Nyhetsbrev steigan.no 17.01.2024
Storbritannias forsvarsminister varsler krig mot flere store nasjoner
Pangstart for partiet til Sahra Wagenknecht i Tyskland
Pompøse milliardærer i Davos fråtser i luksus og ber massene reise mindre og spise insekter
Tyskland usikre på hvor deres Ukraina-våpen ble av
Tautrekkingen over Taiwanstredet fortsetter etter valget
Snikinnføring av nye unntakslover
Statsadvokaten i Texas har saksøkt Pfizer for feilaktig fremstilling av koronavaksinene
Tidligere talsmann for Ukrainas president: – Vi kunne fått fred i mars 2022
New Jerseys nasjonalgarde til Irak og Syria under økende antall angrep
Storbritannias forsvarsminister varsler krig mot flere store nasjoner
Av skribent - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/storbritannias-forsvarsminister-varsler-krig-mot-flere-store-nasjoner/
Grant Shapps spår at ting bare vil bli verre de neste fem årene.
Mens topptjenestemenn i Storbritannia forsvarer beslutningen om å bli med i USAs angrep på Jemen, har den britiske forsvarsministeren Grant Shapps informert Parlamentet om mulige kriger med flere store nasjoner i årene som kommer, inkludert Russland, Kina, Iran og Nord-Korea. Dette skriver Jason Ditz i Anti-War.
Shapps beskrev situasjonen som en «førkrigsfase» og advarte om at kriger med en eller flere av disse nasjonene kunne bryte ut i løpet av de neste fem årene. Storbritannia ville selvfølgelig være direkte involvert.
Russland virker muligens som den mest sannsynlige av de fire, ettersom Storbritannia fortsetter å blande seg inn i Ukraina-konflikten, og kunngjorde nylig en økning i militærfinansiering for å hjelpe Ukraina med å kjøpe nye militære droner. Som svar advarte Russland direkte om at britisk utplassering av tropper i Ukraina ville være ensbetydende med en krigserklæring.
I de senere åra har britiske tjenestemenn forsøkt å fremstille russerne som en direkte trussel mot deres interesser, og historisk sett har en rivalisering mellom Storbritannia og Russland ofte ført til militær konflikt. Gjennom det 19. århundre var det pågående konflikt innkapslet som Det store spillet mellom det britiske og russiske imperiet. Faktisk går det dagligdagse begrepet jingoisme tilbake til en britisk music hall-sang fra 1870-tallet, som støttet britisk intervensjon mot Russland i Tyrkia.
Storbritannia har også sparret diplomatisk med Iran de siste årene, men har ikke vært i nærheten av direkte aktuelle konflikter med verken Kina eller Nord-Korea. Det kan rett og slett være at Shapps spår amerikanske fiendtligheter som raskt kan suge Storbritannia inn i dem.
Det faktum at Storbritannia drar dit USA leder, betyr, at skulle noen av disse krigene med amerikansk intervensjon oppstå, vil det sannsynligvis være noe britisk deltagelse.
Selv om amerikanske tjenestemenn advarer om potensialet for konflikt med noen eller alle disse nasjonene, setter de generelt ikke krigene på en femårig tidsplan, og ved å gjøre det, synes Shapps å antyde at Storbritannia er, blant NATO-medlemmene, en av de mer aggressive maktene.
Påfallende fraværende fra listen er Venezuela, til tross for Storbritannias nylige utplassering av et lite krigsskip til Guyana-kysten, i et forsøk på å hevde Guyanas eierskap til et omstridt, oljerikt territorium, et krav bygget rundt historisk britisk koloniinnsats i regionen.
Les: Defense Secretary: UK in Pre-War’ Phase With Several Nations –
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jason Ditz er seniorredaktør for Antiwar.com. Han har 20 års erfaring innen utenrikspolitisk forskning og hans arbeid har dukket opp i The American Conservative, Responsible Statecraft, Forbes, Toronto Star, Minneapolis Star-Tribune, Providence Journal, Washington Times og Detroit Free Press. Se alle innlegg av Jason Ditz
Pangstart for partiet til Sahra Wagenknecht i Tyskland
Av red. PSt - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/pangstart-for-partiet-til-sahra-wagenknecht-i-tyskland/
Den tidligere topplederen i partiet Die Linke, Sahra Wagenknecht, har lenge varslet at hun vil danne et nytt parti. Nå er det stiftet med navnet Bündnis Sahra Wagenknecht.
Programmet fokuserer på fire hovedpunkter: Økonomisk fornuft, sosial rettferdighet, frihet og fred.
Vi skal komme tilbake til en analyse av hva partiet står for, men vi noterer oss i første omgang at meningsmålingene gir dem en pangstart:
Her ligger de likt med SPD og nesten på høyde med AfD. Det ser ut til at de tar stemmer fra Linke og AfD, kanskje også fra SPD. Siden også AfD er motstandere av krigen i Ukraina, er nå antikrigspartiene en betydelig blokk i Tyskland.
