Nyhetsbrev steigan.no 16.01.2022
Dagens artikler:
Støre viderefører smittevernstaten til Erna Solberg
Rop fra frustrert SP-mann
Partnerskapet mellom Iran og Kina er allerede i gang
Presidenten i Sveits: – WHO har gitt oss beskjed om å telle alle som dør med covid som koronadødsfall
Moskva og Teheran vil vurdere muligheten for å opprette en militærallianse
Panoptikon: Hvordan hovedstrømsakademia normaliserte massefengsling
Støre viderefører smittevernstaten til Erna Solberg
Av Pål Steigan - 16. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/store-videreforer-smittevernstaten-til-erna-solberg/
Regjeringen letter på smitteverntiltakene, men frislipp blir det ikke. Smittebølgen er ikke mulig å stoppe og regjeringen beholder derfor flere tiltak for å dempe smittetoppen og unngå at helsevesenet kneler, skriver E24.
Dette viser at Støre fortsetter å drive Norge som en Smittevernstat. Regjeringa Støre bruker «pandemien» til fortsatt å sette rettsstatens prinsipper til side. Heller ikke under Støre er Norge et land med møte-, forsamlings- og demonstrasjonsfrihet. Rettigheter vi er garantert av Grunnloven og Menneskerettighetserklæringen er suspendert og blir delt ut i små porsjoner, hvis myndighetene synes at de vil drive litt uregelmessig forsterkning med oss.
Det er så hyklersk som det kan bli at en mann som har stått 100% bak nedlegging av sjukehus og sjukehussenger i Norge gjennom 20-30 år nå viser til «kapasiteten» for å begrunne fortsatt unntakstilsnad. Koronatiltakene koster milliarder, men hvor mye har Solberg og Støre brukt for å ruste opp sjukehusene?
Roper ulv
Støre sa i sin pressekonferanse:
«Vi må fortsatt leve med strenge restriksjoner etter at regjeringen på en pressekonferanse torsdag kveld annonserte skjenkestopp etter klokken 23, anbefaler grønt nivå på videregående skoler, fortsatt hjemmekontor – og store endringer i karantenereglene.
– Selv om vi nå åpner noe opp, må vi fremdeles ta hensyn til at vi lever i en pandemi med et svært alvorlig virus, sier statsminister Jonas Gahr Støre og legger til at tiltakene har virket, og at man har klart å holde trykket akseptabelt på helsetjenesten.»
Verken denne eller den foregående regjeringa har lagt fram noe som helst vitenskapelig grunnlag for at skolestengninger og lockdown har noen som helst betydning for å bekjempe et virus. Og de har heller aldri lagt fram noen konsekvensanalyse – hva er virkningene av tiltakene? hva sier en kost-nytte-vurdering? hva er de langsiktige virkningene av å herje med samfunnet som de gjør?
Data fra Sør-Afrika og andre land viser at omikron-varianten stort sett ikke gir alvorlig sjukdom og heller ikke mange innleggelser på sjukehus. De rapportene som kommer om symptomene likner mistenkelig på en vanlig sterk forkjølelse. Og for dette skal man ødelegge ungdommens oppvekstvilkår, utdanninga, arbeidsplasser og økonomi?
Fullmakt til ekspropriering
Den profesjonelle fryktgeneratoren i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, drar den enda lenger denne gangen. Han sier at det kan bli aktuelt å ta i bruk helseberedskapsloven:
Som følge av det potensielt skyhøye sykefraværet mener direktoratet at det i verste fall kan bli nødvendig å ta i bruk helseberedskapsloven, og anbefaler regjeringen å være forberedt på dette.
Loven gir blant annet hjemmel for rekvisisjon av eiendom og rettigheter, tjenesteplikt og beordring av helsepersonell til å bli i tjenesten utover ordinær arbeidstid, og fullmakter til å omdisponere ressurser og oppgaver.
– Vi jobber med det nå, fordi vi i en prekærsituasjon kan få så stor mangel på personell og andre ressurser, at vi må prioritere hardere. Det er en situasjon vi ikke ønsker å komme i, men vi må være forberedt på at vi kan komme dit hvis smitteutviklingen fortsetter i samme tempo neste uke, sier Nakstad.
Rekvisisjon av eiendom og rettigheter, tjenesteplikt og beordring av helsepersonell for å bekjempe en forkjølelse? Kan ikke noen fortelle keiseren at han er naken?
Rett under sitatene fra Nakstad viser NRK at det er 228 innlagte på norske sjukehus. 228 innlagte! Det er ingenting. Det er mindre enn normalt i en influensasesong og det er tall som burde kunne takles i en moderne velferdsstat uten at noen så mye som blunket. Hvis dette er et problem, så handler det ikke om et virs. Da handler det om et helsevesen som er ødelagt av de samme byråkratene og politikerne som nå kjører norsk økonomi og samfunnsliv i grøfta.
