Nyhetsbrev steigan.no 15.10.2022
Protestbevegelsen i Europa – mot krigen, mot energipolitikken, mot dyrtida
Saudi-Arabia parkerer USAs utspill – høflig, men bestemt
Leserinnlegg: Kjære Harald Eia!
Leserinnlegg: – La det ikke være noen tvil: Russland vinner
Eventyrfortelling om nordnorsk industri- og kraftutbygging
Svar til noen som er uenige med meg om det som skjer i Ukraina
Geir er uten autorisasjon: Helsetilsynet tar leger som de mener praktiserer «alternativt»
Den tynne røde linjen: NATO har ikke råd til å miste både Kabul og Kiev
Protestbevegelsen i Europa – mot krigen, mot energipolitikken, mot dyrtida
Av red. PSt - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/protestbevegelsen-i-europa-mot-krigen-mot-energipolitikken-mot-dyrtida/
Kulda nærmer seg i et energifattig Europa, men protestene er allerede brennheite. De retter seg mot krigen, mot sanksjonspolitikken, mot de skyhøye energiregningene – og mot EU. Her er et lite knippe:
Dresden i Tyskland:
Italia:
Genova, Italia:
Macrons politi viser igjen sin respekt for demokrati og demonstrasjonsfrihet i Frankrike:
Bøndene i Nederland har slett ikke gitt seg:
Streiker og importsvikt gjør at bensinstasjonene i Frankrike går tomme:
Streiker ved raffineriene gir lange køer til pumpene i Frankrike:
Saudi-Arabia parkerer USAs utspill – høflig, men bestemt
Av Bhadrakumar - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/saudi-arabia-parkerer-usas-utspill-hoflig-men-bestemt/
Av M. K. Bhadrakumar.
Saudi-Arabia har høflig, men bestemt motst truslene og baktalingen fra USAs politiske e den siste uka etter at OPEC besluttet å kutte oljeproduksjonen med 2 miner fat per dag. Torsdag slo en tjenestemann i utenriksdepartementeRiyadh kraftig tilbake mot påstanden om at OPEC-beslutningen var på Saudi-initiativ og var politisk motivert mot USA, og enda verre, for å hjelpe Russland.
Den saudiske tjenestemannen avviste de amerikanske påstandene som grunnløse, spesielt påstanden om at Saudi-Arabia «allierer seg» med Russland i forbindelse med Ukraina-situasjonen. Tjenestemannen kom med tre vesentlige poenger:
OPEC+-beslutningen utgjør medlemslandenes enstemmige mening, og det er absurd å tilskrive Saudi-Arabia den.
Rent økonomiske hensyn ligger bak beslutningen, som tar hensyn til det nødvendige behovet for å opprettholde balanse mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet og begrense ustabiliteten.
Saudi-Arabia har inntatt en prinsipiell holdning til Ukraina-spørsmålet, som dets støtte til to FN-resolusjoner vitner om.
Den saudiske tjenestemannen kom blant annet med en oppsiktsvekkende avsløring om at Biden-administrasjonen faktisk hadde forsøkt å få Riyadh til å utsette OPEC+-beslutningen med en måned. Antagelig handler raseriet i Washington i dag ikke så mye om oljeprisene som panikken som OPEC-beslutningen kaster på USAs diplomati og utenrikspolitikk generelt – og spesielt gjennom å sette president Biden personlig – i et dårlig lys som ineffektiv og ulogisk, slik republikanerne framhever.
Det kan tenkes at forsinkelsen på én måned som USA var ute etter var tiltenkt å minske effekten på de kommende mellomvalgene i USA 8. november. Ikke overraskende adlød ikke saudierne Det hvite hus, og det blir nå en utilgivelig svekkelse av USAs følelse av overlegenhet og Bidens forfengelighet.
Det er nok å si at demokratene og Biden-administrasjonen har jobbet seg til vanvidd på grunn av frykten for at prisen på gass kan bli et brennbart problem som kan føre til undergang i mellomvalget. Noen demokrater har gått over i det absurde ved å mistenke saudierne for bevisst å blande seg inn i amerikansk politikk for å hjelpe republikanernes valgmuligheter.
Den saudiske uttalelsen har på det sterkeste avvist «ethvert diktat, enhver handling og ethvert forsøk på å forvrenge dets (saudiarabiske) edle mål for å beskytte den globale økonomien mot ustabiltet i oljemarkedet.» Det er en mild advarsel om at alle anti-saudiarabiske grep vil møte motstand og få konsekvenser.
De saudiske uttalelsene kom i løpet av timer etter et intervju av Biden med CNN på torsdag, hvor han advarte om at «Det kommer til å få noen konsekvenser for det de (saudierne) har gjort med Russland. Jeg skal ikke gå inn på hva jeg vil vurdere og hva jeg har i tankene. Men det vil bli – det vil få konsekvenser.»
Senere sa John Kirby, en talsmann for det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus, at Biden mener «det er på tide å ta en ny titt på dette forholdet og sørge for at det tjener våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»
Biden selv talte en dag etter at den innflytelsesrike demokratiske senatoren fra New Jersey Bob Menendez truet med å blokkere samarbeidet med Saudi-Arabia. Han kritiserte Saudi-Arabia på det sterkeste og anklaget landet for å hjelpe til med å «støtte Putins krig gjennom OPEC+-kartellet». Menendez langet ut mot kongeriket, og fortsatte med å si at USA må «umiddelbart fryse alle aspekter av vårt samarbeid med Saudi-Arabia, inkludert våpensalg og sikkerhetssamarbeid utover det som er absolutt nødvendig for å forsvare amerikansk personell og interesser.»
For godt må la Menendez til et ultimatum om at han ikke ville «gi grønt lys for noe samarbeid med Riyadh før kongeriket revurderer sin posisjon med hensyn til krigen i Ukraina. Nok er nok.»
Helt åpenbart er Det hvite hus sin strategi å tilsløre saken ved å gjøre OPEC+-beslutningen til en geopolitisk utfordring for USAs strategier angående Ukraina og Russland snarere enn som en historisk avvisning av Bidens klønete personlige diplomati – som det er – for å prøve å få Saudi-Arabia ombord på hans fantasifulle prosjekt for å få ned oljeprisene slik at Russlands inntekter fra oljeeksporten blir kraftig redusert.
Saken er at OPEC-beslutningen i praksis avsporer Biden-administrasjonens yndlingsprosjekt om å legge et pristak på Russlands oljeeksport. Enkelt sagt, dette hare-hjerneprosjektet, unnfanget av den amerikanske finansministeren Janet Yellen, mislykkes totalt hvis oljeprisen forblir høy.
Interessant nok ga G7-uttalelsen forrige uke om Ukraina og Russland ingen henvisninger til pristakprosjektet. På den annen side vil høye oljepriser ytterligere forverre den økonomiske krisa i Europa, selv om EU beveger seg mot å avslutte all oljeimport fra Russland innen 5. desember. I mellomtidea er Biden-administrasjonen svært bevisst på at europeerne – Tyskland og Frankrike inkludert – i økende grad mumler fram sin misnøye over at amerikanerne manipulerte dem og selger gass til langt høyere priser i det europeiske energimarkedet.
