Nyhetsbrev steigan.no 15.12.2022
NATO ønsket aldri fred i Ukraina – Minsk-avtalene skulle bare kjøpe tid ifølge Merkel
Bernie Sanders trakk forslag som skulle stanset støtten til folkemordet i Jemen
Er det på tide å reversere Reform 97 – det er da aldri for seint å snu?
Hva skjer med Vestens pristak på russisk olje?
Individuelle karbonkvoter vil bestemme hva du får kjøpe og hvor du for lov til å reise
For atten år siden ble journalisten Gary Webb myrdet etter å ha avslørt CIAs narkotikasmugling
Vaksinesikkerhet: Stortinget må ta ansvar
NATO ønsket aldri fred i Ukraina – Minsk-avtalene skulle bare kjøpe tid ifølge Merkel
Av red. PSt - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/nato-onsket-aldri-fred-i-ukraina-minsk-avtalene-skulle-bare-kjope-tid-ifolge-merkel/
Jimmy Dore ser på Angela Merkels uttalelser om at fredsavtalen ikke hadde til hensikt å bli gjennomført, bare å kjøpe tid til krigsforberedelser.
De nylige uttalelsene fra den tidligere tyske statsministeren Angela Merkel gikk ut på at Minsk-avtalene fra 2014 som fastsette en våpenhvile i Donbas-regionen i Ukraina, aldri hadde noen intensjon om å bli gjennomført og tvinge ukrainske styrker til å legge ned våpnene. Målet var bare å kjøpe tid, sa Merkel, for at Ukraina skulle utvikle sine militære evner for den uunngåelige konflikten med Russland.
Jimmy og Kurt lurer på hvorfor, hvis det Merkel sier er sant, Russland noen gang skulle tro på et ord vestlige makter sier i fremtidige forhandlinger.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Kryssord 6 på steigan.no
Av A. Hansen - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/kryssord-6-pa-steigan-no/
Av A. Hansen.
Her kommer Kryssord nr 6 fra A. Hansen:
Husk å laste ned og skrive ut kryssordet for at det skal bli lettere å fylle ut:
https://steigan.no/wp-content/uploads/2022/12/Steigan_kryss_006.pdf
Løsningen er det utsagnet som kommer frem i de radene som er forbundet med piler.
Frist: 23. desember 2022.
Vi trekker ut fem vinnere fra innsendte løsninger. De får hver sin steigankopp i posten.
«To be or not to be informed»
Av Niels Gerhard Johansen - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/to-be-or-not-to-be-informed/
«Virkelig visdom er å vite hva en ikke vet»
Sokrates (ca. 470–399 f.v.t.)
Vennlig hilsen
Niels Gerhard
Bernie Sanders trakk forslag som skulle stanset støtten til folkemordet i Jemen
Av skribent - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/bernie-sanders-trakk-forslag-som-skulle-stanset-stotten-til-folkemordet-i-jemen/
Senator Bernie Sanders trakk tirsdag kveld tilbake sin anmodning om å stemme over krigsmaktsresolusjon om Jemen som ville avslutte USAs støtte til den Saudi-ledede krigen og blokaden mot Jemen. Sanders begrunnet dette med motstand fra Det hvite hus mot lovforslaget.
Av Dave DeCamp, Anti-War.
Sanders sa i Senatet at han ble informert i forkant av den planlagte avstemningen om administrasjonens motstand mot loven, noe som betyr at president Biden ville nedlegge veto mot resolusjonen. The Intercept rapporterte tidligere på dagen at Det hvite hus presset senatorer til å stemme mot lovforslaget, og demokrater gikk ut i opposisjon til Sanders’ resolusjon tidligere på tirsdag, inkludert senator Alex Padilla (D-CA).
Sanders’ begrunnelse for ikke å holde avstemningen var at administrasjonen hevdet at de ville samarbeide med kongressen om å få slutt på krigen i Jemen. Han sa at Det hvite hus ønsket å «arbeide sammen med oss om å lage et språk som ville være gjensidig akseptabelt» og insisterte på at hvis det ikke skjedde, ville han gjenoppta sin innsats for å avslutte krigen gjennom en resolusjon.
Men selv om Det hvite hus virkelig ønsker å engasjere seg med kongressen om saken, eller hvis Sanders velger å gjeninnføre resolusjonen, vil planen ta tid, noe jemenitter ikke har. Det har vært et opphør av volden i Jemen, uten saudiske luftangrep siden mars, men det har nylig vært en økning i kampene på bakken.
En våpenhvile gikk ut i oktober, og uten en reell fredsavtale kunne krigen blusse opp igjen når som helst. Resolusjonen kunne ha avsluttet USAs støtte til den Saudi-ledede koalisjonen, inkludert vedlikehold av koalisjonens krigsfly, som effektivt ville ha satt det saudiske luftvåpenet på bakken. Selv om Biden skulle ha lagt ned veto mot resolusjonen, ville behandling av den i kongressen ha sendt en melding til Det hvite hus og Riyadh om å jobbe raskere for å få en reell slutt på krigen.
Mens demokratene begynte å gi opp sin støtte til resolusjonen, gikk begge de republikanske senatorene Rand Paul (R-KY) og Mike Lee (R-UT) ut til støtte for den. I huset ble det også introdusert en versjon av resolusjonen som har fått 118 medsponsorer, inkludert 10 republikanere.
USA intervenerte til støtte for den Saudi/UAE-ledede koalisjonen i Jemen mot houthiene i 2015. Noen måneder tidligere delte Obama-administrasjonen etterretning med houthiene som en del av innsatsen mot al-Qaida på den arabiske halvøya. Etter at Obama-administrasjonen byttet side mot houthiene, rekrutterte den USA-støttede koalisjonen al-Qaida-krigere, og amerikanske våpen havnet i hendene på terrorgruppen.
