Nyhetsbrev steigan.no 16.02.2022
Dagens overskrifter:
Det hvite hus og vestlige medier sa at Russland skulle invadere Ukraina 16. februar klokka 3.00
Statsministeren i Canadas mest folkerike provins setter en sluttstrek for alle koronatiltak
Det hvite hus og vestlige medier sa at Russland skulle invadere Ukraina 16. februar klokka 3.00
Av red. PSt - 16. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/det-hvite-hus-og-vestlige-medier-sa-at-russland-skulle-invadere-ukraina-16-februar-klokka-3-00/
Det har vært et øredøvende propagandakjør om en nært forestående russisk angrep på Ukraina. Til tross for at Ukrainas president har sagt at han ikke kjenner til noe sånt, har Det hvite hus og vestlige medier til og med angitt datoen for det angivelige angrepet.
I artikkelen US warns war could be ‘imminent’ in Ukraine skriver magasinet Politico:
USA advarte fredag om at en russisk invasjon av Ukraina kan være nært forestående og bønnfalt alle amerikanske statsborgere om å raskt forlate landet innen 24 til 48 timer.
Advarselen kom etter at Washington orienterte allierte om et scenario der russiske styrker ville strømme over grensen fra Hviterussland, ledsaget av nettangrep og missilangrep.
Den amerikanske etterretningsbriefingen inkluderte spesifikk henvisning til neste onsdag, 16. februar, som en startdato for bakkeinvasjonen, fortalte tre tjenestemenn – basert i Washington, London og Ukraina – til Politico.
Så ifølge USAs etterretning har angrepet allerede startet, nå onsdag 16. februar, bortsett fra at det har det ikke.
Reuters skrev 15. februar: Russian invasion could begin at any time, White House says.
The Sun var enda mer spesifikk: HIGH ALERT Russia set to invade Ukraine at any time with massive missile blitz and 200,000 troops, US intelligence claims
For noen dager siden var det 100.000 soldater. For godt mål har mediene doblet det.
En ledende tjenestemann i USA kunne også opplyse om klokkeslettet, nemlig klokka 03.00 onsdag 16. februar: Russia will order invasion of Ukraine at 3am tomorrow, sources say.
Hvorfor lager USA en slik kampanje om en svært usannsynlig invasjon?
Russland har ingen rasjonelle grunner til å ville invadere Ukraina. Ukraina har ingenting Russland ønsker seg og en masse Russland ikke ønsker seg – en totalt ødelagt økonomi og tusenvis av fanatiske, militante nazister, for bare å nevne noe. Så hvorfor dette hysteriet. Moon of Alabama har hentet fram to mulige forklaringer:
Jack Matlock, den siste amerikanske ambassadøren til USSR, har ett svar:
Kanskje jeg tar feil – tragisk feil – men jeg kan ikke avvise mistanken om at vi er vitne til en forseggjort maskerade, grovt forstørret av fremtredende elementer fra amerikanske medier, for å tjene et innenrikspolitisk mål. Overfor økende inflasjon, omikrons herjinger, skylden (for det meste urettferdig) for tilbaketrekningen fra Afghanistan, pluss unnlatelsen av å få full støtte fra sitt eget parti for Build Back Better-lovgivningen, svimler Biden-administrasjonen under synkende oppslutning akkurat når det gir seg opp til årets kongressvalg.
Siden klare «seirer» på hjemmebane virker stadig mer usannsynlige, hvorfor ikke lage en ved å utgi seg for å ha forhindret invasjonen av Ukraina ved å «stå opp mot Vladimir Putin»?
Egentlig virker det mest sannsynlig at president Putins mål er det han sier de er – og som han har sagt siden talen hans i München i 2007. For å forenkle og parafrasere vil jeg oppsummere dem som: «Behandle oss med i det minste litt respekt. Vi truer ikke deg eller dine allierte, hvorfor nekter du oss den sikkerheten du insisterer på for deg sjøl?»
Alastair Crooke peker på et annet motiv:
Den autoritative Global Times advarer i en lederartikkel om at USA setter i gang konflikt i Ukraina for å stramme inn disiplinen i alliansen – for å få europeiske stater tilbake i den USA-ledede flokken. Uten tvil, gjør Kina den slutninen at Ukraina er det perfekte omdreiningspunktet for å gjete Europa mot USAs neste trinn med å kreve en forent front med USA for den senere oppgaven med å barrikadere Kina.
Det som er i spill er derfor nøkkelbeslutninger som vil definere Europa for framtida. På den ene sida, (som Pepe Escobar bemerket for to år siden), «er målet med russisk og kinesisk politikk å rekruttere Tyskland til en trippelallianse som låser sammen den eurasiske landmassen à la Mackinder til den største geopolitiske alliansen i historien – å bytte verdensmakt til fordel for disse tre stormaktene, og mot angelsaksisk sjømakt».
Og på den andre sida ble NATO fra begynnelsen unnfanget som et middel for anglo-amerikansk kontroll over Europa og mer presist for å holde Tyskland «nede» og Russland «ute» (i det gamle aksiomet til vestlige strateger). Lord Hastings (Lionel Ismay), NATOs første generalsekretær, sa i en berømt uttalelse at NATO ble opprettet for å «holde Sovjetunionen ute, amerikanerne inne og tyskerne nede».
Denne tankegangen henger igjen, men formelen har i dag fått en større betydning, og en ny vri: Å holde Tyskland «nede og prismessig uten konkurranseevne» kontra amerikanske varer; å holde Russland «ute» fra å være Europas kilde til billig energi; og for å holde Kina «inngjerdet» fra EU–U.S.A-handel. Målet er å holde Europa fast innenfor USAs snevert definerte økonomiske bane og tvunget til å gi avkall på fordelene med kinesisk og russisk teknologi, finans og handel – og dermed bidra til å nå målet om å barrikadere Kina innenfor landets grenser.
