Nyhetsbrev steigan.no 17.03.2022
Dagens overskrifter:
Russiske styrker satser på å fullføre sin operasjon i Ukraina
Gonzalo Lira: Fem tilfeldige emner
Freedom Convoy: Intervju med Geir Ugland Jacobsen
Blødningsforstyrrelser etter vaksinen: − Vi må bli tatt på alvor
Terrorbombe mot separatistenes hovedstad Donetsk
Dr. Snellingen om Regjeringens høringsnotat: – Vi risikerer mer angrep på frihet og ferdsel
Det er stor uro under himmelen
Zelenskys oppstigning fra komiker til president i Ukraina – spenn fast!
Russiske styrker satser på å fullføre sin operasjon i Ukraina
Av Bhadrakumar - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/russiske-styrker-satser-pa-a-fullfore-sin-operasjon-i-ukraina/
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovjetunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline. India har tette forbindelser med Russland, og Bhadrakumar gjenspeiler en opinion i India og store deler av Asia som skiller seg vesentlig fra den europeiske.
Av M. K. Bhadrakumar.
Etter å ha forringet Ukrainas militære evner betydelig, er Russland klar til å eskalere den såkalte «spesielle operasjonen». Moskva har gitt signaler i denne retninga.
Det viktigste signalet kom fra Kreml-talsmenn Dmitrij Medvedev, som mandag sa:
«Russland har et tilstrekkelig potensial for å gjennomføre den spesielle militæroperasjonen i Ukraina. Operasjonen fortsetter i samsvar med den opprinnelige planen og vil bli fullført i tide og i sin helhet.»
Som jeg har skrevet mer enn en gang tidligere, er den russiske militærstrategien på skinner, i motsetning til hva den optimistiske vestlige desinformasjonen hevder, nemlig at spesialoperasjonen har «mislykkes». Peskov antydet at det ikke er snakk om å stoppe operasjonen for tidlig. Han snakket om dette midt oppe i vestlige oppfordringer om «våpenhvile».
Peskov sa at president Vladimir Putin spesielt hadde beordret de væpnede styrkene til å avstå fra et øyeblikkelig angrep på byene, inkludert Kiev, for å forhindre store sivile tap. Operasjonen tok derfor hensyn til det forholdet at de ekstremistiske nynazistiske gruppene har utplassert våpen i tettbefolkede boligområder.
Dette betydde at taktikken begrenset seg til å «arbeide med moderne høypresisjonsvåpen, og bare treffe militære anlegg og anlegg for informasjonsinfrastruktur.» Dette forklarer til en viss grad også det sakte tempoet og lave intensiteten i operasjonene ispedd pauser i kampene og taktikken med å omringe store bosetninger i stedet for å angripe dem frontalt.
Men, sa Peskov, nå som de store bosetningene er omringet, «udelukker ikke» militærstyrkene å ta ukrainske byer under deres «fulle kontroll». Talsmann for forsvarsdepartementet, Igor Konashenkov, hevdet søndag at: «Totalt har 3 736 anlegg av ukrainsk militær infrastruktur blitt deaktivert, 100 fly og 139 UAV-er ble ødelagt, samt 1 234 stridsvogner og andre pansrede kjøretøy, 122 rakettsystemer med flere utskytninger. 452 feltartilleri- og mortervåpen, og 1013 enheter spesialmilitært utstyr.»
Peskov benektet de vestlige påstandene om at Moskva ba om kinesisk militærhjelp, noe også Beijing har benektet. Tatt i betraktning at den USA-ledede koalisjonen på 177 194 tropper støttet av massive flyangrep brukte over førti dager for å ta Irak i 2003, har russerne utarbeidet en strategi som kan kalles vellykket.
Selv Russlands verste kritikere i Vesten vil innrømme at det russiske styrkenivået i Ukraina er mye lavere, og også at Saddam Husseins hær hadde blitt systematisk ødelagt av USA gjennom en periode på ett tiår før invasjonen fant sted i 2003.
Fra det ukrainske perspektivet er den virkelig vanskelige delen i ferd med å begynne. Den sørlige havnebyen Mariupol kan ikke holde ut lenger. Praktisk talt alle utskytingsbaser nynazistene hadde opprettet i Mariupols forsteder er ødelagt. Russiske spesialstyrker har eliminert nynazistenes hovedstyrker i boligområdene i byens utkanter.
Mariupols fall vil være et vendepunkt. Det vil frigjøre de russiske styrkene til å dra videre til Zaporizhya by og Dnipro, krumtappen ved Dnepr-elva som kontrollerer de sørlige innfartsveiene til Kiev. På samme måte kan russiske angrep fra Kherson mot Mykolayiv gjenopptas i sør med sikte på å omringe Odessa, juvelen i kronen på Svartehavskysten.
I mellomtida fikk de vestlige leiesoldatene en smakebit på hva som kommer under cruisemissilangrepet før daggry søndag på en ukrainsk militærbase mindre enn 20 km fra den polske grensa. (Russisk beretning sa at 180 utenlandske leiesoldater ble drept.)
Den russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Konasjenkov, sa seinere, «Vi kjenner alle steder av utenlandske leiesoldater i Ukraina. Flere kirurgiske angrep vil bli gjennomført mot dem.» De vestlige landene, spesielt USA, som som har startet med denne ulykksalige politikken med å sende ut leiesoldater, kan ha begynt å angre.
Det er nok å si at alt dette legger opp til en økende erkjennelse i de vestlige hovedstedene, inkludert Washington, at den russiske operasjonen ikke lenger kan hindres og er bestemt til å gå sin gang. Dette fremgår av de siste uttalelsene fra Frankrikes president Emmanuel Macron på fransk TV mandag:
«Europa kan ikke være trygt hvis det ikke deltar i en dialog med Russland. Dette er vår historie, vår geografi. Derfor har jeg tenkt å snakke med president Putin i løpet av de kommende timene … Det er nødvendig å forberede forholdene for fred nå allerede, fordi krigen vil ende når alle setter seg ved bordet og tida vil komme for å bestemme hvem som er klar til å love hva. Derfor, for å være klar, må vi gjøre oss klare allerede nå.»
Kort sagt ser Macron fremover mot scenariet etter at de russiske operasjonene avsluttes «når alle setter seg ved bordet … for å finne ut hvem som er klar til å love hva». En skal også merke seg at Macron sa dette noen timer etter en telefonsamtale fra USAs president Joe Biden.
Enda viktigere, Bloomberg har rapportert at USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan har bedt om en samtale med sin russiske kollega Nikolai Patrushev, en av Putins nærmeste politiske medarbeidere i Kreml. Dette er den første kontakten på høyt nivå fra Washington siden den russiske operasjonen startet 24. februar.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Gonzalo Lira: Fem tilfeldige emner
Av red. PSt - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/gonzalo-lira-fem-tilfeldige-emner/
Den amerikanske filmskaperen og forfatteren Gonzalo Lira sender fra Kharkov i Ukraina. Her tar han opp «fem tilfeldige emner».
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Freedom Convoy: Intervju med Geir Ugland Jacobsen
Av Martin Langvad - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/freedom-convoy-intervju-med-geir-ugland-jacobsen/
Av Martin Langvad.
Dette intervjuet ble gjennomført 19. februar i forbindelse med Freedom Convoy Norway og Frie menneskes markeringer utenfor NRK og Stortinget. Geir Ugland Jacobsen var en av talerne. Jacobsen er utdannet siviløkonom. Han har vært administerende direktør for Vålerenga, og hatt lederstillinger i blant annet VG og Telenor. Siden 2021 har han vært partileder for Demokratene, etter at han ble ekskludert fra FrP året før.
