Nyhetsbrev steigan.no 16.08.2023
Norsk energipolitikk – alt skal snus på hodet
Hvorfor så mange dødsfall – og hvorfor snakker vi ikke om det?
Stabssjef i Nato: Ukraina kan avgi territorium i bytte mot Nato-medlemskap
Skolestenging permanent ødeleggende for elevene fra arbeiderklassen og nasjonale minoriteter
Uhyggelige tapstall i Ukraina betyr ikke noe for USA – Biden ønsker mer krig
Hill+Knowlton – fra svindelen om kuvøsene i Kuwait til Arendalsuka
Norsk energipolitikk – alt skal snus på hodet
Av Odd Handegård - 16. august 2023
https://steigan.no/2023/08/norsk-energipolitikk-alt-skal-snus-pa-hodet/
Det er et kjent fenomen at det er vanskelig å snu igangsatte politiske prosesser, også når planlagte resultater ikke realiseres. Vedtatte politiske mål og igangsatte administrative ordninger og prosesser, bidrar til byråkratisk treghet og mangel på nytenkning. Regjeringens energipolitikk er en slik sektor. Politikere og byråkrater løfter altfor sjelden blikket, men stirrer krampaktig på de konkrete «klimamålene», og ikke mot de faktiske konsekvensene. Men denne fadesen er ikke Støre/Solbergs eneste perspektiv. I energipolitikken er regjeringens primære energimål i stedet noe helt annet enn å berge kloden fra dommedag, nemlig å underordne norsk energi under EUs forvaltning. Ap og Høyre har tapt to folkeavstemninger om EU. Energipolitikken i Norge, er derfor blitt et delmål for å realisere norsk medlemskap i et kaotisk EU, uten folkeavstemming.
Nesten alle skjønner at Norge er det grønneste land i verden, også uten den elektrifisering av Norge som planlegges: På sokkelen bruker Norge nå ca. 9 TWh av vår vannkraft på 150 TWh, og det planlegges brukt ytterligere minst 9 TWh. Den fossile energien som eventuelt spares på sokkelen, vil naturligvis ikke bli liggende i Nordsjøen eller Barentshavet, men eksportert. Og de CO2-utslippene som administreres bort fra det norske klimaregnskapet, flyttes til diverse klimaregnskap i EU, og da er man like langt. Dette skjønner alle nå. Og det samme gjelder det meste av den øvrige norske «elektrifiseringen», også el-bilene:
Mange oppfatter sikkert el-bilene som en fordel, i alle fall å kjøre, men noe klimatiltak er de ikke. Alle aksepterer at det blir litt mindre eksos fra el-bilene enn fra diesel-bilene i enkelte byer. Det blir også mindre CO2-utslipp fra kjøringen, men mer CO2-utslipp fra produksjonen av el-bilen. Men det blir vesentlig mer veistøv fra el-bilene (tyngre biler), og mer problemer for astmatikere. Ellers er subsidieringen av el-bilene økt (til 50 milliarder i 2022) merkelig nok gitt til de av oss som har best råd. Hovedpoenget er imidlertid at den diesel/bensin som ikke brukes i Norge, vil bli brukt et annet sted i verden. Til og med Kristoffer Rypdal og Oddmund Enoksen har nylig i bladet Nordlys (tilsynelatende) akseptert dette. El-bilene har ingen betydning for klimaspørsmålet, verken i Norge eller noe annet sted i universet.
I den praktiske energidebatten i Norge ser det nå ut til at stadig flere politikere innser at de norske klimamålene – 55% redusert CO2-utslipp innen 2030 – ikke lar seg realisere. Det antydes at vi ikke vil nå målet før i 2035 eller 2040. Men også slike justeringer og forskyvninger er naturligvis bare illusjoner: Det finnes ingen land i verden som tar sikte på å redusere sin økonomiske vekst og sitt energiforbruk, og det finnes ingen land med fossil energi som tar sikte på å redusere sin fossilproduksjon.
Dette er det store paradokset i norsk politikk: Det skal brukes hundrevis av milliarder på å sløse bort mye av den norske fornybare energien på elektrifisering og på andre meningsløse tiltak. Milliardene skal gjøre det verre å bo i Norge for det fleste av oss: Strømprisen skal flerdobles (permanent). Norge skal bombarderes med vindturbiner og annen energisøppel med ustabil kraft som verken kan brukes på sokkelen eller i norsk industri. Den varierende vindkrafta skal brukes av norske husstander. Det er du og jeg som skal finansiere raseringen av Norge. Snakk om å få i pose og sekk: Kostbare klimatiltak som ikke virker, og en økonomisk utvikling i retning sein-middelalderen.
