Nyhetsbrev steigan.no 16.07.2023
Kan vi unngå krig med Kina og redde planeten i stedet?
«Farmasiindustrien har vært, er og kommer til å være en megagrisk næring»
Tyskland: Større militærutgifter skal betales med sosiale nedskjæringer
NATO i Wonderland – maskene faller
Vi får skylda for kapitalens rovdrift på økosystemene
Prosessert og ultraprosessert mat
Hvordan statlige propagandaspesialister samarbeider med nazister i Ukraina
Kan vi unngå krig med Kina og redde planeten i stedet?
Av skribent - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/kan-vi-unnga-krig-med-kina-og-redde-planeten-i-stedet/
Hele Kinas økonomiske strategi er i endring – vektleggingen skifter fra vekstkvantitet til kvalitet.
Da USAs utenriksminister Antony Blinken ankom Kina 18. juni, sa en rapport fra NY Times at «en vegg av mistenksomhet venter ham». I en telefonsamtale før besøket sa rapporten: «Kinas utenriksminister fortalte Mr. Blinken at det var ‘klart hvem som er ansvarlig’ for forverrede bilaterale relasjoner.» Rapporten la til at USA har «utstedt en kryssild av sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn og selskaper, og har forsøkt å kutte kinesisk tilgang til kritisk teknologi globalt.»
Dagen etter møtte Kinas president Xi Jinping Blinken. Xi sa at Kina «respekterer USAs interesser og vil ikke utfordre eller erstatte USA», og at Washington «også må respektere Kina og ikke skade Kinas legitime rettigheter og interesser». Xi sa også at det som skjer mellom de to landene har «betydning for menneskehetens fremtid og skjebne», og at deres to regjeringer «burde forvalte forholdet mellom Kina og USA på en ordentlig måte med en holdning av ansvarlighet overfor historien, folket og verden».
Det var nesten ett tilfelle av krig i Taiwanstredet den andre uken i juni. En kinesisk patruljebåt slo tilbake et krigsskip fra den amerikanske marinen. De to skipene kom innenfor rundt 150 meter fra hverandre, ifølge rapporter. Amerikanske tjenestemenn anså den kinesiske deportasjonen som en «unødvendig provokasjon», og hevdet at amerikanske krigsskip bare utøvde frihet til å navigere på åpent hav. Den kinesiske forsvarsministeren sa at slike patruljer med «navigasjonsfrihet» er en provokasjon mot Kina.
For amerikanske tjenestemenn er Taiwanstredet «det åpne hav», men Kina anser den smale vannveien som en del av landets territorialfarvann. Til sammenligning kan vi forestille oss hva som ville skje hvis Kina sendte krigsskip for å utøve navigasjonsfrihet ved siden av øya Santa Catalina, nær Los Angeles, eller nær Hawaii eller Puerto Rico.
Deportasjonen i Taiwanstredet er en påminnelse om hendelsen i Tonkinbukta i 1964, som førte til marerittkrigen i Vietnam. De to hendelsene er en del av et mønster: USA fostrer og befester først «vennlige» elementer i et land de ønsker å dominere, plasserer deretter sitt militære farlig nær den valgte fiendens grenser, og anklager deretter fienden for «aggresjon». Mønsteret har vært i bruk mot både Kina og Russland de siste årene. Resultatene har allerede vært svært alvorlige og kan lett bli katastrofale.
En besettelse med «single-superpower status»
Hvorfor skjer dette og hva kan gjøres med det? En ny bok, ‘Østen er fortsatt rød‘, av Carlos Martinez, antyder at problemet er en besettelse blant neocon-strateger i Washington. De er besatt av å opprettholde «Ensidig supermaktstatus» og «Forhindre fremveksten av alle geopolitiske utfordrere.» Joe Biden uttrykte det enkelt, på spørsmål om Kina kan gå forbi USA økonomisk med det første «Ikke når jeg har vakt», sa han. Den tidligere Pentagon-planleggeren Paul Wolfowitz skrev tilbake på begynnelsen av nittitallet at «Vår strategi må nå fokusere på å forhindre fremveksten av enhver potensiell fremtidig global konkurrent.» Dette ble kjent som Wolfowitz-doktrinen, innskrevet i Defense Planning Guide for 1994–’99. Det har vært kjernen i USAs politikk overfor både Kina og Russland siden den gang.
Det er ikke bare neocons som har denne besettelsen. Martinez skriver at «Barack Obama var klar på at hensikten med hans ‘pivot to Asia’ var å bevare USAs hegemoni: ‘Vi må sørge for at Amerika står ved reglene for handel rundt den globale økonomien … Fordi hvis vi ikke skriver reglene for handel rundt om i verden, vel, da vil Kina gjøre det.»
Martinez sporer denne frykten for Kina tilbake til den kalde krigen etter andre verdenskrig – en «global krig mot de sosialistiske landene og det globale sør». Han siterer W.E.B. DuBois, som i 1952 sa at eliten i USA ønsket å forhindre vanlige mennesker «fra å våge å tenke eller snakke mot big business’ besluttsomhet om å redusere Asia til kolonial servilitet til amerikansk industri; å sveise kjedene i Afrika, for å konsolidere USAs kontroll over Karibia og Sør-Amerika; og fremfor alt å knuse sosialismen i Sovjetunionen og Kina.»
Planen ser ut til å ha lyktes lenge, men nå smuldrer den opp. USA ‘vant’ den kalde krigen mot Sovjetunionen, men som Martinez sier, «det er svært lite sannsynlig å ‘vinne’ den nye kalde krigen. Sammenlignet med Sovjetunionen på 1980-tallet er Kina mye sterkere økonomisk, mye mer integrert i verdensøkonomien, har mye sterkere politisk lederskap, og har lært flere viktige lærdommer fra Sovjetunionens sammenbrudd.» Han siterer Foreign Affairs, flaggskipmagasinet til eliten i ‘Council on Foreign Relations’, at handelskrigen «er umulig å vinne» og at «tariffer har rammet amerikanske forbrukere hardere enn deres kinesiske kolleger».
Martinez antyder at den nye kalde krigen er dømt til å mislykkes, «men det kan gjøre mye skade nedover veien. Spenninger fra den kalde krigen kan lett utvikle seg til voldelig konfrontasjon … Og historien indikerer at USA og dets allierte ikke er fremmed for å bruke militære midler for å holde sin ‘innflytelsessfære’ intakt.»