Kan du fortelle hvordan du har opplevd koronapandemien?
Jeg mener at det bildet som har blitt tegnet av en verdensomspennende og farlig pandemi er fortegnet, og at reaksjonene er overdrevne. Kommunikasjonen og informasjonen fra det offentlige har vært mangelfull. I tillegg innføres det tiltak som jeg ikke opplever som forenlig med å leve i et demokrati, og som heller ikke virker til å være hensiktsmessige i forholde til den trusselen som pandemien utgjør. Særlig med siste varianten omikron, som ble erklært som relativt ufarlig på et tidlig stadium, men alikevel ble regnet som farlig av myndighetene. Den holder liv i en del pandemitiltak som jeg mener at vi ikke behøver, og som hemmer samfunnet.
Nå har jo det meste av tiltak blitt fjernet i Norge, men så ligger det ute forslag til videreføring og endringer i smittevernloven som er strenge, har du en kommentar til det?
Dette har gjort at vi på sett og vis har våknet litt mer, og at vi i dag 19. februar går til aksjon i Oslo, stille og fredelig sammen med Freedom Convoy Norway med paroler, samling og kolonnekjøring, sånn at vi får markert motstand mot endringene i smittevernloven, og tiltakene som det åpnes for der.
Når man finleser høringsnotatet ser man at det blant annet dreier seg om videreføring av vaksinesertifikat, og muligheter for vaksinetvang. Dette gjør det absolutt betimelig å sette ned foten, og jeg skulle gjerne ønske at en større del av den norske befolkningen våknet til dette. Det gjør de nok ikke, fordi mediene har på en måte abdisert som fjerde statsmakt, og som den vaktbikkja de burde være for politikerene.
Dette er et problem som vi febrilsk prøver å kompensere for, fordi vi ser hva som foregår, men vi får altså ikke noe særlig hjelp av mediene. Tvert imot blir de som tar til motmæle mot drakoniske smitteverntiltak og lovendringer latterliggjort og bagatellisert. Det syns jeg er veldig trist, og vi ser det er det samme i alle land. Og dette er jo egentlig helt vanlige mennesker fra alle partier, kulturer og religioner som reagerer på innskrenket frihet.
Og frihet må vi stå for, og de som gjør det, og som står opp nå gjør en utakknemlig innsats, fordi det er så lite forståelse å få i samfunnet, men dette ser ut til å være i endring og det er en del av motivasjonen når vi nå fortsetter arbeidet for å hjelpe folk med å forstå hva som skjer.
Hvor er FrP i denne saken?
Ja, de er nok som vanlig kanskje litt for opptatt av å være stuerene og støtte opp om det etablerte. Det er litt trist, fordi de to utbryterne fra FrP, nemlig Demokratene og Liberalistene, som på sett og hvis representerer de henholdsvis nasjonalkonservative og liberalistiske fløyene i FrP, står tydelig opp mot utvidelse av smittevernloven, koronasertifikat, vaksinetvang, og mangelfull informasjon. Mens FrP, som på en måte burde være syntesen av disse synene, gjør ikke det. Og det syns vi er rart. Det var kanskje berettiget at noen gikk ut og begynte å fortelle folk sannheten.
Hva med venstresiden?
Tja, det er jo et godt spørsmål. I USA, der venstresiden ofte kaller seg liberale, er demokratene de fremste til å støtte opp om fler og strengere tiltak, selv når berettigelsene er tynne eller ikke-eksisterende. Hvorfor de gjør det aner ikke jeg. Det er også en del globale interesser her av turbokapitalist typen, og det er interessant at venstresiden allierer seg med denne.
Motstanden mot koronatiltakene i Norge har kommet fra mange forskjellige steder, og ser i utgangspunktet å ha lite med partitilhørighet å gjøre. Med unntak av dere, Liberalistene og Partiet De Kristne, ser det ut til å være enkeltpolitikere, noen fra KrF, ei fra MdG, som står opp mot tiltakene. Hva dreier dette seg om?
Det kan kanskje virke som at frihetstrangen og rettferdighetssansen er spredt utover ulike partier, på godt og vondt. Og vi ser kanskje at tiltakene fremprovoserer reaksjoner fra folk i alle partier, men det er ikke unisone reaksjoner. Så motstanden er tverrpolitisk, men flertallet i de fleste partier følger den etablerte fortellingen om pandemien.
Det handler nok litt om mot, enkelte er ikke laget for å stikke frem hodet i en så betent sak. Og det er en kjennsgjerning at man kan forvente å bli urettferdig behandlet i forbindelse med dette. Nå så vi jo til og med at PST gikk ut og kalte de som er skeptiske til smittevernloven for potensielle voldelige terrorister, og det er ganske spesielt. Det er ikke alle som tåler å få en sånn klistrelapp på seg, og vil heller holde seg innenfor det komfortable og aksepterte.
Hindrer janteloven folk fra å ytre det de mener?
Det kan nok være det også. Men det er nok det at folk syns det er ubehagelig å bli karakterisert som utenforstående. De har ikke lyst til å falle utenfor, og det sosiale trumfer nok det prinsipielle. Det er mye psykologi der, og det slår ut i alle partiene.
Hva tenker du i forhold til en verdensomspennende agenda, altså den samlede globale responsen på pandemien, er det penger, makt, eller kontoll det dreier seg om?
Det er vanskelig å si uten å bli stemplet som konspirasjonsteoretiker. Problemet er at det kan være vanskelig å dokumentere, fordi hovedstrømsmediene som jeg pleide å basere meg på, fungerer jo ikke lenger. Vi ser hvordan helt åpenbare ting forties unisont, selv om de absolutt har samfunnsinteresse.
Har du noen eksempler?
Vi kan foreksempel ta hendelsene i Canada, som det tok lang tid før hovedstrømsmediene omtalte. Og når det ble omtalt så ble det omtalt som om demonstrantene er terrorister, men dette er helt vanlige folk som protesterer fredelig. Men når politiet tar grep, eller reaksjoner blir provosert frem, får man skapt et inntrykk av at demonstrantene er uredelige eller farlige, og da skriver de om det. Men å fremstille det som en rettferdig sak å protestere for, det skjer ikke, og det syns vi er trist.
Det er ikke mer enn noen uker siden at et fakkeltog på et par tusen mennesker demonstrerte mot tiltakene her i Oslo, og det ikke dekket av hovedstrømsmedier i det hele tatt. Men hvis en liten gruppe eller minoritet som mediene har sympati for står på Karl Johan og demonstrerer så får de oppmerksomhet. Men når to-tre tusen vanlige nordmenn av alle hudfarger, kjønn og aldre, demonstrerer så er det plutselig helt stille. Det er påfallende.
Dagen i dag inspirert av aksjonen til lastebilsjåførene i Canada, og du skal holde tale utenfor Stortinget. Hvorfor er saken viktig for deg?
Det handler mest om å stå opp for mine landsmenn, særlig for unge mennesker, som lider ekstra mye i en periode med innskrenket frihet og demokrati. Så det er nok heller rettferdighetssansen som slår inn her, og gjør at jeg deltar på dette.
Blødningsforstyrrelser etter vaksinen: − Vi må bli tatt på alvor
Av red. PSt - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/blodningsforstyrrelser-etter-vaksinen-%e2%88%92-vi-ma-bli-tatt-pa-alvor/
Jenny Hewig Abelson (28) blødde over 150 dager etter at hun tok vaksinen. Nå etterlyser hun svar. Dette skriver avisa VG. Avisa skriver videre:
28-åringen fikk andre vaksinedose i september 2021.