Ifølge FN-estimater var minst 377 000 mennesker drept i krigen innen utgangen av 2021. FN sa at rundt 150.000 mennesker hadde dødd i vold mens resten ble drept av sult og sykdom forårsaket av krigen og blokaden av landet. Den USA-støttede koalisjonen er beryktet for å bombe sivile, og sivile tap økte tidligere i år, rett før våpenhvilen ble oppnådd i mars.
Originalens tittel: Sanders Withdraws Yemen War Powers Resolution Vote Over Biden Opposition
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Anti-War.
Les Caitlin Johnstone: Biden Kills Senate Resolution To End Yemen Genocide
Er det på tide å reversere Reform 97 – det er da aldri for seint å snu?
Av Romy Rohmann - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/er-det-pa-tide-a-reversere-reform-97-det-er-da-aldri-for-seint-a-snu/
Nå er det gått 25 år siden Reform 97 og seksårsreformen ble innført. Siden den gang har barna startet på skolen det året de fyller seks, i stedet for sju. OsloMet fikk i 2020 fikk oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere reformen.
Av Romy Rohmann.
Nå ligger den første delrapporten på bordet og den 13. november ble den presentert av forsker Elisabeth Bjørnestad for Kunnskapsdepartementet.
Du kan lese hele rapporten her: «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse.
1. august 1997 trådte Reform -97 i kraft og det betød blant annet til at alderen for skolestart ble senket fra syv til seks år. Den obligatoriske skolegangen økte fra ni til ti år, og vi fikk en ny læreplan hvor det sto at det beste fra barnehage og skole skulle prege innhold og arbeidsmåter for de yngste barna helt opptil fjerde klasse.
I Læreplanen ble det vektlagt at første klasse skulle ha et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle være til stede til og med fjerdeklasse. Det skulle ikke skje noe leseopplæring før i andre klasse og barnehagelærerne fikk lov til å undervise de fire første skoleårene.
For de yngste skulle 1. klasse være en myk overgang til skolebenken et år seinere. Førsteklasse skulle være et sted med små elevgrupper og store lærerressurser. Pedagogikken skulle ligge nærmere barnehagen enn skolen.
Slik ble det ikke. Fem- og seksåringer møter i dag i klasserom og en skolehverdag som ikke skiller seg nevneverdig fra en helt vanlig skolehverdag for de eldre elevene. Hvordan har vi havnet der? Reformen var ikke ment å parkere barn ved skolepulten et år tidligere enn før.
Det er nesten utrolig at det gikk som det gikk. Fra alle politiske hold ble det tross alt lovet det motsatte.
Det vi veit om reform -97 er at reformen ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt, Norge har ikke gjort det noe bedre på noen internasjonale undersøkelser og når reformen trådte i kraft i 1997, gikk norsk skole på en voldsom smell på PISA og PIRLS.
Ut på 2000-tallet steg resultatene gradvis, og nå ligger vi der vi var i 1996. Det vi derimot har sett er at å sette fem- og seksåringer på skolebenken og i bunn og grunn ta fra dem mye av den frie leken, ikke har vært uten konsekvenser.
Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda uttalte allerede til barnehage.no i 2017 at reformen har hatt store negative konsekvenser:
Vi vet at jentene er tidligere modne enn guttene. Så tidligere skolestart gir større konsekvenser for guttene, sier Haug og peker på at dagens skoletapere stort sett er gutter.
Første klasse skulle være det beste fra barnehagen og skolen, men i debatten om PISA og målbare resultater, forsvant leken, sier professoren.
Han uttrykte også bekymring for økende utagerende adferd, manglende motivasjon og skolevegring som et resultat av høyt læringstrykk i tidlig alder.
På spørsmålet om; Bør og kan vi reversere reformen og gi fem- og seksåringene barnehagen tilbake? svarer Haug:
Nei, det krever en massiv barnehageutbygging med rundt 50 000 ekstra plasser. Det blir dyrt og nærmest umulig.
Han mener svaret på problemet er å gjøre jobben i skolen skikkelig for de som er der og ha som mål at første klasse skal bli en god plass for alle.
Dette var oppsummeringen i 2017 nå har vi altså fått den første delrapporten. Undersøkelsen baserer seg på spørreundersøkelser både i 2001 og 2021 og skolen for de minste har endret seg.
Barnehagen har sjølsagt også endret seg, det siste året barnet går i barnehagen har de førskolegrupper, så overgangen fra barnehage til skole starter lenge før barna fysisk har besøkt eller begynner på skolen. Da er de 4 og 5 år og starter på å trene på det som forventes av dem når de blir skoleelever.
Rapporten påpeker en del endringer når det gjelder organiserings-, arbeids- og aktivitetsformene i førsteklasse.
I dag arbeider det for eksempel flere lærere enn barnehagelærere i førsteklasse. I 2001 var bildet motsatt. Noe av årsaken til dette kan være at den retten førskolelærerne hadde til å jobbe i skolen, nå er fjernet.
Når det gjelder organisatoriske trekk ved førsteklasse, ser vi en endring i sittemønster. I dagens klasserom er det mindre bruk av grupper, hestesko, kroker og verksted, og elevene sitter ofte i par.
Lengden for undervisningsøktene for dagens elever nå mindre fleksible enn da var og samsvarer i stor grad med resten av skolens «timeplan». De vanligste lendene på øktene er 45 eller 60 minutter.
