Nyhetsbrev steigan.no 16.09.2021
Advokat: – Regjeringens forslag er forkastelig og viser helt grunnleggende mangel på forståelse for demokratiet
Av red./MaL - 16. september 2021
https://steigan.no/2021/09/advokat-regjeringens-forslag-er-forkastelig-og-viser-helt-grunnleggende-mangel-pa-forstaelse-for-demokratiet/
To dager før valget sendte den avtroppende regjeringa Solberg ut til høring et forslag om å forlenge de midlertidge paragrafene i smittevernloven som gir hjemmel for forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat. Forslaget går ut på å forlenge forskriftene til 1. juli 2022. Fristen er som alltid i Erna Solbergs smittevernstat ultrakort – til 24. september.
Vi har forlagt forslaget og behandlingsmåten for advokat Helge Morset. Han er leder Den internasjonale juristkommisjonens norske avdelings (ICJ-Norge) koronautvalg.
Hva tenker du om forlengelsen av de midlertidige forskriftene i smittevernloven?
Morset: Jeg tenker det viser at hjemlene nettopp ikke er midlertidige. Man gjør som man har gjort tidligere med slike kontroversielle bestemmelser, man gjør dem permanente, viderefører eller til og med utvider dem. Myndighetene vet selvsagt at de ikke har noen smittevernfaglige begrunnelser verken for karantenehotell eller koronasertifikat, og må dermed støtte seg utelukkende på argumentet om at de trenger dem for å sikre beredskapen mot det helsemyndighetene selv i høringsnotatet betegner som «et svært usannsynlig scenario med en betydelig verre SARS-CoV-2-variant». Men dette argumentet vil jo alltid være der, ergo vil myndighetene alltid ha en grunn til å beholde disse udemokratiske virkemidlene og trekke dem opp av hatten når de måtte ønske.
Hva tenker du om behandlingen av dette lovforslaget? Korte tidsfrister, mangel på debatt?
Morset:
Det er helt forkastelig. Det viser en helt grunnleggende mangel på forståelse for demokratiet, rettsstaten og de prinsipielle sidene ved det de holder på med. At vi ikke har en bred offentlig debatt om at myndighetene nå vil videreføre hjemler til innføring av passersedler og tilnærmet fengsling av norske borgere som krysser grensen, selv om de selv sier at det er svært usannsynlig at de vil få behov for hjemlene, sier ellers vel så mye om pressen som det gjør om myndighetene. Dessverre har dette vært modus operandi gjennom hele krisen, så jeg er på ingen måte overrasket.
Synes du en ny regjering bør forkaste forslaget og behandle dette forslaget selv?
Morset:
Jeg synes ny regjering bør legge opp til en bred offentlig debatt om fordelene og ulempene ved de foreslåtte tiltakene, og utvide høringsfristen betydelig.
Kommentar: Partiene kan legge forslaget til side
I og med at det har vært et valg som vil føre til at regjeringa Solbergs dager er talte og at en ny regjering vil ta over, er det ingen grunn til at Stortinget eller regjeringa bør føle seg bundet av et forslag som er så dårlig underbygd, som ikke har vært reelt belyst i ei høring og som eventuelt vil få svært vidtrekkende konsekvenser for det norske samfunnet minst fram til sommeren 2022, bør forslaget legges til side, slik Morset sier. I stedet bør ei ny regjering legge opp til en brei offentlig debatt med oppsummering av erfaringer og grundig faglig belysning av spørsmålene. Det må også gjøres konsekvensutredninger, noe den avtroppende regjeringa aldri gjorde.
Vi tror at dersom for eksempel den nye stortingsgruppa til Rødt på 8 representanter, gir beskjed om at den ikke vil godta den behandlingsmåten som Erna Solberg har lagt opp til, er det neppe noen av de andre partiene i flertallet som vil «dø for» å følge Erna Solbergs instruks. Rødt har altså en unik mulighet til å vise sin nye makt allerede før Stortinget har konstituert seg.
Les også: Regjeringa vil forlenge forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat.
Reaksjoner på regjeringas forslag om å fortsette unntaksbestemmelsene i smittevernloven
USAs forsvarssjef tok hemmelig initiativ bak president Trumps rygg
Av Pål Steigan - 16. september 2021
https://steigan.no/2021/09/usas-forsvarssjef-tok-hemmelig-initiativ-bak-president-trumps-rygg/
General Mark Milley, formann i Joint Chiefs of Staff i USA, tok i all hemmelighet personlig initiativ bak ryggen til president Donald Trump for å hindre at han skulle gi ordre om en potensielt farlig militæraksjon.
Dette går fram av ei bok av den legendariske journalisten Bob Woodward og Washington Post-veteranen Robert Costa. Boka som har tittelen Peril kommer på markedet om kort tid, men det er sendt ut smakebiter fra den som avslører noe av det mest dramatiske spillet bak kulissene i USAs politikk.
CNN gjengir utdrag fra boka der det framgår at general Milley var rystet over Trumps opptreden etter valgnederlaget og fryktet at han skulle «bli vill», go rogue. «Du vet aldri hvor bristepunktet til en president er,» sa Milley til staben si, ifølge forfatterne.
Som svar tok Milley ekstraordinære tiltak, og innkalte til et hemmelig møte i Pentagon-kontoret sitt 8. januar for å gjennomgå prosessen for militære aksjoner, inkludert lansering av atomvåpen. I en tale til ledende militære tjenestemenn med ansvar for National Military Command Center, Pentagons krigsrom, instruerte Milley dem om ikke å ta ordre fra noen med mindre han var involvert.
«Uansett hva dere blir fortalt, gjennomfører dere prosedyren. Dere følger prosedyren. Og jeg er en del av den prosedyren,» sa Milley til staben sin, ifølge boka.
Deretter gikk han rundt i rommet, så hver offiser i øynene og ba dem verbalt bekrefte at de forsto.
«Har det?» spurte Milley, ifølge boka.
«Ja, sir.»
‘Milley anså det som en ed,’ skriver forfatterne.
Periler bygd på mer enn 200 intervjuer der Woodward og Costa får fram førstehånds informasjon om de siste dagene i Trumps presidentskap. De har også sikret seg dokumenter, eposter, kalendre, dagboknotater, eposter og møtereferater.
Milley fikk en telefon fra speakeren i Representantenes hus, Nancy Pelosi, der hun sa: «Du vet at han er gal, og at han har vært gal lenge.»
Ifølge Woodward og Costa svarte general Milley: «Madam Speaker, I agree with you on everything.»
Sjefen for Joint Chiefs of Staff er den overordnede for alle USAs væpnede styrker. Alle toppgeneralene rapporterer til ham. Og i situasjonen rundt 6. januar fryktet general Milley at Trump skulle utløse en krig for å avlede oppmerksomheten fra valgnederlaget.
Etter smtalen med Pelosi ga han sjefene for NSA og CIA om å være på vakt mot alt og overvåke alt.
Woodward og Costa skriver:
‘Milley overvåket mobilisering av USAs nasjonale sikkerhetsstat uten at det amerikanske folket eller resten av verden ante noe om det.’
General Milley ringte også to ganger til forsvarssjefen i Kina for å orientere om situasjonen og om sin posisjon. Han ville sikre seg at det ikke kom til noen krig med Iran, Kina eller andre og ingen bruk av atomvåpen.
«General Li, jeg vil forsikre deg om at den amerikanske regjeringen er stabil og at alt kommer til å være i orden,» sier de Milley fortalte ham. «Vi kommer ikke til å angripe eller utføre noen kinetiske operasjoner mot dere.»
Donald Trump har kommentert referatene fra general Milleys uttalelser og sa at «jeg går ut fra at han vil bli stilt for retten for forræderi». «For protokollen: Jeg tenkte aldri på å angripe Kina og Kina visste det.» «De som har fabrikert denne historien er sjuke og demente, og de som trykker det er like ille.»
Kommentar: Djupstaten i aksjon
Det er all grunn til å tro at Woodward og Costa har gjort hjemmeleksene sine skikkelig når det gjelder kildene. Det later til at Perilvil gi et helt unikt bilde av den amerikanske djupstaten i aksjon i en av de mest kritiske situasjonene i nyere amerikansk historie. Det vi ser er jo konturene av et militærkupp mot den valgte presidenten.
– Pressens skremmeskudd
Av red. PSt - 16. september 2021
https://steigan.no/2021/09/pressens-skremmeskudd/
Vi trenger en diskusjon om pressens rolle under koronasituasjonen. Dette skriver norsklektor Victor Hansen i et leserinnlegg i magasinet Journalisten.
Hansen stiller en serie spørsmål om pressas rolle under koronasituasjonen:
Først nå når myndighetene mener viruset er mindre farlig fordi mange er vaksinert, våkner mange medier og blir kritiske. Hvorfor var ikke pressen like kritisk da myndighetene stadig presenterte tiltakspakker?
Hvilke negative konsekvenser var forventet som resultat av de tiltakene som ble innført? Hvilke avveininger ble foretatt? Hva visste vi allerede fra forskningen?
Hva er årsaken til at pressen kjører så mange saker som er egnet til å skremme befolkningen? Skal ikke pressen forsøke å gi oss nøytral og nøktern informasjon? Nå blir det svenske tilstander, meldte VGs kommentator Astrid Meland mandag sammen med en svartfarget tegning som viser en karikatur av FHI-direktør Camilla Stoltenberg som sier «Jeg er døden». Hvorfor mener Norges største avis at dette er en akseptabel vinkling av at myndighetene åpner opp samfunnet i takt med at flere og flere vaksineres?
NRK har også prioritert de bekymrede framfor de nøkterne, for eksempel 19.8. da studenter som var bekymret for fysisk undervisning, fikk overskrift og betydelig mer spalteplass enn studenter som var fornøyde med å være mer sammen på campus.
Uka før fyrte samme mediehus av to skremmeskudd basert på uttalelser fra professor Anne Spurkland og tidligere president i Legeforeningen, Knut Eldjarn, som anslo henholdsvis 300.000 smittede barn (Spurkland) og barnedødsfall (Eldjarn). Hvorfor slapp de kritiske spørsmål fra NRK? Hvorfor henvises leger som ikke synes vi skal få panikk, i beste fall til å gi et kort tilsvar?
Hvorfor har ikke pressen diskutert fordeler og ulemper med ulike tiltak? Om det finnes en grense for hvor strenge tiltakene bør være? Hvorfor sluttet pressen unisont opp om myndighetenes koronahåndtering? Var den uavhengig nok?
Hvorfor etterlyste ingen i pressen allerede 12. mars 2020 planer for voldsutsatte barn? Hvorfor påpekte pressen aldri at pandemiplanen fra 2014 fastslo at det er viktig å ha en åpen diskusjon om beslutningsgrunnlaget – og ved skolestengning veie effekt opp mot rimelighet av tiltaket?
Kritisk søkelys
Victor Hansen avslutter med følgende utfordring til pressa og mediene:
De mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig ble iverksatt uten at pressen stilte spørsmål ved om tiltakene var forholdsmessige eller hvilke konsekvenser de kunne ha.
Derfor trenger vi en diskusjon om pressens rolle under koronasituasjonen. Har Vær varsom-plakaten blitt fulgt? Har pressen overholdt sin «plikt til å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle»?
Kommentar: Vil mediene og journalistene gå i seg sjøl?
Det at fagbladet Journalisten publiserer denne ramsalte kritikken av pressas og medienes rolle under den såkalte pandemien, er kanskje et godt varsel.
Men det forutsetter at mediene, redaktørene og journalistene går i seg sjøl og forsøker å svare ærlig på de spørsmålene lektor Hansen stiller.
Hvorfor har dere vært mikrofonstativer? Hvorfor har dere vært så totalt ensidige? Hvorfor har dere unnlatt å stille kritiske spørsmål? Hvorfor har dere nesten bare vinklet opp det som kan bidra til mer panikk?
Vær Varsom-plakaten
Pressas kontrakt med samfunnet, med lesere, seere og lyttere er uttrykt i Vær Varsom-plakaten. Den sier blant annet (våre uthevinger):
1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
Kjære kolleger i pressa! Kan dere virkelig med handa på hjertet hevde at dere har opptrådt i henhold til denne kontrakten under koronasituasjonen? Hvorfor er det slik at lille steigan.no i denne perioden er blitt den største opposisjonsavisa mot myndighetenes ensidige kampanje? Hvorfor har nesten ingen av dere gitt oss konkurranse? Vil dere stå fram og si at disse 19 månedene har vært den kritiske journalistikkens «finest hour» i Norge?
Vi foreslår at Norsk journalistlag arrangerer et åpent debattmøte med utgangspunkt i spørsmålene fra Victor Hansen. Vi stiller mer enn gjerne opp i panelet.
Hurra! Pandemien er over!
Av red. PSt - 16. september 2021
https://steigan.no/2021/09/hurra-pandemien-er-over/
Pandemien er avlyst! Hurra! Noen annen konklusjon er umulig å trekke etter valgvakene hos de politiske partiene mandag kveld. For der var det ingen som holdt avstand. Dette skriver Harald Birkevold i en kommentar i Stavanger Aftenblad. Han fortsetter:
Klokka var 20.55 mandag kveld, den 13. september 2021. I den store salen i LO-bygget på Youngstorget i Oslo satt hundrevis av medlemmer fra Arbeiderpartiet, AUF og LO rundt bordene og viftet med røde flagg. Stemningen var god, men behersket. Nervøs. Sannhetens øyeblikk var rett rundt hjørnet. Den første prognosen om utfallet av stortingsvalget ville dukke opp på skjermen om bare fem minutter.
På de store skjermene foran i salen talte NRK og TV2 ned til øyeblikket, og salen talte med. Ti, ni, åtte sekunder. To sekunder. Ett.
Og så eksploderte hele salen. Den første prognosen, med sine 1,6 millioner forhåndsstemmer, viste et klart rødgrønt flertall. Folk kastet seg i armene på hverandre, hylte og gråt. Kyss og klemmer flommet mellom deltakerne. Jubelen ville ingen ende ta. Det var i det hele tatt en fest. En fest som også fortsatte ute foran Folkets Hus på Youngstorget, der AUF-ere og Rødt-medlemmer danset tett utover natten. De drakk øl også.
Birkevold skriver at han unner fotfolket i Arbeiderpartiet en fest og skjønte at Rødts folk danset på bord og torg da de endelig hadde brutt lydmuren, og at skuffede Krf-ere og MDG-ere trengte en kos og en klem. Men som han også sier: «jeg forstår også godt de mange i kulturlivet og utebransjen som hoppet i den fastmonterte stolen da de så scenene som utspilte seg rett foran øynene på ham som vil få ansvaret for å avslutte Norges håndtering av koronapandemien; påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre.»
Hadde liknende utagering utspilt seg på et skjenkested eller en konsert, ville arrangøren eller utestedet risikert strenge reaksjoner. Fra myndigheter som jobber på vegne av nettopp de politikerne som mandag kveld innførte kollektiv koz & klemz på valgvakene sine.
Komiker og arrangør Rune Bjerga i Stavanger er en av dem som reagerte.
Birkevold har observert noe som også Glenn Greenwald har sett: De som skal herske over oss skjønner godt at det ikke er noen grunn til å følge de reglene de trer ned over hodene på oss. Regler er for bøgen, for tjenerne. Det er annerledes for dem der oppe:
Maskering av tjenerklassen
Klima- og energipolitikken etter valget
Av Odd Handegård - 16. september 2021
https://steigan.no/2021/09/klima-og-energipolitikken-etter-valget/
Av Odd Handegård.
De tre partiene som trolig (?) skal lage regjering sammen, har mange felles synspunkter på energipolitikken, men spriker likevel når det gjelder flere klimaforslag. Hva resultatet blir, får vi utover høsten. I denne omgang kan det være greit å sjekke hva partiene har formulert i sine programmer om de viktigste enkeltspørsmål.
1. Vindkraft i Norge: De tre partiene støtter utbygging av vindkraft i Norge – Ap uten å si noe om volum og mengde. SV er i prinsippet for utbygging i deler av Norge, men mot «utbygging av storskala vindkraft» – og bare «på industrialiserte områder». Sp er også i prinsippet for utbygging, men kommunene skal «ha vetorett» og konsesjon «skal ikke gis i strid med lokale ønsker og vedtak».
2. Havvind: Ap er for utbygging av norsk havvind. Det samme er SV, men SV og Ap har ulikt syn på hvor raskt det skal kunne skje (SV vil ha mye havvind på plass før 2030). Finner ingenting om havvind i Sps program.
3. Flere utenlandskabler: Ap er i prinsippet for flere kabler, under forutsetning av at de «eies og driftes av Statnett». Partiet venter likevel på erfaringene fra de nye kablene til Tyskland og England. SV strammet tilsynelatende inn sitt tidligere synspunkt med vedtaket på siste landsmøte, og ønsker nå å: «Gå imot utenlandskabler ment for eksport av kraft, og avgrense kraftutveksling til det som er nødvendig for å ta vare på god balanse i kraftsystemene». Sp har ingen konkret formulering, men skriver: «Mest mulig av kraften skal foredles i Norge, og legge til rette for at arbeidsplassene lokaliseres i nærheten av der kraften produseres».
4. Elektrifisering av sokkelen: Både Ap og SV har programfestet elektrifisering av sokkelen – SV med kraft fra havvind, og Ap med havvind «i størst mulig grad». Sp har ingen synspunkter på havvind, så vidt jeg kan se.
5. CO2-kvoter: Ap og SV er tilhengere av CO2-avgifter (som vil øke prisen på norsk kraft). Finner ingenting i Sps program.
6. Strømprisen i Norge: Partiene har få konkrete synspunkter i partiprogrammene på den aktuelle prisøkningen. Derimot har politikere i de ulike partiene kommentert spørsmålet flere ganger – synspunktene spriker fra ingen økonomisk kompensasjon til litt statlig støtte.