Siden det blødde hun hver dag med unntak av to dager. Det er over 150 dager med blødning.
– Jeg har vært redd for å si dette, men jeg har ikke tatt dose tre med vaksine fordi jeg ikke tør.
Hun er tydelig på at hun ikke med sikkerhet kan si at det er vaksinene som skylder blødningsforstyrrelsen, men mener det er påfallende at problemet oppsto rett etter hun tok andre dosen.
Nå etterlyser hun svar.
Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderte i desember med at det er økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter at de ble vaksinert mot corona. Etter andre vaksinedose økte forekomsten av flere typer menstruasjonsforstyrrelser.
De jobber nå med å undersøke årsaken bak blødningsforstyrrelsene.
– Vi jobber fortsatt med blødningsforstyrrelser og coronavaksinasjon, og holder på å se på dette for å se om funnene fra undersøkelsen blant 18–30 åringer er konsistente også i yngre og eldre aldersgrupper, skriver prosjektleder og lege Lill Trogstad i Folkehelseinstituttet, på mail til VG.
Omfattende problem
I august 2021 viste en internasjonal undersøkelse at 140.000 kvinner hadde rapportert endringer i blødninger etter vaksinen.
Dette er også registrert av British Medical Journal, bmj, som skriver:
Den «tunge menstruasjonsblødningen» er tidligere rapportert hos kvinner med underliggende blodplateforstyrrelser. Det er sannsynlig at den vaksineinduserte trombocytopenien kan være en forklaring på de nylige forekomstene av kraftige menstruasjonsblødninger opplevd av kvinner i forskjellige land etter CoViD-19-vaksinasjonen. Det betydelige tapet av blod hos mange kvinner kan føre til alvorlig anemi, ytterligere forverre trombocytopeni, og kan derfor øke risikoen for blødninger og blodpropp betydelig.
Legemiddelverket skriver:
Legemiddelverket mottar mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger etter koronavaksinering. Foreløpige resultater fra FHIs befolkningsundersøkelse viser at det er en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser.
Inntil nylig har vi ikke visst om slike hendelser opptrer hyppigere etter vaksinering enn normalt. Nå viser de første resultatene fra FHIs befolkningsundersøkelser en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner mellom 18-30 år.
– Vi har fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger etter vaksinering. Allerede i juni så vi dette som et signal, og tok det videre med FHI som inkluderte spørsmål om dette i sine befolkningsundersøkelser. Vi er glade for at de første resultatene nå er klare, og vi vil ta dette videre med europeiske legemiddelmyndigheter, sier Ingrid Aas, overlege i Legemiddelverket.
FHI: Økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter vaksinasjon mot korona
De første resultatene fra Folkehelseinstituttets store kartlegging av sammenhengen mellom koronavaksine og menstruasjonsforstyrrelser viser:
Det var høy forekomst av de ulike menstruasjonsforstyrrelser blant menstruerende kvinner i alderen 18–30 år.
Hele 37,8 prosent rapporterte minst én av forstyrrelsene ved siste menstruasjon før vaksinasjon.
Andelen som rapporterte mer kraftig menstruasjonsblødning enn vanlig var høyere etter første vaksinedose enn før vaksinasjon, henholdsvis 13,6 prosent og 7,6 prosent.
Etter andre vaksinedose økte forekomsten av flere typer menstruasjonsforstyrrelser.
Menstruasjonsforstyrrelsene etter første dose var i gjennomsnitt tilbake til utgangsnivået ved tidspunkt for vaksinasjon med dose to, det vil si om lag to til tre måneder etter vaksinasjon med første dose.
Blant kvinner som rapporterte om menstruasjonsforstyrrelser etter første dose ble 92,3 prosent også vaksinert med dose 2. Blant kvinner som ikke rapporterte noen menstruasjonsforstyrrelser etter første dose, ble 94 prosent vaksinert med dose 2.
Blant kvinner som opplevde menstruasjonsforstyrrelser etter første dose, opplevde nær to av tre menstruasjonsforstyrrelser også etter andre dose.
Varigheten av menstruasjonsforstyrrelser etter dose 2 har vi foreløpig ikke informasjon om, men vi fortsetter å følge med på dette.
Til tross for stadig flere rapporter om dødsfall og alvorlige bivirkninger knyttet til vaksinene, durer myndighetene i Norge og EU på. Folk skal tvinges til å ta vaksinene, ellers vil de miste sine samfunnsmessige rettigheter, slik det vil bli med obligatorisk vaksinepass.
Les også: Hvorfor vil World Economic Forum tvinge gjennom vaksinepassene?
Terrorbombe mot separatistenes hovedstad Donetsk
Av red. PSt - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/terrorbombe-mot-separatistenes-hovedstad-donetsk/
Vestlige medier hevder at Russland har bombet sine allierte
Mandag 14. mars be ei travel handlegate i byen Donetsk, som er hovedstad i utbryterrepublikken med samme navn bombet med en klasebombe. Det var midt i den travleste handletida og bomben drepte minst 23 sivile, skriver The Guardian.
Blant de drepte var det også flere barn.
Moskva anklager ukrainske styrker for å ha avfyrt et Tochka-U missil mot byen, og det sies at dette missilet fører 100 slike bomber, men at bare en av dem eksploderte i handlegata.
Ifølge DPR-leder Denis Pushilin bar missilet en klasebombe. Den ble skutt ned, men fragmentene drepte 18 mennesker øyeblikkelig. Ytterligere tre personer døde av alvorlige sår på sykehus. Trettifem mennesker ble såret. 15. mars ble erklært som en sørgedag i DPR. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble missilet skutt opp omtrent klokken 11.30 lokal tid, fra et område kontrollert av ukrainske nasjonalistiske grupper.
Ukrainas president Vladimir Zelensky har angivelig avskjediget sjefen for Kievs militæroperasjon i Donbass, Alexander Pavlyuk, på grunn av hans beslutning om å skyte et Tochka-U-missil mot Donetsk uten autorisasjon, sa viseavdelingssjef for DPR-militsen Eduard Basurin tirsdag, skriver Greek City Times.
Den indiske avisa The Republic World skriver:
«Det verste er de sivile dødsfallene: 20 ble drept, ifølge foreløpige data, og ni ble såret. Hvis den hadde nådd til bestemmelsesstedet og fungert, ville ødeleggelsesrekkevidden vært 500 meter – ingenting ville vært igjen i det hele tatt,» sa lederen for DPR. Aleksei Kulemzin hevder at raketten som ble avfyrt av Ukrainas væpnede styrker ble skutt ned i nærheten av regjeringsbygningen.
Myndighetene i Kiev påstår på sin side at bomben var «en russisk provokasjon», og de får hjelp til denne framstillinga av historien av storaviser som den italienske La Stampa (se bildet over).
Men det har formodningene mot seg at Russland skulle ha bombet sine egne allierte for å lage et propagandapoeng. Ukrainske styrker har bombet de to sjøloppnevnte folkerepublikkene Donetsk og Luhansk siden 2014, og i denne perioden har de drept om lag 14.000 mennesker der. Det er langt mer rimelig å anta at bomben er en av mange i en lang serie med ukrainske angrep på sivile i Donbass. Ukrainske styrker har bombet Donetsk og Luhansk kontinuerlig i 2022. I perioden før den russiske invasjonen ble angrepene intensivert.