Når en innflytelsesrik senator som Menendez kaster hansken til Riyadh, kan det tas som et signal om at noen gjengjeldelsesaksjoner mot Saudi-Arabia ligger i kortene. Den demokratiske senatoren Richard Blumenthal fra Connecticut og representanten Ro Khanna fra California har innført lovgivning som umiddelbart vil stoppe alle amerikanske våpensalg til Saudi-Arabia i ett år, samt stoppe salget av reservedeler og reparasjonsdeler, støttetjenester og logistisk støtte.
Men utseende kan være villedende. Det heftige raseriet har noe konstruert over seg, et snev av utblåsning. Betydningsfullt nok, i sitt CNN-intervju unnlot Biden å støtte de demokratiske lovgivernes oppfordring om å stanse våpeneksporten. Biden sa bare at han ville rådføre seg med Kongressen om veien videre.
I mellomtida har Menendez lovet å bruke sin stilling som leder av Senatets utenrikskomité til å blokkere ethvert framtidig våpensalg til saudierne. Ganske åpenbart har sinnet mot Saudi-Arabia blitt langt mer påtakelig på Capitol Hill, men vil det slå ut i handling?
Det store spørsmålet er hvor mye av denne utblåsninga som har et øye på mellomvalget i november. Nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, Jake Sullivan, fortalte journalister at Biden også så på en mulig stans i våpensalg som en del av en bredere re-evaluering av USAs forhold til Saudi-Arabia, men at ingen grep var nært forestående.
Faktisk vil ethvert forsøk på å rebalansere forholdet til Saudi-Arabia få ringvirkninger i ei tid da konturene av en gryende allianse mellom Saudi-Arabia og Russland blir tydelige, Iran-spørsmålet forblir uløst og høye oljepriser opprører den amerikanske forbrukeren og fordyper krisa i Europa – og, selvfølgelig, så lenge petrodollar forblir en nøkkelpilar i det vestlige banksystemet. Dessuten, slik tingene er nå, er amerikansk innflytelse i Vest-Asia i dag en blek skygge av hva det pleide å være, og å fremmedgjøre Saudi-Arabia til et point of no return vil være en ekstremt tåpelig ting å gjøre.
Framfor alt, vil det militærindustrielle komplekset i USA godta et amerikansk-saudiarabisk brudd? Saudi-Arabia er den velkjente gåsa som legger gullegg. Det er en fantastisk skattkiste for den amerikanske våpenindustrien. Geopolitiske analytikere kaller det ofte USAs minibank. På samme måte er bunnlinja at demokratene ikke engang ville være i stand til å skaffe nok republikansk støtte til å vedta lovgivning når kongressen er tilbake i møte neste måned.
Den saudiske uttalelsen avsluttes med et råd til amerikansk diplomati i disse ekstraordinære tider med multipolaritet: «Å løse økonomiske utfordringer krever etablering av en ikke-politisert konstruktiv dialog, og klokt og rasjonelt vurdere hva som tjener interessene til alle land .» (Uthevelse tilføyd.) Den endte med å minne om at «de solide pilarene som forholdet mellom Saudi og USA hadde stått på de siste åtte tiårene» inkluderer gjensidig respekt og felles interesser, blant annet.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Leserinnlegg: Kjære Harald Eia!
Av leserinnlegg - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/leserinnlegg-kjaere-harald-eia/
Om Harald Eia og ME
Av Anne Helene.
Svar på tale til Harald Eia om hans totale fravær av forståelse, empati og medmenneskelighet når det kommer til ME syke i Norge. Dette fortjener omtale og Harald Eia fortjene å måtte stå til samsvar for sine uttalelser. Hele ME Norge kommer til å takke dere for at vi blir hører, sett og respektert.
Jeg har hørt på podcasten din, jeg har lest intervjuer i aviser og sett på Dagsnytt. Og jeg må dessverre fortelle deg at dette var ikke spesielt gjennomtenkt, og heller ikke særlig morsomt. Det er ikke veldig moro å mobbe de som ligger nede. Det du kanskje ikke tok med i beregningen, er at vi er mange og vi er sterke! Vi har måttet bli det. Krigere! Så nå tror jeg du har gapet over mere enn du er klar over.
Du er indirekte medskyldig i at vi som allerede stigmatisert gruppe ikke blir tatt på alvor. Å ikke bli tatt på alvor i helsevesenet er utrolig tøft, vi blir tvangs medisinert for å få uføre, vi blir latterliggjort i media, nære venner og familie tror ikke på oss. Vi blir tvunget til å leve på skyggesiden av samfunnet, og får ingen hjelp! Tenk på det, INGEN HJELP! og du er nå en av årsakene til at vi blir satt tilbake 10 år i tid, 10 år med forskning og nye behandlingsmåter rett ut vinduet, bare fordi slike som deg bruker oss for å lage humor show. Du aner ikke konsekvensene dette får for oss. Du slipper unna med den dårligste unnskyldningen, som ikke var en unnskyldning i det hele tatt. Du sier det var trist at du gjorde en ME syk lei seg. Det er ingen unnskyldning. Det er fraskrivelse av ansvar!
Jeg synes du skal ta deg et par dager og tenke deg veldig godt om, før du responderer på mitt åpne brevet. Å ikke svare vitner om null respekt, empati og medmenneskelighet. Hadde ikke forundret meg om du synes dette blir kjedelig.
Jeg skal fortelle deg hva som er kjedelig. Det er å bli syk, så syk at du ikke kan leve livet ditt, ikke delta på sosialt samvær, skole, jobb, og blir utestengt av venner og familie. Det er kjedelig å ikke kunne stå opp av senga i lange perioder, ukesvis i isolasjon fordi ingen forstår. Vi ligger i mørket! Vi mister alt! Venner, familie og bekjente tar avstand. De tror på massemedia framfor å tro på meg som har vært syk i 25 år! Det er over halve livet mitt, 25 år med å ikke bli trodd, ikke få hjelp, bli latterliggjort av media, av leger og av Helse-Norge generelt. Vi mister jobben og vi blir satt i en meget dårlig posisjon økonomisk. Tenk på det, du Harald!
De fleste av oss blir helseflykninger! Vi må til utlandet for å møte leger og forskere som faktisk kan noe om ME, og vet hvor invalidiserende denne sykdommen er. Vi reiser selv om vi er for syke, selv om vi ikke har penger, vi må, skal vi få hjelp. Hele regninga må vi selvfølgelig ta selv! Dette er ikke verdens beste helse land for oss som ikke får hjelp. Og nå er du med på dette. Hva var tanken din? Hva er målet med slik oppførsel?
Vi har for lenge siden funnet ut hva ME egentlig er, et angrep på sentralnervesystemet, et angrep på immunforsvaret, et angrep på hjernen forkledd som epilepsi, et angrep med mekanismer som MS og alzheimer’s, parkinsonism. Det er kjedelig å ikke kunne stå på bena, det er kjedelig å ikke få nok oksygen til hjerne og kropp. Å ha smerter du ikke kan ane, i månedsvis. Vi mister tenner og vi har kroniske infeksjoner i hele kroppen, i hodet og i nervesystemet. Dette er kjedelig!