Spørsmålet mange stiller er: «Men hvem skal bidra til «det grønne skiftet» hvis ikke Norge bidrar»? Svaret er enkelt: Vi bidrar allerede (til ingen nytte), og «det grønne skiftet» lar seg ikke realisere før nesten all fossil energi i verden er brukt opp.
Hvorfor så mange dødsfall – og hvorfor snakker vi ikke om det?
Av red. PSt - 16. august 2023
https://steigan.no/2023/08/hvorfor-sa-mange-dodsfall-og-hvorfor-snakker-vi-ikke-om-det/
Pandemien har ikke bare skapt helseproblemer, men også oppsiktsvekkende data som fortjener nærmere gransking. En slik observasjon kommer fra Dr. John Campbell, en pensjonert sykepleierlærer og velrespektert skikkelse i det medisinske miljøet. Ifølge funnene hans kan bare 0,7% av dødsfallene i Storbritannia tilskrives direkte til COVID-19.
En mer spennende oppdagelse er likevel den høye prosentandelen av overdødelighet i Storbritannia og flere andre land. Denne overdødeligheten kan ikke tilskrives COVID, noe som reiser betydelige spørsmål om årsaken. Dette er ikke bare isolerte observasjoner. Omfattende data fra Australia per april 2023 indikerer en overdødelighet på omtrent 16 %. Det ser derimot ut til at Canada er gradvis på vei tilbake mot normalen, om enn med potensielle inkonsekvenser i datagrunnlaget, mens New Zealand rapporterer en økning på 8 %.
Det som er enda mer oppsiktsvekkende er fordelinga etter aldersgruppe i England. Data som Dr. Campbell har presentert viser en bemerkelsesverdig økning i overdødelighet blant yngre aldersgrupper, spesielt ettersom vaksineprogrammene økte i 2021. Aldersgrupper mellom 25 og 49 har opprettholdt en høy overdødsrate gjennom 2021, 2022 og inn i 2023. Årsaksfaktorer for disse dødsfallene er ikke helt klare. Mens hjertesvikt viser en økning, som kan tilskrives både SARS-CoV-2 og piggproteinet fra vaksinen, har ikke andre luftveissykdommer fulgt etter. Merkelig nok har det vært en uventet økning i leversykdomsrelaterte dødsfall gjennom hele pandemien.
Det er ikke bare Storbritannia som har blitt påvirket. Data fra Eurostat, det offisielle statistiske kontoret til EU, rapporterer varierende tall for overdødelighet i ulike europeiske land. Mens noen land som Østerrike, med en høy vaksinasjonsrate, rapporterer hele 13,175 % overdødsrate, har østeuropeiske nasjoner som Romania og Bulgaria, med en lavere vaksinasjonsrate, interessant nok færre dødsfall enn forventet.
Mest vaksinerte land:
• Finland – 12,4 % flere dødsfall enn forventet.
• Irland – 12,16 % flere dødsfall enn forventet.
• Østerrike – 13,175 % flere dødsfall enn forventet.
Mindre vaksinerte land:
• Romania – 12 % færre dødsfall enn forventet.
• Bulgaria – 8,74 % færre dødsfall enn forventet.
• Ungarn – 2 % færre dødsfall enn forventet.
«Dette [færre dødsfall] er hva vi ville forvente overalt fordi under pandemien var menneskene som døde de menneskene som var mest sårbare, og derfor døde de noen år tidligere enn de ville ha gjort, og de dør ikke nå Så vi forventer lavere dødsrater globalt overalt for øyeblikket. Men vi ser det stikk motsatte av det,» sa Dr. John Campbell.
Denne ulikheten og den oppsiktsvekkende høye overdødeligheten i visse nasjoner krever global oppmerksomhet. Imidlertid, ifølge Dr. Campbell, er det et merkbart fravær av respons fra mainstream media og politikere. Mens vi kjemper med disse uventede funnene, gjenstår det mest presserende spørsmålet:
Hva er årsaken til disse overflødige dødsfallene, og hvorfor snakker vi ikke mer om det?