Dessuten: avlede befolkningas oppmerksomhet en enorm krise og ødelagte samfunn
Gjennom sine manipulasjoner fra 2019 har finanskapitalen med BlackRock i spissen sørget for å velte hele byrden av den største finanskrisa i historien over på verdens folk. Metoden har vært «pandemien» som har gjort det mulig å smadre verdensøkonomien og sluse titalls billioner dollar fra sentralbankne og statsbudsjettene og over til finansinstitusjonene. Nå skal folk få betale prisen for dette i form av voldsom inflasjon, massearbeidsløshet, slakt av pensjoner og fagforeningsrettigheter, en snikende sult, energikrise og massiv fremmedgjøring.
Da er en ytre fare et kjærkomment, og hevdvunnet, redskap å gripe til.
La Putin skremme massene inn i folden, slik at de ikke tenker så mye på at vi har svindlet dem og plyndret dem og ødelagt livene deres. Jo, det rimer godt og langt bedre enn forestillinga om at Russland skulle være interessert i å invadere det trøstesløse Ukraina.
– Power to the people, amen!
Av red. PSt - 16. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/power-to-the-people-amen/
Fagforeningsveteranen Terje Kollbotn ble presentert av NRK som både kraftsosialist og vekkelsespredikant etter den flammende talen han holdt i Odda i forbindelse med den landsomfattende aksjonen mot regjeringas kraftpolitikk.
NRK/ Vestlandsrevyen sa tirsdag kveld:
«På Vestlandet går fagforeningsleiaren og Raudt-politikaren Terje Kollbotn på talarstolen på smelteverkstomta i Odda. Han vert presentert som kraftsosialist, men appellen han held denne tysdag ettermiddagen er ein vekkingspredikant verdig:
KRAFTSALME: – Power to the people, amen! sa Terje Kollbotn under den landsomfattande kraftdemonstrasjonen tysdag.
– Kraftkameratar! Vi kan gå ei lys framtid i møte. Den evige rimelege fornybare vasskrafta tilhøyrer folket. Vi gir oss aldri – vi brenn! Power to the people! Krafta er vår – frå evigheit til evigheit! Amen»
Han er medlem i Industriaksjonen, ei samanslutning av meir enn 50 fagforeiningar. Dei har teke initiativ til ein straumprisallianse som krev «nasjonal råderett over arvesølvet» og som vil «presse fram ny kraftpolitikk».
Landsomfattande protest: – Krafta er vår, frå evigheit til evigheit. Amen!
De som kjenner fagforeningsveteranens virke gjennom flere tiår vil vite at dette er Terje Kollbotn av godt gammelt merke, vintage Kollbotn, kan man si, og at han traff planken denne gangen, er det vanskelig å nekte for.
Les: Marsjerte mot straumprisane
Kommentar: Viktig industriaksjon – med en viktig svakhet
Industriaksjonen vil gjenreise en helhetlig energipolitikk som sikrer nasjonal og demokratisk kontroll med krafta og kraftprisen med formål om å understøtte norsk industriutvikling.
Dette er jo en av de store klassekampsakene i Norge i 2022. Men Industriaksjonen har dessverre knyttet seg til å satse på elektrifisering av sokkelen og havvind. Det er dessverre både en gigantisk feilsatsing og en avsporing. Det er misbruk av ressurser å elektrifisere sokkelen, og det har ingen miljømessig hensikt. Gigantiske vindmølleanlegg til havs er både miljøskadelig og også uten klimamessig gevinst.
Bortsett fra dette, har Industriaksjonen svært viktige paroler. Her er samtlige:
Øke forståelsen blant folk flest og beslutningstakere av industriens betydning for innovasjon, verdiskaping og sysselsetting i Norge
Satsing på elektrifisering av norsk sokkel skal være basert på havvind.
Fremme industriutvikling som foredler naturressursene og tar hele landet i bruk innenfor kraftforedling, næringsmiddelindustri, verftsindustri og nye grønne næringer.
Gjenreise en helhetlig energipolitikk som sikrer nasjonal og demokratisk kontroll med kraften og kraftprisen med formål om å understøtte norsk industriutvikling.
Styrke rammevilkårene for norsk matindustri slik at vi sikrer arbeidsplasser, mattrygghet og selvforsyning
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Kolossal finanspyramide: BlackRock og WEFs “Great Reset”
Av skribent - 16. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/kolossal-finanspyramide-blackrock-og-wefs-great-reset/
Et praktisk talt uregulert investeringsselskap i dag utøver mer politisk og finansiell innflytelse enn Federal Reserve og de fleste regjeringer på denne planeten.
Firmaet, BlackRock Inc., verdens største kapitalforvalter, investerer svimlende 9 billioner (9000 milliarder) dollar i klientmidler over hele verden, en sum mer enn det dobbelte av Forbundsrepublikken Tysklands årlige BNP.
Denne kolossen sitter på toppen av pyramiden av verdens eierskap, nå også inkludert Kina. Siden 1988 har selskapet satt seg i en posisjon til å de facto kontrollere Federal Reserve [USAs Sentralbank, mrk.], de fleste megabanker på Wall Street, inkludert Goldman Sachs, Davos World Economic Forum Great Reset, Biden-administrasjonen og, hvis den ikke blir kontrollert, den økonomiske fremtiden til vår verden. BlackRock er selve symbolet på det Mussolini kalte korporativisme, der en ikke-valgt bedriftselite dikterer folket ovenfra og ned.