Jeg synes du, Harald, burde be om unnskyld til alle oss som er syke med ME! Du burde skamme deg, fordi du har satt oss langt tilbake i tid. Alt er ikke humor! Selv om vi som er syke har en hel del galgen humor, så betyr ikke det at det er rett fram å fortsette å latterliggjøre oss!
Tenk deg om, les litt informasjon og snakk med ME syke. Ikke bare kjøre på etter å ha snakket med et enkelt menneske. Et menneske som for meg virket veldig sterk og tøff, men dessverre gjorde hun som vi så mange gjør, bruker litt humor for å skjerme oss selv. Dette virker som du, Harald Eia tolket dette meget feil.
Men vær så snill, ta dette til deg! Les deg opp og kom med en klar respons! Såpass skylder du oss etter hva du gjorde!
Anne Helene
«Solparkene» kommer
Av Romy Rohmann - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/solparkene-kommer/
Shutterstock
Nå kommer «solparkene» – store aktører vil etablere anlegg.
Av Romy Rohmann.
Hafslund, Magnora og Helios starter nytt solkraftselskap i Norge, dette regner de med at vil være enklere og møte mindre motbør enn vindkraftutbygging. De vil lokke grunneiere med en andel av inntektene fra solparkene dersom de avgir areal.
E 24 skriver at partnerne allerede har arbeidet en stund med å sondere terrenget i den sørlige delen av Norge for å finne egna areal.
Til E 24 sier daglig leder Erik Sneve i Magnora.
Det er en liten forretningshemmelighet akkurat hvor vi legger inn støtet.
Han sier videre: at solparken blir liten sammenlignet med de største prosjektene internasjonalt. Det er aktuelt å bygge flere mindre parker, men det er fremdeles store areal som skal avgis – sammenlignet med takmontasjer.
Solgrid AS startet opp i august med bygging av det første bakkemonterte netttilknytta solkraftverket i Norge. Anlegget Furuseth Solkraftverk ligger i Stor Elvdal kommune i Innlandet. Solgrid AS er hovedsakelig eid av Akershus Energi, Østfold Energi og MyPower AS. De fikk konsesjon i mai og skal etter planen være ferdige denne høsten.
Investeringen i solkraftverket er totalt på rundt 50 millioner, det er beregnet å levere 6,4 GWh i året, noe som tilsvarer forbruket til cirka 320 eneboliger.
Anlegget bygges i et område med et grustak og spredt furuskog nær Furuseth transformatorstasjon, med lite ferdsel utenom lokal jakt. Kraftverket legger beslag på rundt 175 mål. Tiltakshaver har anslått anleggets levetid til 40 år.
I NVEs vedtaksdokumenter tar man opp kostnadene til anlegget, og skriver blant annet:
4.3 Økonomi, solressurser og produksjon
Kostnader i tilknytning til planering og bearbeiding av terrenget vil trolig være høyere enn bakkemonterte anlegg bygget på jordbruksarealer.
Ellers er det interessant å lese om vurderingene rundt klimautslipp hvor de skriver:
Skogens karbonbindende funksjon vil gå tapt når skogen hogges og bruken av arealet endres.
I konsekvensutredningens punkt 5.6 (klimagassutslipp og lagring) skisseres det at klimagevinsten ved tiltaket avhenger av om elektrisiteten fra solkraftverket skal selges på det norske eller det europeiske markedet.
Les: Nå får Norge sitt første store solkraftverk
I en skog på Vardalsåsen ved Gjøvik ønsker utbyggere å bygge Norges største «solcellepark», den skal være på 1215 mål. Dette anlegget er kalt Sevald Skog solkraftverk.
Her er det et privat selskap, Energeia som står bak. Kommunestyret er positive til dette, men flere grunneiere i nærheten av anlegget er skeptiske. NVE har mottatt en søknad om dette anlegget.
I Skjeberg er det også sendt søknad i NVE om et mindre bakkemontert anlegg, Buer gård i Skjebergdalen.
Agder Energi er siste i rekken av flere energiselskap som vil bygge solkraftverk i Norge. NVE merker tydelig interesse fra store aktører om å etablere flere anlegg.
Les også: What is the biggest problem with solar energy?
10 Biggest Disadvantages Of Solar Energy
Leserinnlegg: – La det ikke være noen tvil: Russland vinner
Av leserinnlegg - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/leserinnlegg-la-det-ikke-vaere-noen-tvil-russland-vinner/
Av Vladimir Petrovitsj Fedorov.
Per i dag, 11.10.2022, har Ukraina lidd rakettangrep mot militært og sivilt infrastruktur to dager på rad, på tross av flere nyhetsoppslag med uttalelser fra britisk og amerikansk etterretning om at Russland er i ferd med å gå tom for våpen. ”I den daglige oppdateringen fra britisk etterretning skriver det britiske forsvarsdepartementet at Russland i økende grad begynner gå tom for egenproduserte våpen.” meldte Dagbladet 14. September.
Rådgiveren til Ukrainas presidentkontor, Aleksiy Arestovich, som er fungerende talsmann for- og en nær venn av president Zelensky, har ved flere anledninger sagt at Russland ikke har anledning til å ”skyte mer enn 40 raketter om gangen, med antallet minkende for hver dag som går”. Den typen uttalelser er tiltenkt ukrainske og vestlige seere og blir gjengitt av lokale medier, som på ingen måte rapporterer noe som vil slå sprekker i den lokale nyhetsforbrukers forestilling om det foreliggende i verden, og til enhver pris holde den ukrainske troen om seier ved like. Det er ikke uten grunn at russiske medier ble bannlyst i Vesten før konflikten tilspisset seg til krigshandlinger fra russisk side (fra den ukrainske siden begynte de i 2014 da hæren begynte å bombe sivilbefolkningen i øst). Hvordan ellers få befolkningen til å tro at det de støtter er riktig. Dog i disse tider hvor informasjonen flyter fritt i alle retninger til tross for strenge mottiltak skinner sannheten igjennom tåken av politisk korrekthet, sensur og den rådende politiske konsensus.
Et iøynefallende eksempel på dette er det Nettavisen beskriver som ”propagandaintervjuer” – dvs et kort innslag kringkastet på NRK av et gateintervju som ble gjennomført av nyhetsbyrået Reuters med hele to personer i Luhansk-regionen som stilte seg positive til å gjenforenes med Russland i forkant av folkeavstemningene. Dette førte til en klagestorm mot NRK og påfølgende apologistiske uttalelser fra såkalte forskere og eksperter som erget seg over at innslaget ble vist. NRK føyde seg og utenrikssjefen Sigurd Falkenberg Mikkelsen ytret at det kunne gjøres mer for å gi intervjuene bedre kontekst.