I rapporten kommer det også fram at mulighetene til lek er mindre:
Den desidert mest benyttede lekformen som lærerne tilrettelegge for og som barna selv tar initiativ til i begge surveyene, er bygge/ konstruksjonslek. Den største forskjellen når det kommer til lek er at elevene i 2001 tok mer initiativ til rollelek, enn det lærerne gjorde. Videre viser funnene våre at elevene i 2021 ikke tar så mye initiativ til rollelek. Noe av årsaken, til dette, kan være innredningen av dagens klasserom, der muligheter, areal, materialer og ressurser for rollelek muligens er fattigere enn det de var i 2001-klasserommene.
6 åringene er mye ute, faktisk mer i 2021 enn i 2001 men innholdet i uteskolen har endret seg, der det i 2001 var mye frilek er det nå mer lærerstyrte aktiviteter.
Ellers påpekes det i rapporten at:
Det har vært en relativt kraftig økning i fokus og tidsbruk på skriftspråkstimulering, bokstavinnlæring, og grunnleggende regneferdigheter. I tillegg rapporterer flere 2021-lærere at de benytter lærerbøker, enn det 2001-lærerne gjorde.
Våre funn viser altså en del endringer de siste 20 årene. Den aller største forskjellen er nok at leken har mistet noe av sin posisjon, at den frie leken er tonet ned og at lærerstyrte aktiviteter har økt.
Noe som også er viktig å trekke fram er bemanningen, rapporten viser til en ansatt-tetthet på 1:16 på skolen for de yngste, hva skjer på noen sommermåneder som gjør at 5 -6 åringer kan gå fra en barnehage med en ansatt-tetthet på 1:6 til en skolehverdag med så få voksne.
Den endelige rapporten fra OsloMet vil komme i 2024.
Tittelen på rapporten er «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover? avslutter jo med et spørsmålstegn, går dette framover?
Da vil jeg også ta med dette som også sto i barnehage.no:
Norge medisinerer flest barn
Tall fra Reseptregisteret viser at antall barn mellom fire og ni år som blir medisinert for ADHD i Norge, er doblet siden 2004. Norge er ett av landene i Norden som medisinerer flest barn.
En amerikansk studie fra Michigan State University utført i 2010, konkluderte med at barn som var blant de yngste og minst utviklede i sine årskull oftest ble feildiagnostisert med ADHD.
Forskerne mente at mange barn trolig blir gitt ADHD-diagnose etter press fra lærere som sliter med å få de yngste barna til å sitte stille i klasserommet, og at disse symptomene kan være følelsesmessige eller intellektuell umodenhet blant de yngste elevene.
Om et barn ikke klarer å oppføre seg, har konsentrasjonsvansker eller ikke kan sitte stille, kan det rett og slett være fordi han eller hun er fem år og de andre barna er seks, uttalte professor Todd Elder i forbindelse med studien.
https://msutoday.msu.edu/news/2010/nearly-1-million-children-potentially-misdiagnosed-with-adhd
Peder Haug svarte på på spørsmålet om: Bør og kan vi reversere reformen og gi fem- og seksåringene barnehagen tilbake? i 2017:
Nei, det krever en massiv barnehageutbygging med rundt 50 000 ekstra plasser. Det blir dyrt og nærmest umulig.
Reformen burde avvikles og 5 og 6 åringene burde få komme tilbake til barnehagen, blir det for vanskelig å finne barnehageplasser til dette årskullet har jeg et godt tips; å utvide omsorgspermisjonen med et år. Det er nok av undersøkelser som viser at de minste barna hadde hatt det best hjemme et år til før barnehagestart, men det får jeg komme tilbake til.
Hva skjer med Vestens pristak på russisk olje?
Av red. PSt - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/hva-skjer-med-vestens-pristak-pa-russisk-olje/
I ei pressemelding fra regjeringa 8. desember 2022 heter det: «Norge har innført et pristak på 60 dollar per fat for råolje fra Russland, i sanksjonsregelverket. Dette tilsvarer pristaket vedtatt av EU og G7-landene. Oljepristaket skal bidra til å minske Russlands inntekter fra salg av råolje til tredjeland.» Hva vil dette egentlig si og hva kan det føre til?
Dette er jo økonomisk krigføring, og som i all annen krig, er det minst én motpart. Det er naturligvis noe spesielt at ei gruppe kunder erklærer et pristak uten at selger er involvert.
Russland vil naturligvis svare på dette vestlige vedtaket, og vi har undersøkt hva russiske myndigheter sier om dette. Den russiske avisa Vedemosti skriver at landets myndigheter har utarbeidet et dekret som forbyr salg av russisk råolje til kjøpere som er en del av Price Cap-koalisjonen.
EU forbød fra 5. desember maritime transporttjenester å frakte Russlands råolje til tredjeland dersom oljen kjøpes over pristaket på 60 dollar per fat, og innførte en embargo på sjøbåren import av russisk olje til EU.
Dekretet forbyr russiske firmaer å selge råolje hvis kontrakten spesifiserer et medlem av Price Cap Coalition som kunde, eller hvis kontrakten spesifiserer et pristak som en betingelse for salg, ifølge Vedomostis kilder. Dekretet forventes å forby slikt salg fra Russland innen 1. juli 2023, med mulighet for forlengelse, sier kildene.
Under en briefing med journalister på mandag sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at dekretet vil bli publisert «i de kommende dagene». Moskva sier at pristaket kunstig begrenser prisene i en ikke-markedsmekanisme de ikke vil akseptere.
