Nyhetsbrev steigan.no 16.10.2023
Pristilsyn og Konkurransetilsyn
Folkemordet er utsatt på grunn av værforhold
Sykepleierforbundet støtter rettssaker for vaksineskadde
Protester mot Israel og støtte til Palestina over hele verden
Storbritannia tillater Qatar, Hamas’ egen pengesekk, å ha militærbase i Nord-England
Meningsmåling: De fleste amerikanere ville støttet krig med Kina
Tre blikk på det frynsete norske systemet
Planen om å utslette Hamas
Av Seymour Hersh - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/planen-om-a-utslette-hamas/
Mens flyktninger fyller grensa til Egypt, forbereder Israel seg på å angripe Gaza by med USA-leverte bunker-bustere, bunkersknusere.
Det har gått en uke siden de forferdelige Hamas-angrepene på Israel fant sted, og formen på det som skal komme fra de israelske væpnede styrkene er tydelige og kompromissløse.
I løpet av den siste uken har israelske jagerfly gjennomført døgnkontinuerlig bombing av ikke-militære mål i Gaza by. Boligblokker, sykehus og moskeer ble revet fra hverandre av bombene, uten forvarsel og uten forsøk på å minimere sivile tap.
Ved slutten av uka slapp israelske jagerfly også flygeblader som fortalte innbyggerne i Gaza by og de omkringliggende områdene i nord, at de som ønsket å overleve burde begynne å gå sørover – om nødvendig gå 25 miles eller mer – til grenseovergangen Rafah som fører til Egypt. I skrivende stund er det ikke klart om det økonomisk rammede Egypt vil tillate en million innvandrere, mange av dem forpliktet til Hamas-saken, å krysse grensen. På kort sikt, har jeg blitt fortalt av en israelsk innsider, at Israel har forsøkt å overbevise Qatar, som på oppfordring fra statsminister Benjamin Netanyahu, lenge var en økonomisk støttespiller for Hamas, til å bli med Egypt for å finansiere en teltby for den million eller flere flyktninger som ventes over grensen. «Det er ikke en ferdig avtale,» fortalte den israelske innsideren meg. Israelske embetsrepresentanter har advart Egypt og Qatar om at uten et landingssted vil flyktningene måtte «dra tilbake til Gaza».
Et mulig sted, sa innsideren, er et lenge forlatt område i den nordlige delen av Sinai-halvøya, nær grenseovergangen fra Gaza, som var stedet for en israelsk bosetning kjent som Yamit, da halvøya ble tatt av Israel etter seieren i seksdagerskrigen i 1967. Bosetningen ble evakuert og ødelagt med bulldosere av Israel før Sinai ble returnert til Egypt i 1982. Israels håp er at Qatar og Egypt skal ta flyktningkrisen fra Israels kappe.
Israels åpenbare forakt for velferden til innbyggerne i Gaza, midt i den tvungne migrasjonen av mer enn en million sultende mennesker, har fanget verdens oppmerksomhet og ført til økende internasjonal fordømmelse, mye av det rettet mot statsminister Benjamin Netanyahu.
Så neste etappe må komme snart. Her er hva jeg har blitt fortalt, i mine samtaler de siste dagene med tjenestemenn fra Israel og andre steder, inkludert tjenestemenn jeg har jobbet med i Europa og Midtøsten siden Vietnamkrigen, om den israelske planen for eliminering av Hamas.
Hovedproblemet for de israelske krigsplanleggerne er en motvilje, til tross for mobiliseringen av mer enn 300.000 reservister, mot å engasjere seg i en gatekamp, dør-til-dør, med Hamas i Gaza by. En veteran fra IDF, som tjenestegjorde i en høy stilling, fortalte meg at halvparten av den israelske hæren har vært engasjert det siste tiåret eller mer i beskyttelsen av det økende antallet små bosetninger spredt på Vestbredden, hvor de er bittert mislikt av den palestinske befolkningen. «De israelske planleggerne stoler ikke på infanteriet sitt,» sa innsideren, og heller ikke deres vilje til å gå til krig, med det som kan være en katastrofal mangel på kamperfaring.
Med den utsultede sivilbefolkningen tvunget til å reise, krever den israelske operasjonsplanen at luftvåpenet skal ødelegge de gjenværende strukturene i Gaza by og andre steder i nord. Gaza by vil ikke være mer. Israel vil da begynne å slippe amerikanskproduserte 5000 pund tunge bomber kjent som «bunker busters», eller JDAMs, i de flate områdene der Hamas-krigere er kjent for å leve og produsere sine missiler og andre våpen under jorden. En forbedret versjon av våpenet, kjent som GBU-000/B, av media kjent som «alle bombers mor», ble sluppet på et mistenkt ISIS-kommandosenter i Afghanistan, av USA i april 2017. En tidlig versjon av våpenet ble solgt til Israel i 2017, angivelig for bruk mot Irans mistenkte atomanlegg, og den forbedrede, laserstyrte versjonen ble godkjent for salg til Israel av Obama-administrasjonen for et tiår siden. (Israel kjøpte i 2005 1000 mye mindre, GPS-styrte bunkersknusere) Selv da, fortalte den israelske innsideren meg, forsto Netanyahu og hans rådgivere at Netanyahus støtte til Hamas var farlig, som å «holde en tiger som kjæledyr». «Han ville spise deg på et øyeblikk.»
De nåværende israelske krigsplanleggerne er overbevist om, fortalte innsideren, at den oppgraderte versjonen av JDAM-er med større stridshoder, ville trenge dypt nok ned under jorden før de detonerte – tretti til femti meter – med eksplosjonen og den resulterende lydbølgen som «dreper alt innen en halv mile».
Innsideren sa at det var hans forståelse at Hamas-ledelsen ønsket at noen sivile skulle bli værende på grunn av deres behov for «menneskelige skjold». Den nye israelske planen om tvungen uttrekning betyr at «i det minste vil ikke alle bli drept». Konseptet, la han poengtert til, dateres tilbake til de tidlige årene av Amerikas Vietnamkrig, da president John F. Kennedys administrasjon autoriserte den strategiske landsbyplanen, som krevde tvangsflytting av vietnamesiske sivile i omstridte områder, for raskt å bygge boliger i områder som antas å være kontrollert av sørvietnameserne. Deres fraflyttede land ble deretter erklært å være Free Fire Zones, hvor alle som ble igjen kunne bli rammet av amerikanske tropper.