Problemet er at denne typen kontekst-rammer er manglende når det gjelder rapportering om den ukrainske siden, både når det gjelder Zelenskis totale nedbryting av politisk opposisjon, drap på journalister og politiske motstandere og nedleggelsen av samtlige TV-kanaler unntatt presidentens egen. Man kan lese intervjuer av russiske menn som flykter for å unngå mobilisering, men man kan ikke lese det samme fra ukrainske flyktninger, hvis antall overstiger de russiske med millioner.
Denne partiske, ensidige dekningen kan de vestlige mediene kun komme seg unna med da de tar utgangspunkt i at leserne ikke setter seg inn i materialet og overlater tenkningen til disse overfor nevnte forskerne og ekspertene. Som et eksempel kan dekningen av kampen om Azovstal nevnes, hvor etter harde, vedvarende sammenstøt ble det rapportert at Azov-gruppen var evakuert fra stålverket. Denne evakueringen var en kort affære gjennomført av allierte styrker fra folkerepublikkene i Øst, Tjetsjenia og Russland til en nærliggende fengsel. Bombingen av atomkraftverket i Zaporizhia er et annet iøynefallende eksempel, da det var en ubestridt enighet i mediene om atomkraftverket, hvor russiske styrker er etablert, ble bombet men stillhet om hvem som stod bak bombingen.
Denne typen rapportering strekker seg også til dekningen av ukrainas, og dermed indirekte også Vestens egen krigsinnsats. Fra starten av russlands militære operasjon har kun overskrifter om at Russland taper krigen preget medielandskapet. Enda Russland nå kontrollerer om lag tjue prosent av tidligere ukrainsk territorium, har enda ikke en artikkel direkte påpekt russiske seire.
Den ukrainske motoffensiven i Kharkov-regionen i september ble presentert som en stor militær seier, derimot, med uttalelser fra flere forskere og eksperter om at den vil avgjøre krigens utfall.
Brian Berletic, en tidligere marinesoldat i det amerikanske forsvaret som nå gjør geopolitisk analyse ved kanalen The New Atlas sammenligner Ukrainas fremstøt med Ardenneroffensiven, den siste tyske offensiven på vestfronten under 2. verdenskrig, hvor Tyskland formet en angrepsstyrke av det lille de hadde igjen av en fungerende militære og ferske, nytrente tropper. Styrkene møtte lite motstand i begynnelsen og moralen til de tyske soldatene var ekstatisk og troen på seier var urokkelig. Etter 6 uker var frontlinjen tilbake til utgangspunktet og dette initiativet blottla resten av landet for et motangrep. Tyske veteraner har i ettertid uttalt at enda dette fremstøtet hadde vært vellykket, ville utfallet blitt den samme etter noen måneder.
Videre påker Brian Berletic at medier som blant annet Bild, NY Times og Washington Post indirekte røper de enorme tapene som ukrainske styrker led under Kharkov-offensiven. Man er nødt til å lese mer enn bare overskriften. Julian Röpcke, en kontributør til Bild, skriver ”Putins horder trekker seg tilbake med 90% av deres utstyr og nærmest ingen drepte, så trusselen fra øst er langt ifra over.” I tillegg til bedre utstyr, en nærmest utømmelig forsyning av drivstoff, ammunisjon og reservedeler til våpenplattformer, høypresisjons langdistanse raketter, støtte fra luftstyrker og marinen og tilgang på 300 000 nye soldater etter den partiske mobiliseringen i Russland i tillegg til de allerede utplasserte styrkene og med vinteren like rundt hjørnet mot Ukrainas enorme tapstall, avhengighet av vestlige våpenforsyninger, ødelagte økonomi og nå gjennom rakettnedslag også utslettet energinett er Ukrainas sjanser til å vinne konflikten militært om lag like stor som Tysklands i 1945.
Men hva med diplomati? Trusselen mot USAs og NATOs hegemoni kommer tydeligvis i mange former og fra mange hold. Nylig bestemte Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) for å kutte produksjonen med to millioner fat per dag som et svar på svekkelsen i den globale økonomien og planlagt innføring av makspris på russisk olje. Dette vakte sterke reaksjoner i USA som anså steget som en aggressiv handling og lover represalier. Det er ikke til å unngå å trekke tråder mellom kuttet i oljeproduksjonen og det forverrede forholdet mellom USA og Saudi-Arabia. Andre dagen etter massive russiske rakettangrep i Ukraina besøker presidenten av De forente arabiske emirater Vladimir Putin i den sistnevntes hjemby, og spankulerer fra møtet til bilen ikledd Putins frakk som beskyttelse mot regnet. India og Kina, to av verdens mektigste og folkerike land nekter å fordømme Russlands handlinger ovenfor Ukraina.
Heller ikke på kontinentene Afrika og Sør-Amerika møter russlands handlinger store fordømmelser eller sanksjoner. Hvorfor? Vel, muligens er det fordi ingen sanksjonerte USA, Storbritannia, Frankrike eller lille Norge da denne alliansen på falske premisser dro på en plyndringstokt i Midt-Østen som resulterte i millioner drepte, hvis konsekvenser Europa sliter med den dag i dag i form av flyktninger. Kanskje er det fordi etter så mange organiserte kupp over hele verden at USA har terget på seg vreden til verdenssamfunnet, eller har NATO-ekspansjonen forårsaket frykt blant landene utenfor alliansen over hvem som skal bli den neste Jugoslavia? En ting er sikkert – en vestlig-sentrisk verdenspolitikk med dollaren som utgangspunkt er for de fremvoksende supermakter ikke et foretrukket alternativ. For USA og dets 31 trillioner i statsgjeld er avhengigheten av at dollaren sirkulerer i verdensøkonomien av ypperste betydning. Det er Russland som nå står i spissen for et verdensomfattende skifte av maktsentrum ved å stikke kjepper i hjulene på den allerede vaklende kjempen. En ordning som 85% av verden som ikke sanksjonerte Russland ser ut til å være nøyd med.
Brian Berletic https://www.youtube.com/watch?v=pONjlORXdFQ
Brian Berletic https://www.youtube.com/watch?v=_AE8X-G-p94&t=1124s
Putin gir sin frakk i gave til Al Hayan https://youtu.be/JRr0Hj631Es
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Eventyrfortelling om nordnorsk industri- og kraftutbygging
Av Odd Handegård - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/eventyrfortelling-om-nordnorsk-industri-og-kraftutbygging/
Av Odd Handegård.
Den 7. oktober sto det en artikkel i Nordlys av adm.dir. i Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS), Elnar Holmen: «Et krafttak for industrien». Innholdet var omtrent identisk med hva den store bataljonen av direktører, redaktører og kraftpolitikere stort sett skriver, inkludert adm.dir. i Troms Kraft, men budskapet var enda mer ekstremt:
Holmen hevdet at «det er over 100 industrietableringer i planlegging» i Nord-Norge, og at behovet for vindkraft i nord er enormt. Dette, skrev han, framgår av «en analyse vi har utarbeidet i BRUS». Jeg spurte straks på Nordnorsk debatt om Holmen kunne legge ut rapporten slik at påstandene kunne sjekkes, men ettersom rapporten ikke dukket opp, sendte jeg en mail til Holmen. Etter en liten pause, fikk jeg disse opplysningene den 10. oktober:
«Den samlede analysen er p.t. ikke offentlig tilgjengelig, slik du ber om». Analysen er utarbeidet på vegne av våre eiere og Statnett. De «etableringsselskapene vi nevner har søkt om reservasjon (av kraft) hos nettselskapene, og slike reservasjoner er unntatt offentlighet». I en ny mail den 11. oktober skrev Holmen at kraftbehovet i Nord-Norge er på i alt 8000 MW, altså i underkant av 70 TWh. – Litt av en opplysning. Nord-Norges faktiske kraftoverskudd varierer årlig mellom 5 og 8 TWh, noe som viser at behovet for ny vindkraft i praksis ikke kan skaffes. Navnet på eventuelle bedrifter vil, ifølge Holmen, angivelig bli publisert seinere, i en rapport fra Sintef.
Det er altså slik energi- og konsulentselskapene jobber. De refererer til at det er i gang en voldsom planlegging av industri og vindkraft både i nord og sør – men konkret informasjon om faktiske forhold er det vanskelig å få. Det er umulig å sjekke hva som er realiteter, og hva som er eventyr. Eventyrene om industriutbygging skal bidra til å få i gang en enorm utbygging av vindkraft vi i utgangspunktet ikke trenger.
Hulheten i argumentasjonen er åpenbar: Mest mulig norsk vannkraft skal eksporteres til EU, og norske husstander skal – i stedet for vannkraft – etter hvert basere seg på ustabil vindkraft og en kraftforsyning der man risikerer perioder med kraftpauser og utkoplinger. Den vanvittige strømprisen skal vedlikeholdes i sør, og kopieres i nord.
Ps. I mailen til meg, legger Holmen ved en utredning fra Telemark om kraftbehovet der. Det burde kanskje være et argument for vindkraft i Oslofjorden og Holmenkollen, ikke i Nord-Norge.
Svar til noen som er uenige med meg om det som skjer i Ukraina
Av Terje Valen - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/svar-til-noen-som-er-uenige-med-meg-om-det-som-skjer-i-ukraina/
Av Terje Valen.
Noen facebookvenner er uenige med meg om hva som skjer i Ukraina og hvorfor. De mener at jeg ikke bryr med om det som skjer med folk i Ukraina og at jeg er hisser til krig og ikke er for fred der. Her er et svar til dem.
Etter min mening tar dere feil. Jeg synes selvfølgelig at det som skjer med soldater og sivile i Ukraina er fælt. Jeg er også for en fred i Ukraina så snart som mulig og mener at det som har skjedd og skjer aldri burde ha gjort det. Men jeg ser bak overflaten og ser på de geostrategiske drivkreftene bak det som skjer og da blir det klart at den aggressive parten er USA (som vanlig helt siden 2. verdenskrig).
USA/England har hindret alle forsøk som Russland har gjort for å få løst konflikten fredelig ved at de ikke har tatt hensyn til Russland sine røde linjer for sin nasjonale sikkerhet mot angrep fra USA og vasallene. Ved at de nektet å diskutere Russlands forslag til et sikkerhetssystem i Europa som skulle hindre krig. Ved at de sabotert de fredsavtalene som lå på bordet alt fra like etter USA-kuppet i landet i 2014 (Minsk-avtalene) og ved å sabotere en fredsavtale som var på trappene i april i år (Boris Johson sitt besøk i Kiev).
De har sørget for at Zelenski har holdt gående en kraftig undertrykking av den russisktalende minoriteten i hele landet, men som er i majoritet øst i landet og de har sørget for at han har holdt gående den 8 år lange borgerkrigen mot områder i Donbas som motsatte seg undertrykkingen med 14 000 drepte som resultat. De har pøst inn våpen for å holde krigen gående så lenge som mulig etterat Russland startet sin militære spesialoperasjon for redde de russisktalende ukrainerne i øst fra Zelenskis undertrykking, for å avnazifisere Ukraina, for å hindre at NATO kom så nært at det ble en dødelig fare for den russiske statens eksistens, og for å tvinge Zelenski til forhandlingsbordet.
USA bruker Zelenski og de nazibandene som USA har vært med å bygge opp i Ukraina i en stedfortrederkrig for å stresse og destabilisere Russland i sin vanvittige kamp for verdensherrevelde som de alt har tapt om de ikke klarer å utløse en virkelig storkrig på det eurasiske kontinent som ikke rammer dem selv.
Dette står å lese direkte i USA sine egne dokumenter – for eksempel – «gi dødelig hjelp til Ukraina». Til tross for overveldende dokumentasjon vil dere ikke innrømme at ledelsen og militæret i Ukraina er dypt nazi-infisert. Det siste illustrert ved armbåndet til hærsjefen med hakekors.
Nå har Zelenski fått en ny sjanse til å åpne for forhandlinger, men har i stedet gått til angrep på russisk infrastruktur. Hvis han fortsetter å motsette seg forhandlinger, og fortsetter angrep på det som Russland anser som sitt land vil vi få en helt ny situasjon når 370 000 soldater til fra Russland kommer til slagmarken. (De 300 000 fra reservestyrken pluss 70 000 frivillige, for meste fra Tsjetsjenia). Da vil styrken som nå holder de ukrainske styrkene stangen med bare rundt 100 000 mann bli nesten fire ganger større og vil ha kapasitet til å erobre stadig større deler av Ukraina. I tillegg har vi selvforsvarsstyrkene fra disse russisktalende områdene.
Eksperter utenfor det USA-dominerte området regner med at nye operasjoner fra russisk side vil bli satt i gang i november, men det får vi se. I alle tilfeller vil sannsynligvis den mer begrensete militære spesialoperasjonen bli avsluttet og erstattet med et annet konsept. Det er å håpe at det ikke blir full krig mot Ukraina, men det blir noe de i Russland vil kalle krig mot terrorisme. Men hvis Zelenski holder fast på sin krigslinje, og nekter å forhandle vil sannsynligvis krigen fortsette og bli mer og mer brutal, mens Ukraina vil bli mindre og mindre.
I USA vil det militær-industrielle kompleks glede seg over jobbetid og gode inntekter, og USA vil selge gassen sin dyrt til Europa som gjør seg til fattigmann. De amerikanske strategene vil klappe i hendene fordi «vi overstrekker Russland» og galskapen vil fortsette.
Hvis de vestlige sanksjonene mot Russland fortsetter vil den økonomiske nedgangen og dyrtiden for folkene i Europa og faktisk i nesten alle land i verden, sørge for at de synker ned i mer fattigdom og elendighet, mens avindustrialiseringen av Europas industribase, Tyskland, vil gå sin gang. Europa skal betale hardt for å delta i USA sin kamp for verdensherredømme og for våre egne lederes svik mot egen befolkning for å utføre sin vasallplikt for USA.
Tiden er virkelig moden for forhandlinger og stans i denne krigen. Hvis dere ønsker at USA vinner stråmannskrigen sin, så er det siste skrittet på veien mot verdenskrig. Det blir kanskje de siste skrittet vi tar. Russland vil aldri tillate at det de ser på som russisk territorium blir erobret av USA. De som støtter USA sin stråmannskrig i Ukraina støtter også en slik utvikling av situasjonen.