Hvordan verdens største «skyggebank» utøver denne enorme makten over verden burde bekymre oss. BlackRock har siden Larry Fink grunnlaselskapet i 1988 klart å sette sammen unik finansiell programvare og eiendeler på en måte ingen annen enhet har. BlackRocks risikostyringssystem Aladdin, et programvareverktøy som kan spore og analysere handel, overvåker mer enn 18 billioner dollar i eiendeler for 200 finansfirmaer inkludert Federal Reserve og europeiske sentralbanker. Han som “overvåker”, vet også, kan vi tenke oss. BlackRock har blitt kalt en finansiell “Swiss army knife – institusjonell investor, pengeforvalter, private equity-selskap og global regjeringspartner samlet i ett .” Likevel behandler mainstream-media selskapet som bare et annet finansfirma på Wall Street.
Det er et sømløst grensesnitt som knytter FNs Agenda 2030 til Davos’ World Economic Forums Great Reset og den økonomiske politikken som Biden-administrasjonen er I ferd med å innføre. Det grensesnittet er BlackRock.
Les: Møt BlackRock, verdens største kapitalistiske selskap
Team Biden og BlackRock
Nå burde det være klart for alle som gidder å se, at personen som hevder å være USAs president, 78 år gamle Joe Biden, ikke tar noen avgjørelser. Han har til og med problemer med å lese en teleprompter eller svare på vennlig innstilte mediers forberedte spørsmål uten å forveksle Syria og Libya eller til og med om han er president. Han blir mikroadministrert av en gruppe behandlere for å opprettholde et skriptet “bilde” av en president mens politikken blir laget bak kulissene av andre. Det minner uhyggelig om Peter Sellers-filmkarakteren fra 1979, Chauncey Gardiner, i Being There .
Det som er mindre offentlig, er nøkkelpersonene som driver økonomisk politikk for Biden Inc. De er ganske enkelt sagt, BlackRock. På samme måte som Goldman Sachs drev økonomisk politikk under Obama og også Trump, fyller BlackRock i dag den nøkkelrollen. Avtalen ble tilsynelatende forseglet i januar 2019 da Joe Biden, daværendepresidentkandidat med liten sjanse til å beseire Trump, dro til New York for å møte Larry Fink, som skal hafortalt «arbeiderklasse-Joe» at « jeg er her for å hjelpe .”
I en av sine første utnevnelser som president utnevnte nå Biden Brian Deese til direktør for National Economic Council, presidentens viktigste rådgivningsorgan for økonomisk politikk. En av de tidlige presidentordrene handlet om økonomi og klimapolitikk. Det er ikke overraskende, ettersom Deese kom fra Finks BlackRock hvor han var Global Head of Sustainable Investing. Før han begynte i BlackRock, hadde Deese høye økonomiske stillinger under Obama, inkludert å erstatte John Podesta som seniorrådgiver for presidenten, hvor han jobbet sammen med Valerie Jarrett. Under Obama spilte Deese en nøkkelrolle i forhandlingene om Paris-avtalen om global oppvarming.
I den sentrale politiske stillingen som viseminister under finansminister Janet Yellen, finner vi den nigeriansk-fødte Adewale «Wally» Adeyemo. Adeyemo kommer også fra BlackRock hvor han fra 2017 til 2019 var seniorrådgiver og stabssjef for BlackRock-sjef Larry Fink, etter at han forlot Obama-administrasjonen. Hans personlige bånd til Obama er sterke; Obama utnevnte ham til den første presidenten for Obama Foundation i 2019.
Og en tredje senior BlackRock-person som driver økonomisk politikk i administrasjonen nå er også uvanlig på flere måter. Michael Pyle er senior økonomisk rådgiver for visepresident Kamala Harris. Han kom til Washington fra stillingen som Global Chief Investment Strategist hos BlackRock hvor han hadde tilsyn med investeringsstrategien for rundt 9 billioner dollar. Før han begynte i BlackRock på høyeste nivå, hadde han også vært i Obama-administrasjonen som seniorrådgiver for finansministeren for internasjonale anliggender, og ble i 2015 rådgiver for Hillary Clintons presidentkandidatur.
Det faktum at tre av de mest innflytelsesrike utnevnte til økonomiske verv i Biden-administrasjonen kommer fra BlackRock, og, før det, alle fra Obama-administrasjonen, er bemerkelsesverdig. Det er et klart mønster og antyder at rollen til BlackRock i Washington er langt større enn vi blir fortalt.
Les: BlackRock – en så omfattende samtidig tilstedeværelse av én enkelt eier har aldri vært sett før i kapitalismens historie
Hva er BlackRock?
Aldri før har et finansselskap med så stor innflytelse over verdensmarkedene vært så skjult for offentlig innsyn. Det er ingen tilfeldighet. Siden det teknisk sett ikke er en bank som gir banklån eller tar innskudd, unngår den reguleringstilsynet fra Federal Reserve, selv om den gjør det samme som de fleste megabanker – som HSBC eller JP MorganChase – kjøper og selger verdipapirer for profitt. Da det var et press fra Kongressen for å inkludere kapitalforvaltere som BlackRock og Vanguard Funds under Dodd-Frank-loven av 2008 som “systemisk viktige finansinstitusjoner” eller SIFIer, gjorde et stort lobbyarbeid fra BlackRock slutt på trusselen. BlackRock er i bunn og grunn en lov for seg selv. Og faktisk er selskapet “systemisk viktig” som ingen andre, med mulig unntak av Vanguard, som sies å også være en stor aksjonær i BlackRock.
BlackRock-grunnlegger og administrerende direktør Larry Fink er tydelig interessert i å kjøpe innflytelse globalt. Han gjorde det tidligere tyske CDU-parlamentsmedlem Friederich Merz til sjef for BlackRock Tyskland da det så ut som om han kunne etterfølge kansler Merkel, og tidligere britiske finansminister George Osborne til «politisk konsulent». Fink utnevnte tidligere Hillary Clinton-stabssjef Cheryl Mills til BlackRock-styret da det så ut til at Hillary snart ville være i Det hvite hus.
