Nyhetsbrev steigan.no 16.03.2023
Brutalt politi mot pensjonsdemonstrasjonene i Frankrike
Tysklands helseminister endrer melodi om vaksineskader
Total overvåking av nordmenn i løpet av 2023
NRK flytter fra Marienlyst til Ensjø: Ensjø trenger ikke NRK
Ble NATO-kommando i Ukraina tilintetgjort av hypersonisk russisk missil?
Etter Silicon Valley er det nå tur for kollaps i Credit Suisse og enda et tap for Oljefondet?
Brutalt politi mot pensjonsdemonstrasjonene i Frankrike
Av red. PSt - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/brutalt-politi-mot-pensjonsdemonstrasjonene-i-frankrike/
Fagbevegelsen og ungdomsorganisasjonen i Frankrike gir ikke opp kampen mot Macrons «pensjonsreform». Og de blir møtt med et brutalt politikorps. Al-Mayadeen skrev etter demonstrasjonene 11. mars at «videoer sirkulerte over hele internett av brutaliteten som utfoldet seg mellom demonstranter og opprørspoliti.»
Faktisk var det opprørspolitiet som sto for den vesentlige delen av volden.
Rundt 26 arrestasjoner ble foretatt og over 4000 andre ble stoppet og ransaket i dagens protester som oppslukte Frankrike over president Emmanuel Macrons kontroversielle pensjonsreform.
Frankrikes innenriksdepartement rapporterte at over 368 000 demonstranter samlet seg over hele Frankrike i dag for å demonstrere mot en reform som skulle heve pensjonsalderen til 64.
Videoer viser hvor brutalt politiet går til angrep på demonstrantene:
Politiet sa at rundt 48.000 samlet seg i Paris alene mens CGT anslo at 300.000 har tatt til gatene.
Tirsdag sa CGT at 700.000 protesterte i Paris, da rundt 1,28 millioner mennesker demonstrerte over hele landet, det største oppmøtet siden protestbevegelsen startet.
Det er rå klassekamp som utspiller seg på gater og plasser i Frankrike.
Tysklands helseminister endrer melodi om vaksineskader
Av Thomas Fazi - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/tysklands-helseminister-endrer-melodi-om-vaksineskader/
Karl Lauterbach med spektakulær helomvending.
Av Thomas Fazi, 15. mars 2023.
Utenfor Tyskland er det få som har hørt om Karl Lauterbach, Tysklands helseminister. Men han er en av nøkkelfigurene i den vestlige Covid-responsen. En gang ble han hyllet som en helt, men nå er han oppslukt av den største skandalen om vaksineskader som har dukket opp siden pandemien.
Lauterbach har fungert i rollen siden desember 2021, under «trafikklyskoalisjonen» (rød-gul-grønn, o.a.) ledet av Olaf Scholz. Ofte omtalt som «Tysklands Fauci», ble Lauterbach, professor i helseøkonomi og epidemiologi og mangeårig medlem av SPD, nasjonal forgrunnsfigur tidlig i pandemien som en Covid-hardliner.
I sin rolle som rådgiver for Angela Merkel og framtredende TV- og Twitter-kommentator, og deretter som landets helseminister, inntok Lauterbach en aggressiv holdning for lockdown og pro-vaksinering, og hevdet at målet hans var å vaksinere hver eneste tysker – gjennom ileggelse av påbud, om nødvendig, for å oppnå såkalt «flokkimmunitet».
Som de fleste land, gjorde ikke Tyskland vaksinasjon obligatorisk etter loven for befolkningen generelt, men gjorde det heller de facto obligatorisk ved å gjøre ens Covid-status til en forutsetning for å leve noe som ligner et normalt liv, og gjøre livet umulig for uvaksinerte, inkludert gjennom målrettede nedstengninger.
En liten, men talefør minoritet av politikere, inkludert ytre venstres Sahra Wagenknecht og ytre høyre AfD, motsatte seg Lauterbachs massevaksinasjonspolitikk, og advarte om bivirkningene av disse nye mRNA-baserte vaksinene. Lauterbach svarte med å hevde, ikke bare i en nå beryktet tweet, men også i flere talkshow, at Covid-vaksinene var «uten bivirkninger». Det var en forbløffende påstand, tatt i betraktning tall fra Tysklands eget helsedepartement viste (også gjentatt av Lauterbach selv) at rapporterte alvorlige uønskede hendelser skjedde i én av 5000 vaksinasjoner. Dette økte med opptil 2 av 1000 for alle mistenkte bivirkninger.
Disse ordene kommer nå tilbake for å hjemsøke Lauterbach. I løpet av de siste to årene har det samlet seg over 300.000 tilfeller av vaksinebivirkninger i departementets eget system, og stadig flere reiser erstatningskrav mot staten, som, basert på kontraktene EU har inngått med vaksineprodusenter, er ansvarlig for eventuelle vaksinerelaterte skader. I mellomtiden har temaet vaksineskader begynt å bli åpent diskutert i de tyske mainstream-mediene.
Alt dette har tvunget Lauterbach til å gjøre en spektakulær helomvending. I et nylig TV-intervju innrømmet han at vaksineinduserte skader er et alvorlig problem, og at hans departement planla å lansere et program for å undersøke de negative konsekvensene av Covid-vaksinasjon og forbedre omsorgen så snart som mulig. I tillegg sa Lauterbach at han håper farmasøytiske selskaper frivillig vil bidra til å kompensere de som er skadet av vaksinene. «Det er fordi fortjenesten har vært ublu,» sa han. For bare et år siden sa han: «Legemiddelselskapene kommer ikke til å bli rike på vaksiner».
Lauterbachs ord ble ønsket velkommen av opposisjonspartier, og CDU ba nå om en undersøkelse for å undersøke regjeringens Covid-respons, men trakk blandede reaksjoner fra hans egne koalisjonsallierte. «Slike uttalelser bidrar ikke til å styrke Tyskland som et forsknings- og medisinsted,» sa farmasøytisk ekspert fra FDP-koalisjonspartiet – en referanse til BioNTechs nylige beslutning om å øke investeringene i landet. Dette forklarer også Scholz’ taushet.