Og hva har egentlig USA å gjøre her, midt inne i Europa og hvorfor plasserte de noen hundre baser rundt Russland, deriblant nettopp fire nye i Norge? Hvorfor utplasserte de ganske langtrekkene rakettsystemer relativt nær Russland? Og alt sammen i en situasjon der Russland ikke ville noe annet enn å samarbeide med Europa. Hvorfor bygget de opp den ukrainske hæren fra 6000 mann 14 til en og halv million som var integrert i NATO-systemet og sto klar til å angripe den russisktalende majoriteten av ukrainere øst i landet?
Dette var selvfølgelig fordi da kunne Europa som brohode for angrep mot Russland bli utvidet. Den store amerikanske frykten for at Tyskland og Russland skulle inngå samarbeid ville bli virkelighet. Det kunne bli samarbeid og fred Europa, noe som kunne ført til at området begynte å bevege seg ut av amerikansk kontroll, et virkelig dystert fremtidsscenario for strategene i USA.
Om dere ikke vil se på disse forholdene og USAs overordnet geostrategi for verdensherrevelde der regimeendring i Russland står helt sentralt, så kan dere være sikker på at Putin har vært klar over alt dette, sammen med nesten alle statsledere som historisk har vært utsatt for den anglo-amerikanske aggresjon i verden.
Dessverre har Ukraina fått en USA-marionett som statsminister som ble valgt med en majoritet på over 70 prosent nettopp fordi han hadde som program å få til en fredelig løsning angående de østlige delene av landet. Et valgløfte som han brøt øyeblikkelig. Under her har jeg vist til noen artikler som blant annet gir mitt overordnete perspektiv på det som nå skjer i verden og Ukraina.
Og dessverre får USA støtte fra det som en av USAs største strateger, Brzezinski, kaller USAs vasaller i et Europa, et område som han ser på som et brohode i USAs planer om å ta kontroll med hele det eurasiske kontinent. Les hans bok The Grand Chessboard.
En av dere skriver at en israelsk militær eller noe sånt har fått skrevet i russiske medier at Russland burde ha behandlet ukrainerne slik som Israel har behandlet palestinerne. Jeg mener at dette er helt på siden av det som skjer i Ukraina. Russland har befridd de delene av den ukrainske befolkningen som ble trakassert og kriget mot i 8 år av nazister og høyrenasjonalister og vil nå ha fred. Det er det helt motsatte av det sionistene i Israel har gjort mot palestinerne.
Dere som er uenige med meg vil ikke se disse sammenhengene fordi dere er blindet av krigens grusomheter og USAs krigspropaganda. Vi kan med rette bli opprørte over dette fordi ingen bør bruke krig for å løse motsigelser og fordi krig alltid er grusomt. Men det må ikke hindre oss i å undersøke og studere den historiske bakgrunnen og den geostrategiske sammenhengen som til syvende og sist skaper denne og andre kriger i vår tid og bestemmer hva som kan få slutt på dem. Dette er også min bakgrunn for å ha vært med å bygge Antikrigs Intiativet (AKI).
Jeg mener at dere opptrer objektivt sett som USA-imperialismens tilhengere i denne saken, dvs. tilhengere av den makten som historisk og geopolitisk sett har skapt situasjonen i Ukraina og vil at krigen skal fortsette for å stresse Russland for å øke sjansene til å få til regimeendring der.
Det er ikke nok med vestlig hyklerisk-moralsk reaksjon. Vi trenger kunnskap og analyse for å bidra til fred her og andre steder i verden. I dag er en hovedforutsetning for fred i denne verden at USAs enpolare verden bli avløst en en flerpolet verden og at USA trekker alle sine styrker og våpen ut av Europa. Men først må dessverre Zelinski bli tvunget til fredsbordet. Og det kan koste Ukraina dyrt om han fortsetter å nekte og vi fortsetter å støtte ham. Det er støtte til fortsatt krig og nedslaktning av en generasjon ukrainske menn pluss mange russere.
Ønskjer du fred eller krig i verda
Kva den radikale venstresida i USA meiner kan vi sjå her.
En helhetlig analyse av USA-imperialismens aggressive utenrikspolitikk.
Her er kreftene som står mot USA og deres stråmannskrig i Ukraina og deres aggresjon over alt i verden.
Terje Valen, fredag 14. oktober 2022.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Valen.
Geir er uten autorisasjon: Helsetilsynet tar leger som de mener praktiserer «alternativt»
Av Julia Schreiner Benito - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/geir-er-uten-autorisasjon-helsetilsynet-tar-leger-som-de-mener-praktiserer-alternativt/
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.no
– Helsetilsynet er den største bremsen på utviklingen av medisinsk behandling, mener legen som ikke lenger kan kalle seg lege. – Nå har jeg til søndag å klage sier, Geir Flatabø.
Joda, jeg er litt sint, men jeg begrenser mitt sinne til Helsetilsynet. For de fleste leger er det en skam å miste autorisasjonen, men jeg vil at folk skal vite. En ung legekollega sa til meg at han ville ha minst mulig med tilsynet å gjøre «fordi du er avmektig».
En lege jeg kjenner sluttet å journalføre det han vet at tilsynet ikke liker.
– Såkalt “alternativ medisin” er en rød klut
Geir Flatabø (69) mener at saken hans overordnet handler om en endring hos Helsetilsynet.
– Fra å bare luke ut de leger og helsepersonell som var uskikket i jobben, for eksempel grunnet rusmisbruk, til å styre hva leger skal få lov å gjøre.
Såkalt «alternativ medisin» er en rød klut, erfarer Geir. Hans runddans med Helsetilsynet er lang, og han er lei av å krangle.
– Jeg har det veldig fint, nå kan jeg bruke min tid på det jeg liker aller best: å være botaniker, sier Geir på telefon fra Ulvik der han bor.
Tilsynet er en klar årsak til den dårlige rekrutteringen, i primærhelsetjenesten er du så utsatt.
– Mange leger er redde
Geir mener at tilsynet har «kokt i hop og antatt masse forskjellig, og samlet gamle saker.»
– Å slippe å jobbe som lege etter tilsynets prinsipper, det er veldig godt. Jeg mener at tilsynets forfølging av leger som tar i bruk det tilsynet kaller alternativ medisin, men som i praksis er ny kunnskap, gjør leger redde. De tør ikke å gjøre det de mener eller vet er best for pasienten, og det går blant annet utover rekrutteringen til fastlegeordningen.
– Tilsynet er en klar årsak til den dårlige rekruttering, i primærhelsetjenesten er du så utsatt. En lege jeg kjenner sluttet å journalføre det han vet at tilsynet ikke liker, for eksempel å gi DMSA, dimerkaptoravsyre, ved kvikksølvforgiftning. Til tross for at dette er standard behandling ved tungmetallforgiftning, også i Norge.