Pompøse milliardærer i Davos fråtser i luksus og ber massene reise mindre og spise insekter
Av red. PSt - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/pompose-milliardaerer-i-davos-fratser-i-luksus-og-ber-massene-reise-mindre-og-spise-insekter/
Forskerne har funnet ut at alle private jetfly til og fra Davos i løpet av de to første dagene av @Davos2024 for økonomi- og klimasamtaler forårsaket totalt utslipp på 9.700 tonn CO2, tilsvarende utslippene fra om lag 350.000 gjennomsnittlige biler i løpet av en uke.
Her er nettsidene til World Economic Forum. Hvis du har mage til å følge «elitens» selvforherligelse, er det mye stoff her som viser hva de holder på med. Putting a Price on Nature for eksempel. Eller A Long-Term Strategy for Climate, Nature and Energy, og ikke minst den nye frykt-og-kontroll-kampanjen de planlegger: Preparing for Disease X.
Temaet for årets møte er «Rebuilding trust» – Gjenopprette tillit, og det naturlige da er å invitere ingen ringere enn krigsforbryteren Tony Blair:
Oxfam har satt søkelys på at den banden som møtes i Davos representerer de aller, aller rikeste menneskene i verden, de som har doblet formuene sine på bekostning av det fattige flertallet:
Men til gjengjeld er det gode dager og netter for prostitusjonsbransjen:
RebelNews har et eget team i Davos som følger de ultrarike med et kritisk blikk.
Norge betaler mange millioner kroner til milliardærklubben til Klaus Schwab hvert år. Det er penger fra norske skattebetalere som går direkte til de aller rikeste for at de skal pønske ut nye planer for å plyndre og undertrykke oss enda mer.
Hvor lenge skal vi godta at regjeringa bruker norske skattepenger på denne måten?
Hvis du vil studere fenomenet nøyere har steigan.no over 120 artikler om World Economic Forum.
Tyskland usikre på hvor deres Ukraina-våpen ble av
Av Terje Sørensen - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tyskland-usikre-pa-hvor-deres-ukraina-vapen-ble-av/
Berlin gjennomførte ingen inspeksjoner på destinasjonen for sine enorme våpenleveranser til Kiev i fjor, sier tysk rapport.
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Den tyske regjeringen sjekket bare to ganger hvor våpnene de hadde sendt til utlandet i 2023 gikk, rapporterte Der Spiegel fredag, med henvisning til tjenestemenn. I mellomtiden ble Berlins massive militærbistand til Kiev også etterlatt uten tilsyn, med tyske politikere som stolte på forsikringer fra ukrainske embetsrepresentanter.
Økonomidepartementet besørget informasjonen som svar på en forespørsel fra Bundestag-medlemmet Sevim Dagdelen, som nå er medlem av det nylig dannede partiet BSW, grunnlagt av parlamentsmedlemmet Sahra Wagenknecht. Sistnevnte, ofte beskrevet som ‘Ikonet for tysk venstre’, har vært en uttalt kritiker av våpenleveranser til Kiev.
Med henvisning til svaret bemerket Der Spiegel at Berlin hadde sjekket hvor håndvåpen sendt til Taiwan befant seg i januar 2023, og i juni gjennomførte de en lignende inspeksjon på Kapp Verde. Tyske tjenestemenn insisterte på at begge inspeksjonene på stedet som skulle sørge for at våpnene ikke forlot sluttdestinasjonen, gikk greit.
Når det gjelder den massive forpliktelsen til å finansiere det ukrainske militæret, har det imidlertid vært «ingen kontroller» overhodet, rapporterte Der Spiegel, som siterte departementet.
Det rapporteres at tyske embetsrepresentanter uttalte at Kiev hadde forsikret dem om at alle tyske våpen ville forbli i landet, og la til at «eventuelle verifikasjonstiltak må under ingen omstendigheter svekke Ukrainas effektive forsvar mot pågående russisk aggresjon». Ukraina mottok 17 milliarder euro (18,7 milliarder dollar) i militærhjelp fra Tyskland mellom januar 2022 og oktober 2023, ifølge Kiel Institute for the World Economy.
I mellomtiden godkjente den tyske regjeringen nesten € 12 milliarder ($ 13 milliarder) i våpeneksport i 2023, og satte ny rekord.
I en kommentar til tjenestemennenes svar kalte Dagdelen inspeksjonene en «latterkule». Hun antydet at den tyske regjeringen var mye mer ivrig etter å sjekke våpen som går til Kapp Verde enn til Saudi-Arabia – som hun kalte et «diktatur» – eller De forente arabiske emirater. – Gitt korrupsjonen i Ukraina, må kontrollene også være der, la parlamentsmedlemmet til.
Russland, som gjentatte ganger har fordømt vestlige våpenleveranser til Ukraina, har også advart om at disse våpnene kan havne på det svarte markedet og nå kriminelle og terrorister rundt om i verden.
I mellomtiden, i slutten av desember, innrømmet Ukrainas innenriksminister Igor Klimenko at Kiev ikke vet nøyaktig hvor mange våpen som er i hendene på innbyggerne. Han bemerket at anslagene varierer fra en til to millioner og er hovedsakelig basert på data fra Ukrainas internasjonale partnere og statistikk samlet inn i andre konfliktridde land.
Terje Sørensen, pensjonert advokat
10. januar publiserte Pentagon’s Office of Inspector General en rapport med tittelen “Evaluation of the DoD’s Enhanced End-Use Monitoring of Defense Articles Provided to Ukraine.” Der går det fram at man ikke klarte å sore hvor 59% av de mindre våpnene som er sendt til Ukraina er blitt av.
Rapporten er omtalt i New York Times: U.S. Military Aid to Ukraine Was Poorly Tracked, Pentagon Report Concludes.
PS:
Vet den norske regjeringa hvor de norske våpnene til Ukraina er blitt av?
Tautrekkingen over Taiwanstredet fortsetter etter valget
Av M. K. Bhadrakumar - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tautrekkingen-over-taiwanstredet-fortsetter-etter-valget/
Indian Punchline, 15. januar 2024.
Taiwans valglover sørger for at den kandidaten som får høyest antall stemmer blir vinneren, og det er et omstridt poeng at den sittende visepresidenten William Lai fra Det demokratiske fremskrittspartiet (DPP) som sikret seg bare 40 prosent av stemmene er fortsatt valgt som neste president.
DPP fikk også et tilbakeslag i det lovgivende valget, og mistet flertallet i den 113-seters lovgivende forsamling og endte bak nasjonalistpartiet (KMT). I realiteten er det et valgresultat som ligner på det som råder i Frankrike eller Brasil, for eksempel, med unntak av at både Emmanuel Macron og Lula da Silva vant et flertall av de avgitte stemmene i andre runde.
Slik hårkløveri kan virke irrelevant, men så er det «lokale kjennetegn» i situasjonen rundt Taiwan som øker kompleksiteten i søndagens valgresultat.
Kinas president Xi Jinping har gjort «nasjonal foryngelse» til et mål som Beijing ønsker å nå innen midten av århundret – og det å bringe Taiwan under sin kontroll og gjenforene Kina er en del av denne foryngelsesvisjonen. I sin nyttårstale insisterte Xi Jinping på at «gjenforeningen av moderlandet er en historisk uunngåelig.”
I denne fortellingen ble fastlands-Kina og Taiwan atskilt på et bestemt tidspunkt på grunn av at Kina var «en svak nasjon», et problem som ville bli løst når «foryngelsen» er oppnådd. Derfor er spørsmålet et kjernespørsmål for det kinesiske kommunistpartiets legitimitet.
På den annen side ser Lai og DPP på Taiwan som et uavhengig land, mens de to viktigste opposisjonspartiene som til sammen fikk 60% av stemmene i søndagens meningsmåling ikke godtar en slik holdning. Det Beijing-vennlige Kuomintang (KMT) er imot Taiwans uavhengighet og tar til orde for «pragmatisk dialog», mens den andre rivalen, Taiwan People’s Party, foreslår å engasjere seg med Beijing og opprettholde fred.
I sum har flertallet av den taiwanske opinionen ikke gitt støtte til øyas uavhengighet, men foretrekker veien til dialog og engasjement med Beijing fremfor konfrontasjon. Faktisk anslår noen analytikere i Taiwan at resultatet av det lovgivende valget til slutt kan rydde veien for politikk for å fremme utveksling med fastlandet, for eksempel å redusere restriksjoner for fastlandsstudenter og turister og til og med fremme kommunikasjon.
Ikke overraskende er Beijing ekstremt kritisk til Lai som en gang beskrev seg selv som en «pragmatisk arbeider for Taiwans uavhengighet» hvis visepresidentkandidat også tilfeldigvis er en kjent skikkelse i Beltway (egentlig ringveien rundt Washington, men brukes som betegnelse på maktapparatet i USA, o.a.), etter å ha fungert som Taiwans de facto ambassadør i USA.
Sakens kjerne er at Taiwan-spørsmålet skjærer til kjernen av en bredere geopolitisk rivalisering mellom USA og Kina. Sagt på en annen måte, hvordan Beijing kommer til å tolke oppstigningen av en tredje påfølgende regjering i Taipei ledet av det uavhengige DPP vil være avgjørende. Vil Beijing føle behov for å høyne innsatsen? Det er et stort spørsmål.
Utvilsomt vil søndagens avstemning ikke bare avgjøre Taiwans politikk overfor Beijing i årene som kommer, men også geopolitikken i Asia-Stillehavsregionen og forholdet mellom USA og Kina. Den militære spenningen er allerede økende. Under Lai, som tar over som president i mai, vil Washington uten tvil fortsette å betrakte Taiwan som en «likesinnet» partner. Det vil i sin tur komplisere det skjøre forholdet mellom USA og Kina.