På samme side viser NRK at det er 1381 «døde med korona». Dette tallet samler opp alt fra nesten tre hele influensasesonger, og man er altså likevel ikke kommet opp i tallet for influensasesongen 2017–18.
Rop fra frustrert SP-mann
Av skribent - 16. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/rop-fra-frustrert-sp-mann/
Senterpartiet må svelge politiske kameler for å tekkes Jonas Gahr Støres regjering, hevder kronikkforfatter Per Gunnar Stensvaag, mens samarbeidspartner Arbeiderpartiet i realiteten viderefører Solberg-regjeringens høyrepolitikk.
Av Per Gunnar Stensvaag, publisert 13.01.2022 av Argument Agder.
Etter 8 år med blått styre hadde man store forventninger da det i høst endelig ble regjeringsskifte.
For meg som flyger var det en enorm nedtur at Hurdalserklæringa ikke redda Andøya som base for maritim overvåkning. I luftfarts-/militær-miljøet har jeg ennå tilgode å treffe en eneste kjeft som ikke ser galskapen i å flytte denne virksomheta bort fra den desidert beste og mest naturlige plassen å drive den fra. Hva som gjør at den «tidligere» Høyre-mannen Jonas nekter å kutte navlestrengen til Erna i denne saken, gnager fortsatt som et uforståelig spørsmål og åpent sår.
Når man vet hvor mye arbeid og prestisje SP la i Andøya-saken og dertil måtte svelge kameler som nedlegging av Ullevål sykehus, skulle man tro de fikk ordentlig gjennomslag på andre viktige felt. Så viser det seg i stedet at AP i sak etter sak heller vil videreføre den forrige regjeringas politikk.
Jonas sitt lag framstår like katolsk som Ernas i trua på markedskreftenes frie spill i energipolitikken, utenlandskabler, EU-tilpasning og det som verre er.
Galopperende strøm-galskap herjer landet vårt. Mens staten håver inn penger, får et hardt prøvet folk noe tilbake gjennom avbøtende tiltak. Gud forby å ta tyren ordentlig ved hornene ved bruk av lovverk og regjeringas fullmakter! Der står det jo at vannkraftressursene tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten samt at det er forbudt med ågerpriser.
Mest handlingslammet i saken virker paradoksalt nok energiministeren med fortid i RV/Rødt. I AP er det åpenbart viktigere å være haleheng til Høyre. Mens SP, SV og Rødt stemte i mot, støttet AP de borgerlige i tilslutningen til EUs energibyrå ACER. Jonas sitt lag framstår like katolsk som Ernas i trua på markedskreftenes frie spill i energipolitikken, utenlandskabler, EU-tilpasning og det som verre er.
SPs sterke vekst under Erna-styret skyldes i stor grad kamp mot rekken av sentraliserende reformer. Det mest tids- og energikrevende, kostbare og verste var kommunereformen, spekket som den var med tvilsomme gulrøtter og utilbørlig pisk. Noen lot seg lure, andre presse, og en del som sto i mot, ble slått sammen med ren skjær tvang. Region-varianten med minst like lite magemål og mening ble drevet gjennom i hui og hast uten ordentlige utredninger eller sedvanlige høringsrunder mot både innbyggernes og de lokal folkevalgtes vilje.
Den ovennevnte «Stairway to Heaven» kan da fort snu seg til en «Highway to Hell» for regjeringas juniorpartner.
Den 8. juni 2017 kledde H/FrP/V med knapt flertall i Stortinget norske fylker og kommuner i tvangstrøye. AP stemte da i mot, men hvor er de nå når muligheten er der for fjerning av det fæle plagget? Både sentralt, regionalt og lokalt stikker partiet kjepper i hjulene for reverseringene som SP ønsker. Den ovennevnte «Stairway to Heaven» kan da fort snu seg til en «Highway to Hell» for regjeringas juniorpartner.
Både i Hedmark og Oppland var AP og SP samstemte da fylkestingene sa rungende nei til «Innlandet», en konstruksjon over dobbelt så stor som utskjelte Viken og 20% større enn hele Danmark. I og med at hoveddalførene går nord/sør spiller heller ikke topografien på lag hva gjelder tverrforbindelser. Nettopp derfor ble grensa trukket slik den ble da de to ble delt i 1781.
Geografiske fakta såvel som eldre og nyere historie ser nå ut til å spille en underordnet rolle for APs fylkesordfører i Innlandet. Glideflukten var kort fra sammenslåings-motstand til sterk vrangvilje mot å få sitt rike redusert. Det er for øvrig ikke noe ukjent fenomen blant dem som havner på maktens tinde. Med APs strenge partidisiplin lyktes han også nesten med å hindre folket i å få si sin mening om saken.