Samtidig peker tiden på ting som trenger samarbeid for å redde planeten – som klimaendringer. «Hvis menneskeheten skal unngå å utløse noen av de mange planetariske vendepunktene, må den takle sine miljøutfordringer med den ytterste koordinering og samarbeid.»
Aggressiv i å redde planeten
«Kina har aggressivt forfulgt ‘avkarbonisering’ i over et tiår,» skriver Martinez. På FNs generalforsamling i 2020 erklærte president Xi at «menneskeheten ikke lenger har råd til å ignorere naturens gjentatte advarsler og [fortsette å] ta fatt på veien for å utvinne ressurser uten å investere i bevaring, forfølge utvikling på bekostning av beskyttelse, og utnytte ressurser uten restaurering.» På World Economic Forum i januar 2022 sa Xi at karbonnøytralitet er et «iboende krav for Kinas egen utvikling av høy kvalitet, og et høytidelig løfte til det internasjonale samfunnet».
I de 15 årene fra 2007 til 2022 skriver Martinez at Kina reduserte sin avhengighet av kull fra 80 prosent til mindre enn 50 prosent og konverterte de fortsatt eksisterende kullkraftverkene til «moderne, renere og mer effektive anlegg». Samtidig bygges det «en gigantisk flytende park for solfangere – den største i verden – på toppen av en tidligere kullgruve» i Anhui-provinsen. Og provinsmyndighetene i Datong, Kinas ‘kullhovedstad’, prøver å «utnytte kullreservene bedre: å produsere hydrogen til bruk i hydrogendrevne nullutslippskjøretøy og lagring av elektrisitet».
Kina er i ferd med å bli den første «supermakten innen fornybar energi», og står for 46 prosent av den nye sol- og vindkraftproduksjonskapasiteten i 2021, skriver Martinez. Han sier at «Kina står for om lag en tredjedel av globale investeringer i fornybar energi, og 28 prosent av elektrisiteten er allerede generert fra fornybare kilder, sammenlignet med 20 prosent for USA.»Kina står nå for over 80 prosent av den globale produksjonen av solcellepaneler. Et resultat har vært «å presse ned prisene over hele verden til et nivå der solenergi blir stadig mer konkurransedyktig mot fossile brensler … hjelpe solenergi til å bli den rimeligste elektrisiteten, med produksjonsteknologi i mange deler av verden.» Samtidig «driver Kina nå nesten halvparten av verdens installerte havvindturbiner».
Når det gjelder energieffektivitet i transport, skriver Martinez at «rundt 98 prosent av verdens elektriske busser er i Kina.» I jernbanetransport har Kina «flere kilometer for høyhastighetstog enn resten av verden kombinert». Og «flere elektriske biler selges per år i Kina enn i resten av verden til sammen … Det er også et nettverk av 1.15 millioner EV-ladestasjoner – 65 prosent av den globale totalen».
Skogplanting og skogplanting er et annet viktig område. Martinez bemerker at trær absorberer atmosfærisk karbondioksid, noe som reduserer drivhuseffekten. Han sier at «Kina implementerer det største skogplantingsprosjektet i verden, planter skoger ‘med et område som Irland’ på ett år og dobler skogsdekningen fra 12 prosent i 1980 til 23 prosent i 2020 … Hundrevis av nasjonalparker har blitt utviklet og en tredjedel av landets land har blitt plassert bak en ‘rød linje for økologisk beskyttelse’».
Hele Kinas økonomiske strategi er i endring – og skifter fokus fra vekstkvantitet til vekstkvalitet. «Slik vekst er ‘innovativ, koordinert, grønn, åpen og inkluderende’ og har som mål å finne utviklingsmuligheter samtidig som naturen bevares.» En kinesisk økonom foreslår et ‘grønt BNP’ som «inkluderer nominelt BNP, grønne investeringstiltak (miljøvern, bruk av fornybar energi, energibesparende tiltak), investering i menneskelig kapital (utdanning, helse, forskning), sammen med en subtraktiv komponent av klimagassutslipp, forurensning, skogutarming, mineralutarming og tap fra naturkatastrofer. En slik modell oppmuntrer til moderat forbruk, lave utslipp og bevaring av økologisk kapital som et grunnleggende mål. Dens grunnleggende mål er ‘akkumulering av grønn velstand og forbedret menneskelig velferd for å oppnå harmoni mellom menneskeheten og naturen.’»
En slik tilnærming er mulig i et sosialistisk samfunn, men vanskelig å oppnå under kapitalismen der vekst er den hellige gral, uansett til hvilken pris. Dette er en viktig forskjell mellom Kina og vestlige kapitalistiske økonomier. Kina kan faktisk ha ‘det beste fra begge verdener’ – raskere vekst gjennom sentralisert planlegging i en blandet økonomi og bedre kvalitetsutvikling fordi det ikke trenger å avhenge utelukkende av profittmotivet. Dette gjør Kina til en sunnere modell for andre land i utviklingsland. Og det gir mat til ettertanke for alle: hva om ledere i USA kunne omdirigere økonomien vår til sunn vekst og utvikling, basert på felles velstand, fred og harmoni med naturen?
Utenriksminister Blinken hørtes optimistisk ut i Beijing 19 juni. Han reiste til og med «muligheten for å samarbeide om viktige globale utfordringer, inkludert å få slutt på krigen i Ukraina … og stanse klimaendringene.» Om Ukraina sa Washington Post-rapporten at Blinken «ønsket velkommen Xis forpliktelse til å bringe en ‘rettferdig’ og ‘bærekraftig’ slutt på krigen» der. Om det faktisk kan skje, gjenstår å se.
En redaksjonell lederartikkel i Kinas semioffisielle Global Times sa den 19. juni: «Vi håper at Blinkens besøk kan være en god start for mer kommunikasjon, og vi håper også at han kan bringe tilbake den nøyaktige informasjonen innhentet i Kina til det amerikanske samfunnet. Kort sagt, informasjonen er gjensidig respekt, fredelig sameksistens, samarbeid og vinn-vinn. Disse korte ordene fortjener Washingtons nøye overveielse.»
Originalen finner du her:
Can We Avoid War with China, and Save the Planet Instead? – LA Progressive
Oversatt til norsk av Bertil Carlman.