Den systematiske ødeleggelsen av de gjenværende bygningene i Gaza by vil starte i løpet av få dager, sa den israelske innsideren. Bunkers-knusende JDAMs kommer. Så, i planleggernes scenario, ble jeg fortalt, vil det israelske infanteriet bli tildelt oppryddingsoperasjoner: søke ut og drepe de Hamas-krigerne og sivile som klarte å overleve JDAM-angrepene.
Da han ble spurt om hvorfor de israelske planleggerne trodde den egyptiske regjeringen ville gå med på, selv om det var under press fra Biden-administrasjonen, å akseptere de mer enn én million flyktningene fra Gaza, sa innsideren: «Vi har balletak på Egypt.» Han refererte til de nylige tiltalene mot den demokratiske senatoren Robert Menendez fra New Jersey og hans kone, på føderale korrupsjonsanklager som stammer fra hans forretningsforbindelser med høytstående egyptiske embetsrepresentanter, og den påståtte overføringen av etterretning om personer som tjenestegjør ved den amerikanske ambassaden i Kairo. Egypts president Abdul Fatta el-Sisi, som grep makten i et kupp i 2014 og veltet det valgte Muslimske brorskapet, er en pensjonert general som ledet Egypts militære etterretningstjeneste fra 2010 til 2012.
Ikke alle delte antagelsen om at alt ville gå bra etter JDAM-angrepene, hvis de finner sted. En tidligere europeisk etterretningsoffiser som tjenestegjorde i Midtøsten i årevis fortalte meg: «Egypterne vil ikke at Hamas skal komme inn i Egypt, og de vil gjøre et minimum av innsats.»
Da han ble fortalt om den israelske planen om å bruke JDAMS, sa han at «en by i ruiner er like farlig som noen annen by. Snakk om JDAMS er snakk fra folk som ikke vet hva de skal gjøre.«
«Hamas sier: ‘Kom igjen.’ De venter på dette.» Å bruke JDAMS «er snakk om et lederskap som har blitt slått over ende. Dette var en nøye planlagt operasjon, og Hamas visste nøyaktig hva den israelske reaksjonen ville bli. Urban krigføring er forferdelig.»
Tjenestemannen spådde at de israelske bunkersknusende bombene ikke ville trenge dypt nok ned: Hamas, sa han, opererte i tunneler bygget 60 meter under jorden, som ville være i stand til å motstå JDAM-angrepene.
Da han ble fortalt dette, erkjente den israelske innsideren at underjordiske steiner og steinblokker ville begrense rakettens evne til å trenge dypt ned, men den underjordiske overflaten i Gaza by er sand og vil gi liten motstand, spesielt hvis JDAMs ble sluppet fra det høyest mulige punktet.
Insideren sa også at den nåværende planleggingen krever at JDAMs angrep, hvis det blir autorisert, skal komme så tidlig som søndag eller mandag, avhengig av effektiviteten på den tvungne utvisningen av Gazi by og områdene sørover fortsetter, med en bakkeinvasjon som følger umiddelbart.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Seymour Hersh:
THE PLAN TO WIPE OUT HAMAS
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Pristilsyn og Konkurransetilsyn
Av Jan Christensen - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/pristilsyn-og-konkurransetilsyn/
Hva bestemmer prisen på en vare?
– Det som varen koster å produsere, tillagt en rimelig fortjeneste?
– Det som folk er villig til å betale for denne varen?
– Det som staten bestemmer at varen skal koste?
Ved utbruddet av første verdenskrig ble mat knapphetsvare. Matprisene ble skrudd opp, folk fikk panikk. Regjeringa grep inn med reguleringer. Blant annet gjennom å innføre maksimalpriser. Etter hvert ble det også bygd opp et landsomfattende kontrollapparat som på det meste bestod av nærmere 200 ansatte og fylkesvise distriktskontorer.
Tilslutt endte vi opp med Statens Pristilsyn som skulle sørge for forsvarlige priser og hindre urimelig fortjeneste. Blant annet når det gjaldt på boligmarkedet.
Etter 80-års virke, gikk priskontrollen i grava. Inn kom Konkurransetilsynet.
Datoen når dette skjedde er verdt å merke: 1. januar 1994.
Samme dato som EØS-avtalen trådte i kraft.
I EU står fri flyt av varer og fri konkurranse uten statlig innblanding, sentralt.
Prissettinga er overlatt til markedskreftene. Den frie konkurransen er viktigere enn forbrukernes interesser.
Friest mulig konkurranse gir de billigste varene, får vi høre.
Pristilsynet var i strid med EØS-avtalen. Derfor ble det nedlagt. Konkurransetilsynet skulle være et viktig redskap for mest mulig sømløs konkurranse. Både innafor og utafor landegrensene. Derfor ble det opprettet.
I dag er stort sett all kontroll med priser opphørt. Prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel, og hva folk er villige til å betale. Uavhengig av produksjonsprisen. Siden folk flest i Norge har høy kjøpekraft, blir også prisene deretter.
Det betyr blant annet at
– Prisen på nødvendige varer kan gå til himmels.
– Strøm kan selges for det hundredobbelte av produksjonskostnadene.
– Tjenester som før nærmest var gratis, eksempelvis gebyr for å betale regninger på «gammeldags» måte, kan være høyere enn selve regninga.
Konkurransetilsynet har som mål å hindre både ulovlig prissamarbeid, misbruk av markedsmakt, og sammenslåinger. Noen ganger kan det virke som de – eller deres klagenemnd – motarbeider egne målsettinger:
Finans
Skandiabanken/Sbanken, den første internettbaserte bank i Norge, ble etablert i 2000. Med sine gebyrfrie tjenester, rimelige lån og gode innskuddsrenter, ble banken en brysom konkurrent for andre banker – ikke minst for delvis statseide DnB.