Truet av eksklusjon brøt den hardbarka fjelloppsynsmannen Erik Winther med partiet sitt og sikret folkeavstemning, men vil folket bli hørt av den grunn? Med bange anelser om at det fortsatt er sterkt ønske om to separate fylker, garderer de seg i AP. Andre faktorer og uttalelser fra ansatte og NHO veier tungt, må vite. Hører man ikke et gufs fra andre sida av Atlanteren: «I will totally accept the result of the election – if I win».
Situasjonen lenger sør er ikke mindre absurd. To statsråder driver kiler inn i egen regjering og fylkesråd når de som styremedlemmer i Akershus AP går inn for å bevare Viken. Denne kraftige provokasjonen mot SP kom samtidig med at argumentet om økonomi er plukket i filler. Staten tar reverserings-regninga, og et inntektssystem skal på plass for fylkene slik at ingen av dem bør frykte alenegang. Kostnadsoverslagene for retur til det opprinnelige synes dessuten sterkt overdrevet, spesielt når det gjør nye administrasjonsbygg overflødig. Uansett er alt billigere enn å fortsette med alt for store, uoversiktlige, tungdrevne, dysfunksjonelle, konfliktskapende og ikke minst sterkt sentraliserende enheter.
AP-folka bekrefter at de i utgangspunktet var i mot alt dette, men å rette opp igjen feilgrepet vil de altså ikke ha noe av. Har de glemt at dette var et resultat av høyresidas tvangstanker, intet mindre enn grove overgrep, og er ikke overgrep noe man i en rettsstat sørger for å gjøre godt igjen? Overført til rettsvesenet, og for sarte sjeler presiserer jeg at dette ikke er en direkte sammenligning, men et bilde for å få fram alvoret: Dersom det skulle vise seg at en dødsdømt likevel er uskyldig, slipper han selvfølgelig straks ut av fengselet. Man sier ikke at; Jammen nå har vi jo brukt så mye tid og penger på rettssaken, galgen er bygget og bøddelen hyra inn, så da må vi jo nesten bare henge fyren.
Dette er like ille som om ei lita vever dame skulle nektes å gå fra gubben bare fordi han er en diger brande, at det ikke er nok at én vil ut av et ekteskap.
I henhold til Jonas og APs «demokrati»-modell er det fylkesting og kommunestyrer i de nye store enhetene, dvs. kjøttvekta, som bestemmer i skilsmisse-spørsmål. Overført til det internasjonale plan ville da f.eks. britene aldri ha kommet seg ut av EU i og med at parlamentet i Brussel ville beholde dem.
Dette er like ille som om ei lita vever dame skulle nektes å gå fra gubben bare fordi han er en diger brande, at det ikke er nok at én vil ut av et ekteskap. Offer for slik kommunal imperialisme er blant annet Søgne og Songdalen som havnet under et dominerende Kristiansand etter en prosess så hårreisende at det ble utgitt en bok om saken med tittelen «Nye Kristiansand – unnfanget ved voldtekt».
Byens AP-ordfører følger opp med ytterligere å demonstrere partiets holdninger med et kraftig angrep på de som ved underskriftsaksjon ønsker å gjenvinne sitt lokale sjølstyre. Slike initiativ fra sine nye undersåtter vil han ha seg frabedt og mener de er useriøse og ødeleggende for demokratiet.
Nok er snart nok. Hvis ikke AP fluksens endrer kurs, må SP bryte regjeringssamarbeidet. Velger Trygve & Co. å dilte med videre på samme galeien, blir jeg nødt for å vurdere mitt eget medlemskap. Jeg kan ikke stå i et parti som er i kompaniskap med et AP som verken sørger for at det nå er «vanlige folks tur» eller vil stoppe den forrige regjeringas sentralisering.
Per Gunnar Stensvaag er idrettsutøver og Senterpartipolitiker. Han var vararepresentant til Stortinget for Sp fra 2017–2021.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Partnerskapet mellom Iran og Kina er allerede i gang
Av red. PSt - 16. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/partnerskapet-mellom-iran-og-kina-er-allerede-i-gang/
Kina og Iran har inngått en økonomisk samarbeidsavtale til en verdi av 400 milliarder dollar. Det skjedde 27. mars 2021. Det var utenriksministrene Javad Zarif og Wang Yi som undertegnet avtalen under en seremoni i Teheran. 15. januar 2022 bekreftet Irans utenriksminister Amir Abdollahian etter samtaler med Kians utenriksminister Wang Yi at den konkrete gjennomføringa av avtalen allerede er i gang. Dette skriver Tehran Times.
Avtalen har en varighet på 25 år, og den er ikke begrenset til økonomiske spørsmål. Abdollahian sa at Iran støtter Ett-Kina-politikken, og at landet er klart for å «utvikle samarbeid med Kina på alle områder».
Wang sa at den iranske utenriksministerens synspunkter viser de lovende perspektivene i forholdet mellom Teheran og Beijing. Han understreket Kinas ønske om å utvide samarbeidet med Iran innen finansiering, energi, bank og kultur til tross for de ulovlige sanksjonene mot den iranske nasjonen.
Wang kunngjorde Kinas fulle støtte til Irans holdning overfor USAs mobbepolitikk angående Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), og sa at Beijings prinsipielle politikk er å fortsette å støtte Irans posisjon under JCPOA-samtalene.
Den kinesiske utenriksministeren beskrev også det 25-årige strategiske partnerskapet mellom Iran og Kina som svært viktig og sa at Teheran og Beijings avtale om å begynne å implementere avtalen er en betydelig utvikling som vil bane vei for fundamentalt transformasjon av bilaterale bånd.
Den offisielle kinesiske avisa Global Times publiserte før Abdollahians besøk i Beijing en kronikk av den iranske utenriksministeren: Iran, China enjoy good, stable, strong relationship.
I denne artikkelen understreket han de lange historiske linjene i forholdet mellom Kina og Iran og pekte på den rollen Iran vil spille innfor Belt and Road Initiative og i Shanghai Cooperation Organization.
Enda en brikke er på plass – og USA har ikke noe de skal ha sagt
I en annen artikkel har vi vist til at Iran og Russland er på vei mot å utvikle en militærallianse. Nå er de strategiske avtalene med Kina også på plass, slik at vi helt klart ser et tett partnerskap mellom Iran, Russland og Kina. Dette vil helt opplagt ha stor innflytelse på hele utviklinga på det eurasiske kontinentet. Når det mislykte kuppforsøket i Kasakhstan også brakte dette store og viktige landet inn i et tettere samarbeid med både Russland og Kina, ser vi hvor mye USA har tapt og landene i Eurasia har vunnet i Det store spillet.
Les: Kasakhstan blir til kirkegård for amerikansk diplomati
De kulturelle og økonomiske forbindelsene mellom Kina og Iran går minst et par tusen år tilbake i tid, og begge de to kulturene har påvirket hverandre på mange forskjellige måter. Dette er deres ledere i dag seg svært bevisst, og vet at det ligger et stort potensial i å utvide den kulturelle kontaktflaten og sammen skape en moderne silkevei med alle de implikasjonene det vil få.
Les også: Kina og Iran har inngått økonomisk gigantavtale
Presidenten i Sveits: – WHO har gitt oss beskjed om å telle alle som dør med covid som koronadødsfall
Av red. PSt - 16. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/presidenten-i-sveits-who-har-gitt-oss-beskjed-om-a-telle-alle-som-dor-med-covid-som-koronadodsfall/
Ignazio Cassis, som er sittende president i Sveits, deltok i en direktesending på den sveitsiske TV-kanalen Arena fredag 7. januar 2022. På spørsmål om hvordan korona-ofrene ble talt, brukte han først et vanlig retorisk triks for å vinne tid og fikk spørsmålet gjentatt.
Så bekrefter han at hver avdøde med positiv koronatest regnes som et Covid 19-dødsfall og at dette er noe WHO har gitt beskjed om. Om tallene så blir riktige eller gale er ikke så viktig, bare at man teller på samme måte over hele verden, sa Cassis.
CDC innrømmer at 40% av «covid-innlagte» ikke er covid-pasienter
Denne «pandemien» har lært oss sannheten i Mark Twains ord om at det er tre slags løgn: «Løgn, fordømt løgn – og statistikk».
11. januar 2022 opptrådte direktøren for Centers for Disease Control (CDC) i USA, Rochelle Walensky, på Fox News og sa at inntil 40% var innlagt for andre sjukdommer.
Hun innrømte også at over 75% av de «covid-døde» hadde minst 4 andre alvorlige sjukdommer. Del Bigtree kommenterer dette slik:
Det begynner vel å bli nokså opplagt at den «koronastatistikken» som vi er fôret med i to år faller inn under Mark Twains definisjon. WHO har instruert regjeringer over hele verden om å jukse med statistikken og selge strikk i metervis for å få så dystre tall som mulig.
Moskva og Teheran vil vurdere muligheten for å opprette en militærallianse
Av red. PSt - 16. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/moskva-og-teheran-vil-vurdere-muligheten-for-a-opprette-en-militaerallianse/
«På det kommende møtet i Moskva kan presidentene i Russland og Iran gå videre i dialogen om en bilateral militærallianse,» sa politisk analytiker Rajab Safarov til avisa VZGLYAD. Tidligere har det russiske utenriksdepartementet rapportert om planene til den russiske presidenten om å gjennomføre en «oppgradering» av dialogen med Teheran.
«Teoretisk sett er det ikke noe som begrenser Teheran fra å inngå en militær allianse med Moskva, sjøl om det ikke vil være lett å gjøre i praksis. Loven forbyr stasjonering av utenlandske tropper på iransk territorium. Det er imidlertid ikke noe direkte forbud mot medlemskap i militærblokker, og dette vil absolutt bli tatt i betraktning under samtalen mellom Putin og Raisi», spår Rajab Safarov, generaldirektør for Senter for studier av det moderne Iran.
Endringer i den geopolitiske virkeligheten kan presse begge sider mot tilnærming i forsvarssektoren, mener eksperten. «For i fellesskap å begrense handlingene til amerikanerne i Eurasia, som billedlig talt albuer seg inn over alt, kan Moskva komme med et interessant tilbud til Teheran, som de seriøst vil tenke på,» sa Safarov.
USAs nei til å gi Russland sikkerhetsgarantier gir Moskva frie hender
«Den islamske republikken har en legitim rett til å sikre sin sikkerhet, sier kommentatoren, akkurat som Russland allerede er fri fra internasjonale forpliktelser i den forstand. Dermed kan samarbeid omfatte salg av alle typer moderne våpen, ikke unntatt missiler», konkluderte samtalepartneren.
Utenriksminister Sergei Lavrov sier at president Vladimir Putin sammen med sin iranske kollega Ebrahim Raisi vil gjennomføre en «oppgradering» av hele deres felles agenda under besøket i Russland.
Som avisen VZGLYAD skrev tidligere, er hovedformålet med Mr. Raisis besøk i Moskva, ifølge noen rapporter, russiske våpen . Under et besøk i Russland i oktober skal sjefen for den iranske generalstaben, Mohammad Bagheri, ha indikert at han er villig til å inngå store kontrakter, inkludert kjøp av multi-purpose Su-35-fly. Et eget problem er utsiktene til at Iran kjøper det russiske S-400-systemet. Det var imidlertid ingen konsensus i ekspertmiljøet om hvorvidt Russland var klar til å selge dette systemet.
Tidligere har militærekspert Konstantin Sivkov i et intervju med avisa VZGLYAD antydet at i tilfelle nye provokasjoner fra Washington vil Moskva innlede et tett militært samarbeid med Teheran.
Det sies ikke noe om det i rapportene eller kommentarene, men i prinsippet er det ingenting i veien for at en militærallianse også kan bety at Iran får tilgang til russisk atomteknologi. Russland har spilt på lag for å unngå dette, men nå som USA åpenbart bryter ikke-spredningsavtalen, skal man ikke utelukke at også Russland vil ta konsekvensene av dette.
Panoptikon: Hvordan hovedstrømsakademia normaliserte massefengsling
Av skribent - 16. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/panoptikon-hvordan-hovedstromsakademia-normaliserte-massefengsling/
Av Joaquin Flores.
Panoptikonet til Smart City er et system satt opp slik at frie borgere skal kunne overvåke, forhøre og rapportere om hverandre.
Akademia, med sin woke newspeak, er en forferdelig ting. Bare gjennom fullstendig dekonstruksjon av språket kan faktisk fascistisk politikk, som truer med å utslette menneskeheten, framstå som progressiv, ja til og med sosialdemokratisk. Målet vårt er å bygge videre på våre tidligere artikler for å vise at de ikke var intellektuelle fiskeekspedisjoner – vi er her med kvitteringene.
Jeremy Benthams grufulle teori og modell av Panoptikon presenteres åpent som en «positiv fremtidsvisjon» som offisiell akademia støtter gjennom sine liberale idealister i elfenbenstårn som grunnlaget for «Smart Cities». The Great Reset henter åpenlyst sin inspirasjon til «Smart City» fra Panoptikon-fengselssystemet.
I sitt verk fra 1975, ‘Discipline & Punish: The Birth of the Prison‘, ser den franske poststrukturalisten Michel Foucault, ved å kombinere ideene til sin marxistiske mentor Althusser og de til Nietzsche, på Benthams panoptikon og sporer det tilbake i tid til konseptet om karantenen rettferdiggjort av en pest. Han fortsetter med å beskrive 1600-tallsbyen under karantene som grunnlaget for vår moderne oppfatning av fengsel i grufulle forutseende detaljer, gitt den nåværende virkeligheten med en pestbegrunnet nedstengning, sporing av innbyggere og et kontrollsystem som allerede fengsler millioner av mennesker i Europa og den engelsketalende del av verden.
Er dette en ren tilfeldighet? Eller har planleggerne av Great Reset med vilje tatt Foucaults kritiske beskrivelse av pest-til-panoptikonet som sitt operativsystem?
Fengselsnettsamfunnet,the Panopticist project ble utviklet av den engelske liberaleren Jeremy Bentham fra 1800-tallet, som vi diskuterte i «Smart Cities: The Perfection of the Prison Grid Society«.
Smarte byer er ikke bare dårlige eller forvrengte manifestasjoner av en genuint positiv visjon, de er genealogisk defekte, og går tilbake til den store fienden av menneskeheten, Thomas Hobbes, hvis innflytelse på Bentham stakk dypt.
Fra perspektivet om planlagt utvikling er disse nye byene kulminasjonen av flere tiår med «grønne» initiativer i hjertet av offentlig-private synergiinitiativer, som har vært måltidsbilletten for en rekke universiteter.
Akademia i teknokratiets tjeneste
På grunn av den vestlige sivilisasjonens korporatiserte tilbakegang, inkludert på akademianivå, har det vært en kompartmentalisering og mangel på en virkelig kritisk tverrfaglig tilnærming. Dette har gitt skolene for juss, ingeniørfag og teknologi oppgaven med å foreslå neo-Benthamian panoptikoner som Smart Cities, og det åpent, men med en sjokkerende fattig forståelse av statsvitenskap og politisk filosofi. Du skjønner, i deres sinn er disse tingene av det gode.
Og likevel informerer disse feltene nødvendigvis både de etiske og praktiske dimensjonene til et slikt sivilisasjonsprosjekt som en «Great Reset» for å «Build Back Better» til «Smart Cities«.
Ikke at noe av dette betyr at det ikke på akademisk nivå er noe forsøk på å hanskes med etikken i bestrebelsen. Poenget her er at akademiets tilstand så langt har vært utarmet, nettopp som resultatet av tildelingene for fakultet og ledere har vært drevet av filantropi – en filantropi som igjen tjener teknokratiets interesser, i tråd med World Economic Forums prosjekter som «Partners Program«, som jobber sammen med initiativet «Young Global Leaders«.
Dette skaper et ekkokammer og en ond sirkel, der ledere for avdelinger med fullmakter over pensum og vektlegging av de aktuelle avdelingene, deretter promoterer neste generasjon av kandidater gjennom sine post-sekundære programmer, som igjen går videre gjennom et «meritprogram» med priser på grunnlag av å legemliggjøre visjonen som allerede er lagt av WEF. Det er en gave som fortsetter å gi.
Hvis vi anser «sosialdemokrati» som fascismens økonomi med dens tvillingsystem av korporasjonenes dominans pluss en velferdsstat, legg til dette den nylige fremveksten av et offisielt «innenforgruppe vs. utenforgruppe» toklasse-borgersystem, gjør av med meningsfulle valg, så kan vi se en parallell konstruksjon eller analog utvikling av para-fascistisk teknokrati som dukker opp fra forskjellige felt av ‘ekspertise’. Alt uten at fagidiotene i hvert felt har oversikt over hele leviatan.
Foucaults arbeid og hans innflytelse på «Smart Cities» er ikke bare en abstraksjon vi insisterer på, men hviler fast og åpent i fagfellevurderingen og den akademiske litteraturen om konstruksjonen av Smart Cities. Vi påstår ikke at Foucault tok til orde for slikt, da hans analyse ikke er ment som påvirkningsarbeide. Men institusjonen han arbeidet i hadde en grunn til at han ble beholdt.
For kontekst vil vi først sitere den relevante delen av teksten fra den ovenfor refererte ‘Discipline & Punish’.
«Dette lukkede, segmenterte rommet, observert på hvert punkt, hvor individene er satt inn på et fast sted, hvor den minste bevegelse overvåkes, hvor alle hendelser blir registrert, hvor et uavbrutt skrivearbeid knytter senteret og periferi, der makt utøves uten splittelse, i henhold til en kontinuerlig hierarkisk figur, der hvert individ hele tiden er lokalisert, undersøkt og fordelt på de levende vesener, de syke og de døde – alt dette utgjør en kompakt modell av disiplinærmekanismen. […]
Men det var også den politiske drømmen om pesten, […] Den pestrammede byen, gjennomgått av hierarki, overvåking, observasjon, skriving; byen immobilisert av funksjonen til en omfattende makt som bærer på en distinkt måte over alle individuelle organer – dette er utopien om den perfekt styrte byen. Pesten (i det minste sett for seg som en mulighet) er rettssaken hvor man ideelt sett kan definere utøvelse av disiplinær makt. For å få rettigheter og lover til å fungere, etter ren teori, plasserer juristene seg i fantasien i naturens tilstand; for å se perfekte disipliner fungere, drømte herskere om pestens tilstand.» – (Michel Foucault, Discipline and Punish: The Birth of the Prison, kapittel ‘Panopticism’ s. 197-198)
De som er bevisste, som har et tverrfaglig grunnlag nok til å se hva som virkelig er i utvikling, finner seg selv som enten overløpere av det systemet, eller som dets undersåtter og ideologer, hvis egne motivasjoner grenser til irrelevante gitt at systemet alltid vil ha en tendens til å produsere de delene den krever.
Et typisk eksempel på disse håndlangerne finner du ved det juridiske fakultetet ved Queensland Institute of Technology. Juridiske studier sprunget fra “synergier” med korporasjoner på arenaene for intellektuell eiendom, økologiske bekymringer, internasjonal lov og utviklingen av «Smart Cities», finner vi Datafication and Automation of Human Life Research Program.
Hele prosjektet er innrammet akkurat som «kritikken» av IMF som kommer fra WEF. Deres masthead art gjenspeiler at: det er en person som er fengslet, og her må vi anta at de er mot et slikt system. Hvis de blir spurt, hvor mange vil bekrefte at de er motstandere av illiberale løsninger, og i stedet støtte en diskurs om myndiggjøring? Likevel er betydningen og substansen i arbeidet deres fullstendig korporativt og teknokratisk, nedverdiger mennesker og endrer lover fra minimumskrav til maksimale krav fra teknokratiet.
For eksempel, arbeidet til Lachlan Robb og Felicity Deane fra DAHL-programmet, i «Smart Cities as Panopticon: Highlighting Blockchain’s Potential for Smart Cities Through Competing Narratives«, finner vi et mikrokosmos av den omvendte verden, der teknokrati er forkledd i et språk av progressiv newspeak, dokumentert i abstraktet alene:
«Dette kapittelet argumenterer for at fortellingene om smarte byer viser den potensielle verdien av blockchain-teknologier. Å trekke på konkurrerende narrativer innenfor den kulturelle imaginære, både «drømmen» om en bedre by, og «frykten» for en undertrykkende struktur, vil fremheve behovet for å vurdere både Bentham og Foucaults Panoptikon. Begrepet «panoptikon» er definert og utforsket innenfor konteksten av blokkjedeteknologi. Ved å gjøre dette identifiseres tre konsepter: den muliggjørende naturen til et panoptikon; bruken av et blokkjedeaktivert panoptikon for å oppmuntre menneskelig oppblomstring; og muligheten for teknologi som dette for å forbedre standarder over et grunnleggende minimum av loven. Dette kapittelet antyder at forståelse av smarte byer, panoptikon og blokkjede, kan gi en bedre redegjørelse for konkurrerende narrativer om frykt som kan føre til en dypere forståelse av hvordan denne teknologien kan implementert.»
Det som blir foreslått her, er identisk med det vi konsekvent har advart om i stykker som «Deplorable Until Proven Compliant: Kafka, Social Credit, & Critical Theory’»:
Endringen av loven til fellesskapsstandarder, for å gå fra et grunnleggende minimum av lovlighet, til påtvunget maksimal samsvar med et ideal; sletting av skillet mellom lovlighet og «dyd».
Også i det grufulle nyfascistiske arbeidet til Deane, for å legge til klarhet og sannhet til vår tolkning av newspeak, har vi lagt til, i parentes, den dekodede betydningen av newspeaken brukt i ‘Panoptic blockchain ecosystems: An exploratory case study of the beef supply chain’’:
«I denne teksten ser vi på denne teknologien gjennom en annen linse og foreslår at blockchain representerer et teknologisk aktivert uttrykk for det moderne panoptikonet, noe snudd på vrangen. [Det er bokstavelig talt, ikke innsiden ut]
Begrepet panoptikon, først konseptualisert av Jeremy Bentham på 1800-tallet, beskrev opprinnelig en fysisk struktur av et fengsel, som i hjertet inkluderte et sentralt tårn. Rundt tårnet er de som er observasjonsobjekter, «de overvåkede» eller fangene.
Fangenes omgivelser og omstendigheter gjorde at de ikke kunne vite om de ble observert i et gitt øyeblikk, og ble dermed oppmuntret [terrorisert] til å oppføre seg på den måten som reglene tilsier. Å gjøre noe mindre enn dette ville potensielt resultere i straff etter at oppførselen hadde skjedd.1
Dette panoptikonet kan sammenlignes med den eksisterende forståelsen av lov og styring. Forslaget vi fremmer i denne artikkelen er at blokkjedeteknologi kan øke den negative makten [disiplinær makt] knyttet til lov og styring. Faktisk viser vi hvordan blokkjede muliggjør opprettelsen av frivillige felles kunnskapsforeninger (frivillige foreninger) [ufrivillige blokkjede-gjenger], der de deltakende subjektene har fullmakt til å regulere seg selv [tvunget til å oppdra hverandre i et kollektivt straffesystem] på en måte som gjenskaper egenskapene til panoptikonet.
For å illustrere disse ideene bruker vi observasjoner fra Beefledger-prosjektet [prosjektet har som mål å redusere tilgjengeligheten av kjøtt]. Gjennom disse observasjonene illustrerer vi hvorfor blokkjedeaktivert teknologi og den resulterende dannelsen av frivillige felleskunnskapsforeninger kan være ønskelig ved å bruke metaforen til panoptikonet. I panoptikonet er forholdet et en-til-mange [diktatorisk og autoritært], en konfigurasjon der den ene er en autoritetsfigur (overvåkeren over den overvåkede).
Imidlertid kan blokkjeder muliggjøre en ny rolle for de «overvåkede» – nemlig å også være «overvåkere». Den opprinnelige ‘overvåkeren’ kan derfor ta et skritt tilbake, spare energi og la subjektene gjøre sitt eget tilsyn [ufrivillige blokkjede-gjenger]. I denne forbindelse vil disse frivillige foreningene dra nytte av [bortsett fra ytterligere straff] ikke bare de som deltar i dem, men det bredere fellesskapet [samfunnsstandarder opprettet ovenfra og ned].»
Akademia produserer moralske feil
Hvorfor er det et slikt ønske om å skape systemer egnet for fengsel, for de frie borgerne i et samfunn?
Hvorfor nevnes ikke den faktiske fadesen i Panopticon-fengselet, bygget ved Millbank? Det ga ikke meningsfylt arbeidskraft fra innsatte, og frekvensen av psykiske lidelser og selvmord skjøt i været. Hvordan kan dette stå uadressert?
Dette er fordi progressivisme sier at tidligere forsøk på sosial ingeniørkunst bare mislyktes fordi fortiden ikke likte samtidens vitenskapen. Stol på vitenskapen.
Det er her vi kan se at teknokratiets akademiske undersåtter deler Benthams sammenblanding av teknologisk innovasjon med det gode.
Ved å spore perfeksjonen til dette systemet, til selve panoptikonet, lar de nye teknologiene fengselet desentraliseres og ikke kreve lokaler.
Bevegelser, tanker, aktiviteter som i dag fortsatt er lovlige, kan på et senere tidspunkt erklæres ulovlig med tilbakevirkende kraft, og det samme kan brukes som en pre-kriminalitetsprediksjon som leder frem til algoritmisk basert arrestasjon for ennå ikke begått forbrytelser.
Fangene blir fangevokterne, og sammen med Benthams panoptikon med 24-7 overvåkingsstat, har vi et system som overvinner enhver potensiell budsjetthinder, som Bentham håpet selv å overvinne gjennom det tonede glasset.
Panoptikonet til Smart City er et system satt opp slik at frie borgere overvåker, avhører og rapporterer om hverandre, og enda verre, internaliserer disse teknokratiske reglene slik at et massekollektivt Stockholm-syndrom induseres. Vi ser denne kreften vokse allerede med «Karen»-fenomenet på Covid19-mandater.
På samme måte er akademia-systemet et system satt opp slik at studentene går inn med vagt progressive idealer, og går ut ‘Stockholmed’ med et diskursivt rammeverk som er konnotativt for frigjøring, men likevel ironisk nok denotativt for teknokratiets ovenfra og ned-orden.
Joaquin Flores er sjefredaktør for Fort-russ.
Kommentar: Norge har et stort nettverk av Smart Cities
Norge er visstnok ledende i å utvikle Smart City-systemet. Vi har til nå ikke studert det, og kan ikke si i hvor stor grad de rammes av kritikken fra Flores. Men vi ønsker å gjøre leserne oppmerksomme på dette systemet og grave litt mer i hva det er som foregrår under den glatte overflaten.
The leading smart cities in Norway established the national network “Smartbyene” in 2018. In less than two years the network has evolved from 6 to 14 cities.
The main goal of this network is to build smarter more sustainable communities, exchange knowledge and experience, as well as increase innovation.
NTNU Smart Sustainable Cities is a cross-disciplinary knowledge cluster of architects, planners, designers, artists, engineering, ICT, social and economic sciences. Together, we offer open urban innovation, co-creation and decision support for people-centric smart sustainable cities, supporting public and private sector as well as civic society with a unique merger of transformative, technological, artistic and practice-based research. With urban living labs, public-private partnerships and integrated design thinking, the initiative supports cities in their ambition to truly become cities for people, cities of culture, green cities, digital cities and learning cities – in short, truly smart and sustainable.
Smarte Byer Norge drifter Norge og Nordens største smartby-nettverk. Vi er en frivillighetsorganisasjon, registrert i Brønnøysundregisteret under Frivillighetsregisteret. Smarte Byer Norge har som hovedmål å drive frem bærekraftig smartbyutvikling og innovasjon. Vi kobler sammen smartby-entusiaster på tvers av fag, bransjer, organisasjoner og næringsliv ved å arenaer for samskaping.
Norge som en ledende smartbynasjon
Vi mener at alle må bidra når vi skal skape et smart og bærekraftig samfunn. Nettverket består derfor av virksomheter fra akademia, næringsliv, stat, forskning, kommuner, samfunnsliv og organisasjoner. Innbyggere er også viktig og vi drifter en Facebook gruppe der ideer, tanker og erfaringer deles.