7. «Grønn» industriutbygging: De tre partiene støtter utbygging av CCS, hydrogen- og batterifabrikker m.m. Jfr. Ap vil ha hjemfall på vindkraft.
Alt dette henger sammen. Tiltakene krever enormt med ny, norsk kraft – vårt «normale» kraftoverskudd er for lite, særlig om mye også skal eksporteres til EU. Det eneste alternativet er utbygging av mye vindkraft i Norge (evt. import av brun «elektrisitet» fra EU). Den nye regjeringen vil åpenbart prøve å gjøre strømmen så dyr for norske forbrukere at litt av «fortjenesten» skal kunne kalles lokal «verdiskapning» som i neste omgang skal fordeles som kompensasjon for rasert natur, og overbevise tvilende kommuner om å støtte utbygging av vindkraft, altså ren svindel.
Klimapartiene tapte valget. Derfor kommer lite eller ingenting skje med den norske oljeproduksjonen og med CO2-utslippene fra produksjonen i Nordsjøen. Bare enkelte symboltiltak, som elektrifisering av sokkelen, vil være idiotisk nok til at SV vil kunne forbli i regjeringen. – SV bør derfor nå i stedet konsentrere seg om sin andre hovedsak, nemlig «forskjells-Norge» dersom partiet skal overleve.
Dette lukter politistat
Av skribent - 16. september 2021
https://steigan.no/2021/09/dette-lukter-politistat/
Det er nå klart at politiet gjennom en årrekke har operert på ulovlig vis i sin iver etter å slå ned på «hatefulle» og andre straffbare ytringer.
Carl Müller Frøland, idéhistoriker og Thorkil H. Aschehoug, jurist.
Politidirektør Benedicte Bjørnland besvarer 20. august vår kronikk. Bjørnland bruker mest plass på forhold vi ikke har tatt opp, og hun besvarer ikke direkte våre spørsmål. Likevel synes hun å erkjenne at vår kritikk av politiets forebyggingspraksis som grunnlovsstridig, er korrekt.
Vi argumenterte for at politiets arbeid med å forebygge straffbare ytringer er i strid med Grunnloven § 100 fjerde ledd, altså forbudet mot forhåndskontroll («Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler»). Politidirektøren bestrider ikke denne vurderingen. Hun skriver derimot: «Politiet skal ikke gripe inn ovenfor enkeltmennesker eller organisasjoner for å forebygge straffbare ytringer alene». Dermed vedgår hun i realiteten at politiets ytringsforebygging er i strid med Grunnloven.
Bjørnland understreker videre at politiet i visse situasjoner kan gripe inn mot personer for å forebygge voldshandlinger. Dette er et spørsmål vi ikke har tatt stilling til, siden det er irrelevant for vårt tema, nemlig politiets forebygging av ytringer ene og alene.
Vi påpekte at politiet har drevet forebygging av straffbare ytringer i en årrekke, i hvert fall siden 2016. Heller ikke dette bestrider politidirektøren. Hun skriver: «Vi kan ikke utelukke at det kan finnes enkelte eksempler på at politiet har trådt feil i slike saker». Om politiet her «har trådt feil», betyr det mest sannsynlig at politiet har grepet forebyggende inn i borgeres grunnlovsfestede ytringsfrihet.
Vi spør igjen: Hva er omfanget av politiets grunnlovsstridige forebyggingspraksis? Hvor mange, som har benyttet sin ytringsfrihet, har egentlig politiet oppsøkt for å få dem til å legge bånd på seg? Vi regner med at politiet har registrert alle slike tilfeller av forebygging.
Det er nå klart at politiet gjennom en årrekke har operert på ulovlig vis i sin iver etter å slå ned på «hatefulle» og andre straffbare ytringer. Politiet har i hele dette tidsrommet benyttet en praksis som etatens jurister ikke engang har foretatt noen rettslig vurdering av – ikke før politiinspektør og PhD Kai Spurkland i juni utarbeidet sitt interne notat, hvor han altså konkluderer med at politiet ikke har adgang til å foreta «bekymringssamtaler» med noen for å forebygge straffbare ytringer.
Ytringsforebyggende tiltak som tar sikte på å intimidere borgere, hører hjemme i en politistat – ikke i en liberal rettsstat. Grunnlovens forbud mot forhåndskontroll skal nettopp avverge en slik utvikling.
Nå må den fulle bredden av politiets ytringsforebyggende praksis avdekkes. Etaten må rydde opp i en uholdbar situasjon.
Denne artikkelen har vært publisert i Dagbladet og publiseres her med forfatternes velvillige godkjenning.