DnB har nå løst dette problemet, gjennom å kjøpe opp sin argeste konkurrent. Riktignok sa Konkurransetilsynet nei, men med Konkurranseklagenemndas velvilje gikk kjøpet allikevel i orden.
Dagligvaremarkedet
I Norge domineres dette fullstendig av tre hovedaktører: Norgesgruppen (Kiwi/Spar/Meny), COOP, og Rema1000. Kjedene sitter igjen med milliardoverskudd, fordi kjøpekrafta til nordmenn flest er høy, og fordi Konkurransetilsynet har tillatt at disse kjedene har fått vokse seg store og mektige. Kjedene har også fått aksept for å hindre innsyn i sin innkjøps- og prispolitikk, argumentert med at dette er forretningshemmeligheter. Mange mener at kjedene seg i mellom driver prissamarbeid for å holde matvareprisene høye.
Dagligvaremarkedet preges også av såkalt egne merkevarer, EMV. For eksempel «First Price». I mange land er sånt forbudt. For å unngå monopolisering skal det være tydelig skille mellom hvem som produserer varene og hvem som selger dem.
Strøm-markedet
I dag selges den samme strømmen av over 100 ulike strømselskaper. Alle mer eller mindre eksperter i å pønske ut smarte salgstriks som gjør at nettopp du velger deres selskap. Sluttregnskapet kan gjerne bli at det selskapet som for eksempel i en startperiode er billigst, etter få måneder ender opp med å bli dyrest.
Mens Konkurransetilsynet var mest opptatt av hvordan fakturaene utformes, foretok Forbrukerrådet nylig en undersøkelse av 19 strømselskaper. Alle 19 opererte i strid med lovverket.
Dette til tross: Konkurransetilsynet mener at strømmarkedet fungerer bra.
Andre hevder at et utall strømselskaper er ressurssløsing, muliggjort gjennom kjempeprofitt på strømsalg – og EØS-avtalen.
Statens rolle i prissettinga varierer.
At for eksempel norske alkoholpriser på grunn av statlige avgifter er blant verdens høyeste, er både sannhet og løgn. Høye om vi ser isolert på utsalgsprisen, snarere omvendt om vi ser på hvor mye alkohol nordmenn kan kjøpe for ei timelønn. Når staten her griper inn med toll- og avgifter, er det både av edruskapshensyn, og fordi utsalgsprisen også inkluderer fellesskapets helserelaterte kostnader ved alkoholmisbruk.
På varer importert av land utafor EU/EØS kan det også være toll. Ofte avhengig av hvilke land det gjelder, og i hvilken grad disse varene konkurrerer med norske varer. Sånt er spesielt aktuelt for landbruksvarer.
Salg av større landbrukseiendommer er fortsatt underlagt priskontroll. Gårdsbruk skal ikke være for spekulasjon, men for folk som vil drive jorda. Settes prisen på landeiendommen for høy, vil færre ha råd av frykt for å ende opp som gjeldsslaver. Nyrekruttering til bondeyrket hindres.
Med ei høyreside på fremmarsj, står sånn tenking for fall. Særregler for landbruket skal vekk!
Konkurranse på såkalt «like vilkår» kan på mange områder være bra.
På andre områder kan den være både fordyrende og gi usikre og lite forutsigbare tjenester.
Her er det selvkost med rimelig påslag, eventuelt også med offentlige subsidier, som bør gjelde.
Dette vil i første rekke omfatte varer og tjenester vanlige folk trenger for et verdig liv: Basismatvarer, nødvendige sosial/helsetjenester og eldreomsorg, infrastruktur som strøm, vann, transport og renovasjon, utdanning og bolig.
Med fortsatt EØS-avtale og et stortingsflertall av EU-vennlige politikere, er priskontroll og maksimalpriser noe som dessverre hører fortiden til.
Stadig flere ser motsetningen mellom fri prisdannelse og lønnsoppgjør. Hva er vitsen med gode lønnsoppgjør om prisveksten etter kort tid spiser opp lønnstillegget og mer til?
Sånne problemstillinger er uaktuelle for dagens Konkurransetilsyn og et flertall folkevalgte. For tidligere tiders Pristilsyn og folkevalgte, var de høyst reelle.
Jan Christensen
Dette innlegget ble først publisert i nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU.
Folkemordet er utsatt på grunn av værforhold
Av Pepe Escobar - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/folkemordet-er-utsatt-pa-grunn-av-vaerforhold/
På Twitter / X
Hegemonens «ledelse» opptrer som den velkjente gjengen med – livredde – hodeløse kyllinger. De sendte sin smertefullt pinlige utenriksminister til Jordan – som er omtrent den eneste arabiske regjeringen som ville snakke med ham på dette kritiske stadiet.
Den lille kongen fortalte Lille Blinkie i utvetydige ordelag: verken Jordan eller den arabiske verden vil tolerere en etnisk rensing av Gaza.
Det er derfor vi nå har fått utsatt denne bakkeinvasjonen «på grunn av været»-operetten – som bare lurer deler av de allerede zombifiserte NATOstan-massene.
Telefonsamtalen for noen dager siden mellom MbS og Raisi gjorde det klart at Iran og Saudi-Arabia er fullstendig synkrone med Palestina.
Amerikanerne er helt livredde. Hvis de gir grønt lys for det forestående folkemordet, er det ikke bare farvel til alle «allierte» i Vest-Asia – og utover.
Det vil være en krigserklæring mot ALLE islams land – for hvem en Nakba 2.0 er hinsides enhver rød linje.
Og samtidig vil det forsegle den definitive fremmedgjøringen til det overveldende flertallet av det globale sør/globale flertallet – uten noen vei tilbake.
Det er derfor – fra ingensteds – det dukker opp noen få artikler om den israelske bombemassakren i kollektive vestlige mainstream-medier.
I det minste kan noen eksepsjonalister med en IQ over romtemperatur se det gale i å ofre Hegemonens geopolitiske «interesser» på alteret til en dypt korrupt, inkompetent sionistisk psykopat.