«Farmasiindustrien har vært, er og kommer til å være en megagrisk næring»
Av Terje Sørensen - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/__trashed-22/
… hadde jeg som overskrift på et Facebook-innlegg 10.2.2023,
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
se https://www.terje-sorensen.no/terjep%c3%a5facebook.slideshow.pdf, side 515.
Jeg fortsetter der jeg slapp:
I den nevnte artikkelen opplyste jeg at en tube «PROLIP» som inneholdt tre (3) gram salve mot bl.a. munnsår, kostet NOK 135, hvilket ga en kilopris på NOK 45.000. Noen medier fanget opp saken og fortalte at det tilsvarte mer enn safran, verdens dyreste krydder!
Min overskriftspådom om at farmaindustrien kommer til å være en megagrisk næring, har slått til.
I går kjøpte jeg en tube med kun to (2) grams innhold, kalt «ANTI» (også kalt «ANTIX») med samme virkningsfelt som «PROLIP». Den kostet SEK 135 (SEK er p.t. lik NOK) – kalkulatorberegnet til NOK 99.500 per kilo!!
Jeg forstå at min private irritasjon over munnsårkremprisen selvsagt for de fleste er helt uinteressant. Men ser man problemet i en større sammenheng og trekker inn en drøfting om det jeg i lang tid har kalt ‘covid-19-pandemihysteriebløffen’, har det stadig tydeligere og mer overbevisende vist seg – noe sågar de systemtro og papegøyegjentagende hovedstrømsmediene innrømmer, at farmaindustrien rett og slett har svindlet verden både hva virkning av og pris på medisiner angår – blir det hele en langt større, langt mer relatert og langt alvorligere sak!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Tyskland: Større militærutgifter skal betales med sosiale nedskjæringer
Av red. PSt - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/tyskland-storre-militaerutgifter-skal-betales-med-sosiale-nedskjaeringer/
Etter uker med forsinkelser ble Tysklands koalisjonsregjering, sammensatt av Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Liberal-demokratene (FDP) nylig enige om et utkast til det føderale budsjettet for 2024. Det harde innstrammingsbudsjettet ble vedtatt onsdag 5. juli. Budsjettet er på til sammen € 445,7 milliarder og det er € 32 milliarder lavere enn for det inneværende året. For å overholde den fastlagte bremsinga av gjelden skal nye låneopptak begrenses til € 16,6 milliarder.
Besparelsene er i all hovedsak konsentrert på sosialsektoren, mens militærbudsjettet er unntatt alle restriksjoner. Militærbudsjettet er utformet for at Tyskland i 2024 skal nå NATOs BNP-mål på 2 prosent. Det er på mer enn € 70 milliarder [NOK 828,76 milliarder], som er mer enn det dobbelte fra 10 år tilbake, da det tyske militærbudsjettet var på € 32,4 milliarder [NOK 383,6 milliarder].
Dette er den største gjenopprustingen siden Hitler. Regjeringen vedtok i fjor [engelsk tekst], med støtte fra opposisjonen, det såkalte «Bundeswehrs Sondervermögen» som er et spesialfond for hæren på € 100 milliarder [NOK 1 183,95 milliarder].
Nitten av militærbudsjettets € 70 milliarder skal det kommende året komme fra «Sondervermögen». I de påfølgende årene vil ytterligere økninger for våpenutlegg bli finansiert i sin helhet over de kommende årenes budsjetter. For 2028 vil det bety et tilleggsbehov på minst € 25 milliarder.
For å forvandle Tyskland til Europas ledende militærmakt skal sosialutleggene kuttes, og alle samfunnsområder skal underordnes krigspolitikken. Den føderale regjeringens tilskudd på én milliard euro til langsiktig sosial omsorgsforsikring vil for eksempel kuttes, det føderale tilskuddet til lovpålagt helseforsikring skal fryses på 2023-nivået, og det føderale tilskuddet til pensjonsforsikring og barnebidrag skal reduseres.
Tysk militarisme gjenoppstår som «grønn» og «venstre»
Det er interessant å legge merke til at når nå den tyske imperialismen reiser seg for alvor og gjenopptar sine militaristiske tradisjoner, så er det ikke ytre høyre som gjør det, men det «grønne» sentrum-venstre.
De virkelige kreftene bak tysk militarisme er imidlertid de samme som alltid.
Den største våpenprodusenten i Tyskland er for eksempel Rheinmetall. Selskapet ble grunnlagt i 1889 og er det samme selskapet som forsynte Hitlers armeer med våpen, for eksempel under angrepet på Sovjetunionen. Dette innrømmer også selskapet glatt på sine egne nettsider.
På samme måte er det med propagandaen.
Det tyske storkonsernet Bertelsmann fikk i oppdrag av Facebook å renske innholdet, slik at det ikke «støter mot våre fellesskapsnormer», skriver Der Spiegel.
Bertelsmann SE & Co. KGaA er et tysk multinasjonalt mediakonsern. Selskapet opererer i 50 land og har over 110.000 ansatte. Under 2. verdenskrig var Bertelsmann den største leverandøren av nazi-propaganda. I 2002 skrev en kommisjon som var opprettet av Bertelsmann at selskapet samarbeidet nært med naziregimet under krigen og at det også sjøl benyttet seg av jødisk slavearbeid.
Kjemigiganten I. G. Farben, som er beryktet for sin bruk av slavearbeidere i nazistenes konsentrasjonsleire, og som er beryktet for at det var de som utviklet Zyklon B, fortsetter den dag i dag, men under navnet Bayer. Og Bayer er et av verdens største selskaper innen farmasøytisk industri, agrobusiness og bioteknologi. Og Bayer satser hardt på at Vesten skal vinne krigen i Ukraina.
Symbolene og politikerne de skyver foran seg er annerledes enn den gang, men kapitalen er den samme og deres behov de samme.
Og noe av det politiske er tross alt det samme. I Ukraina samarbeider de med den samme typen nazister som Nazi-Tyskland samarbeidet med, nemlig de fascistiske og høyreekstreme tilhengerne av Stepan Bandera, som Azov-bataljonen og andre tilsvarende grupper.
Og akkurat som den gang er det arbeiderklassen og den lavere delen av småborgerskapet som skal betale regninga.
Det som er nytt er at de denne gangen har fått med seg størsteparten av den skandinaviske «venstresida» på laget.