Og enhver økning i rivaliseringen mellom USA og Kina kan bare øke den strategiske verdien av Taiwan for Washington, som uansett vil fortsette å spille Taiwan-kortet mot Beijing, ettersom det har vært et rimelig spill med høy avkastning for amerikanerne å spille — så langt i hvert fall.
Ved å internasjonalisere Taiwan-spørsmålet, som i hovedsak er Kinas interne problem, og ved å tromme opp en propagandakampanje mot Beijings såkalte selvhevdelse i regionen og utover, har USA kastet hansken mot Kinas diplomater som raskt blir fordømt som «ulvekrigere» (betegnelse på såkalt undertrykkende diplomati, o.a.) hvis de reagerer robust.
Strategien ga faktisk utbytte i den grad USAs Asia-Stillehavs-allierte Japan, Australia, Sør-Korea og Filippinene, som er avhengige av Washington for å garantere sin sikkerhet, samt NATO-allierte, i mindre grad, som føler seg tvunget til å følge Washingtons ledelse i Taiwan-spørsmålet under rubrikken «kollektiv avskrekking».
Poenget er at Washington innser at det er urealistisk og vanskelig for USA alene å svare på Kinas materielle nasjonale makt og trenger å mobilisere ressursene til sine allierte og likesinnede partnere for å styrke «kollektiv avskrekking».
Faktisk oppfordret EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell i fjor europeiske mariner til å patruljere Taiwanstredet for å «vise Europas forpliktelse» til regionen.
Interessant nok har imidlertid landene i det globale sør – det såkalte «globale flertallet» – forblitt uberørt og er uvillige til å risikere sine forhold til Kina over Taiwan og er ikke det minste interessert i å ta parti i rivaliseringen mellom USA og Kina.
Beijing vet at de er i en sterk posisjon overfor Taipei og at Lai har svært få alternativer og svært lite manøvreringsrom. Uten tvil ligger Beijings virkelige utfordring i å vise sin alvorlige misnøye uten å gå til krig. Det kan kreve at Beijing utvider sin spillebok uten å presse regionale allierte lenger inn i den amerikanske leiren.
Fra den innledende retorikken ser det ut til at Beijing ikke har bestemt seg for hvordan de skal svare på DPP-seieren. Kinas fulle respons kan utspille seg i løpet av måneder eller år, men sannsynligheten er at valget i Taiwan ikke kan endre retningen på forholdet over sundet, noe som også betyr at dynamikken med brinkmanship og stress vil fortsette.
New York Times rapporterte om søndagens meningsmåling og skrev at «For Beijing er (Taiwan)-øya en rest av borgerkrigen som USA ikke har noe å gjøre med. For Washington er det (Taiwan) den første forsvarslinjen for global stabilitet … og mikroprosessorfabrikken for verden.»
Faktisk, i geo-strategiske termer, ser USA Taiwan som et avgjørende ledd i den såkalte første øykjeden som går fra Borneo til Filippinene, Japan og Sør-Korea, hvor de amerikanske basene ville begrense utplasseringen av kinesisk tilstedeværelse i vestlige Stillehavet.
Men en slik inneslutningsstrategi fra den kalde krigen er utdatert på den ene siden med utviklingen av nye transportfly, strategiske bombefly, hangarskip og hypersoniske missiler som har en multiplikatoreffekt på den kinesiske militære kapasiteten, mens på den andre siden, AI-drevet militærteknologi og maskinlæring kan skape varig endring på tvers av det nasjonale sikkerhetsapparatet.
San Francisco-toppmøtet mellom president Joe Biden og Xi viste seg faktisk å være AIs «Oppenheimer-øyeblikk», da de to lederne ble enige om å «arbeide sammen for å vurdere truslene fra AI» med sikte på å utvikle konkrete regulatoriske rammer for å forhindre de potensielt destabiliserende konsekvensene av den raske utviklingen av militær kunstig intelligens som overgår internasjonal lov.
Når kunnskapsnettverk kolliderer med ny teknologi, har det en tendens til å dukke opp ulike fremtidsmuligheter i horisonten som krever forsiktighet og en mer robust dialog. Bemerkelsesverdig er det at det taiwanske valget ikke avskrekker amerikanske og kinesiske forsvarstjenestemenn fra å holde sine «politiske koordineringssamtaler» i Pentagon forrige uke på mandag og tirsdag – de første slike personlige møter siden før koronaviruspandemien.
I en uttalelse i Beijing sa den kinesiske forsvarets talsperson fredag at Beijing «forventer at USAs side utvikler en riktig oppfatning av Kina, respekterer kjerneinteressene og store bekymringene til den kinesiske siden, og gjør konkrete handlinger for å samarbeide med Kina for å følge opp den viktige konsensus som ble oppnådd av de to statsoverhodene i San Francisco.»