Selv CNNs nyhetsanker ble sjokkert da han skjønte rekkevidden av det som er i ferd med å skje:
Les også:
Aaron Maté: The roots of Israel’s ethnic cleansing in Gaza
FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de palestinske områdene Francesca Albanese : «Vi er vitne til en andre Nakba, men i større skala»
«Det er en alvorlig fare for at det vi er vitne til kan være en gjentakelse av 1948 Nakba, og 1967 Naksa, men i større skala. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt for å hindre at dette skjer igjen, sa FN-eksperten.
Hun bemerket at israelske offentlige tjenestemenn åpent har tatt til orde for en annen Nakba, betegnelsen på hendelsene 1947-1949 da over 750.000 palestinere ble utvist fra sine hjem og landeiendommer under fiendtlighetene som førte til opprettelsen av staten Israel. Naksa, som førte til Israels okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen i 1967, fordrev 350.000 palestinere.
«Israel har allerede utført masse etnisk rensing av palestinere under krigens tåke», sa eksperten. «Igjen, i selvforsvarets navn, søker Israel å rettferdiggjøre det som vil utgjøre etnisk rensing.»
Sykepleierforbundet støtter rettssaker for vaksineskadde
Av red. PSt - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/sykepleierforbundet-stotter-rettssaker-for-vaksineskadde/
Advokat Kjell Inge Ambjørndalen har nesten ti saker for sjukepleiere som krever erstatning for skader de mener de har fått av koronavaksinen. Sakene kjøres sammen med Norsk Sykepleierforbund og har fått bred omtale i en artikkel på NRK.no og har også blitt tatt opp i NRK radio.
NRK skriver 12. oktober:
Sjukepleiar «Linda» blei sjuk like etter at ho hadde tatt koronavaksinen, og er overtydd om at det skuldast vaksinen. – Eg kjem nok ikkje til å ta nokon vaksinar til!
«Linda» er sjukepleiar og forskar. Eller rettare; ho var sjukepleiar og forskar. Ho blei sjuk like etter at ho hadde tatt koronavaksinen, og er overtydd om at ho blei sjuk av vaksinen.
– Eg hadde aldri trudd at frå ei veke til den andre så kunne ting endra seg på denne måten, seier «Linda» når vi møter henne.
Usikker på framtida, og om ho skal søkje ny jobb igjen, vil ho ikkje vil stå fram med sitt rette namn.
Ho er ein av fleire som no ber Norsk Sykepleierforbund om hjelp til å nå fram med erstatningskrav. Fleire andre kollegaer er som henne overtydde om at dei er offer for koronavaksinen.
«Linda» meiner svekka korttidsminne, utmatting og smerter skuldast vaksinestikket ho fekk i armen ein maidag i 2021. AstraZeneca-vaksinen var då fasa ut, og ho var glad ho skulle ta Pfizer.
– Eg hadde ingen plager dei første dagane, men ni dagar etterpå blei eg brått dårleg. Eg sat på heimekontoret mitt framføre PC-en då eg mista følelsen i leppene og blei litt blåaktig.
Ho blei henta i ambulanse for det var symptom på hjerneslag.
Men Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) avviser at vaksinen er årsak til at hun ble sjuk.
En lege fleire hundre mil unna vurderte «Linda»s helsetilstand, og hevder at vaksinen ikke er årsak til plagene. NPE avslår derfor erstatningskravet.
Advokat Kjell Inge Ambjørndalen kjører fleire saker for sjukepleiarar etter samarbeid med Norsk Sykepleierforbund. Han hevdar at NPE ikkje bryr seg om dommen som blei avsagt i Høgsterett i 2015.
– Norsk Pasientskadeerstatning vel å ignorere norsk Høgsterett. Det er den instansen som kunne bidratt til å gjera det økonomisk betre for denne gruppa. Dette erstatningssystemet skal vera ei redning for dei som er uheldige etter vaksine. Slik fungerer det ikkje når NPE jobbar på den måten dei gjer, hevdar advokaten.
På spørsmål om han ikkje berre er usamd med NPE, og at dei kanskje kan ha rett, svarer han:
– Nei, dei har ikkje rett. Dei følgjer ikkje Høgsteretts kriterier, hevdar Ambjørndalen.
Demningen kommer til å briste
Vaksineskadene og vaksinedødsfallene er gått opp i enorme antall. Dette dokumenteres i stadig større grad over hele verden. Men helsebyråkratiet og myndighetene prøver å holde fortet så godt de kan, for de vet at når denne demningen brister, så er det hele systemets troverdighet, hele koronakampanjen og hele denne vaksinakampanjen med en eksperimentell genterapi som står på spill. De politiske og økonomiske konsekvensene vil bli enorme. Mange av disse helsebyråkratene vet at de sjøl har vært medvirkende, så de tør ikke, kan ikke, vil ikke se.
Men demningen kommer til å briste, og det at pasienter som «Linda» nå føer sin kamp, det at Norsk Sykepleierforund deltar i sakene og at regimetro medier som NRK omtaler det på en saklig og informativ måte er tegn på hvilken vei vinden blåser.
Les også:
SUMMER OF DIED SUDDENLY – FIREFIGHTERS – COVID-19 mRNA Vaccine Mandated profession continues to have sudden deaths – June to September 2023 – 20 deaths
Er ADHD virkelig?
Av skribent - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/er-adhd-virkelig/
Det er med angst og beven jeg blander meg i debatten om ADHD.
Av Tor-Johan Ekeland, Erfaringskompetanse.
Steile fronter
Diagnosen, som kom inn i diagnoseverden gjennom DSM-III (Det amerikanske diagnosesystemet) i 1980, har gått sin «seiersgang» i hele vestverden og glidd inn i allmennspråket som en sykdom de fleste har hørt om. Også at den «rammer» barn, helst gutter. Inntil i 1994 (DSM IV). Da kunne diagnosen også brukes på voksne. «Populariteten», om et sånt uttrykk kan brukes, ble ikke mindre, og bruk av legemidler for lidelsen (amfetaminderivater) har økt jevnt og trutt. Særlig fra 2019, og nå spesielt for unge jenter.
Noen mener utviklingen er dramatisk. Andre beroliger fordi man antar at ca 5 % av barna har denne lidelsen, og da er det jo fint at vi oppdager flest mulig, og helst tidlig slik at behandling kan iverksettes. Slikt blir det tidvis debatt av, i høst blant annet i Morgenbladet og Dagens Medisin. Og frontene er steile.
Angst og beven
Å stille kritiske spørsmål til ADHD er risikosport. Min angst og beven ble utløst av to vitenskapelige artikler publisert henholdsvis i 2001 og i 2021 i Neuroscience and Biobehavioral Reviews. Forfatterlisten er imponerende lang, presentert som «The World Federation of ADHD». Der blir det, nesten påtrengende ofte, slått fast at ADHD finnes, at det er en «real disease», og at å mene noe annet er jevngodt med å insistere på at jorden er flat, at tyngdekraften kan diskuteres og at det periodiske system ikke eksisterer. Det mangler bare at kritikere blir satt i bås med klimafornektere.
Sjelden språkbruk
Hva skal man si til dette? For det første at språkbruken er sjelden i akademisk kontekst. For det andre at selv om forfatterlisten er lang, og antall referanser enda mer imponerende, er kvantitet (eller avstemming) irrelevant for den som søker sannhet. For det tredje, at til tross for den meget imponerende mengde av forskning som det vises til, er artiklene uten kritiske motforestillinger. Det er et propagandaskrift kledd i vitenskapens gevanter. Om samfunn, kultur og kontekst sies lite, stort sett bare en opplisting av alle problem som kan skapes (rus, kriminalitet etc) dersom en ikke behandler denne lidelsen tidlig nok.
ADHD finnes
Joda, ADHD er virkelig. Spørsmålet handler om på hvilken måte. ADHD finnes som diagnose og slik sett skaper den realiteter, men en diagnose (som alle diagnoser) er kunnskapskategorier skapt av mennesker. Fenomenene, som er virkelige nok, er de problematiske være- og opplevelsesmåter som diagnosen ADHD pretenderer å begripe. Og problemene er «real», men likevel bedømt eller opplevd som problem av noen i en gitt virkelighet. Det Føderasjonen insisterer på er at det er en «real» biologisk forklaring på dette; at lidelsen er en genetisk betinget dysfunksjon i hjernen. Underforstått; samfunnet eller «det sosiale» er fritatt. Det er her de avslører sin enøydhet.
Biologi og det sosiale
At noe er biologisk, utelukker selvsagt ikke det sosiale. Teoretisk kan det gjerne være riktig at det finnes en ADHD-genotype, fordi det finnes gener i det meste, og om man kan identifisere et stabilt mønster av væremåter, er det ikke usannsynlig at dette også korrelerer med et mønster av gener. Det betyr imidlertid ikke at disse genene er «syke» eller patologiske. Det er en farlig sammenblanding. Det som er avvikende i forhold til sosiale normer er ikke nødvendigvis patologisk i forhold til biologisk normer. Og ADHD-genene er (om de finnes) trolig friske nok – kanskje litt for friske for vår livsform? Dessuten; om ADHD-genotypen finnes, har den trolig vært blant oss noen titusener av år. Spørsmålet er da: Hva er det som gjør at denne genotypen har blitt en så problematisk fenotyp i vår tid?
Konteksten for ADHD
Saken er nemlig denne: I biologien er det ikke sykdom eller diagnoser, bare variasjon. Det er i møte med samfunnet og kulturens funksjonsforventninger at denne variasjonen blir funksjonell eller dysfunksjonell. Og når samfunnets krav til funksjon endres; endres også funksjonsvanskene. Den kulturelle og samfunnsmessige konteksten for fremveksten av ADHD handler etter min mening om en betydelig endret og svekket kontekst for sosialisering, samt økt krav til individenes selvforvaltning og sosiale kompetanse.
Se det – da er det vel relevant å diskutere samfunn likevel?
Denne artikkelen ble først publisert av Erfaringskompetanse
Den er gjengitt her med forfatterens velvillige godkjenning.
Tor-Johan Ekeland (født 21. mars 1949 i Langevåg) er professor emeritus i psykologi ved Høgskulen i Volda. Han avla psykologisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1976, og ble i 1999 dr. philos. samme sted med avhandlingen «Meining som medisin. Ein analyse av placebofenomenet og implikasjonar for terapi og terapeutiske teoriar».
Protester mot Israel og støtte til Palestina over hele verden
Av red. PSt - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/protester-mot-israel-og-stotte-til-palestina-over-hele-verden/
Det går en stor bølge av demonstrasjoner mot Israels terrorbombing av Gaza over hele verden. I Det globale sør ser vi enorme manifestasjoner med millioner av mennesker, men også i Vesten er demonstrasjonene store og mange.
Her er et lite knippe:
London
New York
Jøder i New York
Bagdad
Paris
Aberdeen og Edinburgh
Kansas og Minnesota
Berlin
Indonesia
Oslo
5500 deriblant mye ungdom fra Midt Østen. Fritt Palestina og Boikott Israel – og LA GAZA LEVE runget i gatene. Sterk appell fra en israelsk tidligere helikopterflyger fra hæren.
Storbritannia tillater Qatar, Hamas’ egen pengesekk, å ha militærbase i Nord-England
Av Mark Curtis - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/storbritannia-tillater-qatar-hamas-egen-pengesekk-a-ha-militaerbase-i-nord-england/
Den britiske regjeringen sier den «står ved Israels side» og fordømmer Hamas’ «terrorisme» mot landet. Men Hamas blir finansiert av Qatar, som sammen med Royal Air Force opererer to felles skvadroner, slik at Gulf-regimet kan ha en militærbase i Nord-England.
Mark Curtis, 9. oktober 2023.
Mens Gaza fortsatt å opplever full krig, har britiske ministre stått i kø for å si at de «står sammen med Israel». De har utvetydig fordømt handlingene til Hamas som terrorisme, hvis militante på lørdag rykket inn i det sørlige Israel fra Gaza.
Det israelske militærets massive bombardement av Gaza, som av internasjonale organer anses å være under israelsk okkupasjon, truer med å oppsluke Gaza i landets mest brutale konflikt hittil.
Storbritannias omfattende militære støtte til Israel har blitt så godt som slettet fra britiske medier de siste årene – men det har også Whitehalls nye spesielle forhold til en sentral støttespiller av Hamas, det autoritære Gulf-regimet i Qatar.
Mens Iran er Hamas viktigste finanskilde, går Qatars økonomiske støtte til gruppen minst tilbake til 2008 og har involvert hundrevis av millioner dollar til Hamas politiske og humanitære fløyer. Qatar
har tidligere også finansiert Hamas «militære personell», sa en av gruppens ledere i 2016. Storbritannia utpeker hele Hamas, inkludert den militære fløyen, al-Qassam-brigadene, som også hovedsakelig er finansiert av Iran, som en terroristorganisasjon.
Likevel opererer det britiske Royal Air Force to felles skvadroner med Qatar, de første med noen nasjon siden andre verdenskrig, da polske piloter bidro til å kjempe i slaget om Storbritannia.
En skvadron opererer fra RAF Coningsby i Lincolnshire og ble avtalt i 2017. Det var en del av en våpenavtale på 6 milliarder pund der Storbritannia vil selge 24 Typhoon krigsfly til Qatar, sammen med de ni Hawk-flyene, begge produsert av det britiske firmaet BAE Systems. Storbritannia tilbyr også en «skreddersydd støtte- og opplæringspakke».
Den andre skvadronen er en felles treningsenhet for Hawk jagerfly, basert på RAF Leeming i Yorkshire.
«Qatar og Storbritannia deler felles interesser i å sikre stabilitet i Midtøsten», har RAF uttalt, etter nylig å ha blitt enige om å forlenge fellesskvadronen på Coningsby i ytterligere to år.
Finansiering fra Qatar
Gazastripen har vært utsatt for en brutal israelsk blokade, som har blitt betegnet som ulovlig av FN, siden 2007. Hamas har kontrollert Gaza siden de vant valget i 2006.
Noen beregninger er at Qatar finansierer Hamas med over 360 millioner dollar i året, som gruppen bruker til å kjøpe drivstoff, støtte fattige Gaza-familier og betale lønningene til Hamas-byråkratiet.
«Qatars pengebruk i Gaza kan se humanitær ut, men i virkeligheten finansierer Doha Hamas sine pengekasser gjennom oljesalg», skriver Hussain Abdul-Hussain, analytiker ved den høyreorienterte Foundation for Defense of Democracies i USA.
«Uten Qatars penger ville Hamas styre i Gaza blitt uholdbart, og populariteten blant palestinerne ville ha kollapset», legger han til.
Et annet syn er at «Qatars forhold til Hamas har vært utsatt for feilinformasjon og feilkategorisering», sier Sultan Al-Khulaifi i en nylig blogg for London School of Economics.
Han skriver at, langt fra å finansiere terrorisme, er Qatars støtte til Hamas basert på å støtte den palestinske saken, fungere som megler for å fremme regional stabilitet og adressere den humanitære katastrofen som befolkningen i Gaza står overfor.
Siden januar 2020 har Qatar vært vertskap for Hamas-leder Ismail Haniyeh, og før det tilbød de en base til Khaled Meshaal, som fungerte som gruppens leder fra 2004 til 2017.
Storbritannias qatarske «interoperabilitet»
Fellesskvadronen ved RAF Leeming, som det ble enighet om i 2021, skal trene britiske og qatarske piloter på Hawk-jagerfly og styrke «interoperabilitet og koordinering mellom begge luftstyrker».
Yorkshire-basen vil være permanent vertskap for ni Hawk-fly som Storbritannia selger til Qatar. Disse jetflyene bygges for tiden av BAE ved fabrikken i Warton, Lancashire.
Skvadronen på RAF Coningsby begynte å fly i juni 2020, med felles aktiviteter inkludert «tung våpentrening» og øvelser med Storbritannias Royal Navy. Skvadronen sørget også for sikkerhet under fotball-VM i Qatar i fjor.
Storbritannia har også en sikkerhetspakt med Qatar om å dele klassifisert etterretning, som involverer GCHQ, Storbritannias største spionbyrå.
Qatar er en liten ressursrik halvøy ved siden av Saudi-Arabia, med en befolkning på litt over to millioner og er en av de ledende leverandørene av naturgass til Storbritannia.
Britiske ministre har tillatt Qatar å investere over 40 milliarder pund i Storbritannia, i foretak som Harrods og London Stock Exchange, hovedsakelig gjennom den statlige Qatar Investment Authority.
Gulfstaten har blitt styrt av al-Thani-familien siden midten av det nittende århundre. Den nåværende emiren, sjeik Tamim bin Hamad al-Thani, overtok etter sin far i 2013.
Terrorisme
Qatars regjering anklages i større grad for å finansiere terrorisme. De «har betalt løsepengekrav, sendt forsyninger og sluset milliarder av dollar i finansiering» til militante grupper over hele Midtøsten, ifølge Counter-Extremism Project (CEP), ei tankesmie nær det amerikanske etablissementet.
I 2019 gikk ni syriske flyktninger til søksmål i Storbritannia med påstand om at kontoer i Doha Bank i Qatar hadde blitt brukt til å kanalisere midler til Nusra-fronten i Syria. Nusrafronten var al-Qaida-avdelingen som kjempet for å styrte regimet til Bashar al-Assad, før den fusjonerte til en bredere islamistisk militant styrke kjent som Hayat Tahrir al-Sham.
Doha Bank, hvis største aksjonær er Qatar Investment Authority og hvis styremedlemmer inkluderer medlemmer av den regjerende al-Thani-familien, har benektet påstandene.
I 2021 ble det utstedt et eget juridisk krav i High Court i London mot den qatarske staten, og anklaget den for å spille en sentral rolle i hemmelige hvitvaskingsoperasjoner for å sende hundrevis av millioner dollar til Nusra-fronten.
Som rapportert av The Times, hevder påstanden at konspirasjonen ble drevet «av høytstående medlemmer av den qatarske styringseliten», som alle benekter påstandene. Saken føres av ni syrere som sier de ble forfulgt av Nusrafronten.
En talsperson for det britiske forsvarsdepartementet sa tidligere til Declassified: «Det langvarige vennskapet mellom Storbritannia og Qatar er viktigere enn noensinne. Med felles forsvars- og sikkerhetsinteresser er det avgjørende at vi jobber sammen for både regional og global stabilitet.»
Denne artikkelen ble publisert av declassifieduk.org:
UK allows key Hamas funder to have military base in northern England
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Mark Curtis er redaktør for Declassified UK, og forfatter av fem bøker og mange artikler om britisk utenrikspolitikk.
Meningsmåling: De fleste amerikanere ville støttet krig med Kina
Av skribent - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/meningsmaling-de-fleste-amerikanere-ville-stottet-krig-med-kina/
Men det er ikke bare dårlige nyheter. Et stort flertall ønsker atomsamtaler med Iran, og en forhandlet slutt på krigen i Ukraina.
Av Daniel Larison, 13. oktober 2023.
Eurasia Group Foundations siste undersøkelsesrapport, med tittelen «Order and Disorder: US Foreign Policy in a Fragmented World», dekket en rekke spørsmål fra sanksjoner og våpensalg til droneangrep og krigen i Ukraina, og den inneholder flere bemerkelsesverdige funn om hvordan amerikanerne oppfatter ulike aspekter av USAs globale engasjement.
Ifølge rapporten er amerikanerne svært åpne for diplomati med fiendtlige makter, men de støtter også å gå til krig mot Kina, i urovekkende grad.
Et av hovedfunnene er at amerikanerne stort sett er for direkte diplomatisk engasjement med motstandere og i enda større grad støtter forhandlinger med Iran om atomspørsmålet. Ifølge meningsmålingen favoriserer to tredjedeler av amerikanerne forhandlinger med motstandere, selv om de er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd, autoritære regjeringer eller hjem for terrororganisasjoner, 77% støtter fortsatte atomforhandlinger med Iran, og 58% av amerikanerne vil også at USA skal presse på for en forhandlet løsning for å avslutte krigen i Ukraina.
Støtte for diplomatiske løsninger har flertall blant amerikanere fra hele det politiske spekteret, så det er bemerkelsesverdig hvor lite støtte for de samme løsningene, som finnes blant våre valgte representanter og beslutningstakere i Washington.
Noen av rapportens funn er ikke overraskende. Det er en splittelse mellom partiene over Ukraina-politikken, med demokrater som har en tendens til å være mye mer støttende til administrasjonens tilnærming enn republikanere. Republikanere er de mest krigerske når det gjelder Kina.
Men kanskje et av de mest overraskende og signifikante resultatene er i hvilken grad amerikanere fra alle politiske leire, nå sier at de støtter direkte intervensjon i en krig over Taiwan.
Andre undersøkelser de siste årene har funnet ut at omtrent 40% av amerikanerne støtter direkte amerikansk intervensjon i tilfelle et kinesisk angrep, men EGF-undersøkelsen fant at samlet støtte til intervensjon er på 60%. Det kan være et resultat av økende spenninger mellom Kina og Taiwan og den pågående forverringen av forholdet mellom USA og Kina det siste året, siden tidligere House Speaker Pelosis ukloke besøk i Taipei i fjor sommer. Den kan være forårsaket av den konstante trommevirvelen av anti-Kina retorikk fra medlemmer av begge partier. Det kan være en kombinasjon av alle tre.
Uansett representerer dette en betydelig økning i offentlig støtte for å gå til krig over Taiwan, og det antyder at offentligheten ikke fullt ut forstår hvor kostbar og farlig en slik krig ville være. Støtten til intervensjon er relativt myk, med de fleste tilhengerne som sier at de bare «i noen grad» støtter å sende amerikanske styrker for å hjelpe til med å forsvare Taiwan, men det kan ikke benektes at dette er et stort skifte i amerikansk opinion de siste ti årene. Det er et mål på hvor dominerende krigersk gruppetenkning om Kina-politikken har blitt, hvis et flertall av befolkningen nå sier at de støtter å føre en storkrig mot en motstander bevæpnet med atomvåpen.
Offentligheten er nesten nøyaktig delt i to om USA skal selge våpen til andre land. 53% mener at USA bør slutte å selge våpen. Funnet om våpensalg er slående fordi spørsmålet bare refererer til «salg av våpen globalt» uten å si noe om regjeringene som kjøper dem. De fleste demokratiske og uavhengige respondenter sier at USA ikke bør fortsette våpensalget, og selv 48% av republikanerne sier det samme.
Selv om denne motstanden mot våpensalg sannsynligvis er påvirket av debatter om bevæpning av Saudi-Arabia og andre voldelige autoritære regjeringer, er det viktig å merke seg at respondentene avviser alt våpensalg, uansett hvor våpnene skal.
Mens amerikanerne er splittet over ønskeligheten av våpensalg, er de fleste generelt komfortable med amerikanske sanksjoner og av en eller annen grunn tror at de er et effektivt politisk verktøy. Litt over 60% av amerikanerne generelt sa at sanksjoner var «alltid» eller «ofte» et effektivt verktøy, og bare 39% sa at de «sjelden» eller «aldri» var effektive. Det er noe overraskende, gitt de gjentatte feilslåtte sanksjonenene, spesielt brede sanksjoner, for å oppnå uttalte politiske mål og den omfattende humanitære skaden de forårsaker blant de rammede befolkninger.
Hvor vil så mange amerikanere få inntrykk av at sanksjoner er et effektivt verktøy når de åpenbart ikke er det? Det er vanskelig å si, men kanskje en grunn til dette synet, er den konstante bruken av sanksjoner som standard svar fra regjeringen på så mange forskjellige områder. Det kan være at publikum antar at sanksjoner må være effektive, ellers ville de ikke bli pålagt så ofte. Da de ble foranlediget av regjeringens mange ulike grunner til å innføre sanksjoner, konkluderte kanskje respondentene med at verktøyet må være nyttig hvis det brukes til å løse så mange problemer.
Svarene på spørsmålet om sanksjoner var blant de mest nedslående i hele undersøkelsen, fordi de er så adskilt fra virkeligheten og ikke viser noen bevissthet om den forferdelige merittlisten som økonomiske sanksjoner har. Uavhengige respondenter var minst tilbøyelige til å si at sanksjoner er et effektivt politisk verktøy, men selv her vant synet for sanksjoner så vidt foran. Befolkningens ubegrunnede tillit til sanksjonenes effektivitet er ikke en ny utvikling, men det er enda et hinder for innsatsen for å tøyle og muligens avslutte bruken av økonomisk krigføring.
Et av de mer oppmuntrende resultatene var det knappe flertallet for å oppheve 2001-godkjenningen for bruk av militærmakt (AUMF). 54% sier de favoriserer opphevelse av godkjenningen, støtten for opphevelse er sterkest blant demokrater (56%) og uavhengige (62%). To av fem republikanere er enige i at fullmakten bør oppheves. Det er betegnende at de ikke nevnte noe om å gi en ny fullmakt for å erstatte den gamle. De fleste amerikanere ser ut til å være ferdige med «krigen mot terror», og de ønsker å kvitte seg med godkjenningen som har blitt brukt til å bekjempe den.
To år etter USAs tilbaketrekning fra Afghanistan har offentligheten fortsatt en generelt negativ vurdering av krigen. De fleste amerikanere konkluderer forståelig nok med at krigen var en fiasko, og 30% mener at krigen hadde et mislykket oppdrag fra starten av. Ytterligere 32 prosent mener krigen burde vært avsluttet etter Osama bin Ladens død. Bare 13% mener at tilbaketrekningen skadet USAs troverdighet, og det viser at svært få mennesker i landet kjøper det falske troverdighetsargumentet som hauker har solgt i alle disse årene.
Funnene i EGF-undersøkelsen peker på noen lovende områder for politisk reform. Det ser ut til å være grobunn for å forfølge opphevelse av AUMF og en større overhaling av amerikanske våpensalg. Dessverre er det andre retningslinjer, inkludert sanksjoner, som vil kreve mye mer arbeid når det gjelder å utdanne publikum og endre hvordan amerikanerne forstår disse problemene.
Denne artikkelen ble publisert i Responsible Statecraft:
Poll: Most Americans would support war with China
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Daniel Larison er fast spaltist i Responsible Statecraft, medvirkende redaktør i Antiwar.com, og tidligere seniorredaktør i magasinet The American Conservative. Han har en doktorgrad i historie fra University of Chicago. Han skriver regelmessig for nyhetsbrevet sitt, Eunomia, på Substack.
Tre blikk på det frynsete norske systemet
Av red. PSt - 16. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/tre-blikk-pa-det-frynsete-norske-systemet/
Den norske modellen som kombinerte klassesamarbeid med vekst og velstand er over.
I stedet har vi fått et regime som blir stadig mer totalitært og stadig mer korrupt.
Vi har forklart dette skiftet gjennom tre videoer:
Kameraderi og korrupsjon ER den nye norske modellen.
Det er på tide å innse at kameraderiet, innsidehandelen og alt det snusket som har dukket opp denne sommeren og ettersommeren ikke er uheldige utvekster på et ellers hederlig system. Korrupsjonen og kameraderiet ER systemet.
Sjefredaktør Pål Steigan utdyper:
Sjefredaktør Pål Steigan kommenterer den politiske krisa i Norge sett fra Italia
Norge hadde en gang et tillitsbasert samfunn der den politiske eliten var ganske nøktern og spartansk, og hadde tillit i kraft av det, samt i kraft av at politikken faktisk skapte et velferdssamfunn for det store flertallet.
Etter at Norge ble Skandinavias Kuwait er det slutt med det.
Italia har alltid hatt sin casta politica, sin politiske kaste, som har lagd egne regler for seg sjøl. Og folket er fullstendig klar over det. I en meningsmåling som gjøres hvert år i Italia om hva italienerne har tillit til i samfunnet var det under finanskrisa 7,1% som hadde tillit til parlamentet og 5,1% som hadde tillit til partiene.
Penger, våpen og situasjonen i Norge
Norge er i ferd med å få en ny massefattigdom. Dette er ingen naturkatastrofe. Det er resultat av en villet politikk tvunget fram av finanskapitalen og gjennomført av politikerne med sosialdemokratiet i spissen.
Ei sosialdemokratisk regjering driver store deler av arbeiderklassen ned i en fattigdom som vi ikke har sett i Norge siden det Einar Gerhardsen kalte «de harde trettiåra».
De fortsetter den raseringa av norsk økonomi som ble påbegynt av Erna Solberg & co under den totalt unødvendige og meningsløse lockdownpolitikken. Det har fortsatt med ødeleggelsen av det robuste og velfungerende norske systemet for en sosial strømforsyning. Og nå drives hundretusener ut i akutt krise på grunn av rentehevingene til Norges Bank.
Hadde regjeringa villet kunne den satt strømprisen til 30 øre per kWh, men den vil ikke prioritere det norske folket, men sørger for at Norge er en energikoloni for EU. Renteøkningene er også helt unødvendige sett fra hensynet til norsk økonomi. Men for eierne av bankene er det jo julaften i oktober.
Og det toppes av at et samlet Storting prioriterer å gi minst 100 milliarder kroner til ukrainske oligarker og internasjonal våpenindustri. Også sjølerklærte sosialister prioriterer våpenindustrien foran arbeidsfolk i Norge.
Sjefredaktør Pål Steigan i steigan.no forklarer sammenhenger og årsaker til denne krisa.
Bildet som følger denne artikkelen er fra Fattighuset i Oslo og viser køen utenfor matutleveringa deres 20. september 2023. De harde trettiåra er her igjen.