NATO i Wonderland – maskene faller
Av Harald Øystein Reppesgaard - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/nato-i-wonderland-maskene-faller/
Onsdag den 12. juli avsluttet NATO toppmøtet i Vilnius, Litauen. Med en storslått festmiddag med Zelensky som gjest og et patetisk familiebilde av deltakerne, takket de av for denne gangen. NRK sendte oss en uvesentlige og innholdsløse sjablonger i en prat med generalsekretær Stoltenberg om situasjonen for NATO og Ukraina som ikke ga noen svar på realitetene i krigen og en framtidig sikkerhetssituasjon for Europa. Frasen om at Ukraina tilhører «NATO-familien» ble gjentatt med et mimikkløst ansikt og at en vil ta en snarvei for et medlemskap så snart Ukraina «vant» krigen med gjenerobring av de tapte områdene i øst. Vi fikk ikke vite noe om de enorme tapene av menneskeliv, den nærmest totale mangel på artilleri og ammunisjon og landets økonomiske havari. Alle fakta om at krigen kan være ved veis ende i løpet av få måneder. Ukrainas offensiv kollapset før den begynte for 7 uker siden. Krigen er tapt og Ukraina vil aldri bli NATO-medlem. Det ante nok prominensen i Vilnius men de ga Zelensky klapp på skulderen og glansbilder som anerkjennelse og beroligelse. NATOs toppledere begynner tydeligvis å bli lei det ustoppelige kravet om mer våpen og penger uten militært gjennombrudd for Ukraina. Han slapp ikke engang inn i de sirklene som debatterte Ukrainas nåtid og framtid. Presidenten i Ukraina boblet av raseri til New York Times dagen etter..
Den eventyrverden som toppmøtets deltakere og Zelensky ble lullet inn i er tragisk fordi den virkelige verden nå banker dramatisk og hardt på døra til medlemslandene. Dersom den ikke åpnes for en hurtig og erkjennende realitetsorientering vil dør, karm, ja hele veggen av barrieren av selvbedrag og fornektelser treffe dem midt i ansiktet. Vilnius-møtet har liten betydning annet som et indremedisinsk sedativ for alliansen for at den ikke skal rakne. Eventyret skal fortsatt berolige og bedra lederne og gjengis i NATO-media i verden for å dekke til en kapital dommedag som kommer nærmere hver dag.
Friheten er landets eneste papiravis som kontinuerlig bringer fram andre forståelser av virkeligheten enn de vi tvangsfores med. Steigan.no er en solid, analytisk aktør med nye og avslørende narrativer om hva som foregår i NATO og i Ukraina. Vi er takknemlig for steigan.nos innsats. Sannheten er at Wonderland-bedraget er blitt et helvete for alliansen og bare pynter på tragediene på krigsskueplassene i Øst-Ukraina.
President Biden kunngjorde mandag den 11. juli at USA går tom for våpen og ammunisjon. Det kriminaliserte klasevåpenet er det han tilbyr. Disse uetiske bombene er det siste i arsenalet. Selv britene er negative til dette. Den norske regjeringen kaller det nå et akseptabelt forsvarsvåpen som regjeringen selv fordømte sammen med 110 andre land i FN.
General Zaluzhny, øverste militære kommandør i Ukraina, innser at slaget er tapt og ber presidenten om å avbryte den havarerte offensiven mot russerne. Han spår at Ukraina kan holde ut i 200 dager. Men Zelensky lever i sin psykologiske boble godt beskyttet av NATOs propagandaapparat mot en ubehagelig sannhet. Han er døv og blind selv ovenfor sin egen militære fagsjef.
I en kronikk i Dagens Næringslivden 12. juli skriver professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Forsvarets høgskole, Janne Haaland Matlary, noe helt annet enn det hovedstrømsmedia forteller oss. «Tiden renner ut for Ukraina», er kronikkens overskrift.
«USA vil stoppe enhver eskalering av krigen. For det er jo USA som da blir aktøren i krigen, som må gå inn. Og det er valg i USA snart. Å trekke landet inn i en krig er det siste som vinner valget. Å ta tilbake alt okkupert territorium er sannsynligvis helt urealistisk nå, spesielt Krim. Dersom frontlinjen ikke kan brytes ned i sommer, skjer det ikke i vinter heller. Jo lenger krigen varer, desto verre for Ukraina på alle måter – økonomien ødelegges, vestens donorvilje svekkes, USA blir mindre engasjert og befolkningen orker ikke mer. De unge drar. Angrep på sivile i byer som Lviv, ved grensen til Polen, viser russisk vilje til å bruke alle midler. Dette fører til raseri og motstandsvilje, men hvor lenge kan man holde ut? Hun er så frittalende at hun spør det fler og fler tenker: «Kan et alternativ være at Ukraina forhandler og avstår territorium og derved får avtalte grenser som gjør at landet kan se vestover? Og derved tiltrekke seg kapital til gjenoppbygning? Det haster med å få normalitet; krigen er unntakstilstand for alt produktivt.»
Les: Janne Haaland Matlary: Ingen militær framgang for Ukraina
Den 12. juli gjennomførte nettstedet Alex Reporterfy Media (ARM) en samtale om NATO, alliansens framtid og utviklingen i Ukraina, direktesendt på plattformene Rumble, Duran og Telegram. Deltakerne var de anerkjente kommentatorene og analytikerne Alex Christoforus, Alxander Mercouris og Cyrus Janssen. Den som følger nøye med på «Military summary channel» som daglig tar for seg videobilder og rapporter fra begge sider, vil kunne kontrollere deltakernes informasjoner. Ikke en av dem var nå i tvil om Ukrainas fatale situasjon militærstrategisk, om våpen- og ammunisjonsmangelen og den ødelagte infrastrukturen. De mener at hele offensiven har vært et gedigent skuespill for NATO og Vestens media og publikum. Vel 10 kvadratkilometers framrykking på et stykke ubemannet gråsoneområde feires som et «vendepunkt» og stort «framskritt». I mens rykker russiske mannskaper stødig framover dekket av et enormt artilleri som Ukraina ikke kan matche på noen måte. Med et bunnskrapt lager med artilleriammunisjon og et tap på 8 til 10 ukrainske soldater på hver russer, uten flyvåpen og ineffektive Himars og Patriot luftvernraketter og haugevis av jernskrap fra Leopard 2 og Bradly panservogner i terrenget, har general Zaluzhny, og deltakerne i ARM rett. De konkluderte med at det uunngåelige nederlaget for Ukraina er også nederlaget for NATO som militærorganisasjon. Enhver vil så spørre seg: Hvor er NATOs og USAs evne og kapasitet til å forvare oss i en storkrig? Kan NATO sikre noe land mot krig? Må vi tenke nytt og ikke-militært på å sikre fred og trygghet?
Politikken utformes ikke lenger av politikerne, men av ikke-valgte interesseorganer og kommersielle krefter. Byråkratiet i Brüssel og tenketanker pønsker ut den økonomiske og sosiale politikken. Politikerne bøyer hodet og tier.
Alexis Mercouris spår at Ukraina kan holde ut i ca. 100 dager så tvinges de til forhandlingsbordet. Biden og republikanerne er i valgkampmodus og deltakelse i en krig er ødeleggende for en sittende presidents valgkamp. Vi tror han har rett.
Teppet går opp for siste akt i tragedien. Maskene faller og Wonderlands ansikt åpenbares som et uhyggelig spill for NATOs og USAs verdensherredømme. Ikke annet. Leder av samtalen i ARM, Chonquin, kalte NATO en «terroristorganisasjon». Også EU vil gå i oppløsning. NATO splittes. «NATO will not be forever”, var Alex Christoforus´siste replikk.
Vi får skylda for kapitalens rovdrift på økosystemene
Av Romy Rohmann - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/vi-far-skylda-for-kapitalens-rovdrift-pa-okosystemene/
Det er vi, vanlige folk som får skylda for rovdrifta på naturen og ødeleggelsene av økosystemene, og for dette skal vi skal bøte med vår frihet.
Nå har EUs Råd kommer til enighet om et forslag til en naturrestaureringslov. Tilsynelatende kan dette se ut som en lov som vil ta vare på land- og havområder, og arbeide for en restaurering av økosystemene som har blitt ødelagt.
Sveriges klima- og miljøminister; Romina Pourmokhtari sier om dette forslaget til lov:
Det vil ikke forundre meg om dette lovforslaget tas imot med åpne armer av den «grønne lobbyen» og propagandaen vil spres raskt for å støtte opp om dette forslaget. De unge som har blitt flasket opp med dårlig samvittighet for sitt forbruk på naturens bekostning vil også omfavne dette og bidra på sin måte ved å «gjøre bot» ved å gi avkall på sin frihet.
I forslaget ligger det målsettinger og restaureringsforpliktelser.
Rådet ble enige om at medlemslandene skal iverksette restaureringstiltak som bringer minst 30 % av habitatene i terrestriske, kyst-, ferskvanns- og marine økosystemer som ikke er i god stand, i god stand innen 2030. Dette vil gjelde for minst 30 %. av det totale arealet av naturtypene som vurderes som ikke i god stand, i motsetning til arealet for hver naturgruppe, som opprinnelig foreslått av Kommisjonen.
Medlemsstatene vil imidlertid sette gjenopprettingstiltak på minst 60 % innen 2040 og på minst 90 % innen 2050 av arealet til hver habitatgruppe som ikke er i god stand.
Men det er ikke slik at det er småbrukeren øverst i dalsida i Østerdalen som har bestemt at sauene ikke skal slippes på utmarksbeite med det resultatet at artsmangfoldet i dalsidene og på fjellet har blitt redusert. Det er heller ikke storbonden på Jæren som har bestemt at jordlivet i matjorda skal ødelegges med kunstgjødsel og sprøytemidler. Det er ikke arbeiderfamilien i Groruddalen som har bestemt at kostholdet skal bestå av halvferdig, prosessert mat basert på usunne råvarer og at garderoben stort sett inneholder klær produsert på svært forurensende måter.
Det er det faktisk våre politikere som har bestemt og lagt til rette for. Og de gjør igjen bare det kapitalkreftene ønsker. Og noen har tjent seg ufattelig rike på dette. Når stilles disse til ansvar?
Er det noen som tror at dette lovforslaget egentlig er forfattet for å ta vare på naturen og gjenopprette naturmangfoldet i havet og på land? Jeg vil påstå at mange av oss både veit hva dette dreier seg om og også veit hva som bør gjøres for å ta vare på naturen om mangfoldet.
Dette lovutkastet bygger på en presentasjon av naturtilstanden i EU basert på de siste vitenskapelige rapportene. Her presenteres Et bekymringsfullt syn på naturen
Den siste vurderingen fra Det europeiske miljøbyrået fra 2020 tegner et alarmerende bilde av EUs natur, spesielt habitater som er hjemsted for alle slags dyr og planter.
Infographic – What is the state of nature in the EU?
Det er sikkert ikke mange som vil si seg uenig i denne bekymringen, det som er bekymringsfullt er løsningene som vi ser presenteres på alle områder. Jordbruket skal legges ned i stedet for å legges om, kostholdet skal endres og naturen vernes framfor brukes på en klok og virkelig bærekraftig måte. Distriktene skal avfolkes og folk skal stues sammen i 15 minutters byer slik at transport (med unntak av sykkel) er unødvendig.
Asplan Viak som skriver om seg selv: I mer enn 60 år har Asplan Viaks rådgivere formet samfunnet. De skriver dette:
Mini-samfunnet – 15 minutters byen
Det var professor og forsker Carlos Moreno ved Sorbonne-universitetet i Paris som lanserte ideen om 15 minutters-byen i 2016. Tanken om økt livskvalitet kombinert med en mer bærekraftig byutvikling ble aktualisert under pandemien, da mange av oss tok i bruk nærområdene våre mer aktivt enn tidligere. De små bydelskjøpesenterne opplevde rekordomsetning, og parkene ble møteplass og aktivitetsarena for folk i alle aldre, også vinterstid.
De har pekt ut mange områder i Oslo hvor det ligger godt til rette for denne utviklingen. Du kan lese om det her: https://www.asplanviak.no/nyheter/byen-paa-sitt-beste/
Og VOI, de med el-sparkesyklene, skriver:
Tenk deg framtidens by
15-minuttersbyen markerer et skifte innen byutvikling. Tanken bak bevegelsen er du skal kunne ta deg til dit du skal i hverdagen på 15 minutter; til fots, på sykkel, ved hjelp av kollektivtrafikk eller ved bruk av en delt mikromobilitetstjeneste. Ved å gjøre byenes innbyggere mindre avhengige av biler, kan områder omfordeles og heller brukes til sosiale møteplasser, urbane grøntområder, lokale bedrifter og andre tilbud som skaper mer liv i byen.
Hos Voi har vi forpliktet oss til 15-minuttersbyen, og vi lover å gjøre vårt for at byer og innbyggere over hele Europa skal ta del av denne bevegelsen.
Vi har også skrevet om 15. minutters byen her på steigan.no og dette skrev vi den 27. januar:
Men den som derimot nekter å ofre sin forstand og frihet for klimaet, må være forberedt på sanksjoner som til og med vil kunne medføre at man blir fullstendig utelukket fra samfunnet. Dette dystopiske marerittet blir – på måter som man tidligere bare har sett i bøker og filmer – forsøkt framstilt som et paradis. Faktum er at dette bare kan gjennomføres i et fullstendig overvåket samfunn – det er noe som alle som har et minimum av historiekunnskaper, vet.
Du kan lese mer om dette her nederst i denne artikkelen ligger også lenker til andre artikler om emnet: https://steigan.no/2023/01/de-planlagte-15-minutters-byene/
15-minuttersbyen – en besnærende visjon for å skape urbane fengsler
C40 Cities Climate Leadership Group ledet av Sadiq Khan og milliardæren Michael Bloomberg har lansert begrepet «15-minuttersbyen» på nytt ut fra en forestilling om å «build back better». På hjemmesidene deres finnes det en oversikt over C40-byene og artikler om hva de ønsker seg. Og ikke overraskende er Oslo medlem av C40.
Og da snakker vi om en ovenfra-og-nedad visjon der kapitalen og dens håndlangere skal tvinge folk til en adferd eliten mener er fordelaktig.
For å få dette på plass må det skapes kontrollsystemer som blir en videreføring av det vi så konturene av under «pandemien».
Ditt samlede karbonforbruk, mengden karbonutslipp forbruket ditt fører til, er det som vil bestemme målet for din fremtidige kvote.
Talende unntak i lovforslaget
I lovforslaget ligger det sjølsagt noen unntak, det står videre i forslaget:
Fornybar energi og forsvar
Rådet la til en ny artikkel som fastsetter at planlegging, bygging og drift av anlegg for produksjon av energi fra fornybare kilder, deres tilknytning til nettet og det tilhørende nettet selv og lagringsmidler, antas å ha en overordnet allmenn interesse.
Dette betyr at de vil ha fordel av et unntak fra forpliktelsene om kontinuerlig forbedring og ikke-forringelse. I tillegg vil medlemslandene kunne unnta disse prosjektene fra plikten til å vise at det ikke finnes mindre skadelige alternative løsninger, dersom det er gjennomført en strategisk miljøvurdering. For å sikre samsvar med direktivet om fornybar energi, som for tiden er under revisjon, kan medlemslandene også begrense anvendelsen av disse unntakene i samsvar med prioriteringene fastsatt i deres nasjonale integrerte energi- og klimaplaner.
Rådet presiserte også at planer og prosjekter utelukkende som formål å forsvare landet kan antas å ha en overordnet allmenn interesse og kan unntas fra kravet om at det ikke finnes mindre skadelige alternative løsninger. Medlemslandene bør imidlertid iverksette tiltak for å dempe virkningene på naturtypene der de anvender dette unntaket.
(Brakk venga i møte med vindturbin. Forskar er bekymra for korleis vindkraftanlegg langs kysten påverkar havørnbestanden. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0Gy3nG/havoerna-brakk-venga-i-moete-med-vindturbin-no-bur-den-hos-magne )
Lovforslaget inneholder sjølsagt punkter om finansiering, her skriver de bla:
Rådet innførte en ny bestemmelse som ber kommisjonen om å legge fram en rapport, ett år etter ikrafttredelsen av forordningen, med en oversikt over tilgjengelige finansielle ressurser på EU-nivå, en vurdering av finansieringsbehovet for implementering og en analyse for å identifisere eventuelle finansieringshull. Rapporten vil også inneholde passende forslag, der det er hensiktsmessig, og uten å foregripe den neste flerårige økonomiske rammen (2028-2034).
Du kan lese mer om dette lovforslaget her:
Jorda er vår mor er et uttrykk fra ulike legender fra urfolk flere steder i verden.
Vi skal ta vare på jorda, sjølsagt skal vi det – men det er vi folket, bønder, fiskere, sankere og jegere som må ta styringa og mange har kunnskapen og veit hva som trengs, for å forvalte bærekraftig og på naturens premisser slik vi har drevet i uminnelig tid før råvdriverne tok styringa – på tide å si nei nå?
Prosessert og ultraprosessert mat
Av Eva Fjeldstad - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/prosessert-og-ultraprosessert-mat/
Hva ultraprosessert mat er – og hvorfor det er uheldig for oss å spise for mye av det.
Vi hører ofte uttrykkene prosessert og ultraprosessert mat og vi får høre at vi ikke skal spise for mye av det. Samtidig er det den maten som i all hovedsak fyller butikkhyllene og manges matskap og kjøleskap. Har du for eksempel posesupper, «posegryter», margarin, rekesalat, leverpostei, salatdressinger, osv. i skapet – så har du ultraprosessert mat i skapet. Likeså – om du spiser «Fastfood» – så spiser du ofte ultraprosessert mat. De nye kostholdsrådene anbefaler ikke utraprosessert mat direkte, men sier heller ikke at det er skadelig for oss å spise det. De skiller heller ikke godt nok på prosessert og ultraprosessert mat slik jeg ser det. Så hva skiller prosesserte og ultraprosesserte matvarer fra andre matvarer? Og hva gjør det med helsa vår – både fysisk og psykisk?
Prosessert mat kan deles i fire hovedkategorier – kjent som NOVA-klassifiseringen.
Maten blir klassifisert etter som hvor mye prosessene endrer råvarene, og det som er tilsatt. Ut ifra det, havner matvarene i ulike kategorier. Dette gjør det lettere å vite hvilke typer prosessert mat vi bør unngå.
Kategori 1 – uprosessert og minimalt prosessert mat
Uprosessert mat er uendret fra da den ble fjernet fra naturen. Frukt, bær og grønnsaker, frø, blader, røtter, sopp, fisk, kjøtt og egg er eksempelvis slik mat. All mat vi spiser, blir prosessert – det vil si utsatt for en prosess. Det at du spiser et eple, vil si at når du tygger eplet, så prosesserer du eplet. Men eplet i seg selv er uprosessert.
Prosessert mat er behandlet mat. Minimalt prosessert mat kan blant annet være renset, oppdelt, tørket, fermentert, kokt, stekt, eller frosset. Men det blir ikke tilsatt andre stoffer. Eksempler på slik mat er frosne bær og grønnsaker, tørket frukt, sammalt mel, tørkede urter og krydder, fisk og kjøtt i kjølt, tørket eller frossen tilstand.
Kategori 2 – prosesserte kulinariske ingredienser: Prosesserte kulinariske ingredienser er produkter som skal gjøre produksjonen av matprodukter lettere. Dette er produkter som lages fra uprosessert mat ved å raffinere, kverne, male eller frysetørke – for eksempel hvitt raffinert sukker, siktet mel og vegetabilske oljer. Råvarene er endret ut i fra det naturlige, men ikke tilsatt andre stoffer.
Kategori 3 – prosessert mat: Prosessert mat er i hovedsak laget fra matvarer fra kategori 1, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og ulike tilsetningsstoffer. De har gjennomgått prosesser som koking, steking og fermentering. Formålet med behandlingen er å øke holdbarheten, og å gjøre matvarene attraktive. Som eksempel på tilsetningsstoff kan nevnes konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som i hovedsak brukes for at kjøttvarer skal beholde rødfargen. Men det er enkelt å se hva som er de opprinnelige matvarene og produktene fremstår ofte som varianter av den opprinnelige råvaren. Eksempler på slike råvarer er spekepølser og andre typer saltet, speket og røkt kjøtt og fisk, syltet og hermetisert frukt og grønt, hermetisk fisk, samt yoghurter, oster og brød.
Kategori 4 – ultraprosessert mat: Jeg synes det var litt interessant å se litt mer på hva ultra egentlig betyr. Ultra er latin og betyr hinsides, på andre siden av ifølge SNL (Store Norske Leksikon). Ultra brukes blant annet som forsterkende forstavelse for noe som er i uvanlig høy grad. Ultraprosessert mat er altså mat som er behandlet i uvanlig høy grad.
Kort sagt så er «ultraprosessert mat» fellesbetegnelsen for sterkt bearbeidede matvarer som typisk inneholder stoffer du sjelden finner i et kjøkken, og som er behandlet på en måte som heller ikke er mulig i et vanlig kjøkken. Ultraprosessert mat er industrielt framstilte matvarer – matvarer der du ikke lenger kan se hva produktet er laget av – du kjenner som oftest ikke igjen annet enn enkelte ingredienser. Mange av råvarene er også «plukket fra hverandre» og bare deler av et næringsmiddel benyttes. Hvetegluten, som er en del av hveteproteinet, er for eksempel ekstrahert og brukes som egen tilsetning i de fleste bakevarer.
Eksempelvis på ultraprosessert mat som mange bruker, kan være italiensk salat med kjøtt (eller rekesalat, kyllingsalat, rødbetesalat osv). Du ser kjøttbitene og kanskje noen gulrotbiter, men hva sausen er laget av, er det ikke mulig å se.
Ultraprosessert mat er «mat» som i stor grad består av ekstrakter av råvarer som hardt raffinerte vegetabilske oljer og annet fett, sukker, stivelse og proteiner. I tillegg er de tilsatt ingredienser fremstilt i laboratorier som aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer, emulgatorer, konsistensmidler, stabilisatorer og andre tilsetningsstoffer. De er tilsatt disse ulike kjemiske stoffene for å få bedre utseende/farge og for å få en ønsket konsistens og lang holdbarhet.
Lite næring: Flere av disse ingrediensene og tilsetningsstoffene erstatter ingredienser som vanligvis brukes i matvaren (gjelder mat i både gruppe 3 og 4). Dette fører til matvarer har lavt næringsinnhold. Når eksempelvis vann, fortykningsmidler, sukker, surhetsregulerende midler og aroma brukes istedenfor bær, sier det seg selv at produktet vil inneholde mindre av bærenes næringsstoffer.
Skadelige stoffer: I tillegg til at det er lite næring i ultraprosessert mat – og ofte også i prosessert mat – er det matvarer som er fulle av stoffer som kan skade helsa vår. Det er konserveringsmidlene som skader og dreper bakterier – og vi vet en del om hva endret sammensetning av tarmbakteriene kan føre til. Og bedre blir det ikke med fortykningsmidlene og emulgatorene i den ultraprosesserte maten. Forskningen – særlig de siste årene – har vist at disse tilsetningsstoffene skader tarmslimhinna og gjør livet vanskelig for særlig de gode bakteriene. Alt dette er et kapittel for seg, og vil bli innholdet i den neste artikkelen sammen med en forklaring på hvordan og hvorfor den ultraprosesserte maten fører til «sure kropper» og de helsemessige skadene som følger av det.
Sterk oppvarming: Det er også viktig å merke seg at sterk oppvarming av matvarene vil gjøre det vanskelig for fordøyelsen å spalte proteinene – dette i tillegg til at den uvanlig høye oppvarmingen ødelegger de aller fleste enzymene i maten. Her kan vi bruke melk som et eksempel. Ultrapasteuriserte melkeprodukter er vanskeligere å fordøye enn «melk rett fra kua» som i utgangspunktet har tungt fordøyelige proteiner. Den harde behandlingen gjør melkeproteinene vanskeligere å spalte. Dette kan eksempelvis føre til irritasjon i fordøyelsen, forstyrret tarmbakterieflora som igjen kan føre til lekk tarm osv. Lekk tarm kan igjen føre til at små biter av proteinene (peptidene) i denne maten kan komme seg fra tarmen og inn i blodbanen og føre til ulike fysiske og psykiske symptomer og sykdommer.
Intakte næringsstoffer: Uprosessert mat inneholder alle næringsstoffene intakt, de er fulle av enzymer og mikronæringsstoffer som kroppen vår trenger. Tarmbakteriene våre trenger også mikronæringsstoffene for at de skal ha et godt liv. Det igjen vet vi er viktig for at vi skal holde oss friske. Ved i hovedsak å spise ultraprosessert mat, er det mange nødvendige næringsstoffer vi ikke får i oss, og relativt store mengder med stoffer som skader oss. Vi kan si at jo mindre prosessert maten er, dess mer bør du spise av den, og jo mer prosessert, dess mindre bør vi spise. Men ikke bli «fundamentalist». Står det ultraprosessert mat på bordet, så spis med god samvittighet og gled deg over maten. Tar du avstand fra maten du spiser, stresser det systemet ditt og stress er det verste du kan utsette fordøyelsen din og tarmbakteriene dine for. Det er bedre å spise dårlig mat med ro i sinnet enn å være stresset når du spiser (eksempelvis dytte ned maten i full fart eller krangle ved bordet).
Hele celler: En annen forandring som skjer når maten utraprosesseres, er at mye av næringen i den ikke lenger kommer i form av celler. I det aller meste av menneskenes historie har næringen i maten befunnet seg inne i celler – byggesteinene som alle levende organismer er lagd av. Fordøyelsessystemet har måttet bryte ned cellene for å frigjøre næringen. Men i mesteparten av den ultraprosessert maten er allerede cellene brutt ned. Dermed er næringsstoffene mye lettere tilgjengelig for kroppen – og ikke minst blir den samme næringen lettere tilgjengelig for bakteriene. Det også bidrar til endring av bakteriefloraen som vi vet kan skade vår fysiske og psykiske helse.
Hva skal vi da spise? Som vi ser, kan det være vanskelig å skille mellom prosesserte og ultraprosesserte matvarer som begge er tilsatt skadelige stoffer – og det kan også være mindre heldig å spise ting i gruppe 2. Verken hvitt sukker, hvitt hvetemel eller raffinerte oljer er kjent som sunne matvarer – heller det motsatte.
Matvarene i kategori 3 kan være uten skadelige tilsetningsstoffer og kan være behandlet forsiktig/på en måte som gjør at produktet er sunt og nyttig. Men som oftest er også de tilsatt E-stoffer som eksempelvis konserveringsmidler. Et eksempel på prosessert mat som er bra for oss, er fermenterte grønnsaker tilsatt salt og krydder og ikke noe annet. Så da blir rådet å lese ingredienslista. Mange har sagt at «ikke spis det som her mer enn 5 ingredienser» – noe som kan være en pekepinn selv om eksempelvis et produkt med mange ulike grønnsaker selvfølgelig ikke trenger være negativt. Men som hovedkonklusjon bør vi i størst mulig grad spise mat fra kategori 1 – altså, uprosessert mat som vi selv tilbereder (prosesserer i vårt kjøkken). I praksis vil det si å lage all mat fra bunnen av med ferske hele råvarer og utvalgte produkter fra kategori 2 og 3.
Et lite eksempel som viser stor forskjell: La meg helt avslutningsvis nevne et lite eksempel som viser forskjellen på sunn mat fra kategori 3, smør fra Rørosmeieriet – og usunn mat fra kategori 4, margarin.
Smøret fra Rørosmeieriet er laget av fløte, salt, og syrekultur. Det er langtidsyrnet og kinnet. (Tine sine smørprodukter er oppvarmet til over 100 grader og ikke langtidssyrnet og kinnet slik Rørosmeieriets smør er, det er maskinelt framstilt på meget kort tid. Så Tine sitt smør må nok regnes å være i kategori 2 slik jeg ser det.)
Margarin inneholder eksempelvis: Vann, solsikkeolje, rapsolje, sheafett, skummet melk, kokosolje, salt, stabilisator (pektin), emulgator (monoglyserider av fettsyrer, soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), vitamin A, vitamin D, fargestoff og aroma. Mange av stoffene her er hardt behandlet (som de vegetabilske oljene i kategori 2) og/eller kjemisk framstilt.
En slik sammenligning viser at det kan være stor forskjell på det som har akkurat samme bruksområde og der vi ikke tenker over forskjellen i det daglige. Det vil også si at det er viktig med bevissthet når det gjelder dette temaet.
Så da er det bare å ønske deg lykke til med å øke bevisstheten når det gjelder det du spiser:-)
Beste hilsener fra Eva
Hun blogger på Takk for maten.
Brev fra en seiler
Av Bjørn Harald Jordan - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/brev-fra-en-seiler/
Brev fra en Atlanterhavsseiler. Vi har mottatt dette brevet fra Bjørn Harald Jordan som nok en gang har seilt over Atlanteren i båten Rozinante II. Her gir han sine inntrykk og refleksjoner fra ferden, som vi med glede formidler videre. En havseiler er ikke det beste kontoret for artikkelskriving, men det er åpenbart et godt sted for å tenke over situasjonen i verden. Vi har redigert brevet så lite som mulig for å komme tett innpå nettopp disse tankene fra havet.
Bjørn Harald Jordan gikk på Teisen skole, i samme klasse som Tron Øgrim og Klaus Hagerud den gangen Teisen var landets rødeste skole. Det var også der undertegnede ble kjent med ham. Han holder tydeligvis kruttet tørt også i en havseiler.
Pål Steigan, sjefredaktør steigan.no.
En bønn for en bedre verden, – til familie, venner, nære, fjerne og FB-venner og alle som leser dette.
Jeg har i en tidligere posting på FB, for noen få dager siden, begrunna generelt hvorfor jeg lenker til kilder hos nettavisa steigan.no.
Et eksempel til:
https://steigan.no/2023/06/soramerikanske-ledere-kommer-til-enighet-om-regional-integrasjon/
Ta en titt!
Kunne du/jeg vite noe om dette uten å lese om det i den nettavisa som noen dømmer nord og ned? Neppe!
Er det interessant info? Selvfølgelig. Latin Amerika og befolkninga der har gjennomgått utrolige lidelser, død og fordervelser i kolonitida og i flere årtier etter. (Nevner kun militærkuppet i Chile, med CIA/USA som hjelpere.) I disse dager finner de Latinamerikanske land sammen for å unngå den drepende forhistoria…
Denne lange artikkelen kan leses i sin helhet på: https://steigan.no/2023/07/brev-fra-en-seiler/
Hvordan statlige propagandaspesialister samarbeider med nazister i Ukraina
Av David Miller - 16. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/hvordan-statlige-propagandaspesialister-samarbeider-med-nazister-i-ukraina/
MintPress, 20. juni 2023.
En MintPress-undersøkelse har funnet ut at en rekke representanter fra vestlige stater, etterretningsagenter og andre ressurspersoner, har vært direkte involvert i tett samarbeid med nazistiske grupper og enkeltpersoner siden minst 2014. Dette har inkludert involvering i å opprette og drive den nazistiske drapslisten i Ukraina, som MintPress avslørte nylig…
Denne lange artikkelen kan leses i sin helhet på: https://steigan.no/2023/07/hvordan-statlige-propagandaspesialister-samarbeider-med-nazister-i-ukraina/