Ukrainsk TV-vert siterer Adolf Eichmann og oppfordrer til drap av russiske barn
TV-verten for den ukrainske kanalen Channel 24 TV, Fahruddin Sharafmal, siterte den nazistiske krigsforbryteren Adolf Eichmann og sa om russiske barn at:
«Ved å drepe barn vil de aldri vokse opp og nasjonen vil forsvinne … og jeg håper at alle vil bidra og drepe minst én Moskal.»
Et par dager etterpå skal Sharafmal ha beklaget uttalelsen og bedt om unnskyldning. Men en slik uttalelse er vel ikke noe man bare tilfeldigvis sier ved et uhell?
Dr. Snellingen om Regjeringens høringsnotat: – Vi risikerer mer angrep på frihet og ferdsel
Av Julia Schreiner Benito - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/dr-snellingen-om-regjeringens-horingsnotat-vi-risikerer-mer-angrep-pa-frihet-og-ferdsel/
Av Julia Schreiner Benito, hemali.
Høringsnotatene fra Regjeringen: – Ved neste «bølge» av testing risikerer vi økende angrep på frihet og ferdsel, spesielt for dem som ikke ønsker å underkaste seg vaksineregimet, sier Torkel Snellingen.
Oppmerksomheten om pandemien har lagt seg, men kapittel 4A om koronatiltak er nå forlenget enda et år, til juni 2023. Tilføyelsen knyttes til EUs forskrifter for covid-19, og åpner for videre vaksinering mot SARS-CoV-2- Covid-19.
– En sykdom som i det store og hele oppfører seg som en mild til alvorlig sesong influensa, det vet vi nå, sier Dr. med. Torkel Snellingen.
Fra høringsnotatet kommer det fram at tolkningen nå styres av dekreter fra EU gjennom EØS avtalen. Smittevernlovens paragraf 1-5:
«Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.
Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.»
– Stor risiko ved neste bølge av massetesting
– Ved neste «bølge» av testing risikerer vi økende angrep på frihet og ferdsel. I høringsnotatet er følgende særdeles urovekkende, mener Snellingen:
«Eventuelt må det vurderes om manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed.»
Videre at «personer som ikke er vaksinert, må oppholde seg innenfor bestemte områder».
Og barn «kan nektes deltagelse i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole».
Ett høringsnotat har passert hørinsfristen, dette om forlengelse av hjemler i smittevernloven har høringsfrist 21.3.
– Hvis dette blir iverksatt, må det oppfattes som de alvorligste brudd på vår grunnlov knyttet til naturrett og brudd på menneskerettighetskonvensjoner siden andre verdenskrig. Dette er totalt uhørt når vi nå vet at vaksineproduktene har bare én virkelige effekt: de kvester og tar liv.
Minner om den hippokratiske ed
– Jeg har aldri sett et narrativ så fabrikkert med tanke på hva vaksinestudiene faktisk viser. Under normale omstendigheter kunne studiene aldri vært brukt for å få godkjent en vaksine.
Epidemiolog Snellingen er er opprørt og bekymret. Han minner om den Hippokrates ed knyttet til utførelsen av legeyrket: «Ikke skade, om ikke helbrede, så lindre og alltid trøste». Eksplisitt «Jeg skal ikke gi noe dødelig legemiddel til noen eller gi råd om noe slikt»
– Her står vi overfor en medisinsk intervensjon som skader og dreper unge mennesker. De har tilnærmet null risiko for alvorlig covid-19 sykdom – totalt uakseptabelt utifra eden. Våren -21 døde syv helsearbeidere etter vaksinering i løpet av én uke. Da må vi som leger reagere, mener Snellingen.
Gjennom en lang karriere har epidemiologen lagt til rette for etablering av større regionale forskningssamarbeid, kliniske forskingsprosjekter og undervisning i bevisføring og kritisk kilde analyse i Norge, Sverige og det sørlige Asia. Med legekolleger fra Norge, Sverige, Danmark og Finland er Snellingen blant initiativtakerne til Nordisk covid-erklæring.
Over 100 leger has signert deklarasjonen, mange med medisinske doktorgrader innen allmennmedisin, psykiatri, nevrologi, hjertemedisin, infeksjonsmedisin, immunologi og flere. Erklæringen har nå mottatt over 6000 signaturer/støttespillere.
Det synes som at få kollegaer har lest seg opp på vaksineteknologien og de kliniske studier som ligger til grunn for massevaksineringen, eller har fulgt med på tilgjengelig data rundt vaksineskader.
– Til tross for at mange leger ble kritiske til massevaksinering i 2009 og generelt at mange ikke er overbevist om den årlige vaksinering mot sesong influensa, har de fleste kollegaer vært veldig lite kritisk til SARS-CoV-2 programmet. Det synes som at få kollegaer har lest seg opp på vaksineteknologien og de kliniske studier som ligger til grunn for massevaksineringen, eller har fulgt med på tilgjengelig data rundt vaksineskader.
– De få som har mot til å kritisere vaksinene knyttes til å være «antivakser» – et begrep som aldri ble brukt under samme omstendigheter tidligere. Et redskap for å drepe enhver diskusjon og debatt om emnet.
Hvor mange alvorlige bivirkninger og dødsfall er blant de 28 000 som ikke er behandlet?
Legemiddelverket siste rapport av 1. mars viser totalt 57 858 mistenkte bivirkninger etter covid-19-vaksinasjon. 29 465 (51 prosent) av disse er behandlet, mens 28 393 er rapportert.
– Uten at vi vet noe om type bivirkninger og dødsfall. Vi vet at blant de første 29 465 rapporterte bivirkninger er 5 583 alvorlige, 18.9 prosent.
– Massevaksinering i dyreforsøk mot SARS1-vaksiner har vist å gi kraftige immun avhengig inflammasjoner med skade i diverse organer. Dette bekymret meg da det fremkom av flere artikler i tidsskriftet Nature i 2020. Vi ser nå økt totaldødelighet i alle aldersgrupper som har fått vaksinene. I 2021 økte dødeligheten i aldersgruppen 15-44 med en faktor på 2.3 i 25 europeiske land. Fra 2800 til 6000 dødsfall.
Søstrene Miriam og Andrea er blant de mange med vonde erfaringer etter mRNA-vaksinering, du møter dem i hemalis lille film.
De fleste bivirkninger blir ikke rapportert
Nordmenn som hemali har intervjuet om bivirkninger etter mRNA-vaksinering forteller dessuten at de møter sterk motvilje fra helsepersonell mot å knytte sykdom og plager til vaksinene. Forskning vise at kun 1-10 prosent av faktiske bivirkninger blir rapportert.
– Det er ikke dokumentert at «vaksinene» kan redusere alvorlig sykdom, sykehusinnleggelser, kvestelser eller død, eller at de kan redusere smitte, sier Snellingen.
– Befolkningen får ikke informasjon om dette, heller ikke blir de opplyst om at «vaksinene» kan gi farlige, men ukjente bivirkninger på kort og lang sikt, som vist i dyreforsøk. Dette er et grovt brudd på Nürnbergkodeksen.
Derfor advarer Snellingen mot videre vaksinering i denne videoen på hemali, som nå er delt over 1500 ganger.
Mobbing, ekskludering, ærekrenkelse
– Kollegaer som utfører sin plikt ved å ærlig informere om vaksinene opplever angrep fra forvaltningssystemet og media med en blanding av mobbing, ekskludering og æreskrenkelse. Noen leger slutter eller trues med oppsigelse eller tap av legelisens. Dette er et fullstendig uakseptabelt overgrep på kollegaer.