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Taiwan: cross-strait brinkmanship to continue
Snikinnføring av nye unntakslover
Av red. PSt - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/snikinnforing-av-nye-unntakslover/
Regjeringa med endringer av straffeloven og sivilbeskyttelsesloven som peker i retning unntakstilstand. Og typisk for begge forslagene er at det er byråkratiet og ikke Stortinget eller regjeringa som skal fatte beslutningene.
Forslagene til endring av straffeloven er lagt fram i Prop. 42 L (2023–2024): Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning).
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Formålet med lovforslaget er å styrke og gi et mer helhetlig strafferettslig vern mot skadelig påvirkningsvirksomhet fra utenlandsk etterretning i Norge. Videre vil lovforslaget sikre at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har mulighet til å forebygge og etterforske slik ulovlig påvirkningsvirksomhet i Norge.
Videre foreslås det endringer i straffeprosessloven som vil åpne for bruk av skjulte tvangsmidler for å etterforske brudd på straffebudene. Det foreslås også endringer i straffeprosessloven og politiloven som vil åpne for bruk av skjulte tvangsmidler for å avverge og forebygge grove overtredelser.
Brudd med Grunnloven § 100
Regjeringa innser at de tiltakene den foreslår er på kant med ytringsfirheten slik den er definert i Grunnloven § 100.
«Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.»
Derfor knytter regjeringa endringsforslagene til en diskusjon om «påvirkningsoperasjoner»:
Typiske trekk ved påvirkningsoperasjoner er at de gjerne foregår fordekt og at desinformasjon inngår som et sentralt virkemiddel. Dette beskrives blant annet i to rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt: Hvordan gjøre samfunnet mer robust mot uønsket påvirkning i sosiale medier (FFI-rapport 21/01237) og Uønsket utenlandsk påvirkning? – kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021 (FFI-rapport 21/02746). Uttrykket «desinformasjon» er i FFI-rapportene beskrevet som «utvikling og spredning av bevisst feilaktig eller villedende informasjon i den hensikt å påvirke menneskers virkelighetsoppfatning, holdninger og handlinger», se FFI-rapport 21/01237 punkt 2.1 side 11.
Regjeringa er også klar over at den beveger seg på kanten av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK):
Inngrep i ytringsfriheten etter EMK er bare tillatt dersom inngrepet er foreskrevet ved lov, verner ett eller flere nærmere angitte legitime formål og er nødvendig i et demokratisk samfunn.
Hensynet til den nasjonale sikkerheten («the interest of national security») er ett av formålene nevnt i EMK artikkel 10 nr. 2 som legitimt kan begrunne inngrep i ytringsfriheten. Som påpekt ovenfor i punkt 3 og punkt 6.2.2 vil fremmede staters påvirkningsvirksomhet kunne utgjøre en alvorlig trussel mot Norges nasjonale sikkerhet. Slik aktivitet kan påvirke beslutningstakere eller allmennheten i sikkerhetspolitiske spørsmål og på den måten svekke den nasjonale sikkerheten direkte.
Som påpekt bruker fremmed etterretning ofte desinformasjon som et sentralt virkemiddel i påvirkningsoperasjoner. I Fokus 2023 uttaler Etterretningstjenesten følgende:
«En tredje [russisk taktikk] går ut på å teppebombe medier med ulike teorier og usannheter om en hendelse eller sak. Målet er da ikke å overbevise, men å så tvil om sannheten og svekke folks tillit til myndigheter og nasjonale medier.»
Departementet legger etter dette til grunn at påvirkning fra fremmed etterretning i mange tilfeller vil innebære en trussel mot andres rett til et effektivt politisk demokrati, og at straffeforfølgning kan redusere denne trusselen.
So, das ist des Pudels Kern, som Goethe skriver i Faust.
Endringene tar sikte på å forby det å reise tvil om narrativene til NATO i alliansens stedfortrederkrig mot Russland.
Siden de narrativene er så stappfulle av usannheter, overdrivelser og feilinformasjon, er det ikke mye kritiske journalistikk man skal kunne drive med for å havne i etterretningstjenestenes søkelys.
Høring om endringer i sivilbeskyttelsesloven
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.
Forslaget går ut på at det tas inn et nytt kapittel VI B i sivilbeskyttelsesloven som gir Kongen hjemmel til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold og pålegge sivil arbeidsplikt (sivil arbeidskraftberedskap) når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Det foreslås hjemmel til å regulere adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold (§ 24 f), utfylle, supplere eller fravike offentlig og privat regulering av arbeids- og tjenesteforhold og arbeidspliktforhold (§ 24 g) og gi pålegg om arbeidsplikt (§ 24 h). Det foreslås også at Kongen gis fullmakt til å gi forskrifter også i fredstid om forberedende tiltak, øvelser og forhåndsutpeking til arbeidsplikt. I tillegg foreslås det hjemmel til ved forskrift å gi bestemmelser om opplysningsplikt, behandling av personopplysninger, erstatning og kompensasjon, saksbehandling, domstolsprøving og straff.
Vi må få en juridisk vurdering av dette forslaget, men for oss ser det nokså vidtrekkende ut, særlig på bakgrunn av endringene i smittevernloven og erfaringene fra innføringa av Smittevernstaten under koronakrisa.
Men vi merker oss et springende punkt, nemlig at avgjørelsene her legges til «Kongen», og det betyr ikke «Kongen i statsråd», altså regjeringa, men det kan bety for eksempel et fagdepartement eller et direktorat.
Og da er det enda et skritt i retning av et ikke-parlamentarisk totalitært system.
Høringsfristen er 15. april og høringssvar kan sendes inn her.
Statsadvokaten i Texas har saksøkt Pfizer for feilaktig fremstilling av koronavaksinene
Av Julia Schreiner Benito - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/statsadvokaten-i-texas-har-saksokt-pfizer-for-feilaktig-fremstilling-av-koronavaksinene/
Dessuten for konspirasjon og knebling med mål om å sensurere den offentlige diskursen.
Texas´ statsadvokat Ken Paxton har saksøkt Pfizer for ulovlig, feilaktig fremstilling av selskapets koronavaksine. Og for forsøk på å sensurere offentlig diskusjon om produktet. Slik lyder kjernen i søksmålet fra statsadvokaten, her fra pressemeldingen:
Pfizer har gitt villedende påstander angående selskapets COVID-19-vaksine. Dette er i strid med Texas Deceptive Trade Practices Act.
Selskapets fremstilling av at deres vaksine hadde 95 prosent effekt mot infeksjon var svært misvisende. Deres beregning stammer fra den «relative risikoreduksjonen» for vaksinerte fra Pfizers første to-måneders kliniske studieresultater. FDA-publikasjoner indikerer at “relativ risikoreduksjon” er en misvisende statistikk som urimelig påvirker forbrukerne.
Dr. Ladapo fra folkehelsa i Florida: – Pfizer vil gå under!
Kunne ikke forutsi vaksinens beskyttelse
Pfizer ble den gang varslet om at en ikke nøyaktig kunne forutsi vaksinebeskyttelse utover to måneder. Likevel skapte Pfizer et misvisende inntrykk av at beskyttelsen var varig. Informasjonen som undergravde påstandene om beskyttelsens varighet ble unntatt offentligheten.
Til tross for at den kliniske studien ikke klarte å måle om vaksinen beskytter mot smitte, propaganderte Pfizer for å skremme publikum til å vaksinere seg som et nødvendig tiltak for beskyttelse.
Mange ble tvunget av vaksinemandater til å ta et defekt produkt solgt av løgner.
Produktet er ikke som lovet
Pfizers produkt var i strid med fremstillingen av det. COVID-19-tilfeller økte etter utbredt vaksinering, og noen steder var det flere dødsfall fra COVID-19 blant vaksinerte enn uvaksinerte.
Da det ble klart at Pfizers vaksine sviktet og økonomien dermed var truet, sørget selskapet for å skremme varslere. Pfizer konspirerte også for å sensurere kritikere. De som sa sannheten om vaksinen ble stemplet «kriminelle» og fikk anklager om å spre «feilinformasjon». I tillegg tvang Pfizer sosiale medier til å bringe varslere til taushet.
– Rettferdighet for folket
– Vi forfølger rettferdighet for folket i Texas, hvorav mange ble tvunget av tyranniske vaksinemandater til å ta et defekt produkt solgt av løgner, siteres statsadvokat Paxton på i nevnte pressemelding.
– Fakta er klare. Pfizer fortalte ikke sannheten om sine covid-19-vaksiner. Mens Biden-administrasjonen gjorde pandemien til et våpen for å tvinge ulovlige folkehelsedekreter på folket og berike farmasøytiske selskaper, vil jeg bruke alle verktøy jeg har for å beskytte våre borgere som ble villedet og skadet av Pfizers handlinger, heter det fra pressemeldingen.
Søksmålet følger statsadvokat Paxtons etterforskning av Pfizer og andre vaksineprodusenter som ble kunngjort tidligere i år.
Her kan du lese det fullstendige søksmålet.
Denne artikkelen ble publisert av hemali.
Tidligere talsmann for Ukrainas president: – Vi kunne fått fred i mars 2022
Av Red./Reg - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tidligere-talsmann-for-ukrainas-president-vi-kunne-fatt-fred-i-mars-2022/
Oleksej Arestovitsj, tidligere talsmann for Ukrainas president, snakker om fred og et multinasjonalt Ukraina
Unherd har publisert et interessant intervju med Oleksej Arestovitsj (også i videoversjon), den tidligere talsmannen for presidentens kontor i Ukraina. Arestovitsj har flyktet fra Ukraina til USA etter at det ble åpnet to tilfeller av politisk rettsforfølgning mot ham.
Vi gjengir utdrag av intevjuet.
Som flere andre tidligere og nåværende embetsmenn har gjort, bekrefter han at det i mars 2022 ble holdt fredssamtaler mellom Ukraina og Russland i Istanbul, og at de ble betraktet som meget vellykkede.
Intervjuer: Tror du at bilaterale forhandlinger mellom Ukraina og Russland kunne ha fungert tidlige i prosessen? Det har vært mye diskusjon rundt de første månedene – mars, april, mai 2020. Det var forhandlinger i Istanbul.
Arestovitsj: Ja, jeg medvirket i Istanbul-prosessen. Det var den mest fornuftige avtalen vi kunne ha gjort. To tidligere avtaleutkast var ekstremt farlige for Ukraina, og de ble terminert. De ble kalt Minsk 1 og Minsk 2. Den nye avtalen som ble inngått tok også for seg spørsmålet om Krim. Det krevde ti år med forhandlinger, mens arbeidet med statusen til Krim tok femten. Avtalen skulle også skape trygghet i Svartehavet. Men nå – jeg vet ikke helt. Etter at den foreløpige avtalen ble inngått i Istanbul, kom vi til Kiev, og etter Butsja meddelte presidenten av forhandlingene var stoppet. Det neste møtet var berammet til 9. april, men 2. april ble prosessen avbrutt.
Fordelaktig avtale?
Ukraina avviste altså den «mest lønnsomme avtalen» de kunne ha fått. Spørsmålet er hvorfor.
I: Du vendte altså hjem fra Istanbul i den tro at forhandlingene hadde vært vellykket?
A: Ja, utvilsomt. Vi sprettet champagnen. Vi hadde diskutert demilitarisering, denazifisering, spørsmål om russisk språk, den russiske kirken og mye annet. Samme måned kom også spørsmålet om ukrainske væpnede styrker i fredstid. President Zelenskyj sa at «Jeg kunne avgjøre dette spørsmålet indirekte med president Putin». Istanbul-avtalene var en intensjonsprotokoll og vi var innstilt på et direkte møte med Putin. Dette skulle være neste trinn i forhandlingene.
I: Hvordan foregikk dette og på hvilken måte avsporet Butsja den prosessen?
A: Jeg har virkelig ingen anelse. Presidenten ble sjokkert over Butsja. Det ble vi alle. Jeg var i Butsja den andre dagen, da de russiske styrkene ble slått tilbake. Zelenskyjs ansikt endret seg fullstendig da han kom inn i Butsja og så hva som hadde skjedd. Mange mener at det var statsminister Boris Johnson som kom til Kiev og satte en stopper for disse forhandlingene med Russland. Jeg vet ikke helt om det er sant eller ikke. Han kom til Kiev, men jeg tror ingen vet hva de snakket om bortsett fra Zelenskyj og Boris Johnson selv.
Dette var nok 2.april, og jeg var i Butsja dagen etter. Presidenten kom dit én dag senere, så det kan ha vært 4. april, og det neste møtet skulle være den niende april. Så det skjedde noe på de fem dagene. Men medlemmene i forhandlingsgruppen stanset alle forhandlinger. Da vi spurte hvordan de kunne gjenopptas, svarte presidenten «et sted, en gang, men ikke nå».
I: Noe forandret altså Zelenskyjs mening?
A: Ja, utvilsomt. Og historikere må finne et svar på hva som skjedde.
Boris skaper et vendepunkt
Men selv etter at Ukraina hevdet at grusomhetene i Butsja ble utført av Russland ønsket Zelenskyj å fortsette de lovende forhandlingene som kunne ha dannet grunnlag for en tredje avtale bygget på Minsk-modellen – en avtale som kunne ha vært gunstig for Ukraina.
9. april ble den daværende britiske statsministeren, Boris Johnson, sendt til Kiev – angivelig for å hindre videre forhandlinger:
Etter at den britiske statsministeren Boris Johnson kom til Kiev ble mulighetene for et møte mellom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Russlands president Vladimir Putin svekket.
Ifølge Ukrainska Pravda-kilder som står nær Zelenskyj, kom Storbritannias statsminister Boris Johnson, som dukket opp i Kiev nærmest uten forvarsel, med to enkle meldinger.
Den første var at Putin er en krigsforbryter, og at han må settes under press, ikke forhandles med. Den andre er at selv om Ukraina skulle være klare for å inngå avtaler eller garantier med Putin, er de ikke det likevel.
Johnsons holdning var at det kollektive Vesten, som i februar samme år hadde foreslått at Zelenskyj skulle overgi seg og flykte, nå mente at Putin egentlig ikke var så mektig som de tidligere hadde forestilt seg, og at det her var oppstått en mulighet til å «presse ham».
Tre dager etter at Johnson vendte tilbake til Storbritannia, kunngjorde Putin at forhandlingene med Ukraina «var en blindvei».