Han har utnevnt tidligere sentralbankmenn til styret og sikret seg lukrative kontrakter med deres tidligere institusjoner. Stanley Fisher, tidligere sjef for Bank of Israel og også senere viseformann i Federal Reserve, er nå seniorrådgiver i BlackRock. Philipp Hildebrand, tidligere president i den sveitsiske nasjonalbanken, er nestleder i BlackRock, hvor han fører tilsyn med BlackRock Investment Institute. Jean Boivin, den tidligere visedirektøren i Bank of Canada, er global forskningssjef ved BlackRocks investeringsinstitutt.
BlackRock og Fed
Det var dette tidligere sentralbankteamet i BlackRock som utviklet en “nød”-redningsplan for Fed-formann Powell i mars 2019 da finansmarkedene dukket opp på randen av en ny “Lehman-krise”-nedsmelting i 2008. Som «takk» utpekte Fed-formann Jerome Powell BlackRock til en no-bid-rolle for å administrere alle Feds kjøpsprogrammer for bedriftsobligasjoner, inkludert obligasjoner der BlackRock selv investerer. Interessekonflikt? En gruppe på rundt 30 frivillige organisasjoner skrev til Fed-formann Powell: “Ved å gi BlackRock full kontroll over dette gjeldsoppkjøpsprogrammet, gjør Fed … BlackRock enda mer systemisk viktig for det finansielle systemet. Likevel er ikke BlackRock underlagt regulatorisk gransking».
Les Sentralbankene er blitt marionetter for BlackRock
I en detaljert rapport fra 2019 bemerket en non-profit forskningsgruppe i Washington, Campaign for Accountability, at “BlackRock, verdens største kapitalforvalter, implementerte en strategi med lobbyvirksomhet, kampanjebidrag og svingdøransettelser for å bekjempe statlig regulering og etablere seg som et av de mektigste finansselskapene i verden.”
New York Fed hyret inn BlackRock i mars 2019 for å administrere sitt kommersielle boliglånsstøttede verdipapirprogram og sine primære og sekundære kjøp av selskapsobligasjoner og ETF-er (Exchange Traded Funds) for 750 milliarder dollar i no-bid-kontrakter [en no-bid-kontrakt er en kontrakt som går utenom budrundeprosessen og direkte inn i en avtale med en kontraktør, mrk.]. De amerikanske finansjournalistene Pam og Russ Martens kritiserte den lyssky redningsaksjonen til Wall Street i 2019: “for første gang i historien har Fed ansatt BlackRock for å “gå direkte” og kjøpe opp for 750 milliarder dollar i både primære og sekundære selskapsobligasjoner og obligasjons-ETFer (Exchange Traded Funds), et produkt som BlackRock er en av de største leverandørene av i verden.» De fortsatte: “For å legge til ytterligere forargelse, vil det BlackRock-drevne programmet få 75 milliarder dollar av 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger for å spise tapene på kjøp av selskapsobligasjoner, som vil inkludere egne ETFer, som Fed tillater det å kjøpe…”
Fed-sjef Jerome Powell og Larry Fink kjenner hverandre tilsynelatende godt. Selv etter at Powell ga BlackRock den enormt lukrative «go direct»-avtalen uten bud, fortsatte Powell å la samme BlackRock administrere anslagsvis 25 millioner dollar av Powells private verdipapirinvesteringer. Offentlige registre viser at Powell på denne tiden hadde direkte, konfidensielle telefonsamtaler med BlackRock-sjef Fink. I følge en finansiell avsløring klarte BlackRock å doble verdien av Powells investeringer i forhold til året før! Ingen interessekonflikt, eller?
Les: EU setter BlackRock til å passe havresekken
En veldig BlackRock i Mexico
BlackRocks skumle historie i Mexico viser at interessekonflikter og påvirkningsbygging med ledende offentlige etater ikke er begrenset til bare USA. PRIs presidentkandidat Peña Nieto dro til Wall Street under kampanjen sin i november 2011. Der møtte han Larry Fink. Det som fulgte etter Nieto-seieren i 2012 var et tett forhold mellom Fink og Nieto, som var fullt av interessekonflikter , vennskap og korrupsjon.
Mest sannsynlig for å være sikker på at BlackRock skulle være på vinnersiden i det korrupte nye Nieto-regimet, utnevnte Fink 52 år gamle Marcos Antonio Slim Domit, milliardærsønn av Mexicos rikeste og uten tvil mest korrupte mann, Carlos Slim, til BlackRocks styre. Marcos Antonio driver sammen med broren Carlos Slim Domit farens enorme forretningsimperium i dag. Carlos Slim Domit, den eldste sønnen, var medformann for World Economic Forum Latin America i 2015, og fungerer for tiden som styreleder i America Movil hvor BlackRock er en stor investor. Liten, koselig verden.
Faren, Carlos Slim, på den tiden kåret av Forbes som verdens rikeste person, bygde et imperium basert på sitt kjære oppkjøp av Telemex (senere America Movil). Daværende president, Carlos Salinas de Gortari, ga i realiteten telekom-imperiet til Slim i 1989. Salinas flyktet senere fra Mexico, anklaget for å ha stjålet mer enn 10 milliarder dollar fra statskassen.
Som med mye i Mexico siden 1980-tallet, spilte narkotikapenger tilsynelatende en stor rolle med den eldste Carlos Slim, far til BlackRock-direktør Marcos Slim. I 2015 ga WikiLeaks ut selskapets interne e-poster fra det private etterretningsselskapet Stratfor. Stratfor skriver i en e-post fra april 2011, på den tiden BlackRock etablerer sine Mexico-planer, at en amerikansk DEA spesialagent, William F. Dionne, bekreftet Carlos Slims bånd til de meksikanske narkotikakartellene. Stratfor spør Dionne: “Billy, er MX (meksikanske) milliardæren Carlos Slim knyttet til narkisene?” Dionne svarer: “Angående spørsmålet ditt, er MX-telekommunikasjonsmilliardæren det.” I et land der 44 % av befolkningen lever i fattigdom, blir du ikke verdens rikeste mann på bare to tiår som selger av speiderkaker.
Fink og meksikansk PPP
Med Marcos Slim i BlackRock-styret og den nye presidenten Enrique Peña Nieto, var Larry Finks meksikanske partner i Nieto Peñas $590 milliarder PublicPrivatePartnership (PPP)-allianse, BlackRock, klar til å høste fruktene. Til å finjustere sin nye meksikanske virksomhet, utnevnte Fink den tidligere meksikanske finansministeren Gerardo Rodriguez Regordosa til å lede BlackRock Emerging Market Strategy i 2013. Så i 2016 utnevnte Peña Nieto Isaac Volin, daværende sjef for BlackRock Mexico til nr. 2 ved PEMEX, der han styrte over korrupsjon, skandaler og det største tapet i PEMEX-historien, 38 milliarder dollar.
Peña Nieto hadde åpnet det enorme oljestatsmonopolet, PEMEX, for private investorer for første gang siden nasjonaliseringen på 1930-tallet. Den første som nøt godt av det, var Finks BlackRock. I løpet av syv måneder hadde BlackRock sikret seg 1 milliard dollar i PEMEX- energiprosjekter, i mange av dem som den eneste budgiveren. Under embetsperioden til Peña Nieto, en av de mest kontroversielle og minst populære presidentene, blomstret BlackRock av de koselige båndene. Selskapet ble snart engasjert i svært lønnsomme (og korrupte) infrastrukturprosjekter under Peña Nieto, inkludert ikke bare olje- og gassrørledninger og brønner, men også bomveier, sykehus, gassrørledninger og til og med fengsler.
Spesielt var BlackRocks meksikanske “venn” Peña Nieto også “venn” ikke bare med Carlos Slim, men ogsåmed lederen av det beryktede Sinaloa-kartellet, “El Chapo” Guzman. I en rettsvitneforklaring i 2019 i New York vitnet Alex Cifuentes, en colombiansk narkobaron som har beskrevet seg selv som El Chapos «høyre hånd», at Peña Nieto like etter valget i 2012 hadde bedt om 250 millioner dollar fra Sinaloa-kartellet før han slo seg til ro. på 100 millioner dollar. Vi kan bare gjette hva for.
Larry Fink og WEFs Great Reset
I 2019 ble Larry Fink med i styret for Davos World Economic Forum, den sveitsisk-baserte organisasjonen som i rundt 40 år har fremmet økonomisk globalisering. Fink, som er nær WEFs teknokratsjef, Klaus Schwab, beryktet for Great Reset, står nå posisjonert for å bruke den enorme vekten til BlackRock til å skape det som potensielt blir, hvis det ikke først kollapser, verdens største Ponzi-svindel, ESG bedriftsinvesteringer. Fink, med 9 billioner dollar til rådighet, presser historiens største kapitalskifte inn i en svindel kjent som ESG Investing. FNs agenda for “bærekraftig økonomi” realiseres i det stille av de samme globale bankene som skapte finanskrisen i 2008. Denne gangen forbereder de Klaus Schwabs WEF Great Reset ved å styre hundrevis av milliarder og snart billioner i investeringer til sine håndplukkede “våkne” selskaper, og vekk fra “not woke“, som olje- og gasselskaper eller kull. BlackRock har siden 2018 vært i forkant for å skape en ny investeringsinfrastruktur som plukker ut “vinnere” eller “tapere” for investering i henhold til hvor seriøst selskapet er angående ESG – miljø, sosiale verdier og styring.
Les: BlackRock vil utøve mer global makt
For eksempel får et selskap positive vurderinger, ratings, for kjønnsmangfold når de ansetter ledelse og ansatte, eller at de iverksetter tiltak for å eliminere sitt karbon-“fotavtrykk” ved å gjøre energikildene sine grønne eller bærekraftige, for å bruke FN-begrepet. Hvordan selskaper bidrar til en global bærekraftig styring er det mest vage av ESG, og kan inkludere alt fra bedriftsdonasjoner til Black Lives Matter og støtte til FN-byråer som WHO. Oljeselskaper som ExxonMobil eller kullselskaper, uansett hvor rene de er, er dømt til undergang når Fink og venner nå promoterer sitt økonomiske Great Reset eller Green New Deal. Dette er grunnen til at han inngikk en avtale med Biden-presidentskapet i 2019.
Følg pengene. Og vi kan forvente at New York Times vil heie BlackRock frem når selskapet ødelegger verdens finansielle strukturer. Siden 2017 har BlackRock vært avisens største aksjonær. Carlos Slim var nest størst. Til og med Carl Icahn, en hensynsløs kapital-plyndrer på Wall Street, kalte en gang BlackRock for “et ekstremt farlig selskap … jeg pleide å si, du vet, mafiaen har bedre etiske retningslinjer enn dere.”
Les: – BlackRock er et ekstremt farlig selskap, sjøl mafiaen har en bedre etisk standard.»
Oversatt av Monica Sortland for Derimot.no.
Originalens tittel: There Is More to BlackRock Than You Might Imagine.
steigan.no var den første mediekanalen i Norge som begynte å avdekke BlackRock og deres raskt voksende makt. Vi har dokumentert dem og sett på hvordan de kontrollerer stadig større deler av vestlige kapitalistiske selskaper fra medie- og underholdningsindustri til våpenindustri, teknologigiganter, BigPharma og energiproduksjon.
Vi er utvilsomt den mediekanalen i Norden som har publisert mest og grundigst stoff om denne mastodonten som knapt har noe historisk sidestykke.
BlackRock er omtalt i ca. 360 artikler på steigan.no.
Red.
Statsministeren i Canadas mest folkerike provins setter en sluttstrek for alle koronatiltak
Av red. PSt - 16. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/statsministeren-i-canadas-mest-folkerike-provins-setter-en-sluttstrek-for-alle-koronatiltak/
Statsminister Doug Ford i Ontario erklærte 14. februar 2022 at provinsen vil avslutte alle koronatiltak i løpet av kort tid. I virkeligheten slo han bunnen ut av alle Justin Trudeaus argumenter for det totalitære regimet han har innført i Canada. Hele korthuset er blåst over ende hele korthuset, og med det også alle argumenter for påbud, vaksinepass og restriksjoner, skriver frilansjournalisten James Melwille.
Doug Ford har avduket en ny, framskyndet tidslinje for å oppheve (de fleste) gjeldende COVID-relaterte folkehelserestriksjoner, og begynner med fjerning av kapasitetsgrenser på barer, restauranter, kinoer, treningssentre og mer førstkommende torsdag, skriver Lauren O’Neil.
1. mars vil alle kapasitetsgrenser bli eliminert for alle innendørsrom, samt oppheving av Ontarios kontroversielle vaksinepasssystem.
Provinsen kunngjorde at den vil fortsette «forsiktig og gradvis» med å lette nye helsetiltak som ble iverksatt midt i omikron-bølgen med henvisning til en forbedring av viktige indikatorer for folkehelsesystemet og råd fra Chief Medical Officer of Health Dr. Kieran Moore.
Det vil bare gjøre det litt mindre forsiktig og mye mindre gradvis enn først planlagt.
Doug Ford prøver å få dette til å se ut som en sindig og kalkulert politikk på vei ut av det uføret som Canada har kjørt seg inn i. Han nevner naturligvis ikke visse trailersjåfører som i løpet av få uker har klart å bryte demningen gjennom en massiv, spektakulær og fredelig aksjon, og han later som om myndighetenes argumenter har vært gode hele veien.
Men det han virkelig gjør, skriver journalisten James Melwille, er å blåse hele koronakorthuset over ende:
– 1,6 millioner nordmenn kan bli utestengt
Av skribent - 16. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/16-millioner-nordmenn-kan-bli-utestengt/
Av Jørgen Heier, advokat.
– Norge har en gyllen mulighet til å gå foran som en demokratisk rettstat, ved å skrinlegge både pandemi og koronasertifikat én gang for alle. 1,6 millioner nordmenn risikerer å bli stilt på siden av samfunnet ved lovforslagene, skriver artikkelforfatteren i sitt «doble» høringssvar.
Det vises til høringsnotat av 28.1.2022 om EU-Kommisjonens forslag av 14. desember 2021 til endringer i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen), regjeringens beslutning av 9.2.2022 om at det nasjonale koronasertifikatet skal ha samme gyldighetskriterier som EU-sertifikatet, og høringsnotat av 11.2.2022 om å forlenge virketiden for de midlertidige bestemmelsene om koronasertifikat. Summen av dette vil etablere muligheten for et kontrollregime en demokratisk rettsstat ikke burde være bekjent av. Regjeringens forslag om koronasertifikat nå, når pandemien for alle praktiske formål er over, fremstår fullstendig malplassert.
Forslaget til endring i grenseforordningen medfører at bruk av koronasertifikat (i kombinasjon med elektronisk overvåking) ikke blir å anse som grensekontroll, hvilket vanskelig kan anses som noe annet enn en tilsnikelse, gitt at fri flyt av mennesker ellers skulle være en sentral frihet innen Schengenområdet.
Regjeringens beslutning om å harmonisere det nasjonale koronasertifikatet med EUs gyldighetskriterier medfører at en stor gruppe av den voksne befolkningen i Norge ikke kvalifiserer til koronasertifikat basert på vaksinestatus, hvilket er problematisk idet regjeringen synes å gå inn for en «2G»-løsning, dvs. at man ikke gir anledning til å få koronasertifikat basert på negativ test.
Forslaget om å «forlenge» virketiden for bestemmelsene om koronasertifikat, samt å presentere lovforslaget som en «presisering» ordlyden i smittevernloven § 4A-2, fremstår også som en tilsnikelse idet forslagene som nå fremmes, legger til rette for generell bruk av koronasertifikat som virkemiddel, nettopp slik man mente at tidligere ordlyd ikke gav hjemmel for.
Vurderingene i høringsnotatet av 11.2.2022 av koronasertifikatet opp mot menneskerettigheter og grunnlovsvern synes lettvinne og preget av et ønske om å begrunne et forhåndsbestemt resultat heller enn kritisk vurdering av hvorvidt et regime for segregering og kontroll er forenelige med gjeldende rettslige prinsipper. De typesituasjoner som beskrives som mulige bruksområder, representer dessuten en dystopisk fremtid der departementets betraktninger går George Orwells bøker en høy gang.
«Folkehelseinstituttet anbefaler ikke koronasertifikat»
Når man leser de faglige grunnlagene departementet har innhentet fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, springer det en i øynene at:
Det er de politiske myndighetene som synes å be fagmyndighetene begrunne ønsket politikk, snarere enn at man lytter til faglige råd.
Helsedirektoratets uttalelse om at koronasertifikatet kan ha smittevernfaglige effekter, fremstår som et ubegrunnet postulat.
Folkehelseinstituttet anbefaler ikke koronasertifikat, og problematiserer at dette i den tenkte utforming ikke harmonerer med de vaksinasjonsanbefalingene som er gitt i Norge, slik at en stor gruppe mennesker vil kunne komme til å vaksinere seg av andre enn medisinske årsaker.
For både EUs og regjeringens ønskede koronasertifikat er anvendelsesområdet for barn noe uklart. Om man imidlertid bare tar utgangspunkt i den voksne delen av befolkningen (dvs. de over 18) er det verdt å huske på at Folkehelseinstituttet IKKE har anbefalt en 3. dose for aldersgruppen 18-44. For ca. 1 900 000 personer har altså Folkehelseinstituttet gitt et annet vaksinasjonsråd enn det som gir gyldig koronasertifikat ut over 270 dager etter dose 2. I Folkehelseinstituttets siste ukerapport (uke 5), fremgår det i tabell 23 at en del i aldersgruppen 18-44 har tatt 3. dose på frivillig basis, men det er altså i skrivende stund drøye 1 100 000 personer i denne aldersgruppen som til tross for å Folkehelseinstituttets anbefaling i ryggen, ikke vil opprettholde sitt koronasertifikat om de ikke vaksinerer seg videre.
«Det er … ca. 1 600 000 voksne nordmenn som på legitimt grunnlag har tatt et vaksinevalg som medfører en risiko for å bli stilt på siden av samfunnet dersom regjeringens forslag blir vedtatt»
Det er også nærmere 500 000 eldre voksne som med grunnlag i internasjonale menneskerettigheter, grunnloven og pasientrettighetsloven § 4-1 har tatt et rettmessig valg om å ikke vaksinere seg i henhold til det foreslåtte koronasertifikatets gyldighetskriterier. Det er altså ca. 1 600 000 voksne nordmenn som på legitimt grunnlag har tatt et vaksinevalg som medfører en risiko for å bli stilt på siden av samfunnet dersom regjeringens forslag blir vedtatt.
Departementet, Regjeringen og Stortinget forutsettes å ha registrert at det er omfattende og tiltagende protester fra befolkningene i Canada, Australia, New Zealand og Europa. Myndighetene i den presumptivt siviliserte delen av verden er nå i fullstendig utakt med sine velgere. Dette burde ikke være mulig i moderne demokratier. Norge har nå en gyllen mulighet til å gå foran som en demokratisk rettstat verdig, ved å beslutte det som er rett. Pandemien og koronasertifikatet bør nå skrinlegges én gang for alle.
Denne artikkelen ble først publisert av Inngrep.no
Les også:
Til opposisjonen: Godtar dere de nye diktatoriske koronaforskriftene? Ja eller nei?
Helsedepartementets forslag om å opprettholde koronasertifikat må forkastes
Nytt coronapass – «fullvaksinerte» kan miste jobben, barn kan tvangsvaksineres
Svar på høringsnotatet kan leveres her: https://svar.regjeringen.no/…/registrer.../H2900763/
Og du kan gjerne klippe og lime fra det vi har lagt ut, men det ryktes fra departementet at de ikke vil telle det hvis innlegg er helt makne, noe som i så fall i seg sjøl er et overgrep, men hvis det stemmer, gjør noen egne tillegg.
Politikernes mål er høyere strømpriser
Av Odd Handegård - 16. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/politikernes-mal-er-hoyere-strompriser/
Det pågår en forvirrende debatt med argumenter som ikke henger sammen
Av Odd Handegård.
Debatten i NRK den siste uka om nye energipolitiske tiltak (særlig havvind og strømpris), var preget av argumenter som ikke henger sammen. Debattene var så ille at dersom jeg hadde gitt en saklig og korrekt framstilling av hva som ble sagt på Dagsnytt 18 (onsdag) og i programmet «Debatten» (torsdag) til personer som ikke hadde sett programmene, ville jeg ikke blitt trodd. Gahr Støre hevdet f.eks. at enormt kostbar havvind var et «klimatiltak» som ville «bidra til lavere strømpris» for norske strømkunder. Da programlederen for «Debatten» (Fredrik Solvang) spurte om «hva som skjer med strømprisen når alle plattformene skal ha masse strøm», svarte Støre at Norge fortsatt «skal ha lave priser og et overskudd på kraft». Og Vedum fulgte opp med at «vi må ha en kraftpolitikk som sikrer lave strømpriser i Norge», og det gjør vi ved å bygge ut mer havvind og landvind, m.m. Litt av en logikk: Minus 1 minus 3 = Pluss 5. Folks evne til å gjennomskue slike usannheter, er voksende.
Og når alle seks debattanter i Dagsnytt 18, uttrykker nøyaktig samme troen på at irrelevante klimatiltak vil føre til «målet» om å redusere klimagassutslipp, resignerer folk. Hostesaft forebygger som kjent ikke mot hjerneslag. Debatt-røret blir kanskje logisk og akseptabelt for enkelte, men fører til politikerforakt hos de fleste (og til kvalme for undertegnede). Fortsatt er det langt fram til en energipolitikk som samsvarer med folks interesser. I «Debatten» var heldigvis Ketil Solvik-Olsen fra Frp og (overraskende nok) MDGs Rasmus Hansson med, og fikk i alle fall sagt noen sannhetsord om den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen som skal koste 50 milliarder og 15 TWh, uten at CO2-utslippene i Europa reduseres med et eneste gram.
Altså: Reduserte klimagassutslipp og klimamålene fra Paris, kombinert med økt gassproduksjon og lavere strømpris til norske husstander, var det overordnede sammensuriet til de fleste som var plukket ut som deltakere i de to debattene. Men mangelen på logikk stanset ikke her. Omtrent alt som ble sagt om havvind, hybridkabler, hydrogen, batterier, datasentre, strømpris etc., var en serie påstander der de positive konsekvensene bli tatt som gitt – uten fnugg av dokumentasjon/sannsynliggjøring.
Nedenfor skal jeg kort repetere noen av de erkjennelser som det er viktig å holde fast på når energipolitikerne går av skaftet:
1. Klimasituasjonen i Norge er så gunstig i forhold til resten av verden at vi egentlig ikke trenger ny fornybar energi. Når behovet for ny kraft kommer, har vi andre muligheter enn vindkraft (litt vannkraft, mye energieffektivisering av bygg, litt solkraft m.m.). Norge er en grønn ener – også uten ytterligere elektrifisering.
2. Den offisielle klimastatistikken i Norge og verden lyver: CO2-utslipp som puttes inn og trekkes ut av den norske klimastatistikken er ikke de samme som i f.eks. EU:
3. I EU er CO2-opptak i skogen et klimatiltak, men ikke i Norge. I EU er bioenergi fra pellets en fornybar energi, men ikke i Norge. EU vil om kort tid vedta at naturgass er en «bærekraftig», grønn energi – Norge har ingen slike planer.
4. Den norske kraftkrevende industrien er i realiteten vårt viktigste klimatiltak. Konsekvensene av CO2-utslipp i verden ville blitt katastrofale om man hadde flyttet denne industrien til andre land.
5. Det er bare tull at Norge trenger hydrogrenproduksjon, datasentra og havvind for å erstatte arbeidsplassene i oljenæringen. Oljeutvinningen i Nordsjøen og Barentshavet skal som kjent opprettholdes. Det mener hele Stortinget. Ny arbeidskraft til slik eventuell sysselsetning vil i stor grad bli rekruttert fra utlandet.
6. Hybridkabler fra havvind er et oppdiktet problem. Uansett hvilken kabelløsning man velger, vil en vesentlig del av norsk vannkraft bli eksportert. Med kabler bare til Norge fra havvind, risikerer vi at ustabil og enormt kostbar vindkraft blir hovedløsningen for norske husstander. For øvrig: Om man i første omgang bare bygger en kabel til Norge, vil man i neste byggeprosjekt (7 TWh) kunne bygge kabler også til EU/England.
7. Norge ligger vesentlig lenger mot nord enn de fleste andre land, og trenger mer energi til oppvarming av hus.
8. I hele verden produseres i dag ca. 30.000 TWh elektrisitet (derav 150 TWh i Norge), det meste – unntatt i Norge – er lagd av kull og gass. 50-100 TWh ny norsk vindkraft betyr ingenting for å redusere CO2-utslippene i verden, spesielt ikke når konsekvensen er rasert norsk natur og vanvittige strømpriser i Norge.
9. Det er helt feil at EU har forbudt Norge å regulere eksporten av elektrisitet (makspris). Regulering er fullt mulig ifølge § 12 i EØS-avtalen. Norge kan gjøre nøyaktig hva vi vil med strømprisen til norske husstander. Det er litt tvil om subsidiering av kraft til norsk industri pga bestemmelser om konkurransesituasjonen i EU, men EU har foreløpig – i mange år – akseptert at norsk kraftkrevende industri har hatt subsidierte, langsiktige strømavtaler.
Konklusjon: Det er ingen grunn til å tro på politikernes tilsynelatende «ønskemål» om at lave strømpriser skal prioriteres. Energipolitikkens mål er tvert om høyere strømpriser. Den norske fornybare energien skal gi inntekter som kan finansiere den enorme vindkraftutbyggingen som er planlagt i Norge. Kommuner og fylker skal «bestikkes» til å akseptere nye vindkraftprosjekter.
Trudeaus unntakstilstand er en lek med ilden
Av Jan Herdal - 16. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/trudeaus-unntakstilstand-er-en-lek-med-ilden/
Av Jan Herdal.
Canada er et enormt, tynt befolket land, større i utstrekning enn USA. Landet er delt opp i 10 provinser og tre territorier. Provinsene har et sterkt sjølstyre, og slik vil kanadierne ha det. En fra før upopulær statsminister i Ottawa som aktiverer unntaksloven spiller et farlig spill.
Mange misliker at en føderal regjering i Ottawa gir seg sjøl fullmakter. Spesielt hvis statsministeren bare har 16 prosent av befolkningen i ryggen.
Emergencies Act ble vedtatt i 1988, og har aldri vært brukt før. Forgjengeren med det mer tydelige navnet War Measures Act fra 1914, ble bare brukt en gang i fredstid. Det var da Justin Trudeaus far Pierre Trudeau slo ned det regionale opprøret i fransktalende Quebec i 1970.
Mottakelsen i provinsregjeringene har følgelig vært lunken. Da dette ble skrevet, hadde bare Doug Ford i Ontario gitt åpen støtte til unntakstilstanden. Jason Kenney i Alberta har erklært at han har nok ressurser til å håndtere demonstrasjonene, og at dette bare vil virke mot sin hensikt.
Hva vil Trudeau oppnå? Ikke godt å si. Klokelig nok forsikrer han at det er uaktuelt å sette inn hæren. Dagens unntakslov inneholder dessuten en uttrykkelig erklæring om at den ikke kan sette Canadas sterke menneskerettslovgivning til side.
Ser ut til at det er prestisjen som prioriteres. En svak politiker vil gjenopprette sin tapte ære. Leke sterk mann. Det er ingen god resept på deeskalering og konfliktløsning.
Hva man ellers måtte mene om landets såkalt konservative parti, så har det tatt seg opp i løpet av konflikten. Lederen Candice Bergen er nå befriende klar. Unntakstilstand er feil kurs. Det hele er enkelt – opphev koronarestriksjonene, og saken er løst.
Hun vet at hun ikke bare har 54 prosent av folket i ryggen. Det er den veien det går i verden nå. Ikke minst takket være kampen til en gjeng standhaftige kanadiske trailersjåfører og deres støttespillere som våget å stå opp mot overmakten.