Ved utgangen av dette året forventer Russland å ha utarbeidet lovgivning som vil forby russiske selskaper å selge olje til land som er del av Price Cap-koalisjonen, sa Russlands visestatsminister Alexander Novak forrige uke.
Også forrige uke sa Kremls talsmann Peskov at Russland forbereder et svar på EU-embargoen og pristaket.
Moskva hevder at pristaket ikke vil ramme oljeproduksjonen og økonomien alvorlig.
«De fleste markeder er tilgjengelige for oljen vår basert på tilstrekkelige markedsprinsipper, mens eventuelle svingninger i oljeproduksjonen som kan oppstå, ikke er kritiske og ikke vil overstige de som ble registrert på våren,» sa Sorokin til journalister i Moskva i dag, ifølge det russiske nyhetsbyåret TASS .
Russisk oljeproduksjon falt på våren rett etter den russiske invasjonen av Ukraina, men stabiliserte seg senere i juni. Likevel anslås Russland å ha vært rundt 1 million fat per dag (bpd) under OPEC+ oljeproduksjonskvoten siden den gang.
Saudi-Arabia og Russland er forsterket sin allianse i det globale oljemarkedet gjennom Opec+, og det er grunn til å regne med at denne alliansen ikke vil rokkes av det vestlige pristaket. Saudi-Arabias oljeminister prins Abdulaziz bin Salman sa søndag at dette er «politiske tiltak og det fortsatt er uklart om de kan oppnå disse politiske målene».
Financial Times skriver at det ikke er så sikkert hva slags virkning pristaket vil ha siden russisk olje selges omkring dette nivået og dessuten til partnere som ikke er direkte under vestlig kontroll.
Individuelle karbonkvoter vil bestemme hva du får kjøpe og hvor du for lov til å reise
Av skribent - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/individuelle-karbonkvoter-vil-bestemme-hva-du-far-kjope-og-hvor-du-for-lov-til-a-reise/
Det er lenge varslet at vi snart vil bli stilt overfor «individuelle klimakvoter» som vil regulere hva vi som forbrukere vil få lov til å forbruke og at dette regimet vil bli kontrollert digitalt. Nå er dette noe langt mer enn rykter. Prosjektet er grundig forberedt og klart til lansering. Denne artikkelen bygger på rapporten THE FUTURE OF URBAN CONSUMPTION IN A 1.5°C WORLD som er utarbeidet av universitetet i Leeds og konsulentselskapet Arup på vegne av C40. C40 er en allianse av 100 byer fra hele verden «som samarbeider for å sørge for de påtrengende tiltakene som er nødvendige for å bekjempe klimakrisa», som det heter i deres egenpresentasjon. Blant alliansens partnere er Ikea, Open Societies Foundation (Soros), Verdensbanken, Google, American Express etc. Oslo er en av byene i denne alliansen. Mon Oslos innbyggere er klar over hva byens politikere og byråkrater holder på med? En av talerne ved møtet deres i Buenos Aires i oktober 2022 var byrådsleder Raymond Johansen. Vet velgerne hans at han vil tre disse systemene ned over hodene deres? – Red.
Av The Conservative Treehouse
Oversatt av Northern Light
Karbonhandel blir en økonomisk plattform for inntekter til staten. Den inntekten finansierer deretter de økonomiske mekanismene for karbonkontroll av befolkningen.
Snart er vi i en verden med Central Bank Digital Currency (CBDC). Digitale penger gir kontroll over hva du kjøper og ditt karbonforbruk. I mange år var karbonkvotene for enkeltpersoner esoteriske mål som presentert av på globale møter i Davos og i World Economic Forum.
Men med raske fremskritt i energikontrollprosessen, resultatene av pandemien og «Build Back Better», bestemmer de som administrerer kontrollsystemene nå detaljene for den enkelte innbygger. Ditt samlede karbonforbruk, mengden karbonutslipp forbruket ditt fører til, er det som vil bestemme målet for din fremtidige kvote.
Fra University of Leeds, C40 Cities Report:
«Det er en økende konsensus, basert på overbevisende bevis, om at verden står overfor en klimakrise og rask handling for å redusere klimagassutslipp er en nødvendighet. Historisk sett har beslutningstakere og akademikere diskutert en rekke alternativer som kan redusere karbon-fotavtrykket vårt på lang sikt.
Nye bevis viser imidlertid at å velge mellom et alternativ og et annet, ikke lenger er forenlig med raske og betydelige utslippsreduksjoner. I økende grad kreves alle alternativer, og dette innebærer at vi utforsker hvordan en kan svare på den klimakrisen; inkludert nasjonale myndigheter, byer, næringsliv og sivilsamfunn».
Som du kan se i oversikten, er målet å fjerne kjøtt og meieriprodukter helt. I neste diagram kan du se kvoten din for «klær og tekstiler»; du vil få lov til å kjøpe 3 nye klesplagg hvert år. I transportsektoren er det ambisiøse målet å fjerne alle private kjøretøyer, og kjøretøyenes levetid er 50 år. For flyreiser vil innbyggerne få tillatelse til én flytur mindre enn 1500 km hvert tredje år.
«Det brede spekteret av handlinger som kreves for å oppnå et 1,5°C-scenario, gir lite rom for forsinkelser eller feil i løpet av det kommende tiåret; andre retningslinjer kan gi et sikkerhetsnett for utslippsreduksjoner».
«Eksempler på slike retningslinjer er en karbonfangst som favner bredt og -lagring (CCS), spesielt i bransjer med direkte utslipp, og mekanismer med prising av karbon som kan underbygge handling på tvers av hele økonomier og markeder. Men enda sterkere paradigmatiske tiltak kan være aktuelle, som å ta i bruk mer nyttige mål for samfunnsutvikling enn bare økonomisk vekst. I praksis vil ingen by eller nasjon følge nøyaktig samme metoder for utslippsreduksjon, men denne rapporten gir veiledning om typen, omfanget og tidsskalaen til politikken som må implementeres».
Som nevnt innledningsvis er dette kvotene vi kan forvente å se i fremtiden. Hvordan de vil gjennomføre det vil sannsynligvis variere, avhengig av regjeringsmakten blant de forskjellige vestlige nasjonene. Basert på de vellykkede resultatene fra COVID-passets beta-tester, vil en digital valuta sannsynligvis være en del av prosessen med karbonkvotene som beskrevet.
Fra Principa Scientific, publisert 9 desember 2022.
Oversatt fra engelsk, linker, link til pdf rapport og oversikter i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Climate Professionals’ Now Provide Allowances For Transportation, Food, Clothing.
Les også: Youth climate leaders and mayors unite to launch first-ever global network of city-youth climate councils
World Economic Forum: ‘My Carbon’: An approach for inclusive and sustainable cities
«Smarte byer», dystopisk kontroll og globalt kupp mot demokratiet
Et usynlig fengsel er bygget for deg
For atten år siden ble journalisten Gary Webb myrdet etter å ha avslørt CIAs narkotikasmugling
Av skribent - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/for-atten-ar-siden-ble-journalisten-gary-webb-myrdet-etter-a-ha-avslort-cias-narkotikasmugling/
Av Jeremy Kuzmarov, 10. desember, 2022
10. desember 2004 ble liket av journalisten Gary Webb, 49, oppdaget i hans hjem nær Sacramento etter at en arbeider i et flyttebyrå fant en lapp som var hengt opp på inngangsdøren hans som lød: «Vennligst ikke gå inn. Ring 911 og be om ambulanse.»
Webbs død ble registrert som selvmord, men Webb ble funnet med to kulehull i hodet, noe som indikerer at han ble henrettet.[1]
I dagene før hans død hadde Webb fortalt venner at han mottok drapstrusler, og ble regelmessig fulgt av det han trodde var regjeringsagenter, og at han var bekymret for merkelige personer som ble sett bryte seg inn og forlate huset hans.
På slutten av 1990-tallet hadde Webb skrevet en rekke historier for San José Mercury News, som ga grunnlaget for hans bok, Dark Alliance: The CIA, the Contras, and the Crack Cocaine Explosion (New York: Seven Stories Press, 1998).
I boka la Webb detaljert ut om hvordan eksplosjonen av crack-kokain i South Central Los Angeles på 1980-tallet ble utløst av to nicaraguanske emigranter, Danilo Blandón og Norwin Meneses, som solgte enorme mengder kokain for å skaffe midler til en CIA-støttet opprørshær – Contras.
Webb var vinner av Pulitzer-prisen og hans «Dark Alliance» -serie gikk viralt i internetts tidlige dager. Det forårsaket en brannstorm som førte til at CIA-direktør John Deutch gikk av etter at han ble grillet av sinte svarte aktivister på et møte i LA.[2]
Webbs historie hadde sporet hvordan kokain ble sendt til San Francisco og distribuert i LA etter at Blandón og Meneses solgte det til en gatelanger fra South Central ved navn «Freeway» Ricky Ross.
Gjennom denne forbindelsen ble «Freeway Rick» kongen av crack, ved hjelp av sine kontakter med gategjenger fra LA’s Crips og Blood, for å bidra til å distribuere crack til mange andre byer over hele landet.
Webb hadde først hørt om historien etter å ha mottatt et tips fra kjæresten til en narkotikahandler som Blandón vitnet mot.
I sitt første avsnitt skrev Webb at «en narkotikaring i Bay Area hadde sluset millioner i narkotikaprofitt til en latinamerikansk geriljahær drevet av US Central Intelligence Agency» som var i ledtog med «Uzi-viftende ‘gangstas’ fra Compton og South-Central LA.» (Uzi, automatvåpen, overs.merkn.)
Hovedpoenget i Webbs etterforskning ble bekreftet i 1998 da en rapport fra generalinspektøren i CIA erkjente at CIA hadde jobbet med mistenkte narkotikalangere mens de støttet Contras i Nicaragua.[3]
Korrupsjonen Webb avslørte førte helt til Det hvite hus og president Reagan, via hans assistent, oberstløytnant Oliver North. North koordinerte, under Reagans ordre, den ulovlige forsyningen til Contras av våpen som ble kjøpt med fortjenesten fra kokainen som ble smuglet inn i USA, og distribuert rundt i landet av kriminelle i samarbeid med CIA.
På grunn av de vidtrekkende implikasjonene ble Webb målet for det Alexander Cockburn og Jeffrey St. Clair kalte «et av de mest giftige og faktisk (sett*), vanvittige angrepene på en profesjonell journalists kompetanse i levende minne». (*Overs.tilføing.)
Angrepet ble frontet av CIA i samarbeid med de store agendasettende mediene som The New York Times, The Washington Post og Los Angeles Times – som satte rundt 17 reportere på oppdraget med å ødelegge Webb.[4]
Mercury News toppredaktør, Jerry Ceppos, bøyde seg og kastet Webb til ulvene, slettet nettstedet og skrev et unnskyldningsbrev til leserne for «Dark Alliance» -serien.[5]
Webb ble i sin tur forvist til et lite Mercury News-byrå i Cupertino, California, sør for San Francisco – 125 miles fra sitt hjem og familie i Sacramento – og tvunget til å skrive historier som normalt er tildelt ferske journalister. Karrieren hans ble effektivt ødelagt, og han ville aldri igjen få jobb i en dagsavis.
Webb sto likevel ved sin etterforskning, og fortsatte å avsløre korrupsjon som frilansjournalist. Hans siste publikasjon avdekket Pentagons strategiske bruk av videospill som en metode for indoktrinering og rekruttering av tenåringsgutter.
I en hyllest til Webb skrev Robert Parry, grunnleggeren av Consortium News, at Webbs død markerte «et utropstegn» på en «sørgelig æra av journalistikk som begynte med Ronald Reagans fremvekst og så den gradvise tilbaketrekningen – under høyreorientert ild – fra det som en gang hadde vært Washingtons Watergate/Pentagon Papers pressekorps av vaktbikkjer».
Siden disse ordene ble skrevet, har ting bare blitt verre, med media som bidrar til å fremme konspirasjonsteorien om Russia Gate, samtidig som de fremmer uforskammede påstander mot Russland som har bidratt til å mobilisere offentlig støtte til krigen i Ukraina.
Desto større grunn til å hedre Webb og den kompromissløse journalistiske integriteten han sto for.
Webbs venner sa at han aldri ville ha tatt sitt eget liv: Han elsket livet og elsket barna sine. Hans dødsårsak ble endret til «enkelt skuddsår» da folk begynte å stille spørsmål om hvordan eller hvorfor en mann ville skyte seg selv i ansiktet to ganger. Dette representerte en konsentrert innsats for å dekke over innholdet i Webbs død. Etter at Webb døde, ble han umiddelbart kremert og ødela dermed rettsmedisinske bevis på skuddskadene.
Webbs bok ble godkjent av kongresskvinnen Maxine Waters (D-CA) som sa at «tiden jeg brukte på å undersøke påstandene i Dark Alliance-serien førte meg til den ubestridelige konklusjonen at CIA, DEA, DIA og FBI visste om narkotikahandelen i South Central, Los Angeles. De var enten en del av narkohandelen eller så vendte de det blinde øye til den, i et forsøk på å finansiere contras-krigen. Denne boken er det siste kapittelet i denne skitne historien og bringer frem i lyset, et av de verste offisielle overgrepene i vår nasjons historie.» ↑
Associated Press-journalistene Robert Parry og Brian Barger hadde tidligere rapportert at Contras-grupper hadde «engasjert seg i kokainsmugling, delvis for å finansiere sin krig mot Nicaragua». ↑
Alexander Cockburn skrev på CounterPunch at «skvadroner av amatører, noen av dem med karrierelange bånd til CIA, sprayet tusenvis av giftige ord over Webb og hans avis, San Jose Mercury News, for å ha skitnet til byråets gode navn ved å belaste det med medvirkning til import av kokain til USA. « NBCs Andrea Mitchell stemplet karakteristisk Webbs historie som en «konspirasjonsteori». ↑
Ceppos fortsatte med å motta en pris fra Society of Professional Journalists for sin «overlegne etiske oppførsel» i håndteringen av kjølvannet av serien, og i 1999 ble han forfremmet til visepresident for nyheter hos Knight-Ridder. ↑
Eighteen Years Ago Today, Journalist Gary Webb Was Murdered After Exposing CIA Drug Trafficking
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Jeremy Kuzmarov er administrerende redaktør for CovertAction Magazine.
Han er forfatter av fire bøker om amerikansk utenrikspolitikk, inkludert Obama’s Unending Wars (Clarity Press, 2019) og The Russians Are Coming, Again, med John Marciano (Monthly Review Press, 2018).
Vaksinesikkerhet: Stortinget må ta ansvar
Av Susanne Heart - 15. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/vaksinesikkerhet-stortinget-ma-ta-ansvar/
Interpellasjon i fylkestinget i Rogaland 14. desember 2022
Vi har sammen vært gjennom snart 3 år med pandemi. Mange sterke følelser har vi måtte kjenne på. I dag vil jeg gjerne gi min medfølelse til alle de som har blitt skadet eller har mistet noen, enten fra covidsykdom eller fra covidvaksinering. Min interpellasjon til fylkestinget i dag handler om vaksinesikkerhet og hvorfor jeg mener at Stortinget nå må ta et mye større ansvar for befolknings sikkerhet.
Jeg har mottatt flere historier fra folk som har blitt vaksineskadde. Mange tør ikke være åpne om historiene sine. De skammer seg. Det gjør svært vondt å lese hver og en. Mennesker som trodde at vaksinen var trygg slik som myndighetene sa.
Et eksempel er Lone fra Sokndal som i en alder av 29 år nå har fått sitt liv ødelagt. Hun gikk fra å være en aktiv og frisk friluftsjente til å være tynn, svak og så skral at hun må kjempe seg gjennom hver dag. Den 15. oktober 2021 fikk hun satt sin andre dose, Moderna, og livet hennes snudde helt på hodet. Siden da har hun ikke kunnet vært på jobb som helsefagarbeider. Det startet natten etter vaksinen med kraftig oppkast og diare som etterhvert førte til dehydrering, ernæringsvikt og stort vekttap. Lone har vært innlagt på sykehus flere ganger for å få behandlinger for dette og har måttet ty til ernæringsdrikker for å prøve å holde en viss vekt. Hun har i tillegg utviklet plutselige allergier og allergisk sjokk.
Inger-Marie fra Tysvær tok sin andre dose, Pfizer, den 29. juli i fjor. Hun fikk hodepine, svimmelhet, hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, feberfølelse, hjernetåke, indre skjelvinger, lysskyhet, økt puls, prikking i huden, slapphet og verk i kroppen. Hele høsten 2021 lå hun for det meste. Hodet var tungt å holde oppe og beina sviktet. Hun sier: Som sykemeldt nå i et år har «jobben» min vært meg selv og min egen helse, det er den tyngste jobben jeg noen gang har hatt. Ingen kan fortelle henne noe om prognoser fremover. Det er tøft. Hun ramlet ut av Covax-studien fordi det var så mange som hadde det verre enn henne.
Veronica på 31 år fra Drammen merket forandringer i mensen etter første dose. Etter andre dose ble det verre og etter tredje dose gikk kroppen berserk, sier hun. Siden september 2021, nå i 15 måneder, har Veronica blødd hver dag. Sterke og smertefulle blødninger. Hun har gått fra 5 bind om dagen til 22. Hver dag. Hele året. Hun har smerter og av og til er det så vondt at hun kaster opp, sier hun. Det kjennes som rier. Foruten blødningene, som neppe lenger kan kalles for menstruasjon, har hun fått sterke allergiske hudreasjoner.
Så har vi de som har fått blodpropper i hjernen, lungene og flere andre steder i kroppen.
Dette var bare et tilfeldig utvalg av mennesker som har kontaktet meg etter vaksineskader og representerer på ingen måte de alvorligste tilfellene. Det finnes godt over 60.000 andre mennesker i Norge som har sine historier å fortelle om vaksineskader. Det er hjerteskjærende mange enkeltskjebner. Mennesker som var friske i utgangspunktet og som i god tro deltok i en dugnad som skulle være «trygg og effektiv». De ble lurt. For covidvaksinene var hverken trygge eller effektive.
Folket ble fortalt at vaksinene skulle hindre smitte. Det gjorde de ikke. Folket ble fortalt at vaksinene skulle hindre sykdom og død. Det gjorde de ikke. Vi står igjen med en mengde alvorlige bivirkninger . Samtidig rapporteres det om høy og uforklarlige overdødelighet i hele Europa, også i Norge etter at vaksineringen startet.
For 3 måneder siden publiserte en av Storbrittanias mest eminente og pålitelige kardiologer, en mann med internasjonal anerkjennelse, Dr Aseem Malhotra, en fagfellevurdert studie som konkluderte med full stopp for covid-vaksinering for alle. Fordi data er tydelige og robuste på store skader og lite videre fordeler. Han beskriver utrullingen av Pfizer vaksinen som kanskje den største katratrofen i medisinsk forskning, ødeleggelse av folkehelsen, nedsmelting av tillit til offentlige helsetjenester og et angrep på demokratiet som vi vil være vite til i vår livstid. På disse tre månedene har det ikke vært et eneste motbevis i den vitenskapelige litteraturen til Dr Malhotras funn selv om studien har blitt vidt spredt og nådd internasjonale nyheter. En av de viktigste psykologiske barrierene for at funnene ikke blir tatt opp politisk og i de store mediekanalene blir beskrevet som wilful blindness eller villet blindhet. Dette gjør vi mennesker for å føle oss trygge, redusere angst, unngå konflikt eller for å forsvare posisjon eller rykte.
La ikke dette hindre oss som er valgte på vegne av folket.
Tradisjonelle vaksiner tilfører kroppen svekkede eller ikke-levende bakterier og virus slik at kroppen på en naturlig måte selv kan danne antistoffer. Disse vaksinene endrer ikke måten kroppens maskineri fungerer på.
Man trenger ikke å være vitenskapsperson for å ha dyp respekt for den fantastiske skapelsen kroppen er. Så ufattelig mange systemer som jobber perfekt sammen i en harmoni vi mennesker bare kan drømme om å forstå sammensetningen av.
Menneskekroppen er utviklet over millioner av år og våre menneske-celler er laget for å være proteinfabrikker for menneskelige proteiner. Dette skjer gjennom instrukser fra kroppens eget mRNA som er oppskriften som DNA’et trenger for å vite hvilket protein cellen skal lage.
mRNA- og DNA-vaksiner er en ny teknologi innen medisinen. Den baserer seg på at man sprøyter inn i kroppen et syntetisk mRNA, altså ikke-mennesklig, med en sekvens digitale koder. For at cellene våre ikke skal støte fra seg det fremmede mRNA’et må det kamufleres inn i en liten fettperle som kalles nanolipid. Denne fettperlen blir akseptert av cellens forsvarssystem og vipps så er mRNA’et inni cellene våre. Derfra gir mRNA’et beskjed om hvilket protein cellen skal produsere. I dette tilfellet spike-proteinet. Våre menneske-celler blir dermed lurt til å bli proteinfabrikker for ikke-mennesklige proteiner.
Nå viser studier at spikeproteinet er funnet i store deler av kroppen etter vaksinering, selv om det ble fortalt at det ville holde seg i armen.
Hvor lenge og hvilke celler i kroppen som produserer spike-proteinet, er det visst ingen som kan svare på. Heller ikke hvor stor skade det gjør i kroppen. Fordi det aldri har vært testet ut på mennesker før. Vi er det store eksperimentet.
mRNA-teknologien fremmes som det store paradigmeskiftet innen medisin. Medisinen skal bli digital. Et stort marked har åpnet seg. Det er store forventninger til inntjening for både legemiddelindustrien men også for teknologigigantene når man etterhvert kan ta i bruk digitale koder for absolutt alt man skulle trenge hjelp med. Da kan man tilby den samme vaksinen men med ulik mRNA-koding. Produktene kan også gis i tablett og sprayform.
Men hvordan reagerer en menneskekropp skapt over millioner av år med sitt hårfine system når en Trojansk hest plutselig kommer seg inn i cellekjernen og overstyrer cellens egen proteinproduksjon? Har noen tenkt på det? Kan det være at kroppens fine system blir satt ut av balanse og forårsake ulike problemer.
Akseptere vi digitalisering av medisin uten en etisk debatt? Vet folk egentlig hva de har vært med på?
Genbasert teknologi skulle vært behandlet og godkjent som et genterapi-produkt og ikke en vaksine.
Er det ok at det er vaksineprodusentene selv som foretar studiene? Bør bukken passe havresekken? Er systemet vårt laget for profitt istedenfor helse? Legemiddelselskapene sitt oppdrag for sine eiere er selvfølgelig profitt. Og det har de fått i bøtter og spann i det siste.
Listen over bivirkninger fra Pfizer er de samme diagnosene vi ser vokse kraftig i befolkningen globalt. Men så lenge leger tenker at vaksinene er som tradisjonelle og mer ufarlige vaksiner så kobles ikke dette sammen og rapporteres ikke.
En dom i USA har dømt Pfizer til å frigi de hemmelige studiene som ikke ble publisert. Disse viser at Pfizer visste hvor farlige vaksinene var men holdt det hemmelig.
I en høring i EU-parlamentet vitnet Janine Small fra Pfizer at de visste fra start at vaksinene ikke hindret smitte. Likevel var det dette argumentet som ble brukt av nesten alle verdens myndigheter til å få befolkningen til å ta vaksinen. Forsknings- og utviklingssjefen i Pfizer Kathrin Jansen sa nettopp: «Vi fløy flyet mens vi bygget det».
Det kan se ut som om myndigheter verden over har blitt ført bak lyset i prosessen med å få disse vaksinene til markedet.
De som sitter igjen med gevinsten er vaksineprodusentene.
Nå har vi ekte data å jobbe med. De må kobles sammen slik at vi ser et større bilde. Det er det britiske Dr Aseem Malhotra har gjort i sin studie som viser hvor mye farligere mRNA-vaksiner er enn tradisjonelle vaksiner. Har setter også et spesielt lys på medisinsk misinformasjon fra legemiddelselskapene. Han har presentert sine funn til representanter av det Britiske Parlamentet, noe som har ført til en politisk debatt, og har sagt ja til å gjøre det samme for Stortingets representanter.
Det er lett å tro at alle forskere er enig når de som uenig blir kneblet i den offentlige debatten. Tusenvis av leger og forskere verden over har vært bekymret for den eksperimentelle vaksinestrategien. De ble raskt diskreditert, fjernet eller utstøtt fra sosiale plattformer og mediebildet. Dette er nå åpenbart gjennom offentliggjøringen av de interne prosessene i Twitter etter at Elon Musk har gitt uavhengige journalister tilgang til all informasjonen.
Hva var vi egentlig med på?
Det oppsto en ny religion. Og den fikk et globalt fotfestet i rekordfart. Dette i kjølvannet av en dødsfrykt som ble vekket hos mennesker over hele verden. Den nye religionen ville frelse mennesker fra denne frykten. Den ville gi folk et frikort slik at man slapp å erfare det vonde. Helt trygt og 95% effektivt var løftet. Et globalt samstemt media-orkester, sammen med myndigheter i partnerskap med storkapitalen sørget for at den nye religionen ble misjonert for grundig og gjentakende. Og siden det vi får servert i nyhetene i sterk grad former vårt bilde av verden ble folk omvendt, gruppe for gruppe, hvis ikke helt frivillig, så via lokking, mobbing eller til og med trusler om å miste både jobb, inntekt og rett til helsehjelp ved sykdom og nød. Du skal ikke ha andre guder enn meg, het det. Hvis ikke er du uren. Du blir utstøtt. Du er farlig. Du er ond. Du bør sperres inne. Du bør ikke en gang få lov til å bevege deg ute i samfunnet med oss andre. Se, der går en av «de», sa folk. Det er en borgerplikt, sa statsministeren. De er farlige utskudd, sa inkluderingsministeren. Men selvfølgelig var det helt «frivillig».
Vi lever i en veldig spesiell tid.
Gratulerer til alle dere som har klart å stå imot dette mektige presset. Som har klart å praktisere egen frie vilje – mot alle odds. Jeg vet det har vært tøft å stå alene. Miste familie og venner. Og å måtte oppleve at leger med spalteplass får lov å anbefale folk å ikke invitere uvaksinerte familiemedlemmer til familiens juleselskap.
Det som har skjedd har vært et overgrep av dimensjoner inn i det mest private vi har – vår egen kropp.
Til dere andre som kanskje ikke har sett alt på samme måten, det er aldri for sent å se på ting med nye briller. Iallfall med åpenhet og nysgjerrighet. For å kunne skape et godt samfunn for fremtiden, der vi tar vare på hverandre som gode medmennesker, trenger vi å bygge broer av forståelse og omsorg.
Covid-vaksineringen forårsaker mye mer skade enn det hjelper og må stoppes umiddelbart. Vi har ikke tid til å vente på flere granskninger og rapporter som vil ta tid.
Det er Stortinget som folkets øverste organ som har ansvaret for å kontrollere om våre myndigheter gjør jobben godt nok. Det er på tide å koble inn kontrollkomitéen.
Jeg foreslå at Rogaland Fylkesting sender en anmodning til Stortinget om å starte en åpen debatt rundt covid-19 vaksinesikkerhet, med full gjennomgang av uavhengige evidens-baserte data, for å kunne ta videre ansvarlige beslutninger på vegne av befolkningen?