Det er vanskelig å forestille seg et mer ødeleggende fall fra nåde for Lauterbach: på litt over ett år har han gått fra nasjonalhelt til symbol på pandemienes feil. Og i dette spørsmålet begynner vi kanskje bare såvidt å skrape i overflaten.
Denne artikkelen ble først publisert av The Post.
Total overvåking av nordmenn i løpet av 2023
Av Terje Alnes - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/total-overvaking-av-nordmenn-i-lopet-av-2023/
Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste får full frihet til å samle og lagre alt av informasjon om deg. Privatlivets fred er historie, staten ser alt du gjør.
Av Terje Alnes.
Det blir nærmest parodisk når det politiske Norge, og deres allierte i de dominerende NATO-mediene, i lang tid har skremt oss med at kineserne overvåker oss gjennom TikTok-appen og værballonger ute av kurs. Vil du se hvordan en ekte overvåkingsstat ser ut slipper du å lete på den andre siden av jorda, i løpet av året vil alle nordmenn bo i en.
Aldri tidligere har staten hatt mulighet til å kartlegge og overvåke oss som nå, og Stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre har ikke lenger hemninger. De nye tiltakene sikrer en total overvåking av alle nordmenn.
Ifølge Bergens Tidende er disse jerngrepene vedtatt eller vil bli vedtatt innen kort tid:
– Den militære Etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt.
– I mars er det ventet at Stortinget vil vedta at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
– Fra nyttår fikk politiet tillatelse til å samle inn 18 ulike opplysninger om alle som setter seg på et fly til eller fra Norge. Opplysningene kan lagres i fem år.
– Alle leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester må lagre IP-adresser og opplysninger om abonnenter i 12 måneder og gjøre disse tilgjengelige for politiet.
Privatliv blir illusorisk
Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.
– direktør Line Coll i Datatilsynet
Hørte vi noen snakke om personvern? Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er ikke opptatt av å forsvare slike liberale verdier.
« – Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme», sier hun.
En utvikling mot voldelig klimaekstremisme? Er det en trussel som rettferdiggjør totalovervåking av hele befolkningen?
Slike tiltak vil ha vidtrekkende konsekvenser for det politiske Norge. Mange vil nå la være å ytre seg kritisk eller engasjere seg i politiske spørsmål, det du sier eller skriver kan i neste omgang bli brukt mot deg.
Tiltakene vil derfor fungere som selvsensur og være en effektiv demper på det politiske engasjementet. Det er sikkert ønskelig for en del av toppolitikerne, som da mer uforstyrret kan ture frem som de vil, men neppe for et demokratisk samfunn.
Edward Snowdens avsløringer
Vi har ennå friskt i minnet avsløringene som varsleren Edward Snowden kom med i 2013. Snowden var NSA- og CIA-agenten som på dramatisk vis hoppet av, tok med seg bevis som han delte med betrodde journalister, og avslørte at amerikanske myndigheter hadde tilgang til hver eneste e-post, registrerte hver eneste tekstmelding og avlyttet hver eneste telefonsamtale i hele verden.
Denne gjennomgripende masseovervåkningen går George Orwells 1984-visjoner en høy gang, og gjør at østtyske STASI i dag fremstår som amatører.
Snowden fikk asyl i Russland. Hvor ironisk er ikke det? Han er altså enda en vestlig politisk dissident som overvåkningsstaten USA vil slå kloa i, men ulikt Assange nyter Edward Snowden en slags frihet i Moskva. Snowden har fått russisk statsborgerskap, som et vern mot kidnapping eller drapsforsøk fra USAs side.
Etterretningsopplysninger deles
Når det kommer til etterretning og overvåkning er det ingen grunn til å være naiv. Norge er en av de viktigste partnerne for USA når det gjelder teknisk etterretning. Det forteller National Security Agency (NSA) i et dokument fra 2013 som Edward Snowden gjorde offentlig.
Den norske militære Etterretningstjenesten har i over 60 år hatt et formelt samarbeid med NSA og CIA, utenom NATO, og med offentligheten holdt på god avstand. Det er altså all grunn til å mistenke at Norge kan dele sine etterretningsopplysninger om norske borgere med amerikanerne.
Uansett er det sterk grunn til å mistenke at politiske opposisjonelle i Norge i enda større grad enn tidligere vil bli overvåket, og at disse opplysningene vil flyte fritt til allierte lands etterretningstjenester, helt uavhengig av hva norske myndigheter forsikrer.
«Velkommen til den totalitære overvåkingsstaten Norge», hilsen Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre.
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
Les også: Staten vil vite alt om deg og dine – og lagre informasjonen
NRK flytter fra Marienlyst til Ensjø: Ensjø trenger ikke NRK
Av Ove Bengt Berg - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/nrk-flytter-fra-marienlyst-til-ensjo-ensjo-trenger-ikke-nrk/
NRK har solgt Kringkastingshuset på Marienlyst til en av Norges største eiendomseiere, Johan H. Andresens firma Ferd Eiendom, og har med byrådsleder Raymond Johansens sermonielle velsignelse kjøpt tomter for et nytt kringkastingsbygg på Ensjø i Oslo; to av dem av Johan H. Andresens Ferd. Tomtene NRK har kjøpt er for små til NRKs behov hvis vedtatte reguleringsplaner skal følges.
Av Ove Bengt Berg.
NRK hevder at det er opptatt av å tilføre boområdet på Ensjø og nabobydelene som Kampen en tilvekst og identitet. Det er en merkelig oppgave for en mediebedrift. Ingenting tyder hittil på at NRK vil bli en annen type tomteeier enn de tomteeierne som bare tenker på egen fortjeneste og ikke på bomiljøet, bortsett fra at NRK lettere vil få unntak.
Om NRK trenger Ensjø, trenger Ensjø ikke NRK. Enda verre: Ensjøbeboerne blir plutselig naboer til et av Norges viktigste bombemål. Statlige radio- og tv-stasjoner som NRK er viktige krigsmål, og ikke alle bomber treffer presist…
NRK, den nye Ensjø-sjefen?
I et nytt boligområde på Ensjø i Oslo — i 2012 omtalt som det største byutviklingsprosjektet i Norge — skal statens egen medieetat bygge sitt nye bedriftsbygg. Flere på Ensjø tenkte spontant at når sjølveste NRK kommer til Ensjø, så vil det bli en ekstraverdi for hele området. Boligene vil bli mer attraktive og prisene vil stige. Hyggelig også når mennesker vi treffer på gata og i butikkene er dem vi kjenner fra tv-skjermene, har mange av oss tenkt. Men etterhvert oppstår tvilen.
Merkelig og ikke troverdig medieoppgave: Ivareta naboers bomiljø
NRK vil prioritere egne behov
I NRK-dokumentet Forslag til planprogram til offentlig ettersyn fra 08.12.2022 står det med mine uthevinger:
Forslagsstiller ønsker en åpen og inviterende planprosess hvor innsikten i interessenters og naboers behov gir et viktig kunnskapsgrunnlag. Det legges derfor opp til en medvirkningsprosess som går utover minimumskravene i plan- og bygningsloven. Medvirkningsopplegget går gradvis fra innsiktsfase til informasjonsfase, og det legges opp til aktørtilpassede medvirkningsformer med sikte på at medvirkningen har et format som gir gode forutsetninger for den enkelte aktør å si sin mening, og sikre at flest mulig berørte får anledning til å delta i medvirkningen.
Hvem er «naboene» av de nær 10 000 nyinnflytta? Det er lett å skaffe seg tilslutning fra mange enkeltpersoner. Men er de representative? Hva med borettslagene/boligsameiene der, vil NRK godta dem som representanter for naboenes meninger?
Alt nå er det klart at beboerne ikke vil ha den økte utnyttinga av tomtearealet og de høydene NRK-representantene sier de trenger. Vi vil heller ha sol, utsikt og uterom. Hva vil NRK gjøre med det som gjør naboene fornøyde?
Kjøpt tomter de måtte vite var for små
— fått løfte om at de skulle få unntak?
Tomteselger Andresen klarte gjennom advokater å få til høyere utnytting med høyere bygg enn det som er forutsetningene i planene, men likevel ikke så høyt og tett som Andresen ønska. NRK har lagt opp til enda større utnytting og større høyder enn den overskridelsen Andresen fikk. Og det finnes vel ingen politikere i Oslo som tør nekte det NRK ber om?
Byrådsleder Raymond Johansen var seremonimester på tomta for tomtekjøpet i 2021. Thor Gjermund Eriksen var da kringkastingssjef. Tilbake til da Johansen var miljø- og samferdselsbyråd i Oslo for SV mellom 1992 og 1995, var Thor Gjermund Eriksen hans politiske byrådssekretær. Hver dag i tre år jobba de side om side. Nå er de begge medlemmer i Arbeiderpartiet. Er det overhodet ingen grunn til å tro at byrådsleder Johansen ikke har lovd sin nære politiske kampfelle kringkastingssjefen at NRK skal få det som det vil — uten hensyn til eksisterende vedtatte planer og naboenes interesser?
Hva mener dagens kringkastingssjef?
Jeg har kontakta nåværende kringkastingssjef for å spørre henne om konsekvensene av NRKs innflytting på Ensjø. Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen utpekte Øyvind Werner Øfsti til å svare på hennes vegne, og her er hans svar på mine spørsmål:
— Hvordan vil NRK konkretisere den merverdien bedriften vil tilføre bomiljøet til beboerne på Ensjø? Hva svarte beboerne på forslaget om å flytte NRK hit?
— NRK har en tydelig og uttalt ambisjon om å bli en positiv tilvekst til Ensjø. Vi tror NRKs tilstedeværelse kan tilføre Ensjø en sterkere identitet. Målet er et bygg som oppleves åpent, der vi kan invitere publikum, naboer og andre til opplevelser og deltakelse i våre produksjoner. Vi tror også at NRK som arbeidsplass for rundt 2000 mennesker, mange samarbeidspartnere og besøkende, i seg selv vil gi positive ringvirkninger for Ensjø i form av ny næringsetablering og servicetilbud. Høsten 2022 snakket vi med velforeninger, borettslag og enkeltpersoner på Ensjø og Kampen for å få en forståelse og innsikt i hva området er i dag og hvilke tanker det er rundt NRK som framtidig nabo. Vi opplevde at det er en grunnleggende positiv holdning til at NRK kommer til Ensjø. Samtidig var alle opptatt av hva et stort NRK-bygg vil bety for bokvaliteter som lys, luft og utsikt.
— Betyr den merverdien NRK vil tilføre Ensjø at NRK vil alliere seg med beboerne for å gjennomføre reguleringsplanene for parker og boliger? Vil NRK i et slikt samarbeid bruke sine ressurser og mediemakt til å hjelpe beboerne til å overvinne de utsettings- og vetopunktene som tomteeierne og byrådene hittil har vært?
— Planområdet for NRKs byggeprosjekt utgjør et større areal enn NRKs tomt og vi er forpliktet til å utforske hvordan planlagte tiltak som ligger i VPOR Ensjø [Veiledende prinsipplan for de offentlige rommene på Ensjø. Mrkn. politikus.no] kan realiseres i vår reguleringsprosess. Dette gjelder da de delene av VPOR som er innenfor planavgrensningen for NRKs prosjekt. NRK vil gjennomføre en sosiokulturell stedsanalyse og ulike medvirkningsprosesser med nabolaget i løpet av 2023.
—NRK foreslår utbygging som er i strid med gjeldende reguleringsplan. Hva er det som gjør at NRK tror at beboerne på Ensjø ser det som merverdi med byggehøyder ut over reguleringsplanen som både tar fra naboer utsikt, sol og påfører dem mer vind? Er dette realiteten i det NRK kaller «medvirkningsprosessen»?
— Vi er fortsatt i en tidlig fase av reguleringsprosessen. Det foreligger derfor ingen konkrete forslag om hvordan et nytt NRK-bygg skal se ut eller hvor høyt det skal være. Ensjø er imidlertid blant områdene som er med i kommunens eget forslag til ny høyhusstrategi. Dersom den blir vedtatt er det naturlig at vi utforsker eventuelle konsekvenser og muligheter av det for vår regulering.
— Valget med kjøp av tomt blei presentert av daværende kringkastingssjef sammen Oslos byrådsleder. Ligger det til grunn for kjøpet en forutsetning for begge parter om at ordinære reguleringsbestemmelsen skal settes til side for å imøtekomme NRKs krav til sitt bygningskompleks?
— Nei, det gjør det ikke. NRKs reguleringsprosess gjennomføres i tråd med vedtatte prosedyrer, lover og regler.
— Hvis ikke NRK får gjennom sine krav om utnyttingsgrad og høyder mm, hvor aktuelt er det for NRK å selge tomta og flytte til et annet sted?
— Vi føler oss trygge på at vi kommer i mål med en regulering og et bygg som dekker NRKs behov og blir en positiv tilvekst på Ensjø. Det eneste teoretiske alternativet er at NRK ikke flytter fra Marienlyst.
Ikke tillitvekkende svar
Ulempene for beboerne framstilt som fordeler
Det er vanskelig å si at dette er tillitvekkende svar. I alle utkast til bygg legger NRK opp til krav som går ut over dagens reguleringsbestemmelser, trass i forutsetningene om «sosiokulturell stedsanalyse», «medvirkningsprosesser» og å bygge en Ensjø-identitet. Dette høres ut som boligpolitiske nyvinninger, men det er ingen grunn til å tru at dette er mer enn floskler som forsvinner som dogg i sola når de skal møte NRKs politiske makt for sitt arealbehov. Kommunikasjonsbedriften NRK bruker sin faglige ekspertise til å framstille de ulempene NRK påfører beboerne som fordeler for beboerne.
Bombinga av mediehuset i Beograd 1999
Alle statlige mediebedrifter skal ivareta videreformidling av det som regjeringene definerer som sin stats fellesinteresser. For opprørere og okkupanter er også kontrollen av statens mediekanal, som andre mediekanaler, svært viktig. En tidligere utenriksjournalist i NTB hevder til og med at bombing av statlige mediebygg er et legitimt bombemål etter folkeretten.
I krigen mot Jugoslavia i 1999 bomba NATO den statlige jugoslaviske kringkastingsstasjonen, og 16 blei drept. USA bomba også tv-stasjonen i Bagdad under Irak-krigen i 2003.
Med NRK på Ensjø blir det nye boligområdet et viktig bombemål for utenlandske angripere, og et krigsmål for opprørere. Bomber og missiler er ikke alltid de presisjonsvåpen de framstilles som. Om de bommer og bombene går «kant ut», treffes boligblokkene.
NRK jobber for Andresens ønske om veinavn
— som Oslo kommune sa nei til i 2011
NRK har ansvaret for værmeldingsappen Yr.no sammen med Meteorologiske institutt. Navnet på en for det meste ny vei på Ensjø vedtok Oslo kommune etter politisk strid i 2011 å oppkalle etter en annen person enn det Johan H. Andresen arbeidet for, nemlig Joh. H. Andresens vei etter sin bestefar. Likevel melder fortsatt NRK været for denne ikke-eksisterende veien. NRK skylder på sin kilde, det statlige Kartverket, for at NRK fortsatt bruker det nedstemte veinavnet. NRK lovte i juni i 2022 å prøve å fjerne den ikke-eksisterende veien fra Yr.no, men Yr melder fortsatt hver dag om været i den ikke-eksisterende veien.
NRK har et budsjett på 6,1 milliarder, rundt 3 300 ansatte over hele landet, men likevel klarer NRK ikke å slutte å melde om været på en ikke-eksisterende vei 12 år på overtid. Er det da troverdig at NRK verken har ressurser eller evne til å rette opp dette? Eller har det mer med å gjøre med at det dreier seg om å bevare veinavnet til farfaren til han NRK har solgt eiendom til og kjøpt tomter av?
NRK, den tøffeste mot bomiljøet på Ensjø?
Hva slags merverdi er det NRK mener det bidrar med til Ensjø ved i 12 år å bruke et demokratisk nedstemt veinavn? «Ensjø-identitet» og «sosiokulturell stedsanalyse»?
NRK vil nok bli en enda mer ubehagelig motstander i tillegg for Ensjø-beboernes kamp for sitt bomiljø enn alle de andre tomteeierne som har fått byrådets direkte og passive støtte til å sabotere vedtatte planer i tillegg til byrådets egen motvilje.
Ensjø trenger ikke NRK
Ensjø mangler de vedtatte parkene sentralt på Ensjø, og byggene blir stadig høyere ettersom utbyggerne i økende grad presser på for stadig høyere og tettere bygg med minst mulig grøntanlegg. Ensjø trenger i tillegg til parkene sosiale møtesteder, rimelige lokaler for organisasjoners møteaktivitet og kulturelle og sosiale tilbud. Og mer kveldssol og rom mellom blokkene for å få mindre lokal vind.
En statlig mediebedrift med all sin trafikk til og fra av tusenvis av ansatte, statsledere, toppolitikere, demonstranter og «influensere» trenger Ensjø ikke.
NRK kommer til å bli den mektigste tomteeieren på Ensjø med politisk blankofullmakt.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Ble NATO-kommando i Ukraina tilintetgjort av hypersonisk russisk missil?
Av red. PSt - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/ble-nato-kommando-i-ukraina-tilintetgjort-av-hypersonisk-russisk-missil/
Det er kommet meldinger i russiskvennlige kanaler om at et hypersonisk russisk Kinzhal-missil skal ha tilintetgjort en kommandosentral som NATO hadde i Vest-Ukraina. Kommandosentralen skal ha ligget minst 80 meter under bakken og ha hatt en bemanning på mange titalls vestlige NATO-offiserer. Flere titalls av dem skal være drept.
Det er verken kommet noen bekreftelse eller noen benektelse fra vestlig side, men foreløpig har det heller ikke latt seg gjøre å få meldinga bekreftet fra uavhengig hold. Det vi vet er at Kinzhal-missilet er fullstendig i stand til å gjøre et slikt presisjonstreff. Det er et nyutviklet russisk våpen som NATO ikke har noe forsvar mot, og Vladimir Putin har varslet om at det kan komme til å bli tatt i bruk.
Kinzhal, «dolk», er et missil som kommer opp i 12 Mach, det vil si tolv ganger lydhastigheten. I den hastigheten får missilet en enorm slagkraft og det hevdes å kunne ødelegge et hangarskip med ett treff. Det kalles da derfor også «hangarskipsdreper». Et 500 kilos missil får en kinetisk energi som tilsvarer 4000 tonn TNT.
Det påståtte angrepet på NATO-kommandoen er omtalt her: Massive Media Coverup After Russia’s Hypersonic Missiles Decimate NATO Command In The Ukraine.
Ukraina har i det siste begynt å skyte raketter inn i Russland, og vurderinger går ut på at en eventuell bruk av «dolken» kan være et svar på dette.
Dersom meldinga medfører riktighet, har NATO all grunn til å holde den hemmelig. Sannheten er at Russlands hypersoniske missiler kler NATO nakne, og det er noe «alliansen» ikke vil like å innrømme. Russland er heller ikke nødvendigvis spesielt opptatt av å publisere et slikt angrep. For dem holder det at NATO vet hva som kan treffe dem i langt større målestokk enn en forholdsvis liten kommandosentral i Ukraina.
Putins militære advarsel til Vesten
Vladimir Putins tale til Den føderale forsamlinga i Russland i 2021 var det et kort avsnitt som handlet om utenrikspolitikk og militære forhold. Her kom Russlands president med klare advarsler til vestlige politiske og militære ledere. Vi siterer et utdrag:
Jeg vil nå si, akkurat som jeg alltid gjør under de årlige talene til den føderale forsamlinga, at forbedring og kvalitativ styrking av Russlands væpnede styrker fortsetter på en regelmessig basis. Spesielt vil spesiell oppmerksomhet rettes mot utvikling av militær utdanning både ved militærskoler og akademier og ved militære treningssentre ved sivile universiteter.
Innen 2024 vil andelen av moderne våpen og militært utstyr i væpnede styrker nå nesten 76 prosent, noe som er en veldig god målestokk. Denne andelen i den kjernefysiske triaden vil være over 88 prosent før dette året er omme.
De nyeste Avangard hypersoniske interkontinentale missilsystemene og Peresvet-kamplasersystemene er i stående kampberedskap, og det første regimentet bevæpnet med Sarmat supertunge interkontinentale ballistiske missiler er planlagt å gå være klare til kamptjeneste i slutten av 2022.
Antall kampluftsystemer med Kinzhal hypersoniske missiler, og krigsskip bevæpnet med presisjonshypersoniske våpen som Kinzhal som jeg nevnte, og med Kalibr-missiler, øker. Tsirkon-hypersoniske raketter vil snart bli satt i kampberedskap. Arbeidet pågår med andre moderne kampsystemer, inkludert Poseidon og Burevestnik, i samsvar med utviklingsplanene til Forsvaret.
Som leder i etableringen av nye generasjons kampsystemer og i utviklingen av moderne atomkrefter, oppfordrer Russland sine partnere igjen til å diskutere spørsmål knyttet til strategisk bevæpning og for å sikre global stabilitet.
Deretter understreket Putin at Russland er klar for nedrustningsforhandlinger når det gjelder alle typer våpen og sa at han håpet an de andre stormaktene ville være med på slike forhandlinger.
La oss kort nevne hva de nevnte våpensystemene er:
Avangard hypersoniske interkontinentale missilsystemer er hypersoniske glidere som kan nå opp i 27 ganger lydhastigheten. De kan omgå kjente forsvarssystemer og kan føre atomvåpen opp til 2 megatonn TNT.
Peresvet er et laservåpen som er testet til å kunne skyte ned for eksempel droner.
Kh-47M2 Kinzhal er et ballistisk missilsystem som kan nå opp i Mach 10 og som kan gjøre unngpende manøvre underveis, slik at det er vanskelig å skyte ned.
Poseidon er en russisk kjernefysisk undervannsdrone som er i stand til å lage en «kjernefysisk tsunami» mot en fiendtlig kyst.
9M730 Burevestnik er et nytt strategisk kjernefysisk våpen som Russland har utviklet. Det er en krysserrakett som angivelig skal være i stnad til å trenge gjennom alle kjente antimissilsystemer.
Denne katalogen over Russlands våpensystemer var ikke så mye beregnet på den vanlige mediekonsument som den var rettet direkte til de strategiske planleggerne i Pentagon. De forstår utmerket godt hva denne lista betyr, og de vet sjøl at USA ikke har noe effektivt forsvar mot disse systemene. Putin har tidligere sagt til NATO-lederne at dersom de går til krig mot Russland, vil de kommandosentralene som leder et slikt angrep bli utslettet. Denne lista med nye våpen viser at dette ikke er noen tom trussel.
Putin er forutsigbar
Man behøver ikke like Vladimir Putin. Man kan gjerne mislike ham, hvis man ønsker det. Men det er dumt å ikke ta ham alvorlig. Putin er ikke «uberegnelig» som det hevdes i vestlig vulgærpresse. Putin er tvertimot lett å lese. Han gjør stort sett det han lover å gjøre. Dette vet også Pentagon. Men skjønner man det i State Department og krigshissergjengen på Capitol Hill? Finnes det i det hele tatt ledere i vest som har vett nok og tyngde nok til å stanse denne eskaleringa før verdenskrigen er et faktum?
Washingtons Jukeboks
Av George Chabert - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/washingtons-jukeboks/
Det «internasjonale samfunnet» er i det siste krympet noe. Nå kan det best beskrives som Washington og de 40 vasaller. De besøker hverandre, gratulerer hverandre, holder taler til hverandre, og blir hevet opp i skyene av egne aviser og statlige fjernsynskanaler. Innimellom skriver de selvbiografier og gir priser til hverandre.
Av George Chabert, Trondheim.
Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær og forfatter av en uforglemmelig selvbiografi, «Min historie», speket med «fortrolige samtaler» med selveste Barack Obama, er blant kandidatene som er nominert til Nobels fredspris 2023. Hans kamp for fred er prisverdig. For å nevne noe, en gruppe på ti eksperter utnevnt av nettopp Jens Stoltenberg gikk inn for utplasseringen i Europa av nye mellomstore kjernefysiske missiler utstyrt med B61-12 atombomber. Nå er et taktisk atomangrep en del av NATOs krigsstrategi, der Europa ses som slagmark. Betryggende.
Når en ny krig bryter ut, blir Stoltenberg meget snakkesalig. Fred er hans utrettelige mål: «Hovedbudskapet vil være mer støtte, mer avansert støtte, tyngre våpen og mer moderne våpen.» Av og til utformer han enigmatiske haiku: «Våpen er veien til fred». Andre ganger prøver han seg på etikk: «Ikke fordi vi alltid har rett, eller aldri gjør feil. Men fordi vi står for felles verdier.» Skarpsindig.
Disse felles verdier ble best oppsummerte i 2019: «Vi løy, vi jukset, vi stjal.» Den tidligere CIA-direktør Mike Pompeo utelot kardinalverdien som troner over de overnevnte verdier: «Vi drepte». Ifølge en rapport fra Congressional Research Service, en amerikansk regjeringsinstitusjon som samler informasjon på vegne av Kongressen, USA iverksatte minst 251 militære intervensjoner mellom 1991 og 2022. Ofrene – de døde, lemlestede, forgiftede, utsultede, drevet til flukt – telles ikke i hundretall, men i milliontall. Imponerende.
Til tross for at Stoltenberg er en solid kandidat til fredsprisen, nominert blant annet av en fredselskende FrP-stortingsrepresentant, er det ikke umulig at Washington går for Joe Biden som har en ny valgkamp rundt hjørnet. Derfor bør vi ha en trøstepris til den som har vært vår yngste statsminister. Hva med «Washingtons Jukeboks» for 2023?
Jens Stoltenberg fikk en solid opplæring av sin egen far, en berømt norsk utenriksminister: «Når vi lurte på en sak, så ringte vi bare til Walter Mondale og fikk rede på hva vi skulle mene.» Sønnen tok kunsten et steg videre. Den amerikansk forfatter og rutinert kronikør Patrick Lawrence er ikke i tvil: «Jeg må si at av alle NATO-sekretærer jeg har sett i årenes løp, er det denne fyren som tar kaka. Han er Washingtons jukeboks: Amerikanske tjenestemenn legger i en mynt og Jens synger den valgte sangen.» Det kan ikke gå galt, «Washingtons Jukeboks» tar Jens hjem. Garantert.
Den kommende stormen
Av Douglas Macgregor - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/den-kommende-stormen/
USAs selvpåførte problemer i Ukraina forverrer våre farlige problemer hjemme
Douglas Macgregor, 14. mars, 2023
Krisen i USAs nasjonale makt har begynt. USAs økonomi velter over, og vestlige finansmarkeder får i det stille panikk. Truet av stigende renter mister boliglånstøttede verdipapirer og amerikanske statsobligasjoner sin verdi. Markedets velkjente «vibber», følelser, sinnelag, tro og psykologiske forkjærligheter, antyder at en mørk vending er på gang i den amerikanske økonomien.
Amerikansk nasjonal makt måles like mye i amerikansk militær evne, som i økonomisk potensial og ytelse. Den voksende erkjennelsen av at amerikansk og europeisk militærindustriell kapasitet ikke kan holde tritt med ukrainske krav om ammunisjon og utstyr, er et illevarslende signal å sende under en stedfortrederkrig, som Washington insisterer på at deres ukrainske surrogat vinner.
Russiske styrkeøkonomiske operasjoner* i Sør-Ukraina ser ut til å ha lykkes med å slå ned angripende ukrainske styrker med minimal bruk av russiske liv og ressurser. Samtidig som at Russlands gjennomføring av utmattelseskrigføring fungerte strålende, mobiliserte Russland sine reserver av menn og utstyr for å sette opp en styrke som er flere ganger større og betydelig mer dødelig enn den var for et år siden. *(Fornuftig bruk og fordeling av styrker for å bruke minimum av nødvendig kampkraft på sekundærinnsats for å fordele størst mulig kampkraft på primærinnsatsen. Kilde: Economy Of Force Definition – Military Operations Terms – MilitaryDictionary. Overs.merkn.)
Russlands massive arsenal av artillerisystemer, inkludert raketter, missiler og droner knyttet til overliggende overvåkingsplattformer, gjorde ukrainske soldater som kjempet for å beholde den nordlige kanten av Donbass til lette mål. Hvor mange ukrainske soldater som har dødd er ukjent, men et nylig estimat anslår at mellom 150.000-200.000 ukrainere har blitt drept i kamp siden krigen startet, mens et annet anslår rundt 250.000.
Gitt den åpenbare svakheten til NATO-medlemmenes bakke-, luft- og luftforsvarsstyrker, kan en uønsket krig med Russland lett bringe hundretusener av russiske tropper til den polske grensen, NATOs østlige grense. Dette er ikke et resultat som Washington lovet sine europeiske allierte, men det er nå en reell mulighet.
I motsetning til Sovjetunionens utføring av en klossete og ideologisk dreven utenrikspolitikk, har dagens Russland på dyktig vis dyrket støtte for sin sak i Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten og Sør-Asia. Det faktum at Vestens økonomiske sanksjoner skadet den amerikanske og europeiske økonomien, mens den gjorde den russiske rubelen til en av det internasjonale systemets sterkeste valutaer, har neppe forbedret Washingtons globale stilling.
Bidens politikk med å tvinge NATO til Russlands grenser smidde en sterk fellesinteresse for sikkerhet og handel mellom Moskva og Beijing, som tiltrekker seg strategiske partnere i Sør-Asia som India, og partnere som Brasil i Latin-Amerika. De globale økonomiske implikasjonene for den fremvoksende russisk-kinesiske aksen og deres planlagte industrielle revolusjon for rundt 3,9 milliarder mennesker i Shanghai Cooperation Organization (SCO), er dype.
I sum er Washingtons militære strategi for å svekke, isolere eller til og med ødelegge Russland en kolossal fiasko, og fiaskoen setter Washingtons stedfortrederkrig med Russland på en virkelig farlig kurs. Å presse på, uanfektet i møte med Ukrainas nedstigning til glemsel, ignorerer tre voksende trusler: 1. Vedvarende høy inflasjon og stigende renter som signaliserer økonomisk svakhet. (Den første amerikanske banksvikten siden 2020 er en påminnelse om amerikansk økonomisk skjørhet.) 2. Trusselen mot stabilitet og velstand i europeiske samfunn som allerede vakler etter flere bølger av uønskede flyktninger/migranter. 3. Trusselen om en større europeisk krig.
Innenfor presidentadministrasjonene er det alltid konkurrerende fraksjoner som oppfordrer presidenten til å vedta et bestemt handlingsforløp. Observatører på utsiden vet sjelden med sikkerhet hvilken fraksjon som utøver mest innflytelse, men det er personer i Biden-administrasjonen som søker en utvei fra involvering i Ukraina. Selv utenriksminister Antony Blinken, en rabiat tilhenger av stedfortrederkrigen med Moskva, erkjenner at Ukrainas president Volodymyr Zelenskys krav om at Vesten må hjelpe ham med å gjenerobre Krim er en rød linje for Putin, som kan føre til en dramatisk eskalering fra Moskva.
Å trekke seg fra Biden-administrasjonens ondartede og latterlige krav om en ydmykende russisk tilbaketrekning fra Øst-Ukraina, før man kan samles om fredssamtaler, er et skritt Washington nekter å ta. Likevel må det tas. Jo høyere rentene stiger, og jo mer ressurser Washington bruker hjemme og i utlandet for å føre krigen i Ukraina, jo nærmere beveger det amerikanske samfunnet seg mot intern politisk og sosial uro. Dette er farlige forhold for enhver republikk.
Fra alle vrakrestene og forvirringene de siste to årene, kommer det frem en ubestridelig sannhet. De fleste amerikanere har rett til å være mistroiske og misfornøyde med sin regjering. President Biden fremstår som en pappfigur, en stand-in for ideologiske fanatikere i hans administrasjon, folk som ser utøvende makt som middel til å kneble politisk opposisjon og beholde permanent kontroll over den føderale regjeringen.
Amerikanerne er ikke idioter. De vet at medlemmer av Kongressen åpenbart handler aksjer basert på innsideinformasjon, og skaper interessekonflikter som ville sendt de fleste borgere i fengsel. De vet også at siden 1965 har Washington ledet dem inn i en rekke mislykkede militære intervensjoner som alvorlig har svekket amerikansk politisk, økonomisk og militær makt.
Altfor mange amerikanere tror ikke de har hatt noe reelt nasjonalt lederskap siden 21. januar 2021. Det er på høy tid at Biden-administrasjonen finner en utvei designet for å frigjøre Washington DC, fra sin proxy-ukrainske krig mot Russland. Det blir ikke lett. Liberal internasjonalisme eller, i sin moderne forkledning, «moraliserende globalisme», gjør forsiktig diplomati krevende, men nå er tiden inne. I Øst-Europa gir vårregnet både russiske og ukrainske bakkestyrker et hav av gjørme som i stor grad hindrer bevegelse. Men den russiske overkommandoen forbereder seg på å sikre, at når bakken tørker og russiske bakkestyrker angriper, vil operasjonene oppnå en entydig avgjørelse, og gjøre det klart at Washington og deres støttespillere ikke har noen sjanse til å redde det døende regimet i Kiev. Fra da av vil forhandlinger være ekstremt vanskelige, om ikke umulige.
Originalen ble publisert i The American Conservative:
The Gathering Storm
Douglas Macgregor, oberst (ret.) er en seniorstipendiat hos The American Conservative, tidligere rådgiver for forsvarsministeren i Trump-administrasjonen, en dekorert kampveteran og forfatter av fem bøker.
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Etter Silicon Valley er det nå tur for kollaps i Credit Suisse og enda et tap for Oljefondet?
Av Pål Steigan - 16. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/etter-silicon-valley-er-det-na-tur-for-kollaps-i-credit-suisse-og-enda-et-tap-for-oljefondet/
Kollapsen til Silicon Valley Bank og Signature Bank får regjeringer og finansmarkeder til å skjelve. Ikke bare minner dette altfor mye om Lehman Brothers og finanskrisa i 2008. Det minner også om forspillet til den store krisa i 1929 som innledet Den store depresjonen. Vil kapitalismens dominobrikker fortsette å falle og ta hverandre med i fallet?
Neste bank ut er ikke uventet den sveitsiske storbanken Credit Suisse. Banken tapte 7,3 milliarder sveitsiske franc i 2022 og er notorisk ustabil. Onsdag 15. mars falt bankens aksjekurs med rekordstore 30% på et tidspunkt. Og nå meldes det at banken har søkt tilflukt hos den sveitsiske staten. Credit Suisse vil låne opp til 50 milliarder sveitserfranc, tilsvarende 577 milliarder kroner, av den sveitsiske sentralbanken. Dette skriver E24.
Nyheten kommer etter bekymringer rundt bankens likviditet etter at storeieren Saudi National Bank uttalte at det ikke var aktuelt å skyte inn mer penger. Credit Suisse-aksjen falt 24 prosent etter uttalelsen.
De siste dagenes bankkollapser i USA og milliardras i Credit Suisse treffer Europa med full styrke midt i innspurten til Den europeiske sentralbankens (ESB) rentemøte torsdag.
– Hvis situasjonen forverrer seg og kursen på flere banker fortsetter å falle, kan det gjøre vondt verre å heve renten i eurosonen for raskt, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til E24.
Sjefen for BlackRock, milliardæren Larry Fink, sier i et brev til aksjonærene at dette reiser faren for ei langsom, rullende krise der flere overtakelser og nedleggelser står for døra. Han antyder at krisa kan fortsette i mange år framover i en «kaskade av nedleggelser».
Redningspakker eller villet konkurs?
Michael Roberts drøfter denne krisa på sin blogg The Next Recession og skriver:
Tilbake i 1928 presset den daværende amerikanske finansministeren og bankmannen Andrew Mellon på for høyere renter for å kontrollere inflasjonen og kreditt drevet spekulasjoner i aksjemarkedet. Etter hans krav begynte Federal Reserve Board å heve renten og i august 1929 satte Fed opp renten til et nytt toppunkt. Bare to måneder senere i oktober 1929 gikk New York Stock Exchange på det verste krakket i sin historie i det som ble kalt «Black Tuesday«. Historien gjentar seg.
I 1929 ble Mellon ikke avskrekket. Han rådet daværende president Hoover til å «likvidere arbeidskraft, likvidere aksjer, likvidere bønder, likvidere eiendom … det vil rense råttenskapen ut av systemet. Høye levekostnader og høye levekostnader vil gå ned. Folk vil jobbe hardere, leve et mer moralsk liv. Verdier vil bli justert, og driftige mennesker vil plukke opp etter mindre kompetente mennesker.» I tillegg tok han til orde for å luke ut «svake» banker som en hard, men nødvendig forutsetning for å gjenopprette banksystemet. Denne «luke ut politikken» skulle bli oppnådd gjennom å nekte å låne ut kontanter til banker (ta lån og andre investeringer som sikkerhet) og ved å nekte å sette mer kontanter i omløp. Den store depresjonen på 1930-tallet fulgte et stort bankkrasj.
I 2008, da det globale finanskrakket utspant seg, tok først myndighetene sikte på noe lignende. De lot investeringsbanken Bear Stearns gå under. Men så kom en annen, Lehman Bros. Federal Reserve rykket ut og bestemte seg til slutt for ikke å redde den med en redningsaksjon for kreditt. Det som fulgte var et allmektig krasj i aksjer og andre finansielle eiendeler og en dyp resesjon, Den store resesjonen. Fed-leder på den tida, Ben Bernanke, var visstnok en ekspert på den store depresjonen på 1930-tallet, og likevel gikk han med på at banken skulle mislykkes. Deretter erkjente han at som «utlåner i siste instans» var Feds jobb å unngå slike kollapser, spesielt for de bankene som er «for store til å falle», som bare ville spre konkurser gjennom hele det finansielle systemet.
Det er klart at nå ønsker regjeringer og monetære myndigheter å unngå å «likvidere, likvidere» og Lehmans-krasj, selv om en slik politikk ville rydde vekk «død ved» og «systemets råttenskap» for en ny start. Politisk ville det være katastrofalt for regjeringer som presiderer over nok en bankkollaps; og økonomisk sett ville det trolig utløse en ny og dyp nedgang. Så det er bedre å «skrive ut mer penger» for å redde bankenes innskytere og obligasjonseiere og avverge finansiell smitte – banksystemet er så sammenkoblet.
Det var det myndighetene til slutt gjorde i 2008-9, og det er det de vil gjøre denne gangen også. Tjenestemenn var først usikre på å redde Silicon Valley Bank. De ombestemte seg raskt etter tegn på begynnende bankrun over hele USA. Intervjuer med embetsmenn som er involvert eller nær diskusjonene tegner et bilde av vanvittige 72 timer. Også Credit Suisse vil sannsynligvis få lignende økonomisk støtte.
Fordømt hvis du handler, fordømt hvis du ikke gjør det
Som vi har pekt på mange ganger er den kapitalistiske krisa uløselig. Kapitalismen har vært i ei nærmest permanent krise siden dotcom-krasjet i 2001 og gjeldsberget av ubetalelig gjeld har bare økt og økt.
Les: Bankkollapsen i USA – hvorfor kommer den?
Oljefondet er spiller i dette kasinoet
Fondet med det misvisende navnet «Statens pensjonsfond utlandet», Oljefondet, er kraftig eksponert i dette markedet. Det har plassert nesten alle sjetongene sine i Wall Street og hadde ganske riktig en aksjepost som var notert til 1,36 milliarder kroner i Silicon Valley Bank. Og ganske riktig har fondet også en post som var notert til 2,9 milliarder kroner i Credit Suisse. I tillegg kommer 1,4 milliarder i rentepapirer. Hva dette er verdt nå, kan man bare gjette på.
Jan Terje Voilaas skriver i nyhetsbrevet sitt 15. mars 2023:
Nordea sitter på rundt 40 milliarder EURO i eiendeler, men er samtidig eksponert for over 6,000 milliarder EURO i det høyst spekulative derivatmarkedet.
Hvor mange innskytere må oppdage at Nordea i realiteten er på kanten av konkurs, før banken faktisk ER konkurs? 5%? 25%? Og hvor lang tid vil det ta? 48 timer eller kanskje bare 12? Hva med DNB og resten av det norske fiat-vesenet?
Og den dagen USAs økonomi ryker og dollaren blir verdt det papiret den er trykt på, går Oljefondet samme vei. Velkommen depresjon og fattigdom. For fondet får jo ikke lov til å investere i å bygge Norge, men å spille på børskasinoet er helt greit. Dette er det politisk enighet om i Norge.