Forandringens vinder i Afrika
Av skribent - 16. august 2023
https://steigan.no/2023/08/forandringens-vinder-i-afrika/
Begivenhetene som for tida utspiller seg i Afrika overskygger til og med betydningen av krigen i Ukraina, skriver Simplicius The Thinker.
Vi klipper et utdrag fra artikkelen som vi anbefaler i sin helhet:
«Endringene ligger i lufta. I ly av den ukrainske krigen, pågår store gjennomgripende endringer i den globale arkitekturen som har sikret vestlig hegemoni de siste 150 årene.
Afrika har fått nok, og samler seg etter geopolitiske linjer. De amerikanske leiesoldatene i ECOWAS (Economic Community of West African States) søker å opprettholde status quo mens rivaliserende blokker er klare til å frata vestmaktene deres selverklærte fødselsrett til dette afrikanske landet – og dets ressurser – en gang for alle.»
«BRICS-toppmøtet har potensial til å bli epokegjørende, ettersom de sentrale aktørene kan finne nok felles interesser til å gjøre avtaler om sentrale spørsmål. Jeg forventer ikke nødvendigvis en erklæring om en fullverdig gullstøttet valuta, men i det minste noen konkrete forslag som vil drive urskiva framover. Noe som hvert medlemsland kan ta med tilbake for å utforme solide planer for gjennomføring.
Og vi holder pusten mens vi venter på den potensielle innlemmelsen av nye medlemmer, eller i det minste en konkret kunngjøring om en vei til ta opp de 23 nye potensielle kandidatene.
Vesten har fortsatt kraftige kontrollmekanismer og store mengder innflytelse med de mindre okkuperte nasjonene som – som regel – ledes av innsatte marionetter som alltid er trofaste mot den vestlige orden. Så de vil gjøre alt i deres makt for å velte spillet, men det er klart hvilken vei vinden blåser, og alt de gjør er en utmattende kamp i oppoverbakke.
Det kommende BRICS-toppmøtet vil være et prefekt barometer for å måle hvor mye innflytelse Vesten fortsatt har over sine lakeier. Hvis det blir alvorlige kontroverser eller et skuffende resultat ved at noen nasjoner – som India, for eksempel – prøver å ædelegge, vil vi kunne se at den vestlige orden ikke har gitt opp kampen ennå. Men hvis resultatene er enda mer lovende enn forventet, kan det være det som vipper av lokket av Pandoras krukke, som vil sette i gang den siste fasen av nådestøtet mot den flere hundre år gamle vestlige imperialistiske hegemoniske ordenen.»
Vesten har alt tapt det afrikanske grunnplanet
Det britiske magasinet The Economist er rystet over hva folk i Niger svarer når de blir spurt hvilket land de har tillit til og hvordan de ser på militærjuntaen:
Som man kan se fra de nyeste rapportene, roper alle i «Det globale sør» på en ny valuta for å erstatte dollaren og andre vestlige valutaer. Spørsmålet er bare om det vil være nok besluttsomhet og velvilje til å virkelig drive initiativet videre.
Det er heller ikke så sikkert at ECOWAS vil invadere Niger når det kommer til stykket. Befolkninga i Nigeria er ekstremt lite interessert i en krig med nabolandet og i de sju delstatene i føderalstaten Nigeria som grenser til Niger er også toppledelsene motstandere av en slik krig.
Stabssjef i Nato: Ukraina kan avgi territorium i bytte mot Nato-medlemskap
Av red. PSt - 16. august 2023
https://steigan.no/2023/08/stabssjef-i-nato-ukraina-kan-avgi-territorium-i-bytte-mot-nato-medlemskap/
«Stabssjef i Nato, Stian Jenssen, antyder at Ukraina kan få et Nato-medlemskap i bytte mot å gi opp noe territorium til Russland, og at det kan være en del av slutten på krigen i Ukraina.» Dette skriver avisa VG.
– Jeg tror at en løsning kan være at Ukraina gir opp territorium, og får et Nato-medlemskap i retur, sa Jenssen i en paneldebatt i Arendal tirsdag formiddag.
Stian Jenssen er stabssjef for Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel. Stoltenberg har selv ikke vært villig til å diskutere mulige løsninger for Ukraina etter Russlands invasjon.
Etter stor intern uenighet, samlet Nato-landenes toppledere seg bak en formulering om at en invitasjon til medlemskap for Ukraina kommer «når de allierte landene er enige om det, og vilkårene er oppfylt».