Likevel er Unherd-intervjuet med Arestovitsj interessant lesning. Han berører nemlig et reelt problem Ukraina står overfor:
I: Så du tror ikke at det er en langt sterkere ukrainsk nasjonalisme nå enn det var for to år siden? Fordi det meldes om at invasjonen har ført det ukrainske folket sammen. Du sier at det ikke har skjedd?
A: Ukrainsk nasjonalisme deles av færre enn 20 % av ukrainerne. Det er problemet.
I: Hva med de resterende 80 %?
A: Jeg tror de fleste av dem oppfatter landet som multinasjonalt og polykulturelt. Og da Zelenskyj kom til makten i 2019, stemte folk for denne ideen. Han ga likevel ikke uttrykk for dette direkte, men det var likevel det han mente da han sa at «Jeg ser ingen forskjell i den ukrainsk-russiske språkkonflikten, vi er alle ukrainere selv om vi snakker forskjellige språk». Og min kritikk av det som har skjedd i Ukraina det siste året, under krigens følelsesmessige traumer, handler om ideen om ukrainsk nasjonalisme, en idé som har delt Ukraina inn i forskjellige folk: de ukrainsktalende og de russisktalende som ulike kategorier av mennesker. Det er den farligste tanken, en større fare enn russisk militær aggresjon, fordi ingen fra denne gruppen på 80 % av menneskene ønsker å dø for et system der de er mennesker av lavere rang.
Det er de 20 % som skapte voldelige militser som Høyre-sektoren og Azov-bevegelsen. Ved å true Zelenskyj fikk de ham bort fra å søke fred med Russland til under tung vestlig innflytelse å øke konfliktnivået og søke å svekke Russland gjennom denne håpløse krigføringen.
Andelen på 20 % er hovedsakelig fra Vest-Ukraina. Denne befolkningsgruppen ble først støttet av det østerriksk-ungarske imperiet, så av de tyske nazistene og deretter av CIA og dets drabanter, den tyske BNDs hemmelige tjeneste. Disse intervensjonene fra utenforstående makter var skapt for å få en falsk ukrainsk nasjonalisme til å vende seg først mot Polen og deretter mot Russland. Lite er forandret etter hundre år.
Likevel er Ukraina et flernasjonalt og flerkulturelt land, og bare ved å innse dette kan landet overleve.
New Jerseys nasjonalgarde til Irak og Syria under økende antall angrep
Av Dave DeCamp - 17. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/new-jerseys-nasjonalgarde-til-irak-og-syria-under-okende-antall-angrep/
Det er uklart om utplasseringen av 1.500 soldater er en del av en vanlig tropperotasjon eller en forsterkning.
Anti-War, 15. januar 2024.
New Jerseys nasjonalgarde forbereder seg på å utplassere 1 500 soldater til Irak og Syria, midt i en flom av angrep på amerikanske baser i de to landene, som startet i midten av oktober på grunn av president Bidens helhjertede støtte til Israels angrep på Gaza.
Det er uklart om utplasseringen er en del av en planlagt tropperotasjon eller om de blir sendt for å forsterke den amerikanske militære tilstedeværelsen i regionen. Ifølge de siste tallene er det rundt 2.500 amerikanske tropper stasjonert i Irak og 900 i Syria, der de støtter det kurdisk-ledede SDF, slik at USA kan okkupere og kontrollere om lag en tredjedel av syrisk territorium.
Ifølge Pentagon har amerikanske tropper i Irak og Syria vært under minst 130 rakett-, drone- og bombekasterangrep siden den 17. oktober, og angrepene har skadet 69 amerikanske soldater. En paraplygruppe av sjiamilitser som kaller seg Den islamske motstandsbevegelsen i Irak har tatt æren for de fleste angrepene.
USA har lansert flere runder med luftangrep mot sjiamilitser siden oktober, noe som har gjort den irakiske regjeringen rasende, den krever nå en slutt på den amerikanske tilstedeværelsen. Som svar på nyheten om at 1.500 amerikanske tropper var forberedt på å utplasseres, benektet Irak at USA sendte forsterkninger. «Irak trenger ingen utenlandske soldater,» sier Tahseen al-Khafaji, talsmann for den irakiske operasjonskommandoen.
USA leder en internasjonal koalisjon i Irak, kjent som Operation Inherent Resolve, som bidrar til å bekjempe ISIS, selv om det i disse dager er klart at USAs tilstedeværelse handler mer om å motvirke Iran. Det amerikanske militæret er fortsatt involvert i anti-ISIS-operasjoner i Irak, men den irakiske regjeringen har sagt at deres styrker kan håndtere restene av terrorgruppen.
CBS News rapporterte om New Jerseys nasjonalgarde som ble utplassert i regionen og fremstilte det bare som en utplassering mot ISIS. Rapporten nevnte ikke den nylige flommen av angrep mot amerikanske styrker. Utplasseringen vil være den største av New Jerseys nasjonalgardesoldater siden 2008.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
New Jersey National Guard Prepares to Deploy to Iraq and Syria Amid Attacks
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp