Nyhetsbrev steigan.no 16.01.2023
97 prosent av ungarerne er imot sanksjoner mot Russland
De rikeste 1% soper inn nesten dobbelt så mye rikdom som resten av verden til sammen
Nordens corona/covid19-håndtering har gitt flere dødsfall enn tidligere
Patrick Lawrence: Europa og legitimering av bedrag
Storbritannias 83 militærintervensjoner rundt om i verden siden 1945
Skjønner Fritt Ord hva ytringsfrihet er?
Susanne Heart brakte trollene frem i dagslyset – del 1
97 prosent av ungarerne er imot sanksjoner mot Russland
Av red. PSt - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/97-prosent-av-ungarerne-er-imot-sanksjoner-mot-russland/
Viktor Orbán lot Ungarn stemme: 97 prosent mot Russland-sanksjoner, skriver den østerrikske nettavisa Exxpress.at.
I en «nasjonal konsultasjon» spurte den ungarske regjeringen ungarere om sanksjonene mot Russland. 97 prosent av deltakerne stemte mot sanksjonene. Regjeringen ser på resultatet som «veiledende».
Resultatene av undersøkelsen «peker veien», sa regjeringens talskvinne Alexandra Szentkirályi på Facebook. Det bør også høres i Brussel. Ambassaden går helt klart inn for en revurdering av sanksjonene.
Statsminister Viktor Orbáns ungarske regjering har gjentatte ganger holdt «nasjonale konsultasjoner» der avstemninger kan foretas per post eller på nett. Undersøkelsene har imidlertid ingen juridisk bindende konsekvenser.
Denne gangen ble ungarerne spurt om de er enige i EUs sanksjoner mot Russland på energi, råvarer og kjernebrensel. Folkeavstemningen tok også for seg konsekvensene av sanksjonspolitikken for reiselivet og økningen i matvareprisene på grunn av sanksjonene.
Orbáns kritikere har lenge ansett spørsmålene som suggestive, manipulerende og misvisende. I praksis var det kun svar i regjeringens favør som kunne gis, hevder de. Åtte millioner mennesker har stemmerett i Ungarn. 1,4 millioner innbyggere deltok i avstemningen.
Den tidligere indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar kommenterer avstemninga på Twitter:
Europeisk offentlighet ville ha gjort opprør mot Bidens krig nå hvis bare stemmen deres ikke ble kneblet av myndighetene. For en merittliste for Europas regjerende eliter som spankulerer rundt som «liberale demokratier»! Enhver avvikende stemme blir stemplet som «Putins agent». Hyklere!
Vi kunne jo gjøre en test i Norge. Hva om regjeringa la ut en nettavstemning om kraftpolitikken og strømprisene?
De rikeste 1% soper inn nesten dobbelt så mye rikdom som resten av verden til sammen
Av red. PSt - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/de-rikeste-1-soper-inn-nesten-dobbelt-sa-mye-rikdom-som-resten-av-verden-til-sammen/
Dette er den foreløpige fasiten over de siste to årenes klassekrig fra milliardærenes side mot verdens folk, går det fram en rapport Oxfam har lagt fram i forbindelse med milliardærenes møte i Davos.
Rapporten Survival of the Richest kan lastes ned her.
Milliardærformuene øker med 2,7 milliarder dollar om dagen, selv om minst 1,7 milliarder arbeidere nå bor i land der inflasjonen overgår lønningene.
En skatt på opptil 5 prosent på verdens multimillionærer og milliardærer kan samle inn 1,7 billioner dollar i året, nok til å løfte 2 milliarder mennesker ut av fattigdom.
Den rikeste 1 prosenten tok nesten to tredjedeler av all ny rikdom verdt 42 billioner dollar skapt siden 2020, nesten dobbelt så mye penger som de nederste 99 prosentene av verdens befolkning, avslører en ny Oxfam-rapport i dag. I løpet av det siste tiåret hadde den rikeste 1 prosenten erobret rundt halvparten av all ny rikdom.
» Survival of the Richest » publiseres på åpningsdagen til World Economic Forum i Davos, Sveits. Eliter samles i det sveitsiske skianlegget ettersom ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom har økt samtidig for første gang på 25 år.
«Mens vanlige mennesker ofrer daglige ting som mat, har de superrike overgått selv sine villeste drømmer. Bare to år etter, dette tiåret ser ut til å bli det beste hittil for milliardærer – en brølende 20-tallsboom for verdens rikeste, sier Gabriela Bucher, administrerende direktør i Oxfam International.
«Å beskatte de superrike og store selskapene er døren ut av dagens overlappende kriser. Det er på tide at vi river ned den praktiske myten om at skattekutt for de rikeste resulterer i at formuen deres på en eller annen måte «siler ned» til alle andre. Førti år med skattekutt for de superrike har vist at en stigende tidevann ikke løfter alle skip — bare superyachter.»
Milliardærer har sett ekstraordinære økninger i formuen. I løpet av pandemien og levekostnadskriseårene siden 2020 ble 26 billioner dollar (63 prosent) av all ny rikdom erobret av den rikeste 1 prosenten, mens 16 billioner dollar (37 prosent) gikk til resten av verden til sammen. En milliardær tjente omtrent 1,7 millioner dollar for hver 1 dollar av ny global formue tjent av en person i de nederste 90 prosentene. Milliardærformuene har økt med 2,7 milliarder dollar om dagen. Dette kommer på toppen av et tiår med historiske gevinster — antallet og formuen til milliardærer har doblet seg i løpet av de siste ti årene.
Les også: Dollarmilliardærenes profitt har økt vanvittig under koronakrisa
Milliardærrikdommen steg i 2022 med raskt økende mat- og energifortjeneste. Rapporten viser at 95 mat- og energiselskaper har mer enn doblet fortjenesten i 2022. De tjente 306 milliarder dollar i uventet fortjeneste, og betalte ut 257 milliarder dollar (84 prosent) av det til rike aksjonærer. Walton-dynastiet, som eier halvparten av Walmart, mottok 8,5 milliarder dollar det siste året. Den indiske milliardæren Gautam Adani, eier av store energiselskaper, har sett denne formuen øke med 42 milliarder dollar (46 prosent) i 2022 alene. Overskudd for bedrifter har drevet minst halvparten av inflasjonen i Australia, USA og Storbritannia.
Les også: Den største klassekrigen i historien – kamuflert som helsekrise
Samtidig bor minst 1,7 milliarder arbeidere nå i land der inflasjonen er høyere enn lønningene, og over 820 millioner mennesker – omtrent én av ti mennesker på jorden – sulter. Kvinner og jenter spiser ofte minst og sist, og utgjør nesten 60 prosent av verdens sultne befolkning. Verdensbanken sier at vi sannsynligvis ser den største økningen i global ulikhet og fattigdom siden andre verdenskrig. Hele land står overfor konkurs, og de fattigste landene bruker nå fire ganger mer på å betale tilbake gjeld til rike kreditorer enn på helsetjenester. Tre fjerdedeler av verdens regjeringer planlegger innstramning av offentlige utgifter – inkludert helsetjenester og utdanning – med 7,8 billioner dollar i løpet av de neste fem årene.
Vår merknad: Dette skyldes at de har økt sin gjeld voldsomt på grunn av koronatiltak som lockdown og harde restriksjoner.
Oxfam etterlyser en systemisk og omfattende økning i beskatningen av superrike for å slå tilbake krisegevinster drevet av offentlige penger og profittjag. Tiår med skattekutt for de rikeste og selskaper har ført til ulikhet, med de fattigste menneskene i mange land som betaler høyere skattesatser enn milliardærer.
«Beskatting av de superrike er den strategiske forutsetningen for å redusere ulikhet og gjenopplive demokratiet. Vi må gjøre dette for innovasjon. For sterkere offentlige tjenester. For lykkeligere og sunnere samfunn. Og å takle klimakrisen, ved å investere i løsningene som motvirker de vanvittige utslippene til de aller rikeste, sa Bucher.
Oxfams forskning viser at de ultrarike er de største individuelle bidragsyterne til klimakrisen. De rikeste milliardærene, gjennom sine forurensende investeringer, slipper ut en million ganger mer karbon enn gjennomsnittspersonen. Den rikeste 1 prosenten av menneskeheten er ansvarlig for dobbelt så mange utslipp som de fattigste 50 prosentene.
Samtidig bruker Davosklubben «klima» som argument for mer makt til dem
For å bekjempe «klima» har WEF etablert noe de kaller First Movers Coalition, som liksom skal gå i spissen for oss alle. Og hvem er så de?
Og ganske riktig. Det er noen av de aller rikeste selskapene i verden, sånn som Apple, Alphabet, Microsoft, Coca Cola…
Kort sagt selskapene til de milliardærene som har satt nye rekorder i å øke sin formue de siste to årene. Hvor lenge skal folk la seg bløffe av disse menneskene?
De blodige klovners vals
Av Arnaud Develay - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/de-blodige-klovners-vals/
Av Arnaud Develay, 12. januar 2023
Våpenhandel utført av ukrainske bander har gjort det mulig å mangfoldiggjøre våpenlagre på det svarte markedet til uslåelige priser i EU-landene.
Gjennom en enestående utgytelse av solidaritet (spesielt med hensyn til håndteringen av helsekrisen) har Europa sendt massive mengder våpen til Ukraina. Våpen som utvilsomt vil ende opp med å drepe Pierre, Jacques, Anne, til og med deg eller meg. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
Dette er boomerang-effekten som allerede er sett gjennom den latterlige innføringen av «sanksjonstogene»: Før vi slapp ut 100 millioner euro for å utstyre de ukrainske væpnede styrkene, er det vanskelig å tro at den franske presidenten Emmanuel Macron, ikke forsto risikoen for at våpnene vil bli brukt til å utstyre enheter som ikke bryr seg om Frankrikes interesser med å beskytte sin egen befolkning.[1]
Siden mars i fjor har NATO- og G7-landene massivt matet Zelensky og hans klikk med våpen av alle slag.[2]
Sulten til Kievs blodige klovn blir imidlertid aldri stillet.
Ved å gjøre det, havner mange av disse våpnene også i hendene på terroristgrupper i Afrika, noe som gir næring til politisk ustabilitet der.[3]
Samantha Power, direktør for Det amerikanske byrået for internasjonal utvikling (USAID), indikerte at Ukraina bruker «det svimlende beløpet på seks milliarder dollar hver måned» på krigen, der denne summen blir servert Zelensky av vestlige partnere.[4]
Dette er hundretusener av pistoler, angrepsrifler, maskinpistoler og granater, og hundrevis av millioner patroner av ulike kalibre, eksportert til Ukraina de siste åtte månedene. Selv kosovoalbanerne kunne ikke dra nytte av slike generøsitet.
Det kan argumenteres for at alle leveranser til Ukraina er kontrollert av våpenbaroner, det være seg ukrainske kriminelle syndikater knyttet til Kiev-oligarker og politikere, samt internasjonal kriminalitet.
Dette er på ingen måte russisk smuglergods. Operasjonen er fullstendig under ukrainsk kontroll. Selv om finske myndigheter allerede har tatt opp denne trusselen, har Helsinki blitt bedt om ikke å lage bølger.[5]
Disse «krigsherrene» bygger formuer ved å videreselge de ulike systemene på det svarte markedet. Sistnevnte blir matet takket være mangfoldet av alle modellene av bærbare våpen som tilfeldigvis er registrert på de såkalte listene over «solidaritetsforsyninger» for den ukrainske hæren. I noen tilfeller påpeker darknet-handelsmenn at våpnene ble «testet i krigen mot Russland.»
Ved å se nærmere på dette svært lukrative markedet, lærer vi for eksempel at patronpakker med 5,45 mm NATO-kaliber (1080 patroner) selger som varmt hvetebrød, til 120 dollar stykket. Prisene er konvertible i alle valutaer. Et gammelt Kalashnikov (AK-74, AKMS) angrepsgevær med løp som har avfyrt 10.000 runder, koster knapt 300 dollar. Makarov-pistolen (9 mm, sovjetisk standard) er estimert til $ 400. En modell F.1 granat (verdsatt under sovjettiden og ligner på den franske Alsetex LU 213) er videresolgt for $ 100.
Ukrainske kalasjnikover selges og kjøpes av mafianettverk til priser som er lavere enn de som ble brukt under konflikten i Serbia.
På den tiden ble alle mafiaene i Europa forsynt med angrepsgeværer gjennom Albania. I dag er det ikke bare AK-74 som kan kjøpes fra Ukraina. Listen er utvidet og fullført til glede for kjøpere.
Manuelle bazookaer er til salgs fra $ 500 per stykk. Prisen på SPG-9 granatkaster er satt til 3000 USD. En snikskytterrifle med NATO-unification optics, er tilgjengelig for 1200 USD. Prisen på en Javelin ATGM anti-tank styrt missil (stjålet under leveranser fra USA til den ukrainske hæren) er 30.000 USD.
Blant de siste ukrainske tilbudene er den fjernstyrte, tyrkiske Bayraktar TB2 med 4 enheter høypresisjonsammunisjon.
Den fremtredende ukrainske bloggeren Shariy undersøkte Ukrainas massive kjøp av disse kampdronene og konkluderte med at det var en korrupsjonsordning som involverte det ukrainske forsvarsdepartementet.[6]
I lys av profitten som står på spill, bør vi ikke forvente at Europol, som fra Haag har kjempet mot våpenmarkedet i EU, vil sette i gang en etterforskning.
Som illustrasjon vil våre lesere med interesse notere skjermbildene (se bilder under artikkelen) av korrespondansen som utveksles mellom deltakerne i en transaksjon, blant mange andre.
De har begge russiske navn. (Dmitri Obolensky og Mikhail) og kommuniserer på russisk (det er lettere for ukrainere å kommunisere på russisk). Bayraktar-systemet (tyrkisk-laget drone) vekker kjøperens lyst.
«Informasjon om dette emnet (salg av kampdroner) dukket opp,» skriver selgeren. De to personene forhandler prisen på en drone med serienummeret 211100021 (PN-11005220100) (Se bilder).
Kjøper Mikhail erkjenner at produktet er av god kvalitet. Han tilbyr Dmitri (antagelig en ukrainsk hæroffiser) å kjøpe pilotblokken og missilblokken fra ham for $ 20.000. Dmitri krever 25.000: «Moldovere krever mer» (våpensmuglingskorridoren fra Ukraina til EU-markedet går gjennom Moldova og Romania). Partene er enige om å bruke kryptopenger «som vanlig».
[Kilde: Foto med tillatelse fra Arno Develay ]
[Kilde: Foto med tillatelse fra Arno Develay ]
Risikoen og truslene knyttet til mafiakriger, religiøs ekstremisme og psykopater har ikke forsvunnet fra Europa etter at Macron og Ursula von der Leyen viste sin solidaritet med Zelensky.
Titusenvis av automatvåpen, håndgranater og bazookaer, tonnevis av Semtex og TNT, ble sendt til Europa gjennom de samme albanske kanalene for våpenhandel, via Romania. Interpol og Europol vender det blinde øyet til.
[Kilde: Foto med tillatelse fra Arno Develay]
Vi vil alle være triste og knust over å høre at en ukrainsk Fort 301 kule fra en snikskytterrifle, knuste det skjøre lille håpet til en president som arbeidet for fred, på trappene til Élysée-palasset. Men pass opp for boomerang-effekten.
Hvis Frankrike plasserer 155 mm Caesar haubitsers i det sorte hullet av avtaler inngått med Mafia Banderistene, bør vi ikke bli overrasket når disse personene en dag dukker opp i våre byer og landsbyer.
I mellomtiden har drømmer om demokrati i Ukraina skapt et monster i Europa.
«Macron kunngjør € 100 millioner fond for Ukraina for å kjøpe våpen,» Frankrike 24, juli 10, 2022, https://www.france24.com/en/europe/20221007-macron-announces-%E2%82%AC100-million-fund-for-ukraine-to-buy-arms ↑
«Ukraina selger våpen på svart marked på grunn av begrenset evne til å bruke dem,» Mideast Discourse, juli 7, 2022, https://www.mideastdiscourse.com/2022/07/07/ukraine-sells-weapons-on-black-market-due-to-limited-ability-to-use/ ↑
Al Mayadeen, «Våpen levert til Ukraina ‘begynner å filtrere’ til Afrika: Nigeria,» Desember 3, 2022, https://english.almayadeen.net/news/politics/weapons-delivered-to-ukraine-beginning-to-filter-to-africa. ↑
Veien videre: En samtale med WBG-president David Malpass og Samantha Power (USAID), https://www.worldbank.org/en/news/speech/2022/06/21/the-way-forward-a-conversation-with-david-malpass-and-samantha-power. ↑
Tyler Durden, «Noen våpen bestemt for Ukraina ender opp hos finske kriminelle», Zero Hedge, November 3, 2022, https://www.zerohedge.com/geopolitical/some-weapons-destined-ukraine-ending-finnish-criminals ↑
Oleksii Reznikov, «Ukrainas forsvarsdepartement passerer forsvarets system under etterforskning av National Anti-Corruption Bureau,» Yahoo News, Desember 8, 2022, https://news.yahoo.com/ukraines-ministry-defence-passes-armed-100246700.html?fr=sycsrp_catchall ↑
Arnaud Develay er en internasjonal advokat og deltok i forsvaret av tidligere president Saddam Hussein sammen med tidligere amerikansk justisminister Ramsey Clark. I kjølvannet av Caesar Act dokumenterte han det ulovlige sanksjonsregimet som ble pålagt Syria mens han bodde i Damaskus. Arnaud har nå base i Moskva.
Originalen:
The Waltz of the Bloody Clowns
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Les også: Nigeria: Våpen levert til Ukraina «begynner å filtrere» til Afrika
Noen vil støtte våpeneksport til Ukraina: Skal Rødt bli våpendrager for imperialistenes krig?
Nordens corona/covid19-håndtering har gitt flere dødsfall enn tidligere
Av Terje Sørensen - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/nordens-corona-covid19-handtering-har-gitt-flere-dodsfall-enn-tidligere/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Norden) definerer «Norden» som ‘et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. De danske selvstyrte områdene Grønland og Færøyene samt det finske selvstyrte området Åland regnes også som tilhørende Norden’. I relasjon til denne artikkelen har jeg valgt å la definisjonen kun omhandle de fem førstnevnte landene.
Norden anses generelt som et velorganisert område som håndterer saker og ting – især ‘problemer’ – på en effektiv og god måte. Håndteringen av corona/covid19 (cc19)-pandemien skulle nok også fremstå og oppfattes som sådan. Men jeg har sett nærmere på en samling tall fra ulike kilder, og jeg mener håndteringen de siste tolv månedene har blitt dårligere sammenlignet med andre land/områder/inntektsgrupperinger.
Jeg begynner med å vise til to medfølgende illustrasjoner basert på opplysninger fra Our World in Data (OWD), (
https://ourworldindata.org/
). Den første er merket «ILLUSTRASJON 1» og viser kumulativt samlede cc19-dødstall per 1 million personer for en del land/områder/inntektsgrupperinger for perioden 22.1.2020 til 11.1.2023 – det er for hele pandemiperioden.