– Det er vesentlig bevegelse i spørsmålet om fremtidig Nato-medlemskap for Ukraina. Det er i alles interesse at krigen ikke gjentar seg, sa Jenssen.
– Russland sliter enormt militært, og det virker urealistisk at de kan ta nye territorier. Nå er det snarere spørsmål om hva Ukraina klarer å ta tilbake, la han til.
På VGs spørsmål om det er Natos syn at Ukraina må avgi landområder for å oppnå fred med Russland og et fremtidig medlemskap i Nato, viste Jenssen til at diskusjonen om mulig status etter krigen allerede er i gang, og at spørsmål om å avgi territorium til Russland er reist av andre.
– Jeg sier ikke at det må bli slik. Men det kan være en mulig løsning, svarte Jenssen.
Har vakt stor internasjonal oppsikt
At stabssjefen til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier dette i et vel forberedt innlegg på en offentlig konferanse har rimeligvis vakt stor internasjonal oppsikt:
Fra Kiev er reaksjonene rasende, ikke minst fordi man antakelig skjønner at dette er signaler som kommer fra NATO sjøl og ikke bare fra en enkeltperson.
Det demrer for NATO at de taper krigen mot Russland
Ifølge opplysninger oberst Douglas Macgregor får fra sine militære kilder skal antalle drepte ukrainske soldater nærme seg 400.000. I tillegg kommer hundretusener av mennesker som er så skadet at de aldri vil kunne vende tilbake til et normalt liv, enn si vende tilbake til fronten.
Dette er den rollen NATO og USA har tildelt Ukraina: Vi sender våpen, dere dør for oss, slik også forsvarssjefen i Ukraina formulerte det.
Den opphausede «våroffensiven» som ble en «sommeroffensiv» har ikke endret på dette. Det er bare enda flere titusener av drepte ukrainske soldater og knapt noen endringer av frontlinjene.
Derfor er det realiteter bak uttalelsene fra Stian Jenssen. Men ikke vil han få gehør for dette i Kiev og ikke vil Moskva heller høre på det øret. Vi må regne med at det er helt uaktuelt for Russland å gå med på et rest-Ukraina som NATO-medlem.
Skolestenging permanent ødeleggende for elevene fra arbeiderklassen og nasjonale minoriteter
Av red. PSt - 16. august 2023
https://steigan.no/2023/08/skolestenging-permanent-odeleggende-for-elevene-fra-arbeiderklassen-og-nasjonale-minoriteter/
Den grimme virkeligheten etter koronastengning av skolene kommer mer og mer fram i lyset. Tall fra USA viser at ikke bare har skolestengningene slått hardest ut mot barn og unge fra arbeiderklassen og minoritetene. Stengning av skolene i månedsvis har ført til en permanent nedgang i skoledeltakelsen fra millioner av unge fra de klassene som har minst fra før.
Alt i alt ble anslagsvis 6,5 millioner flere elever og studenter kronisk fraværende ifølge data utarbeidet av utdanningsprofessor ved Stanford University Thomas Dee i samarbeid med The Associated Press. Samlet gir dataene fra 40 stater og Washington, D.C., den mest omfattende beregninga av fravær over hele USA. Fravær var mer utbredt blant latino-, svarte- og lavinntektsstudenter, ifølge Dees analyse. Dette skriver Fortune.
Fraværet kommer på toppen av den tida elever tapte under skolestengninger og pandemiske forstyrrelser. De taper avgjørende klasseromstid ettersom skolene jobber for å komme seg etter massive tilbakeslag i undervisninga.
Fraværende elever går ikke bare glipp av undervisning, men også på alle de andre tingene skolene tilbyr – måltider, veiledning, sosialisering. Til sjuende og sist har elever som er kronisk fraværende – som mangler 18 eller flere dager i året de fleste steder – større risiko for å ikke lære å lese og til slutt falle fra.
«De langsiktige konsekvensene av å løsrive seg fra skolen er ødeleggende. Og pandemien har absolutt gjort ting verre og for flere studenter,» sier Hedy Chang, administrerende direktør for Attendance Works, en ideell organisasjon som tar for seg kronisk fravær.
I sju stater doblet antallet kronisk fraværende barn seg for skoleåret 2021-22, fra 2018-19, før «pandemien». Fraværet ble verre i alle stater med tilgjengelige data – spesielt fant analysen at veksten i kronisk fravær ikke korrelerte i noen særlig grad med statens COVID-smitte.