FHI og beslutningstakere fremholder at vaksinene er effektive mot alvorlig sykdom. Det kan de ikke vise, sier Snellingen.
– Effektivitetsbegrepene som brukes er ikke knyttet til betydningsfulle, kliniske effektmål, kun til de upålitelige PCR-testene og forkjølelseslignende eller milde symptomer på influensa. Ettersom alvorlig sykdom av covid-19 er veldig sjeldent, kunne ikke studiene si noe om mer alvorlige hendelser, som innleggelse eller dødsfall. Verken etter uker eller måneder med vaksinering.
Fagfolk over hele verden advarer
Snellingen er ikke alene. Blant mange av verdens fremste fagfolk øker bekymringen for konsekvensene av fortellingen om covid-19 og vaksineringen. Blant annet fordi den domineres av de miljøer som har konfliktinteresser knyttet til legemiddelindustrien.
Hvordan dette undergraver den medisinske forskningens integritet, blir dokumentert og problematisert. Richard Horton, sjefsredaktør i Lancet, og Marcia Angell, tidligere redaktør i New England Journal of Medicine, har uttrykt sterk bekymring om kritikkverdige bindinger mellom forskning og industri. Allerede i 2005 presenterte Richard Horton et memorandum for underhuset i Storbritannias parlament.
Sitat:
«Omfanget av kommersiell, industrisponsret finansiering av medisinsk forskning og inntrenging i den akademiske sfæren er en av de største truslene mot den uavhengige vurderingen av nye medisiner – faktisk mot forestillingen om et uavhengig vitenskapelig fundament.»
Peter Doshi, redaktør i British Medical Journal, BMJ sjefsredaktør Kamran Abbasi og tidligere sjefsredaktør Fiona Godlee kom nylig med følgende oppfordring til Pfizer:
«Utlever datagrunnlaget for nød godkjennelse av mRNA for analyse nå! For det er vitenskapelig tvil om dem.» I artikkelen viser redaktørene til at minst tre av de fire selskapene som produserer covid-19-vaksiner i Europa har måtte betale milliarder av dollar i bøter for falsk markedsføring og manipulering av forskningsdata.
Pfizers egen analyse viser mulig årsakssammenheng mellom vaksiner og skader
En hemmeligstemplet analyse fra Pfizer av februar 2021 om bivirkninger viser «medisinsk signifikante hendelser som har potensial til å være årsaksmessig forbundet med vaksineprodukt som må overvåkes nøye og bekreftes av ytterligere studier.»
Hastegodkjenning av eksperimentelle vaksiner hadde ikke vært mulig uten å definere dette som «en ekstraordinær nødsituasjon», påpeker Snellingen. Men var det en slik situasjon?
Tall fra overdødelighet og sykehusinnleggelser i Europa har ikke kunnet vise til dette.
– Jeg har aldri sett et narrativ så fabrikkert. Påstanden fra Pfizer var at vaksinene er 95 prosent effektive, men dette viser ikke de kliniske studiene. Tallene sier ingenting om absolutte risikovurderinger av effekten knyttet til beskyttelse mot alvorlig sykdom og dødsfall:
– Etter måneder i studien viste dataene større total dødelighet blant de vaksinert enn de ikke-vaksinerte. Dødelighetstallene knyttet til covid-19 var så få, kun tre, derfor var det umulig å konkludere. Uansett er PCR- testen lite egnet for bruk i slike studier. Antallet falske positive er så hyppige at man burde spørre om det er etisk forsvarlig å bruke dem som grunnlag for kliniske studier for massevaksinering.
Oppsummert fra Snellingen:
Vaksinene har ikke fått godkjennelse etter de krav som stilles til utprøving av vaksiner, men brukes med henvisning til midlertidig nød – en såkalt «Emergency Use Authorization» (EUA).
En slik nødsituasjon er ikke dokumentert: Dødeligheten for covid-19 ligger mellom en relativ mild sesong influensa (0,01% til 0,001%) i de fleste land til kraftig sesonginfluensa i andre land (0,1% til 0,2%).
Fortellingen om en nærmest ukontrollert smittesituasjon basert på PCR tester gjorde befolkningen ute av i stand til vurdering av rasjonell nytte for vaksinering.
Befolkningen får utilstrekkelig informasjon om potensielle farlige, men ukjente bivirkninger på kort og lang sikt, vist i dyreforsøk.
Effektivitetsbegrepene som brukes er ikke knyttet til kliniske, betydningsfulle effektmål, kun til PCR- testene med sine begrensninger i et lite utvalg.
Vitenskapelige og medisinskfaglige grupper som har organisert seg kritisk til vaksineringsstrategien og håndteringen av covid-19:
Relevant for artikkelen
I Storbritannia har UK Medical Freedom etterlyst en forklaring på den urovekkende økning av dødsfall ved sykehjem som ble observert etter vaksineringsprogrammet var påbegynt.
Innen ti dager etter å ha mottatt første vaksinering med ChAdOx1
nCoV-19, fikk fem helsepersonell i alderen 32 til 54 år trombose på uvanlige steder med medfølgende alvorlig trombocytopeni. Av de fem pasientene, alle innlagt på Oslo universitetssykehus, hadde fire pasienter alvorlig hjerneblødning.En stor retrospektiv studie fra Oxford Universitetet viser lignende forekomst av bivirkninger etter vaksinering mot covid-19.
British Medical Journal: «Covid-19 vaccine, we are sleepwalking into a massive prospective cohort study»
25. mars 2020 fikk sykdommen en egen ICD10 diagnose kode
16. april samme år utstedte WHO retningslinjer for sertifisering og koding av COVID-19 som dødsårsak definert som:
«Et dødsfall som følge av et klinisk sykdomsforløp med sannsynlig eller bekreftet covid-19, med mindre det er en klar alternativ dødsårsak som ikke kan relateres til covid sykdom (f.eks. traumer). Et dødsfall på grunn av covid-19 kan ikke tilskrives en annen sykdom (f.eks. Kreft) og bør telles uavhengig av eksisterende tilstander som mistenkes for å utløse et alvorlig løpet av covid-19″. «Definisjonen krever at covid-19 identifiseres av en kliniker som en sykdom som har SARS Cov2 som underliggende årsak der sykdommen forårsaket, eller antas å ha forårsaket eller bidratt til døden.»
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Det er stor uro under himmelen
Av Tollef Hovig - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/det-er-stor-uro-under-himmelen-2/
Av Tollef Hovig.
Det er for tiden mange som påstår at høyere energi- og råvarepriser skyldes krigen i Ukraina. En slik forklaring er ikke tilstrekkelig. Krigen er bare en delforklaring, og egentlig ingen stor delforklaring.