Lege Peter Dvergsdal mistet sin autorisasjon: – Jeg er en trussel mot myndighetene.
Gode resultater i å behandle autisme med ernæringsmedisin
Geir er trolig den legen i Norge som har lengst og best erfaring i å behandle autisme. Den offisielle ordlyden om tilstander på autismespekteret, er at det ikke kan behandles. Imidlertid kan Geir vise til gode resultater med bruk av ernæringsmedisin. Han er sikker på at denne behandlingen er en viktig årsak når han sier at «tilsynet liker meg ikke.»
Kunnskapen om ernæringsmedisin er godt dokumentert, men den kommer ikke fram i anvendt medisin.
– Undervisning i ernæring for medisinstudenter er minimal. Den er også feil, for eksempel undervises det ikke i Kalle Reichelts arbeider. (Mer om det lenger ned.) I 2010 ble jeg godt betalt av Helsedirektoratet for å være med på å lage en kunnskapsoppsummering om behandling av autisme. Men den ble lagt i en skuff og aldri publisert. Kunnskapen om ernæringsmedisin eksisterer, og effekten er godt dokumentert, men den kommer ikke fram i anvendt medisin.
– Da jeg studerte, lærte jeg at norske leger var frie sammenlignet med leger i våre naboland. Mens nå skal allmennpraktikere helst bare henvise til spesialisthelsetjenesten.
Farmasøytisk industri har grepet
– Hvorfor har det blitt slik?
– Én tolkning er dominansen fra farmasøytisk industri. Den har tatt mer og mer grep om allmennmedisinen. Kroniske sykdommer er svært lønnsom for industrien, og kosttilskudd er en konkurrent. Nå har Helsetilsynet begynt å bli farmasøytisk industris voktere, sier Geir.
I 2016 fikk Geir sin autorisasjon innskrenket, da la han ned sin virksomhet med flere ansatte.
– Og begynte på en ørkenvandring.
Nå skriver Geir på sin klage til Helseklagenemda, fristen er kommende søndag.
– Jeg går gjerne til sak, men ikke på vegne av meg selv. Om jeg slipper å risikere å tape en halv million kroner, så går jeg til sak på vegne av de pasienter som har rett til å få god behandling.
– Om det kommer noe positivt ut av denne saken, så er det enda bedre enn at jeg nå nyter livet som botaniker, sier Geir Flatabø.
Geirs sak er beskrevet i et brev fra Helsetilsynet på 23 sider. Vedtaket er offentlig, det kan mottas etter forespørsel på: innsyn1@helsetilsynet.no
Karl-Ludvig Reichelt
Arbeidet i hovedsak ved Barneklinikken og Pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet.
Det var en sensasjon da han viste at det ved tilstander som autisme og schizofreni blir skilt ut økte mengder peptider i urinen som ikke skulle være der. Et pionerarbeid innen det som i dag kalles lekk tarm, at stoffer i maten kan passere over tarmslimhinnen og inn i blodbanen uten å bli brutt ned – og bidra til sykdom.
Reichelts forslag om at psykiatrisk sykdom kan behandles med kostholdsendringer, vakte oppmerksomhet og betydelig motbør fra den etablerte medisinen.
Reichelt var fortvilet over den mangel på vitenskapelig basert tankegang han mente dominerte konvensjonell tenkning. Han ønsket å utfordre denne med forskningsbaserte studier.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali, og publiseres her som et ledd i samarbeidet mellom hemali og steigan.no.
Den tynne røde linjen: NATO har ikke råd til å miste både Kabul og Kiev
Av Pepe Escobar - 15. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/den-tynne-rode-linjen-nato-har-ikke-rad-til-a-miste-bade-kabul-og-kiev/
Russland vil ikke tillate imperiet å kontrollere Ukraina, uansett hva som skjer. Det er iboende knyttet til fremtiden for Greater Eurasia Partnership.
Av Pepe Escobar. Internationalist 360°, 12. oktober 2022
La oss starte med Pipelineistan. For nesten syv år siden viste jeg hvordan Syria var den ultimate krigen i Pipelineistan.
Damaskus hadde avvist den amerikanske planen om en gassrørledning mellom Qatar og Tyrkia, til fordel for Iran-Irak-Syria (som det ble undertegnet en intensjonsavtale for).
Det som fulgte var en ondskapsfull, samordnet «Assad må gå»-kampanje: stedfortrederkrig som veien til regimeskifte. Giftbarometeret gikk eksponentielt opp med instrumentaliseringen av ISIS – enda et kapittel i terrorkrigen (min kursivering). Russland blokkerte ISIS, og forhindret dermed regimeskifte i Damaskus. Kaos-Imperiets favoriserte rørledning måtte bite i støvet.
Nå krevde imperiet endelig tilbakebetaling, og sprengte eksisterende rørledninger – Nord Stream (NS) og Nord Steam 2 (NS2) – som fraktet eller var i ferd med å frakte russisk gass til en viktig imperialistisk økonomisk konkurrent: EU.
Vi vet alle nå at linje B i Nord Stream 2 ikke har blitt bombet, eller til og med punktert, og den er klar til å levere gass. Å reparere de tre andre – punkterte – linjene ville ikke være noe problem: i løpet av to måneder, ifølge marineingeniører. Stålet i rørledningene er tykkere enn på moderne skip. Gazprom har tilbudt seg å reparere dem – så lenge europeere oppfører seg som voksne og aksepterer strenge sikkerhetsbetingelser.
Vi vet alle at det ikke kommer til å skje. Ingen av de ovennevnte er omtalt på tvers av NATOsan media. Det betyr at plan A fra de vanlige mistenkte forblir på plass: Å skape en konstruert naturgassmangel, noe som fører til avindustrialisering av Europa, alt en del av Great Reset, omdøpt til «The Great Narrative»– Den Store Historien.
I mellomtiden diskuterer EUs Muppet Show den niende sanksjonspakken mot Russland. Sverige nekter å dele resultatene av den tvilsomme intra-NATO «etterforskningen» av seg selv, om hvem som sprengte Nord Stream, med Russland.
På Russian Energy Week oppsummerte president Putin de sterke fakta.
Europa klandrer Russland for påliteligheten av sine energiforsyninger, selv om det mottok hele volumet det kjøpte under faste kontrakter.
«Arkitektene av terrorangrepene mot Nord Stream er de som tjener på dem».
Å reparere Nord Stream-rørene «ville bare være fornuftig i tilfelle fortsatt drift og sikkerhet». Å kjøpe gass på spotmarkedet vil føre til et tap på 300 milliarder euro for Europa.
Økningen i energiprisene skyldes ikke den spesielle militære operasjonen (SMO), men Vestens egen politikk.
Likevel må dødsdans-showet fortsette. Mens EU forbyr seg selv å kjøpe russisk energi, driver Eurokratiet i Brussel sin gjeld til finanskasinoet i været. Imperiets mestre ler hele veien til banken med denne formen for kollektivisme – mens de fortsetter å tjene på å bruke finansmarkedene til ran og plyndring av hele nasjoner.