Den neste illustrasjonen er merket «ILLUSTRASJON 2» og viser kumulativt samlede cc19-dødstall per 1 million personer for de samme land/områder/inntektsgrupperinger for perioden 12.1.2022 til 11.1.2023 – det er for de siste tolv månedene.
[Tallene i den innrammede tabellen er fra 5.1.2023 som er sist oppdaterte dato for alle land/områder/inntektsgrupperinger]
I sistnevnte illustrasjon har tallene for de nordiske landene unntatt Island rykket opp til toppen av listen – de har altså blitt høyere enn de øvrige. Det betyr at de rett og slett har gjort det ‘dårligere’ hvis myndighetenes mål er å få dem lengst mulig ned på tabellen, altså med færrest mulig cc19-dødsfall. De såkalte ‘tiltakene’ har ikke virket særlig overbevisende!
+++000+++
En presisering:
Jeg har stikkprøvekontrollert opplysningene i denne artikkelen mot «Worldometer» – https://www.worldometers.info/coronavirus/, og tallene der er svært like dem jeg har brukt fra kilden «Our World in Data».
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Patrick Lawrence: Europa og legitimering av bedrag
Av skribent - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/patrick-lawrence-europa-og-legitimering-av-bedrag/
Av Patrick Lawrence – 8. januar 2023
USA har lenge, uten behov eller talent for statskunst, praktisert det jeg har kalt for diplomati uten diplomati. Du kan ikke forvente mye av bimboer som Antony Blinken eller Wendy Sherman, Blinkens nr. 2 ved utenriksdepartementet. Alt de kan gjøre er å brøle, selv om de er mus ved siden av seriøse diplomater.
Men har de europeiske maktene nå fulgt etter? Jeg er redd for å spørre da jeg frykter svaret. Men jeg må, gitt de siste hendelsene.
Tidlig i fjor, da Petro Porosjenko offentlig uttalte at regimet etter kupp i Kiev ikke hadde noen intensjon om å overholde diplomatiske forpliktelser det ga i 2014-15 til en fredelig løsning på Ukraina-krisen, ble noen øyenbryn hevet, men ikke for mange. Hvem var den tidligere ukrainske presidenten? Jeg så på ham fra første stund som en egeninteressert dummkopf som gjorde det Washington ba ham gjøre og ikke noe mer, ikke et fnugg av statsmannskunst med ham.
Det var en annen sak da Angela Merkel i begynnelsen av desember innrømmet i en rekke intervjuer at de europeiske maktene holdt på med det samme. Målet med diplomatiske samtaler i slutten av 2014 og tidlig i 2015, sa den tidligere tyske kansleren til Der Spiegel og Die Zeit, var ikke et rammeverk for et føderalisert Ukraina med mål om varig fred mellom dets fiendtlige halvdeler som de hadde forestilt seg: det var å lure russerne for å gi Kiev tid til å forberede seg på et militært angrep på de russisktalende provinsene i øst, hvor folk hadde nektet å akseptere det USA-orkestrerte kuppet som brakte russofobiske nazi-orienterte nasjonalister til makten i februar 2014.
Merkels avsløringer kom selvfølgelig som et sjokk. Men jeg klarte å se hennes kommentarer som en utilsiktet glipp fra en aldrende leder. Merkel kom med sine bemerkninger mer eller mindre i forbifarten. Det var ikke sagt for å skryte. Hun virket ikke stolt av dobbeltheten sin.
Så kom François Hollande inn. Noen dager før årets slutt ga den tidligere franske presidenten et lengre intervju til The Kyiv Independent. I den gjorde han den fransk-tyske posisjonen helt klar: Ja, Merkel og jeg løy til russerne da vi forhandlet fram Minsk I- og Minsk II-protokollene i september 2014 og februar 2015. Nei, vi hadde aldri noen intensjon om å få Kiev til å etterleve, eller på annen måte håndheve dem. Det var et narrespill fra begynnelsen, og – det er dette i intervjuet som virkelig forarger – Hollande fremmet dette som klokt, forsvarlig statsmannskap.
La oss telle svikene vi må tildele den begredelige Hollande og den vankelmodige Merkel.
Forræderiet mot Russland og dets president vil være en selvfølge. Det er registrert at Vladimir Putin, som deltok direkte i Minsk-samtalene, jobbet mange og lange timer for å skape et oppgjør som ville etterlate Ukraina stabilt og enhetlig, en frittstående post-sovjetrepublikk i den russiske føderasjonens sørvestlige område.
Her vil jeg minne leserne om fiendskapet Putin uttrykte i sin nyttårstale, tre dager etter at Hollande hadde beskrevet det fransk-tyske komplottet i detalj:
Vesten løy til oss om fred mens de forberedte seg på aggresjon, og i dag nøler de ikke lenger med å åpent innrømme at de kynisk brukte Ukraina og dets folk som et middel til å svekke og splitte Russland.
Denne klare referanse til Merkel og Hollande-intervjuene, etterlater oss med klare og åpenbare spørsmål. Ga Berlin og Paris Moskva noe annet alternativ enn å gripe inn i Ukraina militært da de saboterte fredsforhandlingene? Mens Moskva fortsatt er åpent for samtaler for å få slutt på krigen, hvor seriøst kan man se på slike muligheter? Volodymyr Zelensky smeller alltid døren igjen til forhandlinger med russerne, men den ukrainske presidenten er sent ute: Tyskerne og franskmennene fikk gjort dette for mange år siden.
Å forråde den diplomatiske prosessen slik Tyskland og Frankrike har gjort, er også å forråde tillit som en nødvendig betingelse for ordnede forhold stater i mellom. Nasjoner stoler kanskje ikke fullt ut på hverandre, men må være i stand til å stole på den diplomatiske prosessen – å stole på ordet gitt i prosessen rundt en forhandling. På denne måten har de europeiske kjernemaktene dømt oss alle til en ustabil, farlig verden – og er derfor skyldige i å forråde oss alle – vår sikkerhet, vår fremtid, vårt ønske om en stabil, fredelig verdensorden.
Så er det selvfølgelig ukrainerne. Flertallet av dem ønsket en fredsavtale fra starten av. Porosjenko ble beseiret i Ukrainas valg i 2019 fordi han ikke klarte å levere en. Du ville aldri vite om dette fra den vestlige pressen, men Zelensky etterfulgte ham med et flertall på rundt 70 prosent av stemmene nettopp fordi han lovet å forhandle frem et oppgjør i direkte samtaler med Putin.
Nå ligger nasjonen i ruiner, dens økonomi kollapset med 30 prosent i fjor. 30 millioner av dens folk ble fordrevet, og dens krigsdøde kan telles i titusenvis. Jeg ser ingen argumenter mot å regne dette som noe annet enn en reell konsekvens av det fransk-tyske overlagte bedrageriet.
Jeg oppfordrer leserne til å lese Hollandes intervju med The Kyiv Independent. Denne annenrangs sosialisten – så mye for Frankrikes lange og historiske sosialistiske tradisjon – konkurrerer med enhver tvilsom amerikansk diplomat målt i hans løgner, utelatelser og opp-ned-logikk.
Som Hollande forteller det, stammer intensjonen om å villede russerne til D-dag-feiringen i 2014, noen måneder etter kuppet i Kiev og starten på kuppregimets artilleriangrep mot sivile områder i de østlige provinsene. I juni samme år samlet Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina seg i Normandie for å starte en forhandlingsprosess som nominelt skulle føre til en fredsløsning og en stabil nasjonal struktur i Ukraina. Dette ble kalt Normandie-formatet.
Dette formatet produserte Minsk I -protokollen påfølgende september. Da det kollapset tidlig i 2015, og Kiev nektet å slutte med beskytningen, kom de fire nasjonene sammen igjen. Denne gangen var samtalene basert på en løsning Paris og Berlin utviklet i fellesskap hvilket ble Minsk II. Denne protokollen inkluderte mer enn en våpenhvile; den sørget også for en omstrukturering av Ukraina slik at de østlige provinsene ville nyte den grad av autonomi som ble ansett som nødvendig for å holde nasjonen sammen til tross for de markante forskjellene mellom dens EU-orienterte vestlige region og den Russland-orienterte i øst.
Alt fantastisk på papiret. Alt bedrag på bakken, forteller Hollande oss nå: «Putin godtok Normandie-formatet, som krevde at han regelmessig rapporterte om fremgangen som kunne gjøres med å implementere Minsk-avtalene.» Når det gjelder hva som faktisk skjedde, viser Hollande til følgende, og det er her hans beretning om hendelser begynner å snu seg på hodet:
Minsk-avtalene stoppet den russiske offensiven en stund. Det som var veldig viktig var å vite hvordan Vesten ville bruke denne fristen for å forhindre ytterligere russiske forsøk.
For å si det opplagte, benyttet NATO denne anledningen til å begynne å trene ukrainske styrker – dette selv da Putin tok vilkårene i Minsk-avtalene på alvor etter Hollandes egen utsagn. Det er et kjent faktum at offensiven i de østlige provinsene var Kievs gjerning da den bombet sine egne borgere. Dødstallet rapportert av overvåkere fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, forteller historien om de neste åtte årene: 14 000 sivile døde, mer enn 80 prosent av dem i de østlige provinsene kjent som Donbass.
Løgnene kom på rekke og rad derfra. Tidlig i ordvekslingen spør The Kyiv Independent: «Hadde du inntrykk av at Vladimir Putin ville respektere Minsk-avtalene?» og Hollande svarer: «Det kunne vi ikke vite.»
Han er en løgner. Putins ønske om et forhandlet oppgjør var helt åpenbart fra D-dag-møtet og fremover.
«Han drømte om en gjenskaping av Sovjetunionen», sier Hollande om den russiske lederen. «Putin inntok en aggressiv holdning og ventet på å se hva Vestens reaksjon ville være.»
Det førstnevnte punktet er en vanlig omvridning av en sentimental bemerkning Putin kom med for mange år siden: «Alle som godkjenner Sovjetunionens sammenbrudd har ikke noe hjerte, alle som tror det kan bringes til live igjen, har ingen hjerne». Når det gjelder «angriperen Putin», hva skjedde med Moskvas tiår lange innsats for å forhandle frem en fungerende orden etter den kalde krigen? Hva skjedde med tiårene med amerikansk plotting i Ukraina ved hjelp av forskjellige USA-sponsede «svilsamfunnsgrupper»? Hva skjedde med kuppet i februar 2014, en åpenlys aggresjon?
Av disse har Hollande ingenting å si. Og falskhetene fortsetter. «Moskva ville ikke ha fred.» «Mariupol var allerede i hans [Putins] sikte», dette en referanse til den ukrainske havnen som falt til russiske styrker i fjor vår. Tull og tull. Ingenting av dette tåler logisk gransking eller kjente fakta.
Og ikke bry deg om at undergravingen av Normandie Format-forhandlingene og de to Minsk-avtalene førte direkte til krigen som begynte for ett år siden i februar. Europas dobbelthet har vært en stor suksess, vil Hollande at vi skal vite. «Ukraina har styrket sin militære stilling», hevder han. «Den ukrainske hæren var faktisk helt annerledes enn den i 2014. Den ble bedre trent og utstyrt. Det er fordelen med Minsk-avtalene å ha gitt den ukrainske hæren denne muligheten.»
Fordelene med Minsk-avtalene: Vi må anta at han mener fordelene ved deres undergraving.
Hvordan kan Hollande regne den underhendte strategien han fulgte med Angela Merkel som en suksess med tanke på hvordan ting har blitt, spør du kanskje? Det er enkelt. Vesten var ikke hard mot Russland, i og med det ga Putin åpningen han søkte. Tenk på dette:
Vi har allerede sett den amerikanske tilbaketrekningen fra den internasjonale scenen i Syria med «laissez faire» [frikortet] gitt til Putin angående støtten han ga den syriske diktatoren Bashar al-Assad.
Wow. Jeg visste ikke at USA hadde frikort å dele ut i Syria – der deres intervensjon var og forblir ulovlig og hvor russerne grep inn mot Den islamske staten i september 2015 på invitasjon fra Assad-regjeringen.
Jeg må si de franske sosialistene har falt dypt.
Hvorfor valgte Hollande å komme med disse underlige bemerkningene? Dette er et interessant spørsmål.
En ledetråd kan ligge i hans valg av The Kyiv Independent som publikasjonen for å gi dette intervjuet. Kyiv Independent er ikke uavhengig, for å si det mildt. Den canadiske regjeringen og European Endowment for Democracy, kontinentets versjon av National Endowment for Democracy, har vært blant dens støttespillere siden den ble grunnlagt for et år siden. Det ser ut til å være blandet sammen med andre frivillige organisasjoner av anti-russisk sort. Kyiv Independent var med andre ord trygg grunn for Hollande; det ville stille alle de riktige spørsmålene og ingen av de gale. Intervjuet var i virkeligheten en iscenesatt utblåsing.
Det er utenkelig at Hollande snakket uten Merkels viten. Kanskje han dekket for det de to anså som den tidligere kanslerens feil da hun innrømmet sin og Hollandes uærlighet overfor Der Spiegel og Die Zeit. Vanskelig å si.
Uansett Hollandes spesifikke motivasjon, virker det mer klart at hans hensikt var å legitimere bedrag som et trekk ved det 21. århundres statskunst. Det finnes ikke større kynisme.
Han og Merkel har tatt et alvorlig skritt i feil retning de siste ni årene. Det er mange tiår siden vi har sett noe seriøst diplomati fra amerikanerne. Det er en annen sak for europeerne å forlate sine lange, riktignok brokete diplomatiske tradisjoner. Stadig færre nasjoner tar amerikanske diplomater seriøst lenger når de vet at deres ord rett og slett ikke er til å stole på. Vil dette nå utvide seg til Vesten som helhet, hvor resten av verden ser liten vits i å snakke med den?
Dobbeltheten som Frankrike og Tyskland førte Minsk-forhandlingene med over noen år, tar nå sin plass i den lange historien om Vestens uærlighet i sin omgang med Russland siden James Baker, George H.W. Bushs utenriksminister, lovet Mikhail Gorbatsjov i februar 1990 – i samtale, ikke skriftlig – at NATO ikke ville ekspandere østover fra Tyskland.
Faktisk har Hollande nettopp bekreftet at å lyve for Moskva fortsatt er helt akseptabelt blant de store vestmaktene. Dette har aldri ført verden noe godt sted og vil aldri gjøre det.
Patrick Lawrence har vært utenrikskorrespondent i mange år, hovedsakelig for International Herald Tribune, er mediekritiker, essayist, forfatter og foreleser. Hans siste bok er Time No Longer: Americans After the American Century. Nettstedet hans er Patrick Lawrence. Støtt arbeidet hans via Patreon-nettstedet hans.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert her:
Patrick Lawrence: Europe and the Legitimization of Deception
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Les også: SCOTT RITTER: Merkel avslører Vestens dobbeltspill
NATO ønsket aldri fred i Ukraina – Minsk-avtalene skulle bare kjøpe tid ifølge Merkel
Storbritannias 83 militærintervensjoner rundt om i verden siden 1945
Av Mark Curtis - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/storbritannias-83-militaerintervensjoner-rundt-om-i-verden-siden-1945/
Storbritannia har utplassert sine væpnede styrker for kamp over 80 ganger i 47 land siden slutten av andre verdenskrig, i episoder som spenner fra brutale kolonikriger og skjulte operasjoner til innsats for å støtte opp favoriserte regjeringer eller for å avskrekke sivil uro.
Av Mark Curtis, 10. januar 2023
Det britiske militæret har i langt større grad brukt eller truet med å bruke militærmakt i etterkrigsverdenen, enn det som er vanlig hukommelse eller antagelser. Declassified har dokumentert 83 intervensjoner fra det britiske forsvaret siden 1945, i 47 forskjellige land.
Det mest slående med britenes maktbruk har vært de åpne invasjonene eller væpnede forsøkene på å styrte regjeringer som i Britisk Guyana (nå Guyana) i 1953, Egypt på 1950-tallet, Irak i 2003 og Libya i 2011.
De brutale krigene mot opprør i koloniene på 1950- og 1960-tallet – i Kenya, Malaya, Aden og Kypros – involverte utbredt bruk av tortur og ofte skadelige operasjoner for å fortrenge et stort antall mennesker for å kontrollere lokalbefolkningen.
I Malaya mellom 1948 og 1960 drev britiske styrker hundretusener av mennesker inn i befestede leirer, tung bombing av landlige områder og tydde til omfattende propaganda for å vinne konflikten.
Britiske brutalitets-kamper mot «Mau Mau»-folkets styrker i Kenya, som krevde uavhengighet fra Storbritannia, resulterte i titusener og kanskje hundretusener av dødsfall, ofte på grunn av sult i konsentrasjonsleirer.
Sett inn kartverktøy: Britiske militærintervensjoner siden 1945.
Kontroll i koloniene
Men dette mønsteret av væpnet intervensjon – som selvfølgelig var rutine under det nittende århundres britiske imperium – ble i etterkrigstiden umiddelbart gjenopptatt etter at allierte styrker beseiret Japan og Tyskland i 1945.
Storbritannias første intervensjoner i etterkrigsverdenen forsøkte å undertrykke spirende, folkelige bevegelser som slåss mot europeisk imperialisme. I 1945-46 intervenerte britiske styrker i Vietnam og Indonesia for å gjenopprette henholdsvis fransk og nederlandsk kolonikontroll. I Vietnam gjenopprustet britene beseirede japanske keiserlige tropper for å bekjempe selvstendighetsstyrkene.
Utplasseringen av makt fortsatte som rutine gjennom flere tiår, særlig for å støtte opp under favoriserte regimer. Væpnede styrker ble sendt til Oman (1957), Nyasaland (nå Malawi, 1959), Brunei (1962), Anguilla (1969) og Jordan (1970) for å styrke pro-britiske regjeringer som ble truet av uavhengighet eller folkelige bevegelser.
I 1964 slo britiske styrker ned hær-mytterier i tre land, i tett rekkefølge i Øst-Afrika – Kenya, Uganda og Tanzania – for å støtte opp pro-britiske regjeringer like etter at landene hadde blitt uavhengige.
Skjulte kriger
Skjulte militære operasjoner har blitt planlagt av Whitehall-tjenestemenn, i mange tilfeller der deres strategi ville vært upopulær hjemme eller kontroversiell i utlandet. Britiske regjeringer har om noe blitt mindre og mindre åpne om disse skjulte operasjonene over tid.
Begynnelsen etter krigen var da britiske styrker forsøkte å hisse opp motstand mot det fremvoksende kommunistiske styret i Albania, Ukraina og de baltiske statene på slutten av 1940-tallet – operasjoner som ikke klarte å forhindre at disse landene kom under kommunistisk kontroll.
Skjulte kriger fortsatte på 1950-tallet i Indonesia – i et forsøk på å fremme et opprør mot den nasjonalistiske presidenten Sukarno – og på 1960-tallet i Jemen – i en krig for å slå ned styrkene til Egypts leder, Gamal Abdel Nasser, der titusenvis av mennesker døde.
På 1980-tallet utførte Margaret Thatchers regjering – Storbritannias hittil største skjulte operasjon etter krigen, ved å støtte mujahedinkrigere for å motvirke den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan.
Strategien innebar ikke bare å levere våpen og trening for kamp inne i Afghanistan, men også sabotasje av Moskvas forsyningslinjer inne i de daværende sovjetrepublikkene, Tadsjikistan og Usbekistan.
Britiske hemmelige operasjoner har nylig spredt seg igjen i lys av de upopulære krigene i Irak og Afghanistan. I 2011-13 lanserte Whitehall-planleggere i hemmelighet minst fire skjulte kriger som involverte spesialstyrker på bakken i Libya, Syria, Somalia og Mali.
Åpen intervensjon
Noen av Storbritannias mest brutale intervensjoner har vært med USA, spesielt bombingen av og okkupasjonen av Afghanistan etter 2001, Storbritannias støttende rolle i Washingtons nesten-ødeleggelse av Vietnam fra 1960-tallet og den tvungne avfolkningen av Chagos-øyene fra 1968 til 73, for å gi plass til en amerikansk militærbase i Det indiske hav.
(Se John Pilgers prisbelønte dokumentarfilm om Storbitannias fordrivelse av Chagos befolkningen: https://johnpilger.com/videos/stealing-a-nation )
Etter at Irak invaderte Kuwait i 1990, fungerte Storbritannia som USAs juniorpartner i et voldsomt bombardement av Irak året etter, som ødela mye av landets sivile infrastruktur. Den angloamerikanske bombingen av Irak fortsatte i et tiår etter Gulfkrigen frem til invasjonen i 2003.
Ved flere anledninger har det britiske militæret blitt brukt til å motvirke trusler mot favoriserte allierte fra nabolandene, som utplasseringen til Kuwait i 1994 for å avskrekke en trussel fra Iraks Saddam Hussein og utsendingen av tropper til Akaba i Jordan i 1949, for å avverge en territoriell trussel fra Israel.
Storbritannia intervenerte minst fire ganger i Britisk Honduras (som ble uavhengig som Belize i 1981) – i 1948, 1957, 1962 og 1977 – for å avskrekke Guatemala fra sine krav over territoriet. Falklandskrigen i 1982 – etter at Argentina invaderte øyene – var langt fra første gang en latinamerikansk stat hadde gjort krav på territorium den så på som en relikvie fra kolonitiden.
Pålegger orden
Da Storbritannia var en formell kolonimakt var utsendelsen av styrker for å slå ned opptøyer og protester, enda hyppigere – noe som skjedde i land så forskjellige som Singapore (1950), Bermuda (1968), New Hebrides (nå Vanuatu, 1980), Hong Kong (1967), Mauritius (1965 og 1967) og Maldivene (1959) – og for å bryte streiker – som i Bahamas (1958) og Swaziland (1963).
Storbritannias lengste militære utplassering, som varte i nesten tre tiår fra 1969, var i Nord-Irland, der de væpnede styrkene og etterretningstjenestenes kontring mot IRA, også involverte sekterisk støtte til, og samspill med, lojalistiske paramilitære styrker som bidro til hundrevis av ytterligere dødsfall.
Bare en håndfull av disse intervensjonene kan betraktes som virkelig godartede. Storbritannias utplassering av styrker til Sierra Leone i 2000, forhindret den ondskapsfulle revolusjonære enhetsfronten i å ta kontroll over hovedstaden Freetown.
Storbritannias engasjement i Korea-krigen tidlig på 1950-tallet – en av de mest ødeleggende konfliktene i det forrige århundret – opprettholdt den ikke-kommunistiske sørsiden av landet, og tillot et fremtidig Sør-Korea å blomstre.
Men de fleste av de britiske militære utplasseringene har vært å opprettholde kolonial eller postkolonial kontroll over stater og viktige ressursinteresser, opprettholde britisk prestisje eller stormaktsstatus, og demonstrere for USA – Whitehalls viktigste allierte – at London, med Washington, fortsatt er forberedt på å styre verden med makt.
Ikke inkludert
Listen over tiltak er langt fra uttømmende. Det er usannsynlig å ha funnet alle de britiske militære utplasseringene for kamp siden 1945. Videre inkluderer det ikke leiesoldatoperasjoner av britisk personell, ofte støttet av Whitehall, eller rene etterretningsoperasjoner for å styrte regjeringer.
Det utelukker også militært engasjement i internasjonale fredsbevarende oppdrag, hjelpeaktiviteter og tiltak for å evakuere britiske statsborgere fra andre land. Til slutt inkluderer det ikke trening og rådgivende militære operasjoner som, ofte knyttet til britisk våpeneksport, er en annen viktig måte Whitehall-tjenestemenn prøver å opprettholde sin globale innflytelse på.
The UK’s 83 military interventions around the world since 1945
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Skjønner Fritt Ord hva ytringsfrihet er?
Av Pål Steigan - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/skjonner-fritt-ord-hva-ytringsfrihet-er/
Institusjonen Fritt Ord har en helt annen oppfatning av hva ytringsfrihet er enn det som kommer til uttrykk i Yringsfrihetskommisjonens rapport. Et par saker i det siste tyder på at ledelsen i Fritt Ord er mer opptatt av å ri sine egne kjepphester ennå legge til rette for et fritt og demokratisk ordskifte i Norge.
Hva er Fritt ord?
Institusjonen skriver om seg sjøl:
Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.
I vedtektene våre heter det: «Stiftelsen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Fritt Ord kan også støtte andre sider ved norsk kultur, i første rekke den del av kulturen som gjør bruk av ordet.»
«…verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.» Dette er en sterk, viktig og ikke minst forpliktende formålsparagraf. Og som man sier i Frankrike: Noblesse oblige! – Adelskap forplikter.
Fritt Ord er organisert som en stiftelse og har en kapital på 4 milliarder kroner! Vi snakker om en gigant. Fritt Ord har muskler som ingen andre sammenliknbare institusjoner har. Ifølge regnskapet utbetaler de en lederlønn på 1,7 millioner kroner. Leder Knut Olav Åmås tilhører altså lønnsadelen i Norge. Han tjener litt mindre enn statsministeren.
Og som politisk forvalter av denne kapitalen har han enorm makt innen norsk kultur og samfunnsliv.
Hvordan Åmås bruker denne makta er et spørsmål som angår oss alle.
I diskusjonen om de temaene som steigan.no tar opp har han ikke bare lagt en tommelfinger på vektskåla for å få den til å vippe i den retninga han vil, slik en sleip basarkjøpmann kunne gjøre, han har satt seg på den.
Maktmisbruk
I det siste har Fritt Ord vært i søkelyset for å ha brukt makt på en helt spesiell måte for å styre og påvirk ordskiftet i Norge i en spesiell retning.
Fritt Ord skriver:
– Lager ny medieplattform på venstresiden. Tre millioner i støtte til journalistikk
Fritt Ord har i oktober tildelt journalistikk-midler til Manifest Media for å bygge en «digital medieplattform til venstre for midten i norsk politikk» og motvirke blogger som Steigan.no.
I tillegg til å bevilge store penger til å lede svake sjeler bort fra steigan.no, har også Fritt Ord lagd et skrivekurs der en av oppgavene å motvirke steigan.no.
Under noe de kaller «Den store konspirasjonsdagen» har institusjonen Fritt ord lagd et undervisningsopplegg som må være uten sidestykke i norsk skolevesens historie, i hvert fall hvis vi ser bort fra okkupasjonstida.
Undervisningsopplegget er presentert som Fritt ord konkurransen.
En person ved navn Anders A. Fitje har skrevet et undervisningsopplegg med tittelen Konspirasjonar i skulegården uten at det framgår hvem denne Fitje er eller hva slags kompetanse han innehar.
Der har man satt av en egen bolk til steigan.no, nemlig:
Opplegg 4: Om steigan.no, om tillit, og om kjelder
Ein tenkjer gjerne på ytre høgre som staden for konspirasjonsteoriar, men Noreg har sitt eige miljø som spring ut frå aller ytste venstre: miljøet rundt nettstaden steigan.no. Nettstaden har fått ord på seg å vere den norske sentralen for russisk krigspropaganda, og for spreiing av teorien om at Ukraina har ei stor gruppering av nynazistar som Putin no har tatt på seg å bli kvitt. Steigan.no har også knytt til seg skribentar som har ytra seg sterkt kritisk til vaksiner generelt og covid-vaksineringa særskilt. Opplegget nedanfor handlar mykje om å lese kjelder, både sikre og usikre.
Begge disse tiltakene er direkte rettet mot oss og mot vår bruk av det frie ordet, så på et vis er vi inhabile. Men det må likevel være tillatt å hevde at dette er maktmisbruk fra Fritt Ords side.
Og hvis vi fjerner fokuset fra oss og overfører det til et generelt nivå, må vi si at det er et angrep på de prinsippene som Ytringsfrihetskommisjonen la til grunn i sin rapport:
Ytringsfriheten er nødvendig for menneskets søken etter de beste svarene. Framsatte påstander kan kun korrigeres i møte med andre argumenter og perspektiver.
Dette er kjernen i det såkalte sannhetsprinsippet. Begrepet er lett villedende: Det er ikke sannheten som sådan, men menneskets søken etter sannhet som ytringsfriheten skal beskytte. Ikke alle sannheter er evige. Nettopp derfor trengs det ytringsfrihet for å sikre at nye erkjennelser og ny viten kommer ut og fram.
Filosofen John Stuart Mill framførte det som trolig er det mest kjente forsvaret for sannhetsprinsippet i sitt verk Om friheten fra 1859. Mill argumenterer for at ytringsfrihet bidrar til sannhetssøken på tre måter. For det første maner Mill til intellektuell ydmykhet; selv om vi er temmelig sikre på at vi har rett i en sak, så kan vi faktisk ta feil. Derfor er det viktig at vi ikke forbyr våre
meningsmotstandere å ytre det som muligens er sant. For det andre kan en ytring som i det store og hele er langt fra sannheten, inneholde det Mill kaller «en del av sannheten». Denne delen bør vi ikke risikere å gå glipp av. For det tredje kan ytringer som ikke er sanne, ha en såkalt anti-dogmatisk funksjon: Når vi blir utfordret på det vi tror på og holder for sant, unngår vi å få en intellektuell sløv tilnærming til det vi diskuterer, selv om vi har rett. (Rapporten side 37)
Shabana Rehmans debattråd
Shabana Rehman var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Hennes debattråd er tatt inn i kommisjonens rapport, og vi gjengir dem her:
• Offentligheten tilhører oss alle. Din stemme, uansett bakgrunn, posisjon eller utgangspunkt, er en del av vårt demokrati.
• Tid og trening gjør deg mer herdet mot kritikk og angrep. Tålmodighet og blikket framover kan hjelpe deg med å heve deg
over midlertidige misforståelser.
• Du kan bli lei deg og såret når du blir kritisert. Det er ikke feil, det er naturlig – du er et menneske. Det er ikke forbudt å føle seg
krenket. Men det er ingen unnskyldning for å sensurere andre eller deg selv.
• Noen har liten respekt og mangler bevissthet for at deres ord kan skade.
• Du trenger ikke lese alt alle mener om deg. Vær raus med egenomsorg.
• Noen bruker internett som sin personlige søppelkasse. Det har ingenting med deg å gjøre.
• Det kan bli for mye av det, særlig hvis du er ung. Det kan gjøre noe med selvbildet ditt. Hold på det som er deg, og dem du vet vil deg vel. Det er lov å ta pauser.
• Ikke påfør deg mer lidelse enn nødvendig. Det er du som blir syk hvis du overdriver, ikke de som angriper deg.
• Søk hjelp blant venner, kolleger eller andre som kan bistå, men unngå dem som forteller deg at du er et offer. Å identifisere seg som et offer på heltid gir deg ingenting.
• Sett grenser, og disse bør være de samme digitalt som i den virkelige verden.
• Noen debatter tar tid. Noen er forutseende, andre frykter endringer. Vis raushet. Frihet, åpenhet og folkeopplysning finner alltid vei.
Det må være lov å si at Shabana Rehman hadde forstått hva ytringsfrihet er vesentlig bedre enn hva Knut Olav Åmås og hans folk har. Det er ikke raushet, respekt for andres meninger og åpenhet for at dem du er uenig med, kan ha rett som faller en inn når man leser de nevnte dokumentene fra Fritt Ord.
Vi klarer oss fint – det er verre med Norge
Det er ikke det at vi er ute etter å mele vår syke mor. Vi er ikke redde for sensurtroll, de sprekker i sola. Nå ser vi jo hvordan #Twittergate avslører hvordan CIA og andre etterretningstjenester har styrt og sensurert de sosiale mediene i en rekke kontroversielle saker, slik kanskje Åmås skulle ønske seg.
Les: #TwitterFiles del 10: Twitters sensur av koronadebatten
Når Atlantic Council, Forsvarets forskningsinstitutt, Faktisk.no og Fritt Ord blinker oss ut som noen som sakl tas, ikke gjennom argumenter, men gjennom sensur og utestengning, våkner jaktinstinktet vårt. Vi må ha trått på noen svært såre tær, og truffet på noen steder det gjør veldig vondt.
Vi lar oss ikke kue, true eller bringe ut av fatning.
Det er verre med Norge og det norske debattklimaet. Husk bare på det hatet Charter-Svein ble utsatt for da han brente noen masker. (Og han hadde forresten rett – maskene hadde ingen hensikt, slik forskning har vist.) Og typisk nok var det Shabane Rehman og ikke Knut Olav Åmås som tok ham i forsvar.
Som redaktør av steigan.no utfordrer jeg hermed Knut Olav Åmås til å møte meg på et offentlig møte om dette.
Hansken er kastet!
https://steigan.no/2021/04/shabana-rehman-forakten-mot-charter-svein-og-det-folkelige/
Susanne Heart brakte trollene frem i dagslyset – del 1
Av Foreningen lov og helse - 16. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/susanne-heart-brakte-trollene-frem-i-dagslyset-del-1/
Av Terje, Foreningen Lov og Helse,
14. desember 2022 fremmet Susanne Heart en såkalt interpellasjon (oppfordring/forslag) i Rogaland Fylkesting som bør bli en «case studie» om norsk politikk. Som indikert i overskriften til denne artikkelen kan man også godt si at Hearts modige innspill på en utrolig måte brakte trollene frem i dagslyset!
For ordens skyld skal jeg påpeke at «trollene» i denne sammenheng ikke referer til personer, men til fenomener. Disse “trollene” som mange nok har skimtet konturene av der de har lusket i skyggene i mange år, har kommet mer og mer til syne spesielt ila pandemien. Etter hennes innlegg i Rogaland Fylkesting står de imidlertid nå i full flombelysning! Trollene er det bunnivået norsk politikk og demokrati befinner seg på per dags dato, det nivået av hersketeknikker, nivå av sensur, mangel på saklig politisk debatt, eller overhodet politisk debatt om viktige spørsmål, og den mangel på moralsk kompass og ansvarlighet som nå tydelig råder i norsk offentlighet og i norsk politikk.
I tillegg ser man de tydelige tegnene på “kult- eller sektlignende” tendenser i motinnleggene, som vi skal se på i del 2. Det at et felt som Covid-vaksinering ikke vurderes helt kjølig, vitenskapelig og saklig, og ikke minst ansvarlig, men til dels blir en kultlignende bevegelse kan jo få katastrofale konsekvenser.
Fagfolk advarer – og konturene av politisk debatt
Før vi ser på Susanne Hearts innlegg, kan vi for ordens skyld vise at nå som vaksineringens presumtivt skadelige konsekvenser blir mer og mer synlige og illevarslende, har det mange steder i den vestlige verden nå begynt å fremkomme kritiske blikk også i sfærer som inntil nylig var rensket for slik informasjon eller slik debatt. Tematikken, og advarsler, har blitt brakt frem i parlamentet i for eks. Australia og Storbritannia, samt at sterke fagfolk i Japan har tatt bladet fra munnen.
Tidligere har vi i Lov og Helse omtalt 5 fagfolk fra Tyskland, som stilte spørsmål ved vaksinens sikkerhet, og spesielt angående bruken av lipid-nanopartiklene i vaksinen. Saken ble omtalt i tysk media, og vi i Lov og Helse omtalte saken her.
Kreft-problematikken ser ut til å øke i omfang. Her omtalt i media i UK:
Relatert til dette advarte den britiske onkologen Dr. Angus Dalgleish i et åpent brev til British Medical Journal kraftig mot vaksinen, hvor han blant annet skrev:
The link with clots, myocarditis, heart attacks and strokes is now well accepted, as is the link with myelitis and neuropathy. (We predicted these side effects in our June 2020 QRBD article Sorensen et al. 2020, as the blast analysis revealed 79% homologies to human epitopes, especially PF4 and myelin.)
However, there is now another reason to halt all vaccine programmes. As a practising oncologist I am seeing people with stable disease rapidly progress after being forced to have a booster, usually so they can travel.
Det er mange flere eksempler enn ovennevnte. Når sterke fagfolk advarer, er det jo logisk (og viktig) at det blir diskutert, undersøkt og debattert åpent og redelig. Hva status er for Norge og norsk politikk skal vi se på i denne artikkelen i to deler. De aller mest optimistiske blant oss hadde et ørlite (og her legges det vekt på at det var lite) håp om at siden det nå i årsskiftet til 2023 har kommet frem såpass mye skandaler knyttet til vaksine-prosjektet, både avslørt informasjon samt mange og sterke indikasjoner, at det trekkes i nødbremsen og oppryddingen/oppvasken starter. Eller formulert på en annen måte – at norske politikere rett og slett ikke turte annet enn å begynne å opptre med i hvert fall et skinn av ansvarlighet.
Men etter seansen i Rogaland Fylkesting å dømme er nok denne innstillingen for optimistisk.
https://steigan.no/2022/12/vaksinesikkerhet-stortinget-ma-ta-ansvar/
Interpellasjonen til Heart
La oss nå se på innlegget til Heart. Du kan se hele innlegget hennes på hennes egen nettside, men vi kommer i denne artikkelen bare til å liste opp en del av hennes nøkkelpunkter og budskap. Våre kortfattede kommentarer kommer under hvert punkt:
Min interpellasjon til fylkestinget i dag handler om vaksinesikkerhet og hvorfor jeg mener at Stortinget nå må ta et mye større ansvar for befolknings sikkerhet.
Kommentar: et fullstendig legitimt budskap, i og med at vaksinens skadevirkninger blir mer og mer omfattende og i flere tilfeller også mer og mer tydelige.
Jeg har mottatt flere historier fra folk som har blitt vaksineskadde.
Kommentar: enda de helt sikkert er underrapportert vrimler det nå av slike historier, enten man undersøker i sin egen bekjentskapskrets, leser såkalte alternative medier som Hemali og deres film hvor flere personer forteller sine vonde opplevelser etter vaksinering, eller man leser hovedstrømsmediene som TV2 her og her og her og her, eller VG her, eller NRK her og her, eller Aftenposten her og her. Og det er mange flere.
Mange tør ikke være åpne om historiene sine.
Kommentar: et fenomen som trolig er svært utbredt, både fordi man hos legen sin ofte blir møtt med sterk fornektelse og ikke blir tatt på alvor, eller fordi folk har hatt så stor tro på og håp i vaksinen, og sågar investert en del av sin prestisje i dette, at det er vondt å innrømme åpent at man har blitt lurt.
Folket ble fortalt at vaksinene skulle hindre smitte. Det gjorde de ikke.
Kommentar: et faktum som nå er veldig tydelig for (nesten) alle, og som også de såkalte fagpersonene til slutt nå innrømmer, selv om noen få fortsatt, som Aavitsland i FHI, som tviholder på at vaksinen hindrer smitte. Det har etter hvert til og med blitt innrømmet av selve Pfizer at de aldri testet vaksinen mot smittehindring, altså var også denne delen av det vi ble fortalt i starten av pandemien om vaksinen løgn. I tillegg har for eks CDC-sjef Rochelle Walensky innrømmet at vaksinen ikke virker mot smitte (selv om hun panegyrisk naturligvis presiserer hvor bra den virker mot sykdom og død).
Folket ble fortalt at vaksinene skulle hindre sykdom og død. Det gjorde de ikke
Kommentar: dette med at den hindrer sykdom og død må være pandemiens mest seiglivede illusjon, og ser ut til å være de vaksinereligiøses siste halmstrå. Hvor enn du titter ser man alt annet enn tegn på at vaksinen reduserer sykdom og hindrer død – det er faktisk fullstendig tvert om – det ser ut som vaksinen faktisk fremmer sykdom og død. Men det er jo dette som bør og må undersøkes skikkelig, som igjen er hele hovedpoenget i Susanne Hearts innlegg.
Vi står igjen med en mengde alvorlige bivirkninger.
Kommentar: dette er nå et ubestridelig faktum, som blant annet vi i Foreningen Lov og Helse viste her, men som du kan finne hos en mengde andre kilder, blant annet hos selve Legemiddelverket.
Samtidig rapporteres det om høy og uforklarlige overdødelighet i hele Europa, også i Norge etter at vaksineringen startet.
Kommentar: igjen et ubestridelig faktum, og et svært illevarslende sådan. Det er trolig flere årsaker til økt overdødelighet, og det kan være en svært kompleks sak å finne nøyaktig ut av. Uansett er en markant overdødelighet over hele verden som startet i umiddelbar tid etter vaksine-utrullingen (fra da “vanlige” folk ble vaksinert) kombinert med en beviselig og historisk høy bivirkningsrate (som trolig er kraftig underrapportert), burde være mer enn nok til å trekke i nødbremsen for lenge siden!
For 3 måneder siden publiserte en av Storbritannias mest eminente og pålitelige kardiologer, en mann med internasjonal anerkjennelse, Dr Aseem Malhotra, en fagfellevurdert studie som konkluderte med full stopp for covid-vaksinering for alle.
Kommentar: Malhotra er en svært anerkjent fagperson i UK – en fagperson som innledningsvis var klart positiv til vaksineringen, og selv vaksinerte seg, før han begynte å få øye på hva vitenskapen og tallene faktisk indikerte eller viste – dermed har han snudd helt om! Katalysator for snuoperasjonen var at hans far døde, trolig av vaksinen, slik at Malhotra begynte å undersøke.
Nå viser studier at spikeproteinet er funnet i store deler av kroppen etter vaksinering, selv om det ble fortalt at det ville holde seg i armen.
Kommentar: igjen et faktum – vi ble fortalt at immunresponsen skulle finne sted i stikkstedet, men dette har for lengst vist seg å være feil.
mRNA-teknologien fremmes som det store paradigmeskiftet innen medisin. Medisinen skal bli digital. Et stort marked har åpnet seg. Det er store forventninger til inntjening for både legemiddelindustrien men også for teknologigigantene når man etterhvert kan ta i bruk digitale koder for absolutt alt man skulle trenge hjelp med. Da kan man tilby den samme vaksinen men med ulik mRNA-koding.
Kommentar: denne bruken av begrepet “digital” er kanskje ikke helt treffende, eller for vid, noe vi kommer tilbake til litt lenger ned. Det kan også diskuteres om mRNA-teknologi er et paradigmeskifte eller “bare” et kvantesprang innenfor samme paradigme. Uansett, det andre Heart påpeker stiller vi oss helt klart bak, det ligger naturligvis store inntjeningsmuligheter her, og det med digitalisering av helsefeltet samt penetreringen fra teknologi-gigantene inn i denne sfæren er ikke mye å lure på.
Listen over bivirkninger fra Pfizer er de samme diagnosene vi ser vokse kraftig i befolkningen global.
Kommentar: dette er i det store og hele riktig, og i tillegg har vi sett at etter vaksineringen ble igangsatt har symptomene for og bivirkningene av Covid-sykdommen blir utvidet mer og mer, slik at Covid-sykdom nærmest har «konsumert» det som egentlig kan være vaksinebivirkninger. Slik fremstår Covid-sykdommen trolig kunstig alvorlig, og omfanget av vaksine-bivirkningene dertil kunstig lite.
Legemiddelselskapene sitt oppdrag for sine eiere er selvfølgelig profitt.
Kommentar: den som ikke forstår eller er klar over dette enkle og helt ubestridelige faktum lever i en fantasi-verden. Eller er betalt av den nevnte milliard-profitten som legemiddelselskapene håver inn.
Er det ok at det er vaksineprodusentene selv som foretar studiene? Bør bukken passe havresekken?
Kommentar: dette er en fullstendig legitim og viktig problemstilling; at dette er allment akseptert er smått utrolig. Galskapen i dette blir tydelig illustrert hvis du for eks. ser for deg at man i norsk skolesystem skal la elevene få sette karakter på sin egen eksamensbesvarelse.
Er systemet vårt laget for profitt istedenfor helse?
Kommentar: igjen helt legitimt og du kan stille deg selv følgende spørsmål: er de store legemiddelselskapene, som (dessverre) har enorm innflytelse over helsepolitikk, tjent med at du er frisk eller syk?
En dom i USA har dømt Pfizer til å frigi de hemmelige studiene som ikke ble publisert. Disse viser at Pfizer visste hvor farlige vaksinene var men holdt det hemmelig.
Kommentar: den saken Heart nevnte her burde vært en tilstrekkelig stor skandale til at alle sa stopp, men dette har mediene i Norge så vidt jeg kan se ikke nevnt med ett ord, og dermed vet heller nesten ingen om denne hendelsen.
I en høring i EU-parlamentet vitnet Janine Small fra Pfizer og innrømmer at de ikke visste om vaksinen hindret smitte da utrullingen begynte. Likevel var det dette argumentet som ble brukt av nesten alle verdens myndigheter til å få befolkningen til å ta vaksinen.
Kommentar: dette stemmer, og altså var budskapet vi alle ble servert i begynnelsen av pandemien om at vaksinen ville stoppe smitte og gjøre slutt på pandemien en illusjon/bløff/løgn. Argumentet ble brukt rått og kynisk for å få alle til å vaksinere seg, mens når det ble helt tydelig for alle og enhver at dette ikke stemte svant dette argumentet nærmest ubemerket hen.
De som sitter igjen med gevinsten er vaksineprodusentene.
Kommentar: igjen et ubestridelig faktum – at produsentene har tjent astronomiske pengesummer på dette.
Nå har vi ekte data å jobbe med. De må kobles sammen slik at vi ser et større bilde. Det er det britiske Dr Aseem Malhotra har gjort i sin studie som viser hvor mye farligere mRNA-vaksiner er enn tradisjonelle vaksiner.
Kommentar: helt korrekt – når vi nå ser de reelle konsekvensene, og ikke modelleringer, eller vaksineprodusentenes egen hvitvasking av sitt eget produkt, blir bildet som sagt alarmerende. Akkurat hvor sterk Malhotras studie er kan vi ikke uttale oss om, for den har vi ikke gjennomgått grundig nok. Men den er fagfellevurdert, og han er en fagperson, meget anerkjent sådan.
Det er lett å tro at alle forskere er enig når de som uenig blir kneblet i den offentlige debatten.
Kommentar: igjen et fullstendig faktum, hvor fagpersoner med motstemmer ikke får slippe til, eller blir sensurert bort. Sistnevnte ble faktisk illustrert på avsindig vis ved at Youtube slettet den ene filmen av debatten som utspilte seg i Rogaland Fylkesting, den med engelsk teksting, og skrev at det var brudd på Youtubes retningslinjer. Ta en liten stopp her og tenk litt over dette; en debatt om vaksinesikkerhet er altså brudd på Youtubes retningslinjer, og de griper inn i og sletter et klipp fra en politisk scene i Norge.
Tusenvis av leger og forskere verden over har vært bekymret for den eksperimentelle vaksinestrategien. De ble raskt diskreditert, fjernet eller utstøtt fra sosiale plattformer og mediebildet.
Kommentar: helt korrekt – hovedstrømsmediene har ikke latt dem slippe til, og «Big Tech» har sensurert dem vekk.
Det oppsto en ny religion. Og den fikk et globalt fotfestet i rekordfart.
Kommentar: dette er Hearts subjektive mening, men det er ikke vanskelig å se gode argumenter for dette synet. Det utrolige er at vi i denne saken og lenger ned i artikkel skal se nettopp tegn på den formen for religiøsitet som Heart nevner. Det bør nevnes at religion i denne sammenheng (fra min side) menes som en form for spesifikk karikert religiøsitet, og religiøs karikert oppførsel og uttalelser, og ikke ment som en nedvurdering av religion og religiøsitet per se.
Og siden det vi får servert i nyhetene i sterk grad former vårt bilde av verden ble folk omvendt, gruppe for gruppe, hvis ikke helt frivillig, så via lokking, mobbing eller til og med trusler om å miste både jobb, inntekt og rett til helsehjelp ved sykdom og nød. Du skal ikke ha andre guder enn meg, het det. Hvis ikke er du uren. Du blir utstøtt. Du er farlig. Du er ond. Du bør sperres inne. Du bør ikke en gang få lov til å bevege deg ute i samfunnet med oss andre.
Kommentar: dette har skjedd i stort omfang både i Norge og resten av verden. Vi i Lov og Helse har dokumentert noen få av de svært mange slike sakene, for eks her og her. Men det har vært enormt mange flere.
Det vitenskaps-tekniske
I innlegget sitt har Susanne Heart også et element som dreier seg om det tekniske, eller det vitenskapelige (vitenskaps-tekniske), som hun mener er relevant. Selv om hun leverer et særdeles relevant innlegg også i dette henseendet, og trolig har mer kunnskap om dette enn de aller fleste politikere i Norge, var det også noen unøyaktigheter og småfeil i denne delen av innlegget hennes. Siden vi gjennom to artikler skal dissekere både hennes og de andres innlegg er det rett og rimelig å også påvise dette, selv om denne delen på ingen måte er det viktige i hennes innlegg.
Menneskekroppen er utviklet over millioner av år og våre menneske-celler er laget for å være proteinfabrikker for menneskelige proteiner. Dette skjer gjennom instrukser fra kroppens eget mRNA som er oppskriften som DNA’et trenger for å vite hvilket protein cellen skal lage.
Kommentar: det første er riktig, men i siste setning er det noe som må påpekes. I følge standard cellebiologi er det DNA som gir instrukser hvilket protein cellen skal lage. DNA blir transkribert til mRNA, som så blir translatert til protein. Men i dag vet vi at det ikke er så enkelt: systemet fungerer sirkulært, dvs. miljøsignaler gir instrukser til proteiner, som så gir signaler til mRNA. mRNA kan også endre informasjonen kodet i DNA (se Rudolf Jänisch et al. og Pomerantz et al. eller omtalt her). Siden 80-tallet har et nytt felt, kalt epi-genetikk, studert hvordan miljø-og livsfaktorer har innflytelse på proteiner, mRNA og til og med på DNA. .
mRNA- og DNA-vaksiner er en ny teknologi innen medisinen. Den baserer seg på at man sprøyter inn i kroppen et syntetisk mRNA, altså ikke-mennesklig, med en sekvens digitale koder.
Kommentar: det er korrekt at teknologien er ganske ung. Og spesielt ifm. vaksiner; der vil det være berettiget og si at den er ny, til og med eksperimentell. Beskrivelsen “digitale koder” er nok ikke helt treffende etter vår oppfatning, bedre vil kanskje være å si at det er syntetiske nukleotider.
For at cellene våre ikke skal støte fra seg det fremmede mRNA’et må det kamufleres inn i en liten fettperle som kalles nanolipid. Denne fettperlen blir akseptert av cellens forsvarssystem.
Kommentar: Denne “fettperlen” unngår ikke helt kroppens forsvarssystemer, det settes i gang mange prosesser likevel, men det er korrekt at den kunstige nukleotiden (mRNA’et) blir gjemt inne i en fettkapsel (nanolipid-partikler) og ender med å gå inn i cellene.
Nå viser studier at spikeproteinet er funnet i store deler av kroppen etter vaksinering, selv om det ble fortalt at det ville holde seg i armen.
Kommentar: dette er korrekt, spikeproteinet etter vaksinering har blitt funnet i mange forskjellige typer vev mange forskjellige steder i kroppen. Dette er ett av flere punkter hvor vi helt klart og beviselig har blitt løyet til.
Men hvordan reagerer en menneskekropp skapt over millioner av år med sitt hårfine system når en Trojansk hest plutselig kommer seg inn i cellekjernen og overstyrer cellens egen proteinproduksjon? Har noen tenkt på det? Kan det være at kroppens fine system blir satt ut av balanse og forårsake ulike problemer.
Kommentar: den “trojanske hesten”, altså “fettperlen” med kodingen går ikke inn i cellekjernen. mRNA’et går inn i cytoplasmaen og ribosomene ligger utenfor cellekjernen. Men om syntetisk mRNA bygges inn i DNA via revers-transkriptase i menneskelige celler vet vi enda ikke. Det kan ikke utelukkes etter Aldèn-studien og Jaenisch sine resultater.
Konspirasjonsteorier
For å foregripe del 2 en tanke, la oss snakke kort om konspirasjonsteorier. Man kan krangle om en nøyaktig definisjon av ordet konspirasjonsteori. Men at det må inneholde de to bestanddelene konspirasjon og teori er jo selvsagt – altså at to eller flere personer konspirerer/samarbeider om et eller annet mål, og at dette målet (og samarbeidet om dette målet) ikke er åpent uttalt. Men når kan den defineres om utelukkende en teori? Det må vel være hvis det er null bevis for, eller bare indikasjoner på at en slik konspirasjon foregår. Men på et gitt tidspunkt går altså en konspirasjonsteori over i å være en avsløring, eller faktisk hendelse, og det er når det ikke lenger bare er en del indikasjoner på at en konspirasjon foregår, men hvor indikasjonene blir overveldende mange, eller det til og med blir mer eller mindre bevist.
Og for ordens skyld må jeg påpeke en selvfølgelighet, en selvfølgelighet som utrolig nok er nødvendig å påpeke I Norge i dag. Å hevde at en studie er svak, at en vaksine ikke virker, at en vaksine er skadelig, at en vaksine eller medisin ikke hindrer smitte, at du har et punktert bakdekk på bilden din – ingenting av dette er konspirasjonsteori. Selv om alt dette skulle være feilaktige påstander er det fortsatt ikke konspirasjonsteori. Kritikk av en tallmessig, statistisk eller forskningsmessig påstand, eller påstand om at de andres tall eller forskning er svak eller feilaktig, er ingen konspirasjonsteori. Vitenskap og forskning, svak eller god, er ikke konspirasjonsteori. Å hevde at 2-2=5 er ingen konspirasjonsteori, det er feilaktig matematikk. Dette barnehagenivået av selvfølgeligheter må faktisk påpekes i dag, fordi dette ordet er programmert og hjernevasket inn i nesten enhver nordmenns adferd; et ord som slik det benyttes i dag er totalt meningsløst intellektuelt sett, samt fungerer utelukkende som en hersketeknikk for personer som enten ikke har noe kunnskap eller saklige argumenter, eller for dem som ønsker å tildekke sannheten.
Kort fortalt kan vi godt si at bruken av ordet konspirasjonsteori er i særklasse det mest effektive verktøyet i dag for å tildekke sannheten.
Tilbake til Susanne Hearts innlegg – det kan grovt sett deles inn i to kategorier:
Omtrent 80 % av innlegget hennes er det som må kategoriseres som ubestridelige fakta (som at vaksinen ikke hindrer smitte, at vaksinen har et omfang av bivirkninger vi knapt/aldri har sett maken til, eller at overdødeligheten øker dramatisk etter vaksinerings-utrullingen startet),
ubestridelige observasjoner (som for eks. at hun har blitt kontaktet av mange som har fått alvorlige bivirkninger og er fortvilet osv).
Hvor ser du så konspirasjonsteorier? Det er ikke en eneste konspirasjonsteori her, nemlig fordi følgende ting:
at Legemiddelselskapene sitt oppdrag for sine eiere selvfølgelig er profitt er ingen teori, det er et faktum vi vet. At de i tillegg skulle ha et ønske om et bedre verden og redde menneskeheten er også mulig, men dette er mer spekulasjon enn det første, for det første er nemlig sikkert.
at bukken passer havresekken. Dette er heller ingen teori, det er utrolig nok et faktum at legemiddelselskapene selv har studert (eller «studert» viste det seg) sitt eget produkt slik at det viste fantastiske resultater, med 95 % effektivitet og full fanfare, slik at det ble godkjent.
at systemet vårt er laget for profitt istedenfor helse? «Systemet» leses av oss i denne sammenheng som hovedsakelig systemet som har vært i sving ifm. vaksinasjon i pandemien, og det er ikke noe sted i dette man ser spor av et reelt helse-perspektiv, derimot er den enorme profitten og interessene knyttet til det skrikende åpenbare, så igjen snakker vi mer om faktum enn teori.
at et stort antall leger og forskere verden over som har vært bekymret for vaksine-strategien har blitt diskreditert eller sensurert. Dette er 100 % faktum, og ingen teori. Og nå helt avdekket og avslørt også.
at en dom i USA har dømt Pfizer til å frigi de hemmelige studiene som ikke ble publisert. Disse viser at Pfizer visste hvor farlige vaksinene var men holdt det hemmelig. Her referer Heart igjen til en faktisk hendelse, og ingen teori.
Hvis man dermed møter dette innlegget med å uttale at “nå har konspirasjonsteorier inntatt fylkestinget”, (se del 2) så er man enten gal, eller man mangler totalt intellektuelle evner eller kunnskap, eller man har et moralsk kompass fullstendig ute av drift. Eller en kombinasjon av disse.
Kort oppsummert angående Hearts innlegg: det er sjelden det har vært et viktigere innlegg på en politisk plattform i Norge enn det Heart kom med 14. desember. Og det kan godt hende hun blir omtalt for dette i fremtidens historiebøker, for hun er enestående i å tørre å gjøre dette på den tilsynelatende svært råtne politiske scenen i Norge. ‘
I del 2 skal vi se hva hun ble møtt med i motinnleggene i Rogaland Fylkesting, og dermed noe av begrunnelsen for at jeg bruker såpass sterke ord som “den råtne politiske scenen” i Norge.
Denne artikkelen ble publisert ført her: