Nyhetsbrev steigan.no 15.10.2023
Ukraina: Russland på offensiven langs hele frontlinja
Staten New York gir Equinor og andre energigiganter en kald skulder
Noen er mette av krig, mens andre er sultne uten å erkjenne det overfor seg selv
Den anglikanske kirke i det sørlige Afrika: Israel er en apartheidstat
Kina: Palestina må få sin egen stat også for å skape fred for Israel
”Preken over nestekjærlighetens evangelium”
Ukraina: Russland på offensiven langs hele frontlinja
Av red. PSt - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/ukraina-russland-pa-offensiven-langs-hele-frontlinja/
Også Washington har erkjent at den ukrainske motoffensiven ble en katastrofe. Knapt noen ting ble oppnådd av de ukrainske styrkene og det til en pris av rundt 90.000 drepte og hardt skadde soldater.
Og nå innrømmer Kiev at deres styrker er på defensiven langs hele kontaktlinja.
Les hele artikkelen her—>https://steigan.no/2023/10/ukraina-russland-pa-offensiven-langs-hele-frontlinja/
Britisk bondeopprør
Av Romy Rohmann - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/britisk-bondeoppror/
Britiske bønder blokkerte distribusjonen til flere matvarekjeder fredag den 13. oktober.
Britiske bønder organiserer protest mot kjedemakten og blokkerte fredag distribusjonen til flere dagligvaregiganter.
Ei nyoppstartet protestgruppe «Proud to farm» leder demonstrasjonene, de skreiv på TikTok at de hadde planer om å blokkere hele 30 forskjellige distribusjonssentre i Storbritannia.
Les hele artikkelen her—>https://steigan.no/2023/10/britisk-bondeoppror/
Staten New York gir Equinor og andre energigiganter en kald skulder
Av red. PSt - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/staten-new-york-gir-equinor-og-andre-energigiganter-en-kald-skulder/
Statens myndigheter i New York har avvist en forespørsel fra Orsted, BP og Equinor om å øke prisen på elektrisitet i framtidige kraftkjøpskontrakter med offshore vindenergi, skriver Oilprice.com.
Det dreier seg om havvind, som heller ikke der er økonomisk lønnsomt.
Havvindutviklere er under press på grunn av økende råvare- og komponentkostnader, og høyere lånekostnader, noe som har sådd tvil om levedyktigheten til mange prosjekter. Faktisk rapporterte Reuters at noen prosjekter som er planlagt for farvannet utenfor kysten av New York kan trenge å revurderes i lys av myndighetenes beslutning.
«Sunrise Winds levedyktighet og dermed forutsetning for å bli konstruert er ekstremt utfordret uten denne justeringen,» sa Orsted til Reuters.
Sunrise Wind er et offshoreprosjekt med en planlagt kapasitet på 924 MW som kan levere strøm til 600.000 husstander. Ifølge Orsted vil det også innebære flere hundre millioner dollar i investeringer i staten og 800 arbeidsplasser.
«Disse prosjektene må være økonomisk bærekraftige for å fortsette,» sa presidenten for Equinor Renewables Americas til Reuters, med henvisning til de havvindprosjektene det norske energiselskapet leder i USA.
Ifølge Reuters er Equinor involvert i tre prosjekter med BP – 816 MW Empire Wind 1 og 1,26 GW Empire Wind 2, samt Beacon Wind Farm, med en anslått kapasitet på 1,23 GW.
Økende kostnader har slått beina under den økonomiske bærekraften til mange vindkraftprosjekter og førte tidligere i år til kanselleringen av et storstilt prosjekt utenfor kysten av Storbritannia.
Svenske Vattenfall, som ledet Norfolk Boreas-prosjektet, sa at de ville avslutte det etter at kostnadene økte med 40%, noe som gjorde prosjektet totalt ulønnsomt.
For å takle det økende kostnadsproblemet har vindutviklere henvendt seg til regjeringer og bedt om ytterligere skatteinsentiver og høyere strømpriser, noe som har avslørt myten om billig vindkraft.
New York Public Service Commission sa at hvis de hadde gått med på å gjøre det vindutviklerne ønsket, ville det ha økt strømprisene i New York med 6,7%, og de er allerede blant de høyeste i landet.
‘Pipe dream’? Biden’s offshore wind plan takes a hit.
Kommentar
Havvind er ikke miljøvennlig, det løser ingen klimaproblemer, det klarer ikke å erstatte fossil energi og det er heller ikke samfunnsmessig lønnsomt. Hva er da hovedgrunnen til den gigantiske satsinga på havvind? Gankse riktig: den er en finanisell operasjon der de rikeste av de rike skal tappe statskassene og forbrukerne for enda større verdier, og naturligvis med «klima» som det store påskuddet.
New York nekter å la lure lenger, men i Norge øser staten ut milliarder til prosjekter som aldri kommer til å bli bærekraftige, verken miljømessig eller økonomisk.
Les: Skrekktall for flytende havvind: – Kan koste 250 milliarder
Les mer på steigan.no om havvind
Noen er mette av krig, mens andre er sultne uten å erkjenne det overfor seg selv
Av Tom Green - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/noen-er-mette-av-krig-mens-andre-er-sultne-uten-a-erkjenne-det-overfor-seg-selv/
En refleksjon – NRK Debatten tirsdag 10. oktober 2023.
Debatten
Debatten (1) tirsdag 10. oktober avslører igjen, etter undertegnedes vurdering, at vi opererer på overraskende veldig forskjellige humane bevissthetsnivåer.
Den ene halvparten av deltagerne fremstod mer «sultne» på krig, uten tydelig å erkjenne denne tilbøyeligheten i seg selv.
Den andre halvparten fremstod mer «mette» av krig.
Når den «mette» halvdelen forsøkte å invitere til en intellektuell human dialog om fred var det som om de møtte en emosjonell “vegg”.
Den veggen, illustrert med skjermbilde ovenfor av Joav Melchior, Sarah S. Abraham og Conrad Myrland, fremstod som opptatt av hva som er riktig og galt, og hva det de nettopp har observert av terror fra Hamas handler om.
En slik mental aktivitet er tidligere beskrevet med begrepene «flinkhet og situasjons-klokhet», på Trygghetsskolen. (2)
De var ikke opptatt av hvorfor vi er der vi er.
Som tidligere er beskrevet som med begrepet «vishet» på Sannhetsskolen. (2)
På følgende tidspunkter i sendingen ble veggen invitert til intellektuell human dialog på vishetsnivået, av Line Khateeb, Arthur Sæmer Timraz og Marco Elsafadi;
01:28; 04:49; 07:27; 09:52; 11:03; 14:29; 14:44; 15:05; 18:02; 19:42; 24:35; 27:20; 28:38; 30:40; 35:00; 39:00
På følgende tidspunkter ble invitasjonen avvist av Joav Melchior, Sarah S. Abraham og Conrad Myrland.
03:38; 09:00; 10:05, 12:07; 19:07; 20:17; 22:52; 25:20; 30:55; 36:10; 38:00; 38:40
Etter undertegnedes vurdering.
Tema for denne artikkelen er forholdet som flinkhet, klokhet og vishet står i til human bevissthet og de tre betingelser for fred.
Sammenfallende refleksjoner som i denne artikkelen kan leseren finne i boka; The Anatomy of Peace: Resolving the heart of conflict. Boka forteller om den indre kampen en jødisk og en palestinsk mann som begge fikk sin far drept i krigen, opplever, hvordan de kommer over denne kampen og finner fred med hverandre. (3)
Blokkert human bevissthet
Mens en mor eller en far vil kunne dø for å redde livet til sitt barn, kan den samme faren og moren bli partisk i en krig og ønske død over motstanderens barn.
Uavhengig om disse motstanderne er Hamas, israelere, russere, eller amerikanere, er ikke mor og far da lenger bevisst i sin humanitet.
Mor og fars bevissthet om det humane premiss er da bokstavelig talt blokkert.
Deres indre humane autoritet er ikke lenger sterk nok til å se at alle barns liv er like viktig som deres eget.
De er blitt offer for det vi kaller en optisk vrangforestilling av sitt humane intellektuelle potensial, som er vishet.
Alle angripere og forsvarere i en krig er dyr i den forstand at de ikke har brukt sitt humane intellektuelle potensial til å forstå de tre betingelser for fred.
De tre betingelser for fred
Det er 3 parter i en hver krig, den som vil angripe, den som vil forsvare, og den som vil ha fred. Det blir fred når den tredje parten får mest oppslutning.
Det er 3 årsaker til at den tredje parten får mest oppslutning. Redusert uvitenhet, primitivitet og uferdighet, som markerer veien fra “dyr”, til menneskelig vishet.
Det er 3 typer fred, den med deg selv, den mellom oss, og den mellom land. Fred i verden oppnås i den rekkefølgen. (4) (5)
Vi må med andre ord begynne med oss selv.
Vishet
Vishet er det intellektuelle potensial som gjør det mulig for oss å utvikle oss fra primitive mennesker til mennesker som bevisst skaper positive humane behov, som for eksempel behovet for likeverdighet, selvstendighet og altruisme.
På det intellektuelle kontinuum er vishetsnivået på motsatt side av flinkhetsnivået, der væremåtene og behovene våre primært blir formet av hvordan de blir møtt av andre, som når vi er barn. (2)
Ved dyrking av holdninger og meninger på flinkhets- og på det enkleste klokhets-nivået, fremmer du en konform, ignorant eller kontrollerende væremåte i deg selv.
Du blir da en del av «woke-kulturen» på Trygghetsskolen og risikerer å akkumulere begrenset med livserfaring. (6)
Som er kritisk for utviklingen av din indre humane autoritet, som krever en kontinuerlig bevisst refleksjon over akkumulerende livserfaringer.
Som beskrevet i tidligere artikler så utvikler du human autoritet, bevissthet og innlevingsevne på livets Sannhetsskole, ikke på livets Trygghetsskole. (7)
Denne humane innlevingsevnen kan bli så intellektuell skarp at du konsekvent slutter opp om den tredje parten i alle kriger du møter, om det er med deg selv, andre eller mellom land.
Men før innlevingsevnen blir så skarp, vil vi gå gjennom en periode på Trygghetsskolen der vi utviser en mer primitiv emosjonell og rasjonell innlevingsevne.
Det er fordi vi ikke enda bruker vår indre nysgjerrighet på å utforske det større bildet av hvorfor vi er der vi er.
Vi blir forholdsmessig mer følelsesmessig opptatt av vår rasjonelle forståelse av her og nå.
Som den ene halvparten i Debatten tirsdag 10 oktober 2023.
Da vil vi fremstå som en “vegg” for de som har utviklet seg lenger på det intellektuelle kontinuum, og har avansert til Sannhetsskolen.
“Så det må vel snart gå op for menneskene, at menneskehedens største onde og værste livsfjende ikke er det eller det menneske, den eller den nation, det eller det religiøse elle politiske parti, men den større eller mindre grad af mangel på næstekærlighed, de hver især praktisk og teoretisk udviser.”
Martinus Thomsen (8)
Referanser
The Anatomy of Peace, Resolving the heart of conflict. Arbinger Institute (2006).
https://steigan.no/2022/05/nar-krigen-med-oss-selv-star-i-veien-for-fred/
https://steigan.no/2022/09/den-forlorne-myndighet-og-det-kommende-oppgjoret/
https://steigan.no/2022/07/sannhetsskolen-hvordan-kan-vi-bruke-mer-av-var-humane-bevissthet/
Martinus Thomsen. Universets farligste gift, Kosmos nr. 8, 2007.
Den anglikanske kirke i det sørlige Afrika: Israel er en apartheidstat
Av skribent - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/den-anglikanske-kirke-i-det-sorlige-afrika-israel-er-en-apartheidstat/
Den anglikanske erkebiskopen sier at å unnlate å anerkjenne «realitetene på bakken» som apartheid, vil føre til medvirkning til fortsatte forbrytelser mot palestinerne.
Av Middle East Eye, 5. oktober 2023.
Sørafrikanere må erkjenne at israels politikk overfor palestinerne er en kopi av apartheidtidens politikk i Sør-Afrika, eller risikere å bli medskyldig i undertrykkelsen av palestinerne, har lederen for den anglikanske kirken i det sørlige Afrika (ACSA) sagt.
I en uttalelse 29. september sa Thabo Makgoba, den anglikanske erkebiskopen av Cape Town, at kirken hadde erklært Israel som en apartheidstat.
«Som troende mennesker som er fortvilet over smerten ved okkupasjonen av Vestbredden og Gaza – og som lengter etter sikkerhet og en rettferdig fred for både Palestina og Israel – kan vi ikke lenger ignorere realitetene på bakken,» sa Makgoba.
Våre hjerter verker for våre kristne brødre og søstre i Palestina, hvis antall inkluderer anglikanere, men som raskt synker. Folk av alle trosretninger i Sør-Afrika har en dyp forståelse av hva det er å leve under undertrykkelse, fortsatte han, før han sammenlignet Israel med Sør-Afrika under apartheidstyret.
Når svarte sørafrikanere som har levd under apartheid besøker Israel, er parallellene til apartheid umulige å ignorere. Hvis vi står på sidelinjen og tier, vil vi være medskyldige i den fortsatte undertrykkelsen av palestinerne, sier Makgoba.
Mens South African Zionist Organisation langet ut mot resolusjonen, med sin leder som kalte resolusjonen «forferdelig» og «antisemittisk», ønsket andre sivilsamfunnsgrupper som Palestine Solidarity Committee og South African Boycott Divestment and Sanctions Coalition (BDS) beslutningen hjertelig velkommen.
Den anglikanske kirken sa at dens holdning ikke var et angrep på det jødiske folk, «men på politikken til israelernes regjeringer, som blir stadig mer ekstreme».
BDS-bevegelsen ble etablert i 2005 og forsøker å legge økonomisk press på Israel for å sette søkelys på landets brudd på palestinernes rettigheter, en taktikk den israelske regjeringen aktivt har forsøkt å diskreditere. Bevegelsen er inspirert av det internasjonale presset som legges på Sør-Afrikas apartheidregime.
«Spesielt imponerende»
Sør-Afrikas BDS-koalisjon beskrev den anglikanske kirkens resolusjon som «spesielt imponerende».
«Vi hyller den anglikanske kirken for ikke bare å peke på israelsk apartheid, men også for å handle. Kirken vil slutte seg til millioner av mennesker rundt om i verden i en global anti-apartheidbevegelse og delta i den internasjonale anti-apartheidkonferansen for Palestina som skal holdes i Sør-Afrika, nå planlagt til mai 2024,» sier koalisjonen i en uttalelse.
Kristne blir angrepet når Israels ytre høyre blir mer skamløse
«Den anglikanske kirken i det sørlige Afrika står på riktig side av historien, og støtter fullt ut den palestinske kampen for likestilling, menneskerettigheter og rettferdighet,» la koalisjonen til.
Kirkens standpunkt kommer et drøyt år etter at Sør-Afrikas utenriksminister, Naledi Pandor, beskrev Israel som en apartheidstat, og påberopte paralleller til erfaringene til svarte sørafrikanere før demokratiet i 1994.
FNs spesialrapportører og flere menneskerettighetsorganisasjoner, som Amnesty International, har konkludert med at Israel praktiserer apartheid.
Mens Israel glir lenger til høyre og bosetternes angrep på palestinsk liv og land begynner å eskalere, er aktivister bekymret for at det ikke blir gjort nok av sivilsamfunnet for å løse den institusjonelle rasismen som Israel praktiserer.
I slutten av september oppfordret Jeff Wright, en ordinert prest i den USA-baserte kristne kirken (Kristi disipler), amerikanske kirker til å ta stilling til Israels apartheidpolitikk. Wright bemerket at i 1979 dannet flere ledere av amerikanske kirker, Kirkenes krisekomité for Sør-Afrika «for å presse på for omfattende statlige økonomiske sanksjoner og boikott og de-investering i amerikanske selskaper som nektet å avslutte sitt arbeid i Sør-Afrika».
«Nå er det på tide for ledere av amerikanske kirkesamfunn til å gå sammen – som de gjorde under bevegelsen for borgerrettigheter på 1960-tallet, Vietnamkrigen tidlig på 1970-tallet og deretter igjen på 1980-tallet – for å heve sin kollektive moralske stemme og sette i gang en kampanje for å gå imot Israels koloniale bosetter-apartheid,» la Wright til.
Middle East Eye leverer uavhengig og uovertruffen dekning og analyse av Midtøsten, Nord-Afrika og utover. Mer om MEE finner du her.
Anglican Church of Southern Africa declares Israel an apartheid state
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kina: Palestina må få sin egen stat også for å skape fred for Israel
Av red. PSt - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/kina-palestina-ma-fa-sin-egen-stat-ogsa-for-a-skape-fred-for-israel/
Kina går på offensiven på vegne av flertallet av menneskeheten og ikke minst Det globale sør. I samtale med EUs utenriksrepresentant Josep Borrell gjorde Kinas fremste diplomat, Wang Yi, det klart at Kina vil sikre at Palestina får sin egen stat.
Wang Yi sa:
«Roten til dette problemet ligger i det faktum at Palestinas langvarige ambisjon om å etablere en uavhengig stat ikke har blitt oppfylt, og at den historiske urettferdigheten som det palestinske folket har lidd, ikke er rettet opp.
Israel har rett til stat, og det har Palestina også. Israelerne har sikret sin overlevelse, men hvem bryr seg om palestinernes overlevelse? Det jødiske folket vandrer ikke lenger rundt i verden, men når kan det palestinske folket vende tilbake til hjemlandet?
Det finnes alle slags urettferdigheter i denne verden, men urettferdigheten mot palestinerne har blitt dratt ut i over et halvt århundre, og har forårsaket smerte i flere generasjoner. Dette kan ikke fortsette!
Løsningen er «tostatsløsningen», som innebærer å etablere en uavhengig palestinsk stat. Bare på denne måten kan den fredelige sameksistensen mellom Palestina og Israel realiseres og harmoni mellom de arabiske og jødiske nasjonene oppnås.
Bare med full implementering av ‘tostatsløsningen’ kan fred virkelig komme til Midtøsten, og Israel kan oppnå varig sikkerhet. Den riktige veien for å fremme ‘tostatsløsningen’ er å umiddelbart gjenoppta fredssamtaler, og alle fredsfremmende mekanismer bør spille en aktiv rolle.»
Fra før har Russland og Tyrkia tatt initiativ for å støtte Gaza og vil utvilsomt støtte Kinas linje. Det samme har president Cyril Ramaphosa i Sør-Afrika gjort. Det er liten tvil om at det overveldende flertallet av Afrikas stater vil være på samme linje. I Latin-Amerika er president Lula i Brasil er varm talsmann for Palestina. Israels brutale terrorbombing av Gaza har ødelagt landets begynnende normalisering overfor araberstatene, så dermed vil den arabiske og muslimske verden også slutte opp. Verdens største muslimske land, Indonesia, har gjort det klart at de står på samme linje.
Les: Russland og Tyrkia vurderer humanitær konvoi til Gaza
Kina har ikke bare et diplomatisk og humanitært standpunkt, men gjennom sitt aktive diplomati for å løse gamle konflikter har de også lykkes i å få Saudi-Arabia og Iran til å samarbeide, og de har planer for hvordan både Israel og Palestina kan få investeringer, handel og utvikling langs den nye silkeveien.
Dette har skapt et helt annet momentum for fred i Midtøsten. USA og Vesten er isolert, men hvor lenge kan de fortsette å være garantister for for Israels okkupasjon av palestinsk land og overgrep mot palestinerne?
Mønsterplanens barn
Av Knut Erik Aagaard - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/monsterplanens-barn/
Oppvekst i Norge 2
(Dagbladet 12.11.96)
Er det nå så sikkert at ungdomsvolden skyldes flukten fra landsbygda, fjernsynet, kommersialiseringen og flodbølgen av narkotika? Kanskje det er skolen som har skylden? Riktignok er Norge som forvandlet på 35 år. Men det er ikke utdanningseksplosjonen, strukturrasjonaliseringen, oljerikdommen eller kommunismens fall som sterkest har preget oss.
Revolusjonen, den største og viktigste omveltningen etter gjenreisningen, består i at kvinner og barn har forlatt hjemmet og har sluttet å berike hverandre. Da kvinnen tok arbeid, overlot hun barna til Kommunen, som ved Oppvekstetaten har overtatt rollen som samfunnets minste og innerste celle, rollen som formynder og oppdrager, som formidler av kultur og tradisjon, rammen om de viktigste nære relasjoner, ansvaret for trygghet, tillit og menneskelig vekst, grunnlaget for oppslutning om staten, dens styre og religion.
De små var før 1960 barn av sine foreldre, og som mor og far ble de, gagns menneske de fleste, hver især en stolthet for sin bygd. Kulturen er noe fint og skjørt noe som løper oss i årene, og barna fikk den med seg i vuggen. Det foreldrene kunne, lærte de sine barn, om det nå var fiolinspill, beiteplukk eller applikasjon. Slik foreldrene var, ble barna, hele mennesker med skikk og bruk, kjønnsroller, tollekniver og Munthes barnesanger, med ansvar for naboen, landet og verdens ulykkelige, med alt det som er nødvendig for å holde et samfunn sammen i sømmene.
Men barn sosialiseres ikke lenger i hjemmet. De overtar ikke lenger foreldrenes verdier. De lærer ikke lenger det mor og far kan. De går i stedet i spedbarnsstuer og parker, i barnehager og skoler, i fritidsordninger og ungdomsklubber, i offentlige anstalter praktisk talt uten nasjonale målsettinger og læreplaner. Selv skolen har overlatt læreplanen til den enkelte lærer, og hvor klokt var nå egentlig det?
Hjemmet er et sted der barna i beste fall sover og ser på TV, fordi foreldrene verken har tid eller krefter til å snakke med dem. Hvor mange norske barn husker i dag kjøttkaken? I arbeidslivet, hvor oppdragelsen sluttføres, slipper de ikke inn før det akkurat er for sent, før skaden er skjedd.
For nå går barna for lut og kaldt vann. De dyrker Satan. De velter graver og brenner kirker.
De raner og stjeler og stikker med kniv foran kateteret. De blir nazister og skyter hverandre på Hadeland, på vei til MC-treffet. Ikke alle, naturligvis, men alt for mange, og flere blir det – sann mine ord. Litt av en alders trøst for besteforeldrene, som reddet og bygget landet under og etter krigen.
Den synlige delen av ungdommens degenerative kulturtap er like stor som den synlige delen av det isfjellet som senket Titanic, omtrent ti prosent. Hva med resten av isfjellet? Skal nasjonen gå ned i mangel av navigasjon, i blind tiltro til velferdsstatens vanntette skott? For den som sier at ideologiene er døde, har en bjelke i øyet. Han ser nemlig ikke sin egen.
Hva gikk galt? Kunne ikke kommunen erstatte familien likevel? Lever våre barn i en kollektiv vanskjøtsel, vedtatt av Stortinget og iverksatt av Oppvekstetaten? Setter skolen grenser? Forlanger skolen arbeidsro? Lærer norske barn skikk og bruk, høvisk fremferd og toleranse i skolen? Formidles det kultur i norske skoler, eller bare pedagogikk? Gir skolen barna inspirasjon, manerer og gode arbeidsvaner?
Kan skolen gi barna kjærlighet til landet og byen? Kan skolen skape oppslutning om staten, dens styre og religion? Føler barna seg trygge i skolen? Er barna like glad i skolen som de før var i far og mor? Er skolen like glad i barna sine, uansett hva de finner på av tøv? Man fristes til å spørre: Kan skolen under disse forhold overhodet lære barna å lese og skrive lenger? For de har vel ikke dysleksi alle sammen?
Det er kanskje overilet å legge all skyld på skolen. Jeg har nå alltid hatt en hang til monokausale forklaringer. De har sin lille misjon de òg. Skolen sliter like tungt som Sisyfos, med samme nedslående resultat, og ære være ham [Il faut imaginer Sisyphe heureux – A. Camus 1942]. Kanskje skolen fikk seg pålagt en bør som var for tung. Skylden ligger nok høyere opp, i Kultur- og Undervisningsdepartementene, kanskje, som – O redsel! – med tiden befolkes av Mønsterplanens barn.
Dette er nummer 2 i artikkelserien Oppvekst i Norge
@Oppvekst
”Preken over nestekjærlighetens evangelium”
Av leserinnlegg - 15. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/preken-over-nestekjaerlighetens-evangelium/
Av Ben Økland, leserinnlegg.
I dag tidlig, lørdag 14.10.2023, fikk jeg nærmest ”hakaslepp” av Pål Steigan på ”steigan Live”; ”Fiendebilder i sammenbruddets tid”. Vanligvis fremstår Steigan analytisk og aktuell. Det var han også denne gangen, men det var noe mer i tillegg: Jeg synes han nesten kunne sies å fremføre en preken over temaet nestekjærlighet – og det på en fortreffelig, pedagogisk måte.
Forleden dag kom jeg over en artikkel; ”EU issues civilizational ultimatum to Türkiye” (”https://www.rt.com/news/584799-eu-turkiye-civilizational-ultimatum/”). Margaritis Schinas, som er visepresident i Den europeiske kommisjonen, har forlangt at Tyrkia ”…enten åpent erklærer sin støtte til Nato, EU og ”the ethos of the West”, eller tar parti for Russland og et utvalg muslimske stater og militante grupper”.
Margaritis Schinas sitt krav til Tyrkia minner på ekkel måte om president Bush sitt beryktede utsagn etter ”9/11”: ”…enten er dere med oss eller mot oss”.
Presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdoğan skal ha tilbudt at Russland og Tyrkia kan mekle i striden mellom Israel og Palestina. Begge er formidable diplomater, og landene har gode forbindelser med både Israel og Palestina. Men EU-kommisjonen skal tydeligvis ikke ha noe av en slik fredsmekling.
Vil EU/Nato helst ha mest mulig krig i Midt-Østen? En ”sivilisasjonskrig” hvor det såkalte ”vesten” og Israel sloss mot muslimske (og diverse andre) land? Var det ikke nok at USA/Nato sin krigføring mot Russland med ukrainere som kanonføde og slaktoffer nå ser ut til ”å gå på trynet” for dem?
Verdens største (amerikanske) hangarskip, som ganske nylig var i Oslo og Nord-Norge for å skremme Russland hadde ingen virkning. De enorme pengesummene (aller mest pr. innbygger fra Norge) for å støtte krigen mot Russland i Ukraina strakk ikke til. Skal en storkrig i Midt-Østen tjene som propagandamessig alibi for å ”gi opp tiltaket” i Ukraina?
For en gammel einstøing er Norge ikke til å kjenne igjen. Nato-propagandaen i presse og kringkasting har hatt sin virkning. Etter å ha gått i spissen for å ødelegge Libya, som var Afrikas mest velfungerende land, fikk Jens Stoltenberg sin belønning i form av å bli ny Nato-sjef. Alle partiene på Stortinget er i praksis blitt Nato-tilhengere. Opposisjon i utenriks- og krigssammenheng fins ikke lenger der i gården.
Rettsvitenskapen opererer med begrepet ”Grunnlovens ånd”. I praksis betyr det de logiske prinsipper og forutsetninger som må ligge til grunn, og være oppfylt, for at Grunnloven sine enkelte bestemmelser skal ”henge i hop”. Grunnloven skal tolkes ut fra at disse prinsippene og logiske forutsetningene tillegges sterkere vekt enn de enkelte paragrafene i loven.
Første setning i paragraf 1 lyder: ”Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.” Bestemmelsen er ”Grunnlovens hovedprinsipp”. Det fins ingen rettsgyldige prinsipper eller logiske forutsetninger som kan påberopes for å gi opp suvereniteten over, eller avhende, hele eller deler av landet til utenlandsk makt. Slike politiske beslutninger er i strid med både ”Grunnlovens ånd” og dens paragraf 1, og derfor ugyldige.
Av den grunn måtte det gjennomføres folkeavstemninger både i 1972 og i 1994. Landssvikerne på Stortinget og i regjeringen tapte begge gangene. Folket vant. Men like etter folkeavstemningen i 1994 viste det seg at EU-tilhengerne på Stortinget fikk seg til å innlemme landet under den såkalte EØS-avtalen, som innebar dype innhogg i norsk suverenitet og Stortingets lovgivningskompetanse.
Handlingen stred klart mot ”Grunnlovens ånd”, og nå strir vi med konsekvensene av sviket, bl.a. hver gang strømregningen kommer: Strømmen vår er viktig infrastruktur og skal være i folkets eie. Regjeringen sier at den kan ikke rette opp miseren, for landet er bundet av bestemmelsene under EØS- avtalen. Vel, så utvis et snev av handlekraft og forklar makthaverne i Brussel at dette skal vi ha slutt på, eller så sier Norge opp den fordømte EØS-avtalen!
Et nytt, opplagt og alvorlig grunnlovsbrudd skjedde relativt nylig: Styresmaktene våre, under regimet til Erna Solberg og uten at regimet til Jonas Gar Støre har protestert, har avstått norsk suverenitet over 4 områder til USA. Amerikanerne skal ha militærbaser der, og de kan ha hvilke våpen de vil på plassene, uten at norske myndigheter verken kan inspisere eller kontrollere.
Einar Gerhardsen sine krystallklare (og formelt stadig gjeldende) forbehold mot norsk Nato-medlemskap; ingen utenlandske baser eller atomvåpen i Norge i fredstid, er ikke lenger fem sure sild verdt. USA vil ha krig mot Russland, og (minst) 4 områder i landet er blitt opplagte målskiver for russiske atomvåpen. Det er absolutt like lite lystelig som at EU har overtatt styringen med strømmen vår.
Med amerikanske styrker i landet står vi framfor en tung jobb. Amerikanerne vil at i en krig mot Russland skal Europa bli kjernefysisk slagmark, og USA derfor kanskje slippe litt billigere unna. De vil nok ikke forlate besettelsene sine i Norge frivillig. Trolig blir vi nødt til å mobilisere heimevernet og jage dem ut.
Det beste er nok å arbeide for at krigen i praksis ikke blir noe av. Men når Nato-propagandaen bare får hatt sin virkning, så får vi nok av hatefulle og krigerske tullinger her på bjerget. Det ser neimen ikke lyst ut, akkurat.
Derfor er Pål Steigan sin ”preken over nestekjærlighetens evangelium” i dag tidlig veldig viktig. Se den gjerne to ganger.