Hvilket bringer oss til et avgjørende punkt: Straussianske / neo-con psykoer som kontrollerer Washingtons utenrikspolitikk, kan til slutt – og det operative ordet er «kan» – slutte å bevæpne Kiev og starte forhandlinger med Moskva, først etter at deres viktigste industrielle konkurrenter i Europa går konkurs.
Men selv det ville ikke være nok – fordi et av NATOs viktigste «usynlige» mandater er å kapitalisere, uansett hvilke midler som er nødvendige, på matressurser over den pontisk-kaspiske steppen: vi snakker om 1 million km2 matproduksjon fra Bulgaria helt til Russland.
Judo i Kharkov
SMO har raskt gått over til en «myk» CTO (Counter-Terrorist Operation) selv uten en offisiell kunngjøring. Den no-nonsense tilnærmingen til den nye øverstkommanderende med full carte blanche fra Kreml, general Surovikin, alias «Armageddon», taler for seg selv.
Det er absolutt ingen indikatorer som peker på et russisk nederlag noe sted langs den over 1000 km lange frontlinjen. Tilbaketrekningen fra Kharkov kan ha vært et mesterstykke: den første fasen av et judotrekk som, innhyllet i lovlighet, fullt utviklet etter terrorbombingen av Krymskij Most – Krimbroen.
La oss se på tilbaketrekningen fra Kharkov som en felle – som at Moskva grafisk demonstrerer «svakhet». Det førte til at Kiev-styrkene – faktisk deres NATO-passere – hoverte over at Russland «flyktet», forlot all forsiktighet og satset alt, og til og med begitt seg ut på en terrorspiral, fra mordet på Darja Dugina til forsøket på ødeleggelse av Krymskij Most.
Når det gjelder holdningen til det Globale Sør, er det allerede fastslått at General Armageddons Daily Morning Missile Show er et lovlig (min kursivering) svar mot en terroriststat. Putin kan en stund ha ofret en brikke på sjakkbrettet – Kharkov: SMO-mandatet er tross alt ikke å holde terreng, men å demilitarisere Ukraina.
Moskva vant til og med post-Kharkov: alt det ukrainske militære utstyret som ble akkumulert i området ble kastet inn i offensiver, bare for at den russiske hæren lystig kunne engasjere seg i non-stop skyteøvelse.
Og så er det det virkelig avgjørende: Kharkov satte i gang en rekke trekk som tillot Putin til slutt å gå for sjakkmatt, via den missiltunge «myke» CTO, og reduserte det kollektive Vesten til en haug med hodeløse kyllinger.
Parallelt fortsetter de vanlige mistenkte å nådeløst spinne sin nye kjernefysiske «fortelling». Utenriksminister Lavrov har blitt tvunget til å gjenta til det kjedsommelige, at ifølge russisk atomdoktrine kan et angrep bare skje som svar på et angrep «som truer hele Russlands eksistens».
Målet til psykomorderne i D.C. – i sine ville våte drømmer – er å provosere Moskva til å bruke taktiske atomvåpen på slagmarken. Det var en annen kalkulering i å forhaste tidspunktet for terrorangrepet på Krim-broen: etter at alle britiske etterretningsplaner hadde virvlet i flere måneder. Det hele ble til intet.
Den hysteriske propagandamaskinen til Straussianerne/neocons er febrilsk, forkjøpsorientert, og skylder på Putin: han er «trengt opp i et hjørne», han «taper», han «blir desperat» så han vil sette i gang et atomangrep.
Det er ikke rart at dommedagsklokken som ble satt opp av Bulletin of the Atomic Scientists i 1947, nå er plassert på bare 100 sekunder fra midnatt. Rett på «Dørstokken til Dommedag».
Det er her en gjeng amerikanske psykoer leder oss.
Livet på Dørstokken til Dommedag
Imperiet av Kaos, Løgner og Plyndring er forsteinet av den oppsiktsvekkende Doble Feilen av et massivt økonomisk /militært angrep, Moskva forbereder seg systematisk på den neste militæroffensiven. Som ståa er, det er klart at den angloamerikanske aksen ikke vil forhandle. Den har ikke engang prøvd de siste 8 årene, og den er ikke i ferd med å endre kurs, selv oppildnet av et englekor som spenner fra Elon Musk til pave Frans.
I stedet for å gå Full Timur Lenk og akkumulere en pyramide av ukrainske hodeskaller, har Putin satset på evigheter av taoistisk tålmodighet for å unngå militære løsninger. Terroren på Krim-broen kan ha vært en game-changer. Men fløyelshanskene er ikke helt av: General Armageddons daglige luftrutine kan fortsatt sees på som en – relativt høflig – advarsel. Selv i sin siste, svært viktige tale, som inneholdt en brutal tiltale mot Vesten, gjorde Putin det klart at han alltid er åpen for forhandlinger.
Men nå vet Putin og Sikkerhetsrådet hvorfor amerikanerne rett og slett ikke kan forhandle. Ukraina er kanskje bare en brikke i spillet deres, men det er fortsatt et av Eurasias viktigste geopolitiske ledd: den som kontrollerer det, har ekstra strategisk dybde.
Russerne er veldig klar over at de vanlige mistenkte er besatt av å sprenge den komplekse prosessen med eurasisk integrasjon – som starter med Kinas BRI. Ikke rart at viktige maktinstanser i Beijing er «urolige» over krigen. Fordi den er veldig dårlig for virksomheten mellom Kina og Europa via flere trans-eurasiske korridorer.
Putin og det russiske sikkerhetsrådet vet også at NATO forlot Afghanistan – en absolutt elendig fiasko – for å plassere alle sine sjetonger i Ukraina. Så å miste både Kabul og Kiev vil være det ultimate dødelige slaget: det betyr å forlate det 21. eurasiske århundre til det strategiske partnerskapet mellom Russland, Kina og Iran.
Sabotasje – fra Nord Stream til Krymskij Most – avslører desperasjonsspillet. NATOs arsenaler er så godt som tomme. Det som gjenstår er en terrorkrig: syrianiseringen, faktisk ISIS-sation av slagmarken. Administrert av et hjernedødt NATO, som handlet på terrenget med en horde av kanonføde, overdrysset med leiesoldater fra minst 34 nasjoner.
Så Moskva kan bli tvunget til å gå hele veien – som Dmitrij Medvedev avslørte: Nå handler dette om å eliminere et terroristregime, fullstendig demontere dets politisk-sikkerhetsapparat og deretter legge til rette for fremveksten av en annen enhet. Hvis NATO fortsatt blokkerer den, vil direkte sammenstøt være uunngåelig.
NATOs tynne røde linje er at de ikke har råd til å miste både Kabul og Kiev. Likevel måtte det to terrorhandlinger til – på Pipelineistan og på Krim – for å prege en mye sterkere, brennende rød linje: Russland vil ikke tillate imperiet å kontrollere Ukraina, uansett hva som måtte til. Det er iboende knyttet til fremtiden for Greater Eurasia Partnership. Velkommen til livet på Dørstokken til Dommedag.
The Thin Red Line: NATO Can’t Afford to Lose Kabul and Kiev
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell