jeg tror det er positivt for ukrainerne», sa han.

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

NATO Chief: Membership for Ukraine Is Off the Table

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

---

Kursk Cauldron: Zelensky Sacrifices More Troops; Putin Deadline Nears; Starmer Macron Plot EU Force

This is the Background Music of a Collapsing Empire | Richard D. Wolff and Michael Hudson

Kyle Anzalone er meningsredaktør for Antiwar.com og nyhetsredaktør for Libertarian Institute. Han er vert for The Kyle Anzalone Show og er medvert for Conflicts of Interest sammen med Connor Freeman.

Dag Solstad og Jonas Gahr Støre

Av Øyvind Andresen - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/dag-solstad-og-jonas-gahr-store/

Solstads største frykt ville være å bli kanonisert av den sosialdemokratiske eliten.

Av Øyvind Andresen.

Dag Solstad døde 14. mars 2025. Solstad har ved flere anledninger uttalt at han var kommunist og ønsker å bli husket som kommunist. «Om man ser tilbake på mitt forfatterskap, håper jeg at man ikke glemmer at jeg var kommunist. Det er veldig viktig for meg» uttalte han til Dagens Næringsliv 20/8-21.

Hva Solstad la i kommunisme, definerte han ikke nærmere, men romanene hans kan i stor grad leses som en kritikk av det sosialdemokratiske systemet i den nyliberale epoken. Alle hans hovedpersoner, som er dobbeltgjengere og har biografiske likheter med forfatteren selv, er utilpass under den sosialdemokratiske orden.

Solstads forfatterskap omfavnes nå av statsminister Støre som i en kommentar til NTB sier:

– Norge har mistet en av våre mest betydningsfulle forfattere gjennom tidene. Dag Solstad formet norsk selvforståelse og samfunnsdebatt gjennom mange tiår.Han hadde en særegen og karakteristisk stil, og et skarpt blikk som utfordret oss, beveget oss og fikk oss til å se Norge og verden på nye måter, sier Støre, som legger til at han personlig har satt stor pris på Solstads forfatterskap og hatt flere møter og samtaler med ham opp gjennom årene. Arbeidet hans vil fortsette å engasjere og inspirere nye lesere. I dag går mine tanker til hans familie og nære, sier statsministeren.

Det finnes skarpe kanter i Solstads forfatterskap som Støre og den sosialdemokratiske eliten skjærer seg på. I den sammenheng er Dag Solstads roman Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman. fra 2006 spesielt interessant.

Men først litt om personene i Solstads forfatterskap generelt: Det går dårlig med de personene som ikke har det nødvendige doble blikket på tilværelsen. I romanen om gymnaslærer Pedersen overlever for eksempel Pedersen fordi han holder en viss distanse til sin rolle som revolusjonær, han lar seg ikke fullstendig oppsluke. Den autentiske Nina Skåtøy, derimot, identifiserer seg fullstendig med sin rolle og løper lina så langt ut at det ikke er noen veg tilbake. Hun går derfor under når de revolusjonære idealene kolliderer med den norske hverdagen.

Hovedpersonen i romanen om Armand V blir ambassadør, ikke minst fordi han er fascinert av spillet i diplomatiet. Han utøver sin praksis med glans slik at han til slutt blir norsk ambassadør i London. Han er lojal til fingerspissene til tross for at han er grunnleggende uenig med norsk utenrikspolitikk; han er blant annet motstander av norsk medlemskap i Nato og EU. Det er bare en gang han går ut av sitt gode skinn, det er i scenen der sønnen hans sier han vurderer å verve seg som soldat. Faren uttrykker høylytt sin motstand mot dette, noe som får sønnen til å handle motsatt av farens vilje. Dette får katastrofale følger etter en militæroperasjon i et fremmed land, sannsynligvis Afghanistan.

Daværende redaktøren av Morgenbladet, Alf van der Hagen, antydet at daværende utenriksminister Gahr Støre hadde mange felles trekk med Armand og fikk Gahr Støre til å anmelde Solstads roman i sin avis. Gahr Støre prøver i anmeldelsen på alle mulige måter å avgrense seg i forhold til Armand. Gahr Støre er blant annet ikke EU- og Nato-motstander. Det Gahr Støre her sier, er at det ikke er noen motsetning mellom hans overbevisning og han yrkesutøvelse. Han er altså en autentisk person, i motsetning til den inautentiske Armand.

Romanen er en ramsalt kritikk av norsk diplomati og utenrikspolitikk for serviliteten overfor NATO og USA. Det er denne kritikken Gahr Støre ikke vil forholde seg til.

Jeg skriv om dette i 2008 i en artikkel i tidsskriftet Gnist:

Samtidig sier utenriksministeren at han er en stor beundrer av Solstads forfatterskap. Kan han si noe annet? Har ikke Solstad en så høy status at vi må forvente av en minister av Støres type at han har den tilstrekkelige kulturelle kapitalen, slik at han må si det?

Det er likevel et paradoks. Hos Støre er det tydeligvis harmoni mellom den indre stemmen og den ytre praksisen. Jeg har iallfall lært av Solstad at det er i den indre splittelsen og tvilen at frigjøringen ligger gjemt. Eller med andre ord: Det bør ta nattesøvnen fra en utenriksminister å ta inn over seg skjebnen til Armands sønn.

Samtidig vil det være et mareritt for Solstad å bli kanonisert i levende live. Han siste roman gjør dette vanskeligere.

Men nå skjer det likevel: Den norske statsministeren kanoniserer Solstad som nå ikke lengre er blant de levende. Men det er ikke noe nytt ved dette: Slik er skjebnen til alle opprørske forfattere slik Helge Krogh beskriver det i sin artikkel «Den opprørske dikters skjebne» fra 1932.

Når dikterens samlede verker står i skinnbind i hyllene i møblerte hjem og blir kalt klassikere, har de herskende gjort det de kunne for å ufarliggjøre det opprørske innholdet i forfatterskapet.

Vi lyser fred over Dag Solstads minne. Men vi bør ikke glemme at i forfatterskapet hans finnes opprørske tanker å gripe fatt i. Hans forfatterskap må ikke gravlegges under en masse tomme floskler.

Les også:

Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Hvorfor oppsøke handelskrigen?

Av Frode Bygdnes - 17. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/hvorfor-oppsoke-handelskrigen/

Hvorfor skal Norge oppsøke handelskrigen mellom USA og EU?

Arbeiderpartiet og media sprer redsel om straffetoll for Norge siden vi står utenfor EU. Espen Barth Eide vil ha Norge inn under EU sin beskyttelse. Det er en prøveballong i dagens situasjon for å starte en ny EU-kampanje. Tross uttalelser fra Støre om at en EU-kamp ikke er aktuelt, så fortsetter AP å skape frykt for tredobbel toll i handelskrigen. Hvis EU-tilhengerne får mer enn 50% i opinionen, vil hverken Støre, Stoltenberg eller Eide avstå fra å reise EU-debatt. Det er tydelig at noen bruker den internasjonale krisa og håper at den skal bringe Norge inn i EU.

Frode Bygdnes.

Om Norge knytter seg nærmere EU vil vi selvfølgelig bli rammet av USA sine toll-tiltak. Trump har meldt at toll er kun mot land som eksporterer mer enn de importerer til dem. Det er ikke situasjonen for Norge som har et handelsunderskudd med USA. Går vi inn i EU oppsøker vi denne tollen. Det var den første trusselen.

Uansett internasjonale handelssituasjonen har EU ingen grunn til å innføre toll mot Norge. Vi gikk klar av straffetoll i 2018. Bare hvis EU innfører toll mot alle land, vil det ramme vår eksport, men det vil ramme EU mest. Ikke en gang argumentet om å stoppe dumping av varer som ikke kommer inn i USA, vil gjelde Norge. EU har tvert imot signalisert at de innfører toll bare som mottiltak mot USA. Mottiltak krever ikke at alle land behandles likt. Det var den andre trusselen.

Den tredje skremselen vi hører fra EU-tilhengerne er at verdenskrisa vil ramme oss hardt. Den vil ramme alle land uavhengig av EU-medlemskap. EU er ikke løsninga.

En tollkrig mellom EU og USA vil gjøre at begge handelsblokkene trenger å handle med frittstående tredje-land. Ingen handelsblokk er tjent med å isolere seg. Fordi vi står utenfor og er fritt, vil vi heller kunne tjene på handel med både EU og USA. Det bør trekkes fram at el-biler fra Kina er billigere i Norge enn i Sverige pga. at EU har innført toll på bilene fra Kina. Vi har alt å vinne på å være nøytrale i den pågående handelskrigen.

EU har problemer med den handelskrigen som seiler opp. Det vil ramme blant annet europeisk bilindustri. Aluminiumsprodusentene må finne andre markeder. Da vil det være en fordel at vi står utenfor EU. Det er litt desperasjon hos Stoltenberg når han sier at 6000 arbeidsplasser i Norge er truet. Vi har fisk, olje, gass og aluminium som viktige eksportvarer. Disse råvarene vil både USA, EU og resten av verden tigge etter for sin hjemmeindustri ved en handelskrig med tollbarrierer.

Som sjølstendig land vil vi kunne ha hele verden som handelspartnere. Det er viktig at vi kan føre denne handelen på våre egne premisser. Det kan vi bare gjøre om vi er en suveren nasjon. Hvorfor hører vi forresten så lite om ambassadens rapport fra Washington om at det er en fordel for Norge at vi ikke er med i EU? Det passer ikke kampanjen for Europabevegelsen.

EU er allerede blitt kraftig svekket på grunn av sanksjonene i forbindelsen med krigen i Europa. USA sin retrett fra Ukraina-krigen kan forklares med at EU er svekka som konkurrent til dem. Sanksjonene og krigen har først og fremst rammet Russland og EU. USA kan nå konsentrerer seg om de andre geopolitiske motsetningene i verden.

Vår sjølstendighet etter folkeavstemminga i 1972 og 1994, har tjent oss godt. Det ser ut til at den også vil tjene oss godt i framtida, blant annet under den pågående handelskrigen.

Frode Bygdnes

---