Tallenes tale er klare: hundretalls millioner unge ble rammet – helt uten grunn
Det var allerede klart i mai 2020 at covid praktisk talt ikke rammet barn og unge og det fantes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å stenge skolene. Når det likevel ble gjort, og det i så massiv grad, må det sies å ha vært et overlagt overgrep mot barn og unge. Og dette overgrepet har i tillegg klassekarakter: Det rammer arbeiderklassen og de andre klassene med lav lønn og dårlig sosial posisjon fra før. Og skadene vil følge dem gjennom livet.
Forskning fra Irland viser at nettlæring ikke er noen erstatning for undervisning på skolene og at underklasselevene rammes hardest også fordi de har minst tilgang til teknologi og i mindre grad foreldre eller omgivelser som kan hjelpe dem.
Stor studie: Barn har nesten ALDRI overført Covid på skolene
Denne politikken var «venstresida» entusiastisk tilhenger av, og det har naturligvis sammenheng med at dagens «venstreside» ikke representerer arbeiderklassen, men føler størst lojalitet til det herskende politiske sjiktet.
Lockdown – en krig mot barn og unge
Les også: Desperat Raymond Johansen med enda mer av det som ikke virker mot Oslos befolkning
Raymond Johansen får kalde føtter – angrer på nedstengninger
Her hjemme var «skolepartiene» SV og Rødt blant de entusiastiske tilhengerne av skolestenging. Vi har til nå ikke sett at de har bedt barn og unge om unnskyldning for dette overgrepet, enn si tatt inn over seg hvor skadelig denne politikken har vært i et klasseperspektiv. Konklusjonen er klar: Vil du har større ulikheter i samfunnet på lang sikt, bør du gå inn for skolestenginger.
Uhyggelige tapstall i Ukraina betyr ikke noe for USA – Biden ønsker mer krig
Av Aaron Maté - 16. august 2023
https://steigan.no/2023/08/uhyggelige-tapstall-i-ukraina-betyr-ikke-noe-for-usa-biden-onsker-mer-krig/
Til tross for svimlende antall drepte i Ukraina og stemningsskifte i den amerikanske offentligheten, søker Biden-administrasjonen ytterligere milliarder for å forlenge krigen.
Biden-administrasjonen ber Kongressen om ytterligere 24 milliarder dollar til Ukrainas stedfortrederkrig, mer enn halvparten av den til militærhjelp. Forespørselen kommer en uke etter at en meningsmåling på CNN for første gang viste at et flertall av amerikanerne motsetter seg ytterligere finansiering til Kiev.
For Det hvite hus, som er forpliktet til å sikre en russisk «hengemyr» i Ukraina, er opinionen av underordnet betydning. To måneder inn i en bredt proklamert, men nå vaklende ukrainsk motoffensiv, synes en ny tilstrømning av NATO-våpen nødvendig for å forlenge krigen. I en av flere dystre vurderinger som har dukket opp i amerikanske etablissementsmedier, sier en høytstående vestlig diplomat til CNN, at utsiktene til at ukrainske styrker kan «gjøre fremskritt som vil endre balansen i denne konflikten» er «ekstremt, lite sannsynlig». Ukrainas «hovedutfordring» er å bryte gjennom Russlands tungt befestede forsvarslinjer, der «ukrainske styrker har pådratt seg svimlende tap». Ifølge den demokratiske representanten Mike Quigley er amerikanske militære vurderinger av krigen «tankevekkende», der Ukraina nå står overfor «krigens vanskeligste tid».
CNNs Jim Sciutto observerer at dette bildet representerer «en markant endring fra optimismen ved starten av motoffensiven», der vestlige embets-representanter nå erkjenner at «disse forventningene var ‘urealistiske’». Virkeligheten på slagmarken er så dyster at den til og med «nå bidrar til press på Ukraina fra noen i Vesten for å starte fredsforhandlinger, inkludert å vurdere muligheten for territorielle innrømmelser».
Men som Bidens nye multimilliard-forespørsel antyder, er det ingen tegn til at USA er blant de vestlige statene som legger press for fred. Tross alt er det uttalte amerikanske målet, som toppembetsrepresentanter har gjort klart, ikke å forsvare Ukraina og landets langsiktige fremtid, men i stedet å «svekke» Russland (Lloyd Austin) og sikre «en strategisk fiasko for Putin», slik at Russland kan «betale en langsiktig pris hva angår elementene i sin nasjonale makt». (Jake Sullivan)
Mens CNNs vestlige kilder nå tillater seg å innrømme at deres offentlig uttrykte «optimisme i starten av motoffensiven» var «urealistisk», var den faktisk uærlig. Som Pentagon-lekkasjer og påfølgende avsløringer har bekreftet, var amerikanske tjenestemenn godt klar over at Ukraina ikke var forberedt på å ta for seg Russlands tungt befestede forsvar, men holdt den vurderingen hemmelig. Følgelig, mens Ukrainas tap på slagmarken faktisk er «svimlende», er det kanskje mest «tankevekkende», det faktum at Biden-administrasjonen både forutså og oppmuntret dem.
Men akkurat som den forsurende amerikanske opinionen, er ukrainske tap også en sekundær bekymring, som Biden-administrasjonens mer åpenhjertige, neokonservative krigspartnere i stedfortrederkrigen, fortsetter å gjøre klart.
For å presse gjennom den nye utgiftspakken «regner Det hvite hus med hjelp fra senator Mitch McConnell fra Kentucky, den republikanske minoritets-lederen», rapporterer New York Times. På et offentlig arrangement redegjorde McConnell for sin begrunnelse: USA, forklarte han, har ikke «mistet en eneste amerikaner i denne krigen», det er ikke presist hvis man teller leiesoldater og private borgere, men korrekt i sin implisitte anerkjennelse av at Ukraina har mistet titusenvis av liv på vegne av sine amerikanske sponsorer. Ifølge McConnell er det flere fordeler med krigen som ikke strekker seg til vanlige ukrainere: «Mesteparten av pengene vi bruker knyttet til Ukraina blir faktisk brukt i USA, påfyll av våpen, mer moderne våpen. Så det er faktisk å sysselsette folk her og forbedre vårt eget militære for det som kan ligge foran oss.»
Derfor, i henhold til gjeldende Biden-McConnell-politikk, må USA fortsette å finansiere en krig som vil ofre mange flere ukrainske liv, bare for at innen-landske krigsprofitører kan høste av skattebetalernes generøsitet for å «fylle på våpen», og slik at USA, uten at deres soldater dør i Ukraina, kan bruke muligheten til å «forbedre vårt eget militære» for en krig som de kanskje faktisk må kjempe i.
Selv om amerikanske embetsrepresentanter angivelig har «uttrykt frustrasjon» over Ukrainas innsats for å minimere egne militære tap, ser Zelensky-regjeringen ut til å være en villig partner i McConnells offerritual. Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov, sies å ha fortalt amerikanske tjenestemenn at å oversvømme Ukraina med våpen, tillater NATO-allierte å «faktisk se om våpnene deres fungerer, hvor effektivt de fungerer og om de må oppgraderes. For militærindustrien i verden kan du ikke finne opp et bedre testområde.»
I fordelen med å svekke Russland, berike amerikanske militærkontraktører og tjene som et «testområde» for NATO, er ukrainske liv ikke det eneste svimlende offeret. Ifølge Wall Street Journal har «20 000 og 50 000 ukrainere mistet ett eller flere lemmer siden krigens start», en skala usett for et vestlig militærvesen siden første verdenskrig, og en mulig under- rapportering «fordi det tar tid å registrere pasienter etter at de har gjennom-gått» kirurgi.
Ifølge den erfarne byråkraten i utenriksdepartementet, Aaron David Miller, har ikke Biden-administrasjonen noe annet valg enn å fortsette å ofre ukrainere. Han forklarte at USA «er i en investeringsfelle i Ukraina, uten noen klar vei ut. Sjansene for et militært gjennombrudd eller en diplomatisk løsning er små til ingen; Og de små sjansene kan allerede ha forlatt byen. Vi er dypt inne og mangler evnen til å gjøre så mye mer enn å reagere på hendelser.» Nøkkelbegrepet her er «investeringsfelle»: Etter å ha investert i en stedfortrederkrig med sikte på å blø Russland, er USA derfor forpliktet til å fortsette den.
Men hvis USA ble drevet av andre bekymringer, som ukrainsk ve og vel, kunne det vurdere å støtte de diplomatiske mulighetene som det har blokkert til dags dato. Før Russlands invasjon oppfordret Biden-administrasjonen den ukrainske regjeringen til å slå ned på politiske motstandere; ytterligere integrere sitt militære i NATO; unngå å implementere Minsk-avtalene for å avslutte borgerkrigen etter 2014; og angripe den russisk-allierte Donbas. Da Russland i desember 2021 la fram detaljerte forslag for å imøtekomme bekymringene, blokkerte Det hvite hus effektivt. Og etter Russlands invasjon blokkerte USA en foreløpig fredsavtale som ville ha sett Russland trekke seg tilbake til linjene fra før februar 2022. Mer nylig har USA presset Ukraina inn i en motoffensiv som de visste ikke hadde noen sjanse, og avvist et ukrainsk NATO-ønske som de lenge hadde oppmuntret til, for det tilsynelatende formål å lokke Moskva.
Kort sagt, Biden-administrasjonen har fremprovosert denne krigen og søker nå en ny tilstrømning av skattebetalernes penger for å forlenge den. Selv sistnevnte mål er nå åpent innrømmet. New York Times rapporterte at på forrige måneds NATO-toppmøte i Litauen, erkjente «flere amerikanske og europeiske embetsrepresentanter» at deres «forpliktelser» overfor Ukraina «gjør det enda vanskeligere å innlede noen reell våpenhvile eller forhandlinger om våpenhvile». I tillegg skaper USA-ledede «løfter om Ukrainas eventuelle inntreden i NATO, etter at krigen er over, et sterkt incitament for Moskva til å holde fast på ethvert ukrainsk territorium de kan, og til å holde konflikten i live.»
Så lenge det å holde konflikten i live hovedsakelig kommer på bekostning av ukrainske liv, har Washingtons tverrpolitiske proxy-krigere tydeligvis ingen betenkeligheter med å tvinge en krigstrøtt offentlighet til å betale regningen.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Aaron Maté
Amid ‘staggering’ Ukrainian toll and souring US polls, Biden seeks billions more for war
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Av Aaron Maté
Rapportering og analyse av prisbelønt uavhengig journalist.
Hill+Knowlton – fra svindelen om kuvøsene i Kuwait til Arendalsuka
Av Kjetil Tveit - 16. august 2023
https://steigan.no/2023/08/hillknowlton-fra-svindelen-om-kuvosene-i-kuwait-til-arendalsuka/
En 15 år gammel jente vitnet i senatet i USA i 1990 at irakiske soldater tok nyfødte babyer ut av kuvøser og etterlot dem for å dø på et sykehus i Kuwait.
Slik kunne man legitimere krigen mot Irak. Saddam Hussein ble på denne måten framstilt som et monster, og ingen kunne protestere fordi det framstod som så troverdig. Hvem ville vel trodd at denne uskyldige 15-åringen kunne stå der å lyve til dagsrevyen i alle land i hele verden?
PR-byrået Hill + Knowlton hadde regissert det hele. De samme som fikk leger til å si på TV at tobakk ikke var helseskadelig og innbilte oss at asbest og DDT var trygt som bare det. De jobbet også for sukkerindustrien, og ga animalsk fett skylden for sukkerets helseskadelige effekt. Kunne nevnt mer.
Man kan godt si at H+K er noen illusjonister som får det usanne til å framstå som sant, på oppdrag fra finanseliten.
Da er det desto ironisk at denne artikkelen i BMJ forteller oss at H+K har hjulpet WHO helt fra starten av covid-pandemien til å forhindre feilinformasjon. Hvorfor velger WHO de verste løgnerne av alle til å faktasjekke andre?
Da var de vel med å fikk oss til å tro at mRNA-vaksinen var trygg og effektiv også? Nå vet vi at den ikke var hverken trygg eller effektiv. Sannheten er vel at de ikke har forandret seg en millimeter de siste årene.
Går man inn på hjemmesidene til H+K Norge, er det lett å se at de er svært aktive med sin lobbyisme under Arendalsuka som pågår nå. Blant annet vil de fortelle om «Den grønne industrielle revolusjonen – ledet fra Norge…» står det.
Da er det vel på oppdrag fra noen gigastore finanskrefter da, slik som alltid før. Hvis den grønne revolusjonen var grasrotens kamp mot finanseliten, så hadde det neppe vært H+K som stod for det å få denne revolusjonen til å framstå som sannferdig.
Jeg lærte allerede som liten at jeg skulle ta det med en klype salt det som kommer fra reklamebransjen. Med andre ord må vi ta det med en klype salt det som kommer fra både lobbyen, de lobbyerte, og fra Arendalsuka tenker jeg.