Det er for tiden blitt en nødvendighet å bortforklare kapitalismens iboende utvikling. Uroen vi ser har sin årsak i alt annet enn kapitalismen selv. Først var det pandemien, så det grønne skiftet og nå er det krigen i Ukraina. Den uroen vi ser i dag i høyinntektslandene, landene som ligger i front av kapitalismens utvikling, har en langt videre bakgrunn. La oss først se på inflasjonsutviklingen i disse landene:
USA
EU
Storbritannia
Vi ser en ganske likeartet bevegelse, med en kraftig oppgang som starter våren 2021, lenge før Ukraina-krigen. Denne utviklingen har sin rot i sammenbruddet for den finansieringsmodellen de kapitalistiske landene har benyttet siden 1980-tallet. På 1970-tallet brøt den tradisjonelle kapitalistiske modellen sammen. Modellen hvor det overskuddet som ble skapt i bedriftene var tilstrekkelig til å sikre vekst og velstandsøkning. Modellen som ble skapt rundt 1970/80 ga finanskapitalen kontrollen over produksjonskapitalen. Hvis produksjonskapitalen kunne dokumentere et prosjekt som ga overskudd i nærheten av gjennomsnittet, kunne finanskapitalen produsere kreditt og gi et lån. En synkende fortjenestemargin, en synkende rente og et proporsjonalt økende gjeldsberg ble resultatet. Denne modellen virket helt til styringsrenten traff null, da gikk det ikke lenger å øke gjelden til den samme daglige kostnaden. Denne systemiske krisen inntraff 2019. Muligheten som står igjen for kapitaleierne, er å bli finansiert gjennom sentralbankene. Hvordan en slik ny modell skal fungere har vært ukjent territorium. Dels fordi en slik sentralbankfinansiering vekker mye politisk motstand innenfor kapitalkreftene selv. Dels fordi virkningen en slik finansieringsmodell vil få fortsatt er ukjent. Produksjonskapitalen vil ikke lenger være underlagt finanskapitalens fortjenestekrevende seletøy, men komme i fri bevegelse gjennom mer eller mindre direkte støtte fra sentralbankene.
Kapitaleierne er kommet inn i ukjent terreng. Man forsøker å etablere en ny finansieringsmodell, men den har ingen eksakt oppskrift. Selv om folk som Mariana Mazzucato og Klaus Schwab i WEF har skrevet om dette fra hvert sitt politiske ståsted, har krisen kommet før oppskriften på neste finansieringsmodell er klar. Larry Fink, sjefen i investeringsselskapet Blackrock la nylig, i en telefonsamtale til flere tusen investorer, skylden for uroen på krigen i Ukraina. Det var for så vidt ikke overraskende, men han skal også ha sagt: «Sentralbanker vil muligens ikke ha pengepolitiske verktøy til å hamle opp med noen av de strukturelle problemene». Det han sikter til her er sannsynligvis at ytterligere sentralbankstimulans fører til mer prisvekst, mens økte renter vil, med det enorme gjeldsberget som finnes, føre til lånemislighold og konkurser.
Pandemikrisen har blitt brukt til en historisk høy skaping og innsprøyting av sentralbankpenger i høyinntektslandene. Det, kombinert med privat oppsparing av midler under pandemikrisen, har ført til en historisk rask økning av etterspørselen i sluttfasen av pandemien. Samtidig har produksjonskapitalen slitt mer og mer med lave fortjenestemarginer under finanskapitalens herredømme, i sluttfasen av modellen som har brutt sammen. Svært mange bedrifter har vært avhengige av å låne store beløp for å betale utbytte til aksjonærene, ikke minst innenfor energisektoren. Når produksjonskapitalen nå ikke kan øke gjeldsberget lenger, og etterspørselen øker historisk raskt, ser de sin mulighet til å øke sine priser for å gjenopprette sine fortjenestemarginer. En prisøkning som skjer på bekostning av forbrukerne og finanskapitalen. Forbrukerne må prøve å ta igjen sitt med høyere lønn, og finanskapitalen vil prøve å ta igjen sitt med økt rente. Det siste kan man uten videre slå fast er en svært begrenset mulighet, før lånemisligholdet inntrer. Når det gjelder høyere lønn er det en sak for klassekamp.
Hvorvidt kapitalen lykkes i å skape en sentralbankdrevet finansieringsmodell, som kan utsette den store krisen enda noen år gjenstår å se. Uansett vil det bare være en utsettelse, den gjennomsnittlige fortjenestemarginen i samfunnet drives ubønnhørlig nedover. Produksjonskapitalen vil nå bedre sine marginer en stund når de øker prisene sine, men det vil ha sin motsvarighet i finanskapitalen som går fra å tjene penger til å tape penger. Om de gjør det ved at prisveksten i samfunnet er høyere enn renten (pengene blir mindre verdt), eller om de gjør det gjennom økt lånemislighold, spiller for så vidt liten rolle, resultatet blir det samme.
Krigen i Ukraina er ikke årsaken til dette, like lite som pandemikrisen. Russlands og Ukrainas BNP er til sammen mindre enn Italias. Vi må henge bjella på den riktige sauen, kapitalismen selv.
Les også: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Tidligere BlackRock manager: – Koronakrisa er et cover for verdens største finansboble
– Vi er inne i alle finansboblers mor
Zelenskys oppstigning fra komiker til president i Ukraina – spenn fast!
Av skribent - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/zelenskys-oppstigning-fra-komiker-til-president-i-ukraina-spenn-fast/
Av Rhoda Wilson.
Hvordan kom Volodymyr Zelensky seg opp fra å være en komiker som spilte president i et TV-program til å bli president i Ukraina? Hvem står bak fremgangen hans? Dette er legitime spørsmål, spesielt siden Zelensky ble et kjent navn i USA for nøkkelrollen han spilte i den første riksrettsaken mot president Trump, som også var knyttet til Trump-Russland-svindelen og det diskrediterte Steele-dossieret.
Aristophanes Tragedy, en selverklært tidligere tungt bevæpnet parkeringsvakt, gravde litt på denne fremveksten av Volodymyr Zelensky og skrev om funnene sine i en twittertråd. Denne artikkelen er delvis basert på denne tråden. For å bevare den i tilfelle den blir fjernet fra Twitter har vi lagt ved en kopi av den nedenfor.
Komikeren Zelensky
Zelensky ble først kjent som skuespiller og komiker, og opprettet deretter et produksjonsselskap, Kvartal 95 grunnlagt i 1997, som blant annet produserte et TV-program kalt Folkets tjener, der Zelensky spilte Ukrainas president.
Fra og med oktober 2015 gikk showet i 3,5 år og er tilsynelatende umåtelig populært, uavhengig av kvaliteten på showet. «Jeg får et tydelig inntrykk av at det var astroturfed,» twitret Aristophanes. Astroturfing er når det skapes et inntrykk av utbredt grasrotstøtte der det er lite støtte.
Folkets tjener ble sendt på 1+1 TV-kanalen som har den nest største geografiske rekkevidden av noen kanal i Ukraina og hvorav 70 prosent eies av Ihor Kolomoyskyi, som også er grunnleggeren av Privatbank.
Kolomoyskyi den korrupte
Ihor Kolomoyskyi ble for to år siden rangert av Forbes som den 1941. rikeste personen i verden. Han var en nær alliert av Ukrainas tidligere statsminister Yulia Tymoshenko og tidligere president, og sentralbankmann, Victor Yushchenko. Selv om forholdet til Tymosjenko ifølge RIA Novosti ok en stygg vending da Kolomoisky nektet å finansiere valgkampen hennes i 2010.
Kolomoyskyi har også, angivelig, en kontrollerende eierandel i Burisma, det ukrainske olje- og gasselskapet som satte Joe Bidens sønn, Hunter, inn i styret i 2014. I 2016, på et tidspunkt da statsadvokat Viktor Shokin, etterforsket det notorisk korrupte Burisma Holdings, erkjente Joe Biden på kamera at han, da han var visepresident og ledet Obama-administrasjonens Ukraina-politikk, med suksess presset Ukraina til å sparke Shokin.
I og med at han gir en god oversikt over Kolomoyskyis bakgrunn, hovedsakelig fra Kolomoyskyis Wikipedia-side, i stedet for å skrive den på nytt, har vi ganske enkelt kopiert teksten fra Aristophanes’ twittertråd nedenfor.
Kolomoyskyi er en interessant karakter, og det er mye å pakke ut her. Han ble utnevnt til guvernør i Dnipropetrovsk Oblast, svært nær Donetsk, etter at krigen med separatistene startet, hjalp han med å finansiere flere av de frivillige bataljonene, inkludert den nynazistiske Azov Bat.
Dette til tross for at han i høy grad er ekstremt jødisk – han har ukrainsk og israelsk statsborgerskap, samt kypriotisk statsborgerskap – og brukte pengene sine til å overta den jødiske samfunnsorganisasjonen i Ukraina med makt.
Han kunne ikke opprettholde folkelig støtte etter dette trekket, og som enhver god milliardær sa han bare «F**k it, jeg skal bygge min egen landsomfattende jødiske organisasjon og fylle den med folk som ikke vil drive dissens.»
La oss snakke om hvilken absolutt kjeltring denne karen er.
Kolomoyskyi stjal milliarder av dollar fra ukrainske banker og overførte det til USA under påskudd av å finansiere et stålselskap, bare for at pengene skulle gå under jorden og atter en rustbelteindustri skulle lukke dørene.
Han er også under etterforskning i Israel for å ha kjøpt 20 millioner dollar i kull, solgt det til noen andre og lagt ned selskapet sitt før sjekken han betalte med til den opprinnelige selgeren av kullet, som var en hviterussisk oligark, ble avvist.
Denne fyren kom på Putins svarteliste for å ha svindlet en russisk oligark for flere milliarder dollar, og kom til og med på Poroshenkos (Zelenskys forgjenger) svarteliste for å ha skremt statstjenestemenn med sin egen milits.
Denne mannen er ganske åpenbart bare en svindler og en gangster, som lurer østeuropeiske oligarker med kontraktssvindel, og gjemmer seg bak den vestlige motviljen mot de samme oligarkene for å forhindre rettsforfølgelse av ham. Men vi nevnte at han var på Poroshenkos svarteliste, ikke sant?
Han ble avskjediget som guvernør for Dnipro-området oblast i 2014, og snudde umiddelbart og bidro til å sikre at «Folkets tjener», programmet der Zelensky fungerte som president, ble sendt på hans 1+1-nettverk i Ukraina, hvorav han eier 70 prosent.
Dette høres veldig ut som en liten milliardærhevn, ikke sant? Avskjediget fra dine guvernøroppgaver av en president som var din allierte fordi korrupsjonen din var for blatant og åpenbar, så du oppretter bokstavelig talt en president å erstatte ham med?
Hvis du vil ha en amerikansk analog, ville dette vært som om JB Pritzker, guvernøren i Illinois, ble kastet ut av Joe Biden til tross for at han fiansiserte ham, og i et ondskapsfullt langt spill finansierte en omstart av West Wing og hadde en Colbert/Trudeau -type fyr spille president og senere stille til valg.
(Jeg er klar over at presidenter ikke kan sparke guvernører; det fungerer annerledes her, men jeg gjør bare en sammenligning.)
Dette er imidlertid makten bak Zelensky, en svindler og gangster som har svindlet hviterussiske og russiske oligarker for milliarder, og se hva som skjer med marionetten hans …
Pandora Papers
Ukrainas president Volodymyr Zelensky skred til makten etter løfter om å rydde opp i det østeuropeiske landet, men Pandora Papers avslører at han og hans nære krets nøt fruktene av et nettverk av offshore-selskaper, inkludert noen som eide dyre eiendommer i London, ifølge Pandora Papers nettsted.
«Midt under kampanjen publiserte en politisk alliert av president Poroshenko et diagram som påsto at Zelensky og TV-produksjonspartnerne hans var begunstigede av et nett av offshorefirmaer som angivelig mottok 41 millioner dollar i midler fra Kolomoiskys Privatbank.»
«Zelensky har gjentatte ganger lovet å tøyle oligarker. Dagen etter angrepet på Shefir vedtok landets parlament et lovforslag som ville opprette et register over oligarker og hindre dem i å finansiere politiske partier eller delta i privatiseringer.»
Hvorfor skulle de opprette offshore-bankkontoer samtidig som Kolomoisky rett og slett opprettet en angivelig godartet TV-produksjonsavtale med Kvartal? Med mindre hele poenget med showet hele tiden var å astroturfe Zelensky inn i det *ekte* presidentskapet…?
Det er ganske åpenbart at Zelensky er marionetten hans, og mer urovekkende var hans «rolle» i Servant of The People helt fra starten ment å være «livs-imiterende kunst» på ekte wag the dog-manér.
Og de dyre eiendommene som eies av Zelensky og hans medarbeidere er ikke begrenset til London. George Webb, undersøkende journalist, tvitret en videoreportasje med beskrivelsen: «Å bryte ned Ukraina – la oss starte med Zelenskys herskapshus på 35 millioner dollar i Sunny Isles, Florida, bygget av Kolomoisky og Pinchuk. 1,3 milliarder dollar i banken!!»
Verdens økonomiske forum
Selv om det ikke er noen åpenbare bånd mellom Kolomoisky og World Economic Forum («WEF»), er det åpenbare bånd med Zelensky som har egen profil på WEFs nettside.
Det er da ingen overraskelse at World Economic Forum (WEF) støtter Ukraina, og lover å gjøre «alt mulig for å hjelpe» landet. Som RT rapporterte: Søndag sa Schwab og WEF-president Børge Brende at de «dypt fordømmer aggresjonen fra Russland mot Ukraina» og «angrepene og grusomhetene».
Men kan det være mer ved WEFs intervensjon enn bare å bygge nettverk med et av medlemmene? Kan deres holdning til Ukraina skyldes at WEF, eller snarere de utvalgte finansinstitusjonene, selskapene og enkeltpersonene den representerer, har egeninteresser i Ukraina?
Under en tale i februar 2020 til World Economic Forum, som fant sted bare noen få måneder før WEFs kontroversielle «Great Reset»-møte, sa den nyvalgte ukrainske presidenten Zelensky:
«Jeg vil fremheve prosjektene til Forum for Ukraine, og konkret: Scenarios for Ukraine – Fremtidens scenarier for Ukraina; Genève-initiativet for Ukraina; den nye økonomiske visjonen for Ukraina. Og jeg takker for det som allerede er gjort, og jeg regner med det videre fruktbare samarbeidet.
Når man ser på prosjektene Zelensky takket WEF for, får det en til å lure på hvem som faktisk styrer Ukraina og hvem som faktisk har skylden for at ukrainere nå befinner seg i sentrum av det Boris Johnson kaller «den største krigen i Europa siden 1945».
Scenarios for Ukraine er der 300 beslutningstakere, regjerings-, nærings- og sivilsamfunnsledere samt ledende eksperter skisserte ulike veier for Ukrainas fremtidige økonomiske utvikling. Disse WEF «beslutningstakere» publiserte sin rapport 11. april 2014.
Geneva Ukraine Initiative er der næringslivsledere fra Ukraina, Russland, Europa og USA samlet seg i Genève 14. september 2014 og utarbeidet 10 forslag for å hjelpe til med å løse konflikten. «Gruppen [av næringslivsledere] oppfordrer til et toppmøte av politiske toppledere så snart som mulig,» kunngjorde WEF.
Det er verdt å merke seg at på dette tidspunktet, mens bedriftsledere kartla fremtiden for Ukraina, spradet Zelensky på vei mot sin egen berømmelse.**
Zelenskys tale på Davos 2020 fortsatte:
«Temaene som diskuteres her i Davos fokuserer alltid på tilstanden til den moderne verden og belyser utfordringene menneskeheten står overfor. Og i år for forente ledere for å diskutere ekstremt viktig tema den sammenhengende og bærekraftige verden.»
Den største trusselen mot en sammenhengende og bærekraftig verden var sikkerhet, sa Zelensky til Davos. Han ba også om at «vestlige investorer» skulle bli «interessentene, aksjonærene i suksessen til et nytt Ukraina», og sa at Ukraina var «et sted hvor mirakler går i oppfyllelse».
Det ser ut til å være et åpenbart utgangspunkt for verdensfred: ikke la WEF, eller de det representerer, blande seg inn i eller ta avgjørelser for noe land. For, som det tydeligvis er tilfellet i Ukraina, akkurat som det har vært med Covid-skandalen over hele verden, er det selvutnevnte «forretningsmenn» og deres interesser som har forårsaket stridighetene.
Først publisert på The Exposé
Oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson
«Vi gjør Norge fattigere»
Av Anders Nordstad - 17. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/vi-gjor-norge-fattigere/
Av Anders Nordstad.
Jeg skjønner hvorfor dagligvarekjedene ikke har dette som slagord. Jeg er ikke dum.
Men det er nettopp dette de burde hatt som slagord. Hvis de hadde hatt noe ønske å komme ut av det med litt av æren og troverdigheten sin i behold. Hvilket de ikke gjør. De kommer ut av det med pengene i behold. Og vi får regningen.
Og all ære til dem for det. At de har klart å få norske forbrukere til å tilsynelatende tro på at de gjør Norge billigere. Selv om de selger varene sine så dyrt de bare kan. Selvfølgelig. De selger det til den prisen vår kjøpekraft og betalingsvilje tillater. Noe annet ville jo vært tåpelig. Dette gjør kjøpmenn i hele verden for øvrig.
Det er derfor prisene i en tysk lavpris-butikk er omtrent dobbelt så høye som i en tilsvarende polsk butikk rett over grensen. Selv om de to landene har felles jordbrukspolitikk og det ikke finnes noen handelshindringer på grensen. Det er fri flyt. Og likevel er prisene helt forskjellige, altså. Merkelig? Egentlig ikke. Det er fullstendig logisk.
Men la oss se på om dette er lønnsomt for noen andre i Norge. Skal vi?
For oss forbrukere og vår økonomi spiller det liten rolle, egentlig. Prisene bestemmes av vår kjøpekraft. Men går vi inn i en helt vanlig norsk dagligvarebutikk blir vi ikke akkurat bergtatt av utvalget. Det er stusselig. Særlig i kjøttdisken. Der er det hardpakka kjøtt i plast det står «Folkets» eller «First Price» på som gjelder. Og er vi riktig heldige klarer vi å finne ut av hvilket land det kommer fra.
Grønnsaksdisken er noe bedre. Her er det OK utvalg av både kortreist og langreist mat – til norske priser. Her kan vi til og med få vite hvilken bonde som har produsert (eller i hvert fall pakket inn) maten vi kjøper. Denne disken kontroller kjedene stort sett selv (via Bama) så dette kan fort ha noe med saken å gjøre. Uten at jeg på noen måte skal henfalle til konspirasjonsteorier.
Brød er det også mye av. I mange varianter. Fra tidlig om morgen til sent på kveld. Her får vi kjøpt brød av middels kvalitet som enten har bilde av en norsk idrettsutøver utenpå eller som heter «Norsk Fjellbrød» eller noe annet fullstendig villedende – til ganske friske priser. Kjedene har kontroll over alle de største bakeriene i landet (Bakehuset, Mesterbakeren, Goman) Og det er aldri priskrig her. Kanskje ikke så rart.
Melk og ost er det også mye av. Selv om innholdet i de utallige innpakningene er mistenkelig likt.
Alt i alt kan vi konkludere med at vi som forbrukere får kjøpt middels/dårlig kvalitet til den prisen vi har evne til å betale. Priselastisiteten er selvsagt lav og vi bruker bare 10-11% av inntekten vår på mat, uansett. Men utvalget er ganske dårlig. Takket være dagligvarekjedene som har full kontroll over det som kommer inn i hyllene sine. Og de er ikke opptatt av lave priser, de er opptatt av høye marginer. Og presser derfor kvaliteten på det de selger konstant nedover. Stikk innom kjøttdisken i en typisk norsk lavprisbutikk, så vil dere skjønne tegningen. Men det har dere sikkert gjort for lengst.
Og med denne makten presser de norsk jordbruk til å produsere mat på en måte som landet vårt er fryktelig dårlig egnet til. Det fremtvinger uheldige strukturendringer og en sentralisering av en næring som ikke kan sentraliseres. Matjorda vår flytter nemlig ikke på seg. Ikke en centimeter.
Men norske bønder har likevel – med god hjelp fra norske politikere – tilpasset seg denne nye hverdagen og bygget større fjøs. Selv om gresset ikke vokser noe fortere av den grunn. Det viser seg – ikke overraskende – at dette ikke er lønnsomt for bonden heller. Vi får bare færre av dem. Uten at lønnsomheten øker for de få som blir igjen. De får større fjøs, maskiner og gjeld. Samtidig som stadig mindre av det norske ressursgrunnlaget blir utnyttet til å lage mat av. Dessuten blir produktene fra norsk jordbruk – som virkelig er i verdensklasse – redusert til noe i hardpakka plast før vi får kjøpt det. Til den prisen lommeboka vår tilsier at vi kan betale.
Så langt kan vi konkludere med at dette ikke er særlig lønnsomt verken for norske forbrukere eller for norsk jordbruk. Begge blir holdt for narr.
I tillegg medfører det selvsagt at det norske landskapet endrer seg. Der det før var levende bygder med yrende liv og kulturlandskap, blir det bare nedlagte barneskoler, busker og kratt tilbake. Bare for at dagligvarekjedene skal tjene mer penger. Dette taper vi alle på.
For samfunnet vårt reduseres vår evne til å produsere egen mat. Matberedskapen blir dårligere og Norge ser ikke lenger ut slik vi ønsker at landet skal se ut. Det er heller ikke lønnsomt for oss som nasjon. For matjorda vår er som andre ressurser vi har – den må forvaltes og pleies for å kunne brukes videre.
Hva med klima, da?? Er det lønnsomt å importere store deler av det husdyra våre trenger å spise fremfor å utnytte våre egne ressurser på en god måte? Man skal være veldig kreativ for å få dette regnestykket til å gå opp. For å si det forsiktig. Vi kan selvsagt lukke øynene og eksportere klimautfordringene våre – slik vi gjør med andre ting – men det hjelper ingen. Meg bekjent.
Hva så med dyra? Trives de med intensiv eller ekstensiv drift? Spørsmålet er retorisk. Egentlig.
Er det altså lønnsomt for noen av oss at vi lar 3 dagligvarekjeder diktere måten vi dyrker jord og produserer mat på?
Svaret er åpenbart NEI.
Likevel skjer det. Og utviklingen går raskere og raskere. Og Norge blir fattigere og fattigere.
Jeg synes det er på høy tid at vi gjør noe! Både forbrukere, politikere og jordbruket selv.
Før vi som nasjon skusler bort vår egen evne til å produsere mat. For det er for dumt – rett og slett!
Og den største makten er det vi forbrukere som har.
BRUK DEN!
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Anders Nordstad
Publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.
Anders Nordstad er generalsekretær for Norsk Bonde- og Småbrukarlag.