Nyhetsbrev steigan.no 15.11.2022
FN-rapportør krever opphevelse av amerikanske sanksjoner som skader syriske sivile
Gourmetmat til eliten – insekter til massene
Oberstløytnant: Kherson, ingen ukrainsk seier
Dansk forsker: Sykehuskrisa skyldes den nyliberalistiske styringsmodellen
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
– Ikke noe som tyder på at håndsprit beskytter mot koronaviruset
FN-rapportør krever opphevelse av amerikanske sanksjoner som skader syriske sivile
Av skribent - 15. november 2022
https://steigan.no/2022/11/fn-rapportor-krever-opphevelse-av-amerikanske-sanksjoner-som-skader-syriske-sivile/
Sanksjonene er spesielt beregnet på å forhindre gjenoppbyggingen av Syria
Av Dave DeCamp, Anti-War.
En spesialrapportør fra FN ba torsdag om fjerning av amerikanske og andre vestlige sanksjoner mot Syria, siden de har en ødeleggende innvirkning på sivilbefolkningen og hindrer landet i å gjenoppbygges etter 11 år med krig.
Alena Douhan, spesialrapportør for ensidige tvangstiltak, kom med kommentarene etter et 12 dager langt besøk i Syria. Der fant hun ut at sanksjoner skader sivile på mange måter, blant annet ved å forårsake mangel på medisin og medisinsk utstyr.
Alena Douhan
«I den nåværende dramatiske og stadig forverrede humanitære situasjonen, mens 12 millioner syrere sliter med matusikkerhet, oppfordrer jeg til umiddelbar opphevelse av alle ensidige sanksjoner som alvorlig skader menneskerettighetene og forhindrer enhver innsats for tidlig utvinning, gjenoppbygging og gjenoppbygging,» sa Douhan til FNs sikkerhetsråd.
Amerikanske tjenestemenn har vært ærlige om det faktum at sanksjonskampanjen mot Syria er spesielt utformet for å hindre landet i å gjenoppbygges. Utenriksminister Antony Blinken sa i fjor at det er USAs politikk å «motsette gjenoppbyggingen av Syria» inntil det er et regimeskifte i Damaskus.
Douhan sa at de «katastrofale effektene av ensidige sanksjoner» påvirker mennesker «på tvers av alle samfunnslag i landet.» Hun sa at 90 % av Syrias sivilbefolkning lever i fattigdom og har begrenset tilgang til mat, vann, elektrisitet, husly, drivstoff, helsetjenester og transport.
På toppen av sanksjonskampanjen opprettholder USA også en okkupasjonsstyrke på rundt 1000 soldater i det østlige Syria og støtter kurdiske grupper i regionen, slik at Washington kan opprettholde kontrollen over omtrent en tredjedel av landet. Området som USA okkuperer er der de fleste av Syrias olje- og hvetefelt ligger, og USA holder de vitale ressursene borte fra Damaskus.
USA støtter også stilltiende israelske luftangrep i Syria og gjennomfører av og til også sine egne. Til tross for den alvorlige humanitære krisen, er det ingen tegn på at USA vil endre politikken. Det hvite hus sa i slutten av oktober at det ikke har «ingen planer» om å oppheve sanksjonene eller avslutte sin militære okkupasjon i Syria.
Originalen: UN Rapporteur Calls for Lifting of US Sanctions Harming Syrian Civilians
Les: USA stjeler Syrias olje og korn. Tyrkia stjeler vannet.
Spørsmål:
Er det fortsatt slik at Rødt støtter sanksjonene mot Syria, Bjørnar Moxnes?
Gourmetmat til eliten – insekter til massene
Av skribent - 15. november 2022
https://steigan.no/2022/11/gourmetmat-til-eliten-insekter-til-massene/
Globalister på klimatoppmøte nyter gourmetmat mens de oppfordrer vanlige folk til å spise insekter.
Av Ramon Tomey, Natural News.
En oppvisning av hykleri mens hele verden ser på; globalistene nyter en rekke gourmetmatretter på klimatoppmøtet COP27 i Egypt, mens de oppfordrer vanlige folk å spise insekter.
Dette er rettene verdensledere og lederne i industrien skal nyte under den 12-dagers konferansen i byen Sharm El Sheikh: Biffmedaljonger med soppsaus, kyllingbryst med appelsinsaus, og laks med kremet saus. Delegater kan også forfriske seg med endeløse cocktailer.
Dette falt ikke i god jord hos hos mange aktivister, som raskt fordømte hykleriet. Dyrerettighetsgruppen Animal Rebellion hevdet menyen er som et «slag i ansiktet», til den pågående prisinflasjonen på mat og matmangelen. I mellomtiden sa en talsperson for The Vegan Society: «Det er virkelig skuffende av et så betydelig klimatoppmøte som COP27, de serverer kjøtt og fisk hentet fra et annet kontinent».
Nathan McGovern, en frivillig for Animal Rebellion, var enig i organisasjonens uttalelser; «Disse såkalte lederne er på vei til Egypt, og det er ingen reell handling som vil bli utført, bare mange ord» sa han til Daily Mail. «Dette ser bare ut som ‘Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør’». McGovern stilte også spørsmål ved hvorfor matvarer som laks må transporteres til Nord-Afrika. Han sa: «Nord-Afrika har noen strålende plantebaserte matvarer som falafel og couscous. Hvorfor trenger de å laks fra Atlanterhavet?».
Neil Oliver, en skotsk forfatter og politisk kommentator, slaktet COP27-deltakernes kostholdsvalg på GB News. «De har kommet for å belære oss om å spise mindre kjøtt, mens de setter seg ned til menyer med biff, kylling, laks, havabbor og fløtesauser,» sa han. «Dette er ikke lederskap vi ser nå. Det er desperasjon, det lurer vanlige folk i en galaktisk skala».
Ekte mat for meg, men bare insekter for deg
Menyen på COP27-toppmøtet var helt motsatt i forhold til det globalistiske FN og World Economic Forum (WEF) går inn for. I følge 2018-utgaven av Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC); «kunstig kjøtt som imitert kjøtt fra planteprodukter, fremdyrket kjøtt og insekter, kan hjelpe i overgangen til mer sunne og bærekraftige dietter.» IPCC, med base i Genève, Sveits, er et mellomstatlig organ under FN.
WEF har i også ivret for et kjøttfritt kosthold for å stoppe «klimaendringer.» – «Insekter er en alternativ proteinkilde som krever færre ressurser enn konvensjonell dyreavl» sa de i en artikkel 12 juli 2021 på WEFs nettsted. «Insektprotein har høy kvalitet, og kan brukes som en alternativ proteinkilde gjennom hele næringskjeden». Relatert: FN og WEF presser på for bruk av insektkjøtt midt i et massivt angrep på den globale matforsyningen.
«Insektoppdrett bruker mindre ressurser enn konvensjonelt jordbruk, og er bedre når det gjelder CO2, vann, arealbruk og råvarer. Dessuten gir oppdrett av insekter en reduksjon i forurensning på nesten 99% sammenlignet med buskap, og med 80 ganger mindre metanutslipp enn storfekjøtt». En annen artikkel publisert 26 juli 2021, foreslo også flere alternativer til kjøtt, inkludert alger, kaktus, andre kornslag og bearbeidet mat.
Neil Oliver advarte til slutt: «Retningslinjene deres dømmer hundrevis av millioner av verdens fattige til sult og død i en global skala. Samtidig sørger de i sin kynisme for at befolkningene i deres egne land, blir kastet ut i drivstoff- og matfattigdom for første gang på generasjoner».
Oversatt av Northern Light for Derimot.no
Originalen: Hypocrite globalists enjoy smorgasbord of fine foods while urging regular people to eat BUGS
Les også: Gunhild Stordalen og hennes EAT-milliardærer
https://steigan.no/2021/05/eu-kommisjonen-spis-mark-og-insekter/
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Oberstløytnant: Kherson, ingen ukrainsk seier
Av Einar Ødegård - 15. november 2022
https://steigan.no/2022/11/oberstloytnant-kherson-ingen-ukrainsk-seier/
Den russiske tilbaketrekningen fra Kherson en nødvendig taktisk operasjon.
Av Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste
I strømmen av meldinger om ukrainske avdelinger som har gjenerobret Kherson, er det nødvendig å forsyne leserne med sannferdige opplysninger. De er basert på forfatterens notater ført under Ukrainaoperasjonen og hva som finnes troverdig på TV og Internet.
Samtidshistorie
Ukraina ble selvstendig land i 1991 ved Sovjetunionens oppløsning, hvorvidt Generalsekretær Gorbachov da handlet etter instruks fra USA må stå ubesvart.
Umiddelbart etter at Ukraina ble selvstendig fosset Vestens mange undergravningsorganisasjoner inn der med hensikt å gjøre landet til en angrepsbase mot Russland. Da den ukrainske regjeringen i 2014 var i ferd med å søke medlemsskap i NATO startet frigjøringskrigene i Oblastene (fylkene) Luhansk og Donetsk støttet av Russland for å hindre medlemsskapet. NATOs regler sier at et land i krig ikke kan bli nytt medlem i organisasjonen.
Den russiske militære operasjonen 24. februar 2022 ble utløst av at USA i 2021 nektet å gi Russland de nødvendige sikkerhetsgarantier i Ukraina.
Geografi
Etter en tids russiske operasjoner ble de ukrainske Oblastene Luhansk, Donetsk, Zaporizhzhia og Kherson overført til Russland. De ligger innenfor det tidligere russiskdominerte området av Ukraina kalt Novo Russia (Ny-Russland), og danner et sammenhengende område grensende til Krim og de tidligere landegrensene med Russland.
Sytti prosent av folket i Luhansk og Donetsk har russisk som morsmål, i Zaporizhzhia og Kherson er antallet tretti prosent russiskspråklige. På Krim snakker åtti proset av folket russisk.
Det opprinnelige Kherson Oblast omfatter land på begge sider av den store floden Dnjepr. Oblastets administrative senter var Kherson by som ligger inntil vestre bredd av Dnjepr.
Politikk
Allerede i begynnelsen av ukrainaoperasjonene ble den delen av Kherson Oblast som er vest for Dnjepr besatt av russiske styrker.
Det er meget nødvendig å understreke at den russiske militære sjefen som da ledet operasjonene handlet på ordre fra Moskva hvor den overordnede stridsledelse er.
Det kan se ut som at ideen i Moskva var at en fredsslutning med den ukrainske regjering i Kiev skulle omfatte hele oblastet, som er eneste troverdige forklaring på besettelsen av oblastets vestside av Dnjepr.
Ukrainas les USAs utholdende uvilje til fredsforhandlinger har endret Moskvas opprinnelige tanker om nye grenser mellom Russland og Ukraina, derfor mener nå Moskva at den for fremtiden skal gå langs Dnjepr der i tidligere Kherson Oblast. Slik er årsaken til at de russiske styrkene forlater Kherson by med omland.
Uten at noe om Zaporizhzhia Oblast er nevnt om uttrekkingen fra Kherson, kan det tyde på at de samme russiske tanker også gjelder der. Østsiden av Oblastet er besatt av russiske styrker, vestsiden med regionhovedstaden er under ukrainsk kontroll. Det blir logisk at den fremtidige landegrensen også der blir gående langs Dnjepr som i Kherson Oblast.
Militært
Med tanke på de kamper og tap av personell som ligger bak den russiske erobringen av Kherson vest for Dnjepr, er det selvsagt bittert å få ordre om å trekke ut styrkene derfra.
Ifølge opplysninger fra Moskva er uttrekkingen av tretti tusen soldater fullført. Likevel kan spesialsoldater ligge igjen der for å gjøre rydding av området problematisk for ukrainerne.
Fordi den politiske situasjon utviklet seg annerledes enn hva Moskva først antok mistet Kherson by all militær betydning: Det ble absolutt ingen militær fordel ved å kontrollere byen, isolert og alene vest for Dnjepr som den ligger.
Etterlatt til Ukraina er nå den delen av Kherson som var innredet til forsvar mot angrep fra ukrainske styrker, med fysiske sperringer, minefelt og stillinger for soldater i betongbunkere i et godt forberedt dybdeforsvar. Ryddingen av det tidligere russiske forsvarsområdet vil bli preget av frykten for minefeller og fjernutløste eksplosjoner, hvorfor en rydding av det forberedte forsvarsomtådet vil ta lang tid.
Som eksempel på trusselen mot ryddestyrkene viser TV-bilder 13. november et lagergulv med omlag femti etterlatte 152 mm artillerigranater og 120mm bombekastergranater, som må forutsettes å være utstyrt med flere uavhengige og djevelske innretninger for å utløse en eksplosjon av hele stasen.
President Zelensky sier iflg. France TV24 at all viktig infrastruktur i Kherson by er ødelagt av russerne.
Et usikkerhetsmoment er hvorvidt russerne har forberedt sprenging av en demning i ett av sideløpene til Dnjepr. Ødelegges demningen vil de lavestliggende delene av Kherson by bli oversvømt.
De store russiske styrkene som er trukket ut fra vestsiden av Dnjepr kan nå disponeres slik stridsledelsen bestemmer, og innebærer en betydelig forsterkning av kampkraften øst for Dnjepr.
Ukrainas forberdelser til angrepet mot Kherson by er etter russernes uttrekking uten mening. Styrkene vil nå antakelig få oppdrag om innsetting mot russerne andre steder, som innebærer lange forflytninger av materiell og personell.
Da frontene ligger øst for Dnjepr må styrkene passere floden for å komme frem dit, mot de herskende russiske trusler som eksisterer.
Konklusjon
Å holde 30 000 russiske tropper vest for Dnjepr i Kherson by og omland ga ingen mening slik den politiske situasjon er blitt. Derfor er det en klok beslutning bak uttrekkingen, for innsetting av de russiske styrkene langs den lange frontlinjen.
At USAs propagandatjenester kaller uttrekkingen av russiske styrker en ‘seier’ er direkte latterlig, enhver kan gå inn i et uforsvart område slik TV-bilder viser.
Toppen av det amerikanske PR-idiotiet kom iflg. Singapores TV-kanal Channel News Asia fra White House lørdag. 12. november: ‘Ved erobringen av Kherson har Ukraina vunnet en ekstraordinær stor seier!’
Etter uttrekkingen av styrkene fra Kherson by har russerne gjort et fornuftig skritt mot vinteren som kommer, ved å forberede den lange fronten på en utmattelseskrig som er i ferd med å starte.
Med sterke mobile reserver for å knuse forsøk på gjennombrudd av fronten, kan Russland holde en utmattelseskrig gående uendelig lenge uten nevneverdig belastning på samfunnet.
Det er et spørsmål om tid, måneder og år før USA og stormaktens europeiske vasaller i Europa blir krigstrette og vil søke en fred i Ukraina.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Dansk forsker: Sykehuskrisa skyldes den nyliberalistiske styringsmodellen
Av Arbejderen - 15. november 2022
https://steigan.no/2022/11/dansk-forsker-sykehuskrisa-skyldes-den-nyliberalistiske-styringsmodellen/
Etter flere års nyliberalistisk styring og ensidig fokus på økonomi er det offentlige helsevesenet i Danmark på sammenbruddets rand, konstaterer Henning Jørgensen, tidligere professor i offentlig forvaltning på Aalborg Universitet.
Fra den danske avisa Arbejderen.
Stort sett alle politikere, eksperter og fagfolk er enige om, at det offentlige sykehusvesen er i ei djup krise.
Ansatte flykter fra sykehusene, det er problemer med at få ansatt fagfolk i ledige stillinger, arbeidspresset er voldsomt, ventelistene er lange, operasjoner blir utsatt, og mange syke lider under lang ventetid og uvisshet.
Det vi ser er et offentlig sykehusvesen i fritt fall, har Jes Søgaard, professor i Helseøkonomi ved Syddansk Universitet, nylig uttalte til Dansk TV2. Han har som forsker fulgt utviklingen på de danske sykehusene i over 40 år og har ikke tidligere sett noe lignende.
Sykehusansatte har lenge forsøkt å rope til politikerne for å få dem til å forstå at de offentlige sykehusene er i ferd med å bryte sammen.
Et nødrop fra kirurger
Under valgkampen kom det et oppsiktsvekkende nødrop fra landets kirurger.
Etter flere år med nedskjæringer og effektivisering etterfulgt av nedstengingen grunnet covid-19 og så sykepleierstreik, står vi nå i en situasjon hvor mangel på helsepersonale er kritisk.
Nå dreier det seg spesielt om pleiepersonale, som med sine mange roller er helt essensielle både før, under og etter operasjoner, skrev Kirurgisk Forum, som representer spesialistene i kirurgi i Danmark. Dette skrev de i en henvendelse til «sundhedsministeren» og alle «sundhedsordførerne» i Folketinget.
Det er stor enighet om at problemene i sykehussektoren er store, men både når det kommer til å peke på årsaker og finne løsninger deler politikerne seg.
Henning Jørgensen, tidligere professor i offentlig forvaltning på Aalborg Universitet, mener at vi finner årsakene i den nyliberalistiske styringsmodellen som i de siste tiåra har dominert både sykehusene og store deler av offentlig sektor. Denne modellen har vært rådende både i Danmark og mange andre land.
Henning Jørgensen. Foto: PN
Nyliberalismen som startet på 80-tallet med president Reagan i USA og statsminister Thatcher i Storbritannia kom også til Danmark. Styringsmodellen New Public Management ble dominerende også etter hvert i offentlige sektor. Offentlig sektor bruker private sektor som et forbilde og etterlikner den sier Henning Jørgensen.
Med New Public Management skal fokus holdes på kostnader og effektivitet. Det blir satt nye og lettere målbare mål for alle deler av offentlig sektor og hovedgrunnen til tjenesten og verdigrunnlaget blir helt fraværende eller drukner i økonomiske mål. Økonomiske mål motiverer ikke offentlig ansatte, de ønsker å levere kvalitet og gode tjenester til befolkningen. Verdistyring er fullstendig underkjent i den nyliberalistiske styringsmodellen, tilføyer han.
Arbeidsgleden forsvinner
Henning Jørgensen peker på at med et mistillitsregime, med vekt på kontroll og konkurranse som er en konsekvens av nyliberalisme og New Public Management, minster mange offentlig ansatte både på sykehusene og i andre sektorer både arbeidsgleden og stoltheten. De opplever å bli hindret i å bruke den fagligheten de har tilegnet seg gjennom sin utdanning og velger å forlate jobben i frustrasjon og for noen betyr dette også at de søker seg til jobber innafor helt andre fagområder.
Denne beskrivelsen er helt gjenkjennbar for den erfarne sjukepleier Marianne Priskorn. Hun har vært sjukepleier i over 30 år og er tillitsvalgt på mage-tarmavdelingen på Hvidovre Hospital. Det hele handler om ren og skjær overlevelse, og samtidig må vi prøve å få endene til å møtes. Vi er så presset på jobb at det slett ikke er overskudd til å fokusere på kvalitet og faglighet, sier Marianne Priskorn.
Der jeg jobber mangler vi sjukepleiere, vi har kuttet ti sengeplasser for å spare og samtidig strømmer det på med pasienter. Vi har gjennomsnittlig et overbelegg på 16 pasienter og har nettopp fått beskjed om at vi skal spare 30 millioner kroner innen utgang av året. Dette henger ikke sammen. Det jeg hører fra kollegaer på andre sykehus er at slik er situasjonen stort sett alle steder tilføyer hun.
Henning Jørgensen, som i dag er forskningsansvarlig på profesjonshøgskolen UCN, er bokaktuell med boka “Kollektiv rasjonalitet”, som blant annet beskriver de konsekvenser, nyliberalistiske styringsmodeller har hatt for offentlige sektor. Boka er nettopp kommet ut på Frydenlund Forlag.
I boka argumenterer Henning Jørgensen for at vi som samfunn må bygge videre på de gode erfaringer vi har fra Covid – 19 epidemien, hvor fellesskapet ble satt i sentrum. Da viste vi at vi kunne styre samfunnet med søkelys på kollektiv viten, kreativitet og faglighet framfor kun økonomiske incitamenter og konkurranse.
Vi må tilbake til å sette søkelys på «hvorfor vi egentlig er her», det er det som skal til for at vi kan sikre arbeidsglede og innsatsvilje blant de ansatte på sykehusene og i andre deler av offentlig sektor. Innafor det styringsregimet som er i offentligsektor nå, føler de ansatte seg maktesløse og forsvinner ut både av for- og bakdøra, konstaterer Henning Jørgensen.
Sykehus kan ikke styres som privat virksomhet
Henning Jørgensen finner det helt absurd at tilhengerne av New Public Management ønsker å styre sykehusene som om de var en privat virksomhet.
Offentlig sektor kan ikke sammenlignes med en privat virksomhet. Privat sektor har bare et mål, nemlig å skape profitt, det er det ikke offentlig sektors oppgave. Offentlig sektor skal dekke befolkningens behov.
I privat sektor handler det om å skaffe «flest mulig kunder til butikken». I offentlig sektor og spesielt i helsevesenet kan det være vel så viktig å «holde flest mulig unna» noe som bla betyr å satse på forebygging, forklarer Henning Jørgensen.
Han peker også på at med New Public management blir der ikke arbeidet med å finne løsninger på tvers at områder og sektorer, da alle står i et konkurranseforhold til hverandre. Innafor helsevesenet betyr dette at både sykehus og enkeltavdelinger konkurrerer seg imellom.
Når virksomheter deles opp og hvert resultatområde må rapportere på økonomi vil den enkelte leder kun tenke på sin «butikk», alle enkeltområder skal måles, språket som brukes viser også dette tydelig, det snakkes om «bunnlinje» som om det er snakk om en fabrikk.
Tilhengerne av New Public Management viser til at med disse nyliberalistiske styringsredskapene blir den enkelte ansatte nødt til å tenke effektivitet slik at oppgavene kan bli løst billigere og bedre.
Undersøkelser viser faktisk det motsatte, en britisk undersøkelse av New Public Management i 2015 viste, at servicen var blitt både dårligere og dyrere. Det er dessverre ikke gjort tilsvarende undersøkelser i Danmark, det burde gjøres, men hvem vil sætte i gang en slik, spør Henning Jørgensen.
Han etterlyser en vurderingsmetode i offentlig sektor, hvor man måler samfunnsverdi og slår fast at den «produksjon» som foregår i offentlig sektor og på sykehusene er av stor samfunnsmessig verdi.
Dersom ikke de ansatte på sykehusene reparerte arbeidskrafta, pedagogene ikke tok seg av barna og utdanningssystemet ikke sikret en utdannet arbeidskraft hadde ikke det private arbeidsmarkedet fungert, uttaler Henning Jørgensen videre, og avviser de gjentatte påstandene og at den offentlige sektor er en utgift for samfunnet.
Lars Løkke Rasmussen har ansvar for at det har gått galt
Nå har det vært forhandlinger om ny regjering, helsesektoren og sykehus er også blitt diskutert. Lars Løkke Rasmussen var en av drivkreftene i å innføre en rekke av de tiltakene som har vært med på å skape sykehuskrisen vi står i fortsetter Henning Jørgensen.
Lars Løkke Rasmussen var innenriks- og helseminister fra 2001-2007. I denne perioden stod han bak innføringen av fritt sykehusvalg, behandlingsgarantien, overbetaling av de private sykehusene, kravet om årlige produktivitetsstigninger på de offentlige sykehusene og strukturreformen, hvor amtene ble erstattet av regioner, som ikke hadde mulighet til å selv skaffe seg inntekter. Regionene fikk overført ansvaret for sykehusene og var avhengig av statlige overføringer gjennom statsbudsjettet.
Fra 2002 og helt fram til 2018 fikk sykehusene krav om årlige økninger i produktiviteten og med de samme antall ansatte skulle de utføre mer «helsetjenester». De første fire årene var kravet en årlig produktivitetsstigning på 1,5 prosent, etterpå ble kravet 2 prosent årlig.
Etter langvarige protester fra ansatte på sykehusene ble 2 prosentkravet avskaffet i 2018, men det kom andre og nye former for effektiviseringstiltak.
Effektiviseringstankegangen har også preget byggingen av de nye supersykehusene som også er Lars Løkke Rasmussens prosjekt. Her har man tatt utgangspunkt i at de nye store sykehusene vil kunne fungere mere effektivt enn andre sykehus. Disse har sjølsagt et sparekrav på mellom fire og otte prosent på driftsomkostningene noe som betyr betyder nedskjæringer og ytterligere forverringer av sykehustjenestene i landet.
I Danmark ble utvidet fritt sykehusvalg innført i 2002, noe som betyr at den som er syk har rett til utredning, undersøkelse eller behandling på et privat sykehus dersom ventetida i det offentlige er mer enn 30 dager. Dette er sjølsagt under forutsetning at det er et privat sykehus som kan og vil behandle pasienten.
Det har også kommet fram at Lars Løkke Rasmussen i sin iver etter å legge om helsesektoren fra et offentlig til et privat har stått bak en overbetaling av de private sykehusene . En undersøkelse fra Sundhedsministeriet i 2009 viste en overbetaling av de private sykehusene på 25 prosent. Denne skandalen ble først rettet opp etter at Riksrevisjonen hadde blitt satt på saken.
De private sykehusene skummer fløten
Den krisen vi nå opplever i de offentlige sykehusene betyr at det blir henvist flere pasienter til de private sykehusene enn det noen gang har vært gjort. Fra 2019 til 2021 steg antallet av årlige henvisninger fra 132.000 til 172.000 viser tal fra Danske Regioner, og tendensen bare fortsetter.
De private sykehusene tar kun de lette og enkle operasjoner som de kan tjene lette penger på, de skummer fløten. Dersom de gjør feil sendes pasientene tilbake til det offentlige helsevesen, forklarer Henning Jørgensen videre.
Dersom det skjer noe med pasientene mens de er i i de private sykehusene, en infeksjon eller en overskåren blodåre, får vi dem tilbake igjen på det offentlige sykehuset uten å få ekstra tilførsel av penger for det. De private sykehusene tar mange av pasientene med de letteste behandlingene, noe som også betyr at de som er minst syke kommer foran de mer alvorlig syke. De offentlige sykehusene drukner i kreftpasienter, pasienter med kompliserte og sammensatte utfordringer og de med alvorlige lidelser, mens alle som godt kunne ha ventet noe lenger får plass på de private sykehusene, noe som blir helt skjevt, sier Marianne Priskorn.
Når vi også ser at de private sykehusene lokker til seg helsepersonell med høyere lønn og bedre betingelser er dette med på å utarme det offentlige helsevesen for fagpersonell også, tilføyer hun.
Det er den avdeling på det det offentlige sykehus som «må sende» pasienter til de private på grunn av kapasitetsproblemer som må betale for de behandlinger som skjer ved de private sykehus.
I det offentlige helsevesen har vi et såkalt populasjonsansvar, noe som vil si at dersom et inngrep flyttes ut av det offentlige og utføres i privat regi skal den kirurgiske avdeling i det offentlige sykehus som ville hatt dette ansvaret betale for dette. Avdelingen ved det offentlige sykehus straffes på denne måten for sin manglende kapasitet og personellmangel.
Det har kommet et krav fra både kirurger, andre ansatte ved sykehusene og en rekke fagpersoner som Jes Søgaard, professor i sykehusøkonomi, om at behandlingsgarantien skal stilles i bero i den krisen sykehusene nå er oppe i.
Legemiddelindustrien suger penger ut av sykehusene
Marianne Priskorn støtter opp om kravet om å la behandlingsgarantien bero, hun oppfordrer også politikerne til å ta grep om de stigende medisinprisene som også er en avgjørende faktor i sykehusenes trange budsjetter.
De store legemiddelfirmaer setter hvilke priser de vil på medisiner de har patent på, her må de kunne stilles krav og dokumentasjon på kostnadene knytta til produksjon og utvikling og så settes et tak på fortjeneste, sier hun.
Marianne Priskorn. Foto: Klaus-Henrik Andreasen
Kenneth Haar fra Corporate Europe Observate, som kaller seg en lobby-vakthund arbeider med å holde øye med hvilke metoder industrien bruker for å få innflytelse i EU-systemet, har en stor kunnskap om legemiddelindustriens fortjeneste.
På en konferanse på Christiansborg i september 2020 fortalte han om dette.
For et par år siden undersøkte WHO, hva som egentlig ligger bak kostnadene for legemidler, de fant ut at kostnadene for utvikling og produksjon egentlig ikke spiller noen rolle i prissettingen. Legemidler blir solgt for den pris man kan få for det i markedet, sa Kenneth Haar.
Den gang kom han med to eksempler, legemiddelet Imatinib som brukes i kreftbehandling koster rundt 600.000 kroner i innkjøp, men bare omtrent 1000 kroner at produsere, mens preparatet Sofosbuvir som brukes mot leverbetennelse har en pris på en halv million kroner, men rundt 900 kroner å produsere.
Professor i helseøkonomi, Jes Søgaard har skrevet i et innlegg i Altinget i mars 2020, at dersom en ny familiebil hadde fulgt samme prisutvikling som kreftmedisin de siste 50 årene ville den koste 22 millioner kroner, og en alminnelig, ny sykkel ville kostet 400.000 kroner.
Det er nødvendig å bryte med nyliberal styring
En suspendering eller avskaffelse av behandlingsgarantien og en gjennomgang og et pristak på legemiddelindustrienes profitt er noe som kan være med å løse den pågående sykehuskrisen, men det er helt avgjørende å bryte med den nyliberalistiske styringsformen, mener Henning Jørgensen.
Vi må vekk fra nuværende tenkning og styringsform å heller sette søkelys på hvilke behov som sykehusene skal dekke, vi må se helhet, samarbeide og finne løsninger på tvers av avdelinger konstaterer forskeren.
Vi må gå over til en faglig og verdibasert ledelse, slik at vi kan få de ansatte med oss igjen. Vi må gå vekk fra byråkratiske og standardiserte løsninger og overlate beslutningene til de som er tett på pasientene, det kan gjenskape arbeidsglede og faglig stolthet, men det krever at vi både anerkjenner og belønner ansatte både med økt lønn og bedre arbeidsvilkår, føyer han til.
Marianne Priskorn peker også på høyere lønn som helt nødvendig for at stanse flukten av sykepleiere til private sykehus eller til Norge, hvor de kan tjene mere. Så må det det arbeides med hvordan vi kan lette arbeidspresset, slik at de ansatte ønsker å bli i jobben.
Vi er nødt til å sikre at vi kan beholde de sykepleiere, som er på sykehusene nu. Det vil bety et vi må bedre både lønn og arbeidsvilkår. Så må vi arbeide for at ansatte igjen kan være stolte av å være sjukepleiere og gi god omsorg, sier hun.
Fra Arbejderen 11. NOVEMBER 2022
Oversatt til norsk for steigan.no av Romy C. Rohmann.
Les også: Eksperter og ansatte slår alarm: Sygehuse er ved at segne under ekstremt pres
Fruktbarhetens fall
Av skribent - 15. november 2022
https://steigan.no/2022/11/fruktbarhetens-fall/
Das Bundesinstitut für Bevölkerungsforschung rapporterer en nedgang i total fruktbarhet og fødselstall 9 måneder etter starten av koronavaksinasjonen.
av Jens Bernert, Rubikon.
Det tyske føderale instituttet for befolkningsforskning (1 til 4) melder om et kraftig fall i fødselsraten i Tyskland på 15 prosent i forbindelse med «koronavaksinasjonene». Den sesongjusterte månedlige fruktbarhetsraten (TFR) falt med 14 prosent. Bundesinstitut påpeker at det dramatiske fallet i de to ratene beregnet på grunnlag av fødsler begynte ni måneder etter starten av kampanjen for å vaksinere de fertile årskullene. Studien utelukker andre årsaker til nedgangen enn vaksinasjonskampanjen.
Den engelskspråklige studien, oversatt som «Fertilitet avtar mot slutten av COVID-19-pandemien: Bevis på fertilitetsnedgangen i Tyskland og Sverige i 2022» finnes på nettstedet til det tyske føderale instituttet for befolkningsforskning og kan også lastes ned som PDF-fil (5). Forfatterne av studien bruker statistiske metoder for å undersøke utviklingen av fødsels- og fruktbarhetstall i Tyskland og Sverige.
Fødselsraten eller «sesongjustert månedlig total fruktbarhetsrate» refererer til alle kvinner, inkludert de som ikke er vaksinert. Dette betyr at nedgangen i disse to ratene, kun basert på de vaksinerte, realistisk sett burde være mye mer dramatisk. Siden vurderingen er basert på levende fødsler, spiller spontanaborter, aborter av skadede fostre osv. naturligvis også en rolle her.
I det innledende sammendraget til studien heter det:
«Vi støtter oss på månedlig fødselsstatistikk og presenterer sesongjusterte månedlige total fruktbarhetstall (TFR) for Tyskland og Sverige. Vi relaterer ni måneders forsinket fruktbarhetstall til kontekstuell utvikling i COVID-19-dødelighet og sykelighet, arbeidsledighetsrater og COVID-19-vaksinering. Den sesongjusterte månedlige TFR i Tyskland falt fra 1,5-1,6 i 2021 til 1,3-1,4 i 2022, en nedgang på rundt 14 prosent. I Sverige falt tilsvarende TFR fra rundt 1,7 i 2021 til 1,5-1,6 i 2022, en nedgang på nesten 10 prosent. Det er ingen sammenheng mellom fruktbarhetstrender og endringer i arbeidsledighet, infeksjonsrater eller COVID-19-dødsfall.
Bundesinstituts studie viser at nedgangen i fruktbarhetstallene ikke skyldtes andre årsaker. Som et resultat står det der:
«Derimot er det en klar sammenheng mellom igangsetting av vaksinasjonsprogrammer og nedgangen i fruktbarhet som skjedde ni måneder senere. I både Tyskland og Sverige toppet vaksinasjonskampanjene seg i april, mai og juni 2021 med masseregistreringer for en første vaksinasjon, etterfulgt av en bølge av andre vaksinasjoner som toppet seg mellom mai og august samme år (to vaksinasjoner ble ansett som fullvaksinerte). Gjennomføringen av disse programmene i både Tyskland og Sverige faller sammen med en betydelig endring i fruktbarhetstall nøyaktig ni måneder senere. Fertilitetsratene holdt seg på lavere nivåer gjennom første halvår av 2022.»
Til slutt diskuteres resultatene i studien. Der står det for eksempel:
«Andre kjente forklaringer på endringer i fruktbarhet i løpet av pandemien, som virkningen av helserelaterte og økonomiske faktorer, ser ikke ut til å være relatert til tidspunktet for fruktbarhetsnedgangen i 2022.»
Alle som lurer på på dette tidspunktet hvorfor en slik studie, som faktisk skulle brukes til å etablere en sammenheng mellom «koronavaksinene» og kollapsende fruktbarhetstall, i det hele tatt ble godkjent i dag, vil finne ut i neste, spekulative avsnitt for å forklare bestemte harde vitenskapelige fakta svaret:
«På grunnlag av de beskrivende assosiasjonene som er presentert i denne studien, tolker vi endringen i barnefødende atferd etter pandemien som en reaksjon på de endrede levekårene som ble forventet da samfunn åpnet opp for pandemifrie forhold. I noen tilfeller kan det ha vært en mer direkte effekt av immuniseringsprogrammet som sådan, ettersom noen potensielle foreldre kan ha utsatt beslutningen om å få et nytt barn til de hadde vaksinert seg.»
Denne spekulasjonen, tilsynelatende basert på mottoet «at det som ikke må være, kan ikke være», finnes allerede i studiens innledende sammendrag. Det gjøres et forsøk på å «på en eller annen måte» presse den eksisterende vitenskapelige kunnskapen om kollapsen i fruktbarhetstall ni måneder etter starten av vaksinasjonskampanjen inn i det offisielle skjemaet til Corona-sagaen, uten engang å nevne «vaksinene» som en årsak på dette tidspunktet . Dette var sannsynligvis et presserende behov for at Bundesinstituts studie i det hele tatt kunne publiseres, selv om det bare var på engelsk.
Dessverre må det forventes at politikere og media i stor grad vil ignorere studien fra Bundesinstitut, samt de siste dataene fra Statistischen Bundesamt om den kraftige økningen i antall dødsfall i Tyskland, som viser en tidsmessig sammenheng mht. koronavaksinasjonskampanjen (6).
Kilder og notater:
(1) https://www.bib.bund.de/Publikation/2022/Fertility-declines-near-the-end-of-the-COVID-19-pandemic-Evidence-of-the-2022-birth-declines -in-Germany-and-Sweden.html
(2) https://tkp.at/2022/11/04/fficial-impfprogramme-in-deutschland-und-schweden-fuehrten-zu-geburtenrueckgang/
(3) https: //report24.news/bundesinstitut-confirms-relationship-of-sinking-birthrates-with-covid-mass-vaccines/
(4) https://uncutnews.ch/deutsche-studie-shows-relationship-between-covid-vaccines -and -sinkender-fertility/
(5) https://www.bib.bund.de/Publikation/2022/pdf/Fertility-declines-near-the-end-of-the-COVID-19-pandemic-Evidence- of-the-2022-birth-declines-in-Germany-and-Sweden.pdf?__blob=publicationFile&v=9
(6)https://free21.org/148-300-more-dead-since-the-begin-of-the-corona-vaccinations/
Denne artikkelen av Jens Bernert ble først publisert i Rubikon.
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Av Lars Birkelund - 15. november 2022
https://steigan.no/2022/11/krigsdagbok-del-31-9-til-19-september-2022/
Dette er 31. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
9. september
Før Russlands invasjon 24. februar hendte det at norske medier fortalte sannheten om det vestlig-innsatte marionettregimet i Ukraina, bortsett fra at de ikke fortalte at det var vestlig-innsatt. Aftenposten 4. juni 2016:
«Her må læreren smøres og doktoren bestikkes. Det er Europas mest korrupte land. Ukrainere lever med korrupsjon fra vugge til grav, og 50 oligarker kontrollerer 80 prosent av landets økonomi. Alt går i feil retning, mener tre av fire ukrainere.
På en dyr kafe i Kiev sitter en av de mektigste politikerne i president Petro Porosjenkos parti og styrer et av Europas største land over en kaffekopp. På bordene rundt sitter mektige personer: en statsråd, en sjefsdommer, en søkkrik forretningsmann og en toppbyråkrat. Det er tid for nok en hestehandel i Kiev (…) Ukrainere flest vet at de fortsatt lever i Europas mest korrupte land. Den økonomiske krisen, høyere priser og lavere lønninger gjør at raseriet øker mot makthaverne i Kiev.
Korrupsjonsjegeren Daria Kaleniuk og hennes kolleger i et ikke-statlig anti-korrupsjonssenter har siden mars vært under etterforskning av president Petro Porosjenkos anklagere.
– Jeg var overrasket over at de går frem så direkte og er så dumme, sier hun
(…) – Livet er mye verre enn for to år siden, sier den nybakte mammaen Maria fra byen Komsomolskoje i Ukraina. Hun og mannen Sergei tør ikke fortelle sitt etternavn. – Da barnet ble født, måtte vi betale ekstra for absolutt alt. Og alt er mye dyrere, sier Maria til Aftenposten.
Fra de fødes til de dør, må ukrainere være forberedt på å betale bestikkelser:
til legekontoret for å få den beste legen.
til barnehagen for ikke å komme sist i køen.
til skolen for å få gode karakterer.
til kirkegårdstjenesten for å få en gravplass.
Med en snittlønn på 1600 kroner i måneden er mange offentlige ansatte helt avhengig av bestikkelser. Minst 50 prosent av økonomien i Ukraina er svart, ifølge flere uavhengige internasjonale undersøkelser. Dessuten vet ukrainere at dette er småpenger sammenlignet med hva politikere, byråkrater og forretningsmenn og stikker av med.
En meningsmåling i regi av International Republican Institute (IRI) viser at 87 prosent av ukrainerne oppfatter at korrupsjon er et «betydelig» problem i deres hjemby.
84 prosent sier at dessuten at byen de bor i styres av nepotisme.
76 prosent av de spurte mener Ukraina utvikler seg i feil retning.
27 prosent innrømmer at de selv eller en venn har gitt gaver eller betalt bestikkelser til lokal tjenestemenn. I tillegg nekter en stor andel å besvare spørsmålet» (…)
I løpet av en handletur bruker rike ukrainske poltikere, forretningsmenn, deres koner, barn og elskerinner mer penger enn en vanlig ukrainer tjener på et år.
De 50 rikeste oligarkene og forretningsmennene kontroller 80 prosent.
På korrupsjonsindeksen til Transparency International ligger Ukraina på 130. plass, lengst ned i Europa og bak land som Russland, Gambia, Pakistan og Sierra Leone.
Nå venter Ukraina på nye milliardoverføringer fra det internasjonale pengefondet, EU og USA for å unngå krise (…).
De radikale og nasjonalistiske partiene har fortsatt begrenset oppslutning på målingene. Samtidig har krigen ført til at Ukraina svømmer over av våpen, ammunisjon og militært utstyr.
De uavhengige, radikale og høyreekstreme bataljonene legger ikke skjul på at de er forberedt på et nytt opprør.
– Soldater kommer tilbake fra krigen i øst og ser at korrupsjonen fortsetter. De spør seg hva de kjempet for, hvorfor vennene døde. De vet hvordan man bruker våpen, sier Dari Kaleniuk til Aftenposten.
– Et nytt opprør blir ikke fredelig. Jeg håper virkelig ikke at det skjer. Da må dagens regime og Porosjenko forstår risikoen ved å fortsette som de gjør nå». https://www.aftenposten.no/verden/i/eKM6y/her-maa-laereren-smoeres-og-doktoren-bestikkes-det-er-europas-mest-korrupte-land?fbclid=IwAR3_g8aZf29Fd3dfOgwMkzxcX8UkFOXVCixIGf1sRWDSbcuh5DA9lcFxx4s
Men Aftenposten fortalte altså ikke at dette regimet kom til makten med hjelp av Norge og andre NATO-land:
Seinere samme dag:
Denne foreningen finansieres etter alt å dømme av norske politikere for å drive propaganda mot Hviterussland.
10. september
«Kiev must continue its fight with Russia, Jens Stoltenberg said» (RT). Der fikk vi nok en bekreftelse: NATO tillater ikke at Ukraina avslutter krigen.
12. september
NATO-mediene og deres politikere (eller om det er omvendt) vil ha oss til å tro at statlige russiske medier er totalt maktservile, sjøl om de stadig siterer fra russiske medier som kritiserer myndighetene. Dette innslaget viser at debatten kan være friere på statlige russiske TV-kanaler, i dette tilfellet NTV, enn på norske, og at det tillates langt kraftigere kritikk der enn på norske kanaler.
https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/1113396169592805?idorvanity=602932710421901
13. september
Godt poeng av Fredrik Solvang på Debatten: Den såkalte solidariteten med Europa i form av billig gass er i virkeligheten solidaritet med noen av verdens rikeste land.
14. september
Det at store deler av det norske folk, inkludert regjeringen og Stortinget, tror at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert viser hvor effektiv NATO-medienes propaganda er. For sannheten er 1. at ukrainske ledere siden 2014 har sagt at de fører krig mot Russland. 2. at NATO siden 2014 har væpnet og trent Ukrainas hær til å bli Europas sterkeste, nettopp for å føre krig mot Russland. USA-generalen Hibbert sa til og med at han var overrasket over at Russland ikke invaderte Ukraina på et tidligere tidspunkt.
15. september
Det ser ut til at både Kina og India kommer sterkere inn på Russlands side i krigen, som jeg egentlig regnet med, da begge landene har blitt herjet kraftig med av kolonimaktene i NATO. Det betyr ikke at Kina og India kommer til å sende soldater inn i krigen. Men begge landene, og særlig Kina, har store økonomiske muskler. Kan det foreligge en konspirasjon mellom de tre landene som fører til at Russland stenger av gass og olje til NATO-land, mens Kina og India bidrar med annen økonomisk straff eller krigføring? Det vil sjølsagt koste for India og Kina også. Men det kan hende at de er villige til å ta den kostnaden, da også de ønsker en ny verdensorden. Det er for eksempel tragisk at India med 1,4 milliarder innbyggere ikke er med i FNs sikkerhetsråd, mens NATO landene Storbritannia og Frankrike er der med hhv 66 og 67 millioner innbyggere er der.
Seinere samme dag:
Folk flest vil ha enkle løsninger på kompliserte spørsmål, de vil bli fortalt hvem som er helter og hvem som er skurker, hvem som er snille og hvem som er slemme, hvem vi skal elske og hvem vi skal hate. Som i eventyrene. De vil ikke vite at mange av heltene som dyrkes i våre medier er minst like skurkete som de vi blir indoktrinert til å hate. Norske myndigheter er medskyldige i nesten alle kriger siden 1990, men allikevel er norske myndigheter ‘snille’, tror folk flest.
16. september
Målet med USA/NATOs krigføring mot Russland er å partere Russland i mindre deler, slik at det blir lettere å stjele Russlands naturresurser. Det har blitt sagt siden 1990-tallet. Dette vet russerne, men ikke NATO-propagandiserte nordmenn.
Seinere samme dag:
Ny trend på Twitter: NATO-troll som Bjørn Johan Berger (og mange andre) har som kjent anklaget russiske medier for å være ukritiske og styrt av Putin, sikkert med en viss rett. Men når disse mediene allikevel kritiserer Putin mener Berger & co at det er avtalt spill. Det er intet mindre enn en konspirasjonsteori.
19. september
NATO-mediene fortsetter å påstå at Russland angriper et atomkraftanlegg som Russland kontrollerer. Hvor sannsynlig er det på en skala fra 1 til 10? Det driter NATO-mediene i, da deres oppgave er å propagandere for det som for lengst har blitt USA/NATO/EUs krig mot Russland med hjelp av Ukraina.
Seinere samme dag:
Det at NATO-troll som @bjornberger , @AageB , @IvarDale , @nhc_no og @faktisk_no IKKE har angrepet Steigan.no for tallrike artikler om at det ligger en ukrainsk ‘drapsliste’ på NATOs hjemmeside beviser at påstanden er sann.
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
– Ikke noe som tyder på at håndsprit beskytter mot koronaviruset
Av red. PSt - 15. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ikke-noe-som-tyder-pa-at-handsprit-beskytter-mot-koronaviruset/
«I drøye to år har vi spritet hendene for å unngå covid-19. I ettertid er det vanskelig å finne forskning som sier at håndspriten har hatt effekt mot koronasmitten.» Dette skriver NRK på sine nettsider. Kanalen fortsetter:
Flere internasjonale forskningsartikler sier at koronaviruset i all hovedsak sprer seg via dråpesmitte i luften.
Viruset kan smitte gjennom kontakt med infiserte overflater, men risikoen for det er svært lav.
Det skriver blant annet National Library of Medicine (NIH) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC).
– Fokuset på overflatesmitte blomstret tidlig i pandemien basert på hva folk visste fra tidligere når det gjelder denne type sykdommer, sier ingeniør Linsey Marr til magasinet Nature.
Det samme sier mikrobiolog Emanuel Goldman ved Rutgers New Jersey Medical School i Newark.
Med andre ord: Det er lite som tyder på at all bruken av håndsprit har bidratt til å holde oss friske fra koronaviruset. Rett og slett fordi viruset smitter på andre måter.
Mette Fagernes er seniorådgiver ved FHI. Hun kan heller ikke underbygge at håndsprit har noen betydning for å hindre koronasmitte.
Men det kan ikke herske tvil om at FHI og Helsedirektoratet gikk tungt i bresjen for håndsprit.
Like sikkert er det at det har vært kjent lenge at dette praktisk talt ikke har noen positiv betydning. Derimot kan håndspriten være skadelig.
Kreftframkallende midler funnet i håndsprit
En studie fra Valisure, et uavhengig laboratorium som vurderer legemiddelproduktkvaliteten, fant farlige nivåer av benzen i 21 av 260 prøver av håndrensemiddel. Dette skrev Newsweek på sine nettsider 31. mars 2021.
I en undersøkelse av 168 forskjellige merker overskred benzennivåer Food and Drug Administration ( FDA ) midlertidige grense for mengden av kjemikaliet som er tillatt i håndrensere, eller 2 ppm.
«Disse funnene er alarmerende og avslører en alvorlig potensiell risiko for folkehelsen som [Valisure] ber om rask handling fra [Food and Drug Administration] for å adressere riktig,» heter det i rapporten .
Benzen regnes som et kreftfremkallende kjemikalium , og tidligere studier har funnet at det er «sannsynligvis ikke noe sikkert nivå» av eksponering for mennesker. Når det gjelder håndrensere, kan benzen komme inn i kroppen gjennom innånding eller absorpsjon gjennom huden, og er kjent for å kunne forårsake blodkreft som leukemi.
Valisure oppfordret FDA til å tilbakekalle de forurensede produktene og gi ny veiledning om akseptabel daglig eksponering for benzen i håndrensere.
Norske råd
Helse Norge skrev på sine nettsider om håndsprit:
Å smake på håndsprit (antibac) er sjeldent farlig, men mengden barnet ditt har fått i seg er avgjørende for om det er fare for forgiftning. Sprut i øyet med håndsprit gir umiddelbart ubehag og svie, men sjelden alvorlig øyeskade. Men de tar ikke høyde for at det kan være benzen i spriten.
Vi tror ikke Helse Norge mener dette, for hvis noe er sjeldent farlig, så er det helt uvanlig farlig. Vi tror dette bare skyldes manglende kunnskaper om norsk grammatikk, og at det de mener er at det er sjelden farlig.
FHIs veileder for bruk av håndsprit nevnte heller ikke faren for at produktene kan inneholde benzen.
Myndighetene har kort sagt lurt millioner av nordmenn til å overforbruke et middel som kan være skadelig og etfolk har trodd på dette, slik de har trodd på det meste andre som har kommet fra Nakstad & co i denne perioden.
I likhet med håndsprit har heller ikke skolestengninger, lockdowns eller ansiktsmasker noen viktig rolle i